Temahefte 51

Fa g i e n d r i n g Temahefte nr. 51

For medlemmer av Fagforbundet

INNHOLD 8–9 18-21

< 3 Leder < 4–7 REPORTASJE: Det viktige vannet < 8–9 REPORTASJE: Kompetanseutvalget: Ingeniører i vannets tjeneste < 10–11 REPORTASJE: Jobber for å organisere ingeniørene < 12–15 REPORTASJE: Læreplasser i framtida < 16–17 Intervju: Sjefsøkonom Roger Bjørnstad < 18–21 REPORTASJE: Brannfaget og dyrepleie i endring < 22–25 REPORTASJE: Moduler som ny vei mot fagbrev? < 26–29 REPORTASJE: Viktig å snakke norsk < 30–31 FAGLIG INNSPILL: Stein Gulbrandsen < 32–33 REPORTASJE: Private tar over frisørutdanningen < 34–35 REPORTASJE: Nytt navn på feierne?

34-35 Temaheftene er et yrkesfaglig tilbud. Her går Fagbladet dypere inn i fagene og problemstillinger knyttet til arbeidssituasjonen for medlemmer av Fagforbundet.

Last ned dette og andre temahefter i PDF-format på www.fagbladet.no

M

Ø ILJ

M E RK

241

E

T

Ansvarlig redaktør: Hege Breen Bakken Illustrasjoner: Johan Reisang og Ela Buria Prosjektleder: Linn Stalsberg Medarbeidere: Jørgen Hyvang, Sian O’Hara, Kari Kløvstad, Frilansbyrået Svartpåkvitt, Werner Juvik, Håvard Egge Layout: Nylund Larsen AS Trykk: Ålgård Offset AS. Redaksjonen avsluttet 20. august 2018.

393

Trykksak

leder

Framtida er praktisk Vi kjenner vel alle noen som snakker i vei, uten blygsel, om hvor mange tommeltotter de har.

Hvor lite praktiske de er. Masterutdannede akade­mikere som knapt klarer å skru inn en skrue uten å søke hjelp på YouTube. Samtidig som de fint kan snuse seg fram til nøyaktig hvor i verden rødvinen de drikker, kommer fra. Og hvilke drue­ typer som har gjort den så moden og kompleks.

Sånn har’e blitt!

Eller har det det? Er vi så mastersyke og teori­ tunge at vindrikking og ølbrygging har blitt den nye praksisen? Og hvor godt rustet gjør det oss for framtida?

At flere søker seg til yrkesfag og de praktiske høyere utdanningene, er godt nytt for det norske arbeidslivet. All forskning viser at det er gjennom praksis at vi lærer best, blir mer innovative og løsningsorienterte. Trenden i grunnskolen går også mot mer “variert og praktisk undervisning”, nettopp fordi praktiske aktiviteter utfordrer og utvikler elevens skapende og kreative evner.

Egentlig burde kanskje alle vært innom et yrkes­fag eller aktivitetsfag i løpet av utdan­ ningsløpet. Ikke fordi man er skoletrøtt, men mot­ satt: Fordi man vil lære mer og unngå et fram­tidig praksissjokk.

Ser vi på utdanningsnivået i Norge, så peker riktig nok pilene oppover. Men det er fortsatt slik at det store flertallet av befolkningen har en utdan­ning på grunnskole- eller videregående nivå - til sammen 64 prosent. Mange av disse har yrkes­faglige utdanninger eller er ufaglærte.

Gruppen som vokser mest, er de som tar korte utdan­ninger på høyskolenivå, som for eksempel lærere, ingeniører og sykepleiere. I tillegg tar stadig flere utdanning på fagskole, som er høyere yrkes­faglig utdanning.

Det er for tidlig å si at den negative trenden i yrkesfag er snudd. Men det er viktig å få til en endring, ikke minst fordi krav til fag- og yrkes­ utdanning er det viktigste verktøyet for å bevare et trygt, norsk arbeidsliv. Vi må ikke komme dit at arbeidsgivere fortrekker ufaglærte arbeids­inn­ vandrere fordi vi ikke har klart å rekruttere og utdanne folk til yrkesfagene. Som LOs sjef­ økonom Roger Bjørnstad uttaler i et intervju du kan lese i dette temaheftet: – Vi kan ikke løse arbeidslivets behov med å senke kravene til kompetanse i utdanningen.

Ser vi nå en trend mot at folk har blitt teori­ trøtte? At ungdom ønsker seg mer praktiske utdan­ninger?

Hege Breen Bakken ansvarlig redaktør

I flere år har vi bekymret oss for ykesfagene.

For lav status, drop-out og mangel på rekruttering og muligheter. Samtidig viser forskning at yrkes­fa­g problemet først og fremst er et byfenomen. I distriktene står de sterkere.

I selve yrkesfagåret 2018 tyder søkertallene fra videregående skole på at det også nasjonalt er i ferd med å skje en endring. Søkningen til studie­ spesialisering flater ut mens søk­ningen til yrkes­fag øker og er nesten like stor som til de teoretiske linjene. Og aldri før har flere fått tilbud om læreplass, med Oslo på topp.

fag i endring

3

Vil vekke vanninteressen – Vann er den viktigste ressursen vi har.

Uten rent vann stopper samfunnet ganske fort, sier driftskoordinator ved vann- og avløpsrenseanlegget Hias i Stange kommune, Roy Rindal.

Tekst og foto: Jørgen Hyvang

Vannsektoren har havnet i skyggen av olje- og offshore­bransjen, men det er ting som tyder på at det er i ferd med å endre seg.

Rindal viser rundt i anlegget som ligger ned mot Mjøsas østbredde. 350 liter med avløpsvann renner inn hvert eneste sekund, og det bruker 35 timer før det renner ferdig renset ut i Mjøsa. Da har vannet vært gjennom en mekanisk, en biologisk og til slutt en kjemisk renseprosess.

– Drikkevannet vi leverer til 50.000 men­ nesker i de fire kommunene rundt, og til indu­ strien, henter vi opp fra 200 meters dyp i Mjøsa, forteller Rindal.

Rent vann krever mange yrkesgrupper I Norge er rent vann en selvfølge, og det er beregnet at vi kan produsere 100 liter rent vann til hele jordens befolkning hver eneste dag. Like fullt er det lite oppmerksomhet rundt sektoren, og bransjen sliter med rekrutteringen og alders­ profilen. Rindal forteller at veldig mange som har hatt fagbrev og utdannelser som passer godt inn i vannsektoren, har havnet i olje og offshore i stedet. Høyere lønn og større profilering er to av årsakene. Fagforbundet har rundt 2 000 med­ lemmer som jobber i vannsektoren.

– Rekruttering til bransjen er ekstremt viktig.

I år har søkertallene for teknikk og industriell

4

fag i endring

produksjon samt kjemiprosessfagene gått opp for første gang på tre år, og det er bra. Men vi har en lang vei å gå, sier Rindal.

Han har selv fagbrev i kjemiprosess, men under­streker at sektoren har behov for mange ulike yrkesgrupper.

– Bransjen kan ikke sitte på gjerdet og vente på at folk skal søke seg hit. Vi må fortelle dem at veien inn hos oss er åpen. Du kan jobbe med vann over hele verden, og det er like viktig i Bergen som i Brasil, sier Rindal.

Det viktige vannet

– Vi tar rent vann for gitt Direktør i Norsk Vann, Toril Hofshagen, registrerer at vann er et tema som kommer stadig høyere på agendaen internasjonalt. Blant annet er FNs bærekraftmål gjennomsyret av vann. I Midtøsten er ressursen knapp og bidrar til de geopolitiske spenningene, og mange byer og om­ råder i verden sliter med vannmangel. Andre steder er det for mye vann som er problemet.

– I Norge tar mange rent vann for gitt, og det er bare tidvis at temaet når fram i media, sier Hofshagen.

Da er temaet gjerne flom på våren, eller at

befolk­ningen i ulike kommuner blir nektet å vanne gressplenene sine når det blir langvarig tørke. Norsk Vann ønsker seg mer koordinert politikk på området fra sentrale myndigheter.

– I mange land har de et eget departement for vann, og vi mener det er behov for en vann­ minister som kan koordinere norsk politikk på området bedre, sier direktøren og fortsetter.

– Vi mener klima- og miljøminister Ola Elvestuen er svært godt egnet for rollen, og vi har blant annet oppfordret til at det nedsettes et lovutvalg for å få på plass en lenge etterlengtet vanntjenestelov.

PARTIKLER: Roy Rindal forklarer den første renseprosessen vannet gjennomgår hvor rister fjerner alle partikler som er større enn 8 millimeter.

<

fag i endring

5

RENSEANLEGG: Vannet bruker 35 timer gjennom renseanlegget til Hias før det renner rent ut i Mjøsa.

Driftsoperatør Roy Rindal forteller at det kommer 350 liter vann fossende inn hvert sekund.

Hun mener Norge også har muligheten til å gjøre vannbransjen til en eksportvare. Klarer vi å komme opp med ny teknologi, bedre og billigere løsninger og som er miljøriktige, kan vi eksportere dette til et internasjonalt marked som er enormt.

– Det er beregnet at det må investeres minst 1000 milliarder kroner i året for at FNs bære­ kraftmål på vann skal nås, sier Hofshagen.

En sektor i vekst Hias har akkurat tatt patent på en prosess de tror kan kommersialiseres i det internasjonale markedet. Det er snakk om en biologisk måte å fange fosfor på. Den er både kostnadsbesparende, miljøgunstig og plassbesparende. Tre faktorer som bør tinge for suksess ute i verdens store metro­poler hvor vannproduksjon er krevende.

– Tenk deg størrelsen på vannrenseanlegg i byer som Tokyo. Om de kan spare masse plass tenker jeg det er veldig lønnsomt. I tillegg er den fosforen som fanges biologisk veldig godt egnet til gjødsel i jordbruket, forteller Rindal.

6

fag i endring

Her hjemme er vannbransjen en sektor i vekst.

Det vil kreves store investeringer også i Norge for at en økende befolkning skal få tilgang til vannog avløpstjenester. I tillegg kommer strengere krav til miljø og sikkerhet samt kostnader for å til­passe anleggene til et endret klima. Men den aller viktigste kostnadsdriveren er behovet for å komme opp på en bærekraftig fornyelsestakt for det omfattende ledningsnettet Det er beregnet et investeringsbehov i kom­ munale vann- og avløpsanlegg fram til 2040 på 280 milliarder kroner. Det aller meste vil gå med til å oppgradere et gammelt ledningsnett. Drøyt 30 prosent av alt drikkevannet forsvinner i lekkasjer på veien til norske kraner.

– I Norge er det også kostbart å skifte ut og legge nye ledninger. Det er langt mellom hus­ standene, vi har krevende grunnforhold og det må graves dype grøfter for å unngå tele, sier Hofshagen.

De fire kommunene som eier Hias, Hamar, Løten, Ringsaker og Stange, har besluttet å

Det viktige vannet

investere rundt 2,5 milliarder kroner de neste fem årene i vann- og avløpsanleggene sine.

– Vi drifter, overvåker og vedlikeholder samfunns­k ritisk infrastruktur. Vi er blant annet koblet opp mot nødnettet, og har dialog med politiet om sikring av byggene, sier Rindal.

Han er leder av Fagforbundets faggruppe for vann og avløp, og er sentral i utdanningen av lærlinger som er under opplæring på Hias. Selv om han ennå ikke har rukket å bli 50 år, har han 30 år bak seg på samme arbeidsplass.

– Det sier jo en god del om hvor godt jeg trives.

Jeg har også en del oppgaver knyttet til opplæring og faglig utvikling som gjør hverdagen min variert. I tillegg er det en veldig spennende og sikker jobb, sier Rindal.

Han forteller at det er avanserte prosesser de skal gjennomføre. De må være ekstremt godt drillet på helse, miljø og sikkerhet(HMS) og de styrer kjemiske prosesser som krever inngående kunnskap om hvordan de ulike komponentene virker sammen.

Rekruttering til vannbransjen vil øke Alt som skjer med vannet overvåkes via skjermer, og de har hjemmevakt på kveldstid og i helgene for å sikre døgnkontinuerlig drift. Rindal viser rundt i det store anlegget som består av en rekke ulike bassenger hvor vannet renses i ulike trinn.

