Håndbok i foreldreveiledning
Øyvind Kvello Lennart Lorås (red.)
i foreldreveiledning
Håndbok
Håndbok i foreldreveiledning
Øyvind Kvello
Lennart Lorås (red.)
Copyright © 2024 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved
1. utgave 2024 / 1. opplag 2024
ISBN: 978-82-450-3677-0
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen
Omslagsdesign ved forlaget
Omslagfoto: © Omelchenko / Shutterstock
Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget
Kanalveien 51 5068 Bergen
Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifi serte trykkerier.
FORORD
Terje Ogden
Denne boken gir et bilde av den sterke økningen i antall metoder for foreldreveiledning i Norge. Det er både overraskende og imponerende å se hvilket mangfold og hvilke variasjoner som er i bruk i norske fagmiljøer. Delvis omtales de som programmer for behandling og forebygging, og delvis som metoder, strategier eller tilnærminger. Utviklingen har gått over lang tid, men har særlig skutt fart de siste tiårene. Forklaringen finner vi blant annet i dette utsagnet som en finner igjen i mange metoder:
Den mest virksomme måten å hjelpe ungdom på er gjennom å hjelpe dem og deres familie –familien er nøkkelen til langsiktige resultater.
Foreldreveiledning og familiebehandling tilhører en ny generasjon av metoder, med et systemisk fokus som understreker den gjensidige interaksjonen mellom barn, familien og det sosiale nettverket. «Ting henger sammen», og spesielt i system-/familieteorien betones det at helheten utgjør noe mer enn delene den består av. Mens foreldreveiledning har sitt hovedfokus på foreldres omsorgs- og oppdragelseskompetanse, har familieterapi et bredere fokus på
familiedynamikken. Grensene mellom de to er uklare, og både tilnærmingene og begrepene brukes noe ulikt i teori, metodebeskrivelser og praksis.
Tilnærminger kan ha et spesifikt teorigrunnlag, men ofte er grunnlaget multiteoretisk og ved å kombinere systemteorier, sosial læringsteori, kognitiv atferdsteori og tilknytningsteori. Bidragene har ofte de samme målsettingene, slik som et godt funksjonsnivå, god psykisk helse, prososial atferd og god livskvalitet. Det som skiller dem fra hverandre, er målgruppene og virkemidlene de benytter for å nå målene. Mens noen prioriterer å redusere eller forebygge omfanget av helse- og atferdsproblemer, så har andre et helse- og kompetansefremmende perspektiv. Problemreduserende tiltak går ofte hånd i hånd med tiltak som erstatter irrasjonelle tanker, angst og utagerende atferd.
Selv om en i økende grad har begynt å evaluere hvilket utbytte barn og unge har av tiltakene, så har det ikke vært mulig å avgjøre hva som er den mest virksomme tilnærmingen. Utbyttet avhenger av hvem målgruppen er, av tiltakets kvalitet og hvordan det blir implementert («etterlevd»), av kompetansen til formidleren,
hvordan og når en måler resultatene samt en rekke miljømessige forhold knyttet til barnet og familien. Dette illustrerer forholdet mellom forskning og praksis. Kontrollerte og randomiserte evalueringer kan formidle hvilke tiltak som er mest virksomme under helt like forhold, mens en i praksis må ta hensyn til lokale muligheter og begrensninger. Det gjelder både når en velger tilnærming og måler utfall.
Prinsippet om foreldreveiledning og familiearbeid har en lang forhistorie, og i Norge har mye av utviklingen skjedd innenfor rammene av barne- og ungdomspsykiatrien og i familievernet. To innflytelsesrike forfattere i 1970-årene, både internasjonalt og i Norge, var Jay Haley (1976), som introduserte strategisk familieterapi, og Salvador Minuchin med strukturell familieterapi (1974). I barneverntjenesten på 1970-tallet ga den svenske barnepsykiateren Gustav Jonsson viktige impulser. Han grunnla barnebyen Skå. Han introduserte «hemma hos»-behandling. Det var en blanding av foreldreveiledning og praktisk hjelp i hjemmet og som et alternativ til institusjonsplassering av barn. I de senere årene har det vokst fram en rekke norske miljøer som driver foreldreveiledning og familiebehandling, både i barne- og ungdomspsykiatrien, i barneverntjenesten og andre kommunale tjenester for foreldre og barn.
