Ekspertise (9788245032864) by Fagbokforlaget

Dette er et tema det finnes lite faglitteratur om. Denne boka tar for seg viktige faktorer for utvikling av ekspertkompetanse. Den omhandler læring, motivasjon, sosiale faktorer, utvikling, talent og improvisasjon. Forfatterne drar veksler på psykologisk, pedagogisk og biologisk forskning. Boka inneholder også tekster skrevet av ekspertutøvere på ulike områder, hvor de beskriver hva som har vært viktige faktorer i deres utvikling.

ISBN 978-82-450-3286-4

,!7II2E5-adcige!

E K S P E R T I S E

Boka retter seg mot bachelor- og masterstudenter innen psykologi, pedagogikk, idrett og lærerutdanning, men også andre fag der ferdighetsutvikling er sentralt.

HERMUNDUR SIGMUNDSSON (RED.)

For å bli ekspert innenfor et område, enten det handler om praktiske ferdigheter, idrett, kunst eller kunnskap, er øving av stor betydning. Man trenger store mengder med øving og erfaring, men det i seg selv er ikke tilstrekkelig for å bli ekspert på et felt.

HERMUNDUR SIGMUNDSSON (RED.)

E K S P E R T I S E UTVIKLING AV KUNNSKAP OG FERDIGHETER

HERMUNDUR SIGMUNDSSON (RED.)

E K S P E R T I S E UTVIKLING AV KUNNSKAP OG FERDIGHETER

Copyright © 2020 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2020 ISBN: 978-82-450-3286-4 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsfoto: © WWWoronin / Shutterstock Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Forord Denne boken tar for seg ekspertise, og den er i hovedsak tenkt som et teoretisk bidrag med hovedvekt på å forstå hvordan mennesker blir fremragende på ulike områder. Boken fokuserer på hvilke faktorer som er av betydning for å kunne nå ekspertnivå, enten det handler om praktiske ferdigheter, idrett, kunst eller kunnskap. Hvis man vet mer om disse faktorene, er det lettere å forstå hvordan man fremmer utvikling og læring hos individer som ønsker å bedre sine prestasjoner. Fokusert trening ser ut til å være av stor viktighet. Lidenskap er også en av nøkkelfaktorene – hvordan skaper vi lidenskap eller stor interesse for et område, et emne eller en ferdighet? Hvis vi tenker på ekspertutøvere på ulike områder, som den islandske musikeren Björk Guðmundsdóttir eller skiløperen Marit Bjørgen, er det uten tvil en stor lidenskap som kjennetegner deres karrierer. Bokens første del fokuserer på teoretiske perspektiver, og Lidenskap og pågangsmot har vært viktig for inneholder bidrag fra fagperBjörks karriere. soner med stor interesse for fagfeltet sitt. De drar veksler på psykologisk, pedagogisk og biologisk forskning. I bokens andre del forteller eksperter om sin vei mot å bli fremragende innenfor sine felt. Det er viktig å kunne forstå hva som er avgjørende for utvikling av ekspertkompetanse, men det har ikke vært mye fokus på dette området i faglitteraturen. De avgjørende faktorene er ikke nødvendigvis det vi tror, noe bidraget fra Magnus Carlsens far formidler. Boken er særlig relevant



Forord

for bachelor- og masterstudenter innen psykologi, pedagogikk, idrett og lærerutdanning, og alle faggrupper som arbeider med området læring og ferdighetutvikling. Vi takker alle medforfatterne for deres bidrag. Jeg vil spesielt rette en takk til følgende personer: Bubbi Morthens, Tolli Morthens, Magnús Eiríksson, Þorsteinn Einarsson, Svavar Knútur, Jónas Sigurðsson, Valdimar Guðmundsson, Sara Riel, Elín Hansdóttir, Jón Jónsson, Friðrik Dór Jónsson, Ásgeir Fokusert trening, pågangsmot og positivt tankesett har kjennetegnet Marit Bjørgen Trausti Einarsson, Katrin Tanja som idrettsutøver. Davíðsdóttir, Snorri Magnússon, Katrín Halldóra Sigurðardóttir, Liv Grete Skjelbreid, Arne Kjell Foldvik, Bjørn Alterhaug, Kristoffer Lo, David Lee, Mihaly Csikszentmihalyi og Colwyn Trevarthen. Don’t just fill the basket, but light the fire. Trondheim, september 2019 Hermundur Sigmundsson Redaktør

Innhold Del 1 Teoretiske perspektiver 1 Hvem blir eksperter?

