En enklere metode utdrag by Fagbokforlaget

2. utgave

ISBN 978-82-450-2295-7

,!7II2E5-accjfh!

EN ENKLERE METODE Veiledning i samfunnsvitenskapelig forskningsmetode, 2. utgave

EN ENKLERE METODE

En enklere metode er rettet mot alle studenter på høgskole- og universitetsstudier som skal gjennomføre samfunnsvitenskapelige undersøkelser. Den passer særlig godt for dem som ikke har metodekunnskap fra før. Forfatteren bruker et gjennomgående eksempel og presenterer teori og forklaringer på en lett tilgjengelig og pedagogisk måte. Denne andreutgaven er noe utvidet og har mer utdypende forklaringer enn førsteutgaven.

Ann Kristin Larsen

Dette er en innføringsbok i samfunnsvitenskapelig forskningsmetode. Den skiller seg fra de fleste andre metodebøker ved at den også er en veiledningsbok: Ann Kristin Larsen veileder studentene gjennom de ulike fasene i forskningsprosessen. Slik viser hun hvordan de kan gjennomføre egne undersøkelser, både kvantitative og kvalitative. Leserne får også råd om rapportskriving. Til hvert kapittel er det øvelsesoppgaver og tips om videre lesning.

Ann Kristin Larsen

Ann Kristin Larsen er førstelektor i sosiologi ved Institutt for barnehagelærerutdanning, Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun har lang erfaring med metodeundervisning. Larsen har utgitt flere forskningsartikler og lærebøker, blant annet om barns oppvekst og om profesjonsutvikling, organisasjon og ledelse i barnehagen.

En enklere metode

107124 GRMAT En enklere metode 170201.indb 1

04/07/2017 08:58

107124 GRMAT En enklere metode 170201.indb 2

04/07/2017 08:58

Ann Kristin Larsen

En enklere metode Veiledning i samfunnsvitenskapelig forskningsmetode 2.Â utgave

107124 GRMAT En enklere metode 170201.indb 3

04/07/2017 08:58

Copyright © 2017 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave 2007 2. utgave 2017 ISBN: 978-82-450-2295-7 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Grafisk design og sats: Fredrik Svanqvist / Laboremus Oslo A/S Omslagsdesign ved forlaget Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

107124 GRMAT En enklere metode 170201.indb 4

04/07/2017 08:58

Forord

Fo r o r d

Denne boka er tenkt som en første innføring i samfunnsvitenskapelig forskningsmetode. Hensikten er også at den skal kunne brukes som en veiledning når en skal gjennomføre mindre eller enkle undersøkelser i samfunnsvitenskapelige temaer. Boka egner seg for studenter som kan lite om forskningsmetode fra før, og som kanskje skal gjøre en undersøkelse for første gang. Jeg vil tro at den kan være nyttig for den som skal skrive bacheloroppgave og gjøre undersøkelser i forbindelse med dette, eller på videreutdanninger hvor undersøkelser og rapportskriving kreves. Boka er ikke skrevet med tanke på noen spesielle studieretninger eller fag, den vil egne seg for de fleste studier hvor samfunnsvitenskapelige metoder brukes. De fleste vil oppdage at det er nødvendig med tilleggslitteratur, og det foreslås utdypende litteratur etter hvert kapittel. Boka inneholder forslag til hvordan en kan gjennomføre et undersøkelsesopplegg, og til hvordan en kan disponere og skrive en rapport. Det er altså ingen fasit som presenteres her, det er mange ulike måter å gjøre dette på. Det er mange eksempler i boka, og de er hentet fra ulike samfunnsforhold. I tillegg til disse er det ett gjennomgående eksempel. Jeg tar altså utgangspunkt i en konkret problemstilling og viser hvordan en kan gjennomføre en undersøkelse ved å bruke ulike metoder med utgangspunkt i det samme eksemplet. Dette eksemplet omtales som «Min undersøkelse». Det er lagt inn øvingsoppgaver underveis, og for å gjennomføre oppgavene bør en gjøre disse fortløpende gjennom hele boka. Når jeg bruker betegnelsen «forsker» i boka, er ikke den betegnelsen bare brukt om den profesjonelle forskeren, men også om den som gjennomfører en undersøkelse. Det vil si deg som leser og bruker boka mens du forsker. Boka er strukturert slik at den kan brukes som en innføring i eller veiledning gjennom de ulike fasene i en forskningsprosess. I del 1 tas det opp temaer som er felles for ulike metoder, og denne delen bør leses først uansett hvilke metoder en skal bruke. Så kan en gå videre til del 2 eller del 3 etter behov. Del 4, som omhandler rapportskriving, kan også leses uavhengig av hvilken metode en har benyttet. Oslo, 22. mai 2017 Ann Kristin Larsen

107124 GRMAT En enklere metode 170201.indb 5

04/07/2017 08:58

Innhold

Del 1 Innledning: Samfunnsvitenskapelig forskning og metode om samfunnsvitenskapelig forskning ........................................... 13 Mine erfaringer og samfunnet rundt meg .................................................. Forskningsbasert kunnskap vs. allmennkunnskap ....................................... Forteller forskningsfunn noe som gjelder for alle? ....................................... Gjennomsnitt og variasjoner .................................................................. Er forskningsfunnene riktige? ................................................................. Objektivitet ........................................................................................ Forskning og etikk ............................................................................... Forskning og metodologi ......................................................................

13 13 13 13 14 14 15 16

om samfunnsvitenskapelig metode ..............................................

17 17 17 18 18 19

Hva er forskningsmetode? ..................................................................... Hva er samfunnsvitenskapelig metode? .................................................... Skiller i vitenskapsteori og metode .......................................................... Faser i forskningsprosessen.................................................................... Ă&#x2026; utforme en forskningsplan .................................................................. Utgangspunktet for forskningen: valg av tema og utforming av problemstillingen ................................................................................ Valg av tema ................................................................................... Utforming av problemstilling ................................................................ Deduktiv og induktiv tilnĂŚrming ............................................................. Kvantitativ og kvalitativ metode .............................................................. Ulike data ....................................................................................... Hva bestemmer hvilken hovedtype metode vi skal benytte? ........................... Fordeler og ulemper ved de to hovedtilnĂŚrmingene .................................... Mixed Methods Research ......................................................................

