Etikk og pedagogikk i møte med barn og unge (9788245046274) by Fagbokforlaget

Etikk og pedagogikk i møte med barn og unge

En praksisnær tilnærming

Kristine Tyldum Lefstad

Etikk og pedagogikk i møte med barn og unge

En praksisnær tilnærming

1. utgave 2024 / 1. opplag 2024

ISBN: 978-82-450-4627-4

Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen

Omslagsdesign ved forlaget

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget

Kanalveien 51

5068 Bergen

Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.

Forord

Velkommen som fagskolestudent! Du har nå tatt et aktivt valg om å øke din egen kunnskap og kompetanse. Kanskje har du kjent på et kunnskapsbegjær? Kanskje ønsker du å videreutvikle din profesjonelle klokskap i møte med barn og unge? Eller har du kanskje møtt problemstillinger i arbeidshverdagen som du har kjent på som utfordrende, og ønsker å bruke dette studiet for å få mer faglig tyngde? Uansett hva som ligger bak valget, så vil jeg gratulere! Det valget du nå har gjort, vil gagne både deg selv gjennom faglig og personlig vekst, det vil komme barn og unge du jobber med til gode, ja, til og med neste generasjon vil dra nytte av at du har tatt valget med å øke din profesjonelle klokskap.

I perioden 2020–2023 ble 16 planer innen helse- og oppvekstfagene revidert. Camilla Bertelsen, som var en sterk bidragsyter i arbeidet med nye nasjonale planer, har også bidratt som bidragsyter i utarbeidelsen av denne boka. Tusen takk, Camilla!

Denne boka tar utgangspunkt i Etisk grunnemne i oppvekstfag, som omtales som emne 1 i nasjonal plan for oppvekstfag i høyere yrkesfaglig utdanning. Hensikten med dette emnet er å gi studentene innføring og grunnleggende kunnskap knyttet til oppvekstfag. Mangfold, inkluderende praksis, medvirkning og barnet som kompetent subjekt ligger som grunnlag for kapitlene i boka. Disse begrepene og ideologiene, samt mange andre tilgrensende temaer og perspektiver, blir imidlertid ikke beskrevet nærmere. I den grad du ønsker å utforske dette mer inngående, henviser jeg til annen litteratur. I denne boka har jeg etter beste evne hatt fokus på å belyse sentrale rammer og perspektiver som foreligger i oppvekstfeltet per i dag, med utgangspunkt i emne 1 i nasjonal plan. Samtidig har jeg forsøkt å belyse kontraster, utfordringer og motsigelser vi møter i det daglige arbeidet med barn og unge.

I møte med barn og unge er evnen til refleksjon grunnleggende. Å være en reflektert praktiker handler blant annet om å evne å se både individet og fellesskapet – og handle på en måte som er til barns beste. Mitt håp med denne boka er å bidra inn i din utviklingsprosess som reflektert praktiker –på din søken etter å øke din profesjonelle klokskap.

Boka heter Etikk og pedagogikk i møte med barn og unge – en praksisnær tilnærming. Boktittelen viser til den uløselige sammenhengen mellom etikk og pedagogikk. Å utøve god pedagogikk uten refleksjon og bevissthet rundt holdninger og verdier vil jeg påstå er umulig. Etikk handler om våre verdier og holdninger, mens pedagogikk handler om undervisning, oppdragelse og sosialisering. Våre verdier og holdninger har påvirkning på hva vi velger å fokusere på i arbeidshverdagen, og vil derfor ha en direkte innvirkning på barn og unges helhetlige utvikling og trivsel. Å jobbe med barn og unge, uansett om dette er i barnehagen, i skolen, på SFO, i bolig, barnevern, idrett eller fritidsklubb eller noe annet, handler om å handle med utgangspunkt i barnets beste. Fagkunnskap, erfaring, holdninger og verdier er uunnværlige komponenter i en slik praksis.

For å gjøre boka så praksisnær som mulig har jeg valgt å belyse faget gjennom praksisfortellinger. Du vil kanskje kjenne deg igjen i flere av problemstillingene og praksisfortellingene som presenteres. På grunn av oppvekstfeltets mangfoldige virksomheter har jeg valgt å ikke holde meg til en spesifikk arena innenfor feltet. Praksisfortellingene er derfor hentet fra barnehage, skole, SFO og fritidsklubb – med den baktanke å gjøre det så praksisnært som mulig. Hvis du, som mange studenter i høyere yrkesfaglig utdanning, har annen tilknytning til arbeid med barn og unge, blir det din jobb som student å se relevansen i innholdet for ditt spesifikke arbeidssted.

Lykke til!

Innhold

Del 2

Livsmestring

Opplevelse av sammenheng

Ytre og indre motivasjon

Mestringsforventning

Hvordan kan vi legge til rette for barn og unges mestring og motivasjon?

