Kapittel 6 Kapittel 7 Del II Kapittel 8
Kapittel 11 Kapittel 12
Kapittel 16 Kapittel 17
I denne boken vil du få tilgang til det forskningsbaserte grunnlaget for relasjonelt arbeid. I tillegg presenteres ulike verktøy og praksisnære beskrivelser av relasjonelt arbeid på ulike arenaer, for eksempel innenfor psykisk helsevern, rustjenesten og barnevernet, i barnehage og skole, og i organisasjoner, kommunal sektor og lokalsamfunnsutvikling. Boken gir også en grundig innføring i ivaretagelse av den profesjonelle og hvordan være en god kollega. Boken består av 17 kapitler fordelt på 2 deler. Del 1 gir en bred introduksjon til temaet og gjør rede for hva relasjonelt arbeid er, presenterer ulike relasjonelle verktøy og gir forslag til hvordan den profesjonelle kan motvirke og håndtere utbrenthet. Del 2 presenterer relasjonelt arbeid tilpasset en rekke ulike kontekster, som for eksempel relasjonelt arbeid i barnevernet, i skolen, i organisasjoner, ved høykonflikt og mye mer. Kapitlene er gjennomgående illustrert med eksempler fra praksis. Boken vil være til nytte i både utdanning og profesjonelt arbeid.
ISBN 978-82-450-4105-7
Håndbok i
relasjonelt arbeid
Håndbok i
Kapittel 13 Kapittel 14 Kapittel 15
Relasjonelt arbeid i lokalsamfunnsutvikling Relasjonelt arbeid i skolen Relasjonelt arbeid i barnehage – fokus på barnefellesskap Relasjonelt arbeid i psykisk helsevern Relasjonelt arbeid i rusmiddeltjenester Relasjonelt orientert miljøterapi Relasjonelt arbeid i NAV Relasjonelt arbeid i barneverntjenesten Relasjonelt arbeid ved sykdom Resiliensinformert relasjonelt arbeid
Det er dermed åpenbart at profesjonelle hjelpere bør ha gode ferdigheter i det vi kan kalle relasjonelt arbeid. Relasjonelt arbeid handler om å legge til rette for gode samtaleprosesser. Grunnleggende for hjelpsomme samtaler er gode relasjoner mellom den profesjonelle og de som deltar. En god relasjon som sikres og opprettholdes ved at den profesjonelle strukturerer samtalen slik at alle deltagere gis nødvendig plass til både å uttrykke seg og lytte.
relasjonelt arbeid
Kapittel 9 Kapittel 10
Hva er relasjonelt arbeid Relasjonelle verktøy Sliten relasjonsarbeider Relasjonell kollega Relasjonell støtte gjennom veiledning Ledelse i et relasjonelt perspektiv Relasjonelt arbeid med konflikter
Vi formes av våre relasjoner og omgivelsene vi lever i. Når vi opplever utfordringer i livene våre, utgjør relasjoner den konteksten vi kan få hjelp og utvikle oss innenfor. Samtidig er våre relasjoner sårbare, og ofte er det her utfordringene oppstår.
Sari K. Lindeman Lennart Lorås (red.)
Del I Kapittel 1 Kapittel 2 Kapittel 3 Kapittel 4 Kapittel 5
Sari K. Lindeman Lennart Lorås (red.)
Sari K. Lindeman og Lennart Lorås er bokens redaktører. Forfatterne er Camilla Fikse, Dina Heimburg, Lone Hersted, Øyvind Kalsås, Lennart Lorås, Sari Lindeman, Ida Krag-Rønne Mannsåker, Sonja Mellingen, Angunn Mjøs, Ottar Ness, Alicja Olkowska, Cormac Russell, Line C. Slettemyr, Ellen Syrstad, Arve Thorshaug, Mirjam Østevold, Hilde Aamodt og Trond Aarre.
