Dimensjoneringsteknikk for ingeniører, 2. utgave (9788245046151)

Page 1

GEIR TERJESEN

DIMENSJONERINGSTEKNIKK FOR INGENIØRER

2. UTGAVE

DIMENSJONERINGSTEKNIKK FOR INGENIØRER

2. UTGAVE

DIMENSJONERINGSTEKNIKK FOR INGENIØRER

2. UTGAVE

GEIR TERJESEN

Copyright © 2023 by

Vigmostad & Bjørke AS

All Rights Reserved

ISBN: 978-82-450-4615-1

1. utgave 2021 (trykt)

2. utgave 2023 (e-bok) / 1. versjon 2023

Elektronisk tilrettelegging: John Grieg: Bergen

Forsidedesign ved forlaget

Grafisk formgivning ved forfatteren

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget

Kanalveien 51

5068 Bergen

Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert.

Forord

DennebokenerskrevetforådekkeendelavhovedfagetimaskindesignvedNMBU.

Denresterendedelenavhovedfagetbeståravutmattingogbruddmekanikkogvilblidekket avenannenboksomerunderutarbeidelse.Bokenidimensjoneringsteknikktarutgangspunkt iforskjelligetemaersomskalgimaskiningeniørenrelevantdimensjoneringskunnskap.

Ipraksisviserdetsegatmangestudenterogsåfårbehovforkunnskapomdimensjoneringsstandarder.DeterderforgitteninnføringiEurokode3(stålkonstruksjoner),somnoenkjente maskintekniskekonstruksjonsoppgaverblirløstmed.

Studentenesforkunnskapervarierer.Noenemnererderforrepetertforåletteinnlæringav nyttfagstoff.Utledningereristorgradskiltutiegnedelkapitlerforågjøreberegningsgangen meroversiktlig.Bokenharogsåenrekkeberegningseksemplerforåillustrereteorien.

Relevantetabelleroverbjelkedata,bjelketabeller,pasningerognormalfordelingenertattmed ibokenslikatbehovetforandreoppslagsverkreduseres.

Idagbenytterdeflesteingeniørerettelementmetodeprogram(FEM-program)somhjelpved dimensjonering.HåndberegningsmetodenebliristorgradbruktforåverifisereomFEMberegningeneerfornuftige.DeterfleretyperFEM-programmer,idennebokenernoen verifiseringergjortmedprogramvarefraAnsys.Herbenyttes:

 Ansys®AcademicResearchMechanicalAPDL,Release2021R1.

 Ansys®AcademicResearchMechanical,Release2021R1.

Bokenerlagtoppslikatdenkanbrukespåspesialisertebachelor-kursogpåmasternivå,hvor relevantfagstoffkanvelgesut.Bokenkanogsåværenyttigsomoppslagsverkfor praktiserendeingeniører.

JegvilretteenstortakktilingeniørToreEnsby,somharlagetdeflestetegningene.

VidereviljegtakkeProf.ArkadiPonossov,somharbidrattmedmatematiskeutledninger,og Prof.FridtjovIrgensforfagliginspirasjonogforfagligstøttegjennommangeår.

FraindustrienviljegtakkeingeniøreneArnt-HenningAnderssonfraHBMNorgeASog

CarlOdvarHoelfraCobaMåleteknikkASforkorrekturavkapitletomstrekklapper.

Sist,menikkeminstviljegtakkekollegerogstudenterpåhovedkursetsomgjennomårene harkommetmedinnspilltilfagstoffet. Oslo,juli2021

5
GeirTerjesen

Forordtil2.utgave

Siden1.utgavekomi2021harbokenværtbruktiundervisningenvedNMBUitoår.Idenne periodenerdetpåvisttrykkfeil,noenfeiliberegningseksempler,andrefeil,uklarheterog mangler.Noenavsnitterskrevetomogandrefeilogmanglerernåetterbesteevnerettetopp. Forfatterenretterentakktilstudenteneihovedkursetogkollegersomharkommetmed innspill.

Detharogsåkommettiletnytttemaomvalgavstålmaterialerogprofilersomskalbidratilå gistudentenegrunnleggendekunnskaperommaterial-ogprofilvalg.

