Kreativ yrkesvei (9788245024579)

Astrid Brodtkorb og Liv Evjan Å tryne og feile, men aldri gi seg Art director på 1-2-3 Kreativ yrkesvei Ideer og oppgaver til talentutvikling Følg ideen!

En slags fagbok Født som kreativ problemløser Kreativitet er den nye olja!

Fagbokforlaget

side 7 . . . . . . . . . . . . . . . .

side 15. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 27. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

side 35 . . . . . . . . . . . . . . .

side 45 . . . . . . . . . . . . . . . . . side 51. . . . . . . . . . . . . . . . side 59 . . . . . . . . . . . . . . . .

side 77 . . . . . . . .

side 85. . . . . . . . . . . . . . . . . .

side 93 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 103 . . . . . . . . . . . . . . . . . side 111. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 125 . . . . . . . . . . . . . . . side 135 . . . . . . . . . . . . . .

4

side 143 . . . . . . . side 155 . . . . . . . . . . . . . .

side 165 . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

side 175. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

side 183 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

SIDE 193 . . . . . . . . . . . . . . . . . side 207 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . side 215 . . . . . . . . . . . . . . . .

side 229 . . . . . . . . . . . . . .

side 235 . . . . . . . . . . . . . . . . side 245 . . . . . . . . . . . . . . side 255. . . . . . . . . . . . . . . . . .

side 261 . . . . . . . . . . . . . .

side 267 . . . . . . . . . . . . . . . . . side 275 . . . . . . . . . . . .

Kreativ yrkesvei

. . . . . . . . . . . . . . . . 1. Hvis arbeidslivet krever at vi stadig endrer oss, hva blir da pensum?

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .2. Se og lytt! Om å drive research 24/7

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3. Øst eller vest? Om forskjeller og likheter i et lite land . . . . . . . . . . . . . . 4. Hvorfor er kultur viktig? Om havet, døden og kjærligheten

. . . . . . . . . . . . . . . . . 5. Kjekt å ha. Om å samle på ting som inspirerer deg . . . . . . . . . . . . . . . .6. Hva skal en kreatør med sosialantropologi? Om folk og sånn

. . . . . . . . . . . . . . . . .7. Men hva vil du si? Om nytten av å kunne snakke med folk du ikke kjenner . . . . . . . 8. Hvis jeg blir deg? Om å lære av andres virkelighet

. . . . . . . . . . . . . . . . . . 9. Hysj! Om å utfordre seg selv og ikke si det til noen

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10. Aha! Om å utvikle en idé og kjenne det i magen . . . . . . . . . . . . . . . . . 11. PLING! Om alvor, humor og arbeidsminnet

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .12. Fortid versus framtid. Om å tenke på det vi ikke vet ennå . . . . . . . . . . . . . . . 13. Ja og! Om gruppens konformitet, roller og samspill

. . . . . . . . . . . . . . . 14. Hvem eier ideen? Om å samarbeide med andre . . . . . . . 15. Se I. Om skissen som kommunikasjonsverktøy

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17. Ulv! Om å oppdage mønstre og annen intelligens

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .18. Et bilde I. Om iscenesatte bilder og selfbranding

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19. Et bilde II. Om kontekst, et pissoar og det representasjonsløse bildet . . . . . . . . . . . . . . . . . 20. ET BILDE III. OM VIRKELIGHETSBILDET, FALSKE NYHETER OG STANDPUNKT

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . .21. Nysgjerrighet og empati. Om den lille historien i det store bildet

. . . . . . . . . . . . . . . . .22. Få leseren interessert. Litt om regler, tekst og typografi

. . . . . . . . . . . . . . 23. Lumumma og Takete. Om typografi som ekspressivt utrykk

. . . . . . . . . . . . . . . . 24. moodboards. om hukommelse og visuelle minner

. . . . . . . . . . . . . . . 25. Men hvor skal vi si det? Om å nå fram med et budskap

. . . . . . . . . . . . . . . . . . 26. Pitch. Om hvordan presentere en knallgod idé

. . . . . . . . . . . . . .27. Fra selvtillit til tillit til mot. Om å stå opp for seg selv

. . . . . . . . . . . . . . . . . 28. Stå på! Om å ha hårete mål og litt glamour underveis

. . . . . . . . . . . . . 29. Visuelle valg. Om alle bildene i boka

Innhold

5

. . . . . . . . . . . . . . 16. Se II. Om å oppdage et bilde

6

7

Hvis arbeidslivet krever at vi stadig endrer oss, hva blir da pensum?