Dagens samtaletilbud til barnefamilier foregår i dag i større grad på et kontor eller i en poliklinikk, og det praktiske hjelpearbeidet i hjemmet er mer eller mindre avviklet. I den norske barneverntjenesten brukes foreldreveiledning som oftest i arbeidet med foreldre med barn yngre enn 12 år, mens familiebehandling synes å være mer utbredt i arbeidet med ungdomsfamilier med ungdom i alderen 12–18 år.
Et interessant trekk ved utviklingen i Norge (og i andre land) er at stadig nye yrkesgrupper deltar i arbeidet med foreldreveiledning, blant annet sosionomer, barnevernspedagoger, helsesykepleiere og pedagoger. Mye av arbeidet foregår i kommunale tjenester, eller det som omtales som førstelinjetjenestene. Men foreldreveiledning tilbys også gjennom spesialisttjenestene som barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) og barneog familieetatene (BUF-etat). Denne boken henvender seg dermed til et bredt publikum; alle de som vil jobbe i ulike deler av hjelpeapparatet med barn og familier med samspillsproblemer. Til tross for at tilbudet om veiledning til foreldre har ekspandert, og at flere barneforeldre får dette tilbudet, så har det også skapt noen nye utfordringer. For det første viser forskningen at de positive endringene hos foreldre og barn har en tendens til å avta over tid. Det er et velkjent fenomen i psykoterapi, rådgivning og veiledning. Begrenset varighet av effekter kan tyde på at noen familier har behov for mer langsiktig oppfølging eller oppfriskningstilbud etter en tid. Et annet problem er at de fleste metodene mangler varige opplærings- og veiledningstilbud, slik at rekruttering av fagfolk og vedlikehold av veiledningskompetanse har blitt et problem. Det finnes i dag få miljøer som rekrutterer, lærer opp, veileder og vedlikeholder den faglige kompetansen hos familieveiledere.
Det finnes i dag så mange foreldreveiledningstilbud at det kan være legitimt å spørre om hvor mange ulike metoder eller programmer en kommune eller et behandlingsmiljø kan gi ansatte sertifiseringsopplæring i og å administrere. Mange av de etablerte metodene eller programmene stiller betydelige krav til økonomi og kapasitet. Dette bidrar til å øke behovet for
programmer med et bredt nedslagsfelt, med kjernekomponenter eller endringsmekanismer som kan hjelpe barn og unge på tvers av problemområder eller diagnosegrupper. Forsøk med å etablere tiltak eller programmer som dekker flere problemområder, er allerede i gang med såkalte transdiagnostiske programmer som omtales som multimodale hvis de har flere tiltaksmoduler under samme overbygning. Andre har som mål å utvikle transdiagnostiske tiltak eller metoder, som betyr at en kan behandle flere typer av problemer med felles tiltak eller tiltakskombinasjoner.
Før 1990 var programbegrepet nesten ukjent i Norge, men i løpet av 1990-årene ble en lang rekke forskningsbaserte tiltaksprogrammer introdusert i miljøer som arbeidet med barn og unge med alvorlige atferdsproblemer. De fleste programmene var utviklet i USA, men ble oversatt og tilpasset norske forhold og forutsetninger. Noen ble implementert med betydelig offentlig støtte, mens andre metoder og tiltak har sin bakgrunn i lokale interesser og initiativ for å tilpasse arbeidet til bestemte målgrupper og miljøer, eller for å utvikle og forbedre etablerte programmer. Flere av tilnærmingene er omtalt i denne boken. Interessen for de ulike tilnærmingene har økt i takt med positive erfaringer og oppmuntrende forskningsresultater som viser at barn og unges psykososiale problemer kan forebygges og behandles gjennom å involvere foreldre og barnets sosiale nettverk. Dette har blitt et viktig supplement og alternativ til individuell behandling av barn. I det større bildet handler det om å prioritere et styrkefokus og redusere risikoeksponering. I de senere årene har det også blitt lagt vekt på nærhetsprinsippet, som formidler at barn og unge bør få hjelp der de
bor, og prinsippene om tidlig intervensjon, som formidler at tidlig avdekking og hjelp kan være mer virksomt i fremtiden.