Oslo,juni2023

GeirTerjesen

6
7 INNHOLD Innholdsfortegnelse 7 Symboler 15 1.Repetisjonogspenningsanalyse 1.1Hensiktogintroduksjon 19 1.1.1 Strekkspenning 19 1.1.2 Trykkspenning 21 1.1.3 Spenningskonsentrasjonsfaktorer,Kt 22 1.1.4 Bøyespenning 23 1.1.5 Skjærspenningvedavskjæring 25 1.1.6 Vridespenning(torsjonsspenning) 25 1.1.7 Kombinertespenninger 26 1.1.8 Normalspenningkombinertmedskjærellervridespenning 26 1.1.9 Tillattspenningogmaterialdata 26 1.2Spenningsanalyse 30 1.2.1 En-aksetspenning 31 1.2.2 Koordinatspenningerogto-aksetspenning(planspenning) 32 1.2.3 Mohrsspenningssirkelmedhovedvektpåplanspenning 37 1.2.4 Brudd-ogflytehypoteser 44 1.2.5 EksemplermedMohrssirkel,brudd-ogflytehypoteser 52 1.2.6 Introduksjonavtre-aksetspenning 60 1.3Valgavstålmaterialerogprofiler 63 1.3.1Legeringselementenesinnvirkningogklassifiseringavstål 64 1.3.2Rusttregeogrustfriestål 68 1.3.3Noenslitasjebestandigehøyfastestål 74 1.3.4Ståloghøyeretemperaturer 75 1.3.5Stålprodukterogleveringstilstander 76 1.3.6Material-ogprofilvalg 78 1.3.7Noenstålprofiltabeller 80 VarmvalsedeHE-Abjelker 81 VarmvalsedeHE-Bbjelker 82 VarmvalsedeIPE-bjelker 83 Varmformedekvadratiskehulprofil 84 Varmformederektangulærehulprofil 85
8 Kaldformedekvadratiskehulprofil 86 Kaldformederektangulærehulprofil 87 Varmformedelikebentevinkelprofil 88 Varmformedeulikebentevinkelprofil 89 Varmvalsedekanalstål,UNP 90 1.3.8Standardkumulativnormalfordeling 91 1.4 Referanser 93
2.1 Hensiktogintroduksjon 94 2.2 Tynnveggetsylindriskbeholder 95 2.3 Tykkveggetsylindriskbeholder 97 2.3.1 Noenutledningerogdelvisplastifiserttykkveggetbeholder 100 2.4 Tynnveggetkuleskall(kuleformetbeholder) 105 2.5 Tykkveggetkuleskall(kuleformetbeholder) 105 2.6 Generelleformlerfortøyningogspenning 106 2.7 Tøyningavbeholdere 106 2.7.1 Kompressibilitetsmodul 109 2.8 Estimeringavbøyespenningenilokk,flenserogstempel 113 2.8.1 Estimeringavbøyespenningenirundflattlokk 113 2.8.2 Estimeringavbøyespenningifirkantetflattlokk 115 2.8.3 Estimeringavbøyespenningiløseflensereller flensermedgjenger 117 2.8.4 Flensersveist/støpttiltykkerørdelerelleraksler 118 2.8.5 Estimeringavbøyespenningistempel 120 2.9 Referanser 121 3.Press-ogkrympeforbindelser 3.1 Hensiktogintroduksjon 122 3.2 Noenfordelerogulempermedpress-ogkrympeforbindelser 123 3.3 ISO-toleranser 125 3.4 Pasninger 128 3.5 Fremgangsmåteforådimensjonerepåkrympetnavpåmassivaksel 132 3.6 Beregningavpåkrympetnavpåhulaksel 137 3.7 Bakgrunnforformelverkforkrympeforbindelser 139
2.Trykkbeholdereogestimeringsteknikker
9 3.7.1 Formelverkforforbindelserutenrotasjon 140 3.7.2 Formelverkforforbindelsermedrotasjon 142 3.8 NoenutdragavISO-toleranserforytremål(foreksempelakslinger) 148 3.9 NoenutdragavISO-toleranserforinnvendigemål(boringer) 162 3.10 Referanser 174
4.1 Hensiktogspenningsberegninger 175 4.2 Bruksprinsipp,begrensningerogkunnskapskilder 175 4.3 Historikk 176 4.4 Fordelermedstrekklapper 177 4.5 Aksialtøyninger 179 4.6 Strekklappteori 181 4.7 Noenvanligeoppkoplingermedstrekklapper 188 4.8 Øvingsoppgaver 192 4.9 Torsjon(vridning) 193 4.10 Tabell:«Tilfeller»medstrekklapper 195 4.11 Eksempler 197 4.12 Bestemmelseavspenningenpåenmaterialoverflate 199 4.13 Genereltompraktiskeforholdvedstrekklappmålinger 203 4.14 Noenutledninger 208 4.14.1Utledningavforenkletbruformel 208 4.14.2:Sammenhengmellomskjærtøyning(γ)og diagonaltøyning(ε45˚) 210 4.14.3Sammenhengenmellomskjærmodulen(G)og elastisitetsmodulen(E) 211 4.14.4Sammenhengenmellomspenningogtøyningfor lineærtisotroptmateriale 212 4.14.5Utledningavformelforretningsbestemttøyning 215
4.Strekklapper
10 4.15 Referanser 216 5.Genereltomdeformasjonogdifferensiallikningenfordenelastiskelinjen. «Denelastiskelinjenslikning» 5.1 Hensiktogrepetisjonavviktigesammenhengervedbøying. 217 5.2 GenereltomdeformasjonogFEMverifikasjon 221 5.3 Denelastiskelinjenslikning 223 5.4 DenelastiskelinjenmedMacaulay-funksjoner 230 5.5 Storedeformasjonerogandreordenseffekt 236 5.6 Noenbjelkeformler 241 5.7 Referanser 245 6.Krumningsflatemetoden 6.1 Hensiktogintroduksjon 246 6.2 Krumningsflatemetodenforutkragerbjelker 246 6.3 Krumningsflatemetodenforfrittopplagtbjelke 252 6.4 Akslermedlastoverheng 256 6.5 Referanser 258 7Energimetoder 7.1 Hensiktogintroduksjon 259 7.2 Castiglianossats 259 7.2.1 GenereltogCastiglianossatsvedstrekkpåkjenning 260 7.2.2 Castiglianossatsvedbøyepåkjenning 261 7.2.3 UtledningavCastiglianosteoremer 278 7.2.4 Castiglianossatsmedkombinertebelastningstyper 281 7.3 Arbeidsbetraktninger,virtueltarbeidogenhetslastmetoden. 287 7.4 Gjensidige(resiproke)teoremer 302 7.5 Referanser 307 8.Komposittbjelker,krummebjelkerogrektangulæreplater 8.1 Hensikt 308 8.2 Repetisjon,skjærspenningvedbøying 308 8.3 Komposittbjelker 319 8.3.1 Utledningavformelverkforkomposittbjelker 324
