Digital praksis i barnehagen

Nina Bauer Bølgan

Boken er en introduksjon til digitalt arbeid i barnehagen, og et bakteppe for diskusjon nødvendig for å skape god digital praksis preget av nysgjerrighet, eksperimentering, kreativitet og skaping.

Målgrupper er alle som bør være opptatt av å utvikle god og klok digital praksis: Personalet i barnehagen, studenter og fagansatte i barnehagelærerutdanningen, eiere, politiske aktører og kunnskapsmiljøer som er opptatt av teknologi i barnehagen.

utdanningen. Hun regnes som en nestor innen det engasjement for å utvikle personalets profesjonsfaglige digitale kompetanse. Bølgan har skrevet temaheftet om IKT i barnehagen, har utgitt flere bøker, deltatt i europeiske utviklingsprosjekt og bidratt på en rekke nasjonale og internasjonale konferanser. I 2006 initierte hun konferansen Klikk der!, og har arbeidet med DAB-konferansene (Digital Arena Barnehage).

ISBN 978-82-450-2320-6

,!7II2E5-acdcag!

PRAKSIS I BARNEHAGEN

digitale området i barnehagen, og har hatt et særlig

Digital

Nina Bauer Bølgan har lang undervisningserfaring fra barnehagelærer-

Nina Bauer Bølgan

og refleksjon om barnehagens digitale praksis. Profesjonsfaglig digital kompetanse er

Digital

PRAKSIS I BARNEHAGEN NYSGJERRIG, EKSPERIMENTELL OG SKAPENDE

Digital

PRAKSIS I BARNEHAGEN

Nina Bauer Bølgan

Digital

PRAKSIS I BARNEHAGEN NYSGJERRIG, EKSPERIMENTELL OG SKAPENDE

Copyright © 2018 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2018 ISBN: 978-82-450-2320-6 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsbilde: ©shutterstock.com/Janaka Dharmasena Forfatterfoto: Maria Lundberg Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Forord

Fra 1. august 2017 tok barnehagen i bruk Kunnskapsdepartementets nye Ramme­ plan for barnehagens innhold og oppgaver. Med den har barnehagen fått en tydelig oppgave med å skape en digital praksis som oppfyller planens føringer for et rikt og allsidig læringsmiljø for alle barn, der personalet bruker digitale verktøy og medier sammen med barna.

Digitale verktøy og medier har stor plass i de fleste barns liv, og skal ha en naturlig og selvfølgelig plass i barnehagen. Rammeplanens verdigrunnlag, formål og innhold gjelder også når personalet tar digital teknologi i bruk. Det å bruke digitale verktøy og medier skal være et supplement, og utfylle og berike innhold og arbeidsmåter.

Denne boken er tenkt som en introduksjon til, og et bakteppe for, diskusjon og refleksjon om digital praksis i barnehagen. Den retter seg mot barnehagepersonale, styrere, eiere, studenter og fagansatte i barnehagelærerutdanningen, politiske aktører og kunnskapsmiljø som er opptatt av teknologi i barnehagen.

Faglige diskusjoner er nødvendig for å skape klok og god digital praksis.

Det er ikke mulig å takke alle som gjennom årene har inspirert til å øke min forståelse av muligheten som digitale verktøy og medier byr på for barn i barnehagealderen. En takk går til dem jeg har hatt mest med å gjøre de siste årene: Elin Dybdal Simensen, Helle Jacobsen, Lars Nordmo og Monica Hartviksdatter Jenssen mens de arbeidet i IKT-senteret, Trine Danielsen Selfors, Marit Kåresdatter Nilsen og Therese Stensland i Kirketunet barnehage, og alle forelesere på DAB-konferansene. En takk går også til Vibeke Guttormsgaard og Sigrid Hestnes som var villige til å utveksle ideer med meg, og til kona mi, Turid Lysell, som har vært en god støtte, og sørget for at jeg har fått i meg mat og drikke under arbeidet.

Oslo, mai 2018 Nina Bauer Bølgan

Alt som finnes i verden når man blir født, er normalt og vanlig og en nødvendighet for at verden skal fungere som den gjør.

Alt som blir oppfunnet fra man er femten til man blir trettifem år, er nytt og spennende og revolusjonerende og et mulig karrierevalg.

Alt som blir oppfunnet etter at man har fylt trettifem, strider mot tingenes naturlige orden.

Douglas Adams (2003)

Innhold

Innledning ............................................................................................

Innholdet i boken.....................................................................................

Fra EDB til medier – litt om begreper ............................................................

13 16 18

Kapittel 1

Vårt digitaliserte samfunn ......................................................................

Smart teknologi.......................................................................................

Digitalisering av administrativt arbeid ..........................................................

Barn vokser opp ......................................................................................

20 21 23 23

Kapittel 2

Barnehagens digitale praksis ..................................................................

I takt med samfunnsutviklingen ..................................................................

Nye muligheter og nye utfordringer .............................................................

Et aktivt personale ...................................................................................

25 25 27 33

Kapittel 3

Et historisk tilbakeblikk ..........................................................................

