Grip 3 Naturfag Grunnbok BM (9788211024282) by Fagbokforlaget

TOVE HAUGSLAND

GRIP er et læreverk for voksne innvandrere som får opplæring i samfunnsfag,

GRIP 1 Samfunnsfag og naturfag

naturfag og matematikk på grunnleggende nivå. Verket dekker kompetanse-

GRIP 1 Matematikk

målene etter 2., 4., 7. og 10. trinn i læreplanene etter Kunnskapsløftet.

GRIP Innføring i matematikk (Grip 1 og 2 Matematikk for ungdomstrinnet)

GRIP basisfagene!

TOVE HAUGSLAND

GRIP fokuserer på å presentere fagstoff på en enkel måte. Språket er tilpasset voksne deltakere med lite skolebakgrunn fra hjemlandet. Det visuelle uttrykket er ryddig og enkelt, med variert bruk av foto og tegninger. GRIP 3 Naturfag

GRIP 2 Matematikk

gir deltakerne basiskunnskaper i faget og dekker kompetansemålene etter 10.

GRIP 3 Geografi

seg i. Eksempler på emner i GRIP 3 Naturfag er: styringssystemer, seksualitet,

GRIP 3 Historie

god helse, stoffer, atomer og grunnstoffer, syrer og baser, organisk kjemi,

GRIP 3 Samfunnskunnskap

økologi, naturressurser, biologisk mangfold, arv og miljø, lys og syn, universet og

GRIP 3 Naturfag GRIP 3 Matematikk 1

verdensrommet, elektrisitet, energi og fart og akselerasjon.

KJEMI

134

Naturfag

BIOLOGI

214

FYSIKK

GRIP digitale ressurser På verkets nettsted finner du GRIP 3 Naturfag som digital bok, der deltakeren vil finne støtte i lyd og oversettelser til morsmålet. I lærerveiledningen finner læreren

Fagnettsted med digitale bøker med arbeidsark til eleven, lærerveiledninger og ekstra oppgavemateriell

GRIP 3

KROPP OG HELSE

supplerende oppgavemateriell til nedlasting samt tips til undervisningen.

Naturfag

GRIP 3 Matematikk 2

trinn i læreplanen. Boken er tydelig delt i fire hoveddeler og er enkel å orientere

GRIP 3

GRIP 2 Samfunnsfag og naturfag

Forfatteren Tove Haugsland har lang erfaring med undervisning av voksne innvandrere. Haugsland har jobbet med fagene matematikk og naturfag på grunnskole for unge og voksne og er i dag tilknyttet Johannes Læringssenter i Stavanger som rådgiver og lærer.

GRIP digital bok PÅ LETT NORSK

MORSMÅL

BOKMÅL

LYD

GRIP

ARBEIDSARK

Digital

ISBN 978-82-11-02428-2

,!7II2B1-acecic!

BOKMÅL

GRIP 1 Matematikk Arbeidsbok

Naturfag

www.fagbokforlaget.no/grip

TOVE HAUGSLAND

GRIP 3 Naturfag

Copyright © 2017 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 2. opplag 2018 ISBN: 978-82-11-02428-2 Graﬁsk produksjon: John Grieg, Bergen Graﬁsk design og omslagsdesign: Amund Lie Nitter Omslagsillustrasjon: Alicja Gapińska Illustrasjoner: ILLUTYPE Bilder og andre illustrasjoner: se side 305 Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 E-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