Håndbok i
relasjonelt arbeid
Sari K. Lindeman Lennart Lorås (red.)
Copyright © 2024 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved
1. utgave 2024 / 1. opplag 2024
ISBN: 978-82-450-4105-7
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsbilde: © shutterstock / anna.spoka
Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.
FØREORD Trond F. Aarre
Vi har vel alle treft menneske – bussjåførar,
enn å inndra førarkortet, er det vel?» spurde
ekspeditørar eller sakshandsamarar – som gjorde
han. Halvar kunne ikkje anna enn å samtykke i
dagen meir innhaldsrik og verdifull gjennom
dette. Det var ingen rabatt, bota vart stor, og det
måten dei var på. I alt samkvem mellom men-
vart mange månader utan førarkort. Men det var
neske, både i dei enkle møta der vi så vidt streifar
heller ingen harde ord, berre betjenten sitt ynske
kvarandre og i djuptgåande og langvarig kontakt,
om å gjere det beste ut av ei lei hending. Halvar
er relasjonell kompetanse avgjerande for kva ein
takka politimannen i handa og ringde seinare til
står att med. For dette kan du vere nokså trygg
politimeisteren for å høyre korleis dei greidde å
på: Du kjem til å gløyme det meste av det dei sa
rekruttere slike medarbeidarar.
til deg, men ikkje korleis dei fekk deg til å føle
Sjølv formidling av ein nedslåande bodskap
deg. Opplevinga av å vere verdsett og akseptert
kan altså bli ei god oppleving for mottakaren
som ein likeverdig borgar gjer oss alle godt. Å
dersom ein veit korleis det skal gjerast. I all kom-
oppleve det motsette, uansett på kva arena det
munikasjon er det ei sakleg side som dreier seg
gjeld, er aldri av det gode for nokon av oss.
om å overføre informasjon. Det kan vere ein tra-
Min gode ven Halvar minnest enno ein
gisk bodskap, ei oppmuntring, opplysningar om
kveld han kom i skade for å køyre i 74 km/t i ei
kva rettar ein har, eller kva prognose sjukdomen
50-sone. Det var naturlegvis fartskontroll den
gjev. Om den saklege delen av informasjonen
kvelden. Halvar venta seg det verste då han
vert formidla aldri så korrekt, er det aldri ein
vart vinka til sides av det som viste seg å vere
garanti for at kommunikasjonen vert vellukka.
ein kar med relasjonell kompetanse. «Det gjekk
For det er alltid ei relasjonell side av kommuni-
visst litt fort her», sa politibetjenten, «skal vi
kasjonen som det er lett å gløyme i iveren etter å
gå over i bilen min og sjå litt på det?» Dei så
oppfylle dei strengt informative krava. Dei rela-
gjorde, og dei vart fort samde om realitetane.
sjonelle sidene av kommunikasjonen er med på å
Halvar trong ikkje å forsvare seg, og det var
avgjere om informasjonen i det heile vert teken
ingen vits i bortforklåringar. Betjenten snakka
imot, om den vert opplevd som støttande eller
med ein kollega på politiradioen. «Er det slik at
krenkande, som overveldande eller handterbar.
40–%-regelen gjeld enno?» Jau, den gjorde visst
Kunnskap om relasjonar er difor ein føreset-
det. «Då er det vel ikkje så mykje anna å gjere
nad for å vere ein god kommunikator. Ettersom
6
HÅNDBOK I RELASJONELT ARBEID
evne til å kommunisere godt er ein føresetnad
det liv og død, men oftast noko mindre. Dette
for å lukkast i dei fleste situasjonar der ein har
bør fylle oss med varsemd og omtanke. Det gjeld
med andre menneske å gjere, er relasjonell kom-
framfor alt når den andre er i ein sårbar eller
petanse avgjerande i alt arbeid som inneber
utsett posisjon, men det kan vere viktig også når
kommunikasjon. Trongen for relasjonell kompe-
relasjonane er meir symmetriske. Også når den
tanse vert underspelt i mange utdanningar, som
andre er vår side- eller overordna, er det viktig
legg meir vekt på metodar enn på relasjonelle
å tenkje på korleis ein kommuniserer. I saker
aspekt, ofte med ei uuttalt forventning om at alle
der partane har motstridande interesser, er det
veit nok om grunnleggjande relasjonelt arbeid.