Rammeplan for barnehagen, 1995 ..............................................................

De første erfaringene ................................................................................

Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, 2006 .................................

Andre offentlige dokumenter .....................................................................

Senter for IKT i utdanningen .......................................................................

Fra IKT-senter til Utdanningsdirektorat ..........................................................

34 34 35 35 36 37 38

Kapittel 4

Barnehagens verdigrunnlag ...................................................................

Demokrati ..............................................................................................

Mangfold og gjensidig respekt....................................................................

Likeverd og likestilling...............................................................................

Bærekraftig utvikling ................................................................................

Livsmestring og helse ...............................................................................

40 40 41 42 43 44

10

digital praksis i barnehagen

Kapittel 5

Barnehagens formål og innhold ..............................................................

Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg ...........................................

Barnehagen skal ivareta barnas behov for lek .................................................

Barnehagen skal fremme danning ...............................................................

Barnehagen skal fremme læring..................................................................

Barnehagen skal fremme vennskap og fellesskap ............................................

Barnehagen skal fremme kommunikasjon og språk .........................................

46 46 47 48 50 51 52

Kapittel 6

Digital praksis og barnehagelærerutdanningen ........................................

Planer for barnehagelærerutdanningen ........................................................

Sprikende syn .........................................................................................

Varierende kompetanse ............................................................................

Manglende strategi ..................................................................................

Nødvendig med ny kurs ............................................................................

54 54 55 56 57 58

Kapittel 7

Profesjonsfaglig digital kompetanse ........................................................

Store variasjoner barnehagene imellom ........................................................

Alder og interesse ....................................................................................

Behov for kompetanse ..............................................................................

Hva er profesjonsfaglig digital kompetanse? ..................................................

Ulik innstilling .........................................................................................

Innsatsvilje og pågangsmot .......................................................................

Mange har ansvar ....................................................................................

Mange veier til profesjonsfaglig digital kompetanse .........................................

59 60 61 62 63 64 67 67 71

Kapittel 8

Digital dømmekraft................................................................................

Nettressurser ..........................................................................................

Personvern.............................................................................................

Nettvett .................................................................................................

Kildekritikk .............................................................................................

Opphavsrett ...........................................................................................

Forholdsregler ved nettbruk .......................................................................

79 81 82 86 87 90 92

Kapittel 9

Dialog med foreldre ...............................................................................

Bruk av digitale verktøy og medier hjemme ...................................................

94 94

innhold 11

Hvilke signaler gir barnehagen ...................................................................

Personalet er ikke familiefotografer ..............................................................

Foreldre er underlagt samme lovverk som personalet.......................................

95 96 97

Kapittel 10

Apper ................................................................................................... Åpne og lukkete apper ..............................................................................

98 99

Kapittel 11

Fagområdene ....................................................................................... 101 Fra konsument til produsent .......................................................................

Kommunikasjon, språk og tekst ..................................................................

Kropp, bevegelse og helse .........................................................................

Kunst, kultur og kreativitet .........................................................................

Natur, miljø og teknologi ...........................................................................

Antall, rom og form ..................................................................................

Etikk, religion og filosofi ............................................................................

Nærmiljø og samfunn ...............................................................................

Oppsummering ......................................................................................

101 104 109 113 119 123 128 131 134

Kapittel 12

Inn i det 21. århundret............................................................................ 135 Noen ubehagelige spørsmål....................................................................... 135 Pedagogisk visjon og økonomiske ressurser................................................... 136

Utstyrsleverandører ............................................................................... 139 Nettressurser ........................................................................................ 141 Referanser ............................................................................................ 143 Stikkord................................................................................................ 155

Innledning

Dette er en bok om digital praksis i barnehagen. Den tar utgangspunkt i Ramme­ plan for barnehagens innhold og oppgaver, heretter kalt rammeplanen, fra 2017.

Boken peker på muligheter og utfordringer som personalet står overfor i arbeidet sitt, og hvordan personalet kan støtte og veilede nysgjerrige, eksperimentelle og skapende barn som tar den digitale verden i bruk i barnehagen. Boken henvender seg til alle som bør være opptatt av å utvikle god og klok digital praksis: personale i barnehager, eiere, studenter og fagansatte i barnehagelærerutdanningen, politiske aktører og kunnskapsmiljø som er opptatt av teknologi i barnehagen.

Hensikten med boken er å rette oppmerksomheten mot det potensialet digitale verktøy og medier kan ha i barnehagens pedagogiske arbeid. Rundt tusenårsskiftet var den rådende diskursen at datamaskinen ikke hadde noen plass der. I dag er det en økende forståelse for at digitale verktøy og medier skal være en naturlig del av barnehagens innhold, arbeidsmåter og kultur. Også barnehagen blir påvirket av tiden vi lever i, og utvikler seg i takt med endringer som skjer i samfunnet.

Barn som kommer til barnehagen i dag, er født inn i en digital verden som de beveger seg hjemmevant i. Lenge før de begynner på skolen, håndterer mange barn nettbrett og smarttelefoner, Google, YouTube og Spotify.