FORORD GRIP 3 er skrevet for voksne flerspråklige med liten skolebakgrunn. Verket ønsker å presentere naturfag slik at faget passer for voksne med deres erfaring og behov. Det er derfor tatt hensyn til at voksne har større erfaring og kunnskap, og større modenhet enn barn. GRIP 3 tar også hensyn til at voksne mennesker ønsker og har rett på et komprimert skoleløp. GRIP 3 dekker kompetansemålene etter 10. trinn i Kunnskapsløftet for naturfag. Det betyr at GRIP 3 fører elevene frem mot en standpunktkarakter og eksamen i naturfag. Boka skal også dekke mange av kompetansemålene i den nye modulbaserte planen for voksne som er fastsatt som forsøk i deler av landet fra 1.8.2017 til 1.8.2020. GRIP 3 passer for elever på et A2–B1-nivå i norsk, men elever med norsk som morsmål vil også ha et godt utbytte av tekstene i boka. Elevene bør være minst på et A2-nivå i norsk. Det vil hjelpe dem i møtet med de nye ordene og begrepene i tekstene. I naturfag er det mange fagbegreper. Verket introduserer flere av disse, men jeg har lagt stor vekt på å benytte et relativt enkelt språk og høyfrekvente ord. Jeg har prøvd å velge såkalte gråsoneord (altså ikke-faglige ord) med omhu og bygge opp et ordforråd av viktige gråsoneord. Jeg har også valgt å bruke mange ord og illustrasjoner – ett bilde kan fortelle mer enn tusen ord. GRIP 3 består av en tekstbok og digitale ressurser. I den digitale boka finner du lyd og morsmålsstøtte, arbeidsoppgaver og PowerPoint-presentasjoner, dessuten en lærerveiledning. Målet med GRIP 3 er å gi elevene forståelse i og kunnskap om naturfag slik at de står bedre rustet til å delta i hverdagsliv, samfunnsliv og videre skolegang. Jeg håper du vil få glede av GRIP 3. Det har vært en utfordrende oppgave både å plukke ut stoff og å tilpasse tekstene til denne målgruppen. Jeg vil få takke alle som har gitt meg verdifulle innspill underveis, spesielt Karine Kjekshus Alstad i Fagbokforlaget. Jeg vil også få takke Det faglitterære fond for økonomisk støtte til å kunne gjennomføre prosjektet. Min tålmodige familie fortjener også denne gangen en stor takk! Tove Haugsland

INNHOLD: KROPP OG HELSE 1

STYRINGSSYSTEMENE .......................... 10

KROPPENS STYRINGSSYSTEMER .................................... 11 NERVESYSTEMET ................................................................. 12 HVORDAN ER NERVESYSTEMET BYGD OPP? ................. 15 SENTRALNERVESYSTEMET ................................................ 16 DET PERIFERE NERVESYSTEMET ..................................... 20 REFLEKS .................................................................................. 21 EPILEPSI ................................................................................. 22 HORMONSYSTEMET ........................................................... 24 EGGSTOKKER OG TESTIKLER ............................................ 28

SEKSUALITET OG KJÆRLIGHET .. 30

PUBERTETEN ......................................................................... 31 SEKSUALITET ........................................................................ 35 KJÆRESTE .............................................................................. 38 GRAVIDITET .......................................................................... 40 FØDSEL ................................................................................... 43 ABORT .................................................................................... 44 PREVENSJON ........................................................................ 45 KJØNNSSYKDOMMER ......................................................... 47

FAST, FLYTENDE OG GASS ................................................. 79 PARTIKKELBEVEGELSER ..................................................... 80 MASSETETTHET ................................................................... 83

ATOMER OG GRUNNSTOFFER ....... 88

ATOMER OG ELEMENTÆRPARTIKLER ............................. 89 ATOMER .................................................................................. 90 GRUNNSTOFFENES PERIODESYSTEM ............................ 92 IONER ..................................................................................... 97 SALTER .................................................................................. 100 MOLEKYLER ......................................................................... 102 KJEMISKE FORMLER .......................................................... 104 REAKSJONSLIKNING ......................................................... 104

SYRER OG BASER ................................... 107

SYRER .................................................................................... 108 BASER ................................................................................... 109 INDIKATORER ..................................................................... 110 PH-VERDI ............................................................................. 111 KONSENTRASJON .............................................................. 113 SYRE OG BASE SAMMEN .................................................. 114

ORGANISK KJEMI .................................... 116

GOD HELSE ..................................................... 50

ORGANISK OG UORGANISK KJEMI ............................... 117

EN KROPP SOM VIRKER ...................................................... 51

KARBON I LEVENDE ORGANISMER ............................... 118

MATEN VI SPISER ................................................................ 52 BRUK KROPPEN .................................................................... 55 IMMUNFORSVARET ............................................................ 55 DET YTRE IMMUNFORSVARET ......................................... 56 DET INDRE IMMUNFORSVARET ...................................... 58 BEHANDLING AV SYKDOM ................................................ 60 SYKDOMMER SOM IKKE SMITTER .................................. 63 Å GÅ NED I VEKT ................................................................. 65 KROPPSPRESS OG SPISEFORSTYRRELSER ...................... 66

KJEMI 4

KARBONATOMET ............................................................... 119 NAVN PÅ ORGANISKE STOFFER ..................................... 122 HYDROKARBONER ............................................................. 123 ALKOHOLER ......................................................................... 126 KARBOKSYLSYRER ............................................................. 128 KARBOHYDRATER .............................................................. 129 FORDØYELSE AV SAKKARIDER ........................................ 132

