ØKO N O MISTYRING
2. utgave
FRODE HJERTNES BRYNJULF
SKORPEN
ØK N MISTYRING FOR LØM-EMNET
2. utgave
Copyright © 2024 by Vigmostad & Bjørke AS
All Rights Reserved
1. utgave 2018
2. utgave 2024 / 1. opplag 2024
ISBN: 978-82-450-4867-4
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen
Omslagsdesign ved forlaget
Omslagsfoto: © Shuterstock\mrmohock
Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget
Kanalveien 51 5068 Bergen
Tlf.: 55 38 88 00
e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.
Forord
Denne boken er skrevet for å dekke fagplanen i faget økonomistyring for fagskolen.
Vi som har skrevet boken, har tatt utgangspunkt i vår undervisning og praksis ved landets største fagskole, Fagskolen i Hordaland.
Målet med boken er å gi fagskolestudenten en grundig innføring i faget økonomistyring. Det omfatter teori for en rekke emner, forklaringer, eksempler og illustrasjoner i hvert emne. Boken inneholder oppgaver som klassen og hver fagskolestudent kan bruke til å øve inn begreper, løsningsmetoder og beregninger som hører med til faget.
Siden økonomistyring er en lederoppgave, kan boken også brukes av prosjektledere, avdelingsledere og andre i næringsliv og offentlig sektor.
Sentralt i boken er temaer som bedriftsetablering, kostnader, regnskap, regnskapsanalyse, prissetting, budsjettering, kapitalbehov, investeringsanalyse, nullpunktsanalyse og flaskehalser.
Boken inneholder flere sett med eksamensoppgaver som kan løses. Der rimelig detaljerte og vil kunne være en verdifull ressurs både for læreren i faget og for fagskolestudenten.
Vi ønsker å takke forlagsredaktør Sven Barlinn i Fagbokforlaget, som har vært en uvurderlig hjelp i arbeidet med boken, med innspill, oppmuntringer, koordinering av møter og tålmodighet med hensyn til frister underveis i arbeidet.
Bergen, mars 2018
Frode Hjertnes og Brynjulf Skorpen
Forord til 2. utgave
Læreboken har nå vært i bruk en tid, og den nye utgaven har som mål å gjenspeile de erfaringene som er gjort. Den vesentligste endringen fra forrige utgave er at kapitlet om økonomisk historie er tatt ut. I tillegg er en del nokså
omfattende eksempler – eller cases – i ulike kapitler også tatt ut. Formålet med innstrammingen har utelukkende vært ønsket om å fokusere på det vesentligste – på den faglige kjernen i de ulike temaene som behandles. For øvrig vil en slik revisjon også medføre nødvendige oppdateringer med hensyn til skattesatser, mva.-satser og lignende. Utover dette, er det gjort noen ganske ubetydelige språklige endringer, som – forhåpentligvis – likevel er betydelige nok til at tekstens leservennlighet er styrket.
Stor takk rettes igjen til forlagsredaktør Sven Barlinn i Fagbokforlaget for godt samarbeid og utvist tålmodighet med forfattere som for ofte er på etterskudd med avtalte leveringsfrister.
Bergen, mars 2024
Frode Hjertnes og Brynjulf Skorpen
Innhold
3.5
3.10
k apittel 6
k apitalb E hov og finansi E ring
6.1 Beregning av kapitalbehov
6.1.1 Beregning av kapitalbehov for anleggsmidler ..............
6.1.2 Beregning av kapitalbehov for omløpsmidler ..............
6.1.3 Kundefordringer
6.1.4 Likviditetsreserve
6.2 Finansiering av kapitalbehov
6.2.1
6.3 Kapitalbehov, finansieringsplan og åpningsbalanse ................
6.4 Kapitalbehovsberegning i en produksjonsbedrift
6.5
6.6
6.7
apittel
7.2 Eksempel:
7.3
9.6.2 Budsjett for utbetalinger til leverandører ....................
9.6.3 Budsjett for andre utbetalinger
9.6.4 Oppsett for samlet likviditetsbudsjett
9.6.5 Kommentar til bedriftens likviditet –de siste linjene i tabell 9.8 .........................................
9.7 Generelle tiltak for å styrke bedriftens likviditet
9.8 Budsjettkontroll og avviksanalyse
9.9 Avviksanalyse – mulige forklaringer
kapittel 10 i nv E st E ringsanalys E
10.1 Tilbakebetalingsmetoden ...................................................
10.3 Internrentemetoden
10.4 Oppsummering av metoder for investeringsanalyse –realinvesteringer ................................................................
