Temahefte 54 by Fagbladet

FÃ&#x2DC;DSELS- OG BARSELOMSORG Temahefte nr. 54

For medlemmer av Fagforbundet

UNDER PRESS?

INNHOLD

4–7 22-25 30-31

< 3 Leder < 4–7 REPORTASJE: Makta i drakta < 8–11 REPORTASJE: Frykter jordmormangel < 12–13 FAGLIG INNSPILL: Helseminister Bent Høie < 14–17 POLITIKK: Hva mener politikerne om føde-Norge? < 18–21 REPORTASJE: Reisevei for hardhauser i Sameland < 22–25 REPORTASJE: Barnepleierne kjemper for faget sitt < 26–29 FOTOREPORTASJE: Verdens beste yrke < 30–31 REPORTASJE: Kvinner har alltid hjulpet hverandre < 32–33 REPORTASJE: Fagforbundet er en ny mulighet for jordmødre < 34–35 ENQUETE: Å føde på norsk

Temaheftene er et yrkesfaglig tilbud. Her går Fagbladet dypere inn i fagene og problemstillinger knyttet til arbeidssituasjonen for medlemmer av Fagforbundet.

Last ned dette og andre temahefter i PDF-format på www.fagbladet.no

Ø ILJ

M E RK

241

Ansvarlig redaktør: Hege Breen Bakken Illustrasjoner: Johan Reisang og Ela Buria Prosjektleder: Linn Stalsberg Medarbeidere: Jørgen Hyvang, Kari Kløvstad, Werner Juvik, Vibeke Liane, Marianne Otterdahl Jensen, Guri Haram Layout: Nylund Larsen AS Trykk: Ålgård Offset AS. Redaksjonen avsluttet 15. august 2019.

393

Trykksak

LEDER

Jo lengre avstand, jo høyere risiko Fødsler kommer i mange varianter. De aller fleste går greit, andre oppleves som et lite helvete. Det viktigste er at kvinner føler seg trygge og godt ivaretatt, at det finnes fagfolk som hjelper til, både før, under og etter fødsel.

bor. Det er ikke dermed sagt at det skal være fødeinstitusjoner på hvert nes. Av og til kan sentralisering og spesialisering bety mer trygghet for de fødende kvinnene. Men risikoen øker jo lengre det er til fødeinstitusjon, ifølge forskerne.

Men faget er under press, noe vårens bunads opprør kan stå som et tydelig vitnesbyrd om. Det startet med et lokalt engasjement for å bevare fødet ilbudet i Kristiansund, men har siden blitt en bevegelse på over 70.000 mødre, bestemødre, jordmødre, sykepleiere og helsefagarbeidere fra hele landet. Det de kjemper for, er kvinners rett til å føde i nærheten av der de bor.

Å føde nær der du bor, er med andre ord ingen selvfølge. Også dette handler om politikk, og om økonomi. Før sommeren fikk også østlendingene smake på problemstillingen. For midt i høy sesongen for fødsler varslet jordmødrene ved føde avdelingen i Drammen at sommerturnusen vil være for dårlig, og at fødende kvinner risikerer å bli sendt enten til Kongsberg eller Ringerike. Ikke verdens lengste reisevei sammenlignet med avstandene andre steder i landet, men det vekker den samme uroen og bekymringen.

Det kan det være gode grunner til. I Norge har antallet fødeinstitusjoner gått ned fra 95 i 1979 til 45 i 2017. Selv om det har vært færre fødsler i samme periode, viser forskning at tilgangen til fødeinstitusjoner har blitt redusert, og med det har risikoen for uplanlagte fødsler utenfor syke hus økt. Lege og forsker Hilde Marie Engjom har studert 4500 fødsler i Norge og hvordan til gang på fødeinstitusjon og fødselssted påvirker utfallet for mor og barn. Hun har funnet ut at risikoen for såkalte ikke-planlagte fødsler utenfor institusjon ble doblet fra slutten av 1970–tallet og frem til 2004–09, og konkluderer at dette sam tidig øker risikoen for komplikasjoner og dødsfall.

HEGE BREEN BAKKEN ansvarlig redaktør

Føde- og barseltilbudet i Norge er i endring, et tema vi forsøker å belyse i dette temaheftet. God lesning.

Vi har et mål i Norge om at alle skal ha lik til gang til helsetjenester uavhengig av hvor man

FØDSELS- OG BARSELOMSORG UNDER PRESS?

BUNADSGERILJAEN:Anja Cecilie Solvik oppfordret alle kvinner til å ta på seg Nordmørsbunaden, og det har de gjort til fulle. Selv har hun brukt den hver dag siden april.

Makta i drakta Er det så stor kraft i en bunad at den kan endre fødselstilbudet i distriktsnorge? Bunadsgeriljaen er sterke i trua. Tekst og foto: JØRGEN HYVANG

FØDSELS- OG BARSELOMSORG UNDER PRESS?

BUNADSGERILJAEN

Det startet som et stunt, men utviklet seg til en folkebevegelse i løpet av et par måneder. Nå er de så mange at helseminister Bent Høie (H) må ta hensyn til dem. – Det må ikke legges ned flere fødestuer eller fødeavdelinger. Med tiden ønsker vi oss flere, sier Anja Cecilie Solvik. Kunstneren fra Kristiansund hadde ingen planer om å starte en Facebook-bevegelse da hun stakk innom sykehuset i Kristiansund for å ta et bilde 1. april i år. – Det startet i ren sympati med byen jeg kommer fra og de ansatte på fødeavdelingen, sier Solvik.

#ikkjeleggnedbyenvårres Kampen de kjemper handler om å redde føde avdelingen ved Kristiansund sykehus. Det skal bygges et nytt stort felles sykehus i Molde om fem år, men fødeavdelingen i Kristiansund ønsket Helse Møre og Romsdal likevel å legge ned umiddelbart. Befolkningen har gått i utallige fakkeltog for å protestere, men det var da bunaden kom på banen det ble fart i sakene. Anja Cecilie Solvik ga i 2014 et av sine egne bilder til fødeavdelingen i Kristiansund. Bildet ble boltet fast i veggen. Tidligere i år ringte de fra avdelingen og fortalte at nå skulle bilde tas ned i forbindelse med stengningen. – Jeg hadde vært i barnedåp og sa til mannen min at vi måtte kjøre innom sykehuset for jeg ville ta et bilde. Dagen etter la jeg det ut på Facebook, forteller Solvik. I billedteksten oppfordret hun alle kvinnfolk til å ta på seg nordmørsbunaden, og ta et bilde av seg selv for å poste i sosiale medier. Til slutt lånte hun en frase som byens store sønn, Ole Gunnar Solkjær, hadde brukt: #ikkjeleggnedbyenvårres. – Det tok helt av. Raskt begynte folk jeg ikke kjente å legge ut bilder. I starten økte vi med 1200 medlemmer i døgnet i i det som etterhvert ble kalt Bunadsgeriljaen. Vi har flere medlemmer i dag enn alle regjeringsmedlemmene til sammen, sier Solvik opprømt. Hun serverer kaffe og rundstykke på kjøkkenet i Heggedal. Sola steker, men bunaden er på.

Som den har vært hver eneste dag siden april. Paradoksalt nok var det en utflytter med lenger fartstid på Østlandet enn i hjembyen som fikk massene opp av sofaen. – Jeg skal gå i bunaden til fødeavdelingen er reddet for de neste fem årene, eller til det nye sykehuset er i drift, sier geriljalederen.

TIDSLINJE: Anja Cecilie Solvik har satt opp en tidslinje over alt som har skjedd siden 1. april, og arket er blitt ganske fullt.

Grasrotopprør Selv om bunadsbildet var noe av en tilfeldighet, har Solvik en klar formening om hvorfor plagget passer så godt til saken. Den markerer gjerne hvor folk har sitt opphav og hvor de er født. – Dette er jo et grasrotopprør, og det var gras rota som brukte bunad i gamle dager. Det var ingen i borgerskapet som ville bruke den. Å hva er vel bedre enn å ha på seg det fineste man har for en nyfødt, undrer Solvik. – Men kan det ikke virke litt ekskluderende? Det er mange som kunne tenke seg å engasjere seg, men som kanskje ikke eier en bunad eller elsker plagget? – Det har vært veldig viktig helt fra starten av at folk skal bruke det de har. Om det er en bunad eller festdrakt, om du låner en bunad fra en du kjenner eller om du finner på helt andre ting. Det var et ektepar som malte bunad på seg selv på brudebildet de la ut, og det fungerte helt fint. Det er bare å være kreativ, mener Solvik. Bunadsgeriljaen spredte seg raskt til andre deler av landet hvor fødetilbudet er under endring, og i mange tilfeller mener mange, til det verre. Sandnes sjøen, Alta, Gjøvik og Dønning ville også drive geriljavirksomhet. Facebook-gruppa nærmer seg nå 100 000 medlemmer. Mødre, bestemødre, olde mødre og døtre over hele landet har knipset bunadsmotiver i kampen for fødselstilbudet. En del fedre, brødre og bestefedre har også kastet seg på. Snaue 20 prosent av medlemmene er menn. – Det er mye kvinnekamp i dette. Fødende må få den tjenesten de har behov for. I tillegg er det

FØDSELS- OG BARSELOMSORG UNDER PRESS?

Foto: Jonatan Quintero

stort sett kvinner som jobber i disse yrkene. De er underbetalt, underbemannet og overbelastet. For en nyutdannet jordmor er det nesten umulig å få seg en full stilling, sier Solvik.

Kompetansen må flytte

MISNØYE: Første amanuensis Bente Kalsnes ved Høyskolen Kristiania mener det store engasjementet bunner i politisk misnøye, mens de sosiale mediene gjør det lettere å samle folk.

