Det går bra! Arbeidsbok (9788245032666) by Fagbokforlaget

Cecilie Lønn

Grunnboka inneholder saktekster og fortellinger, med tilhørende ordforklaringer og diskusjonsspørsmål. Tekstene gir bakgrunnsinformasjon om norsk historie, litteratur, kultur, religion, velferdsstaten, helse-Norge, norsk språk og det norske utdanningssystemet. Boka setter også søkelys på dagsaktuelle temaer som for eksempel ytringsfrihet, samlivsformer, dagens flerkulturelle Norge, myter om nordmenn og innvandrere, rovdyrpolitikk – og den formidler hvordan livet i Norge kan fortone seg. Arbeidsboka inneholder ulike grammatikkoppgaver som er aktuelle for studenter i norsk på høyere nivå. I tillegg inneholder arbeidsboka ulike oppgaver til lytteøvelser, idiomatiske uttrykk, en minigrammatikk, m.m. Nettressursene består av nettsiden www.norskfordeg.no, som inneholder løsningsforslag, informasjon om bøkene og om nettkurs knyttet til bøkene. Man kan be om å bli registrert på en liten gratisdel av nettkurset for å se eksempeltimer. På nettkurset finner man videoer, lydfiler, grammatikkoppgaver, m.m. ISBN 978-82-450-3266-6

,!7II2E5-adcggg!

ARBEIDSBOK

Norsk for deg: Grammatikkoppgaver (B2) Norsk for deg: Tekster og grammatikk (C1) Helsenorsk for deg! (A1–B2)

r å b g r t a e

Nå begynner vi! Grunnbok og arbeidsbok (A1–A2) Opp og fram! Grunnbok og arbeidsbok (B1) Det går bra! Grunnbok og arbeidsbok (B2–C1) I samme båt! Grunnbok og arbeidsbok (C1)

Det går bra!

Verket er en læringspakke bestående av grunnbok, arbeidsbok og nettressurser. Det går bra! passer for studier og norskkurs på høyere nivå i Norge (for eksempel Bergenstestkurs eller trinn III-kurs ved høyskoler og universitet) og for norskstudier i utlandet. Det går bra! er tredje del av lærebokserien Norsk for deg!, som dekker alle nivåene i norskopplæringen:

Cecilie Lønn

Det går bra! er et læreverk for deg som behersker norsk på mellomnivå.

å r br a g t e

For deg som lærer norsk på høyere nivå NIVÅ B2–C1 ARBEIDSBOK 5. utgave

Cecilie Lønn

Det går bra! – for deg som lærer norsk på høyere nivå NIVÅ B2–C1 ARBEIDSBOK 5. utgave

Copyright © 2020 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: 978-82-450-3266-6 1. utgave 2009 2. utgave 2011 3. utgave 2013 4. utgave 2015 5. utgave 2020 / 1. opplag 2020 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Formgiving og omslagsdesign ved forlaget Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

INNHOLD Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Om å bruke Det går bra! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

17 17 17 19 19 21 22

Norsk for deg! – en komplett læreverkserie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Prosessen med å utvikle Det går bra! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Grunnboken: Tekstenes vinkling og Trollmor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Grunnboken: Ordlistene – norsk på norsk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arbeidsboken: Presentasjon av oppgavetyper og innhold . . . . . . . . . . . . . Nettkurs tilknyttet bøkene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Oppgaver til kapittel 1 Tanker til deg som studerer norsk . . . . . . . . . . . . . . . . a) Sett inn riktig form av substantivene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . b) Sett inn riktig form av substantivene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . c) Bøy substantivene i ubestemt form flertall. Forklar deretter setningene -- . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . d) Si uttrykkene med genitiv -- . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . e) Sett inn riktig form av adjektivene, med artikkel hvis nødvendig. . . . . f ) Gjør om fra direkte til indirekte tale. Hun sier ... -- . . . . . . . . . . . . . g) Gjør om fra presens til preteritum -- . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . h) Bind setningene riktig sammen og med logisk innhold -- . . . . . . . . i) Sett inn preposisjoner eller adverb som passer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . j) Skriv om slik at setningene betyr omtrent det samme . . . . . . . . . . . . . k) Sett inn verbene i riktig tid/form og skriv ordene i riktig rekkefølge . .

Oppgaver til kapittel 2 En liten smakebit på norsk historie . . . . . . . . . . . . . . . . a) b) c) d) e)

Sett inn riktig form av substantivene, med artikkel hvis nødvendig . . . Sett inn riktig form av substantivene, med artikkel hvis nødvendig. . . Sett inn riktig form av adjektivene, med artikkel hvis nødvendig . . . . Sett inn riktig form av adjektivene, med artikkel hvis nødvendig . . . . Gjør om fra direkte til indirekte tale. Han sier … -- . . . . . . . . . . . .

23 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 34 38 38 40 41 44 45

f ) Sett inn riktig form av refleksivt pronomen eller personlig pronomen . . g) Gjør om fra presens til perfektum -- . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . h) Bind setningene riktig sammen og med logisk innhold . . . . . . . . . . . . i) Sett inn preposisjoner eller adverb som passer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . j) Skriv om slik at setningene betyr omtrent det samme . . . . . . . . . . . . . k) Sett inn verbene i riktig tid/form og skriv ordene i riktig rekkefølge . .

46 46 47 48 49 51

Oppgaver til kapittel 3 Nasjonsbygging på 1800-tallet . . . . . . . . . . . . . . . . . .

55 55 56 57 58 59 59 60 60 61 63 64

a) Sett inn riktig form av substantivene, med artikkel hvis nødvendig . . . b) Sett inn riktig form av adjektivene, med artikkel hvis nødvendig . . . . c) Sett inn riktig form av seriøs eller alvorlig. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . d) Gjør om fra preteritum til pluskvamperfektum -- . . . . . . . . . . . . . . e) Sett inn riktig tid/form av verbene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . f ) Lag leddsetninger med som -- . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . g) Bind setningene riktig sammen og med logisk innhold -- . . . . . . . . h) Sett inn riktig stedsadverb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . i) Sett inn preposisjoner eller adverb som passer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . j) Skriv om slik at setningene betyr omtrent det samme . . . . . . . . . . . . . k) Sett inn verbene i riktig tid/form og skriv ordene i riktig rekkefølge . .