Et sosiokulturelt perspektiv er brukt som ramme i boken, og det tilbyr begreper og forståelse som kan knyttes til det å benytte digitale verktøy og medier i barnehagens praksis. Gjennom hele vår historie har menneskene utviklet verktøy, eller artefakter, som er begrepet Vygotskij (2001) brukte, for å løse ulike utfordringer og oppgaver. Flintkniven, øksen, fiskekroken og hjulet er eksempler på hjelpemidler som ble utviklet av tidligere generasjoner. Kunnskaper og ferdigheter som er utviklet av tidligere generasjoner, videreutvikles i nye sammenhenger for å løse praktiske oppgaver. Telefonen, radioen og fjernsynet er produkter som er skapt i vår nære fortid, mens datamaskinen, det digitale kameraet og nettbrettet er blant nyere praktiske verktøy. Sykkelen, oppvaskmaskinen, kulepennen og alle andre

14

digital praksis i barnehagen

hjelpemidler vi tar for gitt i dag, er et resultat av den teknologiske utviklingen.

Mens vi før skrev brev som det tok dager å få overlevert, bruker vi nå e-post, SMS og sosial medier, og når andre på sekunder.

Teknologi er et stort og omfattende tema. Teknologi handler om verktøy, om kunnskapene våre om hvordan vi kan bruke dem, og prosessene som skal til for å skape teknologiske produkter. Denne boken tar for seg en liten del av teknologien, nærmere bestemt digitale verktøy og medier som er aktuelle for barnehagen og barn der. I boken berøres også en rekke begreper og tema som hver for seg er for store og omfattende til å gå i dybden på her.

Tidligere var man mest opptatt av den rent tekniske siden ved verktøyene, og hvordan man kunne få dem til å fungere. Det tekniske fokuset kan lett overskygge at de fleste verktøy blir brukt for å få noe til å skje. Lafton (2014, s. 103) peker for eksempel på nettbrettet som en aktør som aktiviserer handling. Når man forstår verktøyene som slike handingsutløsere, kan det bidra til nye handlinger og endring i det pedagogiske arbeidet (Lafton. 2014, s. 117). Det kan gjøre det lettere å se på verktøyene som leker og kommunikasjonsmidler, og gi oss en annen forståelse for de digitale verktøyene og medienes plass i barns liv enn når vi ser på dem som tekniske produkter.

Det er en økende interesse hos personalet for å skape god digital praksis.

Mange er imidlertid usikre på hvordan slik praksis kan gi en ekstra verdi for innhold og arbeidsmåter. Det ser ut til å være et gap mellom aktiviteter som foregår i mange barnehager i dag, og hva som er mulig å gjøre når barnehagepersonalet øker sin profesjonsfaglige digitale kompetanse. Digital praksis blir oftest knyttet til fagområdene, men også barnehagens verdigrunnlag, formål og innhold har betydning for den digitale praksisen.

Det er det mange forskjellige måter å samhandle, skape, leke og lære på ved hjelp av digital teknologi, og det finnes ingen fasitsvar på hva som er den «beste» eller «riktige» bruken. På dette området er mye enda uutforsket, og det er stort behov for å studere nærmere forholdet mellom barn og ulike former for digital teknologi.

Barnehagene i Reggio Emilia i Italia har inspirert mange norske barnehager.

Filosofien som det pedagogiske arbeidet der bygger på, har stor tro på menneskets innebyggede drivkraft og muligheter. Barn blir sett på som kompetente, aktive og i stand til å konstruere sin egen kultur og sin egen kunnskap. Viktige stikkord er solidaritet, samarbeid og demokrati. Det er kanskje mindre kjent at disse

innledning

barnehagene tidlig begynte å utforske den digitale teknologien, og at datamaskinen allerede på midten av 1990-tallet var et selvfølgelig verktøy for barna i barnehagen Diana. Datamaskinen var en del av barnas liv, deres virkelighet. Rundt datamaskinen foregikk det mye kommunikasjon og stor sosial aktivitet. Barn og personale diskuterte, løste problemer og moret seg (Wallin, 1987, s. 103–119). Og har barna hundre språk, byr man også det hundreogførste velkommen, hevder Wallin noen år senere (1997, s. 79). Det digitale arbeidet i Reggio Emilia har vært en av inspirasjonskildene mine.

Den digitale verdens inntog i den norske barnehagen er av ganske ny dato.

Norsk forskning på dette området er nesten fraværende, og det kan se ut som om dette forskningsfeltet foreløpig er uinteressant. Det mangler forskning som omfatter bruk av mobile enheter som smarttelefon og nettbrett (Chaudron, 2015, s. 11), og få studier har tatt for seg barn i barnehagealderen. De fleste europeiske studier har hittil hatt en pessimistisk tilnærming og satt søkelys på risikofaktorer ved internettbruk.