11 8.4 Krummebjelker 330 8.4.1 Utledningavformelverkforkrummebjelker 337 8.5 Bøyingavrektangulærplate 340 8.6 Platestripemetoden 344 8.7 Referanser 347 9.Statiskubestemtebjelker,skrå-ogusymmetriskbøying 9.1 Hensikt 348 9.2 Statiskubestemtebjelker 348 9.2.1Superposisjonsmetoden 349 9.2.2Deformasjonsmetoder 351 9.2.3SammenlikningmellomhåndberegningerogAnsys 352 9.2.4Vinkelendringsmetoden 354 9.3 Tremomentmetoden 360 9.4 Skrå-ogusymmetriskbøying 373 9.5 Referanser 381 10. Plastisitetsteoriogbøyepåkjentekonstruksjoner 10.1 Hensiktogintroduksjon 382 10.2 Plastiskmomentkapasitet 382 10.2.1Viktigemomenterveddimensjonering 386 10.3 Flyteleddogbruddmekanismer 383 10.3.1Antagelservedflyteleddsberegninger 387 10.3.2Beregningavplastisklastforenmekanisme 389 10.3.3Spesielleforhold 391 10.3.4Grenseteoremene 393 10.3.5Oppsummeringavfremgangsmåten 396 10.4 Rammer 397 10.5 Effektenavaksiallastpåplastiskbøyning 409 10.5.1PlastisknøytralaksefornoenbelastedeI-profiler 415 10.6 Effektenavskjærkraftpåplastiskbøyning 421 10.7 Plastiskmotstandsmomentmottorsjon 423 10.8 Referanser 424 11.IntroduksjontilEurokode3(Stålkonstruksjoner)
12 11.1 Hensiktogintroduksjon 425 11.2 Eurokode3ogmaterialer 425 11.3 Dimensjoneringigrensetilstander 432 11.4 Plastiskeberegningerogklassifiseringavtverrsnitt 438 11.5 Partialkoeffisientmetoden,andrestandarderoginternettressurser 464 11.6 Referanser 465
3 12.1 Introduksjon,klassifiseringogbruddformer 466 12.2 Avskjæringsforbindelser 467 12.2.1Kapasitetmotavskjæringiskruene 467 12.2.2Kapasitetmothullkanttrykk 469 12.2.3Blokkutrivningavskruegruppe 471 12.2.4Bruddigrunnmaterialet 472 12.2.5Injeksjonsskruer 476 12.2.6Symmetriskknuteplate 477 12.2.7Innfestingavvinkelprofiliettbein 478 12.3 Momentbelastetgrunnmateriale 479 12.4 Skruegrupperogplastiskberegning 479 12.5 Skruerbelastetistrekk 481 12.6 Skruerbelastetiavskjæringogstrekk 482 12.7 HevarmvirkningiT-forbindelser 484 12.8 Bolteleddforbindelser 489 12.9 Friksjonsforbindelser 490 12.10 Noenpraktisketipsomskruedimensjonering 493 12.11 Referanser 493 13.SveisteforbindelsermedEurokode3 13.1 Hensiktoggenereltomlastbærendesveiser 494 13.2 Kapasitetentilbuttsveiser 496 13.3 Kapasitetentilkilsveiser 497 13.3.1Bøyepåkjentesveiseforbindelser 507 13.3.2Vridepåkjentkilsveis 513 13.3.3Sveisbetraktetsomenlinje 513 13.4 Utrivningsbrudd(delaminering) 519
12.SkrueforbindelserogEurokode
13 13.5 Sveisingikalddeformerteområder 520 13.6 Forbindelsertiluavstivetflens 521 13.7 Plastiskdimensjoneringsmetode 523 13.8 Noenutledninger 528 13.8.1Utledningavformelforskråsveis 528 13.8.2Utledningavformelforkilsveispåplatemedhelning 529 13.8.3Sammenlikning,fastboltetbrakettogsveistbrakett 530 13.9 Referanser 532
14.1 Hensiktogtyperavstabilitetsproblemer 533 14.2 Repetisjonomknekking 535 14.3 Knekkingavbjelke-søyler 543 14.3.1Metode1:Forenkletinteraksjonsregel 543 14.3.2Metode2:Tillattspenning 547 14.4 Knekkformer 551 14.5 Ansysknekking 552 14.6 Knekkekurverfornoenstål-ogaluminiumlegeringer 554 14.7 Utledningavnoenknekketilfeller 556 14.8 Utledningavforsterkningsfaktorforsinusformetstav 561 14.9 Noenstatiskubestemterammer 562 14.10 Referanser 566
14.Globaleknekkeberegningerutenstandard
15.1 Hensiktogintroduksjon 567 15.2 Utviklingavknekkkurver 567 15.3 Valgavknekkurve 568 15.4 Knekkingvedrenaksiallast 570 15.5 Knekkingavbjelke-søyler 571 15.6 Utledningavlikningforekvivalentformfeil 579 15.7 Utledningavknekkeformelfortorsjonsstivbjelkesøyle 582 15.8 Tilnærmetutregningavkritiskknekklast 584 15.9 Referanser 585
15.KnekkingavtorsjonsstivestavermedEurokode3 16.Torsjonogvippingutenstandard
14 16.1 Hensiktogrepetisjonomtorsjon 586 16.2 Statiskubestemttorsjonsberegning 588 16.3 Forskjelligetverrsnittsformer 591 16.4 Kombinertspenningmedbøying,skjærogtorsjon 598 16.5 Sammensattetverrsnitt 598 16.6 Bi-momentmetoden(forenklettorsjonsberegning) 602 16.7 Skjærsenter 603 16.8 Vipping 606 16.8.1Forenkletvippingskontroll 608 16.9 Noenutledningerogeksempler 612 16.9.1ForenkletutledningavBredts1.formel 612 16.9.2UtledningavBredtsformlermedeksempler 613 16.9.3UtledningavskjærsenterforU-profil 616 16.10 Referanser 618 17.Vippingogbøyetorsjonsknekking(vippingsknekking)medeurokode3 17.1 Hensiktogintroduksjon 619 17.2 Alternativ1,vippekurverforgenerelletilfeller 620 17.3 Alternativ2,valsedeI-profilerogtilsvarende sveisteprofiler 621 17.4 Alternativ3,forenkletvurderingavsideveis fastholdebjelkeribygninger 622 17.5 Kritiskvippemoment 623 17.6 Eksempelvipping 625 17.7 BøyetorsjonsknekkingetterEurokode3 628 17.7.1Eksempelbøyetorsjonsknekking 631 17.8 Effektenavvertikalstivere 635 17.9 Referanser 635 18.Platebærereogstivere 18.1Hensiktogintroduksjon 636 18.2DimensjoneringavdobbeltsymmetriskplatebæreretterEurokode3 639 18.2.1Dimensjoneringavtverrstivere 641 18.3Punktlasterpåbjelkensflens 649 18.4Referanser 656