................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hermundur Sigmundsson og Monika Haga Introduksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hans Christian Andersen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Charles Robert Darwin ................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Zlatan Ibrahimović . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Eksperter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Viktige faktorer for å bli en ekspert . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konklusjon .................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

2 Hvordan blir man ekspert?

....... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

13 14 16 17 19 19 23 27

K. Anders Ericsson, Michael J. Prietula og Edward T. Cokely Hva er en ekspert? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fokusert trening .......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ta den tiden du trenger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Finn trenere og mentorer ............. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

29 32 35 36

3 Hvorfor er noen bedre i idrett enn andre? Ekspertise i idrett: Medfødte egenskaper og treningshistorikk . . . . . . 39 Håvard Wuttudal Lorås Prolog . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Introduksjon og bakgrunn ............ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Idrett, ekspertise og genetikk ....... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Idrett, ekspertise og treningshistorikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Epilog ......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

39 40 44 48 53 54



INNHOLD

4 Læring og motivasjon

..............................................................

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Darwins evolusjonsteori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gottlieb og utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nevral darwinisme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hjernens læringsmekanismer... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hva er egentlig motivasjon? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Selvaktualisering og flyt .......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

59 60 62 64 69 71 73 76

Leif M. Trana

5 Eksperter – et probabilistisk perspektiv

..................................

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Biologisk tilnærming ............... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . DSA – the dynamical systems approach. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Implikasjoner av probabilistisk tenkning for ekspertise . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sluttord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

81 82 91 93 97

Rolf P. Ingvaldsen

6 Fra arv og miljø til kultur: Ekspertise og prestasjon i et sosiologisk perspektiv

...............

101

Vidar Halldorsson og Thorolfur Thorlindsson Betydningen av sosiale faktorer – et kollektivt grunnlag for ekspertise . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . To casestudier om kollektiv ekspertise: Islandsk håndball og New Orleans-jazzen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konklusjon ............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

103 107 112

Del 2 Ekspertene forteller Om improvisert kunnskap og eksperter

......................................

119

Improvisasjon og eksperter ......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Musikk som formende livskraft ..... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . «It takes a whole village to raise a child» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å hoppe med ski – stole på internaliserte ferdigheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Perler for en vidsynt professor .... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

120 122 124 125 126

Bjørn Alterhaug, musiker og komponist

INNHOLD

Jazz i Trondheim og læringskultur ..... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . «Jeg kan og jeg våger» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skole, eksperter og kritikk som en indirekte hyllest . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

128 131 132

Slik ble Magnus verdens beste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

137

Henrik Carlsen

Charles Robert Darwin – oppvekst og utdanning

.........................

141

....................................

145

..... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

147

..................................................................

149

Bubbi Morthens, musiker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

157

Liv Grete Skjelbreid, skiskytter

....................................................

161

Om bidragsyterne ........................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bildekilder .................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

163 164

Rolf P. Ingvaldsen og Erna M. Kvislabakken

Katrín Tanja Davídsdóttir, crossfit-utøver Arne Kjell Foldvik, skøyteløper Kristoffer Lo, musiker



Teoretiske perspektiver

1 Hvem blir eksperter? Hermundur Sigmundsson og Monika Haga

En ekspert er en person som har gjort alle feil som er mulig innen et begrenset felt. Niels Bohr (1885–1962), dansk fysiker

Introduksjon En person som har spesielle ferdigheter eller kunnskaper innenfor et område blir ofte kalt en ekspert (Ericsson mfl., 2007). Ordet ekspert, eller expertus på latin, er beslektet med ordet experience. Expertus er partisippformen av experiri, som betyr å prøve, å teste ut. En ekspert er altså en som har prøvd. Gjennom erfaring har eksperten opplevd både feiling og læring, noe som igjen har ført vedkommende videre på veien mot å bli svært kompetent. Det motsatte av en ekspert er en nybegynner. Denne sammenligningen forsterker bildet av eksperten som en person med mye erfaring. For å oppnå spesiell kompetanse innenfor et område, om det er praktiske ferdigheter, sportslige ferdigheter eller kunnskap, er det ingen tvil om at øving og erfaring er av stor betydning (Thelen & Smith, 1994). Ericsson mfl. (2007) har påpekt at eksperter alltid er «made, not born». De hevder videre at for å bli ekspert, uavhengig av område, trenger du fokusert trening over mange år, den såkalte tiårsregelen, eller tilnærmet 10 000 timer med trening. Du trenger dessuten



HERmuNDuR SIGmuNDSSON OG mONIKA HAGA

mye trening på det spesifikke feltet eller området du vil bli ekspert innenfor (Ericsson mfl., 2007; Ericsson & Charness, 1994; Sigmundsson mfl., 2017). Men omfattende erfaring er ikke i seg selv tilstrekkelig for å bli ekspert. Så hva er det da som skiller virkelige eksperter fra erfarne ikke-eksperter? I det følgende vil vi ta for oss tre personer som alle kan betraktes som eksperter på sine områder; Hans Christian Andersen, Charles Darwin og Zlatan Ibrahimović. Deretter vil vi se på hva som kjennetegner eksperter, og hva som er viktige faktorer for å kunne bli ekspert på et område.