Mestringselva

Oppsummering

Vil du lese mer?

Referanser

Kapittel 7

DANNING

Oppvekstfeltets danningsoppdrag

innhold

Danningsprosessen er personlig, sosial, dynamisk og selvinitiert

kan vi tilrettelegge for danning?

Kapittel 8

Del 3

Kapittel 9

OBSERVASJON

voksne og barn – den voksnes ansvar

Persepsjon og «siling» av informasjon

Strukturert og ustrukturert observasjon

Observasjonsprosessen – faser i observasjon

Observasjonsmetoder

Referanser

Kapittel 10

Kapittel 11

Innledning

Etikk og pedagogikk i møte med barn og unge – en praksisnær tilnærming har som mål å bidra til at du som jobber med barn og unge, øker din profesjonelle klokskap. Som medarbeider i pedagogisk virksomhet, uavhengig av om dette er barnehage, skole, SFO, fritidsklubb eller noe annet, forholder du deg hele tiden til summen av de verdier, kunnskaper og erfaringer som finnes i personalgruppa. Å reflektere rundt dette bidrar til utvikling av profesjonell klokskap.

Profesjonell klokskap innebærer at du som jobber med barn og unge, reflekterer over ditt pedagogiske grunnsyn, dine holdninger og verdier, og har evne til å bruke dine kunnskaper og erfaringer til barnets beste i ulike situasjoner i hverdagen. Som ansatt i pedagogisk virksomhet må du handle på ulike måter i møte med unike individer med ulike behov. Det du gjør, må tilpasses personen du står overfor, og det fellesskapet dere er en del av. Dette er kjernen i pedagogisk virksomhet: at du som pedagogisk medarbeider gjør valg og handlinger basert på målet om barn og unges utvikling og trivsel.

Handling

Fagkunnskap og praksiserfaring

Etisk rammeverk

Figur I.I Profesjonell klokskap: å handle på bakgrunn av refleksjon over etikk, kunnskap og erfaring .

Figuren viser hva profesjonell klokskap består av. Den viser også til oppbygningen av boka.

Del 1 har jeg valgt å kalle «Det etiske rammeverket». Disse kapitlene belyser de etiske begrunnelsene for vår praksis. Del 2 heter «Det pedagogiske rommet». Her trekker jeg fram grunnlaget for utøvelse av pedagogikk, der jeg først utforsker noen oppvekstfaglige forståelsesrammer, for deretter å sette mestring, danning og relasjoner i sammenheng med barn og unges helhetlige utvikling og trivsel. Kapitlene i del 3 tar for seg handling i praksis, det vil si hvordan man utøver etikk og pedagogikk i møte med barn og unge – med observasjon som utgangspunkt for didaktisk planlegging. Boka avsluttes med et kapittel som handler om utviklingsarbeid og pedagogisk dokumentasjon, for å understreke den røde tråden gjennom boka, og hvor viktig det er å reflektere både etisk og pedagogisk i møte med barn og unge.

Del 1

Del 1 i boka har jeg valgt å kalle «Det etiske rammeverket». Her tar jeg for meg det jeg ser på som utgangspunktet for praksis i oppvekstfeltet. Jeg starter med en innføring i etikk i kapittel 1 og yrkesetikk i kapittel 2. Kapittel 3 gir en oversikt over noen av de viktigste styringsdokumentene i oppvekstfag. I kapittel 4 tar jeg for meg refleksjon og kritisk tenkning, og hvordan dette kan praktiseres som utgangspunkt for alt vi gjør i møte med barn og unge. Til sammen virker del 1 som et rammeverk for resten av boka og praksis i oppvekstfeltet.

Kapittel 1

Etikk og etisk grunnsyn

Etisk grunnsyn kan forstås som summen av de verdiene vi har med oss, og som vi legger til grunn i etiske spørsmål Vårt etiske grunnsyn styrer oss i etiske vurderinger, påvirker hvordan vi møter andre mennesker, og hvilke verdier vi vektlegger i ulike situasjoner Vårt etiske grunnsyn legges til grunn i våre vurderinger av hva vi oppfatter som riktig, rettferdig og godt . I arbeid med barn og unge må vi reflektere etisk over det vi gjør, og i praksis vurdere hvordan våre handlinger påvirker enkeltmenneskene vi møter . For oss som jobber med barn og unge, er det å være bevisst vårt etiske grunnsyn og hvordan ulike etiske teorier argumenterer for riktig handling, viktig for å kunne legge til rette for trivsel og utvikling hos barn og unge .