8

1.

Denne boka handler om den snirklete, utfordrende og dypt personlige veien du må gå når du velger kreativitet som yrkesvei.

Den handler om hvordan du kan skaffe deg innsikt, trening og mot til å utvikle ideer, og om hvor du kan bruke denne kompetansen profesjonelt.

Det handler om research, strategi og idéutvikling og om å få ideen din til å skinne.

Enten du er kunstner, gründer eller jobber for et byrå, enten du skaper din egen jobb eller tar imot ideelle eller kommersielle oppdrag. så er denne boka skrevet med tanke på deg.

I Norge starter ungene på skolen når de er rundt seks år. I midten av august hvert år ser vi tynne bein under nye skolesekker bevege seg med nølende skritt mot ruvende skolebygninger. Seks år gamle bein på vei mot læring og pensumbøker.

Fram til da har bøker vært larver som aldri blir mette, dinosaurer som grynter godnattsanger og kjemper som gomler menneskebønner.

Fra nå av er det pensum. Bøker blir plikt. Det du skal lære, finner du på pensumlisten. Sånn er det, og sånn skal det være i den delen av livet hvor du er under utdannelse. Barneskole, ungdomsskole og videregående.

Og så russefeiring da. Tretten år tar dette løpet. Etter russefeiringen tilbringer flere og flere tre eller fem år på høyskole eller universitet.

Politikerne har bestemt at hvis du begynner på et studium som tar tre eller kanskje fem år, skal du lære det som står i din studieplan det året du søker og blir tatt opp på studiet. Og du skal lese de bøkene som ligger i pensumlisten. Selv i en oppdatert pensumliste med to eller tre år

Kreativ yrkesvei

Hvis arbeidslivet krever at vi stadig endrer oss, hva blir da pensum?

9

gamle bøker som skal forberede deg på yrkeslivet, vil tankeprosessene rundt dem ha begynt flere år før de blir tilgjengelige mellom to permer. Å lese pensum for å reprodusere kunnskap og å tilegne seg kunnskap for å utvikle ideer er to ulike prosesser. Når du jobber kreativt, er det for eksempel ikke viktig å huske årstall og navn i forbindelse med den industrielle revolusjon. Hendelsesforløpet historien beskriver derimot, er et godt utgangspunkt for refleksjoner og idéutvikling.

Vil historien gjenta seg? Hvilke tekniske nyvinninger kan kanskje redde kloden, og hvordan vil de påvirke folks hverdagsliv?

Når verden endrer seg stadig fortere, kan det bety at måten vi ser på læringsløp og utdannelse i dag også må endre seg. Mye av kunnskapen du har tilegnet deg via pensumlitteraturen i et treårig bachelorløp, er tanker, slutninger og metoder som var fem år gamle da du begynte på studiet. I løpet av ditt treårige studium har tankene blitt til åtte år gamle erkjennelser.

Og ja, selvfølgelig finnes det evige sannheter. Grunnleggende lærdom og innsikt som varer. Og noen yrker som aldri forsvinner. Men vi mener det viktigste vi kan formidle, er at endring er en naturlig og varig tilstand.

Vi tror på å dytte idéutviklere inn i det ukjente, inn i utfordringer og stadige nye konstellasjoner. Samtidig tror vi på å bygge nødvendig trygghet for å tørre endring. Tørre å prøve og feile og prøve igjen.

Våge å teste ut nye retninger og ideer sammen med medstudenter du kjenner og som vil deg vel, og få lov til å lære i en trygg klassestruktur.

For endring skjer både gjennom individuell utvikling og i samspill med andre. Vi trener samarbeid: Hva kan vi klare sammen? Vi trener tilbakemelding: Hva synes jeg om det du har gjort, og hvordan kan

10

jeg hjelpe deg videre? Tips, råd, oppmuntring og trøst. Vi trener arbeidsdeling: Hvordan skal vi sammen få denne ideen til å skinne, og hva kan jeg bidra med? Vi trener presentasjon: Stå opp og fortell hva du har gjort, hvorfor du har gjort det og hvordan det bør gjennomføres.