Oppgaver til kapittel 4 Velferdsstaten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . a) Si riktige former av disse uregelrette substantivene -- . . . . . . . . . . . b) Sett inn riktig form av substantivene og adjektivene med artikkel hvis nødvendig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . c) Sett inn substantivene som svarer til verbene, med artikkel hvis nødvendig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . d) Sett inn riktig form av adjektivene, med artikkel hvis nødvendig . . . . e) Sett inn riktig form av adjektivene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . f ) Sett inn riktig form av eiendomspronomenene . . . . . . . . . . . . . . . . . . g) Gjør om fra preteritum til 1. futurum -- . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . h) Bind setningene riktig sammen og med logisk innhold . . . . . . . . . . . . i) Sett inn preposisjoner eller adverb som passer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . j) Skriv om slik at setningene betyr omtrent det samme . . . . . . . . . . . . . k) Sett inn verbene i riktig tid/form og skriv ordene i riktig rekkefølge . .

Oppgaver til kapittel 5 Helse-Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . a) Sett inn ubestemt artikkel der det er nødvendig . . . . . . . . . . . . . . . . . b) Sett inn riktig form av substantivene, med artikkel hvis nødvendig. . .

68 68 68 70 71 72 72 73 73 74 75 78 80 80 80

c) Sett inn riktig form av adjektivene, med artikkel hvis nødvendig . . . . d) Bruk ordene riktig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . e) Sett inn et pronomen som passer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . f ) Gjør om fra preteritum til 2. futurum -- . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . g) Sett inn et verb som passer i riktig tid/form . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . h) Bind setningene riktig sammen og med logisk innhold -- . . . . . . . . i) Sett inn preposisjoner eller adverb som passer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . j) Skriv om slik at setningene betyr omtrent det samme . . . . . . . . . . . . . k) Sett inn verbene i riktig tid/form og skriv ordene i riktig rekkefølge . .

81 83 84 85 85 86 87 89 91

Oppgaver til kapittel 6 Likestilling og samlivsformer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

93 93 94 95 95 96 97 98 98 99 99 100 102

a) Sett inn riktig form av substantivene og adjektivene med artikkel . . . . b) Sett inn riktig form av adjektivene, med artikkel hvis nødvendig . . . . c) Sett inn begge deler eller begge to --. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . d) Sett inn visst på riktig plass -- . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . e) Sett inn nok på riktig plass --. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . f ) Forklar for hverandre hva uttrykkene betyr -- . . . . . . . . . . . . . . . . . g) Sett inn å sette (seg), å legge (seg), å ligge, å sitte, å stå . . . . . . . . . . . . . . h) Sett inn verbene i preteritum eller perfektum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . i) Bind setningene riktig sammen og med logisk innhold . . . . . . . . . . . . j) Sett inn en preposisjon eller adverb som passer . . . . . . . . . . . . . . . . . . k) Skriv om slik at setningene betyr omtrent det samme . . . . . . . . . . . . . l) Sett inn verbene i riktig tid/form og skriv ordene i riktig rekkefølge . .

Oppgaver til kapittel 7 Norsk språk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 a) Sett inn riktig form av substantivene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . b) Sett inn riktig form av substantivene og adjektivene, med artikkel hvis nødvendig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . c) Sett inn riktig form av adjektivene, med artikkel hvis nødvendig . . . . d) Gjør om fra direkte til indirekte tale. Han sier … --. . . . . . . . . . . . e) Sett inn bli lærer. Flere steder må du også sette inn preposisjon og infinitivsmerket å . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . f ) Setninger med etter at + pluskvamperfektum -- . . . . . . . . . . . . . . . . g) Gjør om fra preteritum til preteritum passiv -- . . . . . . . . . . . . . . . . h) Bind setningene riktig sammen og med logisk innhold -- . . . . . . . . i) Sett inn preposisjoner eller adverb som passer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . j) Skriv om slik at setningene betyr omtrent det samme . . . . . . . . . . . . . k) Sett inn verbene i riktig tid/form og skriv ordene i riktig rekkefølge . .

105 105 106 108 108 109 110 110 110 112 114

Oppgaver til kapittel 8 «Typisk norsk» – og det ﬂerkulturelle Norge . . . . . . . . . 117 a) Sett inn riktig form av substantivene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . b) Si adjektivene og substantivene i bestemt form -- . . . . . . . . . . . . . . c) Sett inn riktig form av adjektivene og substantivene, med artikkel hvis nødvendig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . d) Sett inn riktig form av adjektivene, med artikkel hvis nødvendig . . . . e) Sett inn riktig form av adjektivene, med artikkel hvis nødvendig . . . . f ) Hva betyr disse adjektivene? -- . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . g) Gjør om fra presens til 2. kondisjonalis -- . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . h) Bind setningene riktig sammen og med logisk innhold . . . . . . . . . . . . i) Sett inn preposisjoner eller adverb som passer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . j) Skriv om slik at setningene betyr omtrent det samme . . . . . . . . . . . . . k) Sett inn verbene i riktig tid/form og skriv ordene i riktig rekkefølge … . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

117 118 119 120 121 123 124 124 125 126 128

Oppgaver til kapittel 9 Utdanning i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131 a) Sett inn riktig form av substantivene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . b) Sett inn riktig form av adjektivene, med eller uten artikkel . . . . . . . . . c) Sett inn å synes eller å tro -- . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . d) Sett inn riktig form av adjektivene, med artikkel hvis nødvendig . . . . e) Sett inn riktig form av eiendomspronomenene . . . . . . . . . . . . . . . . . . f ) Gjør om fra presens til s-passiv -- . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . g) Gjør om fra presens til pluskvamperfektum / 2. kondisjonalis -- . . . h) Bind setningene riktig sammen og med logisk innhold -- . . . . . . . . i) Sett inn preposisjoner eller adverb som passer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . j) Skriv om slik at setningene betyr omtrent det samme . . . . . . . . . . . . . k) Sett inn verbene i riktig tid/form og skriv ordene i riktig rekkefølge .

