Drift og entreprenørskap
Heste- og dyrefag
Ida Meyer og Rebekka Brandtzæg Morset
Drift og entreprenørskap
vg2 heste- og dyrefag
Bokmål
Innhold
Drift og entreprenørskap
Kompetansemål
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
→ planlegge, tilby og vurdere aktiviteter, produkter eller tjenester for ulike målgrupper
→ gjøre rede for etablering, utvikling og drift av næringsvirksomhet, hensikten med og innholdet i en forretningsplan
→ veilede, instruere og samarbeide med andre i utførelse av arbeidsoppgaver
→ arbeide etter hygieniske prinsipper og ivareta smittevern mellom dyr, og mellom dyr og mennesker
→ arbeide i tråd med gjeldende lov- og regelverk og gjøre rede for aktuelle krav om dokumentert kompetanse
→ utføre arbeidsoppgaver på en ergonomisk riktig måte, gjøre rede for vanlige belastningsskader og iverksette tiltak for å unngå disse
→ vurdere risiko og håndtere dyr på en sikker og trygg måte
→ gjennomføre og dokumentere helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, sette i verk forebyggende tiltak og følge rutiner, kvalitetssystemer og arbeidsinstrukser
→ velge, bruke, tilpasse og vedlikeholde anlegg, utstyr, verktøy, materiale og metoder
→ informere og veilede kunder og yte kundeservice
→ utforske og gjøre rede for dyreholdets og næringens betydning for folkehelse, samfunn og natur i Norge
→ identifisere faktorer som påvirker arbeidsmiljø, økonomi, kvalitet og virksomhetens bærekraft og påvirkning på miljøet, og foreslå og iverksette forbedringstiltak
→ føre enkelt budsjett og regnskap, gjøre rede for sentrale elementer i økonomistyring og betydningen av korrekt regnskapsføring, og tolke nøkkeltall
→ gjennomføre markedsføringstiltak og vurdere prissetting av tjenester og produkter
→ arbeide etter regelverk og avtaler som regulerer arbeidsforholdet i faget, og gjøre rede for pliktene og rettighetene til arbeidsgiveren og arbeidstakeren
Kapittel 1
Arbeidsvaner og HMS
Gode arbeidsvaner bidrar til at du får et lengre og friskere arbeidsliv. Mange jobber innenfor heste og dyrebransjen kan være fysisk krevende. Da er det viktig med gode rutiner for å forebygge yrkesskader som kan føre til langvarig sykefravær – eller i verste fall koste liv. Det finnes lover og regler i arbeidslivet som skal beskytte dyr og mennesker mot skader, og som hjelper oss til å ta vare på helse, miljø og sikkerhet (HMS). Gode arbeidsvaner er en del av dette. Ved å begrense skader vil også samfunnet spare tid og penger.
Arbeidsmiljøloven
I dyreklinikker skal alle undersøkelsesbord vaskes etter hvert besøk for å hindre smitte. På bildet vises et rengjort undersøkelsesrom, klart til neste kunde.
Arbeidsmiljøloven gjelder alle som er i arbeid, også om du er lærling eller har sommerjobb i en bedrift. Loven skal sikre at alle har et trygt og inkluderende arbeidsliv og et arbeidsmiljø som er meningsfylt og helsefremmende. Norge er et av få land som har en egen lov som sikrer alle arbeidstakere grunnleggende rettigheter. Derfor er det viktig å ha kjennskap til arbeidsmiljøloven, både som arbeidstaker og som arbeidsgiver.
Det er ingen fastsatt minstelønn i Norge, men de fleste bransjer har en egen tariffavtale der minstelønnen er bestemt.
Tariffavtale
Arbeidsmiljøloven er et overordnet lovverk som gjelder for alle. Innenfor hver bransje kan det igjen skrives egne tariffavtaler mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. En tariffavtale vil være mer detaljert og gi arbeidstakeren flere rettigheter enn arbeidsmiljøloven kan gjøre. Her kan ting som arbeidstid, lengden på arbeidsdagen, ferie og minstelønn bestemmes. I tariffavtalen kan det også være andre spesielle bestemmelser som gir unntak fra arbeidsmiljøloven.
Fagforening
En fagforening er en organisasjon for arbeidstakere. Fagforeningene skal jobbe for saker som lønn og arbeidsvilkår på vegne av deg som arbeidstaker, og jobber opp mot arbeidsgiveren. En fagforening skal være et fellesskap for folk som er i arbeid, og jobbe for gode arbeidsforhold, likeverd og demokrati på arbeidsplassen. Har du som arbeidstaker utfordringer i arbeidet, kan fagforeningen hjelpe deg. Sammen står dere sterkere, og arbeidstakere i ulike bransjer kan støtte hverandre. Arbeidsgiverne har sine egne organisasjoner. En fagforening kan for eksempel jobbe for likeverd på arbeidsplassen. Påbud om egne skiftebrakker for kvinner på byggeplassen, eller ønske om arbeidsklær tilpasset både menn og kvinner i industrien, er eksempler på dette.
De som jobber i stall, er ofte glade for muligheten til å trene hest, men har ofte dårlige arbeidsforhold.