Boka du holder i hånden nå, er en slags fagbok. Men i vårt fag er faget livet. Når faget blir livet, er alle bøker fagbøker. Du må ikke utstyre deg med markeringspenn og dokument for notater for å lære av ting du leser. Du må ikke sitte på Mac-en.

Du må ikke sitte på en lesesal. I et kreativt yrke er alltid hjerte og hjerne koblet sammen. Forbindelsen er fascinerende, fantastisk og kronglete. Det finnes metoder, teorier og kunnskap, og jo mer du kan, desto bedre er det. Men det hjelper ikke om du kan en hel masse, om du har verdens beste ideer på en haug med områder, hvis du ikke tør å si det til noen, ikke har energi, selvtillit eller gjennomføringsevne.

Vi ønsker å gi deg motivasjon, metoder, kunnskap og inspirasjon til å virkeliggjøre ideene dine. Ikke bare de som skinner klart, men også de uferdige, slumrende og dumme ideene, som virker både barnslige og enkle. De som ligger i skuffen, i Mac-en merket ideer eller de som er knotet ned med kulepenn på en serviett.

Men hva er en idé? Er det en tanke, et lite lys, et glimt av noe?

Sikkert er at ideer er ferskvare som fordufter som skyer på blå himmel.

Og sikkert er det at de dumme ideene må følges opp og ikke ende opp med: jeg tar det etterpå, til uka … Ofte er det faktisk de enkle og banale ideene som kan gi hoppet over i noe originalt, som kan ende opp i noe nytt, noe vi ikke hadde forventet. Har vi ikke alle en iboende redsel for ikke å være originale eller kreative nok, for ikke å ha det talentet alle sa vi hadde, eller for å skuffe? Og reduserer vi ikke de dumme ideene

Kreativ yrkesvei

Hvis arbeidslivet krever at vi stadig endrer oss, hva blir da pensum?

11

til: den har sikkert vært gjort før, eller det der kommer aldri til å bli noe fint? Alle gjør det, mer eller mindre. Å vise fram ideer er å risikere noe. Det er sårbart, derfor har vi kanskje en tendens til å tro på og å gjemme oss bak vår indre kritiker. Særlig når den sier at ideen er helt håpløs før den har fått utvikle seg til noe som helst. Det er viktig å avsløre kritikeren, også kalt Sabotøren og Styggen på ryggen. Vi skal gi deg teknikker som kan hjelpe deg med å komme forbi alle de negative masetankene.

Vi sammenligner oss ofte med de store kunstnerne, tenkerne og problemløserne, de som er født med et skinnende talent. Vi glemmer at også de har banale eller dumme tanker og ideer. De har bare mer erfaring, mot og utholdenhet. Og de har erfart at ideer kan komme ut av ingenting, som et blink om natten, på toget eller i senga. De vet hvordan de skal skisse ned noe uferdig og videreutvikle og omgjøre det til noe konkret. De har utviklet evnen til å se ideen sin virkeliggjort. Eller de famler seg fram og stoler på at idéprosessen tar dem et sted. De har gjort det før. Vi vil gi deg noen metoder slik at du kan oppdage hva som skjer, og hvem som tar styringen under idéprosessen. Hva som er bra for deg, og hva som dreper ideen din.

Det finnes like mange metoder som det gjør mennesker, det gjelder bare å finne din metode. Vi vil vise hvordan mot, metoder og veiledning kan få deg og andre til å bli flinke, smarte og kreative.

Du blir ikke nødvendigvis mer kreativ bare ved å lese en bok.

Du må få ideene ut av skrivebordsskuffen, ut av hodet og ut av de krøllete serviettene for at omverdenen skal ha mulighet for å forstå hva du tenker.

Og så må du jobbe.

12

I denne boka vil vi hjelpe deg til å visualisere målet ditt. Hjelpe deg til å stole på at ideen er god nok til å kunne bli til noe du ikke helt vet hva er. Hjelpe deg til å være i det ukjente.

Det ligger en ambisjon i det å utvikle ideer, og du må våge å følge ambisjonen. Det er det som skaper en prosess framover. Det er det som gir mot til å virkeliggjøre og vise fram, til å ta ideen din til kickstarter, presentere den som pitch for en mulig oppdragsgiver, eller la den bli en utstilling, eller en bok.