Referanser
Askeland, E., Apeland, A. & Solholm, R. (2014). (Red.), PMTO Foreldretrening for familier med barn som har atferdsvansker. Gyldendal.
Bergman, A-S. & Johansson, M. (2015). Hemma-hos-insats för barnefamiljer. Rapport nr. 2, Rapportserie i socialt arbete. Linnéuniversitetet.
Haley, J. (1976). Problem Solving Therapy. Jossey-Bass.
Henggeler, S., Schoenwald, S.K., Borduin, C.M., Rowland, M. & Cunningham, P.B. (2013) Multisystemisk terapi for barn og unge med alvorlige atferdsvansker. Gyldendal.
Minuchin, S. (1974). Families and family therapy. Harvard University Press.
Webster-Stratton, C. (2005). De utrolige årene. En veiledning i problemløsning for foreldre med barn i alderen 3–8 år. Gyldendal Akademisk.
Forord
Kapittel 2
Kapittel 3
Kapittel 4
PARENT MANAGEMENT TRAINING –OREGONMODELLEN (PMTO) ............ 91
Maria Begoña Gomez, Anette Arnesen Grønlie og Sissel Torsvik
Innledning 91
Historisk bakgrunn 91
Det teoretiske fundamentet for PMTO ... 92
Behandlingsforløp og sentrale terapeutiske prosesser .............................. 94 Forskning 103 Avsluttende kommentarer ............. 106
Kapittel 5
........................... 109
Beskrivelse av PS og de grunnleggende prinsippene .......................... 111
Praktisk gjennomføring av prosjektstøtte 112
Sesjonens struktur og dens to deler 112 De spesifikke foreldreferdighetene ...... 116
Forskningsstøtte til prosjektstøtte ...... 118
Avsluttende kommentarer ............. 119
Kapittel 6
IVARETAGENDE AUTORITET
(IVA) .......... 123
Tormod Rimehaug og Marianne Tevik Singstad
Kapittel 7
KIDS IN THE MIDDLE (NKM) 141
En gruppetilnærming for skilte foreldre i høykonflikt og deres barn
Veslemøy Dalseg, Steinar Nilssen og Grethe Arntsen
Kapittel 8
samling: identifisere destruktive
Eia Elena Skjønsberg, Idunn Brekke, Helen Christie, Astri Johnsen og Ane-Marthe Solheim Skar
Kapittel 9
Audun Formo Hay, Dagfinn Mørkrid Thøgersen og Bernadette Christensen
Innledning 175
Teoretisk bakgrunn 175
Grunnprinsipper og nøkkelkonsepter ... 177
Mål, samarbeid og problemformulering .. 178
Forståelse og kartlegging ............... 179
Endringsarbeidet 181
Oppdatering, mål og avslutning 189
Bruk av forskning i multisystemisk terapi..190
Evalueringsforskning .................. 192
Avsluttende kommentarer ............. 193
Kapittel 10
EMOSJONSFOKUSERT
FERDIGHETSTRENING FOR FORELDRE (EFST) ............................... 195
Rune Zahl-Olsen, Linda Severinsen og Anne Hilde
Vassbø Hagen
Innledning ........................... 195
Kort historikk ........................ 196
Verdigrunnlag 196
Fokus på følelser 196
Grunnprinsipper...................... 197
Eksempel på arbeid med reparasjon .... 202
Forskningsgrunnlag ................... 205
Avsluttende kommentarer 205
Kapittel 11
RELASJONSFOKUSERT
(RFT) .................................... 209
Dagfinn Mørkrid Thøgersen og Anne Lothe Brunstad
Innledning .......................... 209
Teorigrunnlag ........................ 211
Økologiske risiko- og beskyttelsesfaktorer 211
Behandlingsprinsipper 212
RFT i praksis ......................... 215
Behandlingsforløpet i RFT – tre faser.... 215
Forskningsgrunnlaget for RFT .......... 223
Avsluttende kommentarer 225
Kapittel 12 STERKE BARN I 2 HJEM (SB2H) : EN