BIOLOGI 8

ØKOLOGI ......................................................... 136

ØKOLOGI OG ØKOSYSTEM ............................................... 137

STOFFER ............................................................ 70

FAKTORER I ET ØKOSYSTEM ........................................... 138

KJEMI ...................................................................................... 71

TILPASNING ........................................................................ 144

HVA ER KJEMI? ..................................................................... 72 PARTIKLER ............................................................................. 73 RENE STOFFER OG KJEMISKE STOFFER .......................... 74 BLANDINGER ........................................................................ 75 HVORDAN KAN VI SKILLE STOFFER I EN BLANDING? 76 PARTIKKELMODELLEN ........................................................ 78

KONKURRANSE ................................................................... 145

NATURRESSURSER OG SAMER ... 148

SAMENE ............................................................................... 149

10 BIOLOGISK MANGFOLD ................... 153 BIOLOGISK MANGFOLD ................................................... 154

UNIVERSET .................................................. 230

TA VARE PÅ DET BIOLOGISKE MANGFOLDET ............. 155

PLANTE- OG DYREARTER FORSVINNER ........................ 156 HVA GJØR VI FOR Å TA VARE PÅ DET BIOLOGISKE

UNIVERSET OG SOLSYSTEMET ...................................... 231

MANGFOLDET? ................................................................... 158

PLANETER ............................................................................ 237

FORSKJELLIGE INTERESSER ............................................ 161

GALAKSER ............................................................................ 238

CELLER .............................................................. 164

STJERNER ............................................................................. 232

UNIVERSET BLIR TIL ......................................................... 239

DYRECELLER ........................................................................ 167

VERDENSROMMET UNDERSØKES ............................................. 241

PLANTECELLER ................................................................... 168

VERDENSROMMET ............................................................ 242

FOTOSYNTESEN ................................................................. 170

HVA ER ELEKTROMAGNETISK STRÅLING? .................. 243

CELLEÅNDING .................................................................... 173

ROMFARTØYER ................................................................... 245

CELLENE ............................................................................... 165

ARV OG MILJØ ........................................... 176

ELEKTRISITET ............................................ 250

ARV ........................................................................................ 177

ELEKTRISK ENERGI ............................................................ 251

ARVESTOFFET ..................................................................... 178

HVA ER ELEKTRISK STRØM? ............................................ 252

GENER .................................................................................. 179

ENERGIKILDE ...................................................................... 255

CELLEDELING ...................................................................... 181

ELEKTRISK KRETS .............................................................. 256

ARVELIGE EGENSKAPER ................................................... 183

SPENNING ........................................................................... 262

BRUNE ELLER BLÅ ØYNE? ................................................ 185

MOTSTAND ......................................................................... 264

KJØNNSKROMOSOMENE ................................................. 187

ENERGI I EN KRETS ........................................................... 266

GENTEKNOLOGI ................................................................. 188

EFFEKT .................................................................................. 267

CHARLES DARWIN OG UTVIKLINGSLÆREN ............................... 191

LADNING ............................................................................. 269

MAGNETISME ..................................................................... 271

ENERGI .............................................................. 275

EVOLUSJON ......................................................................... 192

CHARLES DARWIN ............................................................. 193

ENERGI ................................................................................. 276

UTVIKLINGSLÆREN .......................................................... 196

ENERGISTØRRELSE ............................................................ 278

ENERGI KAN BLI FORANDRET ........................................ 279

LIVET PÅ JORDA ...................................... 199

JORDA BLIR TIL .................................................................. 200 DET FØRSTE LIVET PÅ JORDA ......................................... 203 FOSSILER .............................................................................. 204 KAMBRIUM ......................................................................... 205 KARBON ............................................................................... 206 KRITT .................................................................................... 208 TERTIÆR OG KVARTÆR .................................................... 210

FYSIKK 15

LYS OG SYN ................................................... 216

HVA ER LYS? ......................................................................... 217 REFLEKSJON AV LYS .......................................................... 219 BRYTNING AV LYS .............................................................. 221 LINSER .................................................................................. 223

ENERGIKJEDER ................................................................... 280 EN KRAFT – MANGE KREFTER ......................................... 283 TYNGDE ............................................................................... 284 TYNGDE OG MASSE .......................................................... 285 ARBEID ................................................................................. 286 EFFEKT .................................................................................. 288

20 FART OG AKSELERASJON ............ 290 HVA ER FART? ...................................................................... 291 AKSELERASJON .................................................................. 293 KRAFT OG AKSELERASJON .............................................. 295 FRIKSJON ............................................................................. 296 KRAFT OG MOTKRAFT ...................................................... 297 TREGHET OG AKSELERASJON ......................................... 298 TRAFIKKSIKKERHET .......................................................... 299