særleg viktig å tenkje på korleis ein kan betre
Vi risikerer då å tilleggje kvarandre høgare kom-
relasjonen. Det er aldri gode grunnar til å ikkje
petanse enn rimeleg er, fordi det bør vere ein
gjere det beste ein kan ut av møte med andre.
sjølvsagd del av yrkesutøvinga.
Boka du no har i hendene rettar seg mot
Denne boka tek ikkje eit slikt utgangspunkt.
studentar og yrkesutøvarar i mange forskjellige
Boka byggjer på vissa om alle som gjennom
fagfelt. Det einaste dei har felles, er at fagfelta
arbeidet sitt har med folk å gjere, uansett kva
krev kontakt med andre menneske, ofte under
bransje det gjeld, har litt å gå på når det gjeld
vanskelege vilkår. Boka innbyr lesaren til å
relasjonelle sider av arbeidet. Nokre menneske
reflektere over kva relasjonar betyr for nytten
har ei naturleg evne til å kommunisere effektivt.
og gleda i det vi elles tek oss føre, og ho siktar
Dei har kanskje alltid hatt det, som ei naturgåve.
mot å styrke forståinga av kor viktig rlasjonen er.
Vi andre må arbeide systematisk, slik vi må på
Frå kvar sine fagfelt prøver forfattarane å hjelpe
alle andre felt, for å bli betre. Boka ynskjer å
oss til å bli betre relasjonsarbeidarar.
gjere oss medvitne om dei relasjonelle sidene av
Vi ynskjer lesaren lukke til med lesinga
arbeidet og går ut frå at vi alle kan utvikle oss
og med arbeidet for å utvikle og vedlikehalde
på dette området og arbeide systematisk for å
den relasjonelle kompetansen sin. Så sender
styrke denne sida av yrkesutøvinga.
vi samstundes ein stille takk til alle relasjons-
Det er ikkje meininga å framstille relasjons-
sterke politibetjentar, pleiarar, konduktørar
arbeid som Den nye metoden. Tvert om, godt rela-
og alle andre som tek inn over seg ansvaret vi
sjonsarbeid dreier seg oftast om å gjere andre
har når vi i større eller mindre grad held litt av
intervensjonar meir effektive og trivelege – og
menneskelivet i hendene våre. Større kunnskap
gjere brukarar og tenesteytarar meir nøgde med
om relasjonelt arbeid vil gjere oss alle betre i
møta mellom menneske. Men relasjonelt arbeid
stand til å forvalte dette ansvaret til gagn for
er iblant ikkje eit verktøy for å oppnå eit anna
den andre og til glede for oss sjølve.