Johansen (2015, s. 32) mener at fravær av forskning kan ha flere årsaker. Dels vil studier av de yngste barna kreve andre metoder enn de kvantitative, siden de yngste barna i denne aldersgruppen ikke kan snakke, og de eldste vanligvis ikke kan lese eller skrive. Forskningsfraværet kan også skyldes motvilje mot å erkjenne medienes betydning i de yngste barnas liv, siden tilstedeværelsen kan rokke ved oppfatningen av at barn er rene og uskyldige og bør vernes fra reklamebudskap og markedsføring. Letnes (2016, s. 176) og Korsvold (2015, s. 35–61) peker på at det finnes leirer med forskjellig fokus, og at det teoretiske perspektivet man belyser praksis med, får betydning for hva man ser og finner. I dag har vi liten kunnskap om hvilken betydning den digitale teknologien har for barn når den blir brukt på en klok og god måte i barnehagen.

Tre forhold vil være viktige for å oppnå klok og god digital praksis. Først og fremst må den digitale kompetansen hos personalet øke. Barnehagelærerutdanningen har her en sentral oppgave, slik at nyutdannede barnehagelærere kan møte den digitale praksisen med innsikt. Profesjonsfaglig digital kompetanse er avgjørende for hvordan digitale verktøy og medier blir brukt, hvilken pedagogisk nytte barnehagen kan ha av dem, og hvilken betydning digital praksis kan få for barna. Helt siden jeg begynte å interessere meg for barnehagens bruk av digital teknologi på slutten av 1990-tallet, har jeg vært opptatt av å øke denne kompetansen hos personalet.

15

16

digital praksis i barnehagen

For det andre bør vi lytte til barnehager og andre miljø som allerede har erfaring, og som kan gi inspirasjon til god bruk av digitale verktøy og medier. Et større utvalg av aktiviteter og fremgangsmåter kan gjøre det enklere å gå videre fra lukkede apper og underholdningsspill til aktiviteter der barna er med i prosesser og kan påvirke arbeidet. Da kan digital praksis bli en integrert og naturlig del av det faglige og pedagogiske arbeidet.

For det tredje må barnehagen bli tydelig inkludert i den digitale utdanningspolitikken, slik at barnehagen tilføres ressurser og utstyr som muliggjør god og klok digital praksis. IKT i barnehagen har vært skrevet inn i mange offentlige dokumenter de siste ti årene. Til tross for det har det vært svak politisk støtte, mangel på pedagogisk visjon og manglende økonomiske ressurser til større prosjekter og planer for å utvikle profesjonsfaglig digital kompetanse i barnehagen og blant fagansatte i barnehagelærerutdanningen. Det må også investeres i utstyr og kompetanse, slik at den digitale praksisen får høy kvalitet.

Den som vil fordype seg i teori eller ønsker flere eksempler på digitale aktiviteter med barn, kan finne henvisninger til forskning, litteratur, nettsteder og blogger med utdypende stoff, råd og ideer. Nettsteder, blogger og lenker er imidlertid ikke evigvarende, og det er ikke mulig å garantere at nettadresser fungerer etter noe tid. Bakerst i boken finnes en oversikt over nettressurser.

Innholdet i boken I det første kapittelet omtaler jeg kort digitaliseringen av samfunnet vårt. Det er dette samfunnet barnehagebarna vokser opp i, digitaliseringen påvirker livet deres, og de kjenner ikke til noe annet. Endringer i samfunnet lager nye forventninger til hva man må lære og kunne.

Det neste kapittelet tar opp muligheter og utfordringer med digital praksis.

Det fysiske miljøet, regler for bruk og hvilke verktøy det er nødvendig å ha, er forhold som har betydning for utøvelsen av digital praksis.

I det tredje kapittelet gir jeg et kort tilbakeblikk på den digitale historien i barnehagen. Tre rammeplaner for barnehagen har hver på sin måte satt lys på digitale verktøy og mediers plass i barnehagen, og digital praksis er langt fra noe nytt.

I kapittel 4 og 5 gir jeg noen eksempler på sammenhenger mellom digital praksis og barnehagens verdigrunnlag, formål og innhold. Det er nødvendig å se

innledning

digital praksis i et bredere perspektiv enn bare å knytte den til fagområdene, slik det ofte blir gjort. Diskusjon og refleksjon om digital praksis knyttet til verdigrunnlag, formål og innhold kan få frem andre sider ved hva slik praksis er, og kan bli, i hver enkelt barnehage.

I det sjette kapittelet settes det søkelys på barnehagelærerutdanningen og den svake profesjonsfaglige digitale kompetansen hos mange fagansatte. En bevisst og strategisk tilnærming for å øke den profesjonsfaglige digitale kompetansen hos fagansatte og studenter er påkrevd, og nyutdannede barnehagelærere må være forberedt på at det blir stilt krav til digital praksis i yrkesutøvelsen.

Neste kapittel handler om å utvikle personalets profesjonsfaglige digitale kompetanse. Barnehagepersonalet trenger faglig og økonomisk støtte til å utvikle den digitale praksisen, men må også ta tak i sin egen kompetanseutvikling.