Symboler

Deterenstormengdesymboleridimensjoneringsteknikken.Symbolenesombenyttesi forbindelsemeddimensjoneringutenstandardernokkjentfordefleste.Symbolverkettil Eurokode3eromfattende.Detanbefalesåstudereanbefaltelinkerogreferanserikap.11.5 foråblibedrekjentmedEurokode3-symbolene.

Symboleneblirforklartnårdeførstforekommeriteksten.Deflestesymboleneerlikeveltatt medher.Uansettommandimensjonerermedellerutenstandardoppdagermanatettsymbol kanhaflerebetydningerogatenbestemtstørrelsekanbenevnespåfleremåter.Dettevilman ogsåkunneseavlistenmedsymboler.

A tverrsnittsareal

Ab bruttotverrsnittsareal

A(%) bruddforlengelseiprosent

Aeff effektivttverrsnittsareal

Aeff,st effektivttverrsnittsarealforstivere

Af flensareal

Am arealomsluttetavtverrsnittetssenterlinje

Anet nettotverrsnittsareal

As spenningsarealavskruer

Ast bruttotverrsnittavéntverrstiver

AV skjærareal

Aw stegareal

Cm ekvivalentmomentfaktor

Cw hvelvningskonstant

D platestivhet

E elastisitetsmodul

Ed dimensjonerendelastvirkning(kraftellermoment)

ES, EI øvreognedreavvikforboring(innvendigemål)

F, Fp kraftellerytrelast,bruddkraft(plastisk)verdiavkraft

FE Eulersknekklast

FEd dimensjonerendelastvirkning

Fk karakteristiskverdiavvariabellast

Fb,Rd dimensjonerendehullkantkapasitetperskrue

Fp,C forspenningskraftiskrue

Fs,Rd dimensjonerendefriksjonskapasitetperskrue

Ft,Rd dimensjonerendestrekkapasitetperskrue

Fv,Rd dimensjonerendeavskjæringskapasitetperskrue

Fw,Rd akseparallellskjærkraftikilsveis

FT kraftiT-stykke

G skjærmodul

Gk karakteristiskverdiavpermanentlast

GT grunntoleranse

Ii, Iij annetarealmomentogsentrifugalmomentavhengigavakser

Ip, It, IT polartannetarealmoment,St.Venantstorsjonskonstant(torsjonstreghetsmomentet)

Iw hvelvningskonstant

K kraftellerakseparallellskjærkraft

Kt spenningskonsentrasjonsfaktor

Kv, Kg kompressibilitetsmodulforvæskeoggass

Kb, Kv*, KR kompressibilitetsmodulenforbeholder,væskemedinnblandetgassogresulterende kompressibilitetsmodul

KV slagseighet

15

L lengde

L0 utgangslengde

Lu målelengdenetterbrudd.

ΔL absoluttforlengelse

Lk, Lcr kritiskknekklengde

M moment

Mb bøyemoment

MEd dimensjonerendemoment.

Mb,Rd dimensjonerendevippekapasitet

Mcr kritiskmomentforvipping

Mel elastiskmomentkapasitet

Mp plastiskmomentkapasitet

Mpl dimensjonerendeplastiskmomentkapasitet

Mc,Rd dimensjonerendemomentkapasitet

MN,Rd dimensjonerendemomentkapasitetredusertavaksialkraft N

MV,Rd dimensjonerendemomentkapasitetredusertavskjærkraft V

Mt torsjonsmoment(vridemoment)

Mx, My, Mz momenterom x-,y- og z-akse

∆M tilleggsmomentpågrunnavforskyvningavarealsenter

N kraft

Nst totalaksialkraftistiver

ΔNst ekvivalentaksialkraftistiverpgaformavvik

Nst,ten aksialkraftpgastrekkfeltvirkningenisteget

Nf flenskraft

NEd dimensjonerendeaksialkraft

Nb,Rd dimensjonerendekapasitetibøyeknekking

Nc,Rd dimensjonerendeaksialkraftkapasitetitrykk

Ncr,i kritiskkraftforbøyningsknekking(Eulerlast)avhengigavakse

Nt,Rd dimensjonerendeaksialkraftkapasitetistrekk

Nu,Rd dimensjonerendeaksialkraftkapasitetinettotverrsnitt

P last(kraft)

Pk karakteristiskverdiavvariabellast

R radiusellerresistans

R1, R2 nummerpåresistanser,brukesogsåikrumningsflatemetoden

ΔR endringiresistans

Ra midlereprofilhøydeforoverflateruheten

ReH øvreflytegrense,benevnesidimensjoneringssammenhengvanligvisbarefor flytegrensen,Re

Rm Strekkfasthet,bruddspenning

Rp0,2 flytegrenseformaterialerutenflyteplatå

S skjærsenter

Si statiskmoment(førstearealmoment)om aktuell akse

Ta,Tb toleranseområdeforakselogboring

U tøyningsenergi

U0, UE utgangs-ogmatespenning

V skjærkraft,volum

Vb,Rd platebærerstotaleskjærkapasitet

Vbw,Rd stegetsskjærkapasitet

Vbf,Rd flensensbidragtilskjærkapasiteten

Vc,Rd dimensjonerendekapasitetiskjær

VEd dimensjonerendeskjærkraft(snittkraft)

Vpl,Rd plastiskkapasitetiskjær

VT,Rd dimensjonerendeskjærkraftkapasitetredusertpgasamtidigtorsjonsmoment

Vy,Ed, Vz,Ed dimensjonerendeskjærkrafti y- og z-retning

16

Wel,i,Wpl,i elastiskogplastisktverrsnittsmodul(motstandsmoment)omaktuellakse

Wi, Wy, indrearbeid,ytrearbeid

a lengdemål

b breddemål

bf flensbredde

beff effektivbredde

d diameterogskrueskaftdiameter

Δd økningavdiameterellerdiagonalmål

da,maks øvregrensemålforaksel

da,min nedregrensemålforaksel

da,nom nomineltmål(kallesogsåbasismål)foraksel

db,maks øvregrensemålforboring

db,min nedregrensemålforboring

db,nom nomineltmål(kallesogsåbasismål)forboring

d0 diameterforhulltilskrue

e eksentrisitet,avstander

e1 endeavstandikraftretning,måltfraskruehulletssentertilstavende

e2 kantavstandnormaltpåkraftretningenmåltfraskruehulletssenter

ei,j forskjelligetyperutbøyningsamplituderavhengigavindekser

es, ei øvreognedreavvikforaksel(utvendigemål)