Alle er på jakt etter nye ideer. Det er et sug der ute etter talenter og dem som tør å tenke nytt og som våger å utfordre mytene og de vedtatte sannhetene. Det å være kreativ handler ikke bare om å være en briljant designer, kunstner eller ingeniør. Det handler om å se at vi dypest sett er født med kreative evner. Noen er bare flinkere til å finne sin kanal og til å følge sine ambisjoner og hårete mål. For det finnes kreative leger, rørleggere, lærere, journalister og bibliotekarer.

Myten om den store inspirasjonen er seiglivet. Ingen inspirasjon, ingen ideer. Vi vet at det ikke nødvendigvis stemmer. Ideer kan virkeliggjøres av en god prosess, og av disiplin og tro på at du kan få til noe ved hjelp av hardt arbeid. Ved å gi jernet! Utholdenheten ligger også i å forkaste – i å våge en omstart: Kill your darlings. Det innebærer å ha mot og guts til å forkaste ideen din kvelden før du egentlig skulle vært ferdig, og begynne på nytt. Det handler om å tørre å vise fram ideen din til noen du stoler på for å se om den holder, og ta sjanser på innspill og kritikk. Slik kan du komme deg ut av din egen boble og få et metablikk på ideen din.

Vi har i veiledet studenter på Westerdals i mer enn 10 000 timer hver. Vår oppgave i veiledninger er å trene studentene våre til å skille

Kreativ yrkesvei

en god idé fra røkla, til å utvikle magefølelsen og intuisjonen. Vi prøver også å gi dem selvtillit til å tørre å feile og drite seg ut, til å gå flere runder og se på ideen fra forskjellige vinkler. Og så lærer vi dem å ta pauser, se en film, besøke bestemor, spise sjokolade og dele sjokolade med dem de samarbeider med.

Vi er lærere, men også kreative, Astrid er billedkunstner og Art Director, Liv er Art Director med bakgrunn fra reklame og design. Men framfor alt er vi entusiaster på vegne av det rare, dumme og klønete som kan bli til geniale ideer.

Vi håper det smitter!

13

Hvis arbeidslivet krever at vi stadig endrer oss, hva blir da pensum?

Fagbokforlaget

Kreativ yrkesvei handler om den snirklete, utfordrende og dypt personlige veien du må gå når du velger kreativitet som yrkesvei.

Boken gir deg råd om hvordan du kan skaffe deg innsikt, trening og mot til å utvikle ideer, og om hvor du kan bruke denne kompetansen profesjonelt.

Endring skjer både gjennom individuell utvikling og i samspill med andre, og noe av det viktigste forfatterne formidler i denne boken, er at endring er en naturlig og varig tilstand. Derfor sikter forfatterne mot å hjelpe deg til å visualisere målet ditt, og til å stole på at ideen din er god nok til kunne bli til noe du ikke helt vet hva er. Boken skal gi deg motivasjon, metoder, kunnskaper, ferdigheter, holdninger og inspirasjon til å virkeliggjøre ideene dine.

I boken presenteres metoder som gjør at du kan oppdage hva som skjer, og hvem som tar styringen under ideprosessen, eller hva som er bra for deg, og hva som dreper ideen din. Det finnes like mange metoder som det er mennesker, det gjelder bare å finne din metode.

Boken viser deg hvordan mot, metoder og veiledning kan få deg og andre til å bli flinke, smarte og kreative.

Kreativ yrkesvei er en ide- og inspirasjonsguide, som forfatterne har skrevet med utgangspunkt i at alle er født med kreative evner, og denne boken er derfor for alle, enten de er studenter, kunstnere, leger, rørleggere, lærere, journalister eller bibliotekarer.

Begge forfatterne underviser på Westerdals Art Direction, Høyskolen Kristiania. Astrid Brodtkorb er førsteamanuensis, billedkunstner og Art Director. Liv Evjan er førstelektor og Art Director med bakgrunn fra reklame og design. Men fremfor alt er de entusiaster på vegne av alt det rare, dumme og klønete som kan bli til geniale ideer.

ISBN 978-82-450-2457-9