mål, men sjølve intervensjonen. Som ein vil sjå, gjeld dette til dømes i psykoterapi der relasjo-
Nordfjordeid i juni 2023
nelle sider ved terapien er viktigare for resultatet
Trond F. Aarre
enn alle andre faktorar vi kjenner til. Vi har aldri noko med andre menneske å gjere utan at noko står på spel. Av og til gjeld
INNHOLD
FØREORD . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Trond F. Aarre
Det emosjonelle huset . . . . . . . . . . . . . . . . 36 Avsluttende kommentarer . . . . . . . . . . . . 37 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38
INNLEDNING . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 DEL 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13
Kapittel 3 SLITEN RELASJONSARBEIDER . . . . . . . 39 Sonja Mellingen og Sari K. Lindeman Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39
Kapittel 1
Nyttige begreper for relasjonsarbeidere
HVA ER RELASJONELT ARBEID . . . . . . . 15 Jacob Cilius Vinsten Christiansen og Lennart Lorås
Vårt talent for å forstå andre . . . . . . . . . . 45
40
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
og psykologisk trygghet . . . . . . . . . . . . . . . 49
Hva er en relasjon? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
Avsluttende kommentarer . . . . . . . . . . . . 50
Grunnleggende elementer i godt
Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50
Ingen følelser, bare mestring? . . . . . . . . . 47 Betydningen av støtte fra kollega
relasjonelt arbeid? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Når det relasjonelle arbeidet er
Kapittel 4
vanskelig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Avsluttende kommentarer . . . . . . . . . . . . 21
RELASJONELL KOLLEGA . . . . . . . . . . . . . 53 Sari K. Lindeman og Rosa Helene Kiiehn Nielsen
Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 Særtrekk ved kollegarelasjoner . . . . . . . . 53
Kapittel 2
Forskjellige forståelser, forskjellige
RELASJONELLE VERKTØY . . . . . . . . . . . 25 Angunn Trovåg Mjøs og Line Charlott Slettemyr
forventninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25
kollegasamarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56
Relasjonelle spørsmål . . . . . . . . . . . . . . . . 25
Kollegadiskusjoner til besvær . . . . . . . . . . 57
Genogram . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28
Hvordan være en god relasjonell
Livslinje . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30
kollega? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59
Eksternaliserende samtaler . . . . . . . . . . . 32
Avsluttende kommentarer . . . . . . . . . . . . 65
Eksternalisering gjennom tegning . . . . . 34
Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66
Arbeidsfelt som krever
8
HÅNDBOK I RELASJONELT ARBEID
Kapittel 5
Kapittel 7
RELASJONELL STØTTE GJENNOM
RELASJONELT ARBEID MED
VEILEDNING . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69 Alicja Olkowska
Når virkelighetsoppfatninger
KONFLIKTER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69
kolliderer – hvem eier sannheten?
Veiledningens mangfoldige form . . . . . . . 70
Ellen Syrstad
Den relasjonelle rammen i veiledningen
72
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105
Fokus i veiledningen . . . . . . . . . . . . . . . . . 74
Konfliktanalyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105
Det relasjonelle klimaet . . . . . . . . . . . . . . . 77
Konfliktens dynamikk –
Relasjonell støtte gjennom veiledning:
konflikttrappen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107
Idealer og virkelighet? . . . . . . . . . . . . . . . . 80
Fra individuell til relasjonell
Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82
konfliktforståelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Et sosialkonstruksjonistisk perspektiv
Kapittel 6
på konflikter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108
LEDELSE I ET RELASJONELT
Narrativ konflikthåndtering . . . . . . . . . . 110
PERSPEKTIV . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 Lone Hersted og Camilla Fikse
Språkets betydning i konflikthåndtering . . . . . . . . . . . . . . . . . 111
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85
Narrativ konflikthåndtering i Jannes
Oppgjøret med maskinmetaforen og
konflikt med barnevernet . . . . . . . . . . . . 113
den heroiske lederskikkelsen . . . . . . . . . . 86
Å jobbe relasjonelt innenfor en
Å skape fruktbare relasjoner . . . . . . . . . . 87
kontekst dominert av makt og kontroll
Den relasjonelle og språklige