Lockout, streik og tvungen lønnsnemnd
Når nye tariffavtaler skal lages, møtes organisasjonene for arbeidstaker og arbeidsgiver. Her kan de diskutere saker som lønn og arbeidsvilkår. Arbeidsvilkår handler om hvordan folk har det på jobb. Om arbeidsgiverne nekter å gå med på kravene til arbeidstakerne, kan fagforeningen ta ut arbeidere i streik. Det betyr at noen arbeidstakere, eller alle, blir nektet av fagforeningen å utføre arbeidsoppgavene sine fram til de får gjennom kravene sine.
Også arbeidsgiverorganisasjonene kan bruke pressmidler mot arbeidstakerne i en konflikt. En lockout betyr at dørene til bedriften «låses» og arbeidstakerne ikke får møte på jobb før kravene til arbeidsgiveren blir innfridd. Det er sjelden at lockout brukes i Norge. Streik er mer vanlig.
Bare kvalifiserte folk bør legge sele på hesten. Hvis dette blir gjort riktig, blir arbeidet behagelig for hesten og trygt for kusken.
Tvungen lønnsnemnd
Når forhandlingene ikke når fram, må en eventuell streik eller lockout varsles til riksmekleren fire dager før den begynner. Riksmeklerens jobb er å forhandle mellom arbeidsgiveren og arbeidstakerne når de ikke blir enige i forhandlinger om nye tariffavtaler. Om det likevel går til streik, og riksmekleren mener at streiken går ut over sikkerhet, liv og helse eller vil kunne gi store materielle tap, kan hen nekte arbeidstakerne muligheten til å streike. Da vil riksmekleren innføre tvungen lønnsnemnd. Det vil si at partene ikke kan gå til streik eller lockout, og at uenigheten avgjøres av en egen nemnd.
Noen gjøremål må skje hver dag, mens andre bare trenger å gjennomføres av og til. Hvis du ikke har en liste over ukentlige gjøremål, går de fort i glemmeboka, så lag en liste også for disse.
Rutiner
Dagsplan
Alle bedrifter bør ha en rutine for at alle oppgavene som må gjøres hver dag, faktisk blir gjort. Disse rutinene bør stå på en liste slik at det er lett å få dem utført. I stedet for at du ser deg rundt og lurer på hva som bør gjøres, tar du utgangspunkt i en plan som er utarbeidet på forhånd. Det kan være nyttig å ha rutinene skrevet ned på et synlig sted, for da kan du overlate stellet til en annen person hvis du ikke kan komme selv. På anlegg for dyr kreves det også at rutinene skrives ned. Det kan fort skje at noen tror en oppgave er gjort, når den ikke er det, spesielt i bedrifter der flere mennesker har ansvar for de samme dyrene.
Et ryddig verksted letter arbeidet.
Det blir enklere å finne igjen redskapene, og det er lettere og triveligere å jobbe på ryddige flater.
Ukeplan eller årsplan
Noen oppgaver behøver ikke å gjøres hver dag. Disse er det ekstra fort å glemme fordi det ofte er andre ting som haster mer i hverdagen. Likevel er det lurt å ha en rutine på de sjeldnere oppgavene, slik at standarden på anlegget ikke forfaller. Hvis du lar fôrlageret stå lenge uten opprydding, kan du risikere at skadedyr flytter inn og gjør store ødeleggelser, noe som kan være dyrt å reparere. Enkelte oppgaver egner seg i en plan med lengre tidsspenn. Det er for eksempel ikke tid til å ta varetelling hver dag i en vanlig dyrebedrift. En rutine kan derfor være å lage en årlig sjekkliste som følges opp ved starten av året, for å se om det er gjort. En annen slik oppgave kan være å ta en grundig nedvask av hesteboksene før beiteslipp. Det kan også lages en ukentlig sjekkliste med oppgaver som kan gjøres når det er tid i hverdagen. Anlegget har kanskje en utplasseringselev som kan få ansvaret for oppgavene, eller det kan settes av en dag i uka til at dere skal gjøre dem. Her må hver enkelt bedrift se hvilke behov de har, og tilpasse rutinene til disse.
Effektivitet
Gode rutiner øker effektiviteten i en bedrift. Noen oppgaver er det lurt å ta samtidig. Dette kalles «batching». Du kan gruppere oppgavene etter sted eller funksjon. Rekkefølgen kan tilpasses slik at det blir best mulig effektivitet i oppgavene. Det gir for eksempel liten mening å tørke over glasset på akvariene før vannskifte ettersom det er stor sjanse for at du vil søle vann
Stallkatten spiser gnagere som kan skade inventar og fôrlager. Den gjør skadedyrbekjempelsen på en mer effektiv måte enn mennesker og musefeller.
Dette høynettet er hengt opp med en stor løkke i enden av tauet. Her kan en hest i verste fall sette fast hodet og skade seg kraftig.
når du holder på. Det er heller ikke lurt å gå ut med trillebåra til paddocken for å møkke, og deretter gå ut enda en gang med fôr. I stedet kan du først gi alle hestene mat og deretter ta møkkinga. Det er lettere å møkke når alle hestene er opptatt med å spise, og du kan i tillegg observere hestene mens du jobber. Når hester står i gruppe, er det ikke alltid at alle hestene får like mye mat. Dermed får du dekket flere punkter samtidig i én oppgave. Planlegg hvordan rutinene kan flyttes på for å dekke mest mulig arbeid på kortest mulig tid.
