Tegn til tale, eller norsk med tegnstøtte (NMT) er ikke et eget språk, men regnes inn under paraplyen ASK (alternativ og supplerende kommunikasjon). Tegnene som benyttes, er primært fra norsk tegnspråk, selv om enkelte barn også bruker egne tegn i tillegg. Dette er en praktisk, metodisk bok for å lære tegn fra norsk tegnspråk, enten du er fersk med tegn eller trenger en oppfriskning. Boken gir deg innføring i hvordan du kan lære tegn, forstå tegn og huske tegn på en enkel måte, og viser deg hvordan du kan benytte tegn som støtte til tale i barnehagen.
ISBN 978-82-450-4770-7
Tegn som støtte til tale for alle i barnehagen
Barn er visuelle, og de elsker alt som har med bevegelse å gjøre. Å få bruke flere sanser i kommunikasjon som å HØRE, SE og GJØRE ord er god språkstimulering for alle barn, uavhengig av språklig kompetanse. Forfatteren kaller dette for trippel språkinnlæring på grunn av de tre sansene som benyttes, og ikke bare hørselssansen.
Kari Anna Sandvik
Det har i mange år vært en selvfølge at barn med Downs syndrom får opplæring i tegn til tale for å komme raskere i gang med talespråket. Nyere praksis og forskning viser at barn som ikke har norsk som morsmål, og barn som har ulike språkvansker, også har god nytte av et visuelt forsterket talespråk.
Tegn som støtte til tale for alle i barnehagen Kari Anna Sandvik
Innhold Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
7
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
9 9
Tegn er ord vi kan se . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kapittel 1
Du kan fire hundre tegn allerede . . . . . . . . . . . . .
Naturlige tegn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forstå tegnet i en kontekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Substantiv og verb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
10 12 14 15 15
Kapittel 2
Tegnspråk er et eget språk . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Norsk tegnspråk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tegn visualiserer ord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Et visuelt-gestuelt språk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Brukere av tegnspråk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tegnspråk på jobb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
16 17 18 19 19 19 20
Kapittel 3
Tegn til tale og tegnstøtte er ASK . . . . . . . . . . . .
Vi har ikke slike barn i vår barnehage . . . . . . . . . . . . . . . Tegnstøtte som fast praksis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bevegelse er enklere enn tale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vi tror vi forstår . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
22 23 23 23 24 24 25
Tegn i en sårbar situasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
25 26
Tegn til norsk tale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvorfor tegn støtter tale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Kapittel 4
Hvordan lærer jeg nye tegn? . . . . . . . . . . . . . . . . .
Logisk tenkemåte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Intuitiv kommunikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Språkene endrer seg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lære tegn via sang . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tegnsang og sangkort med tegn . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Trippel språkinnlæring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
28 29 30 31 32 32 33
4
Innhold
Barnesanger og tegnsang . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tradisjonell barnesang med bevegelse . . . . . . . . . . . . . Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
33 34 35
Kapittel 5
Hvordan gjør jeg tegnene riktig? . . . . . . . . . . . . .
Posisjon, bevegelse og retning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Aktiv og passiv hånd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Illustrasjoner og piler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Individuelt, men presist . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Øvelse med speil . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . En start, en midtdel og en avslutning . . . . . . . . . . . . . . . Mimikk og kroppsspråk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mime og mimikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Minespill . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kroppsspråk og dynamikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
36 37 38 38 38 40 40 40 41 41 41 41
Forsterke eller forminske . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
43 44
Håndformer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Kapittel 6
Hvor og når kan jeg bruke tegn? . . . . . . . . . . . . .
De yngste barna . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sang og bevegelse for kontakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Når tegn allerede er innført i barnehagen . . . . . . . . . . . Suksesskriterier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Didaktisk plan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hvordan barn lærer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Navnetegn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
46 47 47 48 49 50 50 57 58
Kapittel 7
Videre arbeid med tegn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
Inkludering i lek . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lære bort tegn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tegnbruk til nytte og glede . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Inkludering og respekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
60 61 61 63 63 64
Kapittel 8
Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
66
En oversikt over tegnspråktegn . . . . . . . . . . . . . . Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Om forfatteren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
68 79 81
12
kaPIttel 1
Naturlige tegn Når du forstår hvordan et tegn har oppstått, er det lettere å huske det. Å kjenne til denne sammenhengen kan hjelpe deg med å slappe litt mer av når du uttrykker deg med tegn. Du skal først og fremst få et barn til å lære og uttrykke seg selv, slik at du forstår hva barnet vil formidle til deg og alle andre det møter på sin vei . Naturlige tegn er blitt til ved at de har oppstått som en mimisk gest, eller for å vise det som er karakteristisk ved en gjenstand eller en ting . Tegnene kan være illustrerende eller påpekende, vise en funksjon eller en handling og vise et omriss av noe . Jeg kommer tilbake til dette . Du behøver ikke vite om tegnet hører til en slik gruppe, men det kan hjelpe deg med å forstå hvorfor et tegn er som det er . Det kan også hjelpe deg med å finne ut tegnet for et ord som du ikke har lært . Når du vil hilse på noen som ikke hører deg, for eksempel gjennom bilvinduet, vifter du med hånden som hilsen. Det er tegnspråktegnet for HEI [3]. Når du er i en ivrig samtale og holder på å bli avbrutt midt i en setning, holder du hånden din flatt opp mot vedkommende som skal til å avbryte. Denne håndbevegelsen er tegnet for VENT eller STOPP [4] på tegnspråk.