131 132 134 134 135 137 137 138 138 140 142

Oppgaver til kapittel 10 Litt om norsk musikk, kunst og litteratur på 1900-tallet 144 a) Sett inn riktig form av substantivene, med artikkel hvis nødvendig . . . b) Sett inn riktig form av adjektivene, med artikkel hvis nødvendig . . . . c) Sett inn riktig form av eiendomspronomenet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . d) Si substantivene, verbene og adjektivene -- . . . . . . . . . . . . . . . . . . . e) Gjør om fra preteritum til preteritum passiv -- . . . . . . . . . . . . . . . . f ) Sett inn riktig tid/form av verbene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . g) Hypotetiske setninger. Lag setninger slik eksemplene viser -- . . . . . h) Bind setningene riktig sammen og med logisk innhold . . . . . . . . . . . . i) Sett inn preposisjoner eller adverb som passer . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

144 144 145 146 147 147 148 149 149

j) Skriv om slik at setningene betyr omtrent det samme . . . . . . . . . . . . . 151 k) Sett inn verbene i riktig tid/form og skriv ordene i riktig rekkefølge . . 152

Oppgaver til kapittel 11 Ytringsfrihet og religion i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . 155 a) Sett inn riktig form av substantivene, med eller uten artikkel . . . . . . . b) Sett inn riktig form av adjektivene, med eller uten artikkel . . . . . . . . . c) Sett inn riktig form av adjektivene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . d) Sett inn riktig tid/form av verbene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . e) Sett inn riktig pronomen i riktig form . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . f ) Bind setningene riktig sammen og med logisk innhold . . . . . . . . . . . . g) Sett inn preposisjoner eller adverb som passer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . h) Sett inn preposisjoner eller adverb som passer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . i) Skriv om slik at setningene betyr omtrent det samme . . . . . . . . . . . . . j) Konkurranse! -- . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . k) Sett inn verbene i riktig tid/form og skriv ordene i riktig rekkefølge . .

155 155 156 157 158 159 159 160 162 163 165

Oppgaver til kapittel 12 Tekster . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 167 a) b) c) d) e)

Sett inn riktig form av verbet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fra presens til preteritum. Følg mønsteret -- . . . . . . . . . . . . . . . . . . Adjektiv i entall og flertall ubestemt form -- . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fra direkte til indirekte tale -- . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Legg merke til bruken av verbet ryke. Diskuter de ulike betydningene. Diskuter også de andre ordene som står i kursiv -- . . . . . . . . . . . . . f ) Fyll inn med et ord som passer i sammenhengen. . . . . . . . . . . . . . . . . g) Lag selv setninger med adjektivene og substantivene . . . . . . . . . . . . . . h) Les setningene for hverandre og snakk om hva setningene betyr . . . . . i) Les setningene for hverandre og snakk om hva setningene betyr . . . . . j) Les setningene for hverandre og snakk om hva setningene betyr . . . . . k) Diskuter nyanseforskjellene i disse verbene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . l) Snakk sammen om betydningen av disse adjektivene fra teksten . . . . . m) Snakk sammen om betydningen av disse substantivene fra teksten . . n) Snakk sammen om betydningen av disse verbene fra teksten . . . . . . . o) Snakk sammen om betydningen av disse uttrykkene fra teksten . . . . . p) Substantiv – verb – adjektiv/partisipp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . q) Sett inn en preposisjon eller et adverb som passer . . . . . . . . . . . . . . . . r) Skriv om slik at setningene betyr omtrent det samme . . . . . . . . . . . . . s) Leseoppgave om ord. Visste du dette om disse ordene? . . . . . . . . . . . . Tankekart . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

167 167 168 169 170 170 171 171 172 172 173 173 173 174 174 174 175 175 176 178

Oppgaver til kapittel 13 Ulv! Ulv! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180 a) Introduksjon om 2. futurum og 2. kondisjonalis. . . . . . . . . . . . . . . . . b) Diskuter hvorfor det brukes 2. futurum i disse setningene. Diskuter også hva ordene i kursiv betyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . c) Lag 5 setninger med 2. futurum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . d) Sett inn riktig form av verbet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . e) Gjør setninger ferdig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . f ) Morsomme sitater fra barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . g) Ser du humoren i sitatene ovenfor? Svar på disse spørsmålene til hvert utsagn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . h) Sett inn ordene i riktig form . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . i) Hva betyr setningene? Diskuter spesielt betydningen til ordene i kursiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . j) Skriv adjektivet eller substantivet til verbet. Snakk også om ordene i kursiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . k) Hvilke verb hører til i disse uttrykkene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . l) Sett inn en preposisjon eller et adverb som passer . . . . . . . . . . . . . . . . m) Snakk sammen om hva disse setningene betyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . n) Hva betyr disse adjektivene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . o) Bruk av ordet såpass. Diskuter hva disse setningene betyr . . . . . . . . . . Tankekart . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

180 181 181 182 183 184 185 186 186 187 188 188 190 191 191 193

Oppgaver til kapittel 14 Tanker i tiden – fra Trollmor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 194 a) Forklar først hva adjektivene betyr. Sett deretter adjektivene inn i en setning hvor adjektivet passer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . b) Forklar først hva adjektivene betyr. Sett deretter adjektivene inn i en setning hvor adjektivet passer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . c) Hva betyr uttrykkene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . d) Substantiv – verb – adjektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . e) Sett inn et passende verb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . f ) Bind setningene riktig sammen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . g) Hva betyr disse ordene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . h) Hva betyr disse tidsuttrykkene fra teksten? Kan du lage setninger med uttrykkene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . i) Hva betyr disse adjektivene fra teksten? Kan du lage setninger med adjektivene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

194 194 195 197 197 198 199 199 200

j) Hva betyr disse verbene fra teksten? Kan du lage setninger med verbene? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . k) Sett inn riktig form av possessive og refleksive pronomen. . . . . . . . . . l) Sett inn en preposisjon eller et adverb som passer . . . . . . . . . . . . . . . . m) Skriv om setningene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . n) Fyll inn med riktig form / tid av verbet og med riktig ordstilling. . . . .