Vaktordning
Hvis det er flere oppstallører i en stall, er det vanlig at fôringene skjer samlet på rullering. En oppstallør er en person som leier en stallplass. Det tar kort tid for hver oppstallør å fôre sin egen hest, men i løpet av en uke blir det mange fôringer som må tas. Det tar mer tid å fôre flere hester enn å fôre én, men tida per hest blir redusert fordi du slipper å dra fram og tilbake til stallen flere ganger. I løpet av en uke vil hver oppstallør spare tid på en slik vaktordning. Alt i alt er rullering mest effektivt
Kvalitetssikring
Hva er kvalitetssikring?
Kvalitetssikring er det vi planlegger og gjør for at tjenesten eller produktet vi tilbyr, skal bli bedre. Gode rutiner er en god start, men du må også kontrollere at rutinene blir gjennomført, og at resultatet godkjennes. Kvalitetssikring kan også være dokumentasjon, som en kontrakt, der lederen og de ansatte i bedriften på forhånd blir enige om hva som forventes av begge parter. Det gir færre konflikter og gjør den daglige driften mer forutsigbar. Gode systemer bør være på plass slik at driften fortsetter på samme måte uansett hvem som er på jobb. Hvis du har system i hyllene på et verksted, blir det ikke bare triveligere på verkstedet, men også lettere å finne redskapene raskt. Reglene på anlegget bør gjelde det som er viktigst å systematisere, for eksempel at røyking ikke er lov. Du kan også sende ansatte på kurs. Slik øker du kvaliteten på produktet og systemet. Hvis en kunde blir møtt av ett blidt ansikt, vil kun den ene ansatte gi et godt inntrykk. Hvis derimot alle ansatte har for vane å smile til kundene, får hele bedriften et bedre ry. Se mer om kundeservice i kapittel 9. Gjennom kvalitetssikring kan bedriften øke standarden over tid.
Denne stallen har oppbevaringsmuligheter til oppstallører, slik at alle har god plass til ekstrautstyr. Dette gjør stallen ryddig og øker standarden på anlegget.
Hvis du oppbevarer hestegodteri i salskapet, oppfordrer du samtidig skadedyr til å flytte inn i stallen. Skadedyr reduserer kvaliteten på virksomheten.
Sju ganger «hvorfor»
Vi greier ikke alltid å tenke på alt når vi kvalitetssikrer, ofte fordi problemet allerede har oppstått. For å løse et problem i en bedrift må du ikke bare se på symptomet, men komme til bunns i hvorfor det har gått galt. En øvelse fra japansk bilindustri er å spørre seg selv «hvorfor» sju ganger. Da finner du årsaken til problemet. For eksempel kan du ha fått en klage fra en kunde:
→ Hvorfor klaget kunden?
– Kunden var misfornøyd med at hun ikke fikk svar på henvendelsen på nett.
→ Hvorfor bruker vi så lang tid på å svare?
– Ingen har ansvaret for å svare på kommentarer på nettsiden.
→ Hvorfor er det ingen som har fått ansvar for dette?
– Den som kunne det, pensjonerte seg i fjor.
Løsning: Lær opp en ny person i kommentarfunksjonen på nettsiden, og ha rutine på at denne personen får varsel på telefonen når noen kommenterer. I dette tilfellet trengtes det bare tre spørsmål for å finne løsningen på problemet. I verste fall kan du trenge sju spørsmål. Ved å komme til bunns i problemet lager du løsninger som varer lenger, og sparer tid og penger senere.
Tannsjekk tar tid. Men regelmessig trening på tannsjekk gjør katten roligere, slik at oppgaven går fortere og tannproblemene kan fanges opp tidlig.
Digitale og analoge verktøy
Det finnes verktøy som kan hjelpe til med planlegging og kvalitetssikring. Du bør våge å tenke annerledes når du skal kvalitetssikre, og ikke gjøre ting bare fordi det «alltid» har blitt gjort slik! Listene som er nevnt tidligere i kapittelet, kan skrives ut og lamineres. Da kan de skrives på med whiteboardtusj, og skriften kan viskes ut for hver dag. En ulempe med denne metoden er at du må være fysisk til stede på anlegget for å sjekke
Denne flate plastskiven ble skrevet ut med 3Dskriver og fungerer som lås på et terrarium. Dette sikrer at reptilet ikke rømmer.
hva som er gjort. Hvis du ikke er til stede der lista henger, vil du altså ikke kunne se om oppgavene er løst. En annen løsning er å bruke et digitalt verktøy. Da kan du bruke en spesiallaget app som fungerer spesifikt for oppgavene du vil ha gjennomført. Ulempen er at det kan bli for mange ulike verktøy å holde styr på hvis bedriften har ulike dyrearter. En annen metode er å bruke en felles digital notatblokk med skylagring som flere har tilgang til. En digital notatblokk kan redigeres fra mobil eller PC, slik at dere sparer tid. Du unngår også at to personer går for å begynne med samme oppgave samtidig. Digitale verktøy tar heller ikke opp plass på kontoret, men det er viktig å holde orden i systemet og vite hvordan det fungerer for at det skal virke effektivt.
Denne tabellen dokumenterer noen viktige hendelser og stell av en to år gammel kongepyton. I den alderen spiser de hver uke.
Logg
Slik kan en slange veies. Husk at beholderen kun skal brukes til veiing. Bruk gjerne en gammel isboks eller liknende.