Lukten varierer litt fra rom til rom, og spenner fra tradisjonell kloakklukt, til mer avanserte dufter av fett og svinekjøtt. Norturas slakteri på Rudshøgda i Ringsaker sender avløps­vannet sitt hit.

– Det er mange ulike yrkesgrupper representert her, men det er mange som har kjemiprosess som meg. Mange har også en bachelorgrad i til­legg, eller noen har doktorgrad. Totalt er vi rundt 60 personer som drifter dette anlegget, sier Rindal.

Rekrutteringen til vannbransjen vil garantert øke i årene fremover, og sektoren trenger flere unge. I dag er alderssammensetningen for skjev.

Med alle som jobber i offentlig og privat sektor opp mot vann teller bransjen totalt rundt 10 000 årsverk. Det vil bli flere.

– Fagarbeiderne er grunnfjellet i vannbransjen.

Vi hadde ikke klart å bygge eller drifte landets vannverk, pumpestasjoner, renseanlegg og ledningsnett uten dem, sier Hofshagen.

Mange fagbrev i en og samme bransje Det er mange ulike fagbrev som kan kvalifisere til en jobb i de ulike yrkene. Rør­legger, elektriker, byggog anlegg med ADK-sertifikat, snekker, mekaniker, maskinist, driftsoperatør (kjemiprosess), auto­ matiker, lekkasje­kontrollør, yrkes­­ sjåfør for tyngre kjøretøy gir alle muligheter i vann og avløp.

– De fleste som jobber i vannbransjen er veldig entusiastiske og gløder for det de driver med, fordi vann- og avløpstjenestene er så viktige for samfunnet og for oss alle, sier Hofshagen.

Hun mener sektoren er preget av stor grad av åpenhet og at aktørene samarbeider. Spesielt de kommunale aktørene har nytte av å dele kunn­ skap og erfaringer, men også den private delen av sektoren samarbeider godt med hverandre og kommunene.

– Vi er nødt til å rekruttere flere hoder og hender til vannbransjen, men kanskje like viktig blir det å øke kompetansen hos de som allerede jobber i den. Den økte digitaliseringen vil kreve økt kompetanse hos de ansatte, sier Hofshagen.

Norge må øke investeringene i sektoren med 50 prosent sammenlignet med dagens nivå, bare for å komme opp på en forsvarlig fornyelsestakt for ledningsnettet.

REKRUTTERING: Direktør i Norsk Vann Toril Hofshagen mener vannsektoren er et glimrende sted å jobbe, og at rekrutteringen vil øke i årene fremover.

Vannbransjen må delta på miljøsiden Om alt dette skal gjøres med dagens metoder vil det innebære en avgiftsøkning på 4 prosent i året fremover utover ordinær prisvekst. Målet er å finne bedre og billigere løsninger så dette kan unngås. Vanndirektøren er også opptatt av det vannbransjen kan bidra med på miljøsiden. Hun forteller at bransjen kan fylle motebegrep som «det grønne skiftet» og «sirkulær økonomi» med konkret innhold.

– Ved å investere i flere varmepumper, mikro­ kraftverk og biogassanlegg, kan vi hente ut mer energi så anleggene våre blir selvforsynte, og i beste fall kan vi bli en energipositiv sektor. I til­ legg har vi mer å hente på å utnytte ressurser fra avløpsvannet, på å utvikle og ta i bruk smarte løs­ninger for styring og overvåking, på å utvikle nye teknologier for gravefri fornyelse av led­ ninger i bakken med videre, sier Hofshagen.

fag i endring

7

Jakter flere høyt utdannede til Fagforbundet Bygningsingeniøren Omar Gamal er drømmekandidaten når Fagforbundet ønsker å rekruttere flere høyt utdannede. Men enn så lenge er han Handel og Kontor-medlem.

Tekst og foto: Jørgen Hyvang

– Jeg var aktiv i fagforeningsarbeid under studie­ tiden fordi jeg ville engasjere meg i noe jeg syntes var viktig, sier Gamal.

Han nyter noen varme solstråler i Parkveien i Oslo på vei til et heldagsseminar i regi av arbeids­ giveren Norsk Vann. Selv om han er ingeniør, og hadde vært ytterst aktuell for Fagforbundet, har han valgt Handel og Kontor fordi han jobber mest med organisasjon og politikk. I tillegg er han fortsatt NITO-medlem (Norges Ingeniør og Teknologiorganisasjon).

Norsk Vann har beregnet at de har behov for 400 ingeniører i årene fremover, og da kan Gamal fort være aktuell for en mer ingeniørrettet stilling. Da kan han bli en av de kandidatene som Fagforbundet ønsker å fange opp.

Fagforbundet må ha tilbud til høyt utdannede

Stein Guldbrandsen vil at Fagforbundet skal bli bedre på å rekruttere folk med høyere utdannelse, og mener det er mange fornuftige mennesker som vil prioritere fellesskap.

FOTO: TROND ISAKSEN

8

En økende andel nordmenn tar høyere utdan­ nelse, og da må Fagforbundet ha et tilbud også til dem for å kunne bevare sin størrelse. I dag er det rundt 40 000 medlemmer med høyskole- eller universitetsutdanning, men målet er at dette skal øke.

– Fagforbundet ønsker å organisere alle an­ satte, men vi har i for liten grad klart å rekruttere folk med høyere utdanning. Når en stadig større andel tar høyere utdanning, har vi vært opptatt av at alle foreningene skal skjønne at alle ansatte er vår målgruppe, sier leder for yrkesseksjon sam­­ferdsel og teknisk i Fagforbundet, Stein Guldbransen.

fag i endring

Ingeniører er en av gruppene han mener det er naturlig å jobbe mot med tanke på rekruttering.

Det er en gruppe som ofte inngår i arbeidsf­elles­ skap med yrkesgruppene i samferdsel og teknisk.

– Ingeniørene er sentrale i planlegging og vei­ ledning av prosjekter, mens andre mer tradi­ sjonelle yrker for Fagforbundet utøver dette arbeidet. Vi er opptatt av alle grupper som bidrar til utviklingen og kvaliteten på en tjeneste, og ikke bare enkeltgrupper og deres plass, sier Guldbrandsen.

Han mener valg av fag­forening er et politisk valg, og mener Fagforbundet er en organisasjon for dem som er opptatt av helheten.

– Det er mange fornuftige mennesker som ser viktig­heten av å bruke hele fellesskapet for å ut­ vikle arbeidsplassene. Det er gjennom Fag­for­ bundet de har best mulighet til å være med der inn­flytelsen er størst, sier Guldbrandsen.

– Vi skal løse problemene i fellesskap Den unge bygningsingeniøren støtter Guldbrandsens syn om at Fagforeninger handler om mer enn egne lønnsbetingelser og gode forsikrings­­­­ordninger.

– Samfunnet vårt er bygget på fellesskap og vi løser problemene i fellesskap. Et velfungerende arbeidsliv og trepartssamarbeidet er viktig, og da må flest mulig være organisert. Uansett hvilken fagforening de velger, mener Gamal.

Han er opptatt av mange samfunnsspørsmål, men miljøspørsmålet er ett av de viktigste for ham.

Han mener LO bør være mer engasjert i den

Ingeniører i vannets tjeneste

enkelte arbeidstaker og mindre i de konkrete arbeidsplassene i oljebransjen.

– Det er ikke oljen vi skal leve av fremover uansett, sier Gamal.

I tillegg er han opptatt av at arbeidslivet skal fungere på best mulig måte. Han frykter at arbeids­g ivere i større grad skal jobbe mot fag­ foreningene, og viser til urolighetene i handels­ giganten Elkjøp hvor Handel og Kontor har hevdet at selskapet er organisasjonsfiendtlig.

– Jeg ønsker ikke et arbeidsliv hvor bedriftene bestemmer alt, og hvor det ikke er noen dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, sier Gamal.

Han mener det gir god mening at fag­ foreningene ønsker å trekke til seg folk med høyere utdanning. Ansatte med ulik utdannelse og forskjellige arbeidsoppgaver må jobbe sam­men for å løse utfordringene på et felt, og da kan det være gunstig å være organisert i den samme foreningen.

– En fagforening handler om mer enn meg selv, og jeg kjemper gjerne for de lav­t lønte. Om spillereglene i arbeidslivet rakner vil det være noe alle tar skade av, sier Gamal Guldbrandsen mener Fag­f­orbundet skal sørge godt for alle lønnstakere som er organisert.

– Vi kjemper for alle. LOs utgangspunkt i vårens lønnsoppgjør var at alle skulle ha en real­ lønnsøkning. Vi forhandler for alle grupper i de fleste tariffområdene I motsetning til en del profe­ sjonsforeninger tar vi et ansvar for at lønn­s­ forskjellene ikke skal bli økende, sier Guldbrandsen.

Den erfarne fagforeningslederen innrømmer at det kan være mer utfordrende å rekruttere folk med lang utdannelse.

– Det varierer. Det er de lokale foreningene som har ansvaret, for de kjenner sin virkelighet best. Det er jo alltid lettere å snakke med en som har samme yrke og utdannelse som deg selv, og derfor er det viktig at foreningsstyrene speiler området og har medlemmer fra ulike grupper.

Det ligger bedre til rette der høyere utdannede er representert, sier Guldbrandsen.

Omar Gamal (25) er utdannet ingeniør, men er for tiden organisert i Handel og Kontor. Han mener valg av fagforening er et politisk spørsmål, og hevder han gjerne kjemper for de lavtlønte om det er nødvendig.

fag i endring

9

Fagforbundet rekrutterer på NTNU Studentrepresentant Kristaver Birkeland Johansen er på plass i Fagforbundets nyetablerte kontor på Gløshaugen campus ved NTNU. Målet er å være synlig, tilstede og tilgjengelig slik at man får rekruttert ingeniørene tidsnok.

Tekst: Håvard Egge

– Den viktigste delen av jobben min blir å synlig­ gjøre Fagforbundet for ingeniørstudentene her på NTNU, forteller Fagforbundets student­repre­ sen­tant på Gløshaugen, Kristaver Birkeland Johansen fra sitt kontor på campus.

Dette tilbyr Fagforbundet ingeniører • Blir en del av LO ingeniør med eget nettbasert fagblad • Fagforbundets støtte i ryggen

Etablerte kontor på campus

•Fagforbundet har faggrupper der noen har ingeniørbakgrunn.

• Råd veiledning og juridisk hjelp • Alle forsikringsfordeler som LO favør gir deg • Tilbud om yrkesfaglige kurs, som for eksempel studentkonferanser for medlemmer av Fag­for­ bundet Ung • Rett til å delta på andre kurs som LO avholder • Fagbladet med yrkesfaglige nyheter

10

Fagforbundet er nemlig per i dag ikke et etablert forbund blant studentene i ingeniør­ miljøet. Her har Tekna og NITO vært flinkere med rekrutteringen, men det er i ferd med å endres skal vi tro dataingeniørstudenten.

– Jeg er klar til å vise ingeniørstudentene på NTNU at vi er det beste alternativet, sier Johansen.

I vår etablerte Fagforbundet for første gang et fast kontor på Gløshaugen campus. Herfra skal Johansen jobbe med rekruttering i en 20 prosent stilling. Kontoret blir viktig for å være tilgjengelig slik at studentene kan oppsøke han med spørsmål.

– Jeg kan bidra med alt fra innspill om fram­ tidas arbeidsmarked til råd i forbindelse med deltids­jobbene studentene har, enten de jobber del­t id som ingeniør eller i et annet fagfelt Fag­for­ bundet dekker, sier Johansen.

Få er avhengig av å være tilknyttet en fag­ organi­­­sasjon i for­bindelse med studiet sitt, men Fag­forbundet vil være en ressurs for studentene som har en deltidsjobb for å få student­økonomien til å gå rundt.

– Fagforbundet sitter med kompetanse og nett­ verk til å hjelpe og opplyse om mange av de ulike

fag i endring

del­t idsjobbene. Det vil mange studenter som ikke er sine rettigheter bevisst kunne benytte seg av, sier Johansen.

Han mener Fagforbundets sammenknytning til LO er en enorm styrke.

– Fagforbundet er en massiv organisasjon som står veldig sterkt, og sammen med LO er man under en enda større paraply når man skal stille makt bak kravene.