kapit tel
11.1 LØM-eksamen januar 2011 .................................................
Oppgaver Produksjonsdel
Oppgaver Dokumentasjonsdel
11.1.4 Svarforslag til LØM-eksamen januar 2011 ..................
11.2 LØM-eksamen 9.–10. januar 2013 .......................................
Oppgaveteksten
11.2.2 Oppgaver Produksjonsdel
11.2.3 Oppgaver Dokumentasjonsdel .................................. 223
11.2.4 Tillegg: resultat for Rørservice AS (tall i kr 1 000) ........ 224
11.2.5 Svarforslag til LØM-eksamen 9.–10. januar 2013 224
11.3 LØM-eksamen 20.–21. mai 2015 235
11.3.1 Oppgaveteksten .......................................................
11.3.2 Oppgaver Produksjonsdel.........................................
11.3.3 Oppgaver Dokumentasjonsdel
11.3.4 Svarforslag til LØM-eksamen
appendiks
kapitt E l 1
Etablering og oppstart av egen bedrift
mål for dette kapitlet når du har lest dette kapitlet, skal du kunne gjøre rede for de vanligste eierformene i næringslivet. Du skal også kunne gjøre rede for forskjellene mellom dem og kunne si noe om hvilken selskapsform som er naturlig å velge for ulike typer foretak. I tillegg skal du kunne gjøre rede for ulike måter avvikle en virksomhet på.
1.1 Å STARTE EGEN BEDRIFT
Det er for tiden stor oppmerksomhet i Norge omkring gründerskap og det å starte egen bedrift. Mange drømmer om å starte egen bedrift, og politiske myndigheter, representanter for næringslivet, samt kjendiser av varierende status nærmest kappes om å heie frem nye ideer. Både lokalt og nasjonalt stimuleres det til utvikling av nye forretningsideer, og fra mange hold ytes det både økonomisk og annen bistand for å omgjøre gode ideer til lønnsomme forretningsforetak.
En ferdigutdannet fagtekniker vil måtte ta stilling til hvordan vedkommende skal forholde seg til arbeidsmarkedet etter endt utdanning. Prinsipielt foreligger det to muligheter: fagteknikeren kan enten velge å søke arbeid i en etablert virksomhet – privat eller offentlig – og således bli arbeidstaker og lønnsmottaker, eller den nyutdannede kan velge å bli selvstendig næringsdrivende ved å etablere sin egen virksomhet. En selvstendig næringsdrivende er en person som driver en virksomhet for egen regning og risiko. Det betyr at vedkommende kan høste betydelige gevinster dersom bedriften blir en suksess. På den annen side kan det ende med økonomisk ruin for den næringsdrivende dersom foretaket blir en fiasko.
Om den ferdigutdannede skulle se for seg en fremtid som selvstendig næringsdrivende, må vedkommende ta stilling til selskapsform, eller måte å organisere eierskapet på. Valg av selskapsform, eller foretaksform, er viktig og legger klare føringer for interne og eksterne ansvarsforhold, beskatning, revisjonsplikt osv.