Etter å ha lest dette kapittelet skal du

• ha kunnskap om etisk grunnsyn og ha reflektert over eget etiske grunnsyn

• ha innsikt i etikkens betydning for praksis og hvordan etisk grunnsyn påvirker arbeid med barn og unge

• ha kjennskap til et utvalg etiske teorier og kunne anvende disse i refleksjon rundt etiske dilemmaer

Etisk grunnsyn er en del av ditt pedagogiske grunnsyn

Ditt pedagogiske grunnsyn er den virkelighetsoppfatningen og de kunnskapene, verdiene og holdningene som du legger til grunn for din praksis i oppvekstfeltet (Lillemyr & Søbstad, 1993). Det er de verdiene og tankene som ligger som grunnlag i din yrkesutøvelse. Det er din oppfatning av hva som er viktig for og i barnets og ungdommens liv (Frønes, 2022). Det handler om hva du står for som praktiker. Alle har et pedagogisk grunnsyn, men mange er lite kjent med sitt eget pedagogiske grunnsyn. Å bli bevisst sitt pedagogiske grunnsyn og hvilke endringer som skjer med økt erfaring og kunnskap, er grunnlaget for god praksisutøvelse i oppvekstfeltet.

Ditt pedagogiske grunnsyn inneholder altså ditt barne- og menneskesyn, hvordan du forholder deg til spenningsfeltet mellom ulike oppvekstfaglige forståelsesrammer, og summen av dine praksiserfaringer og fagkunnskap, samt hvilke verdier du ser på som viktige. De personlige verdiene du legger til grunn for dine handlinger, kan beskrives som ditt etiske grunnsyn. Det er de verdiene som motiverer deg til handling, for eksempel i møte med andre mennesker. Ditt etiske grunnsyn er også grunnlaget for hvem du er i møte med barn og unge, og grunnlaget for dine etiske vurderinger.

Praksiserfaring

Oppvekstfaglige forståelsesrammer

Fagkunnskap

Pedagogisk grunnsyn

Etisk grunnsyn

Yrkesetikk

Figur 1.1 Etisk grunnsyn som del av ditt pedagogiske grunnsyn .

Etikk i oppvekstfeltet

Yasmin er miljøarbeider og jobber på en fritidsklubb for ungdommer i 8 . –10 . klasse Fritidsklubben holder til i ungdomsskolens klubbhus . Her kan ungdommene samles for å drive med hobbyer, henge, høre på musikk, «game» eller lage mat .

Hver dag må Yasmin foreta etiske vurderinger. Som ansatt i fritidsklubben har hun et etisk ansvar for ungdommene hun møter. Hennes prioriteringer og valg påvirker hverdagen og livet til ungdommene. Hva hun anser som verdifullt, påvirker hva hun legger til rette for av aktivitet. Hennes etiske grunnsyn styrer hennes vurdering av ungdommene og deres interesser. Dette gjelder for alle som jobber i oppvekstfeltet. Vi påvirker barnas og ungdommenes liv gjennom våre verdivurderinger, holdninger og handlinger. Det vi sier og gjør, påvirker barn og unges helhetlige utvikling og trivsel. Dette har igjen blant annet ringvirkninger for deres læring, mestring, selvfølelse og selvbilde. Det påvirker hvordan de har det i barnehagen og skolen, hvordan de lærer, og hvordan de forholder seg til venner og familie, samfunn, arbeidsliv og politiske spørsmål. Vi bidrar inn i barn og unges liv gjennom vårt etiske grunnsyn og vår etiske praksis.

En verdi er noe vi verdsetter og setter pris på Det er noe som er grunnleggende verdifullt for et individ (Tranøy, 1998, sitert i Madland, 2013) .

Etikk og moral

I hverdagen bruker vi ofte begrepene etikk og moral om hverandre. Du har kanskje hørt at noen har sagt: «Vi har en etisk plikt til å melde saken til barnevernet», eller: «Jeg synes han hadde en umoralsk oppførsel på julebordet.» Både etikk og moral betyr sed eller skikk. Selv om begrepene har samme betydning, har begrepene ulikt innhold i moderne norsk (Eidhamar & Leer-Salvesen, 2014).

Etikk er det teoretiske rammeverket for det vi tenker og gjør, basert på de verdiene vi legger til grunn.

«Etikk er den verdibaserte refleksjonen mennesker gjør om sine holdninger, sine handlinger og sin atferd for å unngå at de verdiene de setter høyt, blir forsømt eller krenket, eller for å fremme realiseringen av disse verdiene » (Lingås, 2019, s 15)

Etikken er en slags begrunnelse som vi støtter oss til i hverdagens små og store møter med andre mennesker. De valgene vi tar, kan få følger både for oss selv, for andre mennesker og for det samfunnet vi er en del av. Dette

krever at vi bør ta bevisste valg rundt hvilke verdier vi ønsker å fremme i møte med andre mennesker, noe som i sin tur krever refleksjon.