Argumentene for sentralisering av fødetilbudet mener hun får alt for stor oppmerksomhet. Argu mentene handler om at det trengs store fag miljøer for å sikre kompetanse, og at det er mer kostnadseffektivt. Men bunadsgeriljaen ønsker seg mer spredning av kompetansen og at det er den som må flytte seg etter pasientene. Ikke motsatt. – Vi bor alt for spredt i dette landet til å kunne sentralisere alt. En nær og personlig fødsels omsorg er veldig viktig for resultatet. Under søkelser viser at kvinner er mest fornøyd på de små sykehusene, forteller Solvik. Hun irriterer seg over TV-reklamen som prøver å fremstille en fødsel under transport som rosenrød og lykkelig. – I snitt fødes det nesten ett barn hver dag i Norge under transport. Hvordan tror du det er å føde i et helikopter med all den støyen? Eller i en båt? Hvor lenge før en fødsel skal du måtte reise inn til byen for å bo på hotell i tilfelle fødselen starter? Og hvem skal betale for det, spør Solvik retorisk. – Men hvilke offentlige tilbud skal vi kutte i for å få råd til å bedre fødselstilbudet? – Gevinsten på lang sikt vil være stor når du får friske fødende og babyer. Dessuten er det ikke bedriftsøkonomiske prinsipper som skal ligge til grunn. Vi er pasienter og ikke kunder sånn som helsebyråkratene ser på oss, sier Solvik. – Men det er mange gode hjertesaker der ute som kunne trengt mer penger, men som ikke får den samme oppmerk somheten som dere? – Det er opprør som dette som driver samfunnet videre. Jeg tror det kan være inspirerende for mange å se at det nytter. Det er mulig å gå fra tanke til handling, og engasjement er bra, sier Solvik. Hun har fått mange henvendelser om å bruke Bunadsgeriljaen til andre saker, men det har de sagt bestemt nei til. Dette handler om fødsels omsorg. Så langt har geriljavirksomheten resul

FØDSELS- OG BARSELOMSORG UNDER PRESS?

tert i mange møter med helsebyråkrater helt opp til helseminister Høie.

Bunadens iboende egenskap Unni Irmelin Kvam er historiker og har inn gående kjennskap til bunadsbruk. Hun har blant annet laget en egen podkast som belyser bruken av bunader. Hun er ikke overrasket over gjen nomslagskraften til Bunadsgeriljaen. – Jeg er ikke selv medlem, men jeg legger jo merke til det de gjør. Det er interessant at det sprer seg fra Kristiansund til Sandnessjøen. Jeg tenker det er flere aspekter som spiller inn. Vi skal ikke underv urdere den iboende egenskapen som bunaden har. Det er et plagg vi bruker til høytider som bryllup, dåp og konfirmasjoner. Følelsene rundt dette følger med plagget. I tillegg har den en veldig sterk stedst ilk nytning. Bunaden kommer fra et sted. Det er rett og slett et veldig godt retorisk grep å bruke bunaden, sier Kvam. Førsteamanuensis Bente Kalsnes forsker på sosiale medier, og mener det er misnøyen i helse politikken som gjør at så mange har engasjert seg. – Det er sterk politisk misnøye der ute, og sosiale medier legger godt til rette for å koordinere aksjoner og samle seg i store grupper. I tillegg bidrar visuelt innhold til å forstørre oppmerksomheten. Det blir prioritert på Facebook-feeden til folk, og det egner seg godt på Instagram eller YouTube, sier Kalsnes. Kampen om fødselstilbudet er er en gammel kjent konflikt som mange allerede kjenner til. De digitale verktøyene bidrar til å binde folk sammen i de ulike regionene. – Bunaden blir et viktig symbol i dette. Den sier noe om hvor du kommer fra, og den er et sterkt nasjonalt symbol, sier Kalsnes. Etter noen få uker med geriljavirksomhet er Anja Cecilie Solvik tilfreds med det de har oppnådd så langt. De har klart å utsette sammenslåingen av fødeavdelingene i Kristiansund og Molde, og opp merksomheten rundt fødselsomsorgen er økt i store deler av landet, spesielt på Nordmøre og Helgeland. Mange politikerne er kommet mer på banen. – Målet er fortsatt å redde de fire nedleggings truede fødetilbudene våre, og vi drømmer om å berge fødeavdelingen ved Kristiansund sykehus for alltid, sier Solvik.

BUNADSGERILJAEN GOD LEDELSE

Bunad som politisk virkemiddel Bunadsgeriljaen føyer seg inn i rekken av interessegrupper som har brukt plagget for å fremme egen sak. Hulda Garborg har fått mye av æren for at bunaden ble en så sentral del av norsk kulturhistorie. Hun var engasjert i folkedans, målsaken og i ulike folke drakter. Da hun i 1914 laget en helt ny folkedrakt med utgangspunkt i klær fra Valdres, var hun med å starte en trend som spredte seg til mange norske bygder som ønsket sin egen særpregede drakt. – Dronning Maud lot seg avbilde i bunad på en seilas i Norge i 1893, lenge før hun ble norsk dronning, og dette bildet ble brukt i propaganda øyemed da hun og kong Haakon ble regenter i 1905, sier historiker Unni Irmelin Kvam. I dag er bunaden blitt et statussymbol, men for 100 år siden kunne bondekvinner risikere å bli spyttet på av borgerskapet om de gikk i bunad i byene. Nazistene gjorde et mislykket forsøk på å bruke bunaden i politisk øyemed under krigen, og kommunister i mange land har vært opptatt av folkedrakter. I nyere tid er bunad blir brukt i forbindelse med EF-avstemningen i 1972, i protestene mot monstermaster i Hardanger og AP-politiker Anniken Huitfeldt tok på seg bunad på slotts middag som en protest mot de terningtrillende motejournalistene i norske medier. – I Norge er bunaden blitt brukt av så mange ulike grupper at den er blitt nøytralisert. Når 70 prosent av alle kvinner har en bunad så blir den et nasjonalt symbol som ingen interessegrupper kan reservere for sin sak. I Sverige er det vanske ligere, og de har en stor debatt rundt nynazistene anektering av slike symboler, sier historiker Mette Vårdal.

RETORIKK: Historiker og bunadsekspert Unni Irmelin Kvam mener bunaden fungerer ypperlig som et retorisk grep i kampen om fødetilbudet. FOTO: JAN ALSAKER

FØDSELS- OG BARSELOMSORG UNDER PRESS?

Bildetekst

FÃ&#x2DC;DSELS- OG BARSELOMSORG UNDER PRESS?

JORDMORMANGEL

Frykter jordmormangel Hundrevis av søkere slåss om noen få plasser på jordmorstudiet. Mangelen på studieplasser kan gjøre at kommune-Norge ikke klarer å oppfylle kravene fra regjeringen.

MÅ SAMARBEIDE: – Det kan være forsvarlig med kortere liggetid på barsel så lenge man får skikkelig oppfølging på hjemstedet. Vi må finne gode samarbeidsrutiner mellom sykehusene og kommunene, sier Annett Michelsen, privatpraktiserende jordmor, og leder av faggruppen for jordmødre i Fagforbundet.

Tekst og foto: JØRGEN HYVANG

På masterstudiet i jordmorfag med OsloMet var det ved siste opptak rundt 600 søkere til 60 plasser. De andre studiestedene opplever den samme trenden. Veldig mange sykepleiere ønsker å videreutdanne seg til jordmor, men det er vanskelig å komme inn. I Stavanger åpner de et nytt jordmorstudie denne høsten. – Vi hadde rundt 200 søkere til våre 20 plasser, forteller studieleder Christina Risa. Marte Bye-Johnsen er ferdig med jordmor studiene til jul i år. Etter to år på masterstudiet ved OsloMet er hun klar for å ta imot nyfødte. – Babyer er jo fantastiske i seg selv, men jeg er interessert i hele svangerskapet og fødselen. Jeg synes kvinnehelse er veldig spennende, og følte jeg kunne for lite om det, forteller ByeJohnsen. Hun var ferdig utdannet sykepleier i 2105, og har jobbet på barneavdelingen ved Ahus siden. Hun trivdes godt, men ønsket å utdanne seg videre. En utløsende faktor var opplevelsen med en kvinne som hadde født en liten baby, og som slet med voldsomme smerter. – Jordmorstudiet, og faget, var mye mer enn det jeg hadde sett for meg. Det er et voldsomt an svar. Både for mor og barn, sier masterstudenten.

Stort press på fødeavdelingene Hun hadde aldri sett en fødsel før hun startet på studiet, og opplevde det som ganske overveldende. Flere praksisperioder har gitt god innsikt.

– Det er helt klart et veldig stort press på fødeavdelingene. Jeg er imponert over hvor kunnskapsr ike de som jobber der er, sier ByeJohnsen. Og de gode praksisplassene er flaskehalsen i arbeidet med å bygge opp flere studieplasser for å dekke det fremtidige behovet for jordmødre. Når Stavanger valgte å åpne et nytt studie, sender de studentene i praksis på Stavanger universitets sykehus (SUS). Problemet var at det var dit studiet i Bergen også sendte mange av sine studenter. De må kutte studieplasser denne høsten. – Vi har hatt 40 studenter så langt, men har bare kunnet ta inn 27 til høstens opptak. Vi mener praksisplassene burde vært fordelt fra sentralt hold, sier fagseksjonsleder Vigdis Asheim ved Høgskulen på Vestlandet. På grunn av stort press på fødeavdelingene, og fordi mødre ønsker å reise hjem så tidlig som mulig, har regjeringen som målsetning å bygge opp tilbudet i kommunene. Det innbærer et økt behov for jordmødre all den tid politikerne har lovet å bevare det samme tilbudet som i spesialist helsetjenesten på sykehusene. I Helsedirektoratet klør man seg i hodet over hvordan man skal klare å utdanne flere jordmødre. Studentene er avhengig av å få et godt tilbud når de skal ut i praksis, men den pressede hverdagen gjør at kapasiteten er liten. – Det kan være forsvarlig med kortere liggetid på barsel så lenge man får skikkelig oppfølging

FØDSELS- OG BARSELOMSORG UNDER PRESS?

LAVTLØNNET: – Jordmødre ligger lavt i lønn sett i forhold tilden lange utdannelsen som kreves. De fleste er veldig dedikert og ønsker å være jordmor, men arbeidsbetingelser er en ting vi i Fagforbundet kan se på, sier Annett Michelsen.

på hjemstedet. Vi må finne gode samarbeids rutiner mellom sykehusene og kommunene, sier Annett Michelsen. Hun er privatpraktiserende jordmor, og leder av faggruppen for jordmødre i Fagforbundet. Hun skal være med å bygge opp medlemstilbudet for jordmødre i organisasjonen.

Bra, men ikke i mål – Det er lett å glemme at vi har store avstander i Norge. Å reise tilbake på barselavdelingen er enkelt om du har noe få kilometer, men det blir verre når det er flere timer å kjøre. Fra 2015 til 2018 økte antall jordmorårsverk i kommunene fra 327 til 464. Det er alt for lite om regjeringen skal klare å nå sine mål. De er bevilget penger for å gjøre det lettere, men det har så langt hatt alt for liten effekt. – Vi har en svært god fødselsomsorg i Norge.