Det foreligger minst tre ulike måter å gjøre dette på, hver med sine fordeler og ulemper. For en gründer er det naturlig å velge en av følgende selskapsformer:
• enkeltpersonforetak
• ansvarlig selskap (ANS/DA)
• aksjeselskap (AS)
1.2 ENKELTPERSONFORETAK
Et enkeltpersonforetak (EPF) er et personlig selskap med én eier. At selskapet er personlig, betyr at det ikke finnes et skille mellom selskapet og selskapets eier – selskap og eier er ett. Det betyr igjen at eieren er fullt ut ansvarlig for selskapets økonomiske disposisjoner – herunder selskapets gjeld – med hele sin formue. Personlige eiendeler, som hus og hytte, bil og båt, vil da kunne gå med til å dekke kreditors krav dersom selskapet skulle gå over ende. Formuleringen «hus og hjem kan gå tapt» må derfor tas bokstavelig for denne typen foretak. Det er utvilsomt en ulempe ved denne selskapsformen. En annen ulempe er at eieren personlig betaler skatt av virksomhetens overskudd, noe som typisk innebærer en skattekostnad på over 30 %. Blant andre ulemper kan det nevnes at eieren ikke har trygderettigheter, som arbeidsledighetstrygd, sykepenger og forsikring. Enkeltpersonforetaket har imidlertid også sine fordeler: Eieren bestemmer selv hvordan foretaket skal styres og organiseres, og alle viktige beslutninger tas av eieren selv, uten innblanding fra andre instanser. Det betyr blant annet at beslutninger kan tas hurtig. Et eventuelt overskudd disponeres fullt ut av eieren, og revisjonsplikt foreligger bare dersom driftsinntektene overstiger 7 millioner kroner, balansen viser eiendeler over 27 millioner kroner eller dersom gjennomsnittlig antall ansatte overstiger 10 årsverk. Revisjonsplikt utløses dersom minst én av disse grenseverdiene er oversteget.
Et annet viktig kjennetegn ved denne selskapsformen er at eierens familienavn må inngå i foretaksnavnet.
1.3
ANSVARLIG SELSKAP
Et ansvarlig selskap er et personlig selskap med to eller flere eiere. Eierne av et slikt foretak kan fordele ansvaret mellom seg på to ulike måter.
Eierne kan hver for seg være fullt ut ansvarlige for selskapets forpliktelser. Vi sier da at eierne er solidarisk ansvarlige (en for alle, alle for en). Hvis eierne har fordelt ansvaret slik, skal det stå ANS bak foretaksnavnet.
Eierne kan også fordele ansvaret mellom seg på en slik måte at hver enkelt svarer bare for sin forholdsmessige andel av selskapet. Den som eier 40 % av selskapet, svarer for 40 % av gjelden, mens den som eier 60 %, svarer for 60 % av gjelden. Dersom ansvaret er fordelt slik, skal det stå DA (delt ansvar) bak foretaksnavnet.
Et typisk trekk ved denne selskapsformen er at eierne står relativt fritt i valg av organisasjonsform og styreform. Ved etableringen skal det utarbeides en selskapsavtale der følgende lovbestemte elementer skal være med: firmanavn, navn og bosted for alle deltakerne (eierne), selskapets formål, hvilken kommune selskapet har kontorer i, og informasjon om eiernes innskudd av penger eller eiendeler.
Det er viktig å være klar over at denne selskapsformen er krevende og lett kan føre til konflikter mellom eierne. Personer med erfaring fra ANS/DA understreker selskapsavtalens betydning som konfliktforebyggende instrument. I tillegg til det som allerede er nevnt, bør avtalen inneholde retningslinjer om de ulike eiernes arbeidsinnsats og ansvarsforhold i selskapet, hvordan tap og gevinst skal fordeles mellom eierne, hvordan uttak av verdier skal skje, og hvordan overdragelse av eierandeler og utløsning av eiere skal gå for seg.
I et ANS/DA bør det regelmessig gjennomføres selskapsmøter. Det er vanlig å ansette en daglig leder. Det kan være hensiktsmessig med revisor, men dette er et krav bare dersom driftsinntektene overstiger 7 millioner kroner, balansen viser eiendeler over 27 millioner kroner eller dersom antall ansatte i gjennomsnitt overstiger 10 årsverk.