Loggskriving er et nyttig redskap for å øke kvaliteten på dyreholdet. I en logg kan vi dokumentere trening, stell eller livshendelser som har skjedd med dyret. Loggskriving kan gjøre at vi finner svake ledd i driften fordi loggen inneholder informasjon over hva som faktisk har hendt, i motsetning til rutiner som beskriver hva som bør skje hver dag. Du kan for eksempel ta bilde av de daglige rutinene på tavla på slutten av dagen og lagre dem i en mappe på PCen. Hvis en oppgave aldri blir gjort fra uke til uke, kan det være tegn på at bedre opplæring eller tilrettelegging må til.
Det er lett å gå glipp av endringer som skjer over tid, for eksempel vekttap hos et dyr. Dette kan skje fordi du ser dyret hver dag og dermed «venner» deg til hvordan det ser ut. Å veie dyr jevnlig er en vanlig rutine for mindre dyr som fugler og
reptiler. Ved å veie og skrive ned vekten på en fugl daglig, kan du se om dyret plutselig taper seg eller legger på seg. Å legge på seg kan være tegn på leggenød hos fugl, som kan være livsfarlig. Hvis et reptil går ned i vekt over tid, betyr det enten at det ikke får nok mat, eller at det er sykt. I en logg kan du dokumentere skader, antall gjester på en besøksgård, dyras vekt, mengden fôr eller annet som bedriften trenger å følge med på.
Bildet viser fôrbeholdere i en stall som er tydelig merket med navn, slik at ingen tar feil fôr.
Disse høyposene er merket både på knaggene og på posene. Ute er paddocken også merket med tall. Dette gjør det vanskeligere å ta feil når man fôrer.
Merking av dyrebur
Merking kan hjelpe ansatte med å gjennomføre oppgaver med dyr. En god rutine er å merke alle dyrebur eller hestebokser med navn og bilde av dyret, pluss eventuelle andre detaljer. Dette hindrer at dyr blir plassert på feil sted eller får feil fôr. Husk at ikke alle kan navn på dyrene, så her hjelper det å liste opp rase, alder og kjønn, i tillegg til bilde. I en stall med mange hester av samme farge og rase kan det være krevende å identifisere dyra. På lappen bør også eierens telefonnummer og navn stå skrevet, i tilfelle de må kontaktes. Noen kjernerutiner kan også skrives opp, som fôrplan, medisinering og rens av bur til gnagere. Husk også å merke fôrbeholderne for å sikre at de kommer til riktig dyr.
Dyrestell
På denne besøksgården blir det donert mat fra en lokal matvarebutikk. Maten sorteres etter hva dyra trygt kan spise. Ved å merke bøttene, kan barn gi mat til dyra.
Med god kunnskap om dyras behov og atferd kan du forbedre rutinene slik at du får bedre dyrevelferd og HMS. Veiing er en vanlig rutine for mindre dyr. Du kan for eksempel oppdage leggenød hos fugler, som bør veies hver dag. Du kan også fange opp spisevegring hos mindre dyr, spesielt de som bor i gruppe. Når det gjelder andre rutiner, vil atferden til dyra spille inn. Slanger er mer defensive etter fôring, og håndtering bør derfor ikke skje før to dager etter fôringen. Hester skal helst ikke ha mat rett før trening, så planlegg å trene omtrent midt mellom to måltider for å redusere stress. Hesten skal også ha tannrasp og vaksine årlig. Da er det lurt å planlegge å gjøre dette samtidig, for å slippe å betale for to veterinærbesøk. Hvis du derimot glemmer å ta vaksine, er konsekvensen at du må starte med grunnvaksine, og da koster det dobbelt så mye. Bruk kalenderpåminnelser eller sjekklister til hjelp for å huske gjøremål som må gjennomføres. Å få gode rutiner krever erfaring!
På dette skjemaet kan hesteeieren planlegge året slik at vaksiner og annet viktig stell ikke blir glemt.
Heste-planlegger
Rutine Dato for siste
Vaksine – fornyes årlig
Tannrasp – årlig
Sko – hver 8. uke
Kalender
Før inn neste dato i kalenderen under
• vaksine
• tannrasp
• sko
• beitetilvenning – etter 17. mai, 15 minutter og doble tiden annenhverdag i 2 uker
• ormekur – før beiteslipp, etter slutt på beitesesongen
Risikovurdering
Det er vårt ansvar å sørge for at arbeidsplassen er best mulig utformet for å ivareta HMS. Det sies at det er de mest erfarne de dyrepasserne som oftest skader seg. Dette kan være fordi de tror de ikke lenger trenger rutiner og risikovurderinger. En risikovurdering er et godt verktøy for å oppdage og løse HMSrisikoer i bedriften. Første steg i en risikovurdering er å skrive en liste med alle ting som kan gå galt. Disse kalles faremomenter. Det kan være en spiker som står ut fra en vegg, en burdør som ikke lukker seg skikkelig, eller en ridesti som går litt for nært en hovedvei. Mange ulykker oppstår uventet, så du må være kreativ for å finne ut hva som kan være faremomenter.
Du må vurdere om det er lurt å ferdes ute med dyr på en så tåkete dag som dette. Selv om du holder seg unna veien, kan dyret komme seg løs og løpe ut i veien der bilene har dårlig sikt.
Det grønne skiltet som lyser over denne døra, viser at det er en nødutgang. Alle nødutganger skal være frie for gjenstander og hindringer. Her har noen stablet fôr på et sted som kan gjøre det vanskelig
kan være farlig ikke bare for hesten som kan skade seg om den setter seg fast, men også for personer som prøver å hjelpe den skremte hesten.