Moral er normene i en kultur eller hos en gruppe mennesker. Det er de uskrevne reglene for handling som gjelder for dem som opplever seg selv som medlem av denne kulturen eller gruppa, og en tradisjonell måte å handle på. Det er måten vi er på eller gjør ting på, som er basert på de verdiene som tradisjonelt sett er verdsatt. Et eksempel på en slik norm kan være at man skal behandle alle mennesker likeverdig.

Selv om vi i hverdagen bruker begrepene etikk og moral om hverandre, ser vi at innholdet er ulikt. Etikk er teorien, mens moral er praksis. Der moralen sier: «Du skal behandle alle mennesker likeverdig», sier etikken: «Du skal behandle alle mennesker likeverdig fordi …»

• Hvordan kan du skille etikk og moral i praksis?

Normativ og deskriptiv etikk

Det er vanlig å skille mellom normativ og deskriptiv etikk. Normativ etikk er teorier om hvilke verdier som bør gjelde (Carson & Kosberg, 2022). Yrkesetikk i oppvekstfeltet er et eksempel på normativ etikk (les mer om dette i kapittel 2). Deskriptiv etikk beskriver et menneskets syn på hva som er rett og galt. Den deskriptive etikken beskriver hvilke verdier som er gjeldende, som styrer menneskets handlinger (Carson & Kosberg, 2022).

Etisk grunnsyn – et personlig verdisystem

Etisk grunnsyn er de grunnleggende verdiene vi har med oss. Disse verdiene er personlige og er plassert i et dynamisk verdisystem. Våre verdisystemer styrer de målene vi jobber mot, og er det som motiverer oss til å gjøre noe i stedet for noe annet. Etisk grunnsyn kan dermed beskrives som deskriptiv etikk, fordi det er de verdiene enkeltindivider faktisk styrer sine handlinger ut ifra.

Et verdisystem er et hierarkisk system av verdier, der noen verdier har en toppstilling, mens andre verdier er underordnede (Sagberg, 2022) .

Et verdisystem inneholder flere ulike verdier Begrepet etisk grunnsyn kan brukes for å beskrive det personlige verdisystemet til hvert enkelt menneske .

Likeverd

Respekt Medvirkning

Bærekraft

Ære

Disiplin

Penger

Prestasjon

Klær

Figur 1.2 Eksempel på et hierarkisk verdisystem .

Ditt etiske grunnsyn, det vil si hvilke verdier du ser på som ønskverdige, er grunnleggende i ditt arbeid med barn og unge fordi det påvirker deg hele tiden. Ditt etiske grunnsyn er det du legger til grunn for det du selv mener er gode handlinger. I Yasmins tilfelle vil hennes etiske grunnsyn komme til uttrykk i hvordan hun møter ungdommene på fritidsklubben, hvordan hun ser på dem som mennesker, hvilke holdninger hun framviser, og hvordan hun handler i ulike situasjoner. Hvis ungdommene ønsker å «game», vil hun kanskje legge til rette for denne aktiviteten på fritidsklubben hvis verdien medvirkning er rangert høyt i hennes personlige verdisystem. Da vil det være viktig for henne at ungdommene får mulighet til å medvirke til aktivitetene i fritidsklubben, og at de har mulighet til å dyrke sine interesser på fritiden. Å jobbe for ungdommenes medvirkning blir da hennes motivasjon til å legge til rette for det. Hvis Yasmin i sitt verdisystem hadde rangert verdien disiplin over verdien medvirkning, kunne situasjonen sett annerledes ut.

Eksempler på verdier som kan inngå i et etisk grunnsyn, er medmenneskelighet, ærlighet, selvstyring, likestilling, nestekjærlighet, vennlighet, ære, klokskap, makt, samarbeid, toleranse, respekt, trygghet, tradisjon, tilgivelse, prestasjon, måtehold, empati, penger, ansvar, selvmestring, mot, rettferdighet og vennlighet.

Disse verdiene vil kunne ha ulik hierarkisk plassering i ulike situasjoner.

Å reflektere over hvilke verdier du har i ditt verdisystem, og hvilke verdier du rangerer hvor i det hierarkiske verdisystemet, kan hjelpe deg å vurdere hva du ser på som en etisk god handling (Eidhamar & Leer-Salvesen, 2014).

Verdiene du kommuniserer gjennom dine handlinger og ord, bidrar til å forme relasjonene du får til menneskene rundt deg, samtidig som de bidrar til å forme menneskene rundt deg. For eksempel kan du legge til rette for trygge relasjoner gjennom anerkjennelse og likeverd eller asymmetriske maktrelasjoner gjennom verdier som lydighet og disiplin. De verdiene du har i ditt etiske grunnsyn, kommuniseres til barna og ungdommene du møter i jobben din. I vårt arbeid med barn og unge er det derfor av vesentlig betydning å reflektere over vårt etiske grunnsyn.

• Nevn tre verdier du har «arvet» fra familie eller venner . Hvordan kommer disse til uttrykk i dine handlinger i hverdagen?