Hans Christian Andersen Den verdenskjente forfatteren Hans Christian Andersen (1805–1875) var fra Odense i Danmark. Hans far var en fattig skomaker, og moren var vaskekone. Faren viste sønnen stor kjærlighet. Han lekte med ham, leste for ham og lagde leketøy til ham. Hans Christian hadde også et nært forhold til sin farmor – barnebarnet var hennes største glede og lykke. Hans Christian lekte nesten aldri med andre barn, og han hadde ingen jevnaldrende venner – hans korte skolegang var preget av ensomhet og mobbing. Så ofte faren hadde anledning, tok han sønnen med på teaterforestillinger i Odense. Teateret ble et fristed som gutten følte seg sterkt knyttet til. Han ble venn med mannen som solgte billetter i teatret, som ga ham billett til forestillingene. Det å overvære flotte teaterforestillinger og skuespillerprestasjoner av høy kvalitet førte til at gutten utviklet et brennende ønske om å bli skuespiller. Han skrev teaterstykker og viste forestillinger

1 HvEm BLIR EKSPERTER?

for sine foreldre, som støttet opp under denne interessen og den fantasiverdenen han skapte (Andersen, 2004). Da Hans Christian var 12 år, døde faren, og for en fattig mor og hennes sønn bød nå hverdagen på store utfordringer. Moren ble etter hvert alkoholavhengig, og Hans Christian var i stor grad overlatt til seg selv. Han brukte mye av tiden til å leke med dukker, sy dukkeklær og lese komedier. Presteenken var snill mot ham og inviterte ham hjem til seg. Det var der han første gang hørte ordet «dikter». Han forsto at det var noe spesielt. Der leste han også Shakespeare for første gang. Han ble svært inspirert av dette, og det var på denne tiden han laget sitt første stykke, en tragedie med tittelen Aborre og Elvira (Andersen, 2004). På grunn av den vanskelige situasjonen hjemme, og hans store ønske om å bli en anerkjent skuespiller, reiste Hans Christian som 14-åring til København i 1819. Da moren spurte hva han skulle gjøre der, svarte han: Jeg vil bli berømt. Som han selv har forklart; «det var en aldeles uforklarlig drift som drog mig. Jeg gråt, jeg bad». Til slutt ga hans mor etter, men først ville hun la en gammel spåkone spå i fremtiden hans. «Hendes Søn bliver en stor Mand … til ære for ham skal engang Odense by blive illumineret», sa spåkonen. Moren gråt av glede og ga sønnen lov til å dra til København (Andersen, 2004). I tre år forsøkte han å komme inn på Det Kongelige Teatrets scene både som skuespiller og danser, uten å lykkes, men han var alltid sterk i troen på at han ville klare det. Han prøvde seg også som sanger, men mistet stemmen som følge av at han kom i stemmeskiftet og stadig var forkjølet. I et selskap hos Giuseppe Siboni, direktøren for Det kongelige musik-conservatorium i København, fikk han anledning til å fremføre sine egne skuespill, som inneholdt både sang og dikt. Gjestene var enige om at gutten hadde talent, og de samlet 70 riksdaler for å støtte hans utdanning. Han hadde evnen til å komme i kontakt med innflytelsesrike personer, og de så et potensial i den hengslete og sjarmerende gutten. På tross av mye motgang hadde han et enormt mot og stor tro på egne ferdigheter. 17 år gammel skrev han sin første bok, uten suksess. Han ga imidlertid ikke opp, og fikk endelig støtte til å gå på latinskolen i Slagelse (1822–1827). Der spilte teatersjef Jonas Collin en avgjørende rolle for at Hans Christian fikk kongelig pengestøtte. Collin ble hans støttespiller og mentor. I 1829