Kapittel 8 handler om digital dømmekraft, som er et viktig fundament for digital praksis. Sentrale områder, som personvern, nettvett, kildekritikk og opphavsrett, blir omtalt. Digital dømmekraft er imidlertid et omfattende tema som det ikke er mulig å gå i dybden på.

Det neste kapittelet tar opp samarbeidet med foreldrene og det vi vet om digitale verktøy og medier brukt hjemme. Foreldre fotograferer i barnehagen, men også de er underlagt lover og regler. Gjennom de digitale aktivitetene som barna er med på, sender barnehagen signaler til foreldrene.

Kapittel 10 er viet apper. Appmarkedet er uregulert, og det er smart å gjøre bevisste appvalg. Noen apper blir ansett for å være godt egnet for å stimulere barn til å bli aktive produsenter av digitalt innhold.

Kapittel 11 handler om de sju fagområdene. Overgangene mellom dem ofte er flytende, og flere fagområder kan inngå i en og samme digitale aktivitet. Det blir gitt eksempler på ulike digitale verktøy og medier som er aktuelle i barnehagen, og aktiviteter som kan gjennomføres innenfor de forskjellige fagområdene.

Det foregår mye innovativt arbeid med bruk av digitale verktøy og medier i barnehagene. I det siste kapittelet blir det stilt spørsmål om den digitale utviklingen også kan føre oss på veier vi ikke ønsker. Det finnes ikke et klart svar på hva digital praksis er, eller hvordan det er riktigst å implementere digital praksis i barnehagen. Profesjonsfaglig digital kompetanse er det aller viktigste for å skape en god og klok digital praksis. For å oppnå det trengs det både politisk visjon, intensiver og økonomiske ressurser.

17

18

digital praksis i barnehagen

Fra EDB til medier – litt om begreper Den teknologiske utviklingen har ført til flere begrepsendringer, og det er nødvendig å si noe om begreper som er brukt i boken. EDB er forkortelse for elektronisk databehandling, og var det vanlige begrepet for noen tiår siden. Med internettets inntog for allmennheten på midten av 1990-tallet ble først IT, forkortelsen for informasjonsteknologi, tatt i bruk. Deretter overtok forkortelsen IKT, som viser at både informasjon og kommunikasjon er viktige sider ved den digitale teknologien. Disse begrepene blir brukt enkelte steder i boken der det er hensiktsmessig.

Digitale verktøy og medier Begrepet digitale verktøy ble benyttet i Temahefte om «IKT i barnehagen» (Bølgan, 2006, s. 7) i håp om at dette verkstedpregede begrepet ville sette lys på arbeidsmåter og innhold, vise at det fantes andre verktøy enn datamaskinen, og skape mindre fokus på den tekniske bruken. Begrepet ble også brukt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (Kunnskapsdepartementet, 2006, s. 21). Begrepet digitale verktøy ser ut til å ha festet seg i barnehagens språkbruk, og er dessuten benyttet i planer og dokumenter for barnehagesektoren og barnehagelærerutdanningen. For sikkerhets skyld vil jeg presisere at digitale verktøy spenner over mye forskjellig, for eksempel datamaskin, digitale kamera, nettbrett og apper, skriver, skanner, fotoramme, digitale mikroskop, projektor, smarttelefon, GPS, Apple-TV, interaktiv tavle, spillkonsoller, roboter og droner. Kontortekniske program, som Word, Excel, PowerPoint og Keynote, er også digitale verktøy.

Begrepet medier peker på at den digitale teknologien har muliggjort en rekke nye måter å kommunisere på, og internett er en stor og viktig kommunikasjonskanal. Via internett kan barnehagen kommunisere med omverdenen gjennom nettbaserte administrative system eller læringsplattformer, som Fronter og itslearning. Noen kommuniserer via egen nettside eller blogg og på sosiale medier.

Andre bruker sosiale medier, som Facebook, Snapchat, Instagram og Twitter, i kontakten med foreldrene og med andre.

I faglitteratur kan man møte andre begreper, men i denne boken blir digitale verktøy og medier brukt som hovedbegrep. Uansett begrep er hensikten å sette søkelys på mulighetene som barn tenker, handler, skaper, leker, lærer, uttrykker seg og kommuniserer på ved hjelp av digitale verktøy og medier.

innledning

Nettbrett og datamaskin Nettbrett blir brukt som fellesbetegnelse både for iPad og androide nettbrett. De har fått stor utbredelse i barnehagen, blant annet fordi det er enkelt å ta dem i bruk.

Nettbrettet er fleksibelt og flyttbart, lett å bære med seg rundt i barnehagen, ut på lekeplassen og inn i skogen. Nettbrett og datamaskin blir brukt som begreper der det er unaturlig å ramse opp alle andre verktøy som også kan være aktuelle.

Apper og program Applikasjoner, de små programmene som kalles apper, blir lastet ned på nettbrett og smarttelefoner. Det er fremdeles barnehager som mangler den muligheten, og som bruker program på datamaskinen. Apper og program blir brukt for å minne om at det ikke bare er apper som er tilgjengelige, men også mange program som barn fremdeles kan bruke på datamaskinen.