RESILIENSORIENTERT TILNÆRMING FOR Å STYRKE BARN I TO HJEM OG
DERES FORELDRE I VEDVARENDE
KONFLIKT 229
Jan Stokkebekk, Ingeborg Huglen og Thomas Nordvik
Innledning ...........................229
Om vedvarende konflikter i barnefamilier med to hushold 230
Resiliens i familier med vedvarende konflikter ............................ 231
Familieterapimodellen Sterke barn i 2 hjem ............................... 232
Fem nøkler til foreldres bidrag i å styrke resiliens i konfliktfamilier ............. 234
SB2H som spesialtilbud til familier med kroniske konflikter .................... 235
Det kliniske endringsarbeidet i SB2H 236
Barns involvering i SB2H 236
Klinisk illustrasjon av endringsprosessen i SB2H ............................... 237
Implementering av modellen og krav til opplæring 240 Avsluttende kommentarer 240
Kapittel 13
NEWBORN BEHAVIORAL OBSERVATIONS (NBO) 245
Rakel Aasheim Greve Innledning ........................... 245
Kort historikk ........................ 246
Teoretisk grunnlag 246 NBO-elementene 249
Gjennomføring av NBO ................ 250
To praksiseksempler .................. 254 Forskningsgrunnlag ................... 257
Innhold
HÅNDBOK I FORELDREVEILEDNING
Styrker og svakheter ved metoden 257
Avsluttende kommentarer 258
Kapittel 14
GOTTMANS FORSKNINGSBASERTE
TILNÆRMING TIL
FORELDREVEILEDNING 261
Siv Sæveraas og Sari K. Lindeman
Innledning ........................... 261
Gottmans forskning ................... 261
Stabile mønstre 262
Emosjonstrening: foreldreskapets hjerte .. 265
Fem trinn for emosjonstrening ......... 265
Emosjoner og metaemosjoner .......... 267
Ulike foreldrestiler .................... 270
Den essensielle sammenhengen mellom
foreldreperspektivet og parforholdet .... 271
Fire faresignaler ...................... 272
Avsluttende kommentarer ............. 273
Kapittel 15
TUNING IN TO KIDS (TIK) .............. 275
Sophie S. Havighurst, Linn Flander, Maria Saugstad Hodne og Maud Edvoll
Innledning 275
Teoretisk grunnlag for Tuning in to Kids 275
TIK-intervensjonen ................... 276
Beskrivelse av TIK-programmet ........ 278
Forskningsstøtte for TIK ............... 281
Opplæring i TIK 281
Hvordan brukes tilnærmingen i praksis .. 281
Eksempel fra foreldreveiledning og
arbeid med metaemosjoner ............ 282
Eksempel på veiledning av sinne 282
Eksempel på veiledning av engstelse 285
Kritikk av TIK-programmet ............ 287
Avsluttende kommentarer ............. 288
Kapittel 16
MINDING THE BABY (MTB-HV)® 293
– et mentaliseringsbasert og tverrfaglig program for tidlig intervensjon i sårbare familier i Skandinavia
Ulrika Håkansson, Anne Blom Corlin, Lois Sadler, Arietta Slade og Jeppe Budde
Innledning
293
Beskrivelse av målgruppe, rammer og prinsipper for MTB-HV-programmet ... 294
MTB-HV – et mentaliseringsbasert program
De mentaliseringsbaserte prinsippene i MTB-HV. . .
295
.296
Å utvikle, opprettholde og styrke foreldrementalisering ................. 298
Behandlernes egenmentalisering og
............................ 298 Implementering av MTB-HV-modellen
i MTB
MTB-HV i Danmark – justeringer til skandinavisk kontekst .................300 Fra rammeverk til prinsipper – utviklingen av MTB-P.
Kapittel 17 DE UTROLIGE ÅRENE (DUÅ) ..........