God kunnskap om dyreadferd trenger du også. En spiker kan være farlig i en stall fordi hesten pleier å klø ansiktet på vegger og hjørner. Kaniner har stort tyggebehov, så ledninger på gulvet kan tygges på. Hvis du har en skadebok, kan det være lettere å oppdage faremomenter der også. Du bør ta en ny risikovurdering hvert år for å friske opp sikkerhetsrutiner og ta tak i nye faremomenter.
Når faremomentene er listet opp, bør du skrive dem inn i en tabell. Første kolonne er for faremomentene, mens de neste kolonnene skal være for alvor, sannsynlighet, risiko og tiltak.
→ Alvor – kategorisert som 1, 2 eller 3. Det mest alvorlige utfallet er tallet 3. Det betyr at faremomentet kan utgjøre livsfare eller langvarige skader. 1 er det minst alvorlige utfallet.
→ Sannsynlighet – kategorisert som 1, 2, eller 3. Det mest sannsynlige utfallet er 3, altså at det kan skje ulykker veldig ofte eller flere ganger i uka. 1 er det minst sannsynlige, det vil si veldig sjelden, kanskje én eller to ganger i året.
→ Risiko – Her skal de to foregående kolonnene ganges sammen. Hvis alvoret er 2 og sannsynligheten er 2, blir risikoen 4. For 2 × 2 = 4.
Risikomoment Alvor
Hunden kommer seg løs og går ut i trafikken.
Hunden biter ansatte, spesielt under pelsstell.
Hunden slåss i hundegården, og ansatte blir skadet når de prøver å skille hundene.
Risikomomenter Alvor
Hesten tråkker på føttene til barn under børsting.
Hesten løper ut på ridetur.
Hesten biter fingrene til elevene når de mater hestene.
→ Tiltak – Etter at risikoen er vurdert, får du god oversikt over hvor problemområdene er. Jo høyere tall du får, desto raskere må du sette inn tiltak for å redusere risikoen. Hvis det for eksempel er høy sannsynlighet for at en hund ikke kommer tilbake på innkalling, må det brukes bånd når hundene er ute på tur.
Eksempel på risikovurdering – hundepensjonat
Sannsynlighet Risiko Tiltak
dobbel grind → båndtvang på hunder utenfor bur
kursing av ansatte i korrekt trening
→ ekstra betaling til kennelen for spesielt stell
→ bruk av munnkurv
→ løse hunder kun sammen under oppsyn, og da kun i mindre grupper → ingen tisper med løpetid
Eksempel på risikovurdering – rideleir
Sannsynlighet Risiko Tiltak
× 2 = 2 påbudt med ridesko av lær kurs i trygg børsting bruk av rolige hester
bruk av rolige hester
trygge rideveier langt unna hovedvei to turledere med på alle turer
skilt om trygg mating av hester fôrkasser der godbiter kan kastes inn til hestene
Hestesko kan slå gnister mot betongen, så gangen må kostes jevnlig for å unngå brann.
Gummimatter kan også hjelpe.
Brannsikring
Når du bygger rom for oppstalling av dyr, er det viktig å tenke på brannsikring. Gode rutiner hindrer at det oppstår brann. Tips for å forebygge brann:
→ Begrens skadedyr som kan bite på ledninger.
→ Hold dyreanlegget rent: Fjern spindelvev og støv, og kost eller vask gulv. Husk ekstra renhold av ventilasjonsanlegg og elektrisk anlegg. Spesielt fugler lager mye støv.
Denne ledningen lå tilgjengelig for en unghest som gnagde på den. Dette kunne ha forårsaket brann. Spesielt unghester er nysgjerrige og utforsker ting med munnen.
Når du tilbyr oppbevaring av utstyr, får du både ryddige og trivelige stallganger. I tillegg får du redusert faremomentene.
→ Sjekk grovfôr jevnlig for å oppdage varmegang – rundballer kan ta fyr.
→ Oppbevar møkk forsvarlig.
→ Unngå at hester springer i stallgangen – hestesko kan lage gnister mot betong.
Dersom brann eller nødsituasjon oppstår, skal det være mulig å slippe dyrene ut på en effektiv måte. Hvis det dreier seg om oppstalling av smådyr eller katt, er det lurt å ha transportbur stående lett tilgjengelig ved burene, for å effektivt kunne frakte dyra ut av bygningen. Ha bånd og halsbånd hengende lett tilgjengelig i kennelen. I en stall er det lurt med branngrimer som det er enkelt å ta på, eller sluse der hestene effektivt kan jages inn i et inngjerdet område. Husk at hesten er et steppedyr. Ved brann kan den springe mot flammene for å komme til den andre siden av brannen. Dette er et instinkt som førte til overlevelse på steppene, men som kan være dødelig hvis den springer inn i en overtent stall.
Staller som har flere enn ti hester, har ekstra krav til brannsikring. Disse kravene bør egentlig alle følge som staller opp dyr over tid:
→ Som brannvarslingsanlegg skal du bruke lys framfor lyd for ikke å skremme dyra. Du skal også få varslingen direkte på telefonen og inn i huset.
→ Det elektriske anlegget skal kontrolleres av fagperson minimum hvert tredje år.
→ Det skal være minst to utganger.