FØDSELS- OG BARSELOMSORG UNDER PRESS?

Kvinner er mer fornøyde med fødsels- og barsel omsorgen enn tidligere, og stadig færre kvinner og barn blir skadet i forbindelse med fødselen. Regjeringen har satset målrettet på å øke antall jordmødre i kommunene. På den måten sikrer vi at kvinner med lang vei til fødestedet får følge av jordmor. Vi ser at denne satsingen gir resultater. Nye tall fra SSB viser en vekst på 55 jordmødre 2017 til 2018. Det er veldig bra, men vi er ikke i mål, og kommer til å fortsette satsingen. Jordmødrenes kompetanse er svært viktig for å gi kvinner god oppfølging før og etter fødselen. Derfor har vi lovfestet at alle kommuner skal ha denne kompetansen, sier statssekretær i Helse- og om sorgsdepartementet Anne Grethe Erlandsen (H). I år ble det satt av 40 millioner kroner i øre merkede midler til styrking av jordmortjenesten i kommunene. Det har vært en stor pott over flere år, men økningen går tregt.

JORDMORMANGEL

Nye nordmenn gir nye utfordringer Snart ferdigutdannede Marte Bye-Johnsen har også vært i praksis i kommunen og sett hva slags oppgaver som kan vente der. Riktignok i Oslo, men der er oppgavene mange. På Stovner i Groruddalen var det nye problemstillinger å bryne seg på. – Det var en helt ny verden som åpnet seg for meg der. Stor tetthet av innvandrere ga andre utfordringer enn det jeg var vandt til. Det var flere gravide som aldri hadde hørt om prevensjon. Jeg tenker jordmødre kan spille en viktig rolle på helsestasjonene også, sier Bye-Johnsen. Selv ønsker hun å starte yrkeskarrieren som jordmor på en fødeavdeling for å samle erfaring og kompetanse. – Det blir spennende å se hvor stor stillings prosent jeg kan få. Som sykepleier hadde jeg 80 prosent stilling, men jobbet i perioder langt mer enn full stilling. Jeg tenker det er viktig med kontinuitet som nyutdannet. Det er jo da det starter på alvor, sier Bye-Johnsen.

– Vi vil sikre flere plasser i jordmorutdan ningen. Dette har regjeringen slått fast i Granavolden-plattformen. Det er Kunnskaps departementet og universitets- og høyskole sektoren som har ansvar for dimensjonering av utdanningskapasiteten, mens Helse- og omsorgs departementet gir innspill til dette i forbindelse med den årlige budsjettprosessen, sier stats sekretæren. Den økte satsingen på jordmødre i kommunene har sine ulemper. – Det er godt lønnet og veldig populære stillinger som de erfarne jordmødrene får. Da tappes sykehusene for mye kompetanse. De store sykehusene får etter hvert problemer med å få fylt opp stillingene, og ute i kommunene er det vanskelig å rekruttere. Byer som Oslo sliter ikke med å få søkere, men lenger ut i distriktene er det vanskeligere, sier Michelsen.

STOR PÅGANG: Studieleder ved Universitetet i Stavanger, Christina Risa, opplever stor tilstrøming av studenter til det nye jordmorstudiet.

Christina Risa i Stavanger mener det må gjøres mer for å beholde flere jordmødre i jobben. Det store presset som mange opplever gjør at de finner seg annet mindre stressende arbeid. – Vi må kanskje se på arbeidsvilkårene for jordmødre for å få en mer bærekraftig situasjon. At stillingene i kommunene er så attraktive sier jo en del, sier Risa. Hun peker også på at populasjonen er i endring på en måte som gjør at flere fødsler er mer krevende enn tidligere. – Det er flere utenlandske kvinner som føder, vi er generelt tyngre og får helseutfordringer som diabetes, og førstegangsfødende er eldre enn før, sier Risa. Annett Michelsen peker på et annet viktig aspekt for å gjøre yrket attraktivt. – Jordmødre ligger lavt i lønn sett i forhold til den lange utdannelsen som kreves. De fleste er veldig dedikert og ønsker å være jordmor, men arbeidsbetingelser er en ting vi i Fagforbundet kan se på.

FØDSELS- OG BARSELOMSORG UNDER PRESS?

Foto: Bjørn Stuedal

Trygg i den største stunden Helseminister Bent Høie (H).

Den største stunden i verden er når et nytt lite menneske kommer til verden. Men den største stunden er også den mest sårbare. Derfor er det så viktig med et trygt fødetilbud. Vi som nærmer oss midten av livet tenker rett som det er at ting var bedre før. Og noen ting var jo bedre før. Men slett ikke alt. I debatten om fødetilbudet i Norge blir det noen ganger hevdet at fødetilbudet var bedre før fordi vi hadde mange flere fødesteder. På begynnelsen av syttitallet var det rundt 200 store og små fødesteder i landet vårt – mer enn tre ganger så mange som i dag. Noen fremstiller dette som en sentralisering som har gitt et dårligere tilbud til kvinnene som skal føde og barna som kommer til verden. Det er en feil fremstilling. Sentraliseringen som har funnet sted de siste førti årene har faktisk ført til et tryggere føde tilbud for kvinner og barn. Spedbarnsdødeligheten har stupt. Norge har blitt ett av verdens tryggeste land å føde i. Sentraliseringen de siste førti årene skyldtes dels nye krav til medi sinsk beredskap, som mulighet til å utføre keisersnitt, dels gravides ønsker om å føde på institusjoner med mer ekspertise og mulighet for smertel indring. Det var i hovedsak politikere på åttitallet og nittitallet som sentraliserte fødetilbudet i Norge. De siste ti årene har endringene vært små. Under den rødgrønne regjeringen ble det lagt ned seks fødesteder. Under dagens regjering har det blitt lagt ned to fødestuer. Disse nedleggelsene skyldtes først og fremst et lavt antall fødsler.

Jordmødrenes kompetanse er svært viktig for å gi kvinner god oppfølging før og etter fødselen.

FØDSELS- OG BARSELOMSORG UNDER PRESS?

Dagens regjering har med andre ord sentralisert minst av alle som har hatt ansvaret for fødetilbudet her i landet. Vi ønsker ikke ytterligere sentralisering. Vi vil opprettholde et desentralisert fødetilbud som består av de små fødestuene, de mellomstore fødeavdelingene og de store kvinneklinikkene. Endringer vil bare kunne skje når vi bygger nye sykehus. Når all behandling og alle fagfolk fra to gamle sykehus flytter sammen i ett nytt og moderne, må selvsagt fødeavdelingen flytte med. Det skjedde da de gamle sykehusene i Østfold ble erstattet av et nytt felles sykehus og en ny felles fødeavdeling for hele fylket. Det kommer til å skje som følge av at sykehusene i Kristiansund og Molde skal erstattes av et nytt felles sykehus. Antallet ufrivillige fødsler utenfor sykehus har ligget stabilt de siste 15 årene. De fleste slike fødsler skjer ikke i distriktene, men i byer og sentrale strøk der barnet kommer så raskt til verden at kvinnen ikke rekker fram til sykehuset selv om veien er kort. Vi ønsker å få ned antallet transportfødsler. Med tettere oppfølging av kvinner som venter barn kan vi fange opp flere svangerskap med komplikasjoner og flere svangerskap der det er risiko for at fødselen vil skje fort og uventet. Det er en av grunnene til at vi satser målrettet for å øke antall jordmødre i kommunene. Slik sikrer vi også kvinner med lang vei til fødestedet følge av jordmor. Vi ser at denne satsingen gir resultater. Nye tall fra SSB viser en vekst på 55 jordmødre 2017 til 2018. Det er veldig bra, men vi er ikke i mål, og kommer til å fortsette satsingen. Jordmødrenes kompetanse er svært viktig for å

FAGLIG INNLEGG

gi kvinner god oppfølging før og etter fødselen. Derfor har vi lovfestet at alle kommuner skal ha denne kompetansen. I regjeringserklæringen har vi lovet et løft for jordmortjenesten for å sikre tilstrekkelig jord morkapasitet over hele landet. Vi har også sagt at vi vil sikre flere plasser i jordmorutdanningen. Liggetiden på sykehus etter fødsel har vært stabil de siste fem årene. Noen kvinner ønsker å dra raskt hjem fra sykehuset etter en ukomplisert fødsel. Andre trenger oppfølging eller helsehjelp og må ligge der flere dager. Tilbudet skal tilpasses den enkelte kvinne og hennes behov. 55.000 kvinner føder barn i Norge hvert eneste år. De aller fleste føler seg trygge og blir godt ivaretatt av flinke fagfolk før, under og etter fødselen. Men ikke alle kvinner opplever det slik. Det er erfaringer vi skal ta på alvor, og bruke til å gjøre fødselsomsorgen vår enda bedre. Ikke til å stemple den som dårlig. For den er faktisk blant de beste i verden.

FØDSELS- OG BARSELOMSORG UNDER PRESS?

Partiene er uenige om barnepleiernes rolle Vi har stilt partiene tre spørsmål Fagforbundets medlemmer som jobber innen fødsel- og barselomsorgen mener er viktige. Svarene viser at partiene er uenige om barnepleierens rolle og hvor lang reiseveien til fødetilbudet bør være. Tekst: VIBEKE LIANE

Spørsmålene 1: Går det en grense for hvor langt det bør være til nærmeste fødetilbud, og hvor lang tid mener ditt parti at reisetiden maksimalt bør være. 2: Mener partiet at dagens følgetjeneste (med jordmor) fungerer tilfredsstillende? 3: Det er for få jordmødre i Norge. Kan dere se for dere at barnepleiere kan gjøre noen av jordmødrenes oppgaver, og hvordan vil dere legge til rette for dette?

FØDSELS- OG BARSELOMSORG UNDER PRESS?

PARTIPOLITIKK

1: Arbeiderpartiet har i Stortinget fått fler tall for å sikre en trygg og fremtidsrettet fødselsomsorg ved å sikre dagens føde institusjoner. 2: Nei, vi ser at følgetjenestetilbud legges ned. Denne rettigheten må sikres gjennom orden i finansieringen og økt rekruttering av jordmødre i distriktene. 3: Det blir færre barnepleiere til tross for at det er et stort behov for denne yrke sgruppen. Et eksempel er at fødsel- og barnepleiere kan gi god amme veiledning, og på den måten avlaste jordmødre og bidra til god helse for mor og barn.