HERmuNDuR SIGmuNDSSON OG mONIKA HAGA

utga han så sin debutbok, som ble en stor suksess, og siden fulgte eventyrene som ga ham den berømmelsen han så sterkt ønsket seg, både i Danmark og internasjonalt. I de neste femti årene skrev han 156 eventyr og historier. Hans genialitet viser seg først og fremst i eventyrene, det var der han var nyskapende. Fysikeren og filosofen Hans Christian Ørsted skal ha uttalt at «romanen Improvisatoren har gjort deg berømt, men eventyrene vil gjøre deg udødelig» (Andersen, 2004). Noen av Hans Christian Andersens mest kjente eventyr er «Keiserens nye klær» (1837), «Den stygge andungen» (1943) og «Piken med svovelstikkene» (1845). «Den stygge andungen» skildrer på mange måter hans eget liv; ønsket om å høre til, passe inn og bli anerkjent. «Piken med svovelstikkene» sies å handle om hans halvsøster, som moren fikk utenfor ekteskap og som ikke bodde sammen med familien (Andersen, 2004). Hans Christian Andersen er den mest oversatte forfatter i verden – bare Bibelen er oversatt til flere språk. Historien om ham illustrerer betydningen av lidenskap, pågangsmot, positivt tankesett, mye øving og erfaring.

Charles Robert Darwin Charles Darwin (1809–1882) ble født i Shrewsbury i England. Hans familie var rik og tilhørte overklassen. Faren Robert Darwin og bestefaren Erasmus arbeidet begge som leger. Faren viste stor interesse for naturfilosofi og var en tidlig representant for evolusjonstanken. Moren Susanne Wedgwood døde da Darwin var åtte år gammel. Charles trivdes ikke på skolen, og faren var bekymret for hans manglende skoleinteresse. Han hadde derimot stor interesse for naturen. Han var tidlig veldig interessert i biller, og han hadde etter hvert en stor billesamling. Darwin likte også å fiske og skyte småfugler. Men det var ikke nok for ham å skyte fuglene – han kartla dem, veide og målte dem og tegnet dem. Det samme gjorde han også med alle fiskene han fisket med sin stang. På denne måten var han tidlig opptatt av observasjon av både dyr og natur og fikk mye verdifull erfaring i sine barne- og ungdomsår. I 1825 ble han sendt til Edinburgh for å studere medisin. Planen var at han skulle bli lege som sin far og bror. Men han trivdes ikke med studiene,

1 HvEm BLIR EKSPERTER?

og i 1828 reiste han derfor til Cambridge, hvor han skulle studere til prest. Darwins interesse var imidlertid rettet mot naturen og biologiske fenomener som steiner, fossiler, dyr og planter. I Cambridge utviklet han et tett vennskap med to professorer, geologen Adam Sedwick og botanikeren John Henslow. Sammen med dem hadde han morsomme og viktige faglige diskusjoner. Professor Henslow ble også Darwins gode venn og mentor. Det var Henslow som ga ham anbefaling slik at han fikk mulighet til å dra ut på verdensreise med det britiske marinefartøyet HMS Beagle. Under denne reisen, fra 1931 til 1936, gjorde Darwin viktige observasjoner som senere la grunnlaget for hans evolusjonsteori. De fleste har hørt om kråkene og den vulkanske øygruppen Galapagosøyene – disse øyene i Stillehavet var nærmest å betrakte som et levende laboratorium. Historien om Darwin belyser viktigheten av å følge egne interesser og viser at det kan føre til nye oppdagelser og utvikling av viktig kunnskap (mer om Darwin i kapittel 7).

Zlatan Ibrahimović Zlatan Ibrahimović (f. 1981) er født i Malmø i Sverige. Foreldrene hans kommer fra det tidligere Jugoslavia – hans far var fra Bosnia og hans mor fra Kroatia. Oppveksten i området Rosengård var preget av dårlig økonomi, foreldrenes skilsmisse da Zlatan var to år, og fortvilte foreldre. Zlatan bodde først hos sin mor, men hun hadde fem barn å holde styr på, og hun slo barna med treskjeer i et forsøk på å holde ro og orden. Han flyttet etter hvert til