HEI [3]
STOPP [4]
1. Oppgave a) tegn med mimisk gest er heI [3] og kYSSe [5]. kan du komme på en mimisk gest som kan være et tegn for noe? Stikkord: hverdagsbevegelser som tannpuss, pusse tennene.
HEI [3]
KYSSE [5]
du kan FIre hundre tegn allerede
b) Illustrerende tegn er katt [6] og grÅte [7]. hvilke andre ord kan ha illustrerende tegn? Stikkord: dyr med snute og horn.
KATT [6]
GRÅTE [7]
c) Påpekende tegn er neSe [8] og gud [9]. hva annet kan du peke på som et tegn? Stikkord: personlig pronomen.
NESE [8]
GUD [9]
d) Funksjons- og handlingstegn er kJØre (BIl) [10] og lØFte Vekter [11]. Hvilke andre ting i hverdagen kan være et naturlig tegn? Stikkord: påkledning.
KJØRE (BIL) [10]
LØFTE VEKTER [11]
13
24
kaPIttel 3
ute og inne, og alle barna møter før eller senere alle de ansatte også . Det er som regel ikke slik at det holder at det bare er de ansatte som jobber med de sårbare barna, som bør kunne tegn. Jeg vil si at det aldri er det. Alle ansatte og alle barn i barnehagen bør kunne kommunisere med hverandre .
Tegnstøtte som fast praksis Praksis viser at bruk av tegn er en god støtte i språkutviklingen hos mange hørende barn. En del barnehager bruker tegn i all kommunikasjon, og slik blir alle barna alltid inkludert, uansett hvilket språklig behov de har (Nordtveit, M .B . og Edland, G .M ., 2023) . Et foreldrepar fortalte at da de fikk sitt første barn med Downs syndrom, var de veldig skeptiske til at barnet skulle lære seg tegn . Det føltes fremmed for dem . Men da de fikk sitt andre barn med syndromet, var de ikke i tvil om at barnet skulle lære tegn så fort som mulig. Deres erfaring var at tegn som støtte til tale satte fart i talespråkutviklingen og hjalp både barnet og foreldrene til å forstå hverandre raskere.
Bevegelse er enklere enn tale De yngste barna «drar deg med» – tar deg i hånden – til det de vil at du skal se. De peker på ballen eller det de vil leke med, hvis de ikke kan få tak i det. De peker på vannflasken sin for at du skal gi dem den. Men hva skal barna gjøre når de ikke kan se eller vise deg det de vil «snakke om»? Dere kan bruke piktogrammer og bilder som barnet kan peke på, men kanskje er dere et sted hvor du ikke har piktogrammene . Barnet er alltid prisgitt deg og din forståelse for hva det ønsker å si deg, uten å ha ordene for det .
Mirjam Mirjam var litt over året gammel og hadde akkurat startet i barnehagen. Hun hadde downs syndrom, og hun var et forsiktig barn uten store fakter. hun og familien hadde startet med å lære tegn, men i barnehagen hennes var det foreløpig bare jeg som kunne tegn. Mirjam sitter ved siden av meg i sandkassen. De andre barna holder på med spader og spann, leker og prater med hverandre. hun gjør plutselig en liten bevegelse med den ene hånden sin. det ser ut som et tegn, men jeg må se det om igjen for å oppfatte hvilket tegn det er. Jeg bøyer meg litt fram, smiler, spør forsiktig med stemme, samtidig gjør jeg tegnet for HVA [holder håndflatene opp og ut til siden og beveger fingrene litt opp og ned]. Mirjam gjør bevegelsen hun gjorde, på nytt. Flat hånd, med samlede fingre, dras nedover halsen. Bevegelsen starter øverst ved haka og stopper i halsgropen. Det er tegnet for TØRST [18]. Jeg gjentar med stemme og tegn om hun er TØRST, og om jeg skal HENTE [19] FLASKEN [20] hennes. Hun lyser opp i øynene, og smiler.