FARGER ................................................................................. 224

STIKKORDREGISTER ............................ 301

SYNET OG ØYET ................................................................. 226

BILDER OG ILLUSTRASJONER .... 305

N ATUR FAG Mennesket har til alle tider vært nysgjerrig på hvorfor vi er på jorda, på livet til planter og dyr og på vår plass i naturen og universet. Naturen er på den måten en del av kulturen vår. Naturfag er et fag i norsk skole. Naturfag består av tre fag: biologi, kjemi og fysikk. I biologi lærer vi mer om menneskekroppen. Vi skal lære navn på noen organer i kroppen og hvordan organene jobber og samarbeider. Det er viktig å vite hvordan vi kan ta godt vare på kroppen vår. Dette er kunnskap som kan hjelpe oss til å vise respekt og omsorg for andre, og til å ta ansvar for helsen og oppveksten til barna våre. På jorda lever det mange organismer. Det er de levende og ikke-levende faktorene som bestemmer hvordan samspillet i naturen er. Vi skal lære mer om faktorene i et økosystem slik at vi forstår hvor viktig mangfoldet i naturen er, og hvor viktig det er at vi mennesker tar godt vare på miljøet. Vi skal lære teorier om hvordan jorda er blitt til, og hvordan den har utviklet seg. I kjemi skal vi lære om forskjellige stoffer, om egenskapene deres og om områder vi bruker dem på. Du skal kunne bruke begrepene atom, grunnstoff og molekyl til å forklare hvordan stoffer er bygd opp, og hvordan de kan lage nye stoffer. Da kan vi se sammenhenger og velge miljøvennlig i hverdagen. I fysikk skal vi lære om forskjellige fenomener som fart, lys og elektrisitet. Ved hjelp av modeller og lover skal du kunne forklare hovedtrekkene i disse fenomenene ved å bruke begreper som strøm, spenning, akselerasjon, tid, fart, kraft og bølger.

K R O PP OG HELS E I dette kapitlet skal du lære om nervesystemet og hormonsystemet. Dette er to organsystemer i kroppen som styrer det som skjer. De har kontroll med det som skjer i kroppen. Du skal lære mer om hvordan vi bør leve for at kroppen vår skal holde seg frisk og fungere godt. I puberteten skjer det store fysiske og psykiske forandringer med deg som du også kan lese om i dette kapitlet.

1 STYRINGSSYSTEMENE

Samspill

Nervesystem

Hjelpecelle

Nerve

Signal

Sentralnervesystemet

Det perifere nervesystemet Ryggsøyle Hormon

Hormonsystem

Lam Kjertel

Insulin

Østrogen

Viljestyrt Hypofysen

Diabetes Testikkel

Utløper Hjerne

Somatiske nervesystem

Hodeskalle

Bukspyttkjertelen

Nerveimpuls

Synapse

Ryggmarg

Autonome nervesystem Reﬂeks

Epilepsi

Binyrene

Eggstokk Testosteron

Adrenalin

Progesteron

KROPPENS STYRINGSSYSTEMER Kroppen er fantastisk. Den jobber hele tiden uten at vi trenger å tenke på det. Kroppen får energi ut av maten, den reparerer seg selv, og det er ikke ofte vi blir syke av virus og bakterier som kommer inn i kroppen. Det er fordi kroppen pleier å drepe virusene og bakteriene før de gjør oss syke. Det er viktig at samarbeidet mellom organene og kroppsdelene er godt. Det er nervesystemet og hormonsystemet som har kontrollen på dette samarbeidet.

NATURFAG

NERVESYSTEMET Hjernen tar imot signaler fra organene og fra sansene. Syn, hørsel og lukt er eksempler på sanser. Sansene tar imot signaler fra verden rundt oss som de sender videre til hjernen. Hjernen sender ut signaler til musklene, hjertet, nesen, ørene og andre organer. Signalene til og fra hjernen går i nervesystemet.

NERVECELLEN Kroppen vår er laget av mange forskjellige celler. En viktig celletype er nervecellen. Nervecellene lager til sammen nervesystemet.

NATURFAG

Informasjonen som går til og fra hjernen, kaller vi signaler. De beveger seg gjennom kroppen i nervesystemet raskt og effektivt. Signalene kan ha en fart på 150 meter per sekund. Nervecellene sender signalene som svak elektrisk strøm. Vi kaller de elektriske signalene nerveimpulser. Nervecellene har utløpere som sender og mottar signaler. De korte utløperne tar imot og leder signalene inn i cellen. De lange utløperne sender signaler videre til neste celle. Det kan være en ny nervecelle eller en muskelcelle. Nervecellene som styrer bevegelsen til tærne dine, har de lengste utløperne i kroppen; cirka 1 meter.