• Hvilke verdier er viktige for deg? Beskriv ditt etiske grunnsyn

• Hvordan vil du plassere disse verdiene i ditt verdihierarki?

Etisk grunnsyn er dynamisk og forankret i kultur

Verdier er forankret i kultur og livssyn (Sagberg, 2022). Norge er et mangfoldig samfunn med ulike kulturer, religioner og livssyn, som kan vektlegge ulike verdier i sitt verdihierarki. Men selv om verdisystemer er forankret i kultur og livssyn, trenger ikke ditt etiske grunnsyn være helt likt andre mennesker som kommer fra samme kultur som deg. Fra din egen oppvekst har du med deg ulike verdier du har «vokst inn i». Slike verdier kan for eksempel være nedarvet fra familien du vokser opp i og er en del av. Dette kan være innprentet gjennom vennegjengens verdsetting av materielle verdier, som fine klær eller dyre ting, eller nabolagets vektlegging av bærekraft. Slik sett er de verdiene du har i ditt etiske grunnsyn, også et produkt av dine personlige erfaringer.

Verdier er dynamiske, det vil si at de kan endre seg over tid. Et eksempel på dette kan vi finne hvis vi sammenligner viktige verdier i det norske samfunnet i dag med viktige verdier i det norske samfunnet for noen hundre år tilbake. I dag finner vi at mangfold og selvstendighet hos begge kjønn ofte ses på som viktige verdier. Hvis vi går 300 år tilbake i tid, var imidlertid ære og lydighet ofte vektlagt som viktigere verdier for kvinner. Både tid og sted

vil derfor spille inn på hvilke verdier som til enhver tid er rådende i samfunnet. Ditt eget etiske grunnsyn er også dynamisk. Det betyr at refleksjon og kunnskapstilegnelse kan føre til at du endrer ditt syn på hva som er viktige verdier og mindre viktige verdier.

Ettersom mennesker er forskjellige, kan vi i noen tilfeller ha forskjellige meninger om en handling er god eller ikke. Du og dine kollegaer kan ha forskjellig syn på hvilken løsning som er den beste i en situasjon. Å være bevisst på dette kan gjøre oss bedre rustet til å vise forståelse for at mennesker både tenker og handler ulikt. Opplevelsen av hva som er etisk riktig å gjøre i en situasjon, vil følgelig være forskjellig fra person til person, tid og sted. Som ansatte i oppvekstsektoren må vi dermed forholde oss til andre menneskers ulike etiske grunnsyn i vår arbeidshverdag. Dette gjelder for eksempel kollegaer, barn, ungdom eller foreldre.

• Hvordan har ditt etiske grunnsyn forandret seg gjennom de siste ti årene?

• Tenk på en situasjon der det gikk opp for deg at du og en kollega hadde ulike etiske grunnsyn Hvordan opplevde du dette? Hvordan håndterte du det? Hva lærte du av denne situasjonen?

Etisk grunnsyn – et samfunnsmessig anliggende Verdier er kulturelt betinget og basert på personlige erfaringer. Men de blir også adoptert eller internalisert gjennom utdanning og arbeidsliv. Dette betyr at ditt etiske grunnsyn er et produkt av offentlig vedtatte verdivurderinger. De verdiene barn og unge blir møtt med i barnehage, skole, SFO og fritidsklubb, er vedtatte verdier som står i styringsdokumenter oppvekstfeltet forholder seg til. Etisk grunnsyn blir derfor også formet av politiske verdivurderinger. I oppvekstfeltet er for eksempel solidaritet, likestilling og tankefrihet viktige verdier. Disse står beskrevet blant annet i barnehageloven, opplæringsloven og FNs barnekonvensjon og legger føringer både for de ansattes handlinger og for hvilke verdier mennesker som er i kontakt med oppvekst- og utdanningsinstitusjoner, internaliserer.

Å internalisere betyr å ta opp i seg selv og gjøre til en del av seg (Store norske leksikon, 2021) .

Yasmin har internalisert verdier i sitt etiske grunnsyn både gjennom sin egen oppvekst og sin stilling som miljøarbeider. Likeverd, respekt og medvirkning er viktige verdier for henne, som hun både har med seg fra sin egen familie og kulturelle bakgrunn og gjennom utdanning og arbeidsliv. Hun har internalisert disse verdiene og gjort dem til en del av seg. Dette er med på å forme hennes handlinger i fritidsklubben. Kanskje bidrar hun til at det skaffes en rullestolrampe inn til klubben, at det finnes mat som er kosher, og at ungdommen har tilgang til bøker på forskjellige språk. For Yasmin kan verdien likeverd gjøre at hun ønsker å legge til rette for at alle ungdommene kan delta på klubbkvelder, uavhengig av for eksempel religion, funksjonsevne og interesse. Hennes utøvelse av verdien likeverd vil derfor være et personlig mål for henne som medmenneske og miljøarbeider, samtidig som det er et samfunnsmessig anliggende nedfelt i lov- og rammeverk.