107124 GRMAT En enklere metode 170201.indb 6

20 20 20 24 25 25 25 28 30

04/07/2017 08:58

Fase 1 Formulering av problemstilling ........................................ 34 Utforming av problemstilling i kvantitative undersøkelser ............................. Begrunne, presisere, utdype og avgrense problemstillingen .......................... Teoretiske og operasjonelle definisjoner ....................................................

Innhold

Del 2 Kvantitative metoder

34 35 36

Fase 2 Bestemme utvalg og variabler ........................................ 38 Hva er enheter, variabler og verdier? ........................................................ 38 Utvelging av enheter ............................................................................ 38 Sannsynlighetsutvelging ..................................................................... 39 Størrelse på utvalg ............................................................................ 40 Utvelging av variabler ........................................................................... 41 Utvelging av verdier ............................................................................. 42 Indikatorer og indekser ......................................................................... 43 Variablenes målenivå ............................................................................ 44 Validitet og reliabilitet ........................................................................... 45 Validitet ......................................................................................... 45 Reliabilitet ...................................................................................... 47 Fase 3 Innsamling av data .......................................................... 49 Sekundærdata .................................................................................... 49 Kvantitative innsamlingsmetoder ............................................................ 50 Spørreskjemaintervju hvor forskeren leser opp spørsmål og svaralternativer ....... 50 Survey ........................................................................................... 51 Å utforme et spørreskjema ..................................................................... 51 Åpne eller lukkede spørsmål ................................................................. 51 Nyttige råd ved utformingen av et spørreskjema ......................................... 53

Fase 4 Bearbeiding av data ........................................................ 59 Bortfall og svarprosent .......................................................................... 59 Klassifikasjonsskjema ........................................................................... 59 Koding og datamatriser......................................................................... 60

107124 GRMAT En enklere metode 170201.indb 7

04/07/2017 08:58

Innhold

Fase 5 Analyse av data............................................................... 63 Univariat analyse ................................................................................. 63 Tabeller .......................................................................................... 63 Grafiske fremstillinger ........................................................................ 65 Statistiske mål ................................................................................. 66 Bivariat analyse ................................................................................... 67 Tabeller .......................................................................................... 68 Grafiske fremstillinger ........................................................................ 70 Statistiske mål: Korrelasjon .................................................................. 70 Multivariat analyse ............................................................................... 71 Tabeller .......................................................................................... 72 Grafiske fremstillinger ........................................................................ 72 Statistiske mål ................................................................................. 73

Fase 6 Tolkning av resultatene................................................... 75 Å tolke tabeller .................................................................................... 75 Å tolke grafiske fremstillinger.................................................................. 77 Å tolke statistiske mål............................................................................ 79 Statistisk mål, univariat analyse ............................................................ 79 Statistisk mål, bivariat analyse .............................................................. 80 Metodologiske og substansielle forklaringer .............................................. 80 Metodologiske forklaringer .................................................................. 80 Substansielle forklaringer .................................................................... 81 Feilslutninger ................................................................................... 81

107124 GRMAT En enklere metode 170201.indb 8

04/07/2017 08:58

Fase 1 Formulering av problemstilling ........................................ 84 Utforming av problemstilling i kvalitative undersøkelser ............................... Videre arbeid med problemstillingen .......................................................

Innhold

Del 3 Kvalitative metoder

84 85

Fase 2 Bestemme utvalg og planlegge datakategorier ............. 89 Utvelging av enheter ............................................................................ 89 Ulike former for ikke-sannsynlighetsutvelging ............................................ 90 Planlegging av datakategorier ................................................................ 92 Validitet og reliabilitet ........................................................................... 93 Validitet ......................................................................................... 93 Reliabilitet ...................................................................................... 94

Fase 3 Innsamling av data .......................................................... Primær- og sekundærdata ..................................................................... Planlegging av datainnsamlingen ............................................................ Det kvalitative intervjuet........................................................................ Strukturert intervju: intervju med intervjuskjema ........................................ Semistrukturerte intervjuer: intervju med fleksibel intervjuguide ...................... Ustrukturert intervju: intervju med åpen intervjuguide .................................. Samtaleintervju eller dybdeintervju: intervju med utgangspunkt i tema ............. Gruppeintervju eller fokusgruppeintervju ................................................. Nyttige råd når en stiller spørsmål i intervjuer ............................................. Observasjon som metode for å samle data ................................................. Laboratorieobservasjoner ................................................................... Feltundersøkelser .............................................................................. Strukturerte og ustrukturerte observasjoner .............................................. Bruk av video ved observasjoner ............................................................

97 97 97 98 99 99 100 100 100 101 104 105 105 107 108

Fase 4 Bearbeiding av data ........................................................ 110 Bearbeiding av intervjudata ................................................................... 110 Bearbeiding av observasjonsdata ............................................................ 110

107124 GRMAT En enklere metode 170201.indb 9

04/07/2017 08:58

Innhold

Fase 5 Analyse av data............................................................... 113 Innholdsanalyse .................................................................................. Koding og kategorisering av kvalitative data .............................................. Å finne mønstre ................................................................................... Andre analysetilnærminger .................................................................... Diskursanalyse ................................................................................. Konversasjonsanalyse ........................................................................ Dokumentanalyse .............................................................................

113 114 116 118 118 120 120

Fase 6 Tolkning av data .............................................................. 122 Feilslutninger ved intervjuer ................................................................... Intervjueffekt ................................................................................... Spørsmålseffekt ............................................................................... Konteksteffekt ................................................................................. Feilslutninger ved observasjon................................................................

124 124 125 125 125

Del 4 Rapporten Fase 7 rapportskriving ............................................................... 128 Tips om rapportskriving......................................................................... Innholdsmessige krav ........................................................................... Rapportens struktur og innhold .............................................................. Innhold i hvert kapittel .......................................................................... Hva betyr det å drøfte ........................................................................... Referanser i rapporten ..........................................................................

128 129 130 131 135 136

litteraturliste.................................................................................. 138

107124 GRMAT En enklere metode 170201.indb 10

04/07/2017 08:58

Del 1

Innledning: Samfunnsvitenskapelig forskning og metode I denne delen skal vi se pĂĽ hva som ligger i begrepene forskning, forskningsÂ prosess og metode. Vi skal dessuten snakke om problemstillinger og hva som er forskjellen pĂĽ kvalitative og kvantitative metoder.