1: Det viktigste er at det tilbudet har god kvalitet, ikke hvor langt det er til fødetilbudet. Det er svært få som føder utenfor sykehus. Det var i hovedsak politikere på åttitallet og nittitallet som sentraliserte fødetilbudet i Norge. 2: Det er anbefalt at fødende med lengre reisevei enn halvannen time bør ha følgetjeneste. Høyre har fått til en kraftig økning av antall årsverk for jordmødre i kommunene.

Dette er også viktig for å ha en god følgetjeneste. 3: Vi vil arbeide for flere plasser i jordmorutdanningen, og får snart på plass en ny utdanning i Stavanger. Det er naturlig at sykehusene vurderer om det er en god arbeidsdeling mellom faggruppene. Dette gjelder også mellom jordmødre og fødsels- og barnepleiere. Svarene er forkortet.

Svarene er forkortet.

1: KrF har ikke tatt stilling til en bestemt grense. Men de som har 90 min reisetid eller mer må få et følgetilbud med jordmor. Dette organiseres i samarbeid mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten. 2: KrF mener at en god følgetjeneste er viktig for å skape trygghet. Tilbudet bør styrkes, basert på bekymringsmeldinger fra Norsk sykepleierforbund og Jordmorforbundet høsten 2018. 3: KrF er åpen for gode fagligpolitiske innspill til hvordan situasjonen ved rørende rekruttering og bemanning kan løses. Krf har i regjering har sørget for en sterk vekst i jordmødre i kommunene, som betyr et tryggere barselt ilbud. Vi vil fortsette denne satsningen.

1: Ja, det er dokumentert at førstegangs fødande med reiseveg >1 time har auka risiko for ein del alvorlege tilstandar. Difor bør 1 time vere ei grense å dimensjonere fødetilbodet etter. 2: Nei. Vi meiner at kravet bør senkast frå 1,5 times reiseveg til 1 times reiseveg. Helseføretaka tar ikkje ansvaret for følgjetenesta på alvor, og finansieringa er ikkje sikra. 3: Det er behov for både fleire jordmødre og barnepleiarar. Sp vil finansiere føde avdelingar og klinikkar som akuttilbud, rammefinansiere føde- og barseltilbodet. Slik kan det blir rom for fleire tilsette, også barnepleiarar. Særleg i barselomsorga på sjukehus kan barnepleiarar få auka ansvar for å følgje opp mor og barn. Svarene er forkortet.

FØDSELS- OG BARSELOMSORG UNDER PRESS?

kompetent personell som også er trent til å håndtere risiko-fødsler. 1: FrP er for å ha fødetilbud nært der folk bor, men det må være et for svarlig fødetilbud. Reiset id til nær meste fødetilbud vil variere ut fra hvor du velger å bo. De viktigste faktorene for hvor fødestedene etableres, er at familiene sikres trygge rammer og at det er

2: FrP har i regjering hatt fokus på å styrke jordmortjenesten og helse stasjonene. Selv om dagens tilbud stort sett fungerer godt, er FrP åpen for å se på dagens finansierings ordning og problemstillingen med at for mange kommuner ansetter jord mødre i brøkstillinger.

3: FrP er først og fremst opptatt av å øke antall jordmødre. Vi er åpne for å se på gode løsninger for å løse utfordringene, og er ikke negative til å se på muligheten for at fødsel- og barnepleiere kan gjøre noen av jordmødrenes oppgaver. Svarene er forkortet.

1: Venstre mener det er viktig at fødetilbudene er der folk bor, og vil at familier skal sikres et nært og tilgjengelig fødetilbud uavhengig av bosted. Dette vil avhenge av geografiske og værmessige forhold. Vi er derfor skep tiske til å sette en øvre grense for reisetid.

1: Helsepartiet er opptatt av at de nasjonalfaglige retnings linjene for fødsels omsorg skal følges. Norge er et komplekst land geografisk, så en maxtid er vanskelig. Men det må legges til rette for en vel fungerende beredskaps- og følgetjeneste i distriktene. 2: Nei! Det er alt for få jord mødre, og det er for dårlig organisering og for lite øko nomiske midler til at dette er tilfredsstillende.

3: Barnepleiere gjør mange jord moroppgaver, men det endrer ikke arbeidsmengden. Noen oppgaver må jordmødre utføre pga sin autorisasjon, jordmor yrket er et håndtverk, det kan ikke overføres til andre yrkes grupper.Helsepartiet mener det må rekrutteres flere barne pleiere og jordmødre og det må bevilges midler nasjonalt for å styrke antall jordmorstillinger og barnepleierstillinger. Svarene er forkortet.

FØDSELS- OG BARSELOMSORG UNDER PRESS?

2: Jordmordekningen er ujevn, og mange steder mangelfull. Jordmor bør ha en større rolle både før og etter fødsel, slik at nybakte foreldre sikres kontinuitet og tett oppfølging. Det må ansettes flere jord mødre. De som har lang reisevei må sikres en god følgetjeneste. 3: Venstre er enig i at det er et behov for flere jordmødre i kommunene. Derfor prioriterer vi å styrke jordmortjenesten. Regjeringen har gjennomført lovkravet om jordmor kompetanse i kommunene. Vi vil endre finansieringsordningen for jordmortjenesten slik at det blir mer attraktivt for kommuner å ansette jordmødre. Svarene er forkortet.

PARTIPOLITIKK

NEI Folkeaksjonen

til mer bompenger

1: Miljøpartiet De Grønne jobber for å reversere regjeringens nedleggelse av fødetilbudet rundt om i landet. De Grønne har ingen vedtatt konkret grense for hva reisetiden bør være ettersom dette vil kunne variere med de naturlige forutsetningene rundt om i landet. 2: Nei, først og fremst fordi det ikke er nok jordmødre til å dekke behovet. 3: For De Grønne er det viktigste virkemid delet å utdanne flere jordmødre, og å sørge for lønn og turnusordninger i kommunehelsetjenesten som gjør det mulig å ha bedre beredskap. Barnepleiere og jordmødre ut fyller hverandres arbeid - ikke til erstatning for hverandre.

1: Ja det går absolutt en grense, å føde er en sårbar situasjon, dette kan skje forholdsvis raskt, og da er det en fordel om ikke nærmeste fødeklinikk er forlangt unna. 2: Når flere kommuner velger å legge ned tjenesten og flere fødende med lang reisevei ikke får følge av jordmor så er vel svaret nei. 3: Vi trenger et bedre fødetilbud enn dagens tilbud og vi trenger flere jordmødre. Om fødsel- og barnepleiere kan gjøre noe av jordmødrenes oppgaver har vi ikke tatt stilling til.

Svarene er forkortet.

1: Sentraliseringen av fødetilbudet er et alvorlig feilgrep. SV er for at det skal finnes en maksimal reisetid, men Norge er et langstrakt land så dette må utredes og utføres uten at det blir verre noen steder for å bli bedre andre. 2: Dagens tjeneste fungerer ikke godt nok. Det er for få jordmødre, tjenesten er for dårlig mange steder og hele følgetjenesten virker å være under tungt press. 3: Fødsels- og barnepleiere bør ha en viktig funksjon i norsk svangerskaps- og fødsels omsorg. Det kan godt være at fordelingen av oppgavene er noe som det kan jobbes med, men det må skje i veldig nært sam arbeid med yrkesgruppene selv. Svarene er forkortet.

1: Det bør ikke være lengre enn en times reisevei til nærmeste fødested for kvinner i fødsel, derfor må det ikke legges ned flere fødetilbud i Norge. De som har lengre reisevei må sikres følgetjeneste med jordmor. 2: Nei, i stadig flere kommuner mangler følgetjenesten med jordmor. Sentraliseringen av fødeinstitusjoner har dyttet stadig flere oppgaver på kommunene uten at ressurser har fulgt med. Foretaks modellen må bort og helse

tjenesten må rammefinansieres og styres innen offentlig forvaltning. 3: Mangelen på jordmødre kan ikke bøtes på ved å ansette flere barnepleiere – det må utdannes og ansettes flere jordmødre. I tillegg trengs også flere barnepleiere både i sykehus og kommuner. Kvinner etterlyser mer hjelp, informasjon og omsorg særlig i den første barseltiden. Svarene er forkortet.

FØDSELS- OG BARSELOMSORG UNDER PRESS?

LIVETS FØDEVANN: Jordmor Annie Henriksen reiser over Lopphavet når hun skal besøke gravide kvinner i Loppa kommune. – Havet er salt, og er alt livs fødevann.

Reisevei for hardhauser Snøstormer, steinras og vinterstengte veier. Gravide må være i forkant av været når de venter barn i Sápmi, Sameland, i Finnmark. Tekst: VIBEKE LIANE Foto: MARIANNE OTTERDAHL-JENSEN

Øksfjord: Loppa kommune 941 innbyggere. To timer med båt til fødeavdelingen på Hammerfest sykehus. Det tar tre timer med bil, hvis været tillater det. Sykehuset hadde 388 fødsler i 2018. Det er ikke mye som minner om opprørt hav og vinterstengte veier der Stina Pedersen (31) leker i hagen sammen med barna Eurora (4 år) og Iver (6 måneder). Jordmor Annie Henriksen, som er jordmor i Loppa kommune, fulgte henne gjennom begge svangerskapene. Rundt ti ganger tok hun hurtigr uta eller den lokalbåten over Lopphavet for å se til at alt stod bra til med mor og barnet i magen. – Man skal ikke forstyrre folk som ruger. Det gjelder mennesker, dyr og fugler, derfor er det jeg som tar turen over havet, sier Annie Henriksen. Vinterstormene herjet da Stina ventet sitt første barn, og Annie anbefalte henne å flytte inn på hotell i Hammerfest i forkant av terminen. – Her i Finnmark har vi risikovær og risiko

FØDSELS- OG BARSELOMSORG UNDER PRESS?

fødsler. Vi må ligge i forkant av været, sier den erfarne jordmora. I to uker sturte Stina på hotellet. – Jeg følte meg fengslet, og savnet mannen min noe voldsomt, forteller hun.