1.4 AKSJESELSKAP
Aksjeselskap (AS) er den foretrukne selskapsformen når større økonomiske verdier står på spill, når det er relativt mange ansatte, og når selskapets
belåning er betydelig. Minimumsinnskuddet ved oppstarten av et AS er kr 30 000. Arbeidende aksjonærer har samme rettigheter som andre ansatte, men daglig leder har ingen lønnsgaranti ved konkurs. Et AS må ha et styre og holde generalforsamling én gang i året. Generalforsamlingen velger selskapets styre og godkjenner regnskapet. Et AS har revisjonsplikt, men revisjonsplikten faller bort dersom selskapets omsetning er under 7 millioner kroner, balansesummen er under 27 millioner kroner, og antall ansatte i selskapet ikke overstiger 10 årsverk. Aksjeselskaper betaler skatt etterskuddsvis med 22 % (2024) av skattbart resultat. Aksjonærenes, altså eiernes, økonomiske ansvar begrenser seg til det den enkelte aksjonær har skutt inn i form av aksjekapital.
Aksjonærenes uttak av verdier fra selskapet skjer primært i form av lønnsutbetaling (for arbeidende aksjonærer) og uttak av utbytte. Aksjonærer som sitter i selskapets styre, kan selvsagt også heve styrehonorar.
tenk etter hvorfor er valg av selskapsform viktig?
hvilken selskapsform ville du ha valgt for følgende virksomheter (svaret skal begrunnes):
• en tømrerbedrift med to eiere og ti ansatte
• en byggevareforretning med en omsetning på en halv milliard kroner
• et mekanisk verksted med én eier og fire ansatte
• et rådgivende ingeniørfirma
1.5 HVILKE TYPER FORETAK ER REGNSKAPSPLIKTIGE?
Alle bedrifter, statlige og kommunale foretak, foreninger osv. er regnskapspliktige etter regnskapslovens § 1-2. Det betyr at alle aksjeselskaper er regnskapspliktige. Når det gjelder ansvarlige selskaper og enkeltpersonforetak, er det imidlertid noen som er unntatt regnskapsplikt:
• Ansvarlige selskaper (ANS/DA) med driftsinntekter lavere enn 5 millioner kroner og antall ansatte under 5 årsverk i gjennomsnitt
• Enkeltpersonforetak med eiendeler lavere enn 20 millioner kroner eller gjennomsnittlig antall ansatte under 20 årsverk
1.6 AVVIKLING AV EN VIRKSOMHET
En virksomhet kan avvikles på følgende måter:
• ved opphør
• ved salg
• ved styrt avvikling
• ved offentlig akkord
• ved konkurs
Opphør velges gjerne dersom eieren blir for gammel til å drive videre, og verken etterkommere eller andre ønsker å overta virksomheten. Opphør kan også skje hvis virksomheten ikke ligger an til å generere tilstrekkelige overskudd i fremtiden. Driften legges da ned, ansatte sies opp, og informasjon om dette sendes til Brønnøysundregisteret.
Ved salg av et enkeltpersonforetak, avtaler kjøper og selger hvilke eiendeler som skal inngå i salget, som bygninger, inventar, maskiner og utstyr, varebeholdning m.m. Kjøperen betaler for eiendelene som overtas. I den grad kjøperen betaler mer enn det eiendelene strengt tatt er verdt, kan det skyldes at virksomheten har et overskuddspotensial som ikke reflekteres i balanseverdiene. Det overskytende kalles goodwill og kan representere verdien av en særlig gunstig beliggenhet, en attraktiv kundekrets, en etterspurt merkevare eller lignende forhold. Ved salg av virksomheten er det selvsagt viktig at de ansattes stilling avklares.