200 200 201 203 205

Oppgaver til kapittel 15 Om nordmannens sosiale og kulturelle kodesystem . . 207 1. Lytte- og tenkeoppgave til avsnittet «Trollmor om nordmenn». . . . . . . 2. Lytte- og tenkeoppgave til avsnittet «Skal vi være venner?». . . . . . . . . . 3. Lytte- og tenkeoppgave til avsnittet «Nordmannens forhold til alkohol». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4. Lytte- og tenkeoppgave til avsnittet «Kommer du ikke på dugnad?». . . 5. Lytte- og tenkeoppgave til avsnittet «Kompis med sjefen og venn med læreren». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6. Lytte- og tenkeoppgave til avsnittet «Jeg syntes jeg hørte noen merkelige lyder hos naboen …». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7. Lytte- og tenkeoppgave til avsnittet «Skal vi banke på døra til nordmannen?». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

207 210 212 214 215 217 219

Oppgaver til kapittel 16 Om å leve med et barn i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . 220 1. Lytte- og tenkeoppgave til avsnittet «Barnets tokulturelle virkelighet» …. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2. Lytte- og tenkeoppgave til avsnittet «Graviditeten». . . . . . . . . . . . . . . . 3. Lytte- og tenkeoppgave til avsnittet «Barseltiden». . . . . . . . . . . . . . . . . 4. Lytte- og tenkeoppgave til avsnittet «Barnehagens gleder – og barnehagens pris». . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5. Lytte- og tenkeoppgave til avsnittet «Barnets språklige utvikling». . . . .

220 221 222 223 226

Idiomatiske uttrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 229 Lytteprøver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 237 Trondheim. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Det moderne universitetet i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ivar Aasen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Feiring av sankthans. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

237 241 245 249

Tre norske folkeeventyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 253 De tre Bukkene Bruse som skulle til seters og gjøre seg fete . . . . . . . . . . . 253 Gutten og fanden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 256 Skrinet med det rare i . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 258

Minigrammatikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 259 Substantiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bestemt og ubestemt form av substantiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sammensatte substantiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nasjonalitetsord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 kategorier med regelrette substantiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Liste over de vanligste uregelrette substantivene . . . . . . . . . . . . . . . . . . Liste over når du bruker/ikke bruker ubestemt artikkel ved substantiv . . .

259 259 260 261 261 262 263

Adjektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Om dobbel bestemmelse ved adjektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Liste over bøyning av regelrette adjektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Liste over bøyning av adjektiv i bestemt form . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Liste over gradbøying av adjektivet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

265 265 266 267 268

Verb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Verbets tider og former . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Presens brukes … . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Preteritum brukes …. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Perfektum brukes … . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Liste over bruk av preteritum og perfektum. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Pluskvamperfektum brukes … . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1. futurum brukes … . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2. futurum brukes … . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1. kondisjonalis brukes … . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2. kondisjonalis brukes … . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Passiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bruk av modale hjelpeverb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bruk av verbet å få . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bruk av å sette, å sette (seg), å sitte, å ligge, å legge, å legge (seg) . . . . . . . Om fast og løst sammensatte verb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fast og løst sammensatte verb som betyr omtrent det samme . . . . . . . Løst sammensatte verb med ulik betydning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

269 269 271 271 271 272 273 273 273 273 274 274 275 276 276 278 278 279

Liste over bøyning av regelrette/svake verb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 280 Liste over de vanligste uregelrette/sterke verbene på norsk . . . . . . . . . . 280 Substantiv – verb – adjektiv Liste over ord som danner substantiv – verb – adjektiv/partisipp . . . . . . . 285 Pronomen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 292 Liste over ulike pronomen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 292 Konjunksjoner, subjunksjoner og adverb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 292 Liste over konjunksjoner, subjunksjoner og adverb . . . . . . . . . . . . . . . 292 Helsetninger, leddsetninger og adverb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1. Hovedforskjellene på helsetninger og leddsetninger . . . . . . . . . . . . 2. Ulike typer helsetninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3. Leddsetninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4. Setningsadverbialenes plassering i helsetninger . . . . . . . . . . . . . . . . 5. Ord som kan innlede både helsetninger og leddsetninger (før, da, siden, så) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6. Andre adverb som innleder helsetning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

295 295 295 296 297 297 301

Grammatisk sjekkliste når du skriver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 301 Til slutt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 302