Komplikasjoner Midt på natta den 11. mars stormet Eurora inn i verden til sprakende nordlys. Et ivrig pikebarn på 4 290 gram. Fire-åringen løper rundt i stua, henrykt over besøk av søringer, mens moren forsøker å fortelle hvordan det er å vente barn på Finnmarkskysten vinterstid. Drøye tre år etter at Eurora er født ventet Stina sitt andre barn. Denne gangen var terminen i midten av desember. Da hun våknet 4. desember forstod hun at tiden var inne. Hun kontaktet helsesenteret i Øksfjord. Turnuslegen fulgte henne med ambulansebåten til Hammerfest. – Jeg jobbet meg gjennom riene mens de andre

Å FØDE I NORD FRISKUSER: Stina Pedersen trosset vinterstormene da hun skulle føde Eurora (4) og Iver (6 måneder) i Loppa kommune i Finnmark.

Fødsler drakk kaffe og så på hvalene på utsiden av båt vinduet. Fire timer etter at de ankom sykehuset kom Iver til verden. Vinteren var på sitt mørkeste, og det var over en måned til sola skulle skinne igjen. En uke etter at Stina kom hjem fra sykehuset var Annie på barselbesøk. Stina fortalte Annie om smertene i magen. Jordmora tok henne inn på soverommet og gjorde en undersøkelse. – Jeg kjente at livmoren ikke hadde trukket seg sammen, og masserte den forsiktig. En stor slimete blodklump kom ut, og smertene Stina hadde hatt ga seg. Hun ba Stina kontakte sykehuset hvis smertene kom tilbake. Dagen etter våknet Stina med feber og smerter. Nok en gang måtte hun reise over Lopphavet til Hammerfest. – Jeg følte meg liten med en nyfødt baby, og med store smerter, minnes Stina.

Foretrekker ambulansebåten Annie Henriksen er kommunejordmor i Loppa kommune, og har kontor ved helsesenteret i Øksfjord. Antallet fødsler i kommunen har gått ned, og ligger nå på rundt åtte i året. Gjennom karrieren har hun vært med på 1 800 fødsler. Jordmora har vært med på det meste av transport til sykehus. Helikopter og ambulanse, hurtigruta og ambulansebåten.

I 2018 ble det født 55 908 barn i Norge. Av dem var 0,6 prosent ikke-planlagte fødsler utenfor institusjon. 351 kvinner fødte utenfor institusjon. Av dem fødte 171 under transport, 153 hjemme og 27 på annet sted.

– Aller best liker jeg ambulansebåten. Den gir rom for at fødekvinnen kan få beveget seg i takt med barnets rotasjoner og riene som presser barnet ut, så fremt kvinnen ikke blir sjøsyk, selvsagt.

Topper statistikken Forsker Hilde Marie Engjom gikk gjennom 640 000 fødsler da hun tidligere i år tok doktor graden på fødselstilbudet i Norge, og hva reise veien har å si for fødselen. Engjom konkluderer med at mer enn en times reisevei kan gjøre fødselen farlig for mor og barn. Finnmark ligger på topp på nye tall om tran sportfødsler. Risikoen for ikke-planlagt fødsel utenfor institusjon er på landsbasis 0,6 til 0,7 prosent. Den er femdoblet når reiseveien er mer enn en time, og syv doblet når reiseveien bikker to timer. Annie Henriksen samarbeider med de lokale vakthavende leger når kvinnen går i fødsel i Loppa, fordi det stort sett er legene som følger fødekvinnen til sykehus i ambulansebåt. Hun har hatt en fødsel om bord ambulansebåten. – En gutt som kom i sterk kuling i svanger skapsuke 36. Han blei konfirmert for to år siden og er en flott gutt. Jordmora følger med alle ungene hun har hjulpet inn i livet. Hun anbefaler kvinnen å bo på hotell nær sykehuset i Hammerfest eller fødestua i Alta hvis

Flest transportfødsler eller uplanlagte hjemmefødsler var det i Hordaland med 43 fødsler, 15 stykker var i Finnmark. På landsbasis er det mellom 0,6 og 0,7 prosent som ikke rekker fram. I Finnmark er tallet 2,1 prosent. I fjor var det 102 kvinner som valgte å føde hjemme i Norge. Åtte av dem bodde i Oslo, to bodde i Finnmark. I 1979 var det 95 føde institusjoner i Norge, ved årsskiftet var tallet 45.

Kilder: Nasjonalt Fødselsregister og forsker Hilde Enjom ved Universitetet i Bergen.

FØDSELS- OG BARSELOMSORG UNDER PRESS?

GODE HJELPERE: Jordmor Line Olufsen-Mehus hadde god støtte av ektemannen Truls Olufsen-Mehus og den døve terrieren Terje da hun fødte sine to yngste barn hjemme.

det er fare for vinterstengte veier, eller at hun skal føde før tiden.

Med støvelen som lystgass Hammerfest er fødested for mennesker og rein. For Line Olufsen Mehus er det 15 minutter til Hammerfest sykehus. Hammerfest har 10 533 innbyggere. Jordmor Line Olufsen-Mehus (37 år) tar et dypt sniff i den blå gummistøvelen. – Ah, den lukter godt fremdeles. Under den siste graviditeten hadde jordmora dilla på lukten av gummi. Støvelen var det eneste smertestillende middelet Line fødte sitt tredje barn hjemme i stua i slutten av oktober i 2016. – Kvinnekroppen er skapt til å føde barn, jeg var frisk og det var ikke forventet komplikasjoner, sier hun. De tre barna sover i etasjen over mens paret forteller om de to siste fødslene, som skjedde hjemme i stua. Mannen Truls Olufsen-Mehus tenkt «steike det er jo livsfarlig» da kona introduserte ideen om å føde hjemme, men lot seg overbevis av kona og

FØDSELS- OG BARSELOMSORG UNDER PRESS?

ANNIE HENRIKSEN (67): Jordmor i Sápmi, Sameland, i Finnmark.

jordmor Annie Henriksen, som har overoppsynet med hjemmefødslene i Finnmark. Hun har hatt et ti-talls hjemmefødsler gjennom karrieren.

Sang for lillebror På ettermiddagen den 3. juli kjente Line de første veene. Truls plasserte fødebassenget midt i stua og fylte i vann. Ut på kvelden kom Annie Henriksen for å bistå paret. Innimellom veene drakk de te og spiste boller. Irske Enya sang beroligende i bak grunnen. Klokka seks på morgenen kom Theodor ut av sin mors liv. Et par minutter seinere stabbet Leander ned trappa. Han satte seg ved siden av foreldrene i sofaen, og sang «Bæ bæ lille lam» for lillebroren. Da Line ventet det tredje barnet var det en selvfølge for Truls at kona skulle føde hjemme. Den 24. oktober 2016 ble Aurora født mens nordlyset danset over himmelen og Akkarfjorden flødde. – Floen løfter barna fram, det har jeg ofte sett. Vi er en del av naturen, sier Annie Henriksen. 67-åringen er naturverner og kvinneaktivist og mener vi er en del av naturens prosesser.

Å FØDE I NORD

Anbefaler hjemmefødsel Line har troen på hjemmefødsler. Nå lærer Annie henne opp til å overta ansvaret for hjemmefødslene i Hammerfest. – Fødsel er en hormonell prosess. Vi føder best der vi er trygge. Det er som oftest hjemme, sier Line Olufsen Mehus. Det er musikk i Annie Henriksens ører. – Hjemmefødsel er noe helt spesielt og vakkert. Som jordmor er jeg invitert inn og får med meg opplevelser fra livets begynnelse. Den siste hjemmefødselen min var midt på vinteren i Karasjok. Der er det over tre timer til nærmeste fødested, sier Annie Henriksen.

sjeldne sykdommen Retinoblastom, som er en type kreft på øyet, etter faren. Hver tredje uke kjører foreldrene til sykehuset, hvor sønnen legges i narkose før behandlingen. – Det er bare Ullevål sykehus som behandler denne sykdommen. Jeg er glad for at jeg bor i Oslo og ikke i Finnmark. Reiseveien hadde vært en ekstra påkjenning.

TRYGT OG STORT: Christina Kårstad har gode minner fra da hun fødte sønnen Sebastian på fødeavdelingen på Ullevål sykehus i november i fjor.

Fast gjest på Ullevål sykehus Ullern i Oslo, ni minutter til Rikshospitalet (Oslo universitetssykehus), som hadde 2 541 fødsler i 2018. 15 minutter fra Ullevål sykehus, som hadde 6 861 fødsler i 2018. Oslo kommune har 683 794 innbyggere. Christina Kårstad hadde aldri våget å føde hjemme selv om hun bor nær Norges to største fødeavdelinger. Hun var takknemlig for at hun bor nær Ullevål sykehus da hun ventet sitt første barn i november i fjor. – Jeg var redd for at det skulle oppstå mis forståelser som førte til at fødselen skulle være for godt i gang før vi dro på sykehuset, forteller hun. Den tiende dagen på overtid var Christina til kontroll, og legene bestemte seg for å sette i gang fødselen. Tolv timer senere kom Sebastian inn i verden. En solid plugg på 4 600 gram. – Jordmora satt hos oss gjennom hele skiftet. Jeg opplevde at hun hadde god tid, og tok spørs målene våre på alvor, forteller Christina Kårstad. Til høsten er hun tilbake i jobben som rådgiver i yrkesseksjon kontor og administrasjon i Fagforbundet. Da familien på tre forlot sykehuset fire dager senere gråt Christina en skvett da hun tok farvel med Mona, en pleier som bar Fagforbundets nøkkelkort rundt halsen. – Hun var så omtenksom, og hjalp meg i gang med ammingen. Mona gjorde meg trygg, minnes Christina.

Arvet sykdom Da Sebastian var to uker gammel konstaterte legene på Ullevål sykehus at han har arvet den

FØDSELS- OG BARSELOMSORG UNDER PRESS?

TRENGER ALLE: Barnepleier Anna-Elise Knutsen jobber ved fødeavdelingen ved Oslo universitetssykehus, og mener alle yrkesgrupper er viktig for å gi en god fødselsomsorg.

Kjemper for bli på post Barnepleiere ved norske sykehus frykter å bli skviset ut på sidelinja, men stadig flere sykehusledere skjønner at de ikke vil klare seg uten dem. Tekst og foto: JØRGEN HYVANG

FØDSELS- OG BARSELOMSORG UNDER PRESS?