Bjørn Brunborg, Siri Gammelsæter og Oddbjørn Løndal
Kapittel 18
TRAUMEBEVISST OMSORG FOR FOSTERFORELDRE (TBO-F) ............325
Torstein Garcia de Presno og Heine Steinkopf
Innledning ........................... 325
Bakgrunn og teorigrunnlag 326
Innhold i traumebevisst omsorg for fosterforeldre ......................... 327
Utbredelse og bruk .................... 336
Traumebevisst omsorg i skolen – TBO-S ..336
Forskning og evaluering 336
Kapittel 19
Oddbjørn Løndal, Bjørn Brunborg og Siri Gammelsæter
Innledning ...........................
Tre hovedprinsipper .................. 340
Det teoretiske fundamentet og det empiriske grunnlaget 341
Forebygging og behandling
Brukerfornøydhet og kostnadseffektivitet ...........................
Kapittel 20
teoretiske grunnlaget .............. 355 Elementene som metoden bygger på
Kapittel 21
........................... 369 Fire varianter av metoden ............. 369
Målet for Circle of Security 370
Bruk av Circle of Security i forebygging og tidlig innsats ....................... 370
Bruk av Circle of Security i behandling .. 370 Sentrale teoretiske begreper ............
Kapittel 22
Magnhild Singstad Høivik, Filip Drozd og Silja Berg Kårstad
Innhold
De norske Marte Meo-manualene. . . . . . .391
Praktisk utøvelse av metoden 392
Forskningsevidens .................... 395
Praktiske implikasjoner................ 401
Avsluttende kommentarer ............. 402
Foreldreveiledning er et tilbud for de som trenger støtte for å ivareta rollen som forelder. Felles for alle foreldreveiledningsprogrammene er at de tar utgangspunkt i deltagernes egne opplevelser fra hverdagslivet, og på ulike måter legger til rette for økt bevissthet om hva som er bra eller mindre bra for deres barn. Målet er å øke forståelsen for hverandre og finne nye løsninger på utfordringer gjennom økt bevissthet. Foreldreveiledningsprogrammer anses derfor som helsefremmende og forebyggende tiltak. Foreldreveiledning er utbredt i Norge i dag og benyttes blant annet på helsestasjoner, i skolehelsetjenesten, barnehager, familievern, og innenfor migrasjonshelse og psykisk helsevern for barn og unge (BUP).
Håndbok i foreldreveiledning er den første boken som tilbyr en samlet og forskningsbasert introduksjon til de mest brukte foreldreveiledningsprogrammene i Skandinavia. Kapitlene er gjennomgående illustrert og viser til eksempler fra praksis. Boken vil være til nytte i både utdanning og profesjonelt arbeid.
Øyvind Kvello og Lennart Lorås er bokens redaktører. Forfatterne er Grethe Arntsen, Ulf Axberg, Bjørn Brunborg, Åse Bjørseth, Idunn Brekke, Anne Lothe Brunstad, Bernadette Christensen, Helen Christie, Veslemøy Dalseg, Helena Draxler, Filip Drozd, Maud Edvoll, Linn Agnete Holm Flander, Siri Gammelsæter, Maria Begoña Gomez, Rakel Aasheim Greve, Anette Arnesen Grønlie, Hilde Vassbø Hagen, Audun Formo Hay, Sophie Havighurst, Maria Saugstad Hodne, Ingeborg Huglen, Magnhild Singstad Høivik, Øyvind Kvello, Astri Johnsen, Silja Berg Kårstad, Sari Kaarina Lindeman, Lennart Lorås, Oddbjørn Løndal, Steinar Nilssen, Thomas Nordvik, Torstein Garcia de Presno, Linda Severinsen, Marianne Tevik Singstad, Eia Elena Skjønsberg, AneMarthe Solheim Skar, Heine Steinkopf, Jan Stokkebekk, Siv Sæveraas, Anne Thronsen, Dagfinn Mørkrid Thøgersen, Sissel Torsvik, Rune ZahlOlsen, Tormod Rimehaug og Anne Kristine Wormdal og Ellinor Young.
ISBN 978-82-450-3677-0