107124 GRMAT En enklere metode 170201.indb 11

04/07/2017 08:58

107124 GRMAT En enklere metode 170201.indb 12

04/07/2017 08:58

Om samfunnsvitenskapelig forskning

Mine erfaringer og samfunnet rundt meg

Vi har lett for å trekke konklusjoner på grunnlag av oss selv og vårt eget liv. Vi har alle erfaringer, og vi kan ta for gitt at våre erfaringer også gjelder for de fleste andre. For eksempel vil noen si at vi i dag har et likestilt samfunn, ut fra at en selv opplever sin egen tilværelse som likestilt. Enda enklere er det kanskje å kon kludere slik hvis en også observerer at ens venner lever i likestilte forhold. Slike erfaringsbaserte generaliseringer er vanlige, men ikke nødvendigvis riktige. En kan ikke generalisere ut fra seg selv og sine nærmeste til hele befolkningen. En må se utover seg selv og sitt liv, utover sine private og personlige forhold når en skal studere samfunnet.

O m s a m f u n n sv i t e n s k a p e l i g fO r s k n i n g

Hva går forskning egentlig ut på? Hva skiller kunnskap som er innhentet fra forsk ning, fra allmennkunnskap? Kan vi stole på at forskningsresultater er riktige? Vi skal se nærmere på disse spørsmålene.

Forskningsbasert kunnskap vs. allmennkunnskap

Hva skiller forskningsbasert kunnskap fra allmennkunnskap? Av og til leser vi om forskningsfunn i aviser eller i faglitteratur og kan tenke: «Hvorfor er det brukt så mye tid og penger på å finne ut dette? Dette er da noe alle vet?» Det kan jo være riktig i enkelte tilfeller. Imidlertid er det slik at vi ikke kan stole på at denne allmennkunnskapen faktisk er korrekt. Kanskje er det slik at det er myter som har oppstått, eller kanskje ting har endret seg. Vi kan ikke vite sikkert at det vi tror, faktisk er riktig. Vi trenger forskningsbasert kunnskap for å beskrive, forklare og forstå og for eventuelt å utvikle og endre. Vi kan ikke basere oss på antakelser, forestillinger og myter. Forskningsbasert kunnskap kjennetegnes av at kunnskapen er innhentet gjennom forskning i motsetning til annen kunnskap. Forteller forskningsfunn noe som gjelder for alle?

Når vi finner frem til mønstre gjennom forskningen vår, må vi være klar over at funnene våre ikke gjelder for alle. Forskningen prøver ikke å vise hvordan «alle» har det, den prøver å finne frem til det som er generelt. Det vil alltid være unntak fra slik «de fleste» har det. Når en viser til at kvinner gjør mer husarbeid enn menn, er dette riktig, selv om det ikke gjelder for alle. Det er altså ofte interessant å finne frem til det som gjelder for de fleste. Gjennomsnitt og variasjoner

Selv om vi i forskningen ofte er opptatt av å få kunnskap som gjelder for de fleste, er forskeren også ute etter å finne ut hva som gjør at folk er ulike. Gjen

107124 GRMAT En enklere metode 170201.indb 13

04/07/2017 08:58

i n n l e d n i n g : s a m f u n n sv i t e n s k a p e l i g fO r s k n i n g O g m e tO d e

nomsnittlig fødealder for førstefødte barn for kvinner er i dag omtrent 30 år. Det er interessant kunnskap, og forskere vil være opptatt av hvorfor kvinner er eldre når de føder sitt første barn, enn det de var tidligere, og hva det betyr for familieliv og arbeidsliv. Men et gjennomsnittstall betyr bare at de fleste kvinner er rundt 30 år når de føder første barn. Noen er eldre, mens andre er yngre. Det er viktig informasjon som gir oss et mer nyansert bilde av kvinner og fødealder. Forskjellene er interessante: Hvem er kvinnene som får barn tidlig eller sent i livet? Hvorfor skiller de seg fra gjennomsnittet? Har utdanning og geografi betydning? Altså skal forskningen også finne svar på funn som dette. Forsk ningen kan orientere seg både mot det som er felles for mange, og mot dem som skiller seg ut. Er forskningsfunnene riktige?

Forskning gir oss kunnskap som vi kan stole på er riktig, så sant forskningen er gjennomført på en seriøs og etterrettelig måte. Likevel må det tas hensyn til usikkerhet knyttet til forskning. Det er for eksempel alltid slik at det ligger inne en viss feilmargin når vi presenterer forskningsfunn i tall. Når det gjelder funn en har kommet frem til gjennom intervjuer og observasjoner, må en også ta hensyn til at det kan være usikkerhet knyttet til funnene. Kanskje ville funnene vært an nerledes om de ble innhentet noen uker etterpå? Noen ganger blir informanter påvirket av ledende spørsmål, eller andre omstendigheter kan spille inn. Vi kan si at jo flere uavhengige undersøkelser som viser de samme resultatene, jo mer kan vi stole på at de er riktige. Objektivitet

I hvor stor grad det er viktig å være objektiv i forskningen, varierer med hensyn til tradisjoner og metoder. Det er også ulike syn på i hvor stor grad det er mulig å være objektiv, og om objektivitet er et mål. Det avhenger blant annet av viten skapsteoretisk syn. Det er viktig å tenke på at bak all forskning står det mennes ker som har sine erfaringer, verdier og holdninger. Det er vanskelig å legge dette fra seg når en forsker. Kunnskapssyn, erfaringer og verdier kan ha betydning for hvilken tilnærmingsmåte en velger i sin forskning, hvordan en formulerer sine problemstillinger, hvilke begreper og teorier en velger å bruke, og det vil også til en viss grad påvirke hvordan vi tolker svarene. Det vil altså være umulig å være helt objektiv når en driver med forskning. Det er viktig i forskningen at en etterstreber å være åpen om hvordan en har gått frem i forskningen, at en er redelig og nøyaktig. Da kan det være enklere for andre å vurdere i hvilken grad forskningen er preget av forskerens valg. For mange vil det nok være fruktbart å ha objektivitet som et ideal selv om absolutt objektivitet ikke er mulig.