Forord Jeg startet å skrive Det går bra! i 2007. Da jeg startet, hadde jeg ingen idé om at jeg hadde begitt meg ut på en årelang skriveprosess med dette læreverket. Først kom det en foreløpig utgave med masse morsomme smilefjes. Forhåpentlig ble det lagt en positiv grunntone med dette designet. Siden den gang har både design og svært mye annet endret seg. Nå foreligger den 5. utgaven av Det går bra!. For hver utgave har det kommet nye kapitler, nye oppgavetyper og andre tillegg og presiseringer. Boken er et resultat av en kontinuerlig utprøving av stoffet sammen med mine studenter. Ledestjernen for alt jeg skriver er i fremste rekke studentene, og deres utfordringer, behov og ønsker. I Det går bra! prøver jeg å formidle noe mer enn grammatikk og faktakunnskap. Det å lære et språk involverer hele mennesket. Språk er ikke noe vi kan lære oss uavhengig av eget liv eller av innlæringssituasjonen. Dette har jeg forsøkt å ta hensyn til og peke på underveis i boken. Jeg har søkt å presentere et vokabular og en framstillingsmåte som kan gjøre studentene i stand til å reflektere over dette forholdet – og uttrykke seg om dette på norsk. I min skriving styres jeg nå i enda større grad av hva jeg observerer at studentene liker og evner å ta imot. Vi må aldri undervurdere studentenes kapasitet og utforskertrang. Dialogen med studentene har vist meg at de lærer mye av å jobbe med ulike typer tekster. Jeg tror blant annet at narrative tekster rommer et læringspotensial som vi bare så vidt har begynt å oppdage. Symbolbruk, bilder, lek med ord, ord med dobbel betydning og ord som endrer betydning i nye kontekster – alt dette blir lettere tilgjengelig for studentene når man trekker dem med inn i et narrativt landskap. Kanskje vil noen også oppdage at framfor å være forskjellige (ulik kultur, ulik bakgrunn, ulik religion, ulik hudfarge, etc.), er vi først og fremst like. Jeg inviterer lærere og studenter til å oppdage både ord, narrative univers og hverandre gjennom arbeidet med Det går bra!. I tillegg kommer naturligvis grammatikken og den språklige mestringen, men jeg vil holde fram at innlæringsprosessen blir best

Forord

og sterkest når man har den menneskelige helheten for øye. Man skal ha det bra når man lærer et språk. Ingenting er så inspirerende som å høre studentene si: Det går bra, lærer, ja, det går bra! Jeg har svært mange jeg vil takke. Studentene er ikke en «mengde» for meg; de er enkeltmennesker jeg husker og er glad i; de er personer som gir meg så enormt mye. Jeg er dobbelt privilegert, for studentene gir også uttrykk for at tekstene mine betyr noe for dem. Takk, kjære studenter. Min redaktør May Helene Solberg og jeg har gått en lang vei sammen. For en vei, May! Du er der alltid når jeg trenger deg, og det gjør jeg omtrent hele tiden. Tankene og ideene våre flyter sammen, og hvis det er slik at jeg flyter i en litt annen retning og du trekker meg bort fra en idé – ja, så føler jeg jammen at det var akkurat det jeg egentlig ville. Bedre kan det ikke bli! Min kjære mann Patricio og mine nydelige barn har for alvor vennet seg til at jeg er en sånn skrivekone og skrivemamma, og det er en helt naturlig del av livet. Lenge trodde jeg at jeg ville skrive raskere hvis jeg fikk et eget kontor og slapp å skrive på kjøkkenet. Omsider har jeg fått et eget kontor, men nå har jeg oppdaget at jeg ikke kan skrive noen andre steder enn på kjøkkenet ... Jeg trenger familiens stemmer, spørsmål og forstyrrelser for å komme videre i arbeidet. Forstå det den som kan. Det er mulig at det er snakk om en utradisjonell form for familielykke. Med spent forventning lar jeg nå leserne få møte 5. utgave av Det går bra!. Måtte boken vandre inn i kriker og kroker i Norge – og langt av gårde ut i Europa og til andre deler av verden. Lykke til med arbeidet! Nodeland, november 2019 Cecilie Lønn

Om å bruke Det går bra! Norsk for deg! – en komplett læreverkserie Det går bra! inngår i læreverkserien Norsk for deg!. Andre bøker i denne serien er Nå begynner vi! (A1–A2), Opp og fram! (B1), I samme båt! (C1), Helsenorsk for deg! (A1–B2), Norsk for deg: Grammatikkoppgaver (B2) og Norsk for deg: Tekster og grammatikk (C1).

Prosessen med å utvikle Det går bra! I utviklingen av Det går bra! har jeg brukt ulike metoder og innfallsvinkler. Naturligvis har jeg skjelt til andre læreverk og grammatikkoppgaver på nettet. Dette har jeg gjort av ulike grunner. For det første har jeg gjort dette for å sikre at tradisjonelle og nødvendige oppgavetyper får plass i boken. Det er lagt til rette for at studenter som skal ta enten Bergenstesten eller Trinn III, kan forberede seg til disse eksamenene gjennom å jobbe med dette læreverket. Det har videre vært nødvendig å se på andre læreverk for å ta vanskelighetsgraden for nivået B2 på pulsen. Til tross for detaljert nivåbeskrivelse av nivåene i «Det europeiske rammeverket for språk», kan beskrivelsene tolkes ulikt både innad i Norge og de ulike europeiske landene imellom. Mitt inntrykk er at i sammenligning med et stort språk som for eksempel spansk, har norske læreverk lavere vanskelighetsgrad. Denne observasjonen nevnes kort for å underbygge at Det går bra! muligens kan oppfattes som noe vanskeligere enn andre norske læreverk det er nærliggende å sammenligne med på samme nivå. Framfor noe er det studentene selv som utgjør kilden til dette læreverkets utforming, oppgaveutvalg og vinkling. Jeg har forsøkt å være en «flue på veggen» i mitt eget klasserom. Jeg har studert studentenes frustrasjoner, spørsmål og måter å svare på. Der hvor jeg tidligere la mest energi i å svare på studentenes spørsmål, har jeg lagt mer energi i å studere studentene og forstå hvorfor de stiller de spørsmålene de gjør. Jeg har også forsøkt å studere hvilken

Om å bruke Det går bra!