Mange planer for rekrutteringsarbeidet Frem til nå har Johansen brukt mye tid på å bli kjent med struktur og organisasjon, så det er frem­­­deles for tidlig å vite akkurat hvordan arbeids­­­oppgavene blir, men student­represen­tanten har allerede lagt mange planer for rekrutterings­­­arbeidet.

– Jeg kommer blant annet til å holde infor­ma­ tive møter om grunnleggende organisasjons­ arbeid, for det er det mangel på blant ingeniør­ studentene. Engasje­mentet er dessverre ikke så høyt som det burde være. Jeg vil selv­følgelig også stå på stand og være tilstede der ting skjer på Gløshaugen, forteller han.

Han tror også det er viktig å være på campus for å vise studentene at Fagforbundet er en organi­ sasjon som mener alvor overfor aka­demikerne.

– Kontoret er essensielt for synlighet, nærhet og tilknytning til fagområdet vi skal rekruttere, sier Johansen.

Responsen fra studentene har så langt vært god.

– Vi er inne i en veldig tidlig fase, men jeg opp­ fatter at vi fyller et behov. Fagforbundet møter en

Fagorganiserte ingeniører

etterspørsel som ikke har vært tilbudt ingeniør­ studentene tidligere, sier Johansen.

Høyskolesatsingen Fagforbundets nyetablerte kontor på NTNU er et ledd i Fagforbundets høyskolesatsing. Den kommer som en konsekvens av at mange som tar høyere utdanning velger andre forbund når de skal organisere seg, forteller rådgiver ved Fag­ forbundet, Sandra Herlung.

– Vi ser at det er blitt viktigere med fast til­ stede­­værelse på høgskoler og universitet etter­ som mange med høyere utdanning organiserer seg allerede under studiene, sier hun.

Fagforbundet mener det er best dersom stu­ denter kan verve studenter.

– Vi tror dette er den mest hensiktsmessige måten å løse det på ettersom de vet hva studentene trenger, og kan derfor spisse tilbudet bedre. Men studentverving og ivaretakelse er like­vel et ansvar som må eies av hele Fag­for­bundet. Et annet viktig moment er at Fagfor­bundet på denne måten får dannet et forhold til ingeniørene som forhåpentlig vil ha positive langsiktige ringvirkninger, samt at Fagforbundet Ung og yrkesseksjonen deltar i arbeidet, sier Herlung.

Andre forbundsregioner kan også søke om midler til å lønne en student i en deltidsstilling på høgskole eller universitet.

Søk om midler til frikjøp av studenter

STORE PLANER; Kristaver Johansen har mange planer for rekrutteringsarbeidet på Gløshaugen campus.

Nå kan forbundsregionene søke penger fra en sentral pott til å lønne en student til rekrutteringsarbeid.

Studenten har som opp­ gave å se på løsninger for å verve på universitet og høyskole og lage arrange­ menter for å synliggjøre Fagforbundet som et alternativ.

For mer informasjon, kontakt din forbundsregion.

fag i endring

11

Rekordtall for læreplasser PRESISJON: De to nyutdannede idrettsoperatørene måler nøye for å forsikre seg om at målene blir riktige.

Selv om Norge fremdeles mangler flere tusen læreplasser, er det positive trender: I 2017 var det flere som fikk lærlingtilbud enn noen gang. I Oslo kommune har Bymiljøetaten tatt tak.

Tekst og foto: Jørgen Hyvang

– Den sitter skikkelig fast denne her.

Christian Haraldsrud forsøker å få løsnet kum­­lokket som har grodd fast, men er nødt til å hente verktøy for å få det til. Sammen med Karl Marius Nyseter er han ute på sitt første oppdrag som ferdig utdannet idrettsoperatør.

Det er manko på lærebedrifter som kan tilby lærlingene praksis, men bildet har bedret seg de siste årene. Samfunnskontrakten som regjer­ ingen startet i 2012, og som ble forlenget i 2016, har gitt flere læreplasser.

Etter tre dager med fagprøver fikk begge den gledelige beskjeden fra sensor dagen før. Nå skal de kartlegge kummene på alle de 100 kunst­g ress­ banene som Oslo kommune og Bymiljøetaten har ansvaret for å drifte.

– Vi skal måle kummene så vi kan bestille filtre i riktig størrelse. Det er for å forhindre at alle gummikulene forsvinner ned i vannet, sier Nyseter.

12

fag i endring

Lærlingsatsing i idrettsavdelingen De to unge mennene er det første konkrete resul­ tatet av lærlingsatsingen til idrettsavdelingen i Bymiljøetaten i Oslo. Etter kun å ha hatt praksis­ kandidater til fagbrevet i mange år, tok de i 2016 grep. I samarbeid med Utdanningsetaten i kom­ munen fikk de satt sammen en opplærings­plan og etaten ble kvalifisert som lærebedrift.

– Begrunnelsen for å gjøre dette er bruker­ orientert. Vi ønsker å tilby best mulig idretts­ anlegg til innbyggerne våre, og da må de som skal gjøre jobben der ute være best mulig rustet til det. I tillegg blir de som jobber med lærlingene mer bevisst sin egen jobb og kompetanse. De er i større grad nødt til å sette seg inn hvorfor de gjør det de gjør, og det bidrar til en økt bevissthet og kompetanse hos dem også. Hele prosessen er i grunnen kompetanseheving for hele avdelingen, sier fagansvarlig for idrett i Idrettsavdelingen i Bymiljøetaten i Oslo kommune, Ola Kjos.

Læreplasser i framtida

Etaten har kapasitet til to lærlinger i året. De to første fikk fagbrevet sitt denne våren, og to nye kandidater kommer neste år. Rekruttering er vanskelig i seg selv.

– Det er ingen skoler i Oslo som tilbyr linjen med anleggsgartner og idrettsoperatør. I tillegg er det anleggsgartner de fleste tenker å bli, for der er jobbmulighetene størst, sier Kjos.

Tre av lærlingene i Oslo har gått på Solør i Flisa, og den siste på skolen i Hvam. Både Haraldsrud og Nyseter kommer fra Solør. Der er det knapt med læreplasser.

– Vi har fått en mye mer variert hverdag her i Oslo enn det vi hadde fått hjemme. Det er positivt, sier Haraldsrud.

De er litt usikre på hvordan de skal måle åpningen, og tar en telefon til filterleverandøren for å være sikre på at det blir riktig. Det kan bli kostbart for kommunen om de bestiller feil.

Kjos forteller at kandidatene i Oslo får en veldig variert opplæring, og at store anlegg som Holmenkollen, Tøyenbadet, Bislett stadion og alle kunstgressbanene gjør at de får en variert hver­dag. I tillegg har de en del teori for å kompen­ sere for gartnerfokuset de har hatt på skolen.

– Det er nok mye lettere å gå fra en stor kom­ mune til en liten for å få seg jobb. Hos oss får de bred kompetanse, og vi har alt av utstyr og maskin­park til å drifte anleggene selv, sier Kjos.

startet av den rødgrønne regjeringen i 2012, men forlenget av dagens regjering i 2016. Sterner mener arbeidet har gitt resultatet.

– Da man evaluerte Samfunnskontrakten første gang kunne man ha konkludert med at til­ taket hadde feilet siden man ikke nådde målet.

Det var flere av oss som argumentere for at dette

PRESISJON: Karl Marius Nyseter (t.v.) og Christian Haraldsrud kjører rundt i Oslo sammen, og tidvis er det litt vanskelig å finne frem i byen.

Mangel på elever et sted men lærebedrifter et annet sted Det overordnede bildet i Norge er at det mangler anslagsvis mellom 6 000 og 8 000 læreplasser, men bildet er sammensatt. For noen fag og yrker er det mangel på elever som vil ha læreplass, mens andre steder opplever man mangel på lærebedrifter.

– Det er stor variasjon mellom fylkene. Innen­ for vei- og anleggsarbeid er det for eksempel ventet stor aktivitetsøkning som følge av Nasjonal Transport­plan 2018-2029. Det er viktig at dimen­ sjoneringen i utdanningstilbudet og til­gangen på kvalifiserte lærlinger samsvarer med behovet, sier spesialrådgiver i LO, Benedikte Sterner.

Hun er ansvarlig for Yrkesfagenes år fra LOs side, og jobber også med oppfølgingen av Sam­ funnskontrakten. Et samarbeid mellom myndig­ heter og partene i arbeidslivet for å sikre til­ gangen på nok læreplasser for kvalifiserte kandi­ dater til alle fag- og yrkesretninger. Det ble

fag i endring

13

VEILEDERE: Mads Nilson (t.h.) og Kim Frydenberg har vært veiledere for Karl Marius Nyseter og Christian Haraldsrud (t.v.) under læretiden i Bymiljøetaten i Oslo.

arbeidet tar tid, og nå ser vi resultater, sier Sterner.

Fra 2016 til 2017 opplevde man den største økningen i antall læreplasser noen gang. Det kom også tilbakemeldinger fra flere at det tok lang tid fra en bedrift ønsket å bli lærebedrift til den første lærlingen var i gang. Gjerne et halvt år.

Det er også et stort informasjonsbehov i norsk næringsliv. Det er fortsatt mange selskaper som ikke kjenner til hvilken kompetanse de kan få gjennom fag- og yrkesopplæring, hvilke fordeler det gir å være opplæringsbedrift og samtidig gi unge en viktige utdanning. Som opplærings­ bedrift har man noen plikter, men får flest fordeler.

– Det er et lederansvar å ha lærlinger konti­ nuerlig. Om vi skal ha godt kvalifiserte fag­ arbeidere er bedriftene nødt til å bidra med å være praksis- eller lærebedrift, sier Sterner.

Et satsingsområde i Samfunnskontrakten er å få flere statlige og kommunale virksomheter til å bli lærebedrift. Ifølge Sterner er KS og Spekter enig i at potensialet er langt større enn dagens antall. I tillegg mener Sterner at offentlig sektor må bli flinkere til å tenke utenfor boksen. Det er ikke nødvendigvis slik at det bare kan rekrutteres helsearbeidere til den sektoren.

– Alle sykehus har store driftsenheter, de har

14

fag i endring

mange kontoransatte og en stor IT-stab. Da kan man rekruttere elektrikere, IKT servicefag, renholdere og mange andre yrker, sier Sterner.

Dette samarbeider Spekter og LO om å få til.

En lærling hver hadde vært nok Sterner peker også på utfordringer med hvordan dagens system er satt sammen. Det er ungdom­ mens førstevalg av utdanning som er styrende for hvilke kandidater som trenger læreplass.

Sterner mener det bør tas mer hensyn til arbeids­ markedet og bedriftenes behov.

– Jeg mener lokale politikere bør ta mer hensyn til Yrkesopplæringsnemndas råd. Den er satt sammen av lokale parter i arbeidslivet og de bør kunne gi mer treffsikre råd om behovet fremover, sier Sterner.

I dag er det også sånn at mange lærebedrifter ikke har lærlinger hele tiden. Totalt har Norge 27 100 godkjente lærebedrifter, men bare 19 800 har hatt lærling det siste året.

– Om alle som var godkjent hadde hatt én lærling, ville behovet nesten vært dekket, sier Sterner.

I tillegg til Samfunnskontrakten har Kunn­

Læreplasser i framtida

VEILEDERE: Karl Marius Nyseter (t.v.) og Christian Haraldsrud er ute på sitt første oppdrag som fagarbeidere og idrettsoperatører.

skaps­departementet bedt LO lede prosjektet Yrkesfagenes år 2018. Det er et tiltak som skal øke anseelsen for fag- og yrkesutdannelsene.

– Det er fortsatt mange som er preget av tenkningen rundt yrkesfag som noe man tar fordi man ikke orker høyere utdanning. I Norge har vi godt kvalifiserte fagarbeidere, og det bidrar til samspillet mellom yrkesgruppene i nærings­livet.

Det gir oss en kompetanse- og konkurransefordel overfor andre land, mener Sterner.

Norsk arbeidsliv er i langt mindre grad enn mange andre bygget rundt hierarkier. I Norge har vi kompetente medarbeidere og en kultur for å si ifra om noe ikke fungerer.

– Det kan avsløre feil og mangler tidlig i verdi­ kjeden og det gjør oss effektive, sier Sterner.

Oslo har størst økning i antall lærlinger I Utdanningsdirektoratet er man tilfreds med at antall lærekontrakter øker. Fra Samfunns­ kontrakten startet i 2012 og frem til 2017 har antallet økt med 16 prosent. I fjor startet 21 500 personer i lære, og det er høyeste tallet noen sinne målt, og det var 1 660 flere enn året før.