107124 GRMAT En enklere metode 170201.indb 14

04/07/2017 08:58

Forskning og etikk

O m s a m f u n n sv i t e n s k a p e l i g fO r s k n i n g

Etikk kan forstås som prinsipper, regler og retningslinjer for å vurdere om handlinger er riktige eller gale (Johannesen, Tufte og Christoffersen 2016, s. 83). Forskningsetikk vil dreie seg om normer som skal sikre at den vitenskapelige virksomheten er moralsk forsvarlig (Grønmo 2016, s. 436). Når en driver samfunnsforskning, innebærer det ofte kontakt med men nesker; forskeren møter for eksempel informanter i intervjuer eller observerer mennesker. Etikk i denne sammenhengen handler blant annet om hvordan du som forsker møter disse menneskene, hvordan du informerer om undersøkelsen, hvilke spørsmål du stiller, og hvordan du behandler den informasjonen du får. Den nasjonale forskningsetiske komiteen (NESH 2006) har utarbeidet etiske retningslinjer for forskning. Disse retningslinjene er utviklet både som generelle retningslinjer for all forskning og som egne retningslinjer for de ulike fagret ningene. I studier med personopplysninger er det viktig at en kjenner til hvordan disse skal behandles. Personopplysninger er opplysninger som enten direkte kan knyttes til personer via navn eller andre kjennetegn, eller indirekte ved at forskeren har en liste med navn og informasjon over deltakerne i prosjektet som kan knyttes til dem som er omtalt i rapporten eller artikkelen. I retningslinjene fra NESH står det at slike lister skal være nedlåst under forskningsprosessen og destrueres når den er over. Hvis forskeren har personopplysninger, er det dessuten påkrevd ifølge per sonopplysningsloven for ansatte og studenter ved høgskoler, universiteter og forskningsinstitusjoner å melde inn prosjektet sitt til Norsk samfunnsvitenska pelig datatjeneste (NSD). Flere lærebøker i metode viser til etiske retningslinjer fra NESH som om handler følgende forhold (blant annet Thagaard 2013, s. 26):

• Informert samtykke. Dette handler om at deltakerne har samtykket i å delta •

•

i undersøkelsen, og at de er informert om at de til enhver tid kan trekke seg fra undersøkelsen uten at det får konsekvenser for dem. Konfidensialitet. Dette innebærer at de som er med i undersøkelsen, har krav på at alt de sier, vil bli behandlet konfidensielt, og at deres identitet holdes skjult. Forskningsmaterialet skal anonymiseres og lister med navn tilintet gjøres. Konsekvenser av å delta i forskningsprosjekter. NESH viser her til at forskeren har ansvar for å unngå at de som er med i undersøkelsen, utsettes for skader eller belastninger. Det er altså forskerens ansvar å vurdere hvordan deltakerne kan beskyttes mot uheldige konsekvenser ved å delta i undersøkelsen.

107124 GRMAT En enklere metode 170201.indb 15

04/07/2017 08:58

i n n l e d n i n g : s a m f u n n sv i t e n s k a p e l i g fO r s k n i n g O g m e tO d e

Etikk handler også om redelighet knyttet opp mot rapporten eller artikkelen som publiseres, for eksempel at en er nøye med å referere til kilder som en bruker, og at en ikke kopierer andres tekster. Retningslinjene fra NESH er svært tydelige på at det å stjele stoff fra andre og utgi det som sitt eget, er plagiat og et alvorlig brudd på de etiske retningslinjene. Det understrekes at andres ideer, sitater, funn e.l. alltid skal refereres med kilder. Videre handler etikk om redelighet omkring de funnene som presenteres, at dette er faktiske funn og ikke noe som er endret eller lagt til, for eksempel. I retningslinjene fra NESH står det følgende om samfunnsvitenskapelig forsk ning: I humaniora og samfunnsvitenskap er ofte innlevelse og fortolkning en integrert del av forskningsprosessen. Forskjellige faglige tilnærminger og teoretiske ståsteder kan dessuten åpne for ulike, men likevel rime lige tolkninger av det samme materialet. Det er derfor viktig å reflektere over og redegjøre for hvordan egne verdier og holdninger kan påvirke valg av tema, datakilder og tolkninger. Redelighet i dokumentasjon, kon sistens i argumentasjon, upartiskhet i vurderinger og åpenhet om usik kerhet er felles forskningsetiske forpliktelser, uavhengig av verdimessig eller vitenskapsteoretisk posisjon. (https://www.etikkom.no/forsknings etiskeretningslinjer/Samfunnsvitenskapjusoghumaniora/a.forskning samfunnogetikk/)

Før du går i gang med undersøkelsen din, bør du sette seg inn i de etiske sidene ved forskning og bestrebe deg på å holde deg innenfor de forskningsetiske ret ningslinjene. Det er også viktig å kjenne til personopplysningsloven og forvalt ningsloven. Personopplysningsloven sier at den som er med i undersøkelsen din, skal gi sitt samtykke til å være med, og de skal være informert om hva de samtykker til. Forvaltningsloven sier at personopplysninger ikke skal kunne til bakeføres til enkeltpersoner; altså må du sikre at informasjonen du får, forblir anonym. Dette er forhold alle må sette seg inn i før de starter undersøkelsen. Forskning og metodologi

Forskning handler om å innhente og utvikle ny kunnskap om virkeligheten og om bruk av systematiske fremgangsmåter for å innhente og utvikle denne kunn skapen. Innenfor de ulike forskningstradisjonene finnes det ulik metodologier. Metodologi omhandler de prinsipielle og fundamentale tenkemåtene eller forstå elsesformene som legges til grunn for metoder. Metodologi kan slik sett ses som generelle prinsipper for kunnskapsutvikling (Grønmo 2013, s. 42). Innenfor slike metodologier finnes det ulike metoder. Dette er de konkrete fremgangsmåtene for gjennomføring av forskningen. Det er det denne boka handler om.

107124 GRMAT En enklere metode 170201.indb 16

04/07/2017 08:58

Om samfunnsvitenskapelig metode

Hva er forskningsmetode?

Når vi skal gjennomføre et forskningsprosjekt, må vi benytte en eller annen form for metode. Vi kan tenke på metode som et verktøy, et redskap. Et slikt red skap er en fremgangsmåte for å få svar på spørsmål og få ny kunnskap og viten innenfor et felt. Metodene dreier seg om hvordan vi innhenter, organiserer og tolker informasjon. Grønmo definerer metode slik: «Metodene angir hvordan vi skal fremskaffe kunnskapen og utvikle teoriene, og hvordan vi skal sikre at kunnskapen og teorien oppfyller kravene til vitenskapelig kvalitet og relevans på det aktuelle fagområdet» (Grønmo 2016, s. 41).