Kort utløper (dendritt)

Lang utløper (akson)

Cellekjerne

Hjelpeceller

En nervecelle har kontakt med cirka 100 andre celler. Det kan være nerveceller, muskelceller eller andre typer celler. En lang utløper på en nervecelle gir informasjon til en kort utløper på en annen nervecelle. Dette skjer i synapsene. En synapse er det stedet der utløperne møter hverandre.

NATURFAG

Synapse

Rundt de lange utløperne er det hjelpeceller. Hjelpecellene får nerveimpulsene til å gå fort. Uten hjelpeceller ville impulsene beveget seg noen meter per sekund. Hvis for eksempel en bil kommer mot oss, må vi reagere fort. Raske nerveimpulser får kroppen vår til å bevege seg fort slik at vi ikke blir påkjørt. Et organ i kroppen har mange forskjellige arbeidsoppgaver. Det mottar derfor nerveimpulser fra forskjellige steder i hjernen. Når forskjellige nerveceller skal sende signaler til samme organ i kroppen, ligger de lange utløperne samlet. Vi kaller en bunt med lange utløpere for nerver. Nervene kan være tykke som lilleﬁngeren når de går ut fra ryggraden, men de deler seg etter hvert i tynne nerver. Til slutt deler de tynne nervene seg opp i enkle utløpere, som for eksempel går til en muskelcelle.

NATURFAG

HVORDAN ER NERVESYSTEMET BYGD OPP? Vi deler nervesystemet inn i to hoveddeler: 1 Sentralnervesystemet, som er hjernen og ryggmargen 2 Det perifere nervesystemet, som er nervene som gĂĽr ut fra hjernen og ryggmargen, til kroppen

Sentralnervesystemet

Det perifere nervesystemet

NATURFAG

SENTRALNERVESYSTEMET Hjernen og ryggmargen kaller vi sentralnervesystemet. Her

Hjerne

blir informasjon fra sansene og organene behandlet og lagret.

Ryggmarg

Sentralnervesystemet styrer hele kroppen og er derfor godt beskyttet. Hjernen er beskyttet av hodeskallen. Ryggmargen er beskyttet av ryggvirvlene.

HJERNEN Hjernen er det viktigste organet i kroppen. Den ligger i hodeskallen og veier cirka 1,5 kg. Vi deler hjernen inn i storhjernen, lillehjernen og

Hjernebark Storhjerne

hjernestammen. Storhjernen er grå på utsiden og hvit inni. Den grå utsiden heter hjernebark og er 3 mm tykk. Cellene i hjernebarken styrer bevisstheten og intelligensen vår. Hjernebarken er delt opp i områder som har bestemte oppgaver.

NATURFAG

Hjernestamme Lillehjerne

Venstre hjernehalvdel

Høyre hjernehalvdel

Logiske oppgaver Ord og tall Tid

Musikk Lyd Bilde Helhet

Storhjernen har to deler, høyre og venstre hjernehalvdel. Områdene på venstre hjernehalvdel jobber med logiske oppgaver. Her ligger områder som er viktige når du leser og skriver og skal forstå ord, tall og tid. I venstre hjernehalvdel ligger områder som er viktige for å forstå musikk, lyder, bilder og helheter. De to hjernehalvdelene samarbeider slik at kroppen fungerer godt. Lillehjernen styrer bevegelsene våre. Den passer på at vi alltid vet hvor armer og bein er. Den passer på at vi ikke mister balansen. Hjernestammen passer på at hjertet slår, og at vi puster.

HVORDAN JOBBER HJERNEN? Sansene sender informasjon til hjernen. Det er informasjon om kroppen og om verden rundt oss. Det kan være det vi ser, hører og føler. Hjernen trenger informasjon for å virke. Hjernen tar imot, undersøker og sammenlikner informasjonen med informasjon som allerede ligger i hjernen. Etterpå sender hjernen ut signaler til kroppen. Kroppen får beskjed fra hjernen om hva den skal gjøre. Hjernen kan jobbe med veldig mye informasjon samtidig. Noe svarer den raskt på. Noe informasjon blir lagret, og noe glemmer hjernen.

NATURFAG

Hjernen er satt sammen av 100 milliarder nerver. Disse nervene jobber hele tiden. Fra øret sendes det signaler til et område bakerst i hjernen. Området kalles hørselssentret. Det er når signalene kommer hit, at du hører lydene. Lydene blir tolket og blir lagret i hjernen. Siden lyder kan lagres i hjernen, kan du synge en kjent sang selv om du ikke har hørt den på lenge.