– Oslo har størst økning i antall lærekontrakter

med 350 nye. Rogaland var det eneste fylket som opplevde en nedgang med 6 prosent, sier av­ delings­d irektør i Utdanningsdirektoratet Anne Katrine Kaels.

Utdanningsdirektorat innrømmer at det er ut­ fordringer i systemet. Antall søkere til læreplasser matcher ikke antall bedrifter som søker lærlinger.

De påpeker det samme som Sterner i LO. Noen fag har for mange søkere, og få læreplasser.

Andre fag har for få søkere og ledige læreplasser.

For å følge opp Samfunnskontrakten ytter­ ligere er det bevilget 20 millioner kroner som fylkes­­kommunene skal bruke på å rekruttere flere lærebedrifter. Samtidig jobbes det med en gjennomgang av alle læreplaner. Det er vedtatt store endringer i tilbudet i videregående opp­ læring, og direktoratet håper dette skal munne ut i nye utdanningsprogrammer som skal være mer relevante for bedriftene. Det igjen skal gi flere læreplasser.

I den samme perioden har antallet lære­kon­ trakter i kommunal og statlig sektor økt med henholdsvis 32 og 25 prosent. Det er fortsatt flest plasser i privat sektor, og der har økningen vært på 16 prosent.

SER RESULTATER: LO har jobbet mye med lære­ bedrifter og læreplasser de siste årene, og spesial­ rådgiver Benedikte Sterner mener arbeidet med Samfunnskontrakten begynner å gi resultater.

FOTO: LO

fag i endring

15

– Yrkesfag er mer enn et inkluderingstiltak – Yrkesfagene spiller en viktig rolle i framtidens arbeidsliv. Ikke bare som inkluderingstiltak. Tilbyr vi skoleplasser, må de være tilpasset lærlingeplasser og behovet for reelle arbeidsplasser i etterkant, sier Roger Bjørnstad, sjeføkonom i LO Tekst: Linn Stalsberg Foto: Foto: LO/Trond Isaksen

Og, sier Bjørnstad, også for yrkesfagene er nøkkene til framtida utdannelse og omstilling, for å møte framtidas utfordringer på arbeids­markedet.

– Det er noen utfordringer for oss i norske modellen fremover. Det vil bli færre jobber som krever lav kompetanse, og samtidig flere som konkurrerer om disse jobbene, sier han.

altfor kortsiktig og fordi det finnes store interesse­ mot­setninger. Det andre er et partsstyrt arbeids­ liv der tariff setter standarder. Dette har vist seg vel­lykket her i Norge og er det eneste bærekraftige alternativet for vår sam­funnsmodell. Likevel ser vi at også denne modellen bli utfordret i dag av markedskreftene, sier Bjørnstad.

–Hvorfor er det blitt slik?

– På den ene siden får vi en utvikling mot digi­ tali­sering som vil erstatte manuelt arbeid med maskiner, slik at systemer og roboter vil overta for manuell arbeidskraft. På den annen side har vi den globale konkurransen gjennom handel og migrasjon, der Norge fremstår attraktivt for mange fordi vi har høye lønninger og lav arbeids­ ledighet, sier Bjørnstad.

Må hindre sosial dumping

– Hva er det som gjør at det moderne arbeids­ livet i Europa har blitt et sted med nulltimers­ kontrakter, sosial dumping og der mange arbeids­ folk er redde for å melde seg inn i fag­foreninger?

– Det er en gud som står høyere enn alle andre, og det er markedskreftene i arbeidslivet.

Markeds­­kreftene har ingen overordnede regu­ lativer. Bedrifter ønsker arbeidskraft som er villige til å ta jobber for lav lønn, og arbeidsledige ønsker heller jobb til lav lønn enn ingen lønn. Vi må ha en part som setter hensynet til samfunnet øverst og det gir oss to alternativer: Det ene er at folke­valgte vedtar lover og regler for arbeidslivet.

Men dette har vist seg vanskelig fordi det tenkes

16

fag i endring

– Hva må g jøres for å hindre sosial dumping i Norge?

– Vi må hindre at vi møter disse utfordringene ved å senke lønn og arbeidsvilkår. Sosial dum­ping er totalt ødeleggende for faget, og for arbeids­livet, men også for den enkelte ungdom som har disse praktiske ferdighetene men blir tvunget inn i andre studier de ikke har forut­set­ninger for. Hvis norske ungdom skal være aka­demikere alle sam­men, mens vi sam­tidig skal importere alle andre, da får vi et totalt øde­leg­gende arbeidsliv, sier Bjørnstad.

I stedet må vi skape flere jobber, samtidig som vi øker kompetansen for andre typer jobber.

Kompetanseheving er et virkemiddel mot sosial dumping, mener Bjørnstad.

– Betyr dette at arbeidere i framtida hele tiden må tenke videreutdanning eller om­skolering?

– Ja, vi må alle omstille oss eller om­skolere oss til nye arbeidsoppgaver eller nye sektorer. Selv på samme arbeidsplass vil digitaliseringen endre måten vi jobber på. Måten du løser opp­gavene på i dag vil kreve en annen type kompetanse i morgen.

Noen lærer gjennom jobben, andre må etter- og videreutdanne seg, sier Bjørnstad.

Sosial dumping

Han forklarer at digitaliseringsprosesser i arbeids­­­­livet fører til to ting. At en del yrker og sektorer blir lagt ned eller nedskaleres, mens andre yrker og bransjer vil ha behov for mer arbeidskraft.

– For eksempel ser vi at antall ansatte i indu­ strien og jordbruk faller. Tekstilindustrien er nærmest helt avskaffet i Norge, fordi vårt lønns­ nivå er for høyt i møte med internasjonal kon­ kur­­ranse. Vi ser også at bransjer som regnskaps­ tjenester og saksbehandling auto­matiseres og forsvinner opp i en nettsky. På den annen side vil enkelte tjenester som for eksempel helse og om­sorg, ha behov for mer folk, sier Bjørnstad.

Mer utdannelse vil heve fagene – Du er ikke bare pessimistisk med tanke på framtida?

– Nei. Den norske modellen fremskynder digi­ tali­seringen, men den produserer også det mest lærende arbeidslivet i verden, sier Bjørnstad.

– Kan alt fokuset på videreutdanning i arbeids­livet og høyere utdanning utover fagbrev g jøre at noen som allerede er skoleleie blir litt motløse?

– Nøkkelen ligger i å gjøre utdanningen rele­ vant og få folk til å se at faglig kompetanse er nyttig. Utfordringen er å gjøre skolen mer faglig spennende og morsom, og mindre formanende i utgangspunktet.

– Hvordan fungerer ordningen med lærlinger i dag?

– Det er en del utfordringer der. En utfordring er at en del yrkesfag som krever læreplass er særlig utsatt for sosial dumping. Mange synes naturlig nok det ikke er så interessant å utdanne seg mot denne type konkurranse. I tillegg får noen av yrkene lav status nettopp på grunn av denne sosiale dumpingen som foregår i bransjen.

En annen utfordring, sier Bjørnstad, er at det er mange unge med praktiske evner som ikke ser relevansen av de teoretiske kravene som stilles i yrkesfagene i skole.

– Når teori oppleves så lite tilknyttet fagbrevet,

får vi problemer med å holde på og motivere elever i utdanningen.

En tredje ut­for­d­r ing når det gjelder skole­ plasser er at det ikke er nok lærlinge­plasser eller jobber i bransjen når elevene skal ut i arbeid.

– Dette reiser spørs­mål om elev­grunn­laget er til­ passet arbeidslivets behov. For hvis det var behov burde nærings­livets har stilt opp med læreplasser.

Med andre ord; utford­ringene vi har i for­hold til læreplasser er en kombinasjon av flere.

Også yrkesfagene trenger muligheter for videre­­­­utdannelse Bjørnstad forklarer at framskrivinger peker på at vi trenger flere innen yrkesfag fremover.

En trend innen yrkesfag peker også mot behovet for høyere yrkesfaglig utdannelse.

– Dette er en bra ting, som vil øke statusen til yrkesfag. Samtidig vil det gi et karriereløp etter fagbrev, for dem som har ambisjoner og ønsker flere muligheter.

– Kan ikke kravet til mer utdannelse medføre at noen også faller fra?

– Vi kan ikke løse arbeidslivets behov med å senke krav til kompetanse i utdanningen. Jeg tror dette kan virke positivt. Også for dem med praktiske ferdigheter gir dette muligheter for høyrere utdanning, uten at de presses inn på feil løp i form av studiespesialisering på videregående som i dag. Det er da mange faller fra, sier Bjørnstad.

Løsningen sier han, er ikke fagorganisering og tariff alene.

– Hvis arbeidsmarkedet krever en helt annen kompetanse enn befolkningen har, er det ikke nok med organisering. Vi i fag­beveg­ elsen kan ikke sikre medlemmenes kompe­tanse alene. Kompe­­tansepolitikken må være en inte­ grert del av dette samarbeidet, slik at vi klarer å identi­fisere og tilby hvilken kompetanse som trengs. Dette er vi i Norge en av de beste i verden på, vi har et av de mest lærende arbeids­livene i verden, og dette må vi fortsette å styrke, sier Roger Bjørnstad.

MER UTDANNELSE: Alle arbeidere må i framtida hele tenke videreutdanning eller omskolering gjennom hele yrkeslivet, mener LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad.

fag i endring

17

Brannkonstabelutdanningen åpnes opp TØRRTRENING: Thomas Bakken og Espen Thingsaker røyk­dykker­ trener uten røyk og gjenteipet maske. De skal finne en røykskadet person og komme helskinnet ut derfra selv.

Utdanningsløpet innen flere yrker endres for å tilpasses framtidas og fagets behov. To fag som er i prosess mot ny opplæring er brannfaget og dyrepleie.

Tekst og foto: Sian O’Hara

For brannkonstabler som sikter mot å slukke ild på heltid kan dette bety at man i framtida må studere to år i en liten bygd i Nordland. Likevel håper faget å rekruttere flere kvinner og mino­ riteter inn i det gode arbeidsmiljøet.

«Sveip, sveip». Thomas Bakken koster føttene over gulvet som en russisk ballettdanser i andre etasje på et forlatt kontorbygg ved havna i Kristiansand. Det er røykdykkerøvelse, uten røyk, og han trener i blinde med Espen Thingsaker mens en kollega kommenterer frem­driften underveis.

– Sånn går dagene, men ofte avbrutt av alarmene, sier tillitsvalgt Tor Geir Bue, som bi­ våner de to zombielignende brannmennene som utstyrt med masker og pressluftflasker famler etter dører og vegger på søk etter røykforgiftede brannofre og veien ut.

Veien til brannkonstabelyrket har i alle år vært noe røyklagt, siden de ikke har hatt et felles opp­tak

18

fag i endring

til brannskole, men skaffet seg jobb først i brann­ vesenet og siden blitt kurset i regi av arbeids­plassen.

– I de senere årene har mange blitt rekruttert fra deltidsbrannvesen på mindre steder, da disse mannskapene skaffer seg kompetansefortrinn i for­hold til andre søkere. Dermed blir rekrut­ terings­utvalget i praksis begrenset til at man bor nær nok en deltidsstasjon, sier Bue. Han håper dette nå vil endres.

– Men litt bekymret er jeg for Sørlandets del, noe sikkert også andre landsdeler, siden utdan­ ningen innebærer å bo i en liten bygd, Fjelldal i Nordland, i to år, sier Bue. Han ser for seg at det vil bli vanskelig for mange å rykke opp med partner eller familie for å bosette seg der så lenge utdanningen varer.

Flere kvinner og minoriteter Utenfor kontorbygget på havnen stimler brann­ mennene sammen, alltid med brannbilene parkert

Høyere utdanninger

like i nærheten. Selv når de forflytter seg hundre meter, tar de dem med istedenfor å gå, ikke kjøre.

Når alarmen går teller hvert sekund og hver meter.

De går gjennom dagens strabaser bak røyk­dykker­ maskene og får både ros og ris av sjefen.

– En undersøkelse fra Sverige viste at brann­menn har oppsiktsvekkende godt arbeidsmiljø, tror dere resultatet ville vært det samme i Norge?