• Hvilke verdier har du internalisert gjennom ditt arbeid i oppvekstfeltet?

Etiske dilemmaer

Et etisk dilemma er når verdier står i konflikt med hverandre (Carson & Kosberg, 2022). Vi kan skille mellom falske og ekte etiske dilemmaer. I et falskt dilemma vil dine etiske verdier kunne gi deg flere mulige handlingsalternativer, men ditt personlige verdisystems hierarkiske oppbygning vil ofte spille en rolle. Da vil de øverste verdiene i hierarkiet ofte triumfere over de lavere verdiene. Fra tid til annen kan du oppleve at dine verdier kommer i en større konflikt, noe som kan skape en indre uro, usikkerhet og konflikt. I en slik situasjon er det vanskelig å vite hva som blir riktig å gjøre, fordi de ulike verdiene har samme plassering i verdihierarkiet ditt. I en slik situasjon står du i et ekte etisk dilemma. Da står to eller flere verdier opp mot hverandre og påbyr deg å handle på to ulike måter (Carson & Kosberg, 2022). Slike verdikonflikter er utfordrende å stå i. Da kan det være hensiktsmessig å ha innsikt i ulike etiske teorier. Disse teoriene kan hjelpe oss til å reflektere over hva vi kan velge å gjøre i situasjonen.

Etiske teorier – og deres argumentasjon for hva som er riktig

Når etikk er det teoretiske rammeverket for det vi tenker og gjør, blir formålet med etikken å argumentere for hva som er riktig å gjøre i en situasjon. Da blir det sentralt å ha en forståelse av hva som blir sett på som riktig eller godt, og hva som blir ansett som galt eller ondt. Det finnes flere, ulike etiske teorier. Teoriene definerer ikke alltid i seg selv hva som er etisk riktig, men bruker ulike argumentasjonsgrunnlag i diskusjonen rundt hva som er en god handling. De ulike etiske teoriene håndterer dermed ofte samme problemstilling på ulike måter. I det virkelige liv bør man være forsiktig med å bruke den ene eller den andre etiske teorien alene. Etiske teorier tar vare på viktige sider av etikken, men er ikke i stand til selv å avgjøre hva som er riktig å gjøre i en situasjon (Leer-Salvesen, 2021). Ulike teorier bør derfor kombineres i refleksjon rundt etiske spørsmål.

Pliktetikk

Pliktetikken argumenterer for at vi har en plikt til å handle godt. Den kjennetegnes av at ulike handlinger er rette eller gale i seg selv, uavhengig av hvilken konsekvens det gir (Eidhamar & Leer-Salvesen, 2014). Pliktetikken sier dermed at vi ikke er ansvarlige for konsekvensene av våre handlinger, men at vi er ansvarlige for å handle ut ifra hva plikten sier (Lingås, 2019). Pliktene er ofte formulert som skal / skal ikke (Tholin, 2015). Dette finner vi ofte igjen i religiøs etikk, for eksempel de ti bud i Bibelen. Eksempler på dette kan være «Du skal ikke tale usant», eller «Du skal ikke stjele». Det finnes også naturrettslige prinsipper, som utløser plikter i kraft av det å være menneske. For eksempel vil retten til liv utløse en plikt til å ikke drepe, mens rett til tankefrihet utløser plikt til tanketoleranse (Lingås, 2019).

Pliktetikken bygger på at vi som mennesker er fornuftsvesener og dermed har evnene til å se hva som er sannhet (Carson & Kosberg, 2022). Fornuften vil fortelle oss hva som er riktig å gjøre i en situasjon, og vi har en plikt til å handle i tråd med hva fornuften vår sier. Uavhengig av hva normer og regler sier, er vi forpliktet til alltid å behandle våre medmennesker med respekt (Carson & Kosberg, 2022).

I dag er det mange ungdommer på fritidsklubben, deriblant Jorid som går i 8 trinn Jorids klassekamerater går på klubben hver tirsdag, mens hun er her for første gang . Jorids foreldre har vært skeptiske til å la henne gå . Jorid og hennes familie er medlemmer i et religiøst trossamfunn, og foreldrene er redde for at Jorid skal få erfaringer på klubben som strider mot deres livsførsel Jorids foreldre har derfor vært i kontakt med fritidsklubben på forhånd for å bli kjent med hvordan klubben drives, om det er voksne til stede, og om det er trygt for dem å la Jorid delta på klubbkvelder . Jorid har nå fått tillatelse hjemmefra til å delta på klubben, imot at hun respekterer foreldrenes regler . Dette innebærer blant annet ingen flørting, kyssing eller kjærester . Yasmin har forsikret foreldrene til Jorid om at klubben er trygg, og at det alltid er voksne til stede sammen med ungdommene Hun har selv vokst opp med en religiøs mor og skjønner at dette har vært en svært tøff avgjørelse for Jorids foreldre . I tillegg til at foreldrene ønsker å beskytte sin eneste datter i lys av sin tro, ønsker de også at hun skal få tilbringe tid sammen med sine venner, slik alle de andre i klassen gjør . Yasmin har nettopp hjulpet noen av ungdommene på kjøkkenet da hun på tur til gymsalen får øye på Jorid og Sandra som kysser og holder hender i gangen . Når fritidsklubben er slutt for kvelden, kommer Jorids foreldre for å hente henne . Jorids mor snur seg mot Yasmin og spør: «Har det skjedd noe?»