HERmuNDuR SIGmuNDSSON OG mONIKA HAGA

faren. Selv om det var roligere forhold der, var det sjelden mat i kjøleskapet – det var mest øl, og Zlatan gikk ofte sulten. Han følte seg også ensom, med en far som arbeidet svært mye og som ofte drakk. Hans barndom var tøff, preget av vold, uro og konflikter. Selv stjal han sykler og kranglet med lærerne. Zlatan startet å spille fotball som 6-åring, etter å ha fått sine første fotballsko i bursdagsgave. Han likte å trene på tekniske ferdigheter. Han øvde og øvde helt til han mestret det han prøvde å lære. Han spilte med de andre guttene i nabolaget, og i hele barndommen handlet fotball om lek med ball og å ha det gøy. Zlatan var ikke ansett som det største talentet verken som barn eller ungdom. Han hadde også store utfordringer med å styre temperamentet sitt på og utenfor fotballbanen. Han syntes det var morsomt å imponere med en uventet teknisk detalj før han satte ballen i mål. Hans store drøm var å få spille på landslaget. Forbildet var den brasilianske fotballspilleren Ronaldo, som var kjent for sine flotte finter og skudd. Da Zlatan var 15 år gammel, skrev han sin første kontrakt med Malmö FF. Stemningen i dette laget var aggressiv og hard. Hele laget var en gjeng med ekstreme vinnerskaller, og det var kamp og konkurranse om plassene. Zlatans spesielle tekniske ferdigheter, i kombinasjon med hans fysikk og sterke vilje, resulterte i at han som 20-åring spilte sin første landskamp for Sverige i 2001. Samme år skrev han under for Ajax og startet sin fantastiske karriere som en av de fremste fotballspillerne i verden (Lagercrantz, 2011). Han har spilt i Juventus, Inter-Milan, Barcelona, AC Milan, Paris SaintGermain, Manchester United og Los Angeles Galaxy. Lagene han spilte for ble ofte seriemestere, mye takket være hans fotballferdigheter og hans enorme vinnerinstinkt, som smittet over på lagkameratene. Historien om Zlatan viser hvordan lidenskap, pågangsmot og mye fokusert trening er sentralt for å bli fremragende på sitt område.

1 HvEm BLIR EKSPERTER?

Eksperter Del 2 i denne boken inneholder bidrag fra seks personer som kan betraktes som eksperter innenfor sine områder: musikerne Bjørn Alterhaug, Kristoffer Lo og Bubbi Morthens, crossfit-utøveren Katrín Tanja Davídsdóttir, skøyteløperen Arne Kjell Foldvik og skiskytteren Liv Grete Skjelbreid. Videre inneholder del 2 tekster om vitenskapsmannen Charles Darwin og sjakkspilleren Magnus Carlsen, med fokus på deres oppvekst og tidlige utvikling. Det som kjennetegner dem er at de har lagt ned enorme mengder med øving over lang tid. Alle har vist sterkt pågangsmot, vilje og innsats. De begynte allerede som ganske unge med det som siden ble deres spesialområde, og det at de nådde et høyere nivå innenfor sin ferdighet, ga ekstra bensin på bålet.

Viktige faktorer for å bli en ekspert Hans Christian Andersen, Charles Darwin og Zlatan Ibrahimović oppnådde fantastiske resultater innenfor sine områder. Det de tre har felles er at de presterte på tross av hva man kunne forvente ut fra de sosiale forutsetningene. Teorien om probabilistisk epigenese (Gottlieb, 1998) kan forklare denne utviklingen: Det foregår en stadig interaksjon mellom gener, nervesystem, atferd og omgivelser. Det som også er felles ved deres historier er at de har arbeidet hardt over lang tid, og de hadde stort pågangsmot. Noen vil si at dette viser en passion – et engasjement og en lidenskap for det de ble eksperter på. Passion er imidlertid bare en overordnet måte å beskrive intens og langvarig aktivitet som vi kan observere som grunnlag for ekstreme prestasjoner. Man kan si at Andersen, Darwin og Ibrahimović fant «sine» områder og klarte å gjøre det meget godt på disse områdene. Når man analyserer hva som er viktig for å kunne bli ekspert, er det spesielt fem faktorer man kan trekke frem: trening (øving) med fokus, lidenskap, pågangsmot, positivt tankesett og en god mentor (se figur 1.1).



HERmuNDuR SIGmuNDSSON OG mONIKA HAGA

Hvordan bli ekspert Trening med fokus. Hva trengs for å øve mye?

Trening

Lidenskap (passion). Stor interesse for det man holder på med

Lidenskap

Pågangsmot (grit). Stor vilje til å nå de målene man setter seg

Pågangsmot

Tankesett (mindset). Viktig å ha et positivt tankesett

Positivt tankesett

Oppfølging – signiﬁcant others. God lærer/trener/mentor

Figur 1.1 Faktorer av betydning for å bli en ekspert.