– Ja! Lyder det samstemt fra gjengen, som har fordelt seg ved utgangen med brannslanger og kraner slengt rundt overalt.

Bue tror at varierte arbeidsoppgaver har mye å si for høy brannmann-trivsel, og følelsen av å gjøre en viktig jobb.

– Vi gjør forskjellige ting hele tiden, og dagen er sjelden forutsigbar. Det er ikke bare brann­slukking som er oppgaven vår, vi bistår i alle former for akutte ulykker, og har mange ting vi må øve på, sier han og avslører at to obligatoriske treningsøkter hver dag også inngår i arbeids­dagen.

Som tillitsvalgt er han opptatt av at kollegenes arbeidstrivsel, og han medgir at lite offentlig kritikk nok også bidrar til at brannmenn jevnt over liker jobben sin.

Bue mener at brannvesenet i dag har en ut­ fordring i forhold til mangfold blant de ansatte, særlig i beredskapsavdelingen.

– Jeg håper og tror at den nye utdanningen vil gjøre det lettere for kvinner og etniske minoriteter å nå opp i konkurransen om jobbene. Ut­fordringen blir å få disse til å søke på den nye brannfagskolen, og det må vi jobbe aktivt for de neste årene, sier han.

Brannskoleoppstart i det blå På brannstasjonen i Stjørdal er Bjørn Rønning sjef, i tillegg til å være leder i Norsk brannmanns­ forum, som også er tilknyttet Fagforbundet. Han hilser også flere kvinner og etniske mino­ri­teter velkomne, og satser på at den nye fagskolen vil bidra til det. Ikke minst fordi man kan søke direkte på grunnlag av fagbrev eller studie­kompe­ tanse, uten å måtte være ansatt noe sted først.

– Den har vært etterlyst i veldig mange år, men når den starter opp er fremdeles ikke avgjort. Vi ville gjerne fått dette i gang i 2019, som var planen, men nå er det utsatt på ubestemt tid. Det skal snart avholdes et møte med Justis­departe­mentet for å høre hvor saken står, sier Rønning, som ikke er helt

for­nøyd med den geo­grafiske plas­seringen av skolen.

– Jeg hadde håpet at den ble lagt til Trond­heim, som direktoratet også foreslo.

Men politikerne beslut­tet å flytte den lenger nord, så da må vi for­holde oss til det og håpe på det beste, sier han.

Rønning regner med at felles opptakskrav i sam­me stil som Politi­høy­skolen, med fysiske tester som er over­kom­melige for kvinner, vil lokke flere av begge kjønn mot nord.

– Dette er snakk om fysiske tester som kvinner som jobber i brannvesenet i dag klarer, så umulige blir de ikke. Men noe fysisk styrke må til i jobben, for det hender det blir tunge løft, sier han.

Mye vann, lite brann Tilbake i Kristiansand igjen har brannmennene funnet frem stigebilen som nå står støtt med dekkene løftet opp fra bakken.

– Denne går 42 meter til værs, og 37 meter bort­over, sier Arild Åteigen, som instruerer kolleger i stigebruk før alle mann ender opp i kurven som går rett opp.

Bilen er spesielt innkjøpt for Posebyen i Kristiansand, en gammel, sammenhengende trehusbebyggelse i sentrum uten brannstoppere i mellom som kjapt kommer til å gå opp i røyk på en vindfull dag, hvis ilden får fyr.

– Med denne kommer vi inn til kjøkkenhagene i bakgårdene hos folk og får dem ut, sier Åteigen.

Posebyen er nemlig bare to-tre etasjer høy, så hadde stigen kun gått oppover, ville det vært langt ned til dem brannmennene skulle redde.

Men i dag går ferden oppover, og ut fra kurven full av brannmenn pøses det ut 10.000 liter vann fra tankbilen like ved, rett ut i havet.

– Vi tester utstyret, sier Åteigen. Men like etter går brannalarmen, brannmenn velter ut av kurven før bilene noen sekunder etterpå uler fra kaia og innover mot byen.

VÅTTRENING: Stigebilen skal testes i øsende regnær ved kaia i Kristiansand.

Vel 42 meter over bakken, pøses 10.000 liter ut på kort tid.

<

fag i endring

19

Dyrenes sykepleier ARBEIDSHUND: Ovnsrøret til Henriette Jortveit er alltid med matmor på jobb. Når den ikke tråler dyreklinikken jakter er det rådyrjakt som står på programmet hjemme.

For dyrepleier Henriette Jortveit spiller spy og bæsj fra syke dyr liten rolle i yrkeshverdagen hennes. Hun har alltid visst at hun skulle jobbe med dyr. Selv har hun fagskoleutdannelse fra Danmark, men i framtida kommer hennes kolleger fra Nord universitet i Bodø med bachelorgrad i baklomma.

Tekst og foto: Sian O’Hara

Som gårdsjente var samvær med dyr, fra katt og kanin til hest og sau, en selvfølge, og de pelskledde krabatene kom til slutt til å dirigere Henriette Jortveit inn på AniCura Dyreklinikk i Sørlands­ parken utenfor Kristiansand.

– Men det bevisste valget kom egentlig på folkehøyskolen, hvor en venninne tipset meg om dyrepleierutdanningen i Danmark, sier Jortveit som kaller seg praktiker, heller enn teoretiker.

– Jeg liker å jobbe med hendene, så dette er perfekt for meg. I begynnelsen må man venne

20

fag i endring

seg til å tørke mye bæsj og spy fra syke dyr, men det er en vanesak, sier hun.

I Danmark vanket det mye praksis, og studiet var lagt opp med lange praksisperioder som regelmessig ble avbrutt med ti uker teori på skolen.

– Vi lærte mye anatomi og fysiologi, hvordan dyrene fungerer, hvordan man leser adferden til dyr når de er syke og ikke har det bra. Det var ganske teoritungt, men det hjalp å ha praksis å knagge det på, sier hun.

Høyere utdanninger VARIERT DAG: Dyrepleier Henriette Jortveit jobber både på operasjonssalen og i samtalerommet, med både folk og fe. I skåla på bordet er det hundegodterier, noe hunden hennes er veldig klar over.

Jortveit er blant de siste kullene som får utdan­ nelsen fra Danmark godkjent. Endringene som følger av at dyrepleierutdannelsen er opprettet ved Nord universitet i Bodø, medfører at nord­ menn tjener mest på å ta den her i Norge.

– I Danmark er det fremdeles en fagskole, og man kan komme rett inn fra ungdomsskolen og begynne på dyrepleierstudiet. Jeg syntes det var mange fordeler ved å ha praksistungt studie, og er glad for at jeg tok utdannelsen der.

I Norge har det vært dyrepleierutdannelse ved Veterinærhøyskolen i Oslo, underlagt Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, i en år­ rekke. Men snittet er høyt og de få studieplassene som har vært tilgjengelige, har vært ettertraktede.

Sam­t idig er det godt med jobbmuligheter, ifølge Jortveit, som får ha med egen hund på jobb.

Ovnsrøret sitter i et bur på bakrommet, og snuser hjemmevant rundt når den slippes ut etter at alle dyrepasientene har dratt hjem for dagen.

– Jeg syntes ikke det var vanskelig å finne jobb.

Spesielt på smådyrklinikker i byene har det vært lyst ut mye. Flere og flere er opptatte av dyre­ velferd, og behovet for dyrepleiere er det også mange klinikker som får øynene opp for, sier hun.

Dét er sisteårsstudent i Bodø, Jorid Bøe Bergsbakken, enig i. Men ifølge henne er det også mye muligheter på bygda.

– Mange i klassen min har allerede fått jobb, mitt inntrykk er at det er få som ikke har fått.

Flere har fått stillinger på bygda, inkludert på fiskeanlegg. Men det er vel spesielt på bygda at

klinikkene nå har oppdaget nytten av å ansette en dyrepleier, sier hun.

Hun leverte akkurat bacheloroppgaven sin nå i vår, og venter på uteksaminering, som er like rundt hjørnet. Men siden påske har hun vært fast ansatt ved dyreklinikken på Fagernes i Valdres, i til­legg sitter hun som studentmedlem i faggruppa for dyrepleiere og klinikkassistenter i Fagforbundet.

– Jeg håper det går bra med eksamen. Utdan­ ningen har vært ganske teoretisk med mye grunn­ ­leggende fag det første året, så hadde vi en del praksis andre- og tredjeåret. Jeg foretrekker praksis fremfor teori, og vi kunne gjerne hatt enda mer praksis for min del, sier Bøe Bergsbakken som har skrevet om fete og mat­glade hunder.

– Jeg tror temaet fedme hos hund kommer nyttig med i arbeidshverdagen, sier hun og sikter til at hunder som øker livremmen i takt med eiernes, er et voksende problem.

Foto: Privat

Bachelorgrad i Bodø

GODE JOBBMULIGHETER: Jorid Bøe Bergsbakken har allerede fått fast jobb ved en dyreklinikk, og mange i avgangsklassen hennes har også fått jobbtilbud før uteksaminering.

fag i endring

21

Uenighet om forsøket med modulbasert fagbrev En ny forsøksordning deler opp fagbrev i flere moduler. På den måten håper Utdanningsdirektoratet at flere voksne kan få muligheten til å ta fagbrev. Men flere er skeptiske, blant annet Fagforbundet, som frykter ordningen vil betyr nye utdanninger under fagbrev.

Tekst og foto: Kari Kløvstad

Med utgangspunkt i Stortingsmeldingen Fra utenforskap til nye sjanser tok blant andre Kunn­ skaps­departementet initiativ til å sette i gang et forsøk fra høsten 2016. Forsøket går under navnet «modulstrukturert fag- og yrkesopplæring», og settes ut i livet av Utdanningsdirektoratet.

LEDER ARBEIDET: Kirsten Waarli i Utdanningsdirektoratet er prosjektleder.

Seniorrådgiver Kirsten Waarli i direktoratet er prosjektleder:

– Målgruppen er personer uten vanlig til­ knytting til arbeidslivet. Det kan være flyktninger eller innvandrere, men tilbudet er beregnet på alle voksne fra 20 år og oppover, forteller hun.

Det endelige målet er at deltagerne skal ende opp med et vanlig fagbrev, på lik linje med andre som tar tradisjonell utdanning.

Gir muligheter til å dele opp utdannelsesløpet – Ikke alle har mulighet til å ta en sammen­ hengende fireårig utdanning. Har du forsørger­ byrde, må du også ha noe å leve av, og dette opp­ legget er tilpasset voksenlivet. Her kan du gå inn og ut av opplæringen, litt styrt av hvilke mulig­ heter og utfordringer livet byr på, sier Kirsten Waarli, som tilføyer at slik fleksibilitet i opp­ læringen ikke er prøvd ut tidligere.

Det kan være deltagere som tar to eller tre moduler, for så å ha en pause ute i arbeidslivet for å tjene penger.

– Noen finansierer dette selv. Andre får støtte via livsopphold fra NAV, eller gjennom intro­ duk­sjons­ordningen. Også på dette området er det nødvendig med fleksibilitet, ser Waarli.

Etter hver godkjente modul får deltagerne et kompetansebevis som viser at de har fullført.

Waarli er klar over at fagforeningene ikke er bare begeistret for forsøket med moduler.

22

fag i endring

Moduler

– Frykten hos fag­foren­ingene er at dette skal bli mis­brukt slik at enkelte arbeids­g ivere ansetter folk med noen få moduler og gir dem mini­malt med lønn, sier hun, og legger til at det er vanskelig å si noe om dette da forsøket er såpass nytt.

– Vi avslutter forsøket i 2020, og etter den tid vil de som evaluerer det hele følge deltagerne videre i noen år, blant annet for å se om de har fått jobb som faglærte, sier hun.

Fem fylkeskommuner er med Fem fylkeskommuner, Nordland, Trøndelag, Oppland, Hedmark og Vest-Agder, er med i pro­

sjektet, og de kan selv velge blant lærefagene som forsøket omfatter.

Den sprer seg på renhold, salgs­fag, logistikk, kokk, institusjonskokk, produk­ sjons­­teknikk, gjen­v inning og fiske og fangst.

Ikke alle har mulighet til å ta en sammen­hengende fireårig utdanning.

Det meste av opplæringen skjer på arbeids­ plassene, og fellesfag som norsk, matematikk, naturfag, engelsk og samfunnsfag er tilpasset arbeidslivet.