→ Brannslukningsutstyret skal være lett tilgjengelig.
→ Du skal lage en beredskapsplan og holde jevnlige brannøvinger.
Yrkesskader
Skader er ikke uvanlig i yrker der du er i aktivitet og holder på med levende dyr. Det er vårt ansvar å følge reglene som er laget for å beskytte oss på jobb. Det er også mye vi kan gjøre selv for å hindre skader.
Leier du hesten uten hansker, tar du en stor risiko. Bare det at hesten snubler, kan føre til alvorlige brannskader i hånda.
Skader og sykdommer
Zoonoser
De aller fleste smittsomme sykdommer er tilpasset én enkelt art, men zoonoser er sykdommer som kan smitte mellom forskjellige dyrearter og mellom menneske og dyr. Vi går ut fra at den første covid19pasienten ble smittet av et dyr, som kan ha vært en flaggermus. Reptiler kan bære salmonella, noe som er grunnen til at vi alltid vasker hendene etter å ha håndtert reptiler. Hunder i India kan gi rabies til mennesker, men her finnes det vaksiner som hindrer sykdom. Det gjelder å gjøre seg kjent med de aktuelle sykdommene for arten og området du skal reise til, og lære om hvordan du forebygger disse sykdommene. Generelt er det god praksis å ha egne klær og sko på arbeidsplassen, som du bare bruker der. Det er lurt å vaske hendene med såpe for å hindre spredning av sykdom, og du skal alltid vaske hendene før du spiser, og før du går for dagen. Følg med på tegn som kan tyde på sykdom, og isoler dyr som virker syke.
Belastningsskader
Utstyr som er tilpasset personens arbeidshøyde, reduserer belastningen på kroppen over tid. Denne hundevasken er tilpasset høyden til hundefrisøren.
Arbeidsstilling og gjentatte bevegelser
Du kan få belastningsskader av å gjøre de samme bevegelsene mange ganger over lengre tid. Stillingene og bevegelsene kan slite på sener, brusk eller ligamenter. Hvis du alltid bruker samme arm til en oppgave, kan kroppen slite med å reparere disse skadene før neste arbeidsdag. Derfor er det lurt å bytte hånd når du gjør repetitivt arbeid. Prøv også å variere oppgavene i løpet av dagen. Hvis du har veldig mange bur å vaske mot slutten av sesongen, kan du prøve å spre burvasken over flere dager med å gjøre andre oppgaver innimellom. Det gjelder å bruke riktig teknikk når du gjør oppgavene. Hvis det finnes mekaniske løsninger, er det også lurt å bruke disse. Det finnes ergonomisk utstyr som er utformet for å redusere belastningsskader. Det kan være trillebårer med flere hjul så du slipper å justere vekten med armene, eller redskaper som er bøyd for å rekke ned til bakken, uten at du selv må bøye deg ned. Ta kontakt med lege dersom du kjenner «stikkende» smerter i kroppen mens du jobber, eller smerter som vedvarer store deler av dagen. Da kan du henvises til en fysioterapeut, som jobber spesifikt med slike skader. Det kan ta mange år før du merker symptomer fra belastningsskader,
Dette er en lys og ryddig stall, og det kan være med på å redusere skader. Stallen har en fire meter bred stallgang.
Gummimattene hindrer støy og reduserer risikoen for hørselsproblemer.
I tillegg reduserer de faren for brann på grunn av gnister.
og da kan skaden være vanskelig å lege. En god treningsplan med mobilitetsøvelser kan gjøre at du ikke får belastningsskader, og er ofte en del av behandlingen.
Løfteteknikk
Denne møkkakontaineren er plassert under en rampe, noe som gjør det lett å tømme trillebåra. Dette kan redusere slitasjeskader på rygg og ledd over tid.
En viktig del av skadeforebyggingen er god løfteteknikk. Det aller viktigste for å få til gode løft, er å løfte og sette ned tunge gjenstander nært kroppens balansepunkt, som er mellom fotsålene dine. Det er dette folk mener når de sier «løft med beina, ikke ryggen». Et typisk eksempel på hva som kan forårsake skade, er det å skulle sette fra seg en tung fôrpose i bilen. Da må du strekke vekten bort fra kroppen, og dette belaster ryggen mer. Ved for eksempel å sette en fot i bilen, kan du holde vekten nær balansepunktet så lenge som mulig. Hvis du skal bære vann, er det lurt å bære i to halvfulle bøtter framfor én full bøtte. Grunnen er at kroppen bøyes sidelengs hvis det blir skjev belastning. Hvis du kjenner at det blir for tungt, kan du alltids gå to ganger, for om du løfter tyngre enn kroppen greier, blir det skade uansett hvor god teknikk du har. Kuleløfting, eller kettlebell, er en treningsform som går ut på å trene kjernemuskulatur og løfteteknikk. Her finnes det mange gode øvelser som kan hjelpe deg med å trene kroppen opp til arbeid. Slik trening brukes ofte i rehabilitering etter skade fordi god kjernemuskulatur forebygger skader.
Denne stallarbeideren har god løfteteknikk for å bære en kraftfôrsekk på 25 kg. Armene er bøyde, og føttene står så nær posen som mulig. Kjernemuskulaturen aktiveres idet beina rettes ut.
Kattebitt er beryktet for å føre til infeksjon. Her har man tegnet på en sirkel for å holde kontroll på hvor langt hevelsen har spredd seg.