virkning min lærerforklaring har for dem. Kommer de egentlig videre med min forklaring (til tross for at de later til å forstå forklaringen), eller trenger de noe annet i tillegg til denne forklaringen? Jeg kan kanskje føle at forklaringen min er god – men spørsmålet er om forklaringen er like god for dem. Det er viktig at man som lærer er i stand til å se når forklaringen ikke er tilstrekkelig. Jeg har konkludert med at hvert grammatiske tema trenger mer plass, tid og rom enn hva jeg tidligere har vært i stand til å ta innover meg. Studentene trenger flere knagger, assosiasjoner, eksempler og aha-opplevelser enn hva jeg i utgangspunktet trodde. Av denne grunn har jeg laget et repeterende og forutsigbart mønster i oppgavene fra kapittel til kapittel i arbeidsboken. I førsteutgaven forsøkte jeg å ha litt av alt spredt utover. I andre- og tredjeutgaven ble temaene mer konsentrert; det ble lagt til flere oppgaver, flere eksempler og gjennomgangen ble mer systematisk, gjentakende og kontrasterende. Om man går gjennom alle oppgavene – og etterpå repeterer (se forslag til arbeidsmåte nedenfor), kan man legge et grunnlag for dybdeforståelse av temaer studentene ofte strever med. På tvers av nasjonalitet og språk strever for eksempel de fleste med verbets og setningsadverbialets plassering. De kjenner ikke forskjellen på helsetninger og leddsetninger, og det er vanskelig å forstå at adverbenes plass varierer etter setningstype. Videre er det vanskelig for mange å forstå – eller å huske – samsvarsbøyningen mellom substantivet og adjektivet, og å forstå forskjellen på og bruken av de ulike verbtidene. De må for eksempel jobbe hardt for å mestre bruken av verbtider utover i verbskjemaet. Derfor er disse nevnte temaene viet en del plass. Oppgaver med preposisjoner og adverb har også fått en framtredende plass. Jeg opplever at mange studenter ikke får fokusert nok på at verbet ofte inngår i et uttrykk. Selv på høyere nivå fokuserer mange studenter fortsatt kun på å lære verbets grunnbetydning alene, og de legger ikke merke til at betydningen endrer seg i kombinasjon med ulike preposisjoner og adverb. Svært ofte forstår studentene ordenes betydning enkeltvis, men de forstår ikke det sammensatte uttrykket (som for eksempel å stå på, å gå på, å gjøre det av med, å komme på, å holde med, å melde seg ut, etc.). Jeg har rettet og kommentert en mengde innleverte tekster fra studenter over flere år. Arbeidet med alle disse tekstene har gjort at jeg ser mange mønstre i feilene de gjør. Noen feil er individuelle feil som ikke går igjen hos andre i særlig grad. Denne typen feil har jeg ikke festet meg ved. Jeg har fokusert på de feilene som går igjen – uavhengig av språkgruppe.

Om å bruke Det går bra!

Jeg har med andre ord forsøkt å se studentene «på nytt» og fra deres ståsted – gjentatte ganger. Gjennom dette perspektivet kan muligens Det går bra! bidra med noen nye innfallsvinkler.

Grunnboken: Tekstenes vinkling og Trollmor En lærebok kan i seg selv – i egenskap av å være en lærebok – inneha en viss autoritet. Det er i denne sammenhengen viktig at man ikke presenterer temaene for stereotypt – til tross for at man har svært begrenset plass. Det å nyansere, moderere og ikke være for påståelig ble derfor svært viktig for meg i utformingen av tekstene. Jeg følte trang til å vise ulike sider og framby flere eksempler på hvordan Norge kan oppleves, snarere enn å si hvordan Norge er. Det jeg aller minst ønsker, er å fortelle nyankomne og personer med lengre botid om hvordan de «bør» tenke om Norge. Utlendinger trenger ikke nødvendigvis å overta våre forestillinger om Norge. Fra min side handler dette om respekt for våre nyankomne. Jeg ønsker å hjelpe til i tilegnelsen av det norske språket, slik at de selv kan uttrykke det de måtte tenke om Norge – på norsk. På bakgrunn av disse refleksjonene har Trollmor sett dagens lys. Jeg trengte en subjektiv stemme som kunne si at noe kanskje var sånn eller slik. Med tiden har Trollmor utviklet seg til å være en stemme jeg nesten har blitt avhengig av i utformingen av bøkene. Det er ingenting som varmer mitt hjerte mer enn når studenter ser opp fra boken og smilende sier: Lærer, jeg liker Trollmor.-

Grunnboken: Ordlistene – norsk på norsk Hvert kapittel i grunnboken inneholder ordlister. Ordlistene har tre kolonner. Ordene i den venstre kolonnen er ord som står med fete typer i tekstene. Disse står forklart på norsk i kolonnen i midten. I kolonnen til høyre kan studenten skrive oversettelsen av ordet eller uttrykket til sitt eget språk. Slik kan studenten bygge seg opp en aktuell og relevant ordliste for sitt nivå og på sitt språk. Ordlistene er satt opp alfabetisk for hvert avsnitt, og ikke i den rekkefølgen de forekommer i kapittelet. En vesentlig grunn til at disse ordlistene er utviklet, er min tro på at det gir god språkinnlæring å lære norsk på norsk. Jeg tror at hvis man tillater for mye oversettelse og bruk av hjelpespråk, så vil innlæringen bli annerledes.

Om å bruke Det går bra!

Vokabular fra teksten:

Sagt med andre ord:

alt mellom himmel og jord

alt mulig

anstendig (adj.)

respektabel; ordentlig

anvende (v2)

bruke

avgjørende (adj.)

viktig; bestemmende

avsnitt (n)

del av en tekst (som markeres med innrykk eller ekstra linjeavstand)

begi (ureg.) seg ut på åpent farvann (n)

reise ut på havet

billedlig plan (n)

symbolsk nivå

bli (ureg.) tiltalt

bli snakket til

Oversatt til ditt språk:

Hvert kapittel inneholder ordlister med tre kolonner.

Jeg opplever at studentene utvikler en langt bedre evne til å forstå språket når alt sies på norsk. Når jeg underviser norsk for utlendinger, snakker jeg bare norsk; jeg bruker aldri hjelpespråk. Jeg står heller på hodet framfor å si et ord på engelsk. For å få maksimalt utbytte av læreverket, er det viktig å jobbe aktivt med å lære seg nye ord og uttrykk gjennom synonyme uttrykk og forklaringer, og å fokusere på vokabular parallelt med grammatikkinnlæringen og innholdet i tekstene. Av denne grunn går vokabularet i kapitlene i grunnboken også igjen i kapitlene i arbeidsboken. I ordlisten står det ulike forkortelser. Her følger en forklaring til disse: (ureg.): uregelrett verb (bøyningsformene står oppgitt bakerst i arbeidsboken). Verbgruppen til de regelrette verbene angis slik: (v1), (v2), (v3), (v4). Noen s-verb står bøyd i ordlistene. (m): substantiv, maskulin (hankjønn) (m/f ): substantiv, maskulin/feminin (hankjønn/hunkjønn); mange av substantivene kan være både maskuline og feminine, og man kan velge hvilken form man vil bruke

Om å bruke Det går bra!