O m s a m f u n n sv i t e n s k a p e l i g m e tO d e

I denne delen skal vi se nærmere på hva forskningsmetoder i samfunnsvitenskap er, hvordan en forskningsprosess kan se ut, hva en problemstilling er, og hva som er forskjellene mellom kvantitative og kvalitative metoder. Det er nødvendig å ha kjennskap til ulike metoder og hva det innebærer å bruke ulike metoder. Den metoden vi velger, får stor betydning for innsamlings prosessen, resultatene vi kommer frem til, og hva vi kan bruke resultatene til. Vi må derfor bruke tid på å tenke igjennom hva vi vil med undersøkelsen, før vi velger metode.

Hva er samfunnsvitenskapelig metode?

Samfunnsvitenskapelig metode dreier seg om hvordan vi går frem for å få kunn skap om den sosiale virkeligheten, og hvordan vi skal analysere denne informa sjonen (Johannesen mfl. 2016, s. 25). Samfunnsvitenskap er en samlebetegnelse for flere samfunnsvitenskapelige fag, blant annet sosiologi, organisasjonsviten skap, statsvitenskap og sosialøkonomi. Det som er felles for disse fagene, er at de er opptatt av mennesker og samfunn. I samfunnsvitenskapene er ikke fenomener observerbare i samme grad som i naturvitenskapene. Her må vi operasjonalisere, altså definere og konkretisere, og fortolke fenomener for å kunne forstå det vi studerer. Mange fagdisipliner er tverrfaglige, sykepleievitenskap består for ek sempel av både medisin og samfunnsvitenskap. De ulike samfunnsvitenskapene har til dels ulike tradisjoner knyttet til hvilke metoder de bruker når de innhenter, organiserer og tolker informasjon. De kan også benytte litt ulike typer problem stillinger. Forskjellene går blant annet ut på hvor konkret og avgrensede de er, om de legger opp til hypoteser som en skal teste ut, eller om de har som mål å generalisere eller ikke.

107124 GRMAT En enklere metode 170201.indb 17

04/07/2017 08:58

i n n l e d n i n g : s a m f u n n sv i t e n s k a p e l i g fO r s k n i n g O g m e tO d e

Skiller i vitenskapsteori og metode

Samfunnsvitenskapen har ulike vitenskapsteoretiske tilnærminger. Vi kan si at vitenskapsteori omhandler spørsmålet om hva vitenskap er. De ulike vitenskaps teoriene gir oss ulike svar på spørsmål som: Hva er kunnskap, finnes det sann heter, er alt relativt, hva er forklaring? Positivisme, hermeneutikk, fenomenologi og sosialkonstruktivisme er noen vitenskapsteorier. Enkelte forskere viser til at det benyttes ulike metoder innenfor vitenskapsteoriene, for eksempel Krumsvik (2013, s. 24). Andre, for eksempel Grønmo (2016, s. 23), viser derimot til at det ikke er og bør være noe skarpt skille mellom vitenskapsteoriene og de metode tilnærmingene som velges. Ifølge ham er det ikke noen entydig eller prinsipiell kobling mellom vitenskapsteori og metode. Han viser heller til at det er mulig å ha et pragmatisk forhold til hvilke metoder som velges, alt ut fra hva som vurderes som hensiktsmessig. Det er et syn som legges til grunn for denne boka. Faser i forskningsprosessen

Det er vanlig å dele inn forskningsprosessen i faser, men det er ikke alltid slik at en følger fasene i oppsatt rekkefølge. Spesielt når en bruker kvalitative metoder, jobber en ofte med flere av fasene samtidig. Imidlertid kan det være lurt å bruke faseinndeling som en mal for det arbeidet en skal i gang med. Det er en ryddig måte å arbeide på, og mange vil ha god hjelp av å følge en slik struktur. Faseinn delingen kan se slik ut: FASENE

HVA VI GJØR

valg av tema og problemstilling

finne ut hva en vil undersøke

Bestemme utvalg og variabler/ kategorier

velge ut hvem som skal være med i under søkelsen, og hva en vil undersøke nærmere

innsamling av data

gjøre datainnsamlingen

Bearbeiding av data

Bearbeide dataene slik at de er klare til analyse

analyse av data

forenkle og sammenfatte dataene

tolkning av resultater

finne ut hva dataene forteller

utarbeiding av rapport

skrive rapporten

Denne faseinndelingen vil ligge til grunn for strukturen i del 2, 3 og 4 i boka: Først kommer en veiledning gjennom alle faser som er knyttet til kvantitative metoder, og så en innføring om og veiledning gjennom alle faser knyttet til kvalitative metoder. Det er viktig å lese del 1 uansett om en vil gå videre til del 2 eller del 3. Del 4 omhandler rapportskriving, og er en felles del. Før du går i gang med å arbeide konkret med disse fasene, er det lurt å tenke på at du skal utforme en plan for forskningen din, det som ofte kalles et forskningsdesign.

107124 GRMAT En enklere metode 170201.indb 18

04/07/2017 08:58

Å utforme en forskningsplan

En forskningsplan kan inneholde punkter om for eksempel dette:

O m s a m f u n n sv i t e n s k a p e l i g m e tO d e

En forskningsplan, også kalt et forskningsdesign, er en plan for forskningsprosessen. I hovedsak handler en slik plan om hva undersøkelsen skal handle om, og hvordan den skal gjennomføres. Å utforme en forskningsplan gjør forskeren for å sikre seg at det blir god sammenheng mellom problemstilling, data og dataanalyse. Problem stillingen viser hva som er målet med undersøkelsen, men for å svare på dette må forskeren legge en strategi for forskningsprosessen som skal sikre at studien er gjen nomførbar, pålitelig (reliabel) og gyldig (valid) (Leseth og Temmann 2014, s. 41). Hvordan planen ser ut, hvor detaljert og gjennomarbeidet den er, vil variere ut fra blant annet type problemstilling, type forskningsmetode og tidsaspekt. Vi kan si at forskningsplanen bør inneholde en plan for i alle fall de tre første fasene i forskningsprosessen. Disse fasene bør være avklart før en gjennomfører selve datainnsamlingen.

knyttet til fase 1: •

tema: Hva er temaet for undersøkelsen?

•

problemstilling: Hva er problemstillingen i undersøkelsen?