Profesjonsfaglig digital kompetanse Begrepet profesjonsfaglig digital kompetanse blir brukt for å understreke at slik kompetanse er bred og sammensatt, og omfatter langt mer enn å kunne håndtere en datamaskin, et nettbrett eller et kamera rent teknisk. Profesjonsfaglig digital kompetanse innebærer å ha sunn skepsis og et kritisk blikk, forstå hvordan digital teknologi påvirker oss, og samtidig finne ut hvordan denne teknologien kan berike og utvide barnehagens praksis. Profesjonsfaglig digital kompetanse blir behandlet i et eget kapittel, kapittel 7.

19

Kapittel 1

Vårt digitaliserte samfunn

Samfunnet vårt har gjennomgått en teknologisk utvikling som mangler sidestykke i historien. Teknologien preger samfunnet vårt, den er overalt, grenseløs og uunngåelig. Teknologi berører stadig flere virksomheter, og har endret mange av måtene vi arbeider, studerer, kommuniserer, får tilgang til informasjon og bruker fritiden på. Som i resten av samfunnet er også barnehagen i gang med en digitaliseringsprosess, og tar i økende grad i bruk digitale løsninger for å utvikle administrative og pedagogiske oppgaver.

Norge er et av de mest digitaliserte samfunnene i verden. Ifølge Statistisk sentralbyrå (2018, s. 64) har en stor andel av befolkningen tilgang til internett. Vi bruker mer tid på nettet enn før, og blant nordmenn mellom 16 og 79 år brukte 90 prosent internett en gjennomsnittsdag i 2017, leser nettaviser og sender og mottar e-post. Nesten 60 prosent er på sosiale medier hver dag eller nesten hver dag. Norge er det landet i Europa som har flest barn med internettilgang gjennom håndholdt teknologi (Letnes, Sando & Hardersen, 2016, s. 6). Personer med høy utdanning og høy inntekt bruker internett oftere enn andre, men forskjellen mellom gruppene minker. De som bor i byene, bruker internett hyppigere enn de som bor i grisgrendte strøk (Statistisk sentralbyrå, 2018, s. 64).

Flere enn 50 prosent bruker nettbank, og mange nordmenn handler på nettet (Statistisk sentralbyrå, 2018, s. 67). Reiser, billetter, klær og sportsartikler er de varene vi handler mest av. Vi bestiller også frokost, middag, matvarer og matkasser som blir brakt på døren.

Norge har hatt en stor og bred utvikling av offentlige nettjenester. Få land kan vise til en tilsvarende utbredelse av elektroniske tjenester, og mange av dem er blitt en integrert del av hverdagen vår (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2016, s. 17). ID-porten er et eksempel på en felles innloggingstjeneste. I 2017 ga den tilgang til mer enn 1100 nettjenester fra over 600 offentlige virksomheter

kapittel 1: vårt digitaliserte samfunn 21

(Direktoratet for forvaltning og IKT, 2017). Vi logger oss inn på Altinn for å levere skattemelding og få skatteoppgjøret elektronisk. Gjennom NAV utbetales blant annet barnetrygd, sykepenger og pensjon. Foreldre søker og bytter barnehageplass elektronisk. Legen sender resepter elektronisk til apoteket, og gjennom helsenorge. no kan vi sjekke oversikten over egne resepter, vaksiner og egenandeler, og skrive inn opplysninger i kjernejournalen vår.

Mens vi tidligere koblet oss til internett via bredbånd på en telefonlinje med liten kapasitet, overfører dagens fiberkabel store mengder data i høy hastighet.

Kabelen har ingen andre begrensninger når det gjelder fart og opplastingshastighet enn dem leverandøren setter i abonnementene sine. Denne teknologien gjør det mulig å behandle store mengder data fra ulike kilder, såkalte stordata, som det ikke var mulig å håndtere tidligere.

Sammenkobling av data fra mange kilder styrer for eksempel hva du finner når du søker på nettet. Søkemotorer tilpasser tjenester, nyheter og reklame til hver enkelt fordi de vet hva du har googlet og likt, og du får først og fremst opp oppslag som bekrefter det synet du allerede har. På nettet etterlater vi oss en rekke opplysninger som andre kan misbruke. Derfor blir kildekritikk og kritisk tenkning mer og mer viktig. Det er nødvendig å kjenne til hva vi selv kan gjøre for å beskytte oss og bygge opp et personlig digitalt forsvar.

Smart teknologi Fordi teknologien gjør det er mulig å koble sammen data fra flere ulike kilder, kan mange utfordringer løses på nye og mer effektive måter. Smart er etter hvert blitt et synonym for IKT, og blir brukt som en «samlebetegnelse på innovative, IKT-baserte måter å organisere små og store deler av livet i byene» (Kommunalog moderniseringsdepartementet, 2016, s. 109).