1) Trening med fokus. For å bli en fremragende utøver, kommer vi ikke unna at det krever mye fokusert trening og erfaring over mange år (Ericsson mfl., 2007; Sala & Gobet, 2018). Fokusert trening innebærer at treningen er målrettet og systematisk, at den gjennomføres med høy grad av fokus/ konsentrasjon, og at den har til hensikt å forbedre prestasjonen. I denne sammenhengen er det noen læringsprinsipper som er sentrale. Intensitet: Det er viktig med tilstrekkelig intensitet (intensitet er i dette tilfellet antall repetisjoner eller mengde med trening). Stimuli må gjentas ofte nok for at det skal føre til en organisering av nevrale nettverk, og for at ferdigheten/kunnskapen automatiseres (Edelman, 1992; Kleim & Jones, 2008). Her er det viktig at det legges ned nok timer med trening (Kleim & Jones, 2008). Riktig progresjon: Det er viktig å finne riktig progresjon, og utfordringene må stå i forhold til ferdighetene (action capacity). Csikszentmihalyi (1975) peker på at en blir motivert når utfordringene man møter, er i samsvar med ens ferdighetsnivå. For store utfordringer i forhold til ferdigheter kan føre til stress, og for små utfordringer i forhold til ferdighetsnivå kan føre til kjedsomhet. Tilbakemelding (feedback): Det å gi hyppig positiv feedback når utøvere gjør noe bra, arbeider godt eller mestrer oppgavene de har fått, vil styrke både motivasjon, selvoppfatning og mestringskompetanse. Selvmonitorering: Det at man selv oppfatter og ser egen fremgang og forbedringer er også viktig og bidrar til å styrke den indre motivasjonen.

1 HvEm BLIR EKSPERTER?

2) Lidenskap. Å ha en lidenskap (stor interesse) for området man vil bli ekspert innenfor, er av meget stor betydning. Passion er definert som «a strong inclination toward an activity that one finds important, invests time in, and likes» (Vallerand mfl., 2003, s. 757). De tre ekspertene vi har omtalt i dette kapitlet er klare eksempler på dette. De hadde et brennende ønske om å bli gode på områdene de ble eksperter innenfor. Jachimowicz mfl. (2018) definerer lidenskap som en «strong feeling toward a personally important value/preference that motivates intentions and behaviors to express that value/preference» (s. 9981). Beskrivelsen av en sterk følelse indikerer at lidenskap er en intens affektiv tilstand. Jachimowicz mfl. (2018) hevder at lidenskap gir gunstige effekter på ytelse gjennom en nøkkelmekanisme: Det at man blir dypt mentalt engasjement i noe. En lidenskap kan betraktes som domenespesifikk – man kan for eksempel ha lidenskap for arbeid eller hobbyer (Bonneville-Roussy mfl., 2011). Det kan hevdes at lidenskap gir individet det fokuset som er nødvendig for at det skal nå sine mål (Duckworth mfl., 2011). 3) Pågangsmot. Tradisjonelt har forskere betraktet generelle kognitive evner som den beste forutsetningen for suksess. IQ kan imidlertid ikke forklare individuelle forskjeller i gjennomføring, kompetanse eller suksess på et felt (Duckworth mfl., 2007). Galton (1892) spekulerte tidlig på om pågangsmot, karakter og utholdenhet kunne være vel så viktig som intelligens. Duckworth mfl. (2007) definerer grit som å ha utholdenhet og lidenskap når man jobber mot langsiktige mål. Det krever anstrengelse og flid, og man må ha evnen til å opprettholde innsatsen og interessen til tross for lav progresjon. Man må også ha pågangsmot for å kunne gjennomføre mye trening og investere mye tid innenfor et område over lang tid (Duckworth, 2016). Jachimowicz mfl. (2018) påpeker at selv om grit defineres som en kombinasjon av utholdenhet og lidenskap, har målingene hovedsakelig fokusert på utholdenhet, og i mindre grad på lidenskap (s. 9980). De har derfor vært kritiske til om gritskalaen virkelig måler lidenskap. Grit ser også ut til å være en konstruksjon som kombinerer ulike deler av aspektene samvittighet og selvdisiplin, noe som tyder på at grit kan integreres i det å være samvittighetsfull (Schmidt mfl., 2018). Kannangara mfl. (2018) fant at personer som skårer høyt på grit hadde betydelig høyere nivå av selvkontroll og mentalt velvære, de var mer