•

teori: Hvilke teoretiske innfallsvinkler skal med, hva er nøkkelbegrepene?

knyttet til fase 2: •

metodisk tilnærming: skal det benyttes kvalitativ eller kvantitativ metode?

•

utvalg: Hvem skal være med i undersøkelsen, hvordan skal de velges ut?

•

kategorier: ved kvantitative undersøkelser, hva er variablene? ved kvalita tive undersøkelser, hva er undertema for hva vi er interessert i å finne ut, det vi kan kalle datakategorier?

knyttet til fase 3: •

metode: Hvilken metode skal benyttes?

•

konkretisering: Hvordan skal datainnsamlingen skje?

i noen undersøkelser kan en også lage en plan for hvordan en vil arbeide med fase 4 og fase 5: knyttet til fase 4: •

Hvordan skal dataene bearbeides: Hva er hensiktsmessig sett opp mot metode, type rapport etc.?

knyttet til fase 5: •

Hvordan skal dataene analyseres: Hva er hensiktsmessig sett opp mot metode, type rapport etc.?

107124 GRMAT En enklere metode 170201.indb 19

04/07/2017 08:58

i n n l e d n i n g : s a m f u n n sv i t e n s k a p e l i g fO r s k n i n g O g m e tO d e

Det er lurt å lage en tidsplan med milepæler, altså at en setter opp datoer for når alle fasene i hele forskningsprosessen skal være ferdig. En forskningsplan kan endres underveis, og ikke alt er ferdig planlagt før en går over til neste fase. Uansett er det viktig at en har en slik plan, og at en har tenkt godt igjennom hva en ønsker med undersøkelsen. Utgangspunktet for forskningen: valg av tema og utforming av problemstillingen

Å velge tema og problemstilling er en fase i forskningsprosessen som tar tid, og som er viktig for det videre arbeidet. Valg av tema

I den innledende fasen av et forskningsprosjekt starter en som regel med at en har en idé om hva en vil undersøke. Dette kan være diffuse tanker om et felt som en mener er interessant. Etter hvert som en leser og tenker, vil en snevre inn disse ideene og konkretisere et tema. Når en velger tema, kan det være lurt å tenke over følgende:

• Hva er jeg interessert i? • Hvor relevant er temaet for mitt fag eller min utdanning? • Hvor mye er det forsket på dette temaet fra før? • Hvis det finnes mye forskning på temaet: er det mulig å finne nye innfallsvinkler? • Hvor mye relevant teori finnes det som omhandler dette temaet? • er det et tema som det er greit å formulere en god problemstilling ut fra? • er det et tema som er overkommelig å gå inn i sett opp mot hvor lang tid jeg har til rådighet?

I prosessen med å velge tema er det lurt å lese en del om noen ulike temaer og tenke igjennom punktene ovenfor. Selv om det tar litt tid, kan det vise seg å være en lønnsom investering. Å oppdage halvveis i undersøkelsen at en har valgt et lite egnet tema, er som oftest problematisk når det gjelder tid. Utforming av problemstilling

Når en har bestemt seg for tema og satt seg godt inn i teori og tidligere forsk ning, starter prosessen med å utforme en problemstilling. Problemstillingen er utgangspunktet for forskningsprosessen, undersøkelsen dreier seg nettopp om å finne frem til et svar på en problemstilling. Vi bruker betegnelsen problemstil ling selv om det ikke alltid dreier seg om et «problem». Noen bruker begrepet forskningsspørsmål; det er altså det samme som problemstilling.

107124 GRMAT En enklere metode 170201.indb 20

04/07/2017 08:58

Mange bruker nok for liten tid på selve utformingen av problemstillingen, og noen har erfart at de har valgt en problemstilling som ikke fungerer i praksis av ulike årsaker. For å utforme gode problemstillinger kan en tenke igjennom følgende:

1. En bør sikte mot å utforme en problemstilling som er interessant, eller sagt på en annen måte: som gir interessante svar. En bør tenke igjennom om det en tror en finner, er noe som er viktig, og noe som andre enn en selv vil være interessert i. 2. En problemstilling bør også bygge på tidligere forskning. Altså bør en bruke tid på å lese tidligere forskning på det feltet en vil forske på. Ved å sette seg godt inn i forskningen som er gjort, kan en finne ut hvordan en kan gå videre. Under søkelsen bør altså handle om noe nytt, den bør ha som mål å gi ny kunnskap. 3. Problemstillingen må også være slik at det faktisk er mulig å finne svar på den. En må tenke igjennom om det er mulig å finne frem til informasjon som gir svar på det en spør om. 4. En problemstilling skal utformes slik at det kommer tydelig frem hva un dersøkelsen handler om. Generelt kan vi si at det bør komme frem hvem un dersøkelsen omfatter, og hva som skal undersøkes. I noen problemstillinger ønsker også forskeren at det skal komme tydelig frem hvilke sammenhenger som skal undersøkes.

O m s a m f u n n sv i t e n s k a p e l i g m e tO d e

En problemstilling er også en avgrensning og konkretisering av temaet for un dersøkelsen. Noen forskere utformer svært konkrete og avgrensede problemstil linger å arbeide ut fra, mens andre velger åpne formulerte. Dette avhenger blant annet av feltet en studerer. Hvis det er lite forskning på feltet fra før, er det ikke alltid så lett å være konkret. Generelt kan vi si at det er «enklere» å arbeide med en undersøkelse som har en avgrenset og konkret problemstilling. En bør være forsiktig med å bruke problemstillinger som er for vide når en har begrenset tid. Enkelte, kanskje spesielt mange studenter, har erfart at de har samlet inn informasjon som egentlig ikke gir svar på problemstillingen. Det er selvfølge lig problematisk, for da kan en jo ikke bruke den informasjonen en har, til å forklare og drøfte problemstillingen sin. For mange kan det være lurt å ha den nedskrevne problemstillingen liggende ved siden av seg hele tiden under arbeidet med undersøkelsen. Slik kan en hele tiden passe på at en holder seg til det en skal skrive om, ikke minst under utarbeiding av intervjuguide eller spørreskjema. Da unngår en problemet med at dataene en samler inn, ikke bidrar til å svare på problemstillingen. Det er imidlertid ikke uvanlig at problemstillinger justeres underveis og i ettertid. Spesielt i kvalitative undersøkelser kan problemstillingen utvikles i løpet av forskningsperioden. Problemstillinger er ulike med hensyn til hva slags kunnskap de sikter på. Vi kan skille mellom noen hovedtyper (Grønmo 2016, s. 79; Leseth og Tellmann 2014, s. 38; Thagaard 2012, s. 50):