fk knekkspenning,karakteristiskfasthet

fRd dimensjonerendefasthetellerkapasitet

fy flytespenning,flytegrense

fyf flensensflytegrense

fyw stegetsflytegrense

fu bruddspenning,strekkfasthet

h,hw tverrsnittshøyde,avstand,steghøydemellomflensene

hf avstandenmellomflensenesarealsentere

i, iy, iz arealtreghetsradius,arealtreghetsradiusom y- og z-aksen

k knekklengdefaktorellerstrekklappfaktor

kyy, kyz, kzy, interaksjonsfaktorerforbjelke-søyler

kzz interaksjonsfaktorforbjelke-søyler

kw stivhetavelastiskunderlag

kx, kφ translasjonsstivhet,rotasjonsstivhet

kσ, kb, kτ, kF knekkingskoeffisienter

l, ly, le lengdeogspennvidde,effektivlastlengdeforpunktlast,parameterforpunktlast

leff effektivlengde(avT-stykke)

m1, m2 hjelpestørrelser(punktlastpåbjelker)

p trykkspenning,hullavstand

pi, py indreogytretrykk

q fordeltlast,skjærspenningsstrøm

s hullavstandvedforskjøvethullplassering

so tykkelseubelastet

r radius

ri, ry, rm indre-,ytre-ogmidlereradius

rn radiustilnøytralakse(krummebjelker)

ro ytreradius(krummebjelker)

t tykkelse,tid

tf flenstykkelse

tw stegtykkelse

u deformasjon

w0 initialutbøying

Δw tilleggsdeformasjon

x, y, z koordinater

y deformasjon

17

α temperaturutvidelseskoeffisient,knekkurveparameter,lengdeforholdiplate,vinkel, faktorforåfinneplastisknøytralakse,plastisitetsfaktor.

αb, αd koeffisienterforbestemmelseavskruekapasitet

αa, αn influenskoeffisienter

β knekklengdefaktor,skjærfaktor,reduksjonsfaktor

βw korrelasjonsfaktorforsveis

γ skjærtøyning

γF lastkoeffisient

γM0,γM1, γM2 materialfaktorer

δ deformasjon,pressmonn

δeff, δmid effektivtogmidlerepressmonn

δt,maks, δt,min størsteogminsteteoretiskepressmonn

ε relativforlengelse,tøyningellerfaktorsomavhengerav fy

εb,εF tøyningfrabøying,tøyningfranormalkraft,F

εx,εy,εx tøyningirespektiveretninger

εy flytetøyningellertøyningiy-retning

εu bruddtøyning

ζ hovedakse

η hovedakseellerkorreksjonsfaktor

θ vinkel θt torsjonsvinkel

κ krumning

λ slankhet

λ1 flyteslankhet

λ relativslankhetforbøyningsknekking

λT relativslankhetfortorsjons-ellerbøyetorsjonsknekking

λLT relativslankhetforvipping

λp, λp relativplateslankhet,plateslankhet

λw stegetsrelativeslankhet

μ friksjonskoeffisientellerJouravskifaktoren(skjærpåkjentbjelke)

ν Poissonstall(tverrkontraksjonstall)

ρ, ρc massetetthet,reduksjonsfaktorforplateknekking,ogforplatefeltknekking

σ normalspenning

σa aksialspenning

σb bøyespenning

σe,σjf ekvivalentellerjevnførendespenning(betyrdetsamme)

σk knekkspenning

σr radialspenning

σt tangentialspenning

σx, σy, σz normalspenningi x- , y- og z-retning

σ1, σ2, σ3 første,andreogtredjehovedspenning

τ skjærspenning

φ vinkel

χ, χw, χLT reduksjonsfaktorforbøyeknekking,skjærknekkingogvipping

ψ spenningsforholdellerforholdmellomendemomenter

ω vinkelhastighet

18

1. REPETISJONOGSPENNINGSANALYSE

1.1Hensiktogintroduksjon

Hensiktenmeddettekapitteleterå:

 repeterenoenvanligespenningstyper,materialdata ogmateriallære

 kunnebenytteMohrsspenningssirkelforåfastleggehovedspenningerogtilhørende hovedspenningsretninger ienmaskindel

 kunnebrukenoenvanligebrudd-ogflytehypoteserveddimensjonering

Hovedfokusetidennebokenerstålkonstruksjoner.Stålkonstruksjonerkandimensjoneresmot flyting,brudd,instabilitet,elastiskedeformasjoner,utmatting,korrosjon,egenfrekvenserog siging.Egenfrekvenser,sigingogutmattingblirikkegjennomgåttidenneboken.Foråkunne dimensjonereenkonstruksjonmåvikunnefinnebelastningeneogspenningenekonstruksjonenblirutsattfor.Videremåvivitehvorstore spenningeneogdeformasjonene(kap.5–7) kanvære,altsådimensjoneringskriteriene.Viskalrepeterenoensentraletemaerfra fasthetslæren,førnyttstoffpresenteres. Førstrepeteresnoenvanligespenningstyper,deretter skalvifåenoversiktoverdevanligstedimensjoneringskriterieneogmaterialdata.

1.1.1 Strekkspenning

EnprøvestavmedtverrsnittA(mm2)erbelastetmedensentriskkraftF(N).

Strekkspenningenerkraft(N)perkvadratmillimeter(mm2).Strekkspenningenistavener:

σ=F/A, (N/mm2=MPa)

19 ΔL F L0 σ F F σ Tverrsnittsareal,A eHR ] [MPa  m R E 1 ε
Figur1.1 Figur1.2

Ietstrekkprøveapparatmålerviforlengelsenavenstandardprøvestavetterhvertsom strekkraftenøker.Figur1.1viserprinsippet,ogfigur1.2viserspennings-tøyningskurventilet typiskkonstruksjonsstål.Herer:

ΔL (mm):stavensforlengelseimåleområdet

ε:relativforlengelse(kallesogsånominelltøyning),ε=ΔL/L0,L0:Utgangslengde

IdetrettlinjedeområdepåkurvengjelderHookeslov,σ=E·ε(MPa)

Rm:Strekkfasthet(MPa),benevnesogsåσB og fu

ReH:Øvreflytegrense(MPa),benevnesidimensjoneringssammenhengvanligvisbarefor flytegrensen,Re.σF,Rp0,2 ogfy erandrebenevnelserpåflytegrensen.