BARNEPLEIERE I KAMP

barnepleiere har en uvurderlig kompetanse, og det er veldig moro å få vist hva man kan, sier Knutsen. For noen tiår siden var situasjonen en litt annen. Sonja Johannesen Waagaard er klinikk hovedtillitsvalgt for Fagforbundet ved Kvinne klinikken og Barne- og ungdomsklinikken ved Oslo Universitetssykehus(OUS). Hun har vært med lenge, og kjemper fortsatt en kamp for å beholde alle barnepleierstillingene. – Det var mange sykehus som startet å kutte barnepleierstillinger på 80-tallet. De ble erstattet med jordmødre og sykepleiere, forteller Waagaard. Rekrutteringen til yrket falt og flere utdan ningst ilbud ble lagt ned. Da ble det vrient å rekruttere gode kandidater til de stillingene som var. – Det var få som ønsket å bli barnepleiere når jobbutsiktene var så usikre. Vi hadde en mistanke den gang om at de ønsket å kutte alle stillingene, sier Waagaard. Samtidig skryter hun av lederne ved Barne- og ungdomsklinikken på OUS. – Vi jobbet tett med den tidligere klinikklederen for å berge barnepleierne. Vi var avhengig av samarbeid for å berge barnepleierne, og heldigvis så ledelsen det større bildet. De forsto at vi var en viktig brikke. Dagens klinikkleder ser også behovet for vår faggruppe, sier Waagaard.

Varierte oppgaver – Jeg tenker at vi trenger alle de ulike yrkes gruppene og kompetansen vi har på en fødeeller barselavdeling. Om det er barnepleiere, jordmødre, renholdere eller andre, sier AnnaElise Knutsen. Barnepleieren er på jobb ved fødeavdelingen på Ullevål sykehus, og har akkurat hjulpet å for berede en kvinne som skal forløse et barn med keisersnitt. Litt lenger ned i gangen kan vi høre skrikene fra en annen fødende som går gjennom en vanlig vaginal fødsel. Det er lett å høre at det gjør litt vondt. – Jeg har jobbet som barnepleier i seks år, og trives veldig godt. Jeg føler at vi som er

I dag er det tre skoler som tilbyr studier i barselog barnepleie. Søkerne må ha relevant fagbrev fra videregående skole, og to års læretid. Barne pleiere får opplæring i svangerskap, fødsel og barseltid, det nyfødte barnet, prematuritet og barnesykepleie. – Det varierer ganske mye hva slags oppgaver en barnepleier har fra sykehus til sykehus. Det er litt forskjellig hva de får lov til. Noen steder kan de ta blodprøver av babyene, mens andre steder vil det være utenkelig, sier Waagaard. Anna-Elise Knutsen kommer trillende med lille nyfødte Solveig ut fra en fødestue. Den vevre lille kroppen vrir seg i den myke dyna og forsøker å tilvenne seg den nye tilværelsen.

FØDSELS- OG BARSELOMSORG UNDER PRESS?

En eventuell endring må godkjennes på direktør nivå. Beslutningen handler om det store bildet i helsesektoren fremover. Det er knapphet på res surser, og da må det tenkes smartere. – Jeg har forståelse for at man har følt seg truet. I diskusjonene er det mye snakk om spesialkompetanse, og man kan få inntrykk av at mest mulig spisset kompetanse er nødvendig for alle. Vi kommer imidlertid også i fremtiden til å trenge alle de ulike yrkesgruppene som er på sykehuset i dag, sier klinikkleder ved Barne- og ungdomsklinikken ved OUS, Terje Rootwelt. Han mener nøkkelen er samarbeid mellom de ulike faggruppene. Samfunnet har ikke kapasitet til å utdanne alle til spesialsykepleiere eller leger. Det er heller ikke ønskelig. – Vår utfordring som ledere er å få ulike yrkes grupper til å jobbe sammen og utnytte ulikheten i erfaring og utdannelse. Flere må jobbe sammen i team for å løse oppgavene inn mot pasientene, sier Rootwelt. Han mener det er viktig å ha en plan for hvordan dette skal løses fremover, og tror intern opplæring og sertifisering er en av løsningene. – Det har allerede skjedd mye på fagskolene som utdanner barnepleiere, og det gir dem en veldig nyttig kompetanse. I tillegg må alle fag grupper få påfyll av kompetanse i sin arbeids hverdag, sier Rootwelt. Digitaliseringen av helsesektoren vil alene kreve mye opplæring av samtlige ansatte. Uansett yrke vil det bli mer bruk at teknologi som krever kompetanse. – Man er nødt til å videreutdannes i det man skal jobbe med internt. SAMARBEID: Klinikkleder ved Barne- og ungdoms klinikken ved Oslo universitetssykehus, Terje Rootwelt, mener barnepleierne spiller en viktig rolle og at det er behov for alle fagfelt i tiden fremover.

– En viktig oppgave for oss er å gi støtte til nybakte foreldre. Hvordan de skal bade babyen, kle på og pakke den godt inn. Mor skal komme i gang med ammingen og de har ofte mange spørsmål. Jeg tror nok det er mindre kunnskap og mer usikkerhet hos mange nybakte foreldre i dag. Det handler mye om organiseringen av samfunnet, mener Knutsen.

Nøkkelen er samarbeid på tvers Ved OUS har ledelsen en klar politikk på at det er uaktuelt å redusere antall barnepleierstillinger.

FØDSELS- OG BARSELOMSORG UNDER PRESS?

I OUS har det den siste tiden blitt ansatt fem barnepleiere det siste året. Det er mer enn ti år siden sist. Tre barnepleiere er ansatt ved nyfødt intensiven og to er ansatt ved avansert hjemme sykehus. En tredje er på trappene ved sistnevnte. Klinikklederens synspunkter er musikk i ørene på de tillitsvalgte. Samtidig mener de det er fortsatt må kjempes for at denne holdningen skal være praktisk politikk i hverdagen. – Direktøren på OUS godkjente for litt siden å gjøre om to stillinger fra barnepleier til jordmor ved barselavdelingen på Rikshospitalet. Vi

BARNEPLEIERNES KAMP Det er mange steder barnepleierne spiller en viktig rolle, og det virker som om ledelsen ser på dem som en viktig ressurs. mente argumentasjonen for å gjøre det var gal, sier Waagaard. Hun mener det er stort press på alle føde avdelingene i Oslo, og at det tidvis er mangel på alle faggrupper. – Vi har varslet den konkrete saken inn for Arbeidstilsynet fordi vi mener presset der er for stort, forteller den hovedtillitsvalgte.

Blir ansett som en viktig ressurs Waagaard støtter også tanken på kompetanse heving for de ansatte. – Studentene lærer masse i løpet av barne pleierstudiet, men det er mer en base for å lære videre. Det er veldig mange ting du må sette deg inn i og lære rent praktisk når du starter å jobbe, sier Waagaard. Waagaard leder også faggruppa for barselog barnepleie i Fagforbundet. I en epostforespørsel til de tillitsvalgte på norske sykehus fikk hun mange ulike svar. – Jeg ble i grunnen ganske positivt overrasket. Det er mange steder barnepleierne spiller en viktig rolle, og det virker som om ledelsen ser på dem som en viktig ressurs. Samtidig er det mange som melder tilbake om stort press på avdelingene de jobber, og at det er noen steder de gjør om barnepleierstillinger til jordmødre eller sykepleiere, sier Waagaard. – Vi er så heldige her at barnepleierne blir tatt godt hånd om. Vi har kun jordmødre og barne pleiere på avdelingene, ingen sykepleiere har overtatt våre jobber. Vi blir erstattet med nye barnepleiere når noen slutter. Vi har en stor funksjon både på føden og i barsel. Vi er heldige og vet at vi står i en særstilling i forhold til mange andre sykehus som ikke utnytter den kunnskaps rike ressursen vi faktisk er. Det merker vi når vi får nye kolleger fra andre sykehus. De blir nok litt overveldet av det ansvaret vi har i forhold til

andre steder. Vårt sykehus er et flott sted å være barnepleier. Både faglig og kollegialt, skriver en tillitsvalgt. – Vi er ikke så mange. Nå er vi nede på fem barnepleiere, kontra 20-30 sykepleiere. Vi hadde en stund seks stillinger, men den siste ble etter litt kamp, omgjort til sykepleier, for å forsterke kompetansen der. Vi har fått ledelsen med på at nå er det nok. Vi har ikke flere å miste, skriver en annen tillitsvalgt.

KAMP: Hovedtillitsvalgt for Fagforbundet Sonja Johannesen Waagaard må hele tiden kjempe for å beholde barnepleierne.

Den viktige ammeopplæringen En annen viktig kampsak for barnepleierne har vært ammeopplæring. Tidligere kunne de ta det samme kurset som jordmødrene, men etter at det ble innført krav til bachelorgrad for å gjennomføre kurset ble det en periode stopp. – Nå får vi lov til å ta det samme kurset, men vi får jo ingen studiepoeng for det, sier Waagaard. I gangene på fødeavdelingen på Ullevål vandrer glade nybakte foreldre og nervøse ventende om hverandre. En portør kommer trillende på en føde klar kvinne. Hvitkledde kvinner, kjønnsbalansen er ganske skjev, fyker inn og ut av fødestuene. – Fordi vi har følt oss truet er samholdet blant barnepleierne veldig sterkt. I tillegg er vi veldig stabil arbeidskraft. Det er få andre steder for oss å jobbe, sier Waagaard.

FØDSELS- OG BARSELOMSORG UNDER PRESS?

FØRSTE STELL: Barnepleier Hege Stokke hjelper nybakt pappa Ole Marius Eibak med de aller første stellene av sin aller første baby.

På vakt for de aller minste

FØDSELS- OG BARSELOMSORG UNDER PRESS?

DEN VIKTIGE BARNEPLEIEREN

VELKOMMEN TIL VERDEN: Barnepleierne på Barsel 2 er blant de første som ønsker alle babyene på sin avdeling på sykehuset velkommen til verden.

Velkommen til verden, Andrea! Nyvalgt plasstillitsvalgt for Fagforbundet ved Oslo Universitetssykehus, på Barsel 2, barnepleier Hege Stokke, tar oss med inn i hverdagen sin hos nyfødte babyer og nybakte foreldre. Barnepleierne er tålmodige og kunnskapsrike om livets første timer som menneske og forelder. Foto: WERNER JUVIK

TRYGGE HENDER: Pappa passer på baby Andrea mens barnepleier tar hånd om mamma.

FØDSELS- OG BARSELOMSORG UNDER PRESS?

STØTTE OG RÅD: Mette Røineland får støtte av samboer Ole Marius Eibak under ammingen mens tålmodig barnepleier Hege Stokke gir råd og støtte.