tegn tIl tale og tegnStØtte er aSk
TØRST [18]
HENTE [19]
FLASKEN [20]
Jeg vet ikke hvem av oss som ble mest lettet. Jeg var takknemlig for at jeg oppfattet at den lille bevegelsen var et tegn. Kan hende Mirjam ikke hadde vært i stand til å reise seg opp, ta meg i hånden og føre meg til vannflasken sin. Et stille og forsiktig barn, ikke helt stødig til å gå ennå, og ny i barnehagen. Hun hadde fortsatt å være tørst. Med tegn hadde vi et felles språk for å forstå hverandre.
Vi tror vi forstår En litt annen opplevelse hadde jeg da jeg jobbet i bolig med psykisk utviklingshemmede døve. Vår veileder skulle filme oss miljøarbeiderne i en-til-en-kommunikasjon med hver vår beboer som vi kjente godt. Alle mente vi å ha full oversikt over hva beboerne uttrykte med kroppsspråk og tegn . Stor var forundringen da vi så hverandres filmer for å tolke hva beboerne sa. Ingen av oss sju miljøarbeidere hadde samme oppfatning av hva som ble formidlet av de ulike beboerne. Vi trodde vi forstod alt, men det viste seg å være langt fra tilfellet. Det er ikke nok å kunne tegn, det er også viktig å tolke kroppsspråk hos barn og andre som ikke har tydelig tale . Denne veiledningssekvensen lærte meg mye om hva jeg tror jeg forstår, men som jeg ikke forstår . Og at jeg må være langt mer ydmyk for andres kroppslige kommunikasjon selv om jeg er god på tegn .
Tegn i en sårbar situasjon Jeg har jobbet som pedagog for de yngste innlagte barna på sykehus . Både barn og foreldre er ekstra sårbare i en slik situasjon. Selv møtte jeg mange ikke-norskspråklige barn og foreldre. Det gjelder for alle mennesker at når vi kommer i svært sårbare situasjoner, kan det fort være at vi mister, eller får redusert, noen av funksjonene vi til daglig mestrer godt .
25
40
kaPIttel 5
Individuelt, men presist Det er ikke likegyldig hvordan du utfører tegn, selv om måten du gjør tegnet på, til en viss grad er individuelt, som alt annet språk. Jeg pleier å oppfordre til å utføre tegn presist, det vil si at du ikke skal slurve med bevegelsene, men gjøre tegnene med bestemte bevegelser . Det kan sammenlignes med å utføre en dans. Du gjør dansen slik du er blitt instruert, men det er din kropp som utfører den, så det vil alltid se litt ulikt ut i fremførelsen. Vi kan snakke samme språk, men vi har forskjellige måter å si ting på. For eksempel sier noen ‘katt’, mens andre sier ‘pus’. Noen sier ‘mørkt’ – med tydelig K. Andre sier ‘mør’t’ – uten at vi hører K- lyden. Det går helt bra om du sier det ene eller det andre. Hensikten med språk er å gjøre seg forstått. Det gjelder også for tegn; den som har nytte av tegn i kommunikasjonen, vil forstå deg – selv om du er nybegynner.
Øvelse med speil Øv deg foran speilet, slik at du kjenner igjen bevegelsene dine når du gjør dem uten speil. Prøv å slurve og «veive» et tegn, og prøv så å gjøre det samme tegnet med bestemte bevegelser . Som med alt annet blir du mer trygg dess mer du øver . Du kan også øve deg ved å filme deg selv med mobilen. Da kan du se om du får til gode munnbevegelser og ansiktsmimikk .
KATT [6]
Prøv med tegnet for KATT [6]. Tegnet er et illustrerende tegn. Vi skal «tegne» værhårene til katten. Værhårene er stive og spredt. Du skal holde håndflatene dine stive og fingrene spredt, samtidig som du drar hendene fra munnen (kattens værhårfeste) og utover til hver sin side. Bevegelsen avsluttes med at du drar fingrene inn igjen i håndflaten.