E:Elastisitetsmodul(MPa),stigningstallettilspenningenispennings-tøyningskurven.

Framateriallærenvetviatfasthetsverdieneforetgittkonstruksjonsstålavhengerav temperaturen,belastningshastighetenogtykkelsen.Duktilematerialerdeformeresnårde belastestilbrudd.Prøvestavenforlenges(bruddforlengelse),ogstavenvilogsåfåenredusert diameter(kontraksjon)vedbrudd.Detteergenereltfordelaktigeegenskaperfordiviønskerå fåetforvarselpåbrudd.MåletLo,ervanligvis5gangerutgangsdiameterenforsylindriske staver,ogdennelengdenmerkespåstaven.Etterbruddleggesbitenesammenogmanmåler denprosentvisebruddforlengelsen.Dimensjoneringsstandardene kanstillekravtilminimum bruddforlengelse.

Figur1.3a)Prøvestavførbelastning

b)Prøvestavetterbrudd

Lu,eraltsåmålelengdenetterbrudd.Bruddforlengelsenermålestavensprosentvise forlengelseetterbrudd.Bruddforlengelsen,A(%),ergittavformelen:

RegelverketforstrekkprøvingfinnerduistandardenNS–ENISO6892-1:2019[1.1].

20 Lo Lu  100 %  o o u L L L A
a) b)

Noenstållegeringerogandrematerialer(foreksempelaluminium)harikkenoen karakteristiskflytegrensesomvistpåfigur1.4.Isliketilfellerbenyttes0,2%-metodenforå finneflytegrensen.

Ved0,2%tøyningpå -aksen,trekkesenlinje parallellmedspennings-tøyningskurven. Punktethvordennelinjenkrysserspennings-tøyningskurvendefineressomflytegrensen.Se figur1.4.Materialersom viserlitenelleringendeformasjonførbrudd,bliromtaltsomsprø materialer,f.eks.noenherdedestållegeringeroggråttstøpejern.Sprømaterialerharingen karakteristiskflytegrense.Sefigur1.5.

1.1.2 Trykkspenning

Konstruksjonsstålharrelativtlikefasthetsegenskapervedtrykksomistrekkfremtil flytegrensen,sefigur1.6.Nårdetgjeldergråttstøpejern,harhellerikkedettematerialetnoen karakteristiskflytegrense.Elastisitetsmodulenergittsomtangentensomberørerkurven gjennomorigo.Gråttstøpejernersterkerevedsammentrykningfordidenlaminertegrafitten fungerersomstøtdempervedsammentrykning.Sefigur1.7.

21 0,2p R ] [MPa  [%] 0,2 ] [MPa   m R Rm Re Re,t +ε -ε F p
Figur1.4 Figur1.5 Figur1.6 Figur1.7 Figur1.8

Trykkspenningenkanskrives:p=F/A(MPa),A:Tverrsnittsarealettildelen.

Nårlengden (slankheten)tildentrykkpåkjentedelenblirstornok,måviogsådimensjonere motknekking.Dettekommervitilbaketilisenerekapitler.

1.1.3 Spenningskonsentrasjonsfaktorer, Kt

Forholdetmellommaksimalspenningognominellnettospenningienkomponentbenevnes spenningskonsentrasjonsfaktoren,Kt.NoenviktigemomenteromKt:

- Kt eruavhengigavmaterialtypen,ogavhengerbareavgeometrien(kjervensutforming).

-VedstatiskdimensjoneringmåKt brukespåsprø* materialer.Forduktilematerialererdet ikkenødvendigåbrukeKt vedstatiskdimensjonering.

-VedutmattingsberegningerbørKt brukespåalletypermaterialer.

*Fornoensprømaterialeristrekkviltilstedeværelseavmaterialfeil,urenheterellergrafittflak (foreksempelstøpejern) forårsakeindrespenningskonsentrasjoner.Dennespenningsøkningen kanværestørreennhvaandrespenningskonsentrasjonerkanforårsake,for eksempelvedet borethull.Etborethullienstrekkpåkjentkomponentavstøpejernkanaltsåfåbruddetannet stedennvedhullet.Fagfeltetsomomfatterbruddfarer forindreellerytresprekkliknende defekter,benevnesbruddmekanikk.

22 netto maks tK    netto netto A F   netto t maks K   
Figur1.9

1.1.4 Bøyespenning

Enrektangulærbjelkemedtverrsnittsomangittpåfigur1.10erbelastetmedenkraftFpå midten.Bøyemomentetskapertrykkspenningiøvredelavbjelkenogstrekkspenninginedre delavbjelken.Sefigur1.10.

Bøyespenningenkanskrives:

σb:Bøyespenning(MPa)

Mb:Bøyemoment(Nmm)

Wb:Elastisktverrsnittsmodul(benevnesogsåmotstandsmoment)[mm3]

I:Annetarealmomentfortverrsnittsflaten[mm4]

y:Avstandfranøytralaksentildetpunkthvorviønskeråfastleggespenningen[mm].

Fordobbeltsymmetriskebjelkerutsattforbøyingermaksimaltrykkspenningogmaksimal strekkspenninglikestore,detteerunderforståttnår±-symboletutelates.Tabell1.1viser formlerfortverrsnittsmodulerogannetarealmomentfornoenvanligetverrsnitt.Hererogså formelensomangirSteinerssatspresentert.Nårviikkehardobbelsymmetrisketverrsnittmå viførstfinnetverrsnittetstyngdepunktogderetterfinneannetarealmomentmedSteinerssats (vanligfasthetslære).

Ikapittel1.3.7visestabellerforannetarealmoment,tverrsnittsmodulerogandre tverrsnittsstørrelserfornoenbjelketyper.

23 F b h
Figur1.10
I y M W M b b b b     

Tabell1.1Annetarealmomentogtverrsnittsmodulfornoentverrsnitt.