På en arbeidsplass med dyr kan det være støv og hår i lufta, og skadelige kjemikalier som ammoniakk. Over tid kan dette skade lungene og i verste fall føre til varige problemer. Eksempler på luftveissykdommer er astma, kols og kronisk bronkitt. Astma kjennetegnes av at luftveiene «klemmer» seg sammen når de blir påvirket av små partikler. Et astmaanfall gjør det vanskelig å puste, og det kan være skummelt å oppleve. Luftveissykdommer kan redusere evnen til å prestere fysisk siden kroppen ikke får inn nok oksygen til musklene. Du kan unngå luftveissykdommer hvis du bruker ansiktsmaske i støvete omgivelser, men masken må være riktig utformet for oppgaven. De minste støvpartiklene kan trenge igjennom masker som er beregnet på andre typer forurensning, og det er de minste støvpartiklene som går dypest ned i lungene og skaper irritasjon. En god regel er at hvis du ser støv i lufta, inneholder den antakelig også små, usynlige støvpartikler. Når du for eksempel koster stallgangen, er det lurt å bruke en bred kost og ta hele gangen før du forlater stallen, i stedet for å ta litt og litt. Da blir du bare gående i støvet lenger. Kost mot deg, og ikke fra seg. Du kaster mer støv opp i lufta om du koster fra deg. Et annet tiltak er godt renhold i stallen eller dyreburene. Urin som ligger lenge, vil gradvis omdannes til ammoniakk, som er skadelig for lungene.
Traumatiske skader
Traumatiske skader er skader som skjer som følge av en enkelt hendelse. Når ulykken først er ute, kan du oppleve bittskader, kutt fra klør, klemmeskader eller fall eller spark fra hest. Disse skadene kan ha alvorlige konsekvenser for mennesker og dyr. Bitt og kloreskader kan være svært farlige, blant annet ved at
Denne stallarbeideren ble bitt under oppsaling av en hest. Stallarbeideren hadde på seg genser og jakke da skaden inntraff.
de kan spre sykdommer. Klemmeskader fra hest kan gi brudd i knokler og føre til indre blødninger. Fall fra hest kan føre til brudd og hodeskader, i verste fall død. Også konsekvensene for dyret kan være alvorlige. Dyr kan få rykte på seg for å være farlige, og hvis politiet mener at dyret utgjør en fare, kan de kreve det avlivet. De fleste traumatiske skader skjer når dyret blir skremt. Bråkete biler, uvær eller veterinærbesøk kan utløse voldsomme fryktreaksjoner hos dyr. Hvis det er sjanse for at det kan oppstå en fryktreaksjon, bør du alltid bruke sikkerhetsutstyr forebyggende. Eksempler på dette er at hunden alltid skal gå i bånd hvis den er i byen, og en rytter alltid skal ri med hjelm. Munnkurv kan forebygge bitt hvis noen skulle tråkke på hundens hale på en fullpakket buss. Forarbeid med miljøtrening og håndteringstrening kan i stor grad hindre skader, men det hjelper alltid å bruke sikkerhetsutstyr i tillegg. I noen situasjoner har du ikke mulighet til å trene dyret i forkant av en skummel hendelse. En hund som har blitt skadet, kan bite i selvforsvar, og da er det nyttig å kunne lage en enkel munnkurv for å håndtere dyret.
Hoggormbitt kan være farlig fordi giften fører til hevelse som kan hemme pusten.
Se kapittel 20 Trening med hund for å lære hvordan du trener hunden til å gå med munnkurv. Du skal aldri gripe inn når dyr slåss. Prøv heller å helle vann over dem eller legge på et tykt teppe. En katt som er veldig skremt, kan rulles inn i et håndkle, kalt «purrito». Husk at dette er nødtiltak som ikke skal benyttes under vanlig trening, fordi det påfører dyret stress.
Hoggormen er en av tre slangearter i Norge. Den er giftig og biter i selvforsvar. Fargen kan variere mye, og den er vanskelig å få øye på i naturen.
HMSutstyr som hansker, hørselsvern og vernebriller er anbefalt når du skal bruke vinkelsliper.
Hoggormbitt er en risiko spesielt for hundeeiere. Hoggormen er en av tre slangearter som finnes i Norge, og den eneste som er giftig for dyr og mennesker. Hoggormen trives i myrområder der den lever av frosk og små pattedyr. Nysgjerrige hunder kan bli bitt i nesa eller i halsen, og hovne opp. Mistenker du at en hund har blitt bitt av hoggorm, må du ta den til veterinæren snarest. Bær helst dyret for å unngå at det bruker kroppen, siden anstrengelse kan få giften til å spre seg raskere.
Meldeplikt
Arbeidsgiveren har meldeplikt hvis en arbeidstaker får en yrkesskade eller yrkessykdom som krever behandling eller påvirker arbeidsevnen. Dette skal meldes til Arbeidstilsynet og politiet. Arbeidstilsynet jobber med ulike bedriftshelsetjenester som de godkjenner. Bedriftshelsetjenesten har som oppgave å veilede bedrifter om arbeidsmiljøloven § 33. Bedriftshelsetjenesten skal sikre at alle arbeidsplasser er trygge. Når det blir meldt fra om en alvorlig skade, blir bedriften fulgt opp. Bedriftshelsetjenesten kan kreve å se dokumentasjon, som risikovurdering (se side 16) eller skadebok. En mindre skade kan gi ettervirkninger over tid, og derfor må du ha oversikt over hvilke skader som har skjedd på arbeidsplassen. Loven sier at skader som skjer på arbeidsplassen, er dekket av andre regler enn skader som skjer på fritida. Bedrifter har plikt til å tilby en trygg arbeidsplass, og hvis en arbeidstaker blir skadet, må arbeidsplassens forsikring dekke behandlingen. Bedriften skal lagre skademeldinger i ti år etter hendelser.