Ved salg av aksjeselskaper overdras aksjene til kjøperen til en pris som tilsvarer bokført egenkapital justert for de virkelige (markedsmessige) verdiene av eiendelene. Derfor vil det også kunne bli betalt for goodwill. Kjøperen overtar alle eiendeler og all gjeld i selskapet. Om det er en virksomhet som kaster lite av seg, kan kjøpesummen for aksjene bli lavere enn korrigert reell egenkapital på kjøpstidspunktet. I den grad selgeren har garantert for aksjeselskapets lån, må kjøperen også skaffe långiveren tilfredsstillende sikkerhet. I noen tilfeller vil kjøperen slå den oppkjøpte bedriften sammen med en allerede eksisterende virksomhet. Det kalles fusjon, og virksomheter fusjoneres vanligvis for å skape en større og mer slagkraftig enhet. Det motsatte av fusjon er fisjon. Fisjon innebærer oppsplitting av et selskap i to eller flere nye selskaper. Dette kan være en naturlig strategi for bedrifter som har stor spredning i aktivitetene. En virksomhet som driver både med salg av og service på installasjoner, kan ønske å skille ut servicevirksomheten i et eget selskap. Fisjon bidrar til økt fokusering, som i neste omgang vil kunne bidra til økt lønnsomhet.
Styrt avvikling innebærer at eierne av bedriften kommer til enighet med kreditorene om et oppgjør kreditorene kan godta. Slik kan virksomheten avvikles uten at den slås konkurs eller må gjennom offentlig gjeldsforhandling. Ved styrt avvikling kan imidlertid eierne måtte bidra med midler de ellers hadde sluppet å stille opp med.
Utenomrettslige gjeldsforhandlinger eller underhåndsakkord finner sted når virksomheten innleder frivillige forhandlinger med kreditorene for å finne en minnelig løsning. I begrepet minnelig løsning ligger det at virksomhetens verdier ikke er tilstrekkelige til å dekke alle krav fullt ut. En minnelig løsning kan imidlertid bane vei for fortsatt drift, slik at det blir mulig å unngå offentlig akkord eller konkurs.
Et alternativ til underhåndsakkord er offentlig akkord, eller tvangsakkord. Om slike akkordforhandlinger ikke fører til en tilfredsstillende avtale, vil det neste steget normalt være konkurs.
Dersom virksomheten kommer i en slik situasjon at den ikke lenger kan betale sine regninger ved forfall, har den plikt til selv å begjære seg konkurs eller be om gjeldsforhandlinger – såfremt betalingsproblemene ikke er forbigående, og såfremt verdien av eiendeler og løpende inntekter ikke er tilstrekkelig til å dekke selskapets gjeld. I praksis er det imidlertid ofte kreditorene (leverandører eller det offentlige) som slår bedriften konkurs. Når konkursbehandlingen er overstått, skylder eiere av enkeltpersonforetak og ansvarlige selskaper fortsatt det udekkede beløpet, mens aksjonærer i aksjeselskaper er fri sine forpliktelser.
Mer detaljert informasjon om avvikling finnes på www.altinn.no.
tenk etter
• nevn noen grunner til at bedrifter slutter å eksistere.
• hva betyr opphør av en virksomhet?
• hva ligger i begrepet styrt avvikling?
• hva er forskjellen mellom offentlig akkord og konkurs?
1.7 OPPSUMMERING AV DE VIKTIGSTE
FORSKJELLENE MELLOM EPF, ANS OG AS
Tabellen nedenfor viser sentrale fordeler og ulemper ved de tre selskapsformene.
TABELL 1.1 Fordeler og ulemper ved ulike foretaksformer
FORETAKSFORMER
Enkeltpersonforetak
• Enkelt å etablere.
• Overskuddet disponeres i sin helhet av eieren.
• Alle beslutninger tas av eieren.
• Ubyråkratisk organisasjonsform.
• Penger kan overføres fritt mellom eieren privat og selskapet.
• Eieren er personlig ansvarlig for foretakets gjeld.
• Eieren er alene om ansvaret for driften.
• Beskatning som personbeskatning.
• Eieren har ikke trygderettigheter knyttet til arbeidsledighetstrygd, sykepenger og forsikring.
Ansvarlig selskap
• To eller flere eiere.
• Mulig å dele ansvaret mellom flere eiere.
• Eierne kan hjelpe hverandre med nye ideer som styrker selskapet.
• Fri overføring av penger mellom eiere og selskapet.
• Eierne hefter med sin formue for hele eller deler av selskapets gjeld.