HERmuNDuR SIGmuNDSSON OG mONIKA HAGA

motstandsdyktige og hadde med større sannsynlighet et positivt tankesett. Holdan mfl. (2018) understreker at det finnes mest forskning på grit blant «gritty» individer, mens det er gjort forholdsvis lite forskning blant individer som er mindre «gritty». 4) Positivt tankesett. Positivt tankesett er trolig en sentral underliggende faktor for grit (Dweck, 2017). Positivt tankesett eller tenkemåte er en tro på egne egenskaper (Dweck, 2012). Tankesett kan forstås som folks tro på hva som karakteriserer og forklarer menneskelige egenskaper, som for eksempel intelligens eller personlighet (Dweck, 2012). Noen mennesker har et fast tankesett (fixed mindset) og tror at menneskelige egenskaper er faste og permanente, mens individer med et fleksibelt tankesett (growth mindset) tenker at alle mennesker kan bli vesentlig mer intelligente gjennom innsats og praksis. Når man vurderer individers tankegang, brukes de såkalte teoriene for intelligensskala (TIS). Forskning har vist at individets tankegang spiller en nøkkelrolle både for motivasjon og prestasjoner. For eksempel ser et fleksibelt tankesett ut til å være forbundet med evnen til å mestre utfordringer og å oppleve generell velvære (Dweck, 1986; Dweck mfl., 1995), mens et fast tankesett har vært knyttet til hjelpeløshet og sårbarhet ved negative tilbakemeldinger (Dweck, 1986; Dweck mfl., 1995; Mangels, Butterfield, Lamb, Good & Dweck, 2006). Videre har forskning vist en sammenheng mellom tankesett og motstandskraft (resilience) i møte med akademiske og sosiale utfordringer, hvor individer med et fleksibelt tankesett har en tendens til å se utfordringer som en mulighet for læring, mens individer med et fast tankesett har en tendens til å unngå utfordringer. 5) Mentor. I tillegg til de ulike kognitive ressursene individet selv er i besittelse av, er det å ha en god mentor av uvurderlig betydning. En mentor kan være en lærer eller trener. En av de viktigste rollene en mentor har er å forstå hvilket kompetanse-/ferdighetsnivå utøveren befinner seg på, slik at man skal kunne gi riktige og tilpassede utfordringer. Det å gi utøveren utfordringer krever at mentoren selv har mye kunnskap innenfor det aktuelle ferdighetsområdet (Csikszentmihalyi, 1975). Her kan vi nevne teatersjef Jonas Collins betydning for H.C. Andersens utvikling (Andersen, 2004). Tilsvarende var professor John Henslow en viktig person for Darwins utvik-

1 HvEm BLIR EKSPERTER?

ling som vitenskapsmann (Darwin, 1881), og fotballtreneren Fabio Capello hadde stor betydning for utviklingen til fotballspilleren Zlatan Ibrahimović (Lagercrantz, 2011).

Konklusjon Hans Christian Andersen, Charles Darwin og Zlatan Ibrahimović hadde til felles at de presterte på tross av forventninger og sosiale forutsetninger. Det som også er felles ved deres historier er at de arbeidet hardt over lang tid, de hadde lidenskap og stort pågangsmot, et positivt tankesett og ikke minst hadde de gode mentorer. Passion eller lidenskap er muligens en årsak til at noen bruker mye tid og legger ned mye og hardt arbeid på et område. Forskning tyder på at individer som har oppnådd enestående ferdigheter eller kunnskap på sine områder, har omfattende erfaring og praksis på sitt felt (Ericsson mfl., 2007; Sala & Gobet, 2017). Eksperter har en sterk lidenskap for det spesielle området de er svært kunnskapsrike eller dyktige innenfor. Konseptet grit er sentralt for å forklare ekspertise. Grit inkluderer både utholdenhet og langsiktig effektivitet. Det innebærer å kunne sette både kortsiktige og langsiktige mål, og at man ikke gir opp til tross for motgang og lite progresjon til tider. Hvilke utfordringer ønsker vi å håndtere og bruke våre styrker og ressurser for å forbedre? En nøkkelfaktor for grit er et positivt tankesett. Det vil si at individet har en positiv holdning og preges av en sterk tro på å kunne påvirke egen utvikling. I tillegg ser det ut til at en god lærer/ trener/mentor har en signifikant rolle med tanke på individets utvikling og prestasjoner. Det er i dag mye fokus på å utnytte egne ressurser og interesser innenfor ulike livsdomener. Det er da viktig å huske at eksperter er «always made, not born» (Ericsson mfl., 2007).