Skadebok
Alle små og store ulykker, avvik og nestenulykker bør føres opp i en skadebok. Dette kan være en fysisk bok eller et delt dokument på PCen. Spesielt hvis det er flere ansatte i bedriften, kan det være vanskelig å få oversikt over farlige situasjoner. Hvis forskjellige ansatte tar de ulike fôringene i en stall, er det kanskje ingen som oppdager at en hest ligger nede hele dagen. Det kan være et alvorlig tegn på sykdom. En hest som sprengløper ut porten ved utslipp, kan være et enkelttilfelle, men hvis det skjer ved inn og utslipp hver dag, kan det bety at noe er galt. Det kan for eksempel skyldes at strømgjerdet ligger nedi en sølepytt, slik at hesten får støt ved utslipp. Hvis alle slike avvik og skader føres opp i en skadebok, kan du ta tak i situasjonen og hindre flere ulykker.
Repetisjon – hva har du lært?
1 Hva er arbeidsmiljøloven?
2 Hva er fordelen ved å være medlem i en fagforening?
3 Kan du nevne noen grunner til at rutiner bør skrives ned?
4 Kan du nevne noen eksempler på rutiner som ikke skjer hver dag?
5 Hva skjer hvis du glemmer å vaksinere hesten din?
6 Hvorfor bør du veie dyr med jevne mellomrom?
7 Hvilke ting kan du notere i en logg?
8 Hva kalles det når du grupperer liknende oppgaver sammen?
9 Hvorfor skal du merke alle bur beregnet på dyr?
10 Hva er forskjellen på kroniske og traumatiske skader?
11 Kan du gi to eksempler på traumatiske skader?
12 Kan du gi to eksempler på kroniske skader?
13 Hva heter de ulike kolonnene i en risikovurdering?
14 Hvordan regner du ut risiko for et faremoment?
15 Hvorfor driver bedrifter med risikovurdering?
I dybden – hva tenker du?
1 Skriv om en organisasjon innen heste og dyrebransjen.
a Når ble den opprettet, og hvorfor?
b Hva har den gjort for bransjen?
c Er det noe den har gjort som er negativt for bransjen?
d Velg av disse eller finn en egen: Norsk Kennel Klub (NKK), Veterinærhøgskolen, Norsk Hestesenter, Det Norske Travselskap, NOAH, PETA
2 Tenk på et problem som kan oppstå ved et dyreanlegg.
a Spør «hvorfor», og se hvor mange ganger du må spørre før du kommer til bunns i problemet. Hvor mange ganger spurte du «hvorfor»?
b Hva kan være en varig løsning på problemet?
3 Lag et eksempel på merkelapp til et dyrebur. Bruk gjerne et eget dyr eller et du kjenner som modell.
a Skriv ned alle punktene du vil ha med, og ta gjerne med et bilde av dyret.
b Skriv ned daglige rutiner på en stall eller et dyreanlegg du har besøkt. Er det noen endringer du ville ha gjort?
Har du eksempel på noe som fungerte godt?
4 Velg en yrkesskade. Svar på følgende:
a Hva er navnet på skaden?
b Hva er symptomene på skaden?
c Hva er årsaken til skaden?
d Hvordan påvirker skaden arbeidet ditt?
e Hva er prognosen til pasienten – hvordan er utsiktene til å bli frisk?
5 Ta en runde i stallen eller dyrerommet.
a Skriv ned risikomomentene du finner.
b Diskuter dere fram til alvorlighetsgrad og sannsynligheten for hvert av momentene.
c Regn ut risiko for hvert faremoment.
d Skriv ned et tiltak for hvert faremoment som kan redusere alvoret eller sannsynligheten for skade.
Drift og entreprenørskap
Boka Drift og entreprenørskap er en del av læreverket for vg2 naturbruk fra Fagbokforlaget. Boka dekker læreplanen til det ene av to programfag i heste- og dyrefag vg2. Boka Dyrelære og aktivitet (Fagbokforlaget) dekker læreplanen til det andre programfaget.
Drift og entreprenørskap tar for seg
→ planlegging, oppsett og drift av dyreanlegg
→ entreprenørskap
→ økonomi
→ lovverket som gjelder for hold av dyr og drift av dyreanlegg
Det er korte repetisjonsoppgaver og mer omfattende refleksjonsoppgaver i hvert kapittel. I tillegg finner du en oppslagsdel bak i boka der alle fagbegrepene i verket er forklart.
Læreverket har en tilhørende nettressurs med innhold for både elev og lærer. Den inneholder
→ selve læreverket, som følger bokas struktur
→ undervisningsfilmer
→ fagbegrepsdatabase med 250 forklarte fagbegreper
→ repetisjons- og dybdeoppgaver
→ digitale oppgaver
→ skriveverktøy tilpasset faget
Boka er rikt illustrert, og teksten er lett å lese.