• Flere eiere kan lett føre til økt konfliktnivå.
Aksjeselskap
• Eierne hefter bare for innskutt aksjekapital.
• Arbeidende aksjonærer har samme rettigheter som andre ansatte med hensyn til trygdeytelser.
• Skatt på overskudd er bare 22 %.
• Egenkapitalkrav på kr 30 000.
• Mer byråkratisk selskapsform/institusjonelle beslutningsorganer (styre generalforsamling).
• Strengt lovregulert.
• Det kan ikke overføres penger fritt til eiere, som for EPF og ANS/DA.
• Klare regler for disponering av overskudd.
• Utbyttebegrensninger ved lav egenkapital.
Uavhengig av hvilken selskapsform som velges, må alle nyetableringer registreres i Brønnøysund. Enkeltpersonforetak kan registrere seg gratis i Enhetsregisteret. Enkeltpersonforetak kan også registreres i Foretaksregisteret – mot et gebyr. Enkeltpersonforetak må registreres i Foretaksregisteret dersom det har minst fem ansatte eller driver med videresalg av innkjøpte varer. Både ansvarlige selskaper (ANS/DA) og aksjeselskaper (AS) skal registreres i Foretaksregisteret. Blant fordelene med å være registrert i Foretaksregisteret er at firmanavnet da er beskyttet, og at det utstedes en attest som inngir tillit hos banker, leverandører og andre. Skjema sendes til Brønnøysundregisteret (www.brreg.no). Registrering kan også skje på www.altinn.no.
I Norge stilles det generelt ingen kunnskapskrav til dem som ønsker å etablere en bedrift. En gründer må – som et minimum – sette seg godt inn i lovene og forskriftene som gjelder for virksomheten. Det er også verdt å notere seg at det å drive egen virksomhet innebærer usikkerhet og risiko for konkurs,
med de negative konsekvensene slikt kan ha for eiere, ansatte, kunder, leverandører og andre.
På nettet finnes det mye informasjon om det å starte egen bedrift, se blant annet altinn.no. Denne offentlige internettjenesten ble etablert av Nærings- og handelsdepartementet i 1998 for å bistå gründere med etablering og drift av egen virksomhet.
når du har lest dette kapitlet skal du
• kunne gjøre rede for enkeltpersonforetak, ansvarlig selskap og aksjeselskap, og hvilke fordeler og ulemper de tre foretaksformene har
• kunne gjøre rede for hvilke typer foretak som har bokføringsplikt og regnskapsplikt
• gjøre rede for de fem alternativene for avvikling av en bedrift kontrollspørsmål
1. hvilke fordeler og ulemper er knyttet til det å være selvstendig næringsdrivende?
2. hva kjennetegner et enkeltpersonforetak?
3. hvilke to typer ansvarlige selskaper kjenner du, og hva er forskjellen mellom dem?
4. hva kjennetegner aksjeselskapsformen, og hva er det som gjør denne selskapsformen spesielt attraktiv?
5. hvilke foretak kan registreres i enhetsregisteret?
6. hvilke foretak må registreres i Foretaksregisteret?
7. på hvilke måter forsvinner bedrifter fra markedet?
8. hva innebærer regnskapsplikt?
9. hvilke foretak og organisasjoner er regnskapspliktige?
kapitt E l
2
Viktige bedriftsøkonomiske begreper
mål for dette kapitlet
når du har lest dette kapitlet, skal du ha kunnskap om sentrale bedriftsøkonomiske begreper. Du skal kunne forklare forskjellen mellom utgift og kostnad, mellom faste og variable kostnader og mellom direkte og indirekte kostnader. Du skal også vite hva som menes med priselastisitet.