HERmuNDuR SIGmuNDSSON OG mONIKA HAGA

Referanser Andersen, J. (2004). H.C. Andersen. En biografi. Oslo: Forlaget Press. Bonneville-Roussy, A., Lavigne, G.L. & Vallerand, R.J. (2011). When passion leads to excellence: the case of musicians. Psychology of Music, 39(1), 123–138. Csikszentmyhalyi, M. (1975). Beyond Boredom and Anxiety. San Francisco: Jossey-Bass. Darwin, C. (1881). The Autobiography of Charles Darwin. Hentet fra http://www.gutenberg. org/ebooks/2010 Duckworth, A.L. (2016). Grit. The Power of Passion and Preseverance. New York: Scribner Book Company. Duckworth, A.L., Kirby, T.A., Tsukayama, E., Berstein, H. & Ericsson, K. Anders (2011). Deliberate practice spells success: why grittier competitors triumph at the National Spelling Bee. Social Psychological and Personality Science, 2(2), 174–181. Duckworth, A.L., Peterson, C., Matthews, M.D. & Kelly, D.R. (2007). Grit: perseverance and passion for long-term goals. Journal of Personality and Social Psychology, 92(6), 1087–1101. doi:10.1037/0022-3514.92.6.1087 Dweck, C.S. (1986). Motivational processes affecting learning. American Psychologist, 41(10), 1040–1048. doi:10.1037/0003-066X.41.10.1040 Dweck, C.S. (2012). Mindsets and human nature: promoting change in the Middle East, the schoolyard, the racial divide, and willpower. American Psychologist, 67(8), 614–622. doi:10.1037/a0029783 Dweck, C.S. (2017). Mindset. Changing the Way You Think to Fulfil Your Potential. London: Little, Brown Book Group. Dweck, C.S., Chiu, C. & Hong, Y. (1995). Implicit theories and their role in judgments and reactions: a word from two perspectives. Psychological Inquiry, 6(4), 267–285. doi:10.1207/ s15327965pli0604_1 Edelman, G.M. (1992). Bright Air, Brilliant Fire: On the Matter of the Mind. New York: Basic Books. Ericsson, K.A. & Charness, N. (1994). Expert performance: its structure and acquisition. American Psychologist, 49(8), 725–747. Ericsson, K.A., Prietula, M.J. & Cokely, E.T. (2007). The making of an expert. Harvard Business Review, 85(7–8), 115–121. Galton, F. (1892). Hereditary Genius: An Inquiry into Its Laws and Consequences. London: Macmillan. Gottlieb, G. (1998). Normally occurring environmental and behavioral influences on gene activity: from central dogma to probabilistic epigenesis. Psychological Review, 105(4), 792–802. Holdan, G.E., Lias, R.A., Locke, J.R., Elfen, H.H. & Buzelli, A.A. (2018). Success without grit: an exploratory study of individuals with low grit scores and high academic performance. International Journal of Current Research, 10(9), 7325–7252. doi:10.24941/ ijcr.32187.09.2018 Jachimowicz, J.M., Wihler, A., Bailey, E.R. & Galinsky, A.D. (2018). Why grit requires perseverance and passion to positively predict performance. Proceedings of the National Academy of Sciences, 115(40), 9980–9985.

1 HvEm BLIR EKSPERTER?

Kannangara, C.S., Allen, R.E., Waugh, G., Nahar, N., Khan, N.Z.S., Rogerson, S. & Carson, J. (2018). All that glitters is not grit: three studies of grit in university students. Frontiers in Psychology, 9, 1–15. Kleim, J.A. & Jones, T.A. (2007). Principles of experience-dependent neural plasticity: implications for rehabilitation after brain damage. Journal of Speech, Language, and Hearing Research, 51(1), 225–239. Lagercrantz, D. (2011). Jeg er Zlatan. Oslo: Font Forlag. Mangels, J.A., Butterfield, B., Lamb, J., Good, C. & Dweck, C.S. (2006). Why do beliefs about intelligence influence learning success? A social cognitive neuroscience model. Social Cognitive and Affective Neuroscience, 1(2), 75–86. doi:10.1093/scan/nsl013 Sala, G. & Gobet, F. (2017). Does far transfer exist? Negative evidence from chess, music, and working memory training. Current Directions in Psychological Science, 26(6), 515–520. Schmidt, F.T.C., Nagy, G., Fleckenstein, J., Möller, J. & Retelsdorf, J. (2018). Same same, but different? Relations between facets of conscientiousness and grit. European Journal of Personality, 32(6), 705–720. Sigmundsson, H., Trana, L.M., Polman, R.C.J. & Haga, M. (2017). What is trained develops! Theoretical perspective on skill learning. Sports, 5(2), e38. doi:10.3390/sports5020038 Thelen, E. & Smith, L.B. (1994). A Dynamic Systems Approach to the Development of Cognition and Action. Cambridge, MA: MIT Press. Vallerand, R.J., Blanchard, C., Mageau, G.A., Koestner, R., Ratelle, C., Léonard, M. & Gagné, M. (2003). Les passions de l’ame: on obsessive and harmonious passion. Journal of Personality and Social Psychology, 85(4), 756–767.



ISBN 978-82-450-3286-4

,!7II2E5-adcige!

E K S P E R T I S E

Boka retter seg mot bachelor- og masterstudenter innen psykologi, pedagogikk, idrett og lærerutdanning, men også andre fag der ferdighetsutvikling er sentralt.

HERMUNDUR SIGMUNDSSON (RED.)

E K S P E R T I S E UTVIKLING AV KUNNSKAP OG FERDIGHETER