Avsluttende kommentarer . . . . . . . . . . . 115
oppmerksomheten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89
Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116
114
Dialogens betydning . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 Språkspill . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91
DEL 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117
Språket er mye mer enn ord . . . . . . . . . . . 92 Polyfonien som grunnvilkår . . . . . . . . . . . 92
Kapittel 8
Withness-thinking versus aboutness-
RELASJONELT ARBEID
thinking . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Jeg–du-relasjon versus jeg–det-relasjon . 94
I LOKALSAMFUNNSUTVIKLING . . . . . 119 Cormac Russell, Dina von Heimburg og Ottar Ness
Resonans i relasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . 95
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119
Betydning, gjensidig empowerment og
Styrkebasert lokalsamfunnsutvikling . 120
psykologisk trygghet . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97
Styrker og ressurser for
Ledelse i en flytende verden . . . . . . . . . . 99
lokalsamfunnsutvikling . . . . . . . . . . . . . . 123
Avsluttende kommentarer . . . . . . . . . . . 101
Nabolaget som grunnlaget for endring . . 124
Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102
Prosessen i styrkebasert lokalsamfunnsutvikling – identifisere, knytte sammen og mobilisere . . . . . . . . 126
Innhold
Prinsipper og praksiser i styrkebasert
Kva den terapeutiske relasjonen har
lokalsamfunnsutvikling . . . . . . . . . . . . . . 127
å seie for psykoterapi . . . . . . . . . . . . . . . . 159
Nabolagsøkonomi som målsetting . . . . 130
Kva den terapeutiske relasjonen har
Avsluttende kommentarer . . . . . . . . . . . 133
å seie for medikamentell behandling . . 160
Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134
Faktorar som utfordrar relasjonelt arbeid i psykisk helsevern . . . . . . . . . . . . 161
Kapittel 9
Praktisk relasjonsarbeid i psykisk
RELASJONELT ARBEID I SKOLEN . . . . 137 Arve Thorshaug
helsevern . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137
Referansar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171
Avsluttande kommentarar . . . . . . . . . . . 170
Relasjonskompetanse og kvalitet i relasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140
Kapittel 12
Relasjonens betydning i møte mellom
RELASJONELT ARBEID
voksne og elever i skolen . . . . . . . . . . . . . 143 Kommunikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145
I RUSMIDDELTJENESTER . . . . . . . . . . . 173 Sari K. Lindeman og Øyvind R. Kalsås
Avsluttende kommentarer . . . . . . . . . . . 146
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173
Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147
Relasjonenes betydning i endringsprosesser . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173
Kapittel 10
Relasjonelle arbeidsmåter
RELASJONELT ARBEID I BARNEHAGE –
i rusmiddeltjenester . . . . . . . . . . . . . . . . . 177
FOKUS PÅ BARNEFELLESSKAP . . . . . . 149 Sidsel Boldermo
Relasjonelt arbeid i recoveryprosesser . . 182
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149
i rusmiddeltjenester . . . . . . . . . . . . . . . . . 187
Barnehagen som kontekst . . . . . . . . . . . . 149
Avsluttende kommentarer . . . . . . . . . . . 188
Relasjoner i barnehagen – betydningen
Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 188
Utfordringer for relasjonelt arbeid
av å være i et fellesskap . . . . . . . . . . . . . . 150 Inkludering og utestenging fra
Kapittel 13
fellesskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153
RELASJONELT ORIENTERT
Arbeide med relasjoner i barnehagen . . 155
MILJØTERAPI Alicja Olkowska
Avsluttende kommentarer . . . . . . . . . . . 157 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157
. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 193
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 193 Miljøterapi: begreper, teorier og
Kapittel 11
vendinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 194
RELASJONELT ARBEID I PSYKISK
Relasjon og den relasjonelle
HELSEVERN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159 Trond F. Aarre og Lennart Lorås
miljøterapeuten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 195
Innleiing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159
miljøterapi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 198
Relasjoner og systemisk inspirert
9
10