(n): (adj.): (adv.): (prep.): her: eg.:

substantiv, nøytrum (intetkjønn) adjektiv adverb preposisjon når det står «her:», kommer forklaringen av ordet slik det brukes i teksten; i andre sammenhenger kan det samme ordet bety noe annet egentlig; hvis et ord har en opprinnelig, grunnleggende betydning, brukes forkortelsen «eg.» foran

Arbeidsboken: Presentasjon av oppgavetyper og innhold Grammatikkoppgavene er i stor grad knyttet opp mot innhold og vokabular i det enkelte kapittel. Samtidig som man innøver grammatikk, vil man få repetert innhold og vokabular fra de ulike kapitlene. Oppgavene søker å dekke et bredt spekter av grammatiske tema som studentene på dette nivået synes er utfordrende og nyttig. ---oppgavene er laget spesielt for at studentene kan jobbe sammen to og to. Tanken er at kun én student får lov til å se og lese oppgavene fra boken, mens den andre studenten besvarer oppgaven – uten å se i boken. Studenten som leser, vil gi tilbakemelding til studenten som svarer om han/hun har svart riktig eller ikke. Om begge studentene likevel velger å se oppgavens spørsmål (og eventuelt svar), er det viktig at de blir klar over at dette senker vanskelighetsgraden for oppgaven betraktelig. De bør oppfordres til å ha som mål å gjøre oppgaven uten at begge to ser. ---oppgavene er laget både med tanke på det grammatiske temaet som trenes, og med tanke på at studentene trenger muntlig øvelse løsrevet fra et tekstbilde. En viktig del av oppgaven er altså at studentene skal trenes i å høre hva som sies – og svare på bakgrunn av det de hører. Det er for eksempel kanskje ikke så utfordrende å sette denne setningen i perfektum: «Følger du ikke med på denne tv-serien?» Men det blir utfordrende nok når man må lytte til setningen uten å lese den, og deretter tenke gjennom hva setningen blir i perfektum. Først når studentene løsriver seg fra tekstbildet, gir oppgaven høy nok grad av utfordring for nivået. ---oppgavene er gjennom dette egnet for nivåtilpasset undervisning. Studentene vil ofte selv velge å løse oppgaven på det nivået som passer best for dem. Oppgavene som lyder: «Skriv om slik at setningene betyr omtrent det samme», er utviklet spesielt med henblikk på studenter som skal ta Bergens-

Om å bruke Det går bra!

testen, ettersom denne oppgavetypen er sentral i denne testen. De andre oppgavene er for øvrig like aktuelle som forberedelse til Bergenstesten som for eksamen Trinn III – og andre norskkurs på høyere nivå (for norskstudier i Norge og i utlandet). Oppgavetypen går igjen fra kapittel til kapittel for å gi studentene en grundig forståelse. For å oppnå dybdeforståelse er det for de fleste nødvendig å gjenta oppgavetypen mange ganger, og mitt håp er at det her foreligger tilstrekkelig med oppgaver til at man kan oppnå en slik dybdeforståelse. Kapittel 15 og 16 (som utgjør tillegget i 5. utgave av Det går bra!) inneholder mange lytteoppgaver. Man kan finne stoff tilknyttet disse kapitlene på nettsiden (norskfordeg.no). Delen med minigrammatikk og grammatikklister er forholdsvis kort, men direkte rettet inn mot det som er vanskelig for studentene på dette nivået.

Nettkurs tilknyttet bøkene Det er utviklet nettkurs tilknyttet alle bøkene i Norsk for deg!-serien. Nettkurset til Det går bra! er et veldig stort kurs med mange ulike ressurser. Dette er et betalingskurs. Ta kontakt med bokens forfatter for bestilling av kurset. Lykke til med bruken av læreverket!

Oppgaver til kapittel 1 Tanker til deg som studerer norsk a. Sett inn riktig form av substantivene. stol (m) 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12.

Du sitter i ___________ min. Det er min _________ du sitter i. Tror du virkelig denne _________ er din? Hadde dette vært din ___________, ville den ikke ha stått på mitt rom! Dette er faktisk ikke din __________; det er __________ hennes. Dette har aldri vært hennes ___________. ___________ er min, og dermed basta. Ja, når jeg tenker meg om, så er Evas _________ eldre og ikke så fin som din ___________. La oss ikke krangle mer om min og din og hennes ____________! _________ hans er helt ny. Min _________ er svært gammel. Her står det mange ___________. Hva skal vi gjøre med alle disse _________? Loppemarkedets fineste _________ ble solgt med en gang. _________ til tante Beate er helt utslitt nå.

møbel (n) 1. _________ våre begynner å bli litt utslitte nå, synes jeg. 2. Dine _________ er ganske nye, ikke sant? 3. Det er så tomt her. Vi kunne trenge å ha et _________ i den kroken. 4. De gamle _________ hans er nå blitt verdifulle. 5. Noen av _________ står fortsatt igjen i lastebilen. 6. En del _________ kastes på søppelfyllinga. 7. _________ betyr ikke mye for meg generelt. 8. Akkurat disse _________ er viktige for meg. 9. Ett _________ her og to _________ her. Det hoper seg fort opp, gitt! 10. _________ de har i stua, ser ikke ut i måneskinn! 11. Våre vakre _________ er en fryd for øyet. 12. For noen stusslige _______________ vi har her, da!