24 Annetarealmoment Tverrsnittsmodul

1.1.5 Skjærspenning ved avskjæring

Etnagletverrsnittmeddiameterd(mm)erbelastetmedentverrkraftF(N), sefigur1.11.

Skjærspenningenitverrsnitteter:

Bøyingkanogsåskapeskjærspenning, dettekommervitilbaketilietsenerekapitel.

1.1.6 Vridespenning (torsjonsspenning)

Figur1.11

Ensirkulærstavmeddiameterd(mm)erbelastetmedetvrimoment(torsjonsmoment)

Mt (Nmm).Vridningsspenningenistavener:

τ: Vridespenning(MPa)

Mt:Torsjonsmoment(Nmm)

Figur1.12

Wp:Polartverrsnittsmodul(mm3).Benevnesogså”Motstandsmomentmotvridning,Wv”.

Ip: Polartannetarealmomentfortverrsnittsflaten (mm4)

r: Avstandfrasentertil detpunkthvorviønsker åfastleggespenningen(mm).

Tabell1.2viserformlerfordenpolaretverrsnittsmodulenogpolartannetarealmomentfor sirkulæretverrsnitt.Her erx-aksenhorisontalogy-aksenervertikalgjennomsirkelsenter. Polartannetarealmoment Polartverrsnittsmodul

Sammenhengmellomannetarealmomentvedvridningogbøying:

Tabell1.2Polartannetarealmomentogpolartverrsnittsmodulmotvridning.

25 d Mt maks
Ip=Ix +Iy
)
4
F A F      MPa I r M W M p t p t    
(
2 MPa d

1.1.7 Kombinerte spenninger

Summeringavnormalspenninger,foreksempelstrekk-ogbøyespenning:

Figur1.13viser enbjelkeutsattfortokreftersomerfastinnspentideneneenden. Desamledenormalspenningerpåtverrsnittetblirdenalgebraiskesumavspenninger.

Vimådefinereenpositivretning.Strekkspenningsretningenvelgessompositiv,ogformelfor motstandmomentetfinnerviitabell1.1.

1.1.8 Normalspenning kombinertmed skjær eller vridespenning

DetermestvanligåsettesammenspenningeneettervonMisesellerTrescashypoteser. VonMiseshypotesegirbestresultaterpåduktilematerialer(foreksempelaluminiumog konstruksjonsstål).Trescashypoteseblirbruktpåmersprømaterialer(foreksempel støpejern).Spenningen manfår(σe)kallesdenekvivalentespenningeneller jevnføringsspenning(σjf).

1.1.9 Tillatt spenning og materialdata

Tillattspenningerdefinertsom:

HerernF ognB sikkerhetsfaktormothenholdsvisflytingogbrudd.Vanligvisblir sikkerhetsfaktormotflytingbruktpåduktilematerialer,foreksempelkonstruksjonsstål. Sikkerhetsfaktormotbrudderblittbruktpåmaterialersomikkeharnoenutpregetflytegrense,foreksempelnoenhøyfastestål.Dimensjoneringskraveteratopptredendespenning (σopptr)måværemindreellerliktillattspenning(σtill):σopptr ≤ σtill.Sikkerhetsfaktorene avhengeravusikkerhetsmomentersom:materialdatavariasjoner,dimensjonsfeil, konsekvenservedbrudd,feililastantagelser,tilnærmededimensjoneringshypoteserog miljøetkonstruksjonenoperereri.Sikkerhetsfaktoreneerietstortspenn,menverdierkan

26 e R ] [MPa   m R σtill σopptr
Figur1.13 Figur1.14
bt s tot u bs s tot o b b s Undersiden Oversiden bh L F A F W M A F                    , , 2 2 1 : : /6  Tresca Mises von jf e jf e 2 2 2 2 4 ) ( 3               B m till F e till n R eller n R    

liggeiintervallene:nF =1,5til3,0ognB =2,0til10.Imangetilfellerdimensjonerervietter standarderhvorsikkerhetsfaktoreneergitt.Sikkerhetsfaktoreneskalivareta:materialfeilog variasjonimaterialdata,bruddkonsekvenser,feili belastningsantagelser,feiliberegningshypoteser.Detdefineresogsåentillattskjærspenning.Tillattskjærspenningkanfinnesved entenåbrukevonMiseshypoteseellerTrescashypotese.VonMisesblirvanligvisbruktpå relativtduktilematerialerogTrescashypotesepåmersprømaterialer.Visetterden jevnførendespenningenlikdentillattespenningenihypotesene.

Tabell1.3viserstrekkfasthetogflytegrensetilnoensveisbarekonstruksjonsstål.

IdagskalenbenytteEuropeiskstandardNSEN10025-2(kolonnentilvenstre).Standarden kommerfratidtilannenmedreviderteversjoner,sørgforatduhardengjeldendestandarden, se[1.2].S-enbetyrkonstruksjonsstål(Structuralsteel),detrenestetalleneangirflytegrensen, detonestebokstaveneangirkravtilslagseighet,ogdensistebokstavenangir leveringstilstandavhengigavprodukt.

27
NS-EN10025-2 Tyskland DIN17100 Strekkfasthet Rm [MPa] Flytegrense Re [MPa] Kommentarer S185 St33-1 323 185 Utettet S235JR RSt37-2 360 235 Halvtettet S235JO St37-3U 360 235 Halvtettet S235J2+N St37-3N 360 235 Tettetognormalisert S275JR St44-2 430 275 Halvtettet S275JO St44-3U 430 275 Halvtettet S275J2+N St44-3N 430 275 Tettetognormalisert S355J0 St52-3U 510 355 Varmformet S355J2+N St52-3N 510 355 Tabell1.3
Tabell1.4
NS-EN
Tyskland DIN17100 Strekkfasthet, Rm
Flytegrense, Re
E295 St50-2 490 295 E335 St60-2 588 335 E360 St70-2 686 360 till till till till till till till till till till Tresca Mises von                       0,5 2 4 : 0,6 3 3 : 2 2 2 2
Tabell1.4visesfasthetsverdienetilnoenstålsom ikkeerberegnetpåsveising. 10025-2 [MPa] [MPa]

E-enbetyrmaskinstål(Engineeringsteels),detrenestetalleneangir flytegrensen. Maskinstålharrelativthøytkarboninnholdogbrukesblantannetimaskindeler.