PÅ VAKT: Barnepleier Hege Stokke på vaktrommet sammen med jordmødrene Bjørg Olerud og Åslaug Dahle.

FØDSELS- OG BARSELOMSORG UNDER PRESS?

DEN VIKTIGE BARNEPLEIEREN

VARIERT ARBEIDSDAG: På utstyrslageret hentes bleier og håndklær til pasientrommene.

OVERSIKT: Rosa når for jenter, blå for gutter om sommerfugl for tvillinger på Barsel 2.

GODE KOLLEGAER: God stemning mellom jordmor Line Arntzen og barnepleier Hege Stokke inne på Ullevål sykehus i Oslo.

FØDSELS- OG BARSELOMSORG UNDER PRESS?

FØDSELEN ER OVERSTÅTT: Dette bildet er på forsiden til boka Aud Farstad har skrevet. Det er tatt i et hjem på Vigra 8. juli 1955. Jordmor Marit Austad sitter på sengekanten. Kvinnen som har født heter Jenny Håhjem og hun har nettopp fått sitt tredje barn. De to som har hjulpet til er svigerinnen Petra Håhjem og nabokona Karen Molnes. Gutten som kom til verden fikk navnet Leif Arild. (Privat foto)

Kvinner har hjulpet hverandre til alle tider «Ikke noe øyeblikk i livet er så kritisk som fødselen» Tekst: KARI KLØVSTAD

– Det var ikke uvanlig et en jordmor måtte gå to mil på truger i snøen. Da hun var fremme, var det viktig å være fullstendig skjerpet, for det sto om livet til to personer. Modig, myndig og kompetent er tre ord som beskriver dette yrket, helt fra tidlige tider, sier forsker Aud Farstad. Hun har skrevet boken «På liv og død», som ble utgitt på Samlaget i 2016. Her forteller hun distriktsjordmødrenes historie. Starten på bok prosjektet var en utstilling med intervjuer av eldre jordmødre på Sunnmøre . – Dette var jordmødre av den gamle sorten, og jeg kjente en sterk forpliktelse til å gjøre noe mer ut av dette, sier forfatteren, som har arbeidet mye med kvinnehistorie. Denne boken tok det fem år å få ferdig. Nå er alle jordmødrene hun først intervjuet døde, men historiene lever videre. Aud Farstad er eldst av ni søsken og har selv

FØDSELS- OG BARSELOMSORG UNDER PRESS?

fire barn, så fødsler har vært en del av livet hennes, også på det private plan.

Første formelle kvinneyrket Møre og Romsdal var aller først ute med jord morvesen på landsbygda, og amtmannen fikk dette inn i ordnede former i 1784. Det var jord mødre i Norge før dette. De var utdannet i København og ansatt i byene. Norge fikk i 1818 sin første jordmorutdanning ved fødselsstiftelsen i Kristiania, så det ble feiret 200-årsjubileum for et år siden. For å sette dette i perspektiv så fikk ikke norske kvinner allmenn stemmerett før i 1913. Jordmødrene var de første kvinnene som ble offentlig ansatt her i landet, men presset kom ikke nedenfra. – Kvinner har hjulpet hverandre under fødselen til alle tider. Det var ofte faste hjelpe

SØSTERSKAP

koner, som kom hjem til familien. I middelalderen het det at du hadde plikt til å hjelpe andre kvinner til barnet ble lagt til brystet, sier Aud Farstad. Slik kunne det ha fortsatt, hvis ikke myndig hetene hadde krevd endring. Og det var ikke ordet omsorg som var det avgjørende. – Ideologisk var de som styrte opptatt av at et høyt folketall var en ressurs for staten. Rent rasjo nelt var det bortkastet at så mange kvinner og barn døde under fødselen. Det skapte sorg, bekymringer og tap av arbeidskraft, oppsummerer forskeren. Men jordmortjenesten var ikke noe folk hadde bedt om, så det var sterk motstand. Staten svarte med monopol. Det ble straffbart å ikke bruke jordmoren, og det ble ikke bedre av at folk måtte betale for hjelpen, i en tid det var lite penger å ta av. På den annen side vokste rasjonell medisin fram, frigjort fra religiøs tro. På slutten av 1800-tallet ble bakteriene ble oppdaget og det var mindre grobunn for rent kvakksalveri.

Fødestuer og fødeavdelinger Jordmødrene viste seg raskt å være dyktige damer som opparbeidet seg respekt. I Møre og Romsdal var det vanligst at bondedøtre og hus mannsdøtre tok utdanningen. Grunnen var at de fikk stipend fra amtet for å gå på skole, mot at de kom tilbake til amtet og gjorde tjeneste som jordmor. Jobben var elendig betalt. Det er mange historier om jordmødre som gikk milevis over fjellet eller rodde ut i all slags vær, for å bistå fødende kvinner. Storhetstiden for distriktsjordmødrene var fra slutten av 1800-tallet og fram til annen verden krig. Etter hvert ble det mer og mer vanlig å føde på sykehus og fødestuer, og ordningen med distriktsjordmor ble avviklet for godt i 1984. Fødehjemmene kom først i byene. Her bodde det mange steder mange folk på liten plass, og forholdene i hjemmene var forferdelige. Mor trengte derfor et sted der hun kunne være i fred under fødselen og noen dager etter. Så kom fødestuene på de mindre stedene. – Jeg og søsteren min ble født hjemme. De andre sju ble født på sykehuset. Mor pleide å si at dette var eneste ferien hun hadde, og det var

godt med fred og ro. Her fikk hun maten servert og hjelp med barnet, forteller Aud Farstad. De første som fødte på sykehus reagerte på at de ble kaldt behandlet, ofte måtte de ligge alene og det var de ansatte som bestemte alt. Omsorgen var blitt borte. På 70-tallet kom feministene og krevde å få mer kontroll under fødselen, og jord mødrene ble mer lydhøre for hva kvinnene ønsker. – Nå er det også blitt så mange apparater, medikamenter og instrumenter inn jordmor vesenet, sier Farstad.

BLE JORDMØDRE: To kull fra Bergen jordmorskole. Bildet er tatt enten høsten 1869 eller våren 1870. Det kom seks nye jordmorelever til skolen hvert halvår.

Ferske mødre trenger litt tid I dag tenker den gravide mest på hvordan det vil gå med barnet, men for 200 år siden tenkte kvinnene også på om de selv ville overleve fødselen. – På den tiden var de vant til døden på en helt annen måte, og det var mye mer risikabelt å leve, sier Aud Farstad. På 50-tallet var det vanlig at kvinnene var på fødestuen eller sykehuset i fire dager etter en fødsel, og de hadde rett til å være der i ni dager hvis det var behov for det. – Hva tenker du om at liggetiden på sykehuset er blitt kortere og kortere? – Dette er et rart paradoks, for de fleste som får barn i dag har liten erfaring med å passe småsøsken eller ha babyer rundt seg. De trenger litt veiledning i hvordan de skal stelle og gi melk. Aud Farstad har forståelse for bunadsgeriljaen. Men hun tviler på om den har samme, store gjennomslagskraften som når en gruppe mann folk ikke vil betale bompenger. – Det opprører meg at de legger ned føde avdelinger, så kvinner fra hele Nordmøre må reise til det gamle sykehuset i Molde, for at staten skal spare penger, sier Aud Farstad.

Forsker og forfatter Aud Farstad. (Foto: Samlaget)

FØDSELS- OG BARSELOMSORG UNDER PRESS?

LANGE AVSTANDER: I distriktene kan det være lange avstander for jordmor og ambulanse å rekke frem. Her er Annett Michelsen, leder av den nye faggruppen for jordmødre i Fagforbundet med jordmorvesken.

At få jordmødre er organiserte, kan dreie seg om tradisjon og kultur. Jordmorforeningen er den eldste fagforeningen for kvinner i Norge, med godt over 3000 med lemmer. Mens Norsk Sykepleierforbund er et annet alternativ for jordmødre. – For meg ligger solidariteten i Fagforbundet, som jeg jobber for, sier Annett Michelsen som leder faggruppen for jordmødre og et nytt rekrutteringsprosjekt.

Passer i distriktet

Fagforbundet er en mulighet for jordmødre Fagforbundet har over 369 000 medlemmer, men bare en håndfull jordmødre. Til gjengjeld er cirka 1650 medlemmer barnepleiere. – Få jordmødre er oppmerksomme på muligheten om medlemskap, sier jordmor Annett Michelsen. Tekst: GURI HARAM Foto: FAGFORBUNDET/ JØRGEN HYVANG

Medlemsfordeler Det øvrige tilbudet for jordmødre er som det er for andre organiserte i Fagforbundet med gode forsikringsordninger, blant annet en ny reiseforsikring, og god hjelp fra tillitsvalgte. Yrkesaktive medlemmer har flere medlemsfordeler: innboforsikring, stønadskasse (gravferdsfond), og studiefond så man kan søke om stipend. Man får også én time gratis advokathjelp med videre rabatter. På LOfavør finner du gode fremforhandlede kollektive avtaler. Les mer på www.lofavor.no

FØDSELS- OG BARSELOMSORG UNDER PRESS?

63-åringen har vært jordmor i 25 år, er privat praktiserende i Hobøl kommune i Østfold, samt jobber i naturvakre Rjukan i Telemark med vakt beredskap og jordmor-jobb i kommunen. Syke huset er delvis nedlagt, men har akuttavdeling og legevakt. Fødende reiser til Kongsberg eller Skien, men Michelsen har vært på mange utrykninger. – Jeg føler at Fagforbundet stiller opp for jord mødre og våre samarbeidspartnere i distriktet; ambulansefolk og legevakt. Det er greit å være i felles organisasjon med dem. Samtidig har jeg stor sympati og solidaritet med barnepleierne i Fagforbundet, sier hun. Hun tror organisasjonen vil ha gjennomslags kraft for arbeids- og lønnsvilkår for jordmødre, spesielt i distriktene.