RYGGMARGEN Ryggmargen er den største nerven i kroppen. Det går 31 nervepar ut fra ryggmargen. Ryggmargen er cirka 45 cm lang og ligger inni ryggsøylen. Ryggmargen ligger godt beskyttet i en tunnel av bein. Mellom beinet og nerven er det en beskyttende væske.

Væske

NATURFAG

Nerver

Kroppen klarer ikke å reparere en ødelagt nervecelle. Hvis en person brekker ryggen, blir ofte ryggmargen skadet. Da kan for eksempel de nervene som gir signaler til beina, være ødelagt, og personen kan bli lam. Å være lam betyr at personen ikke kan bevege beina fordi nerveimpulsene ikke kommer fram til musklene. Når musklene ikke får impulser (beskjed fra hjernen), kan de ikke bevege seg.

DET PERIFERE NERVESYSTEMET Perifer betyr det motsatte av sentral. Perifer betyr noe som ligger i utkanten. Nervene som går ut fra hjernen og ryggmargen, kaller vi det perifere nervesystemet. Vi deler det perifere nervesystemet inn i to grupper: • Det somatiske nervesystemet er viljestyrt. Det betyr at det sender signaler til muskler i kroppen som vi bestemmer over. Når du skal sparke en ball, er det viljen din som bestemmer at du skal sparke. Det skjer ikke automatisk. Dette er en del av det somatiske nervesystemet som vi kaller det motoriske nervesystemet. Det sensoriske nervesystemet er også en del av det somatiske nervesystemet. Det sender signaler fra sanseceller i kroppen til ryggmargen og hjernen. Hjernen får beskjed om hvordan kroppen har det, og hva

Det perifere nervesystemet

som skjer utenfor kroppen. • Det autonome nervesystemet er ikke NERVESYSTEMET

Sentralnervesystemet Hjernen Storhjernen Lillehjernen

viljestyrt. Det betyr at det

Det perifere nervesystemet

i kroppen uten at vi trenger

Ryggmargen Det somatiske nervesystemet (viljestyrt)

sender signaler til organene å tenke på det. Det skjer

Det autonome nervesystemet (ikke viljestyrt)

automatisk. Fordøyelsen, hjertet og lungene jobber dag og natt uten at vi

Hjernestammen

NATURFAG

tenker på det.

REFLEKS En refleks er når vi reagerer uten at vi tenker på det. Det skjer automatisk. Hva skjer hvis vi stikker oss i fingeren på en nål? Når vi stikker oss, drar vi hånden raskt til oss. Det skjer så fort at vi ikke tenker på hva vi gjør. Det tar veldig liten tid for signalet å gå fra fingertuppen og inn til ryggmargen. Der blir signalet behandlet og sendt videre ut til musklene. Når signalene kommer til musklene, trekker vi hånden til oss. Refleksen skjer uten at signalene er innom hjernen. Etter refleksen går signalene fra ryggmargen til hjernen. Det er først når signalene kommer fram til hjernen, at vi kjenner hvor vondt det virkelig er. Vi er født med noen reflekser, for eksempel sugerefleksen. Sugerefleksen er viktig for babyer som skal suge mat fra morens bryst. Dette er en refleks vi bare har som baby. Noen reflekser har vi hele livet. Hvis noen kaster noe mot øynene dine, lukker du dem. Det er en refleks som beskytter øynene våre. Første gangen vi skal sykle, er det vanskelig. Det er mye vi skal tenke på, men når vi har trent lenge, trenger vi ikke å tenke så mye. Sykkelbevegelsen er blitt en refleks. Det somatiske nervesystemet har lært og lagret bevegelsene, og vi kan sykle uten å tenke. Dette gjelder også andre ting vi øver mye på.

NATURFAG

EPILEPSI Epilepsi er en sykdom i nervesystemet. Når en nervecelle får en impuls, blir den sendt videre. Den sender ikke impulser uten at den har fått beskjed om å gjøre det. Nervecellene til et menneske med epilepsi sender impulser uten å ha fått beskjed om å gjøre det. Det betyr at hjernen mister kontrollen. Epilepsi er forskjellig fra person til person. Noen kjenner at en muskel rister litt. Andre opplever at de mister bevisstheten, og ligger på bakken og rister. Det er det vi kjenner best.

Det kan være vanskelig å ﬁnne ut hvorfor et menneske får epilepsi. Mennesker med epilepsi kan ta medisiner slik at de ikke får anfall. Noen tar operasjon.