Kapittel 1

b. Sett inn riktig form av substantivene. 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14. 15. 16. 17. 18. 19. 20. 21. 22. 23. 24.

Hvem passer denne (bok) _________ for? Du kommuniserer fritt om mange (tema) __________. Du gjør noen eller mange grammatiske (feil) ___________. Du ønsker å ta et skritt videre med det norske (språk) ____________. Du ønsker å forstå og bruke hverdagslige (uttrykk) ____________. Trollmor vil komme med en del (tanke) ___________ i denne (bok) ____________. Hun elsker (land) __________ sitt. (skip) _________ og (båt) _________ kaster loss når de har ligget ved ei (havn) ________ og de skal ut og seile. Ute på (hav) __________ med åpne (seil) __________ må du møte det som kommer i din (vei) ________. Det kan komme (uvær) __________ i form av (kuling) __________ og (storm) __________. Etter (regn) ___________ kommer alltid (sol) ____________. Blir det (sol) ___________ i morgen? Nå er jeg lei av alt (regn) ___________! Strålene fra (sol) ___________ er ganske skarpe i dag. (regn) __________, (regn) __________ og atter (regn) __________! Når barn lærer (språk) __________, lærer de det på en intuitiv (måte) __________. De fleste voksne lærer nye (språk) _____________ gjennom grundig (undersøkelse) ________________ av (språk) _______________. Etter (tolvårsalder) _______________ skjer det noe med barnet. Fra denne (alder) _________________ av er det vanskelig å lære helt korrekt (uttale) ___________. Ved hvilken (alder) ___________ begynner barna på skolen? De har mistet noe av sin barnlige (spontanitet) _____________. Hvor lang (tid) ________ må man studere for å klare diverse (eksamen) ___________? (tid) ___________ flyr, ikke sant? Har du (tid) ___________ til å komme i morgen?

Det går bra!

25. Hvis du har lært andre (språk) ___________ før, blir det lettere å lære nye (språk) _______. 26. Hvor godt kan du (grammatikk) __________________ i ditt eget (morsmål) _______? 27. Opplever du at du får positive (tilbakemelding) ________________, jevnlig (støtte) __________ og god (respons) _________? 28. Helt fra man blir født, og videre i (oppvekst) _____________ og i voksen (alder) ___________, prøver man å finne kulturelle (nøkkel) __________. 29. Man finner (nøkkel) _____________ for å kunne takle (liv) ________ og (tilværelse) _____________. 30. Det er disse (nøkkel) ___________ som gir følelsen av (mestring) _____________ og (tilhørighet) ______________, for man kjenner (nøkkelsystem) _________________ i (land) __________. 31. Når man skal flytte til et annet (land) __________, reiser man med alle disse gamle (nøkkel) _________ i (bagasje) ___________. 32. I det nye (liv) ________ i Norge må man begynne å finne nye (nøkkel) _____________, og det må mange gjøre i voksen (alder) _________.

c. Bøy substantivene i ubestemt form flertall. Forklar deretter setningene. -- 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10.

et forhold et svar en hånd en stilling ei tunge en påstand et kapittel et språk et liv et spørsmål

to forhold to svar to hender to stillinger to tunger to påstander to kapitler to språk to liv to spørsmål

11. 12. 13. 14. 15. 16. 17. 18. 19. 20.

et spøkelse et piano en ting ei mus et råd et tegn en rose et lys en side et bein

to spøkelser to piano/pianoer to ting to mus to råd to tegn to roser to lys to sider to bein

Kapittel 1

1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14. 15. 16. 17. 18. 19. 20.

Her er det mange forhold å ta hensyn til. Han har svaret på rede hånd. Han la hånden på hjertet og fortalte henne alt. Som slangemenneske går hun inn i de mest utenkelige stillinger. Hold tunga rett i munnen! Dette blir min påstand mot din påstand. Han var et avsluttet kapittel nå. Hun har lært seg tegnspråk. Det er liv i hengende snøre. Regjeringen stiller kabinettspørsmål. Du ser ut som om du har sett et spøkelse ved høylys dag! Nå må dere ta det litt mer piano her! I den butikken selger de ting og tang. Når katten er borte, danser musene på bordet. Han er med i mange forskjellige råd. Tausheten hans kan være et tegn på at noe er galt. Livet er ikke alltid en dans på roser. Nå ser han lyset i den andre enden av tunnelen. Gresset er ikke alltid grønnere på den andre siden. Han har bein i nesa.

d. Si uttrykkene med genitiv. -- 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10.

Våre venner har ei campingvogn. Jenta eier en sykkel. Moren hadde annerledes meninger. Trollmor har tanker. Utlendingene har utfordringer. Voksne mennesker kjenner en redsel. Norskkurset har en lærer. Studentene har studievaner. Eva har problemer. Hans har problemer.

Vi lånte … Han bad om å prøve … De var ikke enige i … De leser om … Kjenner du til … Kjenner du til … Har du møtt … Hvordan er … Hvordan oppstod … Hvordan oppstod …

våre venners campingvogn. jentas sykkel. morens meninger. Trollmors tanker. utlendingenes utfordringer? voksne menneskers redsel? norskkursets lærer? studentenes studievaner? Evas problemer? Hans’ problemer?

Cecilie Lønn

,!7II2E5-adcggg!

ARBEIDSBOK

Norsk for deg: Grammatikkoppgaver (B2) Norsk for deg: Tekster og grammatikk (C1) Helsenorsk for deg! (A1–B2)

r å b g r t a e

Nå begynner vi! Grunnbok og arbeidsbok (A1–A2) Opp og fram! Grunnbok og arbeidsbok (B1) Det går bra! Grunnbok og arbeidsbok (B2–C1) I samme båt! Grunnbok og arbeidsbok (C1)

Det går bra!

Cecilie Lønn

Det går bra! er et læreverk for deg som behersker norsk på mellomnivå.

å r br a g t e

For deg som lærer norsk på høyere nivå NIVÅ B2–C1 ARBEIDSBOK 5. utgave