En start, en midtdel og en avslutning Å utføre et tegn er som med andre gjøremål. De har en start, en midtdel og en avslutning . Vær bevisst når tegnet starter, og hvilken håndposisjon du har . Fortsett like tydelig med tegnet, og gjør også avslutningen tydelig . Da har du det . Om du gjør et tegn med den ene eller den andre hånden, er ikke poenget . Om du glemmer at det er to stavelser og du bare gjør bevegelsen som én stavelse, går det helt bra. Det bekreftet en professor i tegnspråk som var med i Linda Eides tv-serie Språksjov.
hVordan gJØr Jeg tegnene rIktIg?
Mimikk og kroppsspråk Mimikk og ulike måter å bevege kroppen på styrker meningen med det du kommuniserer . Mimikk er viktig når vi kommuniserer med tegn . Med mimikk viser vi følelsene som knytter seg til tegnet, men det gjør vi også i tale. Vi kan forvirre barn og gjøre dem usikre om vi sier noe uten å vise med tydelig mimikk den følelsen som er knyttet til det vi sier, eller om vi viser en mimikk med en annen følelse enn det vi sier med ord . Det er som at stemmen ikke harmonerer – passer sammen – med det vi sier, eller følelsen vi viser . Stemmen vår er nærmere knyttet til følelsene våre enn det ordene våre er .
Mime og mimikk I psykologien kalles mimikk den nonverbale delen av kommunikasjon, altså det vi kommuniserer uten å bruke talte ord. Mime er også en kunstart i film og teater, hvor skuespilleren viser handling og følelser uten ord . Kroppsspråk er universelt, mens talespråk ikke er det . Grete Nissen var en norsk dramalærer som spesialiserte seg på mime . Hun beskriver mime som å vise en persons innstilling til en sak eller en persons temperament i en situasjon (Nissen, 1975). Småbarn babler . De bruker stemmen sin, men det er ikke forståelige ord . Derimot viser kroppsspråket deres tydelig hva de mener, og hva de ønsker . De forteller deg noe nonverbalt. Legg merke til ordløse tegnefilmer. Alle forstår hva fortellingen handler om . Eller hva med Sinnataggen i Vigelandsanlegget i Frognerparken i Oslo? Vi er ikke tvil om hvilken følelse han viser .
Minespill Mimikk er det samme som minespill; når vi skifter ansiktsuttrykk for å avspeile en sinnstilstand og en følelse (snl .no) . En mine er følelsesspråk uten stemme: å vise en sur mine, en glad mine, en bekymret mine og så videre . Se for deg at du må mime det du vil si, uten at du kan forklare det med ord. Det kan være at du er i et land hvor du ikke er stødig i språket. Hvordan vil du fortelle at du trenger melk til kaffen? I tegnordbok-appen er det tre norske tegnspråktegn for MELK [32], hvor ett av dem er at man gjør bevegelsen for å håndmelke en ku.
MELK [32]
Kroppsspråk og dynamikk For barn er det naturlig å bruke kroppen for å uttrykke både følelser og ønsker. Barn gråter, skriker og ler før de kan snakke . De viser med ansiktet når de er fornærmet, forskrekket, redd og forundret. De «forteller» hva de ønsker, ved å strekke seg mot noe, se mot noe, se på oss med et blikk som gjør at vi forstår at det er noe mer
41
Tegn til tale, eller norsk med tegnstøtte (NMT) er ikke et eget språk, men regnes inn under paraplyen ASK (alternativ og supplerende kommunikasjon). Tegnene som benyttes, er primært fra norsk tegnspråk, selv om enkelte barn også bruker egne tegn i tillegg. Dette er en praktisk, metodisk bok for å lære tegn fra norsk tegnspråk, enten du er fersk med tegn eller trenger en oppfriskning. Boken gir deg innføring i hvordan du kan lære tegn, forstå tegn og huske tegn på en enkel måte, og viser deg hvordan du kan benytte tegn som støtte til tale i barnehagen.
ISBN 978-82-450-4770-7
Tegn som støtte til tale for alle i barnehagen
Barn er visuelle, og de elsker alt som har med bevegelse å gjøre. Å få bruke flere sanser i kommunikasjon som å HØRE, SE og GJØRE ord er god språkstimulering for alle barn, uavhengig av språklig kompetanse. Forfatteren kaller dette for trippel språkinnlæring på grunn av de tre sansene som benyttes, og ikke bare hørselssansen.
Kari Anna Sandvik
Det har i mange år vært en selvfølge at barn med Downs syndrom får opplæring i tegn til tale for å komme raskere i gang med talespråket. Nyere praksis og forskning viser at barn som ikke har norsk som morsmål, og barn som har ulike språkvansker, også har god nytte av et visuelt forsterket talespråk.
Tegn som støtte til tale for alle i barnehagen Kari Anna Sandvik