LO ser ikke behovet I LO har de møtt forslaget om modulstrukturert opplæring med stor skepsis. Fagforbundet frykter at for eksempel ren­ holds­­­faget splittes opp ved at fullført modul benyttes som nytt utdannings­nivå under fagbrev.

Spesialrådgiver Benedikte Sterner sitter i sam­ arbeids­rådet for yrkesopplæring, og hun sier det slik: – Vi er spurt om å delta for å få i gang et forsøk, men vi har ikke bedt om det. Vi mener det finnes muligheter innenfor de eksisterende utdannings­ rammene vi har i dag. Det er så mye fleksibilitet i systemet at de voksne det gjelder kan være med på det vanlige utdanningsløpet, sier Sterner.

Hun viser til at det i dag er 700 voksne praksis­ kandidater som tar fagbrev hvert år, og mener det er best å legge til rette for eksisterende ordninger, og ser ikke behovet for flere.

Slik forsøksordningen fungerer i dag, får del­

tagerne et kompetansebevis for hver modul de har fullført.

Redd for å få et A og B-lag Norsk ungdom bruker fire år på å ta fagbrev. Da går de to år på skole og er to år ute og to år som lærling i bedrift. Benedikte Sterner reagerer derfor på at modulstrukturert opplæring har samme målet, men skal gjennomføres på tre år.

KRITISK: Benedikte Sterner i LO tviler på at vi trenger en ny form for opplæring, men vil følge forsøket og se hvordan det går.

– Flyktninger og andre med liten erfaring fra det norske yrkeslivet, avspises med den kjappeste og dårligste veien. De burde hatt minst like langt tid som de andre, sier Sterner. Hun er redd for at vi blir stående igjen med et A- og et B-lag.

– Det sier seg også selv at dem som er med på denne opplæringen blir billig arbeidskraft ute i

fag i endring

23

bedriftene, og de kan lett utnyttes, frykter senior­ rådgiveren i LO. – Vi må holde på fagbrevet, slik at vi ikke får kokke­assistenter og bil­ vaskeassistenter og useriøst arbeid, legger hun til.

Vi må holde på fag­brevet, slik at vi ikke får kokke­ assistenter og bilvaskeassistenter og useriøst arbeid.

Skaper forvirring Det er mange som henvender seg til ulike bedrifter i dag for å få

folk ut i praksis og arbeid. Elever fra videregående, NAV og ulike opp­lærings­kontor er alle ute på det samme markedet. Nå er det enda en ny ordning å forholde seg til, og slik Sterner erfarer det, er det med på å skape forvirring.

Partene samarbeider nå om forsøksordningen, og den vil vise hvor det bærer.

– Ser du noen fordeler?

– Den kan være med på å løse opp i NAVs dagpengeregime og gi mulighet til å gi støtte til formell utdanning i stedet for kurs på kurs med CV-skriving, sier Sterner.

Venteliste på Hadeland Det mest krevende med modulordningen er å finne opplæringsbedrifter.

Rehestom Fitwi (25) og Sherzad Kamiran Omar (21) har begge fullført første modul, trygt innen­ for veggene på Hadeland karrieresenter. Nå venter begge spent på fortsettelsen, for bøygen er å finne bedrifter som kan gi dem opplæring.

MODULUTDANINNG: Rehestom Fitwi og Sherzad kamiram Omar har tatt sin første modul hos John Kristiansen på Hadeland karrieresenter.

En gruppe på ti voksne startet på modulbasert opplæring på Gran i mars. Da sommerferien kom hadde alle fullført det første trinnet og var klare til å gå videre. Det er Karriere Oppland Hadeland som står bak. Her er John Kristiansen

daglig leder, og det er også han som trekker i trådene når det gjelder det nye forsøket.

Første modul var felles, og tok for seg det grunn­ l­eggende som deltagerne må kunne. Folk fra andre­land trenger blant annet å få en inn­føring i hvordan det er å være arbeidstaker i Norge.

Ordinært løp passer ikke for alle Nå vil deltagerne spre seg til fem på salgsfag, tre på produksjonsteknikk og to på kokkefag.

Aldersgruppen er fra 21 til 45 år, og kravet er at du har fullført norsk grunnskole, eller tilsvarende.

Det er nytt at NAV og karrieresenteret sam­ arbeider på denne måten, og deltagerne kommer fra begge kanter. Flertallet er ikke etnisk norske.

– Det er moro å være med på utviklingen og prøve noe nytt. Voksenopplæringen har ikke kapa­ sitet til å ta i mot alle på et ordinært lærling­løp, og det passer heller ikke for alle. Dette er et tilrettelagt løp for voksne, slik at de skal ha reelle muligheter til å fullføre en utdanning og komme seg ut i arbeidslivet. Nå må vi gjennomføre for­søket og se om det blir vellykket, sier John Kristiansen.

Deltagerne må ha noe å leve av skal de kunne fullføre utdanningen.

24

fag i endring

Moduler

–Vi ser for oss en kombinasjon av stønad fra NAV og lønn i bedrift. Deltagerne vil stå for så stor verdiskapning at de skal ha en godtgjørelse, sier John Kristiansen.

–Hva er den største fordelen ved modulbasert opp­læring?

–Vi får voksne raskt ut i praktisk opplæring i bedrift i stedet for at de skal gå på skole. Og for mange er dette en bedre måte å lære på, og vi skal følge opp deltagerne hele tiden.

– Er det noen ulemper?

– Vi må jobbe med å få solgt inn modellen fordi det er et ukjent forsøk, og den største ut­ fordringer er å få kvinnene og mennene ut i en bedrift. Men jeg synes også dette er spennende, og vi må innarbeide nye rutiner, sier John Kristiansen, som er optimist.

En lykkelig vending Forrige høst gikk Rehestom Fitwi (25) hjemme i leiligheten på Jaren og var mistilpass og stresset.

Hun hadde verken jobb eller skoleplass. Nå smiler hun så det glitrer i de brune øynene.

Den unge kvinnen kom alene fra Eritrea for fem år siden, og var vant til å jobbe. I hjemlandet var hun ansatt i klesforretning, og da hun kom til Norge, fullførte hun grunnskolen. Men så var det veien videre.

– Alle vil jo ha noe å gjøre, og jeg var så stresset at jeg nesten ble syk. Men så skjedde det. Jeg fikk

tilbud om opplæring, jobb på bensinstasjon og en kjæreste. Alt på en gang. I tillegg har jeg en vaske­jobb i helgene, sier Rehestom Fitwi.

Hun vil helst ha læreplass i en klesforretning, for å kunne bruke erfaringen sin, men er åpen for tilbudene som kommer. 25-åringen mener språket er nøkkelen for å finne seg til rette i Norge, og da er det viktig å ha et nettverk og et sted du kan praktisere. Hun bestemt på å fullføre modulløpet og ta fagbrev innen salg. Samtidig vil hun lese fag på fritiden for å få studie­kompe­ tanse og jobbe på bensinstasjonene i helgene.

– Målet mitt er å bli regnskapsfører!

ER I GANG: Rehestom Fitwi har fått karrierekopp av daglig leder John Kristiansen, og hun er glad for å være i gang med opplæringen.

En matnyttig utdanning Sherzad Kamiran Omar (21) jobbet på restaurant i Damaskus fra han var i 15-årsalderen. For tre år siden kom han alene til Norge, og nå vil han gjerne bli kokk. Starten på veien er modulbasset opplæring, og den unge mannen er helt klar på at han vil ta fagbrevet. Nå jobber han som vikar på restauranten Mamma Mia på Gran, men har ennå ikke fått en bedrift der han kan fulleføre opplæringen. Derfor venter han spent.

– Jeg er glad i å lage mat, og vil gjerne bli kokk.

Drømmen min er å kunne jobbe på en stor båt, og kanskje komme hjem til Norge og starte egen restaurant, sier den ambisiøse, unge mannen.

fag i endring

25

SVARER PÅ NORSK: En blid og imøtekommende Rattiya Maklai Carlson svarer på spørsmål fra kolleger i kommunen som har henvendt seg i vinduet på hallen.

Norsk som nøkkelfaktor Fagforbundet mener gode kunnskaper i norsk er viktig for sikre kvaliteten på fagarbeiderne. Mange arbeidsplasser sliter med språklige utfordringer.

Tekst og foto: Jørgen Hyvang

– Vi har elleve ulike nasjonaliteter i staben, og det gir store utfordringer med språket. Det er mange som sliter med å forstå de beskjedene de får, og det bli mange misforståelser, sier Rattiya Maklai Carlson.

Hun har jobbet som renholdsoperatør i Rygge kommune siden 2011. Vi møter henne på kon­ toret i Øreåshallen, og rundt henne skinner gulvene. I dag fylles dagene med lederoppgaver for de drøyt 30 ansatte på renhold i kommunen, men hun har mange års erfaring. Hun kom til Norge fra Thailand i 1987, og tok fagbrevet som praksiskandidat i 2004.

– Jeg brukte to-tre år på å lære nok norsk til å beherske jobben. Jeg synes fortsatt det er vanske­

26

fag i endring

lig med grammatikk, sier Carlson med tydelig Østfolddialekt.

Språk viktig for integrering Fagforbundet har engasjert seg i språkbruken i det norske arbeidslivet, og mener det er mange viktige grunner til å etterstrebe gode norsk­kunn­skaper for alle. Det bidrar til å sikre god opp­læring i faget, heve kvaliteten på fagarbeiderne og tjenestene de leverer og det bidrar til å heve anseelsen for yrket. I tillegg er det en sentral faktor for vellykket integrering i samfunnet generelt.

I Rygge har renholdsarbeiderne en leder som kjenner problemstillingen på kroppen, og hun har valgt å hjelpe sine ansatte til å bli bedre i språk.

Å snakke norsk

– Vi har i dag seks ansatte med fagbrev. I til­ legg er det elleve som holder på med utdannelsen nå, og én skal opp til prøven som praksiskandidat.

Jeg har vært med en del på undervisningen for å hjelpe til med språket, sier Carlson.

For å øke språkkunnskapene og hjelpe de an­ satte i hverdagen er hun ganske streng med dem.

De må bruke norsk når de er på jobb, og ofte setter hun sammen team så de ikke snakker samme morsmål.

– Det siste er at vi har skaffet oss en liten tavle.

Der skriver vi opp ord som alle må lære seg ut­ talen av, og hvordan det staves, sier Carlson.

hånd. Selv om hun jobber aktivt med språket føler hun at fagbrevet er et år eller to unna.

– Jeg må bli flinkere før jeg kan ta fagbrevet.

Det er vanskelig å forstå pensum, sier Hansen.

RENHOLDSLEDER: Rattiya Maklai Carlson har lang erfaring fra renhold, men er i dag leder på heltid.

Like fullt tar hun i et tak om det skulle være behov.

Godt språk vil heve statusen til renholdere Rattiya Maklai Carlson mener språket er en viktig komponent for å heve statusen til renholderne.

– Jeg føler vi har en mye bedre status nå enn vi hadde da jeg startet i 2004. Da var vi bare vaske­ kjerringer, sier Carlson.

Tirawan Hansen viser frem en liten skrivebok hun har med seg på jobb hver eneste dag. Der skriver hun opp alle ordene fra tavlen for å huske dem bedre. Hun er en av renholderne i Rygge kommune, men har ennå ikke tatt fagbrevet.

– Det er så fort gjort å glemme språk. Den ene dagen kan man lære flere nye ord, og så er det glemt dagen etter, forteller Hansen.

Hun mener norskkunnskaper er veldig viktig for at renholderne skal kunne forstå pensumet de skal gjennom, lese instruksjoner, forstå bruken av ulike kjemikalier og å kommunisere med omverdenen.

– Før fikk vi bare beskjed om ting. Nå blir vi spurt, sier Carlson og fortsetter.

– Vi har rett og slett mer kompetanse nå, og vi føler vi står på linje med andre fagarbeidere.

Da er det fint å ha en liten skrivebok å notere i.