107124 GRMAT En enklere metode 170201.indb 21

04/07/2017 08:58

i n n l e d n i n g : s a m f u n n sv i t e n s k a p e l i g fO r s k n i n g O g m e tO d e

• Beskrivende problemstillinger tar opp spørsmål om hvordan ulike forhold er,

•

hvordan de varierer, eller hvordan de endres. Slike formuleringer brukes først og fremst når det er gjort lite forskning på området tidligere, og hvor det er lite grunnlag for å formulere sammenhenger. Dette er problemstillinger som ofte er lite presise, og de omtales som deskriptive undersøkelser. Eksempel på en problemstilling: Hva er nyutdannedes erfaringer med veiledning i prak sisperioder? Forklarende problemstillinger er spørsmål om hvorfor ulike forhold er som de er, eller hvorfor de varierer eller endres som de gjør. Her tas det opp sam menhenger, og det kan komme frem hva som kan være en forklaring på det forholdet som studeres. Ofte prøver en å komme frem til årsaker til noe eller konsekvenser av noe. Eksempel på en problemstilling: Hvorfor velger noen å begynne på barnehagelærerutdanningen? Forstående problemstillinger er spørsmål om hvordan ulike forhold kan for stås. Disse problemstillingene viser ikke til konkrete sammenhenger, men til mer helhetlige og komplekse samfunnsforhold. Eksempel på en problemstil ling: Hvordan opplever nyansatte barnehagelærere de ulike praksisperiodene i studiet?

Forklarende og forstående problemstillinger henger sammen. Vi kan si at gode forklaringer krever forståelse, og at forståelse krever innsikt i forklaringer. Det er derfor ikke noe klart skille mellom forklarende og forstående problemstillinger. Thagaard (2013, s. 52) viser også til en type problemstillinger som inneholder spørsmål om prosesser, altså at en studerer utviklingsmønster over tid. Et eksem pel er: Hvordan har den nye rammeplanen for barnehagelærerutdanning virket inn på praksisundervisningen siden den kom for fem år siden? I en problemstilling bør en introdusere ett eller flere nøkkelbegreper som vil bli viktige i undersøkelsen. Slike nøkkelbegreper er viktige i de ulike fasene i forskningsprosessen. Begrepene blir helt sentrale når en utformer for eksempel intervjuguide eller spørreskjema, og de blir helt sentrale i analyse og drøfting. Å lese forskning og teori på feltet er derfor også viktig for å vurdere hvilke nøk kelbegreper en vil bruke i problemstillingen. I problemstillingen «Hvordan opp lever nyansatte barnehagelærere de ulike praksisperiodene i studiet?» er ordene opplever, barnehagelærere og praksisperioder slike nøkkelbegreper. Problemstillingen kan formuleres på ulike måter. Det mest vanlige er å for mulere problemstillinger som spørsmål, spesielt ved kvantitative undersøkelser. Imidlertid kan en velge andre typer formuleringer som utgangspunkt for under søkelsen, for eksempel hypotese og temabeskrivelse. Tema Dette er en beskrivelse av hva som er emnet for undersøkelsen, hva en ønsker å få belyst. Hvis en ikke er helt sikker på hva en er ute etter å finne, kan en velge å

107124 GRMAT En enklere metode 170201.indb 22

04/07/2017 08:58

formulere problemstillingen som et tema. Dette er mest vanlig når det finnes lite forskning på feltet fra før, eller når det er et så komplekst felt at en klar avgrens ning blir vanskelig. Temaformulering er også mer vanlig i beskrivende studier.

Spørsmål Her tenker vi på et spørsmål om faktiske forhold som undersøkelsen tar sikte på å besvare. Dette er for mange den enkleste måten å formulere en god problem stilling på. Gjennom å prøve å finne svar på et spørsmål vet vi nøyaktig hva vi skal, og det er lettere å holde en rød tråd gjennom hele forskningsprosessen. Det er også lettere å avgrense ved å stille konkrete spørsmål. Et tips når det gjelder spørsmål, er å bruke spørreord som hva, hvordan, hvorfor, på hvilke måter osv. Det gir mye mer spenning og spillerom enn å stille spørsmål som kan besvares med et ja eller et nei. Det vil også bli enklere når en kommer til drøftingen av informasjonen som er innhentet. Unntak kan være enkelte større kvantitative undersøkelser hvor målet er å komme frem til enkle og beskrivende svar, for eksempel om en stemte ja eller nei ved siste EUavstemning.

O m s a m f u n n sv i t e n s k a p e l i g m e tO d e

Hypotese En hypotese er en påstand om faktiske forhold som empirien støtter eller ikke støtter. Som oftest har forskeren da noen antakelser rundt faktiske forhold som formuleres som påstand, og så samler en inn data for å finne ut om disse anta kelsene er riktige. Nedenfor kommer et eksempel på en problemstilling, formulert som tema, spørs mål og hypotese. Dette eksemplet bruker vi gjennom hele boka og kaller det «Min undersøkelse». Eksempel fra Min undersøkelse: problemstilling Jeg har lyst til å gjennomføre en undersøkelse hvor jeg ser på opplevelser og erfaringer omkring overgang fra høgskole til arbeid. det er altså temaet for mitt forskningsopplegg. Jeg har lest mye litteratur som viser til at mange opplever et «realitetssjokk» når de kommer ut i arbeid. Jeg ønsker å se om det faktisk er tilfelle, og om hva som eventuelt er årsaker til at overgangen til arbeid opple ves som vanskelig. med dette som utgangspunkt må jeg prøve å formulere en problemstilling jeg kan jobbe med. før jeg bestemmer meg for hvordan jeg vil formulere problemstillingen min, prøver jeg å tenke på hvordan dette kan bli med de ulike alternativene vi så på ovenfor: Tema Hensikten med denne undersøkelsen er å se på hvordan nyutdannede profe sjonsutdannede opplever å begynne i arbeid etter endte studier.