2.1 INTRODUKSJON
Ordet økonomi kommer av det greske ordet oikos, som kan oversettes med husholdning. Økonomi som fag handler således om husholdering, eller forvaltning av ressurser på en slik måte at ressursbruken kaster mest mulig av seg. For enkeltpersoner og familier – det som i økonomifaget gjerne omtales som konsumenter og husholdninger – betyr «det å kaste mest mulig av seg» at ressursforvaltningen bidrar til størst mulig nytte eller behovstilfredsstillelse for den enkelte eller for husholdningen, gitt de preferansene som foreligger. Størst mulig nytte vil generelt si høyest mulig levestandard eller høyest mulig livskvalitet for dem det gjelder. For bedrifter betyr «det å kaste mest mulig av seg» at ressursbruken er slik at det økonomiske resultatet til bedriften – fortjenesten, inntjeningen, avkastningen – blir størst mulig. Konsumenter og husholdninger er nyttemaksimerende aktører, mens bedrifter etterstreber profittmaksimering. Med ressurser menes alt som settes inn i fremstillingen av goder. Når ressursene skal beskrives nærmere, skilles det i hovedsak mellom arbeid og kapital Arbeid omfatter menneskelige ressurser, som kunnskaper, kompetanse, ferdigheter, engasjement osv., mens kapital er en fellesbetegnelse på det fysiske utstyret som benyttes i produksjonen av goder. Fysisk produksjonsutstyr omtales gjerne som realkapital. Anskaffelse av realkapital forutsetter imidlertid tilgang på finanskapital (penger), så om «kapital» heller assosieres med penger enn med maskiner, inventar eller produksjonsutstyr for øvrig, har det ingen betydning i denne sammenhengen.
Det overordnede målet for en bedrift er altså å oppnå best mulig økonomisk resultat, gitt de ressursene, eller produksjonsfaktorene, bedriften rår over. Det økonomiske resultatet fremkommer som differansen mellom bedriftens inntekter i en periode og bedriftens kostnader i den samme perioden. Resultatet kan således måles per time, per dag, per uke, per måned, per kvartal, per tertial eller per år, avhengig av bedriftens behov og lovens krav. I økonomisk terminologi er begrepene fortjeneste, inntjening, avkastning og «bunnlinje» ulike uttrykk for det samme, nemlig bedriftens økonomiske resultat.
Figuren under viser det økonomiske kretsløpet i en bedrift. I produksjonsprosessen er det en innsats av arbeid og kapital. Arbeidskraften er både manuell og intellektuell, mens kapitalinnsatsen består av finanskapital, som i neste omgang omgjøres til realkapital (maskiner og utstyr, fast eiendom osv.). Arbeidskraften honoreres med lønn, mens kapitalinnsatsen honoreres med overskudd/utbytte til eierne og renter til långiverne. Det forutsettes da at bedriften delvis er finansiert med egenkapital og delvis med gjeld.
HOVEDEIE R, LE DELS E
AKSJEEIERE
Ideer, penger
tenk etter
• hva betyr det at bedrifter er profittmaksimerende aktører?
• hva betyr det at konsumenter/husholdninger er nyttemaksimerende aktører?
• hva er en ressurs i økonomisk forstand?
• gi eksempler på viktige økonomiske ressurser.
• på hvilken måte blir ulike ressurser kompensert?
2.2 LITT KOSTNADSTEORI
I avsnittet over har vi definert bedriftens økonomiske resultat som differansen mellom bedriftens inntekter i en periode og bedriftens kostnader i den samme perioden. Bedriftens inntektsside er selvsagt interessant og viktig, men både i teori og praksis er det mer å si om bedriftens kostnadsside. Derfor begynner vi med en liten innføring i kostnadsteori, og kommer tilbake til inntektssiden i et senere avsnitt.
BEDRIF T
Arbeidsinns at
Figur 2.1 Det økonomiske kretsløpet i en bedrift
2.2.1 UTGIFT, UTBETALING, KOSTNAD
I dagligtalen benyttes begrepene utgift, utbetaling og kostnad om hverandre, og begrepene dekker ofte det samme fenomenet. I økonomisk terminologi har imidlertid hvert av disse begrepene sin egen distinkte betydning. Begrepene kan defineres slik:
• En utgift er en anskaffelse av en produksjonsfaktor som medfører en betalingsforpliktelse.
• En utbetaling er innfrielse av en betalingsforpliktelse.