Stadig flere bytter til en smart-TV med innebygget datamaskin koblet til internett. Mer enn halvparten av befolkningen strømmet filmer og serier fra tilbydere i løpet av de tre siste månedene av 2017 (Statistisk sentralbyrå, 2018, s. 67). Lyd, bilder og video blir overført digitalt over internett til TV, datamaskin, nettbrett eller smarttelefon, uten at innholdet må lastes ned. Bruken øker, og i tillegg til at vi kan se vanlige TV-program, har vi tilgang til strømmeinnholdet fra kommersielle tilbydere, som Netflix, OHB, Viaplay og TV2 Sumo, og gratis fra NRK.

22

digital praksis i barnehagen

En smart by vil for eksempel bruke digital teknologi til å gjøre byen til et attraktivt sted å bo og arbeide. Det krever gode løsninger for transport og kommunikasjon, at klima- og miljøproblemer blir redusert, og at det blir støttet opp under bærekraftig utvikling. Mange byer rundt om i verden er i gang med eller planlegger smartbyprosjekter. En smart by trenger smarte hus der smarte elektriske installasjoner bidrar til å redusere strømforbruket, bedre inneklimaet og høyne sikkerhetsnivået ved at moduler og sensorer i huset snakker trådløst med hverandre. Stavanger kommune er med i et smartbyprosjekt i EU og skal teste ut systemet i to lokale områder (Stavanger kommune, 2018).

Smarte byer krever også smart trafikk. Smarte trafikklys med kamera og sensorer skal registrere trafikk, samarbeide, styre lyssignalene på en effektiv måte og gi beskjed til trafikantene om en ulykke, slik at de kan velge en annen vei (Hattrem, 2016). Sensorer langs veien vil fortelle når veien bør strøs, og søppelbeholderen vil bli tømt når den melder fra at den er full. Værstasjoner og sensorer forteller oss allerede om vær- og føreforhold. Førerløse og selvkjørende biler, busser og båter blir prøvd ut, og dronene kommer med hjertestarteren.

Tingenes internett, eller Internet of Things (IoT), er en betegnelse for at mange av tingene vi omgir oss med, kan kobles til internett slik at vi kan kommunisere med dem og de med oss. Selv om begrepet kanskje ikke er så kjent, inngår teknologien allerede i livet vårt, blant annet i form av smartklokker som snakker med smarttelefonen vår, og innbruddsalarmer og kodelåser som vi styrer med smarttelefonen.

I fremtiden vil mulighetene som IoT åpner for, gjøre hverdagstingene enklere å bruke. Med nettbrett og apper skal vi kunne utføre enkelte helsetjenester selv.

Vi skal kunne styre innetemperatur, kaffetrakter og blomstervanning med stemmen, en sensor i vesken og på nøkkelknippet vil forteller hvor vesken og nøklene befinner seg, og lyset slår seg av og på når vi beveger oss rundt i rommet, ifølge en video (Telenor, 2018). Dette er teknologi som kan gjøre det mulig for eldre å bo hjemme lenger, men som samtidig kan føre til økt sosial isolasjon. Bruk av slik teknologi krever imidlertid at brukeren har god digital kompetanse.

Også kjøkkenet vårt er i ferd med å bli digitalisert og smart. Det finnes kjøleskap med touchskjerm og kamera som kan ta bilder av matvarene dine, og med en app på smarttelefonen ser du hva som mangler når du står i butikken (Redaksjonen, 2017). Snart kan kanskje barna stille seg foran kjøleskapet og spørre om det er sukkerfri yoghurt der inne.

kapittel 1: vårt digitaliserte samfunn 23

Som nevnt tidligere gjør denne utviklingen det svært viktig at vi skaffer oss god digital kompetanse. Det krever digital dømmekraft og gode sikkerhetsløsninger for tingene vi bruker, og at vi benytter teknologien med innsikt og fornuft.

Digitalisering av administrativt arbeid Digitaliseringen i samfunnet får også konsekvenser for arbeidet i barnehagen.

Bruk av digital teknologi fornyer, forenkler og forbedrer en rekke administrative oppgaver og skaper nye måter å arbeide på. Når pedagogiske ledere har egen bærbar datamaskin og tilgang til internett, bidrar det til at dokumentasjons- og rapporteringsarbeidet kan bli mer effektivt. Stadig flere barnehager tar i bruk en av de mange nettbaserte administrative løsningene som finnes på markedet.

De kan inneholde alt fra et fotoarkiv til helhetlige og spesialtilpassede løsninger som krever innlogging, og har sikker lagring av taushetsbelagt informasjon, og der styreren har oversikt over fakturering, regnskap og HMS-arbeidet. Slike administrative løsninger kan sikre et best mulig internkontrollsystem som følger systematisk opp lovpålagte oppgaver.