I fortellingen om Yasmin og Jorid vil en pliktetiker kunne si at Yasmin er et fornuftsvesen og dermed har en plikt til å fortelle Jorids foreldre at hun har sett kysset mellom Jorid og Sandra på fritidsklubben. Jorids foreldre har satt sin lit til Yasmin og stoler på at hun passer på at Jorid følger regler som gjelder for deres livsførsel når hun er på fritidsklubben.

Utfordringer med pliktetikken

En utfordring med pliktetikken er at reglene for hva vi har plikt til å gjøre, blir viktigere enn konsekvensene av det vi gjør. I fortellingen ovenfor vil ikke pliktetikken ta hensyn til konsekvensene av å gjøre det ene eller det andre i denne situasjonen. Hvilke konsekvenser ulike handlingsalternativer gir, blir irrelevant for pliktetikeren. I tillegg kan vi stille spørsmål ved hva som skjer hvis to etiske plikter kommer i konflikt med hverandre, for eksempel plikten til å fortelle sannheten og taushetsplikten. Hvilken skal

da veie tyngst? I slike situasjoner kan det være vanskelig kun å støtte seg til pliktetikken. Da kan det være til hjelp å se på konsekvensetikken.

Konsekvensetikk

I konsekvensetikken vil spørsmålet om en handling er etisk riktig, bli besvart ut fra handlingens konsekvenser (Lingås, 2019). Er konsekvensen god, er også handlingen god. Regler eller plikter for handling er uvesentlig for konsekvensetikeren. Den er i stedet opptatt av følgene av handlingen, om konsekvensene er formålstjenlige (Tholin, 2015). For konsekvensetikeren hjelper det altså ikke om du har gode hensikter, hvis handlingen gir negative konsekvenser.

I historien om Yasmin og Jorid vil konsekvensetikeren si at Yasmin må vurdere konsekvensene av å fortelle Jorids foreldre om kyssingen for å finne fram til hvilken handling som er etisk riktig. Hva kan konsekvensen være av å fortelle Jorids mor hva som har skjedd mellom Jorid og Sandra? En konsekvens kan være at Jorids foreldre nekter henne å delta på fritidsklubben sammen med vennene flere ganger. Da mister Jorid muligheten til å være sammen med vennene sine på fritiden og til å bli kjent med andre ungdommer. Yasmin må også vurdere konsekvensene av å holde opplysningene for seg selv. Hvilke konsekvenser kan det få for Jorids syn på Yasmin som en trygg og ansvarlig voksen? Kanskje bestemmer Jorid seg for å fortelle foreldrene sannheten selv, noe som kan føre til at foreldrene mister tilliten til Yasmin.

Taushetsplikten er en annen faktor som Yasmin må forholde seg til. Hva vil konsekvensen av å bryte den være, både for henne som arbeidstaker og for de andre personene som er involvert? I denne situasjonen kan både det å fortelle og det å ikke fortelle gi positive og negative konsekvenser for flere personer, noe som kan gjøre det vanskelig å vurdere hva som blir riktig handling.

Utfordringer med konsekvensetikken

En utfordring knyttet til konsekvensetikk er at det er vanskelig å si noe om konsekvenser på forhånd. Selv om hensikten med handlingen er god, og vi tenker at det vil gi et positivt utfall, kan vi ikke med sikkerhet forutsi følgene av handlingen. Yasmin kan ikke med 100 prosent sikkerhet forutsi hva som vil være konsekvensene av å ikke fortelle noe til foreldrene

til Jorid. En annen utfordring er at konsekvensetikken ikke sier noe om hva som kan betegnes som positive eller negative konsekvenser (Lingås, 2019). Konsekvensetikken må dermed suppleres med en tilleggsteori som sier hvilke verdier konsekvensene skal måles opp mot (Tholin, 2015). Det vil si at vi må måle konsekvensene ut ifra hvor godt de fører til de verdiene vi verdsetter, eller de målene vi jobber mot. Dette kan for eksempel være knyttet til vårt etiske grunnsyn. I Yasmins tilfelle kan dette bety at konsekvensene av hennes handling i denne situasjonen måles opp mot de verdiene som er viktige for henne, for eksempel verdien av likeverd og respekt. Problemet med dette er at vårt etiske grunnsyn er individuelt og trenger dermed ikke stemme overens med andres vurdering av positive og negative konsekvenser. I oppvekstfeltet vil en offentlig vedtatt verdivurdering, i form av en yrkesetikk, kunne hjelpe oss i slike tilfeller. Dette kommer vi tilbake til i kapittel 2.

