1.3 Asfaltdekker

Asfaltdekkets funksjon

Et asfaltdekke har flere funksjoner. Det skal være en jevn overflate å kjøre, sykle eller gå på. Det skal tåle belastningen av tunge kjøretøy. Det skal tåle slitasje fra trafikken, spesielt bruken av piggdekk. Det skal ha en overflate som gir hjulene et godt grep. Det skal tåle vann, is og sollys. Det skal hindre at større mengder nedbør kommer inn i veikroppen. Asfaltdekket er et gulv for trafikantene og et tak for veikonstruksjonen.

Et asfaltdekke kan virke hardt, men er et fleksibelt og tøyelig materiale som endrer egenskaper både med temperatur og belastningstid.

Valg av asfalttype

Det er mange hensyn å ta når vi skal velge en type asfalt. Hvor stor trafikk en vei har, er en faktor som ofte har stor betydning. Trafikkmengde oppgis som årsdøgntrafikk, ÅDT, som er det antallet kjøretøy som passerer på veien i løpet av et år, dividert med antall dager (365). Antallet tunge kjøretøy (ÅDTT) er av betydning fordi tunge kjøretøy medfører en større belastning på asfalten, og veikonstruksjonen, enn lette kjøretøy. Tunge kjøretøy defineres som kjøretøy med tillatt totalvekt over 3,5 tonn.

Klimaet der asfalten skal brukes, er en annen faktor å ta hensyn til: blir temperaturen svært lav om vinteren, er det mye eller lite nedbør, er det mange fryse–tinesykluser i løpet av året, eller blir det veldig varmt om sommeren?

Kjøretøyenes hastighet kan ha betydning. Spesielt områder med oppbremsing og saktegående og stillestående trafikk får stor belastning, slik som lysregulerte kryss og busslommer.

Hvor solid underlaget er, har også betydning for valget av asfaltdekke. En frostfri vei har lite vertikale bevegelser, mens en landevei kan ha store bevegelser på grunn av frost og tele.

Trafikk gir støy og støv. Mange mennesker bor i områder hvor støy fra veitrafikk gir helseplager. Det er spesielt støy fra bildekk mot asfalt (rullestøy) som er plagsom. Rullestøy øker med kjøretøyenes hastighet. I lave hastigheter (< 30–40 km/t) er det motorstøyen som er dominerende. Men når farten øker, tiltar rullestøyen, og i området 40–120 km/t er rullestøyen det dominerende bidraget til trafikkstøy. Mindre steinstørrelse i asfalten gir mindre rullestøy. En åpen struktur i asfalten kan også gi

Ved valg av asfalttype må det tas hensyn til underlag, trafikkmengde og klimapåkjenninger. Foto: Roar Telle redusert rullestøy. Det bør ikke benyttes materialer i asfalt som gir spesielt helseskadelig slitasjestøv.

Asfaltdekkets overflatestruktur har betydning for mange funksjonsegenskaper, og ofte blir det spørsmål om en avveining mellom kryssende hensyn. Å sikre god friksjon mellom bildekk og veibane er meget viktig. Vi ønsker et godt veigrep for å unngå ulykker. En fin og glatt struktur kan gi for dårlig friksjon. En grov overflate er også ofte gunstig med tanke på å unngå for mye piggdekkslitasje.

På den andre siden kommer ønsker om mindre rullemotstand. Rullemotstand er et mål for hvor mye energi et kjøretøy bruker for å kjøre en bestemt avstand. Jevnere overflate med liten rullemotstand gir mindre energiforbruk og derfor mindre forurensning og lavere klimagassutslipp. Dette gjelder spesielt ved bruk av fossilt drivstoff. Framkommelighet for barnevogner, rullestoler og rulleski kan også fremme ønsket om mindre grov struktur på asfaltoverflaten.

I områder med lite biltrafikk og mange folk er asfaltdekkets utseende viktigere enn slitasjemotstand, og mindre steinstørrelse kan da velges. Farget asfalt kan benyttes til å markere spesielle områder, som sykkelfelt.

Det er ikke mulig å oppfylle alle ønsker på en gang. Vi må derfor vurdere hva som skal vektlegges mest i hvert enkelt tilfelle. Er trafikkmengden høy, må vi ha mye og relativt stor stein med god motstand mot slitasje, men da får vi mer rullestøy. Har vi dårlig (telefarlig) underlag, må vi ha et mykere bindemiddel for å få et mer tøyelig og fleksibelt dekke. Men da risikerer vi også deformasjon i hjulspor i varme perioder.

Lagene i en veioverbygning. De fire øverste lagene er ofte asfalt. Kilde: Statens vegvesen

Klimagassutslipp fra produksjon og utlegging av asfalt vil også kunne innvirke på de valg som blir tatt.

Økonomi har også betydning for hvilke tiltak som blir valgt. På områder med stor aktivitet vil det kunne velges løsninger som koster mer enn på områder med liten aktivitet.

Asfaltlag i oppbygging av veier og plasser

Det øverste asfaltlaget på en vei kalles slitelag. Det er dette slitelaget som er i kontakt med trafikken. Under slitelaget er det ofte et lag som vi kaller bindlag. Bindlaget kan ha stor innvirkning på hvor mange trafikkoverfarter slitelaget tåler før asfalten sprekker opp. Vi kaller denne effekten utmatting av asfaltdekke. Ved reasfaltering av en vei, vil dette laget også kunne brukes til oppretting for å få lagt et jevntykt slitelag. Slitelag og bindlag utgjør til sammen det vi kaller veidekket.

Under slitelag og bindlag er det som oftest et bærelag av asfalt. Bærelaget tar opp spenninger knyttet til ringtrykket, og fordeler laster til underliggende lag. På veier med stor trafikk legges det både et nedre og øvre bærelag av asfalt.

Asfalt har bedre lastfordelende evne enn ubundne materialer. Det vil si at materialer tilsatt et bindemiddel har bedre evne til å fordele påkjenningen fra trafikken på underliggende lag enn materialer uten bindemiddel.

Skal de asfalterte lagene fordele påkjenningen fra trafikken på en god måte, må det være god heft mellom lagene. God heft mellom asfaltlagene sikrer god lastfordeling mot underliggende lag, på samme måte som en limtrekonstruksjon tåler større belastning enn en tilsvarende mengde trevirke som ikke er limt.

Fundament Dekke Slitelag Bindlag

Bærelag Øvre bærelag

Nedre bærelag

Frostsikringslag

Ev. fiberduk-filterlag Undergrunn