1.2 Gjenbruk av returasfalt

Polymermodifisert bitumen kan også emulgeres. Da vil det stå P, og betegnelsen på bindemiddelet som er emulgert, til slutt, for eksempel 75/130–80.

Bitumen og vann har omtrent samme densitet, rundt 1,0 g/cm3 , men ikke helt. Penetrasjonsbitumen har minimalt høyere densitet, som gjør at bitumendråpene sakte siger mot bunnen av beholderen som bitumenemulsjonen er lagret i. Derfor må det skje en forsiktig omrøring for å unngå at bitumen legger seg på bunnen.

På grunn av vannet tåler ikke bitumenemulsjon frost eller kraftig oppvarming ved lokal koking. I begge tilfeller bryter emulsjonen, det vil si at bitumen og vann skiller lag.

Kontrollordningen for asfaltgjenvinning KFA: www.asfaltgjenvinning.no

Returasfalt er en materialressurs som det er viktig å utnytte. Et viktig mål er at asfalt ikke havner på «villfyllinger». Foto: Roar Telle I Norge blir gammel, brukt asfalt samlet inn på mottak og anvendt på nytt. Returasfalt består av asfaltflak som blir gravd opp i forbindelse med ulike arbeid, asfaltdekker som blir frest, og overskuddsmasser fra produksjon som ikke blir benyttet. I Norge ble det i 2020 samlet inn over 1,3 millioner tonn returasfalt. Det meste går til godkjente mottak for returasfalt, men noe fresemasse går direkte til asfaltfabrikker. All innsamlet returasfalt blir knust til asfaltgranulat og anvendt på nytt til ulike formål.

Kontrollordningen for asfaltgjenvinning (KFA) er en frivillig bransjeorganisasjon som følger opp innsamling og bruk av returasfalt, og som arbeider for at returasfalten benyttes på en akseptabel måte. KFA lager hvert år en statusrapport om denne aktiviteten. Et viktig mål er at asfalt ikke havner på «villfyllinger». Returasfalt er en materialressurs som det er viktig å utnytte best mulig, og som bidrar til redusert klimagassutslipp når den benyttes. Størst blir bidraget hvis returasfalt benyttes som råvare

i produksjon av ny asfaltmasse. Returasfalt brukt som råvare i asfaltproduksjon kalles resirkulert asfalt. I 2020 gikk rundt 40 % av returasfalten til produksjon av ny asfalt. Det utgjør rundt 12 % av råvarene i asfaltproduksjon, noe som er en mindre andel enn i mange andre europeiske land.

Mottak av returasfalt

Områder for mottak av returasfalt må være godkjent av Statsforvalterens miljøavdeling i hver fylkeskommune. I 2020 var det omkring 240 godkjente mottak rundt om i Norge. På mottakene blir returasfalt samlet inn, knust og siktet til asfaltgranulat i ulike sorteringer. Asfaltgranulatet brukes som råvare i asfaltproduksjon, til ubundne bærelag, som dekker på grusveier uten tilsetning av nytt bindemiddel, til kantfylling langs asfalterte veier og til midlertidige anleggsveier. Asfaltgranulat skal ikke benyttes kun som fyllmasser.

For videre bruk er det en fordel om fresemasser fra asfaltdekker på veier med stor trafikkmengde lagres separat og ikke blandes med returasfalt av ukjent kvalitet. Returasfalt fra veier med høy trafikk inneholder steinmaterialer med god mekanisk styrke og en høy andel relativt ferskt bindemiddel. Dette er ressurser som bør benyttes i produksjon av ny asfalt til samme type veier.

Bruk av returasfalt i ny asfaltmasse

I asfaltfabrikker kan asfaltgranulat tilsettes på forskjellige måter. Mindre mengder kan tilsettes direkte i miksekammeret på satsblandeverk; større mengder kan tilsettes i tørketrommelen, eller det kan monteres en egen trommel for oppvarming av asfaltgranulat.