• En kostnad er forbruket av en produksjonsfaktor i en bestemt periode.
La oss illustrere dette med et enkelt eksempel:
en møbelforretning startet opp 1. januar 2024. I begynnelsen av januar kjøpte den et vareparti til en verdi av kr 2 300 000. ved utgangen av januar var det varer igjen på lager til en verdi av kr 1 000 000. møbelforretningen får 30 dager kreditt på alle sine kjøp. hva var utgift, utbetaling og kostnad i januar?
Utgiften til varer i januar var lik anskaffelsen av varer i januar, nemlig kr 2 300 000. Utbetalingen i januar var kr 0, siden varepartiet først skulle betales i februar. Varekostnaden i januar var lik vareforbruket i januar, som var lik kostnaden for de varene som ble solgt i januar (solgte varers inntakskost), nærmere bestemt kr 1 300 000. Varekostnaden på kr 1 300 000 er differansen mellom verdien av varelageret ved begynnelsen av perioden og verdien av varelageret ved slutten av perioden.
I februar kjøpte bedriften varer for ytterligere kr 800 000 med 30 dagers betalingsutsettelse. ved slutten av måneden var det varer igjen på lager til en verdi av kr 1 200 000. hva var utgift, utbetaling og kostnad i februar?
Utgiften i februar var kr 800 000, utbetalingen kr 2 300 000 (varer kjøpt i januar) og varekostnaden kr 600 000. Varekostnaden fremkommer slik: 1 000 000 + 800 000 − 1 200 000 = 600 000
I mars foretok ikke forretningen noen innkjøp. ved utgangen av mars var det varer igjen på lager til en verdi av kr 200 000. hva var utgift, utbetaling og kostnad i mars?
Utgiften i mars var kr 0 da det ikke ble gjort noen innkjøp den måneden. Utbetalingen i mars var kr 800 000 og gjaldt varekjøpet i februar. Varekostnaden i mars var lik anskaffelsesverdien av de varene som ble solgt i mars, og utgjorde kr 1 000 000. Varekostnaden fremkommer slik: 1 200 000 + 0 − 200 000 = 1 000 000.
Utgiften til varer i en periode kan leses direkte av varekjøpskontoen(e), mens utbetalingene fremgår av leverandørkontoene (og driftskontoen – bankinnskudd/kassekreditt – men den vil også vise alle andre inn- og utbetalinger i perioden). For å beregne varekostnaden må beholdningskontoen(e) for varene også trekkes inn i bildet.
Generelt beregnes varekostnaden på denne måten:
VAREKOSTNAD = VAREBEHOLDNING (IB) + VAREKJØP −
VAREBEHOLDNING (UB)
IB = inngående beholdning (verdien av varelageret ved begynnelsen av perioden)
UB = utgående beholdning (verdien av varelageret ved slutten av perioden)
Problemstillingene som presenteres og drøftes i denne læreboken er knyttet til den økonomiske styringen av foretaket, bl.a. hvordan produktpriser fastsettes, hvordan regnskaper analyseres, hvordan budsjetter utformes og hvordan investeringers lønnsomhet beregnes. Til hvert kapittel er det laget kontrollspørsmål og oppgaver som dekker lærestoffet. Boken inneholder også tidligere eksamensoppgaver med løsningsforslag.
Læreboken dekker temaet økonomistyring i LØM-emnet ved fagskolene. De andre temaene som inngår i LØM-emnet –markedsføringsledelse og organisasjon og ledelse – dekkes av en egen lærebok i samme serie (ny utgave 2018). Et felles siktemål for bøkene er å øve opp studentenes evne til å treffe gode beslutninger på vegne av bedriften – med hensyn til både den interne økonomisk-administrative ledelsen og den eksterne tilpasningen til markedets ønsker og behov. Et gjennomgående trekk ved fremstillingen er hvordan eksterne krav og forventninger påvirker den interne styringen av foretaket. Fremstillingen har før øvrig et generelt preg, med eksempler hentet fra en rekke ulike bransjer.
ISBN 978-82-450-4867-4