NATURFAG

OPPSUMMERING • Nervesystemet og hormonsystemet styrer samarbeidet mellom organene i kroppen. • Hjernen tar imot og sender signaler til kroppen gjennom nervesystemet. • Nervesystemet er bygd opp av nerveceller. • En nervecelle har utløpere. Rundt de lange utløperne er det hjelpeceller som får signalene til å bevege seg fortere. • Vi deler nervesystemet inn i sentralnervesystemet og det perifere nervesystemet. • I sentralnervesystemet blir informasjon fra sansene og organene behandlet og lagret. • Det perifere nervesystemet deler vi inn i det somatiske nervesystemet, som er viljestyrt, og det autonome nervesystemet, som ikke er viljestyrt. • Reflekser er handlinger som skjer automatisk. • Epilepsi er en sykdom i nervesystemet.

1 Hvilke oppgaver har nervesystemet? 2 Hvordan er nervesystemet bygd opp?

NATURFAG

HORMONSYSTEMET Hormonsystemet er det andre systemet i kroppen som styrer det som skjer i kroppen. Hormonsystemet sender hormoner med blodet. Hormonene setter i gang spesielle prosesser i kroppen, for eksempel å få en gutt til å bli en mann. Tenk deg at blodet er et postbud. Blodet tar med seg hormonene dit de skal. Et hormon virker ikke på alle cellene i kroppen. Tenk deg at alle cellene har en postkasse, og at hormonene er en avis. Postbudet kan legge en avis i alle postkassene, men det er bare de som abonnerer på avisen, som får den. Hormonet blir bare gitt til de cellene som skal ha det. De andre cellene i kroppen får det ikke. Det er kjertler som produserer hormoner.

Hormonene blir «levert» rundt i kroppen.

NATURFAG

Hypofyse

Bukspyttkjertel

Testikkel (hos menn)

Skjoldbruskkjertel

Binyre

Eggstokk (hos kvinner)

HYPOFYSEN Hypofysen er en kjertel i hodet. Det er hypofysen som styrer samarbeidet mellom hormonsystemet og nervesystemet. Hypofysen lager hormoner som får andre kjertler til å lage sine spesielle hormoner. Disse hormonene gir beskjed til andre kjertler om når de skal produsere hormoner, hvilke hormoner og hvor mye de skal lage. På denne måten styrer hypofysen hormonsystemet. Hypofysen lager også et hormon som får en kvinne til å produsere melk til sin nyfødte baby.

BINYRENE Binyrene ligger på toppen av nyrene. Adrenalin er et hormon som blir produsert i binyrene. Adrenalin virker på ﬂere organer i kroppen. Det er et hormon som gjør oss klar til å møte fysiske og psykiske utfordringer. En fysisk utfordring kan være å hoppe i en strikk fra en høy bro. En psykisk utfordring kan være å invitere en person du liker, med på kino.

NATURFAG

Adrenalin får deg til å bli mer oppmerksom og konsentrert fordi: • Adrenalin får leveren til å slippe ut mer sukker i blodet. Dette sukkeret gir ekstra energi til musklene. • Adrenalin får hjertet til å slå fortere og kraftigere. Da kommer blodet fortere rundt i kroppen, og cellene får mer oksygen. Cellene i hjernen får også mer oksygen og sukker, og da blir vi mer oppmerksomme. • Adrenalin får pupillene i øyet til å utvide seg. Da kommer det mer lys inn i øyet, og vi ser litt bedre. • Adrenalin får oss til å svette.

NATURFAG

Binyrer

BUKSPYTTKJERTELEN Bukspyttkjertelen er en del av fordøyelsessystemet. Det er en kjertel som har mange oppgaver. Den lager blant annet et hormon som heter insulin. Alle cellene i kroppen trenger energi for å kunne gjøre oppgavene sine. Den energien får cellene fra sukker. Problemet er at sukker ikke kommer inn i cellene uten hjelp. Alle cellene har «dører» i cellemembranen. Noen av dørene kan slippe inn sukker. Insulin er nøkkelen som åpner «dørene». Insulin hjelper altså sukker i blodet inn i cellene slik at cellene får energi. Uten energi vil cellene dø.

Diabetes Noen mennesker har en bukspyttkjertel som ikke produserer insulin. De som mangler insulin, har sykdommen diabetes type 1. Hvis bukspyttkjertelen ikke kan lage insulin, kommer ikke sukkeret inn i cellene. Da blir sukkeret igjen i blodet. Diabetes 1 er en vanlig sykdom. En diabetiker trenger sprøyter med insulin. Det er spesielle bakterier som produserer dette insulinet. Bukspyttkjertlene til mennesker med diabetes type 2 produserer insulin, men insulinet virker ikke. Sukkeret kommer ikke inn i cellene fordi insulinet ikke klarer å åpne «døra». Insulinet virker ikke slik det skal. Dette er den vanligste formen for diabetes. Diabetes 2 er vanlig blant eldre, men ﬂere og ﬂere unge får sykdommen. Grunnen til det er at vi spiser for mye og beveger oss for lite.