Asfalt som inneholder resirkulert asfalt, har samme kvalitet som asfalt produsert kun med nye materialer. Det er de samme kravene som gjelder for asfaltdekker både med og uten bruk av resirkulert asfalt. Returasfalt som råvare i produksjon av asfalt har en egen europeisk standard, NSEN 131088 «Resirkulert asfalt», som må følges. Kravet til dokumentasjon av resirkulert asfalt øker ved økt andel som tilsettes i ny asfalt. Ved lave andeler (< 10 % i slitelag og < 20 % i bærelag) er det lite krav til dokumentasjon. Når det gjelder krav til mekanisk styrke for steinmaterialene, kan det antas at materialet i resirkulert asfalt tilfredsstiller kravene til Agbmasser (se nærmere forklaring øverst side 30), fordi asfaltfabrikker i Norge normalt ikke benytter tilslag med dårligere

FNs bærekraftsmål

STOPPE KLIMAENDRINGENE

Hvis det er strenge krav til steinmaterialer, som fører til lang transport av tilslaget, vil kortreist returasfalt med tilsvarende steinkvalitet bidra vesentlig til mindre utslipp av klimagasser. mekanisk styrke. Forsøk har vist at med god kontroll med prosessen kan høye gjenbruksandeler gi asfalt med like god kvalitet som asfalt uten tilsetning av resirkulert asfalt.

I Statens vegvesen, håndbok N200 Vegbygging, er det gitt begrensninger i andelen asfaltgranulat som kan tilsettes i normerte massetyper, som Ma, Agb, Ab og Ska. Dette er gjort for å sikre at kvaliteten på ferdig asfaltdekke på veien blir god nok. Noen få asfaltfabrikker i Norge kan tilsette store mengder resirkulert asfalt, mens de fleste asfaltfabrikker kan tilsette en mindre mengde (< 20 %). I N200 er det også beskrevet en egen massetype «Gjenbruksasfalt» – Gja, som kan bestå av 80–98 % resirkulert asfalt og tilsetning av noe nytt bindemiddel, og ved behov litt nytt steinmateriale for å justere sammensetningen. Det er restriksjoner i bruken av Gja.

Ved tilsetning av 10 % resirkulert asfalt vil klimagassutslippet reduseres med 5–7 %. Hvor stor reduksjonen er i prosent, vil avhenge av hvilke andre tiltak som gjøres for å redusere utslippet. Spesielt er det besparelsen i bruk av nytt bindemiddel som reduserer klimagassutslippet.

Det er viktig at asfaltgranulat lagres tørt under tak for å unngå å bruke energi på å fordampe vann og sikre at det ikke blir restfuktighet i ferdig masse.

Asfalt kan også gjenbrukes direkte på veien. Da sparer vi transport både av fresemasse fra veien og asfaltmasse til veien. Slike teknikker er beskrevet senere.

Asfaltgranulat benyttet til andre formål

Når vi benytter asfaltgranulat uten å tilsette nytt bindemiddel, kaller vi det ubunden bruk. I håndbok N200 er asfaltgranulat betegnet som knust asfalt, Ak. Ak kan være både knuste asfaltflak og frest asfalt fra vei. Ak kan brukes som forsterkningslag, bærelag eller dekke på grusveier for å hindre støv. Da er det viktig at granulatet er vått når det valses for å få laget til å pakke seg godt nok. Asfaltgranulat kan benyttes sammen med geonett ved forsterkning av veier for å øke bæreevnen til veien. Se mer om dette på side 127.

Knust asfalt (Ak) er også godt egnet til avretting eller forkiling av pukk og kultlag. En slik avretting eller forkiling gir en overflate som er bedre egnet for anleggstrafikk, enn et pukk eller kultlag. Det blir også et bedre underlag for neste lag i konstruksjonen, slik at god lastoverføring fra overliggende lag sikres. Se mer om dette på side 34 om bærelag.