Lang utdannelse Størsteparten av jordmødre er ansatt ved landets store sykehus med mange fødsler i året. Flere jobber også i den kommunale helsetjenesten. Få er privatpraktiserende med ultralyd, svanger skapskontroll, prevensjon og hjemmefødsler. Enkelte jordmødre er lærere og høyskolelærere. – Først etter seks år er man ferdigutdannet jordmor. Etter tre år sykepleierutdanning, med ett års praksis, søker man jordmorsutdanning ved høgskolene. Men med få jordmorstillinger i kommunene, vil likevel mange fortsette som sykepleiere, sier hun. Utfordringen for jordmødre er stor hva gjelder arbeidsbelastning, gjennomtrekk og dårlig seniorpolitikk. – Mens yngre utfordres på anstendig lønn og stillinger, sliter eldre med å gå tredelt turnus. Vi får trolig et generasjonsskifte og jordmormangel om få år, da kan presset bli stort for ferske jord mødre. I dag sendes barselkvinner, etter nye

FAGFORBUNDET FOR JORDMØDRE

Det er absolutt et tema innen obstetrikken, sier hun. Michelsen tror at Fagforbundet har en jobb å gjøre. – I dagens situasjon må vi få hjelp av store organisasjoner. Jordmødre har det vanskelig, og fødselsomsorgen lider under det.

MYE Å BIDRA MED: – Fagforbundet har mye å bidra med hva gjelder arbeidsvilkår, sier politisk leder Iren Mari Luther (f.v.), sammen med administrasjonsrådgivere Atle Holberg Frey og Wenche Skorbakk. Foto: Fagforbundet

retningslinjer for barselomsorgen, tidligere hjem. Derfor forsøker kommunene, med varierende hell, å opprette flere jordmorstillinger. Noen har klart det, men mange steder er etterslepet stort. Samtidig sees en forskyvning av arbeidsstokken fra sykehus til kommunene, oppsummerer hun. Et eksempel på arbeidspress sees ved storsyke husene sommerstid. – Da går det fra verre til verst med høysesong i antall fødende samtidig med ferieavvikling. Det er vikarmangel, og mange uerfarne på jobb, forteller hun. Yrket får heller ingen moderniseringsgevinst, mener hun. – Kompetansen vår blir ikke sett til fordel for en medisinsk høyteknologisk avdeling. Jordmor styrte avdelinger kommer best ut i forhold til fødselsresultatet, og har færrest komplikasjoner ved hjemmefødsler. Et friskt fødselsforløp fås ved å fokusere på en normal fysiologisk prosess. Man tror at den høyteknologiske verden redder oss og leter etter feil, med overbehandling til resultatet.

– Helhet til fordel for pasienten Iren Mari Luther, politisk leder for Yrkesseksjon helse og sosial forteller at aktiv verving av jordmødre ennå ikke har startet. – Men vi ser potensiale ut ifra de jordmødrene vi allerede har, sier hun. Hvert år i mars arrangerer Fagforbundet en stor konferanse på Storefjell. Takket være den populære konfe ransen har medlemsorganisasjonen til trukket seg flere jordmødre. – Den har vært populær i alle år og er en kjempesuksess. Arrangementet er for barnepleiere og jordmødre, men har i det siste også tiltrukket ambulanse personell, forteller Wenche Skorbakk, rådgiver i Yrkesseksjon helse og sosial. Skorbakk er også kontaktperson i administrasjonen for faggruppene for jordmødre, barselog barnepleiere. Mens leder av faggruppen for barsel og barnepleiere er Sonja J. Waagaard

etableres nå en faggruppe for jordmødre med leder Annett Michelsen. – Faggruppene samarbeider tverr faglig om temaer til den årlige Nasjonale konferansen for barsel-barnepleiere og jordmødre. Team-inndelingen er viktig; vi tenker helhet til fordel for pasienten, presiserer hun.

Tilstedeværelse Én årsak til at få jordmødre er med lemmer, skal være at Fagforbundet ikke har sluppet til på alle arenaer. Et eksempel er ved utdanningsinstitusjonene. – Tilstedeværelse har ikke alltid vært lett da vi har blitt nektet adgang. Men nå

har vi fått større samarbeid med høy skoler som gir innpass, forteller Luther, politisk leder for Yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet. Hun tror at fagmiljøet de har utviklet er noe jordmødre blir mer opptatt av. – Jordmødre brenner for faget sitt, men også arbeidsvilkårene. Vi er uten tvil beste fagforening på nettopp arbeidsv ilkår. Eksempelvis kunne flere kvinner hatt hjemmefødsler med nok jordmødre i hjemkommunen. Jord mødre tilbyr gravide mer enn leger kan, men dette kan politikerne for lite om. Her kan vi være med å påvirke opp rettelsen av flere og fulle stillinger, avslutter hun.

FØDSELS- OG BARSELOMSORG UNDER PRESS?

Å føde på norsk

– Uforglemmelig å være med på fødselen jobb som farmasøyt, og først bodde familien i Nord-Norge. Det var ingen planer om å få flere barn.

Alima og Hossam Kandil Fra Romania Bor i Kråkstad i Ski Har sønnen Alixander (3 måneder) født i Norge, og to døtre på 8 og 10 år født i Romania.

Da ekteparet Kandil fikk sønnen Alixander var forskjellen aller størst for Hossam, som ble far for tredje gang. I Romania fikk han ikke en gang lov å være med Alima på sykehuset, mens i Norge var han tilstede under hele fødselen. – Det var en uforglemmelig opplevelse. Jeg var så redd for at det ikke skulle gå bra med moren og barnet. Masse tanker raste rundt i hodet mitt, og jeg hadde aldri sett Alima slik. Hun var fra seg og hadde det så vondt, men alt gikk bra tilslutt. – Du gråt også, tilføyer Alima, og Hossam nikker. Den sterke opplevelsen har festet seg i kroppen. Paret fikk sønnen Alixander for tre måneder siden, og beskriver det som en hyggelig over raskelse. Da paret kom til Norge for snart seks år siden, hadde de to små døtre. Hossam hadde fått

FØDSELS- OG BARSELOMSORG UNDER PRESS?

– Alixander var en hyggelig overraskelse, og fødselsdagsgave på 40-årsdagen min, sier den lykkelige moren og rusker babyen i håret. Under svangerskapet var Alima til ultralyd flere ganger fordi hun er over 38 år, og hun setter pris på all oppfølgingen hun fikk. – Dette er gratis i Norge, mens i Romania må du betale. Gynekologer står for svangerskapskontrollen i Romania. I Norge valgte Alima å gå til en kvinne lig jordmor, fordi hun har en mann som fastlege. – Hadde du med deg noe under fødslene i Romania? – Nei, dette er ikke lov, så du må være alene. Det var betryggende å ha med mannen min i Norge. Du blir mer lyttet til under fødselen her. Jordmor prater med deg og forklarer. I Romania er du mer overlatt til deg selv, forteller Alima, og Hossam fortsetter: – Jordmødre og leger i Norge er mer jordnære, og ikke så autoritære. I Romania er det vanlig å få være på sykehuset i to-tre dager hvis det ikke er komplikasjoner, og Alima mener det er greit med tre dager. Fødselen var en hard, mental påkjenning for Hossam, som roser de ansatte for omtanken. – Jeg fikk iskaldt vann med sugerør, og var i de beste hender. Etter fødselen måtte Alima gjennom en seks timer lang operasjon for å fjerne morkaken. Da satt faren hos den lille babyen, som ble tatt godt vare på. – En annen stor forskjell er at i Norge får mor og barn alt de trenger på sykehuset. I Romania må du kjøpe bleier, bind og mat. Her fikk vi til og med en liten lue til Alixander gratis.

Å FØDE PÅ NORSK

Hun er en av seks søsken. Sahra setter pris på at det er mye hjelp å få i Norge, og du kan henvende deg til helsesøster hvis du lurer på noe. – I Somalia kan ikke mannen være med under fødselen, så det var så bra å ha han med her. Han klippet navnesnoren, så han har også ”født”, sier Sahra og smiler.

Goaher Alhmod Fra Syria Bor i Vestby Har en sønn på to år født i Norge

– I Syria kan du betale for å føde på klinikk, eller du kan også få hjelp til å føde hjemme, sier Goaher Alhmod (23). Hun er eldst i en søskenflokk på ti, og er vant til å ta seg av småsøsken. Selv er hun født hjemme, mens flertallet av søsknene er født på sykehus. – Det er bra at mannen min kunne være med meg på sykehuset her i Norge. Det er ikke lov i Syria. Damene er sjenerte, så det er ikke lov med mann, men du kan ha med deg en annen kvinne. Jeg stilte også krav om at jeg ville ha kvinnelig lege og jordmor under svangerskapskontrollen og fødselen, og dette ble respekter, sier Goaher Alhmod. Hun er bestemt på å ha bare et barn. – Det er så veldig kaldt i Norge, du må ha klær til alle årstider, og det er så mye å passe på, mener 23-åringen, som har planer om å utdanne seg til tannlege. Sahra Abdille Fra Somalia Bor i Ski Har tre barn på 9, 10 og 12 år. To er født i Norge og en i Somalia. Hun har også mistet et barn.

– Før krigen var det kontroller og mange barn ble født på sykehus. Etter krigen er det vanskelig. De rike kan betale for seg og har sine private klinikker. De fattige føder hjemme. Hjelpen de får varierer. Noen er utdannet jordmor, mens andre er rene hjelpekoner. Det er mye mer risikabelt å føde i Somalia enn i Norge, og farene er større for at mor og barn skal dø, sier Sahra Abdille.

Amina Chkileti Fra Marokko Bor på Nesodden Har døtrene Amira (4) og Noor (5), som er født i Norge

– Hvis du føder på en privat klinikk i Marokko er forholdene veldig bra. Men det er dyrt. Du kan også føde på et vanlig sykehus. Der er det gratis, men mange folk alle steder, og du blir ikke så godt tatt vare på. I Marokko koster det også å gå på kontroll. Det som er bra med det norske samfun net er at folk får god hjelp uansett om de har man ge penger eller ikke, sier Amina Chkileti (36). Hun har fått begge døtrene sine i Norge, men kjenner godt til forholdene i hjemlandet. Tobarnsmoren er en av sju søsken, og er vant til at det er hjelp å få både fra familien og nabo ene i Marokko. Da hun fikk den første datteren var mannen med på sykehuset, men da barn nummer to kom var paret skilt, og da kunne han ikke se henne naken. – Jeg hadde med en norsk kvinne på sykehu set, så jeg var ikke alene. Amina ser på barnehagen som den nye fami lien. Den passer barna når hun er på voksenopp læring eller må en tur i butikken.

FØDSELS- OG BARSELOMSORG UNDER PRESS?

Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo – tlf. 23 06 40 00 www.fagforbundet.no • www.fagbladet.no