Det er lettere å huske det man har skrevet ned for

Det er mange andre parter i norsk arbeidsliv som ser utfordringene med dårlige språk­kunn­

<

fag i endring

27

FAGGRUPPA: Faggruppa for renhold og renseri i Fagforbundet diskuterer ofte de språklige ut­ fordringene de møter i hverdagen. Her er Emilianus Steek( foran t.v.), Åse Lindal (foran t.v.), Mette Sætervold (bak t.v.) og Hilda Egerdahl.

skaper. Faglig råd for bygg- og anleggsteknikk er sammensatt av flere fagforeninger, arbeids­ giver­organisasjoner og myndigheter. De kom med følgende uttalelse når det kom til spørsmålet om å teste fagprøver på engelsk: Rådet er særlig opptatt av faglige forhold knyttet til norskkunnskaper. Fagarbeidere – også i renholdsoperatørfaget – bør kunne lese bruks­anvisninger og kunne kommunisere med kunder og kollegaer på norsk. En fagarbeider som f eks ikke vil oppfatte beskjeder og advarsler gitt munt­lig eller skriftlig på en arbeidsplass kan utgjøre en sikkerhetsrisiko.

Faglig råd for bygg- og anleggsteknikk kan der­ for ikke anbefale forsøk med fagprøver på engelsk.

Faggruppa innenfor renhold og renseri i Fag­for­ bundet er sammensatt av tillitsvalgte med ut­strakt erfaring når det kommer til språklige utfordringer.

30 nasjonaliteter – Sist vi gjorde en opptelling hadde vi 30 ulike nasjonaliteter på St.Olavs hospital, sier Mette Sætervold.

28

fag i endring

Hun er seksjonsleder på Driftsservice Renhold på det store sykehuset, og møter på språklige utfordringer daglig.

– Bare det å ansette nye er krevende når kandi­ datene snakker dårlig norsk. Når er de gode nok til å jobbe hos oss, undrer Sætervold, som nå har innført en lesetest for å forsikre seg at kandidatene forstår norsk.

Renholdsarbeiderens betydning på et sykehus er vanskelig å overdrive, og det er bokstavelig talt livsviktig at ting gjøres korrekt.

– Hos oss er det ekstremt viktig at de ansatte forstår det de driver med. Hvis ikke blir det kan­ skje ikke gjort, sier Sætervold.

For å gjøre situasjonen bedre har de startet norsk­opplæring hvor de bruker litt av arbeids­ tiden og litt av fritiden til undervisningen. Midler har de fått fra VOX. De har også som holdning at det snakkes norsk på pauserommet. Det gjør de for å unngå at det danner seg klikker blant de ansatte, og det øker språkkunnskapene hos dem som trenger det.

– På St.Olav snakker vi norsk i matpausene.

Det blir dårlig stemning hvis to sitter sammen og snakker på et språk som ingen andre forstår, sier Sætervold.

Å snakke norsk

– Alle kan vaske, men ikke alle kan renhold Hilda Egerdahl jobber til daglig på vaskeriet til Hamarøy kommune og mener å se en bedring for renholdere med tanke på status. Fagbrevet har gjort sitt til at de føler seg som noe mer enn en vaskekjerring.

– Jeg ser det hos de unge. De føler på en økt status fordi de har fagbrev, sier Egerdahl.

Like fullt er det fortsatt sånn at mange ledere ser på renhold som noe alle kan gjøre, og at språkkunnskapene er mindre viktig.

– Alle kan vaske, men ikke alle kan renhold, sier Emilianus Steek som er renholdsleder i Askøy kommune. Han mener det må jobbes mer for å formidle at språket er viktig i jobben som renholder.

– Det er uheldig også for den enkelte. Behersker du ikke godt nok norsk får du heller ikke fagbrev.

Da får du heller ikke høyere lønn, sier Steek.

Sætervold understreker at det også finnes en del solskinnshistorier med kandidater som kom­ mer fra NAV uten spesielle forutsetninger for faget.

– Om vi ser at dette er en person som vi har tro på, er det lett å spørre NAV om ekstra tid til å få vedkommende til å fungere. Da er NAV fleksible, og vi har fått ansatte om trives veldig godt som renholdere hos oss, forteller Sætervold.

Uten språkkunnskaper kan man bli utnyttet I renovasjonsbransjen så man et grelt eksempel på hvordan mennesker uten norskkunnskaper ble utnyttet av arbeidsgiver da Oslo kommune ga Veireno kontrakten med søppelhåndtering i hovedstaden. Kandidatene ble hentet inn fra land i Øst-Europa, og så pålagt i kontraktene å lære seg tilstrekkelig norsk i løpet av ni måneder.

Det er krevende å klare når du jobber 12 til 14 timer om dagen sammen med andre uten norskkunnskaper. Etter ni måneder ble de byttet ut med andre som behersket norsk like dårlig.

Til slutt tok Renovasjonsetaten i Oslo kom­ mune over hele oppdraget, og alle med fast jobb i det gamle selskapet ble overført til kommunen.

Det er ett år siden, og fortsatt er språk­ut­ fordringene veldig store.

– Det har vist seg praktisk vanskelig å få gjennomført språkkurs i forbindelse med jobben, og det har også vært vanskelig å finne seriøse

aktører som kan holde kurs med høy nok kvalitet, sier hovedtillitsvalgt i Renovasjonsetaten i Oslo kommune, Anne Sandborg.

Det er drøyt 100 ansatte som nå jobber i kom­ munen og som behersker hverken noe nordisk språk eller engelsk tilstrekkelig til å fungere optimalt i jobben.

– Det har vært meget store utfordringer.

Spesielt med tanke på helse, miljø og sikkerhet.

Det er generelt vanskelig å nå ut med informasjon, og vi får nå oversatt alt til de fire vanligste språkene, sier Sandborg.

At de ansatte ikke har god nok kjennskap til regler og systemer skaper utfordringer. Sandborg mener det også blir en stor utfordring for arbeidsgiveren. Etter 18 år med renovasjon på private hender er det også mye kunnskap som er forsvunnet ut av Renovasjonsetaten som de nå må bygge opp igjen.

– Lønnen er i ferd med å komme opp på et anstendig nivå, og da er det blitt lettere å rekruttere. Vi får flere norske søkere, og det er bra med tanke på å balansere arbeidsmiljøet.

Det er bra for alle parter at det snakkes mer norsk, mener Sandborg.

Hun ønsker ikke å henge ut kolleger som ikke kan norsk, men vil rette oppmerksomheten mot viktigheten av norskkunnskaper.

– Det er mange flinke med yrkesstolthet, men det blir et slags utenforskap. Mange bor sammen i brakker, og er her på korte kontrakter. Da ender de opp litt på siden av samfunnet, sier Sandborg.

NOTATBOK: Tirawan Hansen har med seg en liten skrivebok på jobb hver eneste dag for å notere nye ord hun må lære seg. Rattiya Maklai Carlson bistår i norskopplæringen så mye hun kan.

fag i endring

29

Foto: Trond Isaksen

Et avgjørende år for fagarbeideren Stein Guldbrandsen, seksjonsleder Samferdsel og Teknisk.

Norge er avhengig av at flere hender og hoder velger yrkesfag.

Kan ny tilbudsstruktur sikre framtida, med litt drahjelp fra emneknagger på sosiale medier?

2018 er Yrkesfagenes år, en åpen omdømme­ kampanje på nett og i sosiale medier for alle som ønsker å løfte fagarbeideren. Gjennom emne­ knaggene #yrkesfag, #mittyrkesfag og #yrkes­ fagenes­år, skal gode historier sys sammen fra hele Norge og inspirere flere unge til å velge yrkesfag.

Det framtidige behovet for fagarbeidere er stort. Skal vi få de unge til å ta ansvar for den delen av arbeidslivet som utgjør ryggraden i det norske samfunnet, må det sikres flere læreplasser.

Forrige høst vedtok Fagforbundet å jobbe for lovfestet rett til læreplass og bidra til å følge opp samfunnskontrakten for flere læreplasser. Det er målsetninger vi står fast ved. Men Fagforbundet klarer det ikke alene, og det er opp til myndig­ hetene å legge til rette for at antallet læreplasser økes, både i kommunal, statlig og privat sektor.

Minst like viktig er det at elevene får relevant fagopplæring i et godt undervisningsmiljø og at de fullfører fagbrevet.

utdanningsprogram har hatt lave søkertall i flere år, spesielt hvor VG1 skal favne om mange fag.

Likevel går ikke nødvendigvis antall avholdte fagprøver ned. Elever velger i stedet å søke seg til private tilbydere med et mer spisset tilbud mot yrket de er interesserte i. Et eksempel er frisør­ bransjen, som du kan lese mer om på side 32. Med få søkere, legges det offentlige skoletilbudet ned flere steder. Målet er at de nye, smalere fagene igjen skal gjøre det offentlige tilbudet mer attraktivt, og lekkasjen til de private tilbyderne demmes opp.

«Det å velge et yrkesfag er ikke noe som stop­ per etter læreperioden, men noe du kan bygge videre på. Jeg kan love at regjeringen vil fortsette å løfte yrkesfagene», sa Kunnskaps­departe­ mentets utsendte ved lanseringen av Yrkesfagenes år i Trondheim i januar. Det er et diffust løfte, med tanke på hvor konkret regjer­ingens represen­ tant kunne vært. I år gjennom­føres nemlig store endringer i tilbudsstrukturen for yrkesfagene, som skal tre i kraft skoleåret 2020-21.

Sist men ikke minst: «Fagbrev på jobb» ble ved­tatt i Stortinget 24. mai som et alternativ til praksiskandidatordningen. Med de samme fag­ lige krav til fagbrev, er ordningen ment for per­ soner som allerede er i jobb, og vil kreve en sam­ arbeidsavtale mellom arbeidssted, fylkes­kom­ mune og den enkelte. Det kan ta tid før det praktiske er på plass, men på sikt er ordningen positiv for medlemmene våre. Arbeidslivet er en viktig læringsarena, og Fagforbundet er opptatt av at alle skal få mulighet til utvikling og livslang læring. Samfunnet og arbeidslivet er i endring, og fagbrev er et av verktøyene for både god kvali­tet på tjenester og lønnsmessig uttelling for de ansatte.

Den nye tilbudsstrukturen er resultat av et sam­ arbeid mellom arbeidslivets parter og Utdan­ ningsdirektoratet, gjennom de faglige rådenes arbeid med utviklingsredegjørelsene 2015/2016.

Antall utdanningsprogram utvides og nye pro­ gram­områder skal utformes.

Enkelte

30

fag i endring

Men, regjeringen har også nedsatt midlertidige utvalg som inkluderer bransjeorganisasjoner som ikke er forankret i partssystemet. Vi frykter at partene i arbeidslivet som fageiere kan miste noe av styringen på fag- og yrkesopplæringen.

Dette undergraver trepartssamarbeidet. Når store endringer skal gjennomføres må prosessen styres av de som kjenner arbeidslivet best.

Fordi folk som går på jobb i kjeledress er like viktige som de som går i dress.

Faglig innspill

fag i endring

31

Men mange finner ut at de ønsker å bli frisør «for sent». De har brukt opp ungdomsretten til gratis videregående opplæring, som er 3 år innen 5 år etter ungdomsskolen, og velger da ofte å ta opp lån for å betale for private frisørkurs.

Søkertallene synker I 2012 søkte 980 plass på Vg2 Frisør på en offent­ lig videregående skole i Norge. I 2018 var det kun 587 slike søkere.

Antallet frisørlærlinger synker også. Samtidig er andelen lærlinger med ungdomsrett, det vil si de som har tatt Vg2 Frisør, sunket fra 58,8 prosent i 2013 til 52,5 prosent i 2017.

– Det er vanskelig å forstå at færre velger frisør­utdanning siden undersøkelser viser at frisører er den yrkesgruppa som er mest tilfredse med jobben sin, sier Jacobsen.

Hun frykter at stadig færre blir frisør med gratis offentlig utdanning, og at flere betaler dyre skolepenger for et halvt års kurs hos en privat arrangør.

– Det er dårlig økonomi å starte karrieren med gjeld når vi vet at frisører er lavtlønnede, og i snitt kun er 11 år i yrket, sier Jacobsen.

Supplement – ikke konkurrent VELGER PRIVAT: Elever som Christine Svendsen Brunvær (bak) og Ine Beate Gjøse (rødt hår) valgte å betale for et halvt års kurs på Frisørinstituttet i Sandnes. Her sammen med lærer Linn Skjørestad Vervik 16. mai da brukere av Funkishuset ble invitert til velværedag med gratis klipp. Foto Bård Golf/Modern Design

Færre velger gratis frisør­utdanning – I Norge har vi rett på gratis utdanning. Det er et prinsipp vi må vi ta vare på, sier Ingunn R. Jacobsen, leder av Frisørenes fagforening.