Nærhetsetikken

Nærhetsetikken argumenterer for at i kraft av å være mennesker må vi handle ut ifra at vi har med andre menneskers liv å gjøre. Nærhetsetikken sier at vi har et ansvar for andre mennesker som vi møter (Sagberg, 2022).

I kraft av å være menneske er vi automatisk plassert inn i en sosial sammenheng. Det vil si at vi er nær hverandre både direkte, ved for eksempel å være i samme rom, eller indirekte, i kraft av å være medmennesker (Tholin, 2015).

Dette gjør at vi har en naturlig og gjensidig tillit til hverandre. I dette ligger det en fordring eller et handlingskrav: Når vi står overfor et annet menneske som har tillit til at vi handler ut ifra hva som er til det beste for vedkommende, er vi involvert og har et ansvar for å handle etisk riktig. Du står nemlig med den andres liv i dine hender (Løgstrup, 1999), fordi den andre viser tillit til at du handler i hans eller hennes favør. Vi har dermed et ansvar for å behandle andre mennesker som et formål i seg selv, ikke som et middel for å oppnå et mål (Carson & Kosberg, 2022). Denne gjensidige tilliten og dette gjensidige ansvaret gjør at vi alltid vil være med på å forme hverandres liv og alltid må møte andre mennesker med en ydmykhet og respekt.

Nærhetsetikken har ikke noe klart svar på hva som er rett og galt, og trenger derfor et verdisystem å forankre seg i, som for eksempel en yrkesetikk. Yrkesetikken (verdisystemet i oppvekstfeltet) danner grunnlaget for hva vi ser som en etisk god handling, på bakgrunn av de verdiene vi skal

jobbe mot. Noen ganger kan dette innebære å gjøre det motsatte av det den andre personen ønsker.

I fortellingen om Yasmin og Jorid ser vi tydelig at Yasmin holder «noe av Jorids liv» i sine hender. Yasmins etiske refleksjon og handling vil kunne påvirke både Jorid og hennes familie. Nærhetsetikken baserer seg på at det ligger et krav om handling fra Yasmins side, men sier ikke noe om hva som er riktig å gjøre. Nærhetsetikken vektlegger imidlertid at Yasmin må være bevisst sitt ansvar i situasjonen, et ansvar som kommer av å være medmenneske. Yasmins opplevelse av nærhet vil kanskje påvirke hvordan hun handler. Ligger hennes ansvar nærmest Jorid eller Jorids foreldre? Vi ser at både Jorid og Jorids foreldre har en tillit til Yasmin, men hva Yasmin velger å gjøre, utspiller seg fra hennes etiske grunnsyn og yrkesetikk.

Utfordringer med nærhetsetikken

Ettersom nærhetsetikken ikke har noe klart svar på hva som kan betegnes som rett og galt, vil egne følelser og behov kunne styre våre handlinger. Våre egne behov kan gjøre oss blinde i situasjonen. Kanskje kan Yasmin oppleve et så sterkt ubehag ved å holde det som har skjedd, skjult for Jorids foreldre at det fører til at hun forteller alt. Dette kan føre til at hun bryter taushetsplikten hun har i kraft av sin stilling i fritidsklubben.

Pliktetikk

Vi har en plikt til å handle godt

Du skal/ skal ikke

Konsekvensetikk Nærhetsetikk

Handlingens konsekvenser vil bestemme om handlingen er etisk riktig

Figur 1.3 Oversikt over et utvalg etiske teorier

«Du står med noe av den andres liv i dine hender» (Løgstrup, 1999)

• Hvorfor tror du nærhetsetikken er viktig i oppvekstfeltet?

Verdisystem

Innholdet tar utgangspunkt i etisk grunnemne for oppvekstfag i høyere yrkesfaglig utdanning.

Boktittelen viser til den uløselige sammenhengen mellom etikk og pedagogikk. Våre verdier og holdninger har påvirkning på hva vi velger å fokusere på i arbeidshverdagen, og vil derfor ha en direkte innvirkning på barn og unges læring, oppdragelse og sosialisering, helhetlige utvikling og trivsel.

For å gjøre boka så praksisnær som mulig, er faget belyst gjennom praksisfortellinger. Oppvekstfeltets mangfoldige virksomheter synliggjøres gjennom fortellinger hentet fra barnehage, skole, SFO og fritidsklubb.

ISBN 978-82-450-4627-4