Løsningene gir barnehagen en ny kanal for kommunikasjon mellom personalet og barnas hjem. For foreldrene kan søknadsprosedyrene bli enklere, eieren får bedre opptaksprosess, og ventelistene blir mer oversiktlige. Selv om det ligger utenfor rammen for denne boken å gå nærmere inn på slike system, vil jeg peke på behovet for å øke bevisstheten om informasjonssikkerhet og plikter med hensyn til personopplysninger. Veilederen Informasjonssikkerhet i barnehagen (Senter for IKT i utdanningen, 2015) gir eksempler på uønskede hendelser, og tiltak som barnehagen kan iverksette for å forhindre at slikt skjer, når opplysninger blir lagret elektronisk ved bruk av skytjenester eller minnepinner i arkivskap, og andre forhold der personvernet kan være utsatt. Veilederen er utarbeidet på grunnlag av en omfattende kvantitativ undersøkelse om informasjonssikkerhet i norske barnehager.

Barn vokser opp I dette digitaliserte hverdagslivet vokser barna opp. Samfunnet har også gjennomgått en medialisering der mediene har inntatt en ny posisjon og påvirker livet vårt på en annen måte enn tidligere (Johansen, 2015, s. 24). Digitaliseringen

24

digital praksis i barnehagen

og medialiseringen påvirker barnas liv, ikke minst fordi det i så stor grad preger livet til de voksne. Når voksne er oppslukt av smarttelefon, nettbrett og apper, er det kanskje ikke så rart at barna også er det? Barn ønsker å være en del av den verden som de ser at venner, søsken, foreldre og andre voksne er med i.

Før hadde vi for eksempel én fjernsynskanal som viste barne-TV klokken 18.

De fleste barn fulgte med på den og fikk en felles medieopplevelse med et felles innhold til lek. Nå har vi et vell av kanaler der barn kan se barneprogram hele døgnet, og dagens barn kommer til barnehagen med helt ulike medieopplevelser.

Teknologien forandrer hverdagens praksis år for år. Gjennom hele livet kommer barn til å møte ny og avansert digital teknologi. De trenger å lære at det er mange måter å skaffe seg kunnskap på, og at det er nødvendig å oppdatere kunnskapene sine. Å lese, skrive, uttrykke seg muntlig og kunne regne er grunnleggende ferdigheter som alle har bruk for. I dag trenger barn også å lære at de kan bruke digitale verktøy og medier til å skape, produsere, informere og kommunisere.

Barnehagepersonalet må være åpne for nye impulser, nysgjerrige og villige til å forberede barn til å påvirke deres egen fremtid.

Hvilket syn voksne har på barn, påvirker hvordan de forholder seg til barnas bruk av moderne teknologi, som digitale verktøy og medier. Synet på barn som aktive, robuste, nysgjerrige, utforskende og fysiske dominerer i nordisk sammenheng. Barna møter teknologi med et aktivt, spørrelystent, undersøkende blikk, de er i stand til å handle selvstendig og ser på seg selv som en person med rettigheter (Korsvold (2015, s. 136).

Korsvold (2015, s. 37–45) presenterer også en annen forståelse av barndom, der barn blir sett på som umodne, naive og sårbare. I sammenheng med digital praksis blir det av og til uttrykt bekymring, og det blir hevdet at barn først og fremst må beskyttes mot farene som truer dersom de får tilgang til digitale verktøy og medier. Begge disse måtene å se barndom på lever i barnehagen. Barn er på mange områder kompetente, men også sårbare, med krav på beskyttelse, slik det blir omtalt i kapittelet 8 om digital dømmekraft.

Noen mener at digital praksis er en motsetning til det å være et fysisk aktivt barn, mens andre mener at barn er naturlig aktive, at barn både leker og skaper med digitale verktøy og gir seg når de blir lei. I kapittel 11 om fagområdene er det flere eksempler på hvordan digitale verktøy og medier kan brukes i og til fysisk aktivitet

Nina Bauer Bølgan

Boken er en introduksjon til digitalt arbeid i barnehagen, og et bakteppe for diskusjon nødvendig for å skape god digital praksis preget av nysgjerrighet, eksperimentering, kreativitet og skaping.

Målgrupper er alle som bør være opptatt av å utvikle god og klok digital praksis: Personalet i barnehagen, studenter og fagansatte i barnehagelærerutdanningen, eiere, politiske aktører og kunnskapsmiljøer som er opptatt av teknologi i barnehagen.

utdanningen. Hun regnes som en nestor innen det engasjement for å utvikle personalets profesjonsfaglige digitale kompetanse. Bølgan har skrevet temaheftet om IKT i barnehagen, har utgitt flere bøker, deltatt i europeiske utviklingsprosjekt og bidratt på en rekke nasjonale og internasjonale konferanser. I 2006 initierte hun konferansen Klikk der!, og har arbeidet med DAB-konferansene (Digital Arena Barnehage).

ISBN 978-82-450-2320-6

,!7II2E5-acdcag!

PRAKSIS I BARNEHAGEN

digitale området i barnehagen, og har hatt et særlig

Digital

Nina Bauer Bølgan har lang undervisningserfaring fra barnehagelærer-

Nina Bauer Bølgan

og refleksjon om barnehagens digitale praksis. Profesjonsfaglig digital kompetanse er

Digital

PRAKSIS I BARNEHAGEN NYSGJERRIG, EKSPERIMENTELL OG SKAPENDE