Tekst: Kjetil S. Grønnestad

32

fag i endring

Gro Rosland er rektor ved Frisørinstituttet i Sandnes, som siden oppstarten i 2000 har vært en av de private kursarrangørene. Felles for dem er at de ikke har egen eksamensrett, og derfor melder elevene opp til privatisteksamen på en offent­lig videregående skole. Rosland oppfatter seg ikke som en konkurrent til den offentlige skolen. Hun mener de er et tilbud til framtidige frisører som ikke lenger har rett til offentlig utdanning.

– Vi fikk ikke flere søkere selv om Gand videre­gående skole i Sandnes la ned sin frisørutdanning i 2017. Nesten alle våre elever, som har en gjen­nom­snittsalder på 22 år, har brukt opp rettig­hetene sine, poengterer hun.

Skoleåret er over når vi besøker Frisør­insti­ tuttet, men en titt på elevintervjuene på skolens Facebookside, viser at elevene hadde en variert

Private tar over

bakgrunn fra videregående skole, yrkesliv og universitet, før de bestemte seg for å bli frisør.

Antallet elever hos Frisør­instituttet har ikke økt. Hvert halvår har de plass til 20 elever. Det er lenge siden alle skole­plasser ble fylt. I 2012 hadde de kun 21 elever til de 40 plassene. Våren 2018 hadde de 10 elever.

– Et halvår hos oss koster 81.000 kroner. Det er så pass dyrt fordi vi ikke får offentlig støtte.

Det er elevenes skole­avgift som betaler for skolen, sier Rosland.

Ingen snarvei En frisørutdanning tar i utgangspunktet fire år.

Det normale løpet for elever som bruker ung­ doms­retten, er to år med undervisning på skolen, fulgt av to år i lære. Et kurs hos en privat arrangør som Frisørinstituttet, gir et fratrekk på fem måneder fra læretida.

– Utdanninga er fortsatt på fire år, så et kurs hos oss er ingen snarvei til å bli frisør. Vi følger læreplanen for Vg2 Frisør, med unntak av felles programfag som blant annet norsk og engelsk, sier Rosland.

Hun legger til at HMS er integrert i alle deler av undervisningen og inkluderer ergonomi, besøk av fysioterapeut og arbeidstilsynet, og en obligatorisk treningsapp elevene må laste ned.

Frisørinstituttet hører inn under frisørkjeden Modern Design, men elevene er ikke garantert læreplass etter kursslutt. På den andre siden er det ikke krav hos Modern Design at søkeren har tatt kurs hos Frisørinstituttet.

– Elevene søker læreplass selv. Modern Designs salonger i Rogaland, har nå 13 lærlinger fra offentlig skole og 23 lærlinger som har vært pri­ va­t ister hos oss. Dette er snudd på hodet fra hvordan det var før, men vi får færre søkere fra offentlig skole siden færre tar slik utdanning, sier Rosland.

Hun ønsker større rekruttering ved å snakke opp frisørfaget.

– Dette er ikke bare et problem i vårt fag.

Problemet er at ingen snakker opp yrkesfag

SUPPLEMENT: – Vi tar ikke elever fra den offentlige skolen. Vi er et supplement for de uten rett til slik utdanning. Yrket må snakkes opp for å øke rekrutteringen til frisørutdanningene, sier Gro Rosland, rektor ved Frisørinstituttet i Sandnes. Foto: Alf Bergin

lenger. Alle skal ha Mastergrad, i hvert fall her i Rogaland, sukker hun.

For å øke fagets status, ønsker hun å videre­ utvikle det, og håper på en videreutdanning på fagskolenivå.

Ny læreplan gir nytt håp Ingunn R. Jacobsen ønsker seg et bedre offentlig tilbud for voksne, slik at de kan velge å bli frisør uten å måtte ta opp lån. I mellomtida ser hun fram til at grunnkurset, som i dag heter Vg1 Design og håndverk, skal erstattes med Vg1 Frisør, blomster- og interiørdesign. Dagens grunn­­kurs er felles for svært mange utdanninger.

Et spisset grunnkurs håper hun er det som skal til for å friste flere til å velge gratis frisørutdanning mens de ennå kan.

– Jeg tror grunnkurset, som kommer skoleåret 2020-21, blir mye mer interessant. Dagens grunn­ kurs er en samlepost for hele 52 ulike fag. Det blir for mye teori og for lite praktisk arbeid. Og det favner for vidt. Det er klart at de som vil bli båtbyggere ikke er interessert i hår, mens frisører ikke er interessert i snekring. Jeg tror det nye grunnkurset blir en stor forbedring, sier Jacobsen.

GRATISPRINSIPP: – Det har ikke noe å si for med­lemskapet i fag­ foreningen om man har tatt privat eller offentlig frisørutdanning. Man blir heller ikke noen dårligere frisør av å gå på private kurs. Men vi har rett på gratis utdanning i Norge.

Det må vi verne om, sier Ingunn R. Jacobsen, leder av Frisørenes fagforening.

Foto: Privat

fag i endring

33

Feierlærlingene Kristina Viftrup Andersen og Kristian Jul Pedersen øver på å drive brannforebyggende tiltak inne i boligene våre.

Nytt navn på feierne?

Feierne våre gjør mye mer enn å feie skorsteiner og piper.

Derfor vurderer et yrkesfaglig råd om de nå bør bytte navn til «brannforebyggere».

Fagforbundet for feiere Fagforbundet er det største forbundet for feiere i Norge. Målet er at feiere skal ha gode rammevilkår i yrket, og at det skal fort­ sette å være i offentlig regi. Fagforbundet skal være en premissleverandør i utvikling av faget og følge opp læreplaner og utdan­ ningsstruktur, og nettopp derfor skal utdanningen denne høsten evalueres.

Har det fulgt med i tiden?

Fagforbundet er for en om­stilling med bakgrunn i de endringer som skjer i dagens samfunn, men imot privatisering av feier­ vesenet. Feie- og tilsyns­ tjenesten må eies og drives av det offentlige. Kvalitet og tilgjengelighet skal telle mer enn profitt.

34

Tekst: Linn Stalsberg Foto: Werner Juvik

Jan Espeseth er utdannet feier og feiermester, og sitter i Fagforbundets faggruppe i et yrkesfaglig råd som til høsten skal komme med innspill til utdan­ningen i feierfaget.

Han forklarer at det å være feier i dag handler vel så mye om å være inni folks hus, som oppå det. Å være feier betyr i økende grad å drive brann­­­forebyggende arbeid.

– Vi er inne i 80 prosent av alle boligene i landet.

Det er vi som driver brannforebygging i de tusen hjem. Vi må derfor reflektere rundt om vi driver faget og utdanningen riktig i dag, sier Espeseth.

En konsekvens av denne vurderingen frem mot høsten betyr å spørre seg om feieryrket bør bytte navn til «brannforebygger» og faget til «brannforebyggerfaget».

– Dette vil beskrive mer hva vi faktisk gjør. Før 1998 var vi pålagt å feie skorsteiner en gang i året.

Deretter ble det «tilsyn etter behov», mens vi fra 2016 skal «risikovurdere» hvor hyppig vi skal feie.

Da blir det ikke så mye feiing som før, men desto

fag i endring

mer tid på å forebygge brann, som å sjekke røykvarslere og slokkeutstyr, eller å lære folk å fyre riktig i ildstedet, og dette ønsker vi at skal være viktigere i faget fremover, forklarer han.

Også i et miljøperspektiv er det siste viktig: der­som folk fyrer riktig blir luften bedre for eldre, eller astmatikere, og andre som plages i av dårlig luftkvalitet.

– Sats på de unge! Ønsker du å bli feier og kanskje feiermester, er det i dag flere veier til Rom. Unge som vil bli feier går velger VK1 på videregående, og er der­ etter tre år ute i lære. I tillegg er det kurs på Norges Brannskole på Fjelldal, fem uker første år, deretter seks uker i andre og tredje år.

Etter tre år som lærling er man klar for å ta svenne­prøven. En svenneprøve er en prøve der kandidaten planlegger et arbeid, velger metoder, utfører, kontrollerer, dokumenterer arbeidet og begrunner de valg som er gjort. En prøvenemnd observerer og vurderer arbeidet som gjøres under prøven, og består man, får man svenne­ brevet. Det vil si, et fagbrev.

Utdanning i endring

– Slik har utdanningen vært siden 1948, og hvert år utdannes 20 ferdige feiersvenner i Norge på denne måten, sier Espeseth.

– Norges Brannskole er veldig bra, for der bor lærling og brannsjef sammen på internatet og deler erfaringer. Det er jo et smalt felt så det er fint å samle lærekrefter, sier Espeseth.

Skolen har sammen med representanter fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og bered­skap, Feiermesternes Landsforening, Fagforbundet og Opplæringsrådet for tekniske byggfag, utarbeidet opplærings- og veilednings­planen.

Men 20 lærlinger i året dekker ikke behovet.

Derfor finnes også en ordning med å ta inn praksis­kandidater i kommunene. Dette kan være godt voksne folk med erfaring fra yrkeslivet.

Også herfra uteksamineres 20 feiere årlig.

– Utfordringen er at praksiskandidater får fast jobb i etterkant, mens lærlinger ikke er garantert jobb på samme måten. Jeg synes utdanningen vi har per i dag er bra, men vi må satse med på ungdommen, fremfor de eldre, mener Espeseth.

Etter mottatt svennebrev, kan man utdanne seg videre. Man kan for eksempel velge å ta Mester­ brev. Dette innebærer at man også får kompe­ tanse innen økonomi, markedsføring, ledelse og høyere yrkesteori, og får tittet Feiermester.

for eksempel om å bruke Ipad når de er ute i felt, og dataprogrammer for å rapportere når de er tilbake.

– Å være feier er et stolt yrke med lange tradi­ sjoner. Det er en flott jobb som passer for alle typer men­nesker, og både gutter og jenter, som er glade i å snakke med mennesker. Men kanskje må vi nå hete noe annet så folk skal skjønne hva vi faktisk driver med, og hva våre oppgaver i samfunnet er? Vi er mest av alt en informatør og kunnskapsformidler rundt forebygging av brann.

– Jeg valgte å bli feier fordi jeg syntes det virket som et spennende og sosialt yrke med varierte arbeidsdager. Jeg liker å gå tilsyn, hvor kom­muni­ kasjon med huseier er i fokus. Det er fint å kunne veilede og hjelpe, og legge fokus på brann­sikker­ heten i hjemmet, sier feierlærling Kristina Vifturp Andersen. Hun synes det er fint om feirene får et nytt navn, hvis det kan gjøre det mer attraktivt for nye søkere.

– Jeg valgte yrket fordi det så interessant ut og er en fin blanding av både fysisk og teoretisk arbeid.

Jeg liker best å feie enkeltboliger, men trives også med å føre tilsyn, sier Kristian Jul Pedersen. Han synes at feierne skal beholde navnet uansett hva slags arbeidsoppgaver de vil ha i framtida.

– Ungdommen er fine folk, jeg har tro på dem, men du må ha et opplegg for dem, sier Jan Espeseth, som jobber som feiermester ved Vestfold Brannvesen.

Espeseth er strålende fornøyd med sine egne lærlinger: Kristian Jul Pedersen og Kristina Viftrup Andersen.

Endring i kompetanse – Dagens læreplan er fra 2007, og samfunnet har endret seg mye siden da. Det har kommet ny forskning for brannforebygging, og vi må vurdere kontinuerlig om kompetansen vår er i sam­svar med samfunnets behov, sier Espeseth.

En av de opplagte endringene i vårt samfunn er urbaniseringen; det at vi bor tettere, og når vi vet at det stort sett er mennesker som starter branner blir brannforebygging viktig. Heldigvis, forteller Espeseth, har mange nye boliger godt innebygde brannfeller som skal hindre branner i å spre seg.

I tillegg fyrer folk mindre enn før. Svær få har fyring som hovedvarmer. I tillegg er det flere som har hytter, med ildsted, og også der er feierne innom.

Espeseth påpeker at også hans fagfelt digitali­ seres, og blir mer interessant for de unge, men samt­idig noe tyngre for enkelte eldre. Det handler

fag i endring

35

Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo – tlf. 23 06 40 00 www.fagforbundet.no • www.fagbladet.no