NATURFAG

EGGSTOKKER OG TESTIKLER Kvinner har to eggstokker som ligger i magen. Menn har to testikler som ligger i pungen. Eggstokkene og testiklene produserer kjønnshormoner som får en jente til å bli kvinne og en gutt til å bli mann. Kjønnshormonene setter i gang forandringene som skjer i puberteten. Kjønnshormonet til menn heter testosteron. Østrogen og progesteron er kjønnshormonene til kvinner. Disse hormonene styrer også menstruasjonen til kvinner. En oversikt over noen hormoner i kroppen:

NATURFAG

Hormon

Virkning

Kjertelen som produserer hormonet

Tyroksin

Kontrollerer stoffskiftet i kroppen

Skjoldbruskkjertelen

Veksthormoner

Regulerer veksten

Hypofysen

Adrenalin

Gjør kroppen klar for utfordringer

Binyrene

Insulin

Kontrollerer hvor mye sukker det er i blodet

Bukspyttkjertelen

Østrogen og progesteron

Får en jente til å bli kvinne og styrer menstruasjonen

Eggstokkene

Testosteron

Får en gutt til å bli mann

Testiklene

OPPSUMMERING • Hormonene setter i gang spesielle prosesser i kroppen. • Hormonsystemet sender hormoner med blodet. • Hormoner blir produsert i kjertler. • Hypofysen styrer hormonsystemet. • Binyrene produserer adrenalin, som gjør oss mer konsentrert. • Bukspyttkjertelen produserer insulin, som hjelper sukker inn i cellene. • Personer med diabetes har ikke insulin eller dårlig insulin. • Testiklene produserer testosteron hos mannen. • Eggstokkene produserer progesteron og østrogen hos kvinner.

1 Hvilke oppgaver har hormonene i kroppen? 2 Hvor blir hormonene laget, og hvordan kommer de seg rundt i kroppen?

NATURFAG

TOVE HAUGSLAND

GRIP er et læreverk for voksne innvandrere som får opplæring i samfunnsfag,

GRIP 1 Samfunnsfag og naturfag

naturfag og matematikk på grunnleggende nivå. Verket dekker kompetanse-

GRIP 1 Matematikk

målene etter 2., 4., 7. og 10. trinn i læreplanene etter Kunnskapsløftet.

GRIP Innføring i matematikk (Grip 1 og 2 Matematikk for ungdomstrinnet)

GRIP basisfagene!

TOVE HAUGSLAND

GRIP 2 Matematikk

gir deltakerne basiskunnskaper i faget og dekker kompetansemålene etter 10.

GRIP 3 Geografi

seg i. Eksempler på emner i GRIP 3 Naturfag er: styringssystemer, seksualitet,

GRIP 3 Historie

god helse, stoffer, atomer og grunnstoffer, syrer og baser, organisk kjemi,

GRIP 3 Samfunnskunnskap

økologi, naturressurser, biologisk mangfold, arv og miljø, lys og syn, universet og

GRIP 3 Naturfag GRIP 3 Matematikk 1

verdensrommet, elektrisitet, energi og fart og akselerasjon.

KJEMI

134

Naturfag

BIOLOGI

214

FYSIKK

GRIP digitale ressurser På verkets nettsted finner du GRIP 3 Naturfag som digital bok, der deltakeren vil finne støtte i lyd og oversettelser til morsmålet. I lærerveiledningen finner læreren

Fagnettsted med digitale bøker med arbeidsark til eleven, lærerveiledninger og ekstra oppgavemateriell

GRIP 3

KROPP OG HELSE

supplerende oppgavemateriell til nedlasting samt tips til undervisningen.

Naturfag

GRIP 3 Matematikk 2

trinn i læreplanen. Boken er tydelig delt i fire hoveddeler og er enkel å orientere

GRIP 3

GRIP 2 Samfunnsfag og naturfag

GRIP digital bok PÅ LETT NORSK

MORSMÅL

BOKMÅL

LYD

GRIP

ARBEIDSARK

Digital

ISBN 978-82-11-02428-2

,!7II2B1-acecic!

BOKMÅL

GRIP 1 Matematikk Arbeidsbok

Naturfag