107124 GRMAT En enklere metode 170201.indb 23

04/07/2017 08:58

Spørsmål Hvordan opplever nyutdannede profesjonsutøvere sin overgang fra høgskole

i n n l e d n i n g : s a m f u n n sv i t e n s k a p e l i g fO r s k n i n g O g m e tO d e

til arbeid? Hypotese de fleste nyutdannede profesjonsutdannede opplever sin overgang fra høgskole til arbeid som vanskelig.

Før en går videre i prosessen, er det alltid nødvendig å klargjøre mer nøyaktig hva som ligger i problemstillingen. Gjennom denne klargjøringen vil en selv bli mer bevisst på hva en skal gjøre, og når en presenterer også dette i rapporten vil leseren få mer innsikt i hva undersøkelsen går ut på. Dette fungerer dessuten som en avgrensning. En annen ting en kan tenke på når en skal formulere problemstillinger, er sammenhengen mellom problemstilling og metode. Det skal vi se nærmere på nå. Deduktiv og induktiv tilnærming

I forskningslitteratur vises det ofte til induktiv og deduktiv tilnærming. Dette handler om metodetilnærming i undersøkelsen. Ved en deduktiv metode tar forskeren utgangspunkt i begreper og teori og lager en avgrenset problemstilling knyttet til begrepene eller teorien. Så gjøres en datainnsamling tett koblet til problemstilling, begreper og teori. Gjennom undersøkelser med deduktiv metode vil en altså ta utgangspunkt i generelle begreper eller teorier, og så anvender en disse for å forstå og forklare det som studeres (Leseth og Tellmann 2014, s. 32). Problemstillinger i slike undersøkelser formuleres vanligvis som hypoteser eller spørsmål. Gjennom induktiv metode tar ikke forskeren utgangspunkt i noen bestemt teori, men har en mer åpen problemstilling. Ofte utformes og utvikles problem stillingen underveis i prosessen. Forskeren er åpen for ulike forklaringer og har ikke utelukket noe før undersøkelsen starter. Relevant teori kobles ofte opp mot funnene etter at data er samlet inn (Leseth og Tellmann 2014, s. 34). Mange som bruker induktiv metode, har som mål å utvikle ny teori på grunnlag av sine funn. Denne tilnærmingen er blant annet vanlig i beskrivende studier, og problemstil lingen er vanligvis formulert som spørsmål eller tema. I praksis er det ikke et skarpt skille mellom de ulike fremgangsmåtene, og mange forskere vil si at dette er to rendyrkede former eller to ytterpunkter på en skala. Flere peker også på at det er vanlig å veksle mellom induktiv og deduktiv tilnærming gjennom forskningsprosessen. Det handler om at det i praksis vil være umulig å være bare induktiv eller bare deduktiv (Jacobsen 2015, s. 34; Leseth og Tellmann 2014, s. 35; Thagaard 2013, s. 197). Å starte en undersøkelse uten å være preget av teoretiske antakelser eller personlige forventninger til hva en kan finne, er sannsynligvis umulig. Dessuten er det ikke mulig bare å forholde seg til

107124 GRMAT En enklere metode 170201.indb 24

04/07/2017 08:58

Kvantitativ og kvalitativ metode

Det er vanlig å skille mellom to hovedtyper metoder. Når vi skal i gang med en undersøkelse, må vi tenke igjennom hva vi vil med undersøkelsen, og velge metode deretter. Det finnes mange ulike kvantitative metoder og mange ulike kvalitative metoder. Det kommer vi nærmere inn på i del 2 og del 3. For å forenkle presentasjonen her snakker vi om først og fremst om spørreskjema og intervju som eksempler på de ulike hovedtypene metode. Nå skal vi se på hva som skiller kvalitative og kvantitative metoder, og hva som er fordeler og ulemper ved disse to hovedtypene.

O m s a m f u n n sv i t e n s k a p e l i g m e tO d e

teori fordi også teorien en velger å ta utgangspunkt i, er et resultat av noe en sann synligvis har observert. Jacobsen (2015, s. 35) viser til en pragmatisk tilnærming, nemlig abduksjon. Gjennom abduksjon veksler forskeren hele tiden mellom teori og empiri. Forskeren leter etter sannsynlige beskrivelser og forklaringer, funn fører til nye spørsmål som igjen må undersøkes. Slik sett blir det viktigst å avgjøre hvor åpen eller lukket datainnsamlingen skal være. En kan bestemme på forhånd hva en vil samle inn av informasjon, eller en kan være åpen for å samle inn mer informasjon hvis funnene reiser nye spørsmål som en ikke tenkte på da en startet.

Ulike data

Forskeren må altså velge hvordan hun/han vil samle inn data til undersøkelsen, det vil si hvordan informasjonen skal innhentes. Slik informasjon om virkelig heten som blir registrert, for eksempel gjennom spørreskjema, kaller vi data eller empiri. Ved å bruke én metode får vi én type data, velger vi en annen metode, får vi en annen type. Vi kan skille mellom kvantitative og kvalitative data. Dataene er kvantitative hvis de er tellbare, det vil si at de kan kategoriseres slik at en kan telle opp hvor mange som gir ulike svar. Dette kalles gjerne harddata. Eksempel på slike data er hvor mange nordmenn som reiste til utlandet i sommerferien, hvor mye penger de brukte, og hvor fornøyde de var med ferien. Dette er informasjon som vi teller opp, og som gir oss et tall som resultat. Kvalitative data er data som sier noe om kvalitative (ikketallfestbare) egen skaper hos undersøkelsespersonene. Disse kalles ofte mykdata. Slike data er gjerne i form av tekst. Et eksempel på slik informasjon er hvordan foreldre opp lever å feriere sammen som familie, hvilke forventninger de har til ferien, og hva de eventuelt opplever som utfordringer knyttet til familieferier. Type data henger altså sammen type undersøkelse. Kvantitative data samles inn gjennom kvantitative metoder, og kvalitative data samles inn gjennom kva litative metoder. Dette gjelder bare som en hovedregel, noe vi kommer tilbake til. Hva bestemmer hvilken hovedtype metode vi skal benytte?

Det er flere forhold som har betydning for hvilke metoder vi velger å bruke i undersøkelser. Vi skal se på noen.

107124 GRMAT En enklere metode 170201.indb 25

04/07/2017 08:58

2. utgave

ISBN 978-82-450-2295-7

,!7II2E5-accjfh!

EN ENKLERE METODE Veiledning i samfunnsvitenskapelig forskningsmetode, 2. utgave

EN ENKLERE METODE

Ann Kristin Larsen