Detyskebetegnelseneerbasertpåstrekkfasthetikp/mm2 (1kp=9,81N,utgått). DettevartidligerevanligebetegnelseriNorgeogså. Huskatflytegrensenogsåeravhengigavbelastningshastighet,temperaturogtykkelse. Dersomtykkelsenoverskrider40mmmåflytegrensenreduseresytterligereihenholdtil Eurokode3.NSEN10025-2angirogsåflytegrenseogstrekkfasthetibestemteintervaller avhengigavtykkelse.Foråkunnegjørefornuftigematerialvalgkrevesdetmaterialkunnskap utoverkjennskaptilflytegrenseogstrekkfasthet.Dengrunnleggendematerialkunnskapener gittifagetmateriallære,hvorblantannetbruddforlengelse,slagseighetogleveringsformer blirgjennomgått.Itabellene1.3og1.4kanvilikevelsiat«materialkvaliteten»økerjolenger nedovervikommeritabellene.Det erfornuftigå repetereviktigetemasomherdingog anløpingavstål.Dufinnermyeinformasjonpånettet,foreksempel https://snl.no/stål Kap.1.3girmerinformasjononståltyperogprofilerbruktilastbærendekonstruksjoner.

IkapitleneomEurokode3idennebokenblirogsånoentemaerframateriallærenrepetert.

Ipraksissåvariererbådestrekkfasthetogflytegrenseinnenforetvisstintervall.

Ibruddgrensetilstanden(eng.UltimateLimitState)ermaterialdataforstrekkfasthetog flytegrensesentralestørrelser.Vedtestingavprøvestaveroppdagerviatdeterenvariasjoni testresultatene.Foråkunneangienverdisommedstorsannsynlighetvilliggepåkonservativ (trygg)sidebenyttesstatistikk.Vibegynnermedårepeterelittomnormalfordelingenførvi serpået eksempelderviblantannetfastleggerflytegrenseutfrastatistiskedata.

Normalfordelingen

Dersomentilfeldigvariabel,”x”,tilhører ennormalfordelingmedmiddelverdiμx ogstandardavvik,σx, blirdenbenevntsom* ). , ( x x N   f(x)angiry-verdien tilfunksjonenved”x”.f(x)·dxersannsynlighetenforat etutfallskjerfra”x”til”x+dx”(detskravertearealet). Dettotalearealetunderkurvenmåvære1,etkrav forå væreensannsynlighetsfordeling.

Sannsynlighets-tetthetsfunksjonen: Figur1.15

*Selveskrivemåtenogsymbolerkanvariere,avhengigavhvilkenlitteraturdubenytter.

28     2 ) ( 2 2 1 x x x x e x f                 

Standardkumulativnormalfordeling:

Fordelingenbliroftestandardisertmedtransformasjonen:

ɸ:Kumulativfordelingsfunksjontilstandardnormalfordelingen.

ɸ(u):Sannsynlighetenforatetutfallskalskjemellom-∞ogu. Figur 1.16

Verdier avɸ(u)finnerviitabellenikap.1.3.8.

Etparspesielleverdier:ɸ(+∞)=1ogɸ(0)=0,5

Figur1.17girossengreioversiktover sannsynligheten(P)foråliggeietintervalllik middelverdipluss/minusetantallstandardavvik.

Pnårxϵ(μ±σ)=0,682

Pnårxϵ(μ±2σ)=0,954

Pnårxϵ(μ±3σ)=0,996

Eksempel1.1

FlytegrensentiletpartiprøvestaverernormalfordeltN(500MPa,30MPa).

a)Bestemdenstørstespenningenenprøvestavkanutsettesfordersom sannsynlighetenforflytingikkeskaloverstige5%.

Fratabellenikap.1.3.8harviatlikningeneroppfylt omu= 1,645(liggermellom 1,64og 1,65)

Foråfinneverdienavx,altsåhvaflytegrensen måvære,benytterviformelen:

DenneverdienbenyttesogsåiEurokode3(stålstandarden).IEurokode3blirdenne flytegrensenbenevnt den karakteristiske verdi av flytegrensen

29 1 0,    u u x x og x u     -2σ-3σ-σμσ2σ3σ 0,682 0,954 0,996 2 )( 2 2 u e uf  30 500   x x u x x   MPa x x45150030645,1 30 500 645,1 
Figur 1.17 Figur 1.18

b)Hvaersannsynlighetenforatentilfeldigprøvestavharenflytegrensestørreellerlik

420MPa?

P(x ≥ 420) =1-ɸ(-2,67)=1- 0,00379=0,996=>99,6%

c)Hvaersannsynlighetenforatentilfeldigprøvestavharenflytegrensestørreellerlik

560MPa?

P(x≥560)=1 ɸ(2)=1 0,97725≈0,023=>2,3%

Fabrikantenekan angistrekkfasthetenietintervall.Vivelgerdadennedreverdienidette intervalletveddimensjonering.Dersomvitesterstrekkfasthetenforendelprøvestavervil altsådenneogsåvariere.Dettekanivaretassomvistforflytegrensen.Materialstandardene benyttersymboleneReH ogRm forhenholdsvisflytegrenseogstrekkfasthet.

1.2Spenningsanalyse

Spenningsanalyseeretviktigverktøyforåfåforståelseforhovedspenningeroghovedspenningsretninger.Hovedspenningeneforekommeriretningerhvordet normaltpåhovedspenningenikkeopptrerskjærspenninger.Hovedspenningeneerviktigebådevedstatiske beregningerogvedutmattingsberegninger.Vedstatiskeberegningergirhovedspenningene ossforståelseforbrudd-ogflytehypoteser.Viderevilvanligvisutmattingssprekkerutvikle segnormaltpåstørstehovedspenning.SpenningsanalyseforutsetterforståelseforMohrs sirkel.Mohrssirkelkanvirkekomplisert.Etgodttipserførstålæreseganvendelsen,deretter kanmanstuderesirkelenmerinngåendeforåøkeforståelsenfordenne.

30 67,2 30 500420    x x x u   0,2 30 500560    x x x u  

Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.