HÅNDBOK I RELASJONELT ARBEID
Relasjoner og miljøterapeuten som
Livssorg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 232
person i det profesjonelle . . . . . . . . . . . . 201
Makt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 233
Avsluttende kommentarer . . . . . . . . . . . 203
Etiske dilemmaer i møte med sykdom . 234
Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 204
Relasjonelt arbeid med familier rammet av sykdom . . . . . . . . . . . . . . . . . . 235
Kapittel 14
Påvirkning av relasjoner . . . . . . . . . . . . . 236
RELASJONELT ARBEID I NAV . . . . . . . . 207 Ida Krag-Rønne Mannsåker
Betydningen av håp . . . . . . . . . . . . . . . . . 239
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 207
Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 241
Avsluttende kommentarer . . . . . . . . . . . 240
Utfordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 207 Ulike nivåer av relasjoner . . . . . . . . . . . 209
Kapittel 17
Endringsprosesser ut fra et relasjonelt
RESILIENSINFORMERT RELASJONELT
perspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 210
ARBEID . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 243
NAV-konteksten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 212
Om å fremme styrke i møte med risiko
Handlingsrommet . . . . . . . . . . . . . . . . . . 213
Jan Stokkebekk
Holdning til brukeren . . . . . . . . . . . . . . . 216
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 243
Holdning til kunnskap . . . . . . . . . . . . . . . 217
Hva er resiliens . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 244
Avsluttende kommentarer . . . . . . . . . . . 219
Resiliens og kravet om tilstedeværelsen
Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 219
av signifikant risiko . . . . . . . . . . . . . . . . . 244 Tre forståelsesmodeller av resiliens . . . 246
Kapittel 15
Resiliens og andre ressursorienterte
RELASJONELT ARBEID
forståelsesrammer . . . . . . . . . . . . . . . . . . 246
I BARNEVERNTJENESTEN
. . . . . . . . . . 221
Resiliens hos privilegerte familier . . . . 247
Om tillit og mistillit
Balansen mellom risiko og ressurser . . 247
Hilde A. Aamodt
Kontekstuelle og kulturelle variasjoner
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 221
av resiliens . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 250
En mor forteller om tilliten hun ble
Relasjonell resiliens og familieresiliens
vist . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 223
Styrking av resiliens hos skilte familier
Tillitens funksjon i barnevernets
i vedvarende konflikt . . . . . . . . . . . . . . . . 252
relasjonelle arbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . 226
Avsluttende kommentarer . . . . . . . . . . . 255
Avsluttende kommentarer . . . . . . . . . . . 228
Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 255
251
Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 228 FORFATTERPRESENTASJONER . . . . . . 259 Kapittel 16 RELASJONELT ARBEID VED SYKDOM Mirjam Østevold
231
Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 231 Å rammes av alvorlig sykdom . . . . . . . . 231
STIKKORDREGISTER . . . . . . . . . . . . . . . 261
INNLEDNING
Det finnes ikke ett meg uten ett deg. Vi er rela-
i fellesskap med dem som betyr mest for seg
sjonelle vesener. Like fullt blir menneskers
(Carr, 2019). I fellesskap med de samme men-
vansker ofte ansett som et individuelt problem.
neskene vi søker til når vi trenger emosjonell og
Et individuelt anliggende. Løsrevet fra kontek-
praktisk støtte. Menneskene som er der når den
sten av familie, venner, skole, kolleger og andre.
hjelpesøkende går ut av terapirommet etter sine
Samfunnets økende fokus på individet kommer
tilmålte minutter.
tydelig til uttrykk i litteraturen. Litteraturen er
I denne boken vil du få tilgang til praksisnære
full av selvhjelpsbøker, bøker som skal få deg til
og forskningsbaserte tilnærminger til relasjonelt
å glitre, få deg til å skinne! DU kan bli hva som
arbeid på ulike arenaer, for eksempel innenfor
helst! DU kan klare hva som helst! Ikke la noen
psykisk helsevern, rustjenesten og barnevernet,
stoppe deg! Ikke bry deg om hva andre mener!
i barnehage og skole, og i organisasjoner, kom-
DU er stjernen!
munal sektor og lokalsamfunnsutvikling. Boken
Det individuelle fokuset i samfunnet er et paradoks. Mennesket er relasjonelle vesener, og
gir også en grundig innføring i ivaretagelse av den profesjonelle og hvordan være en god kollega.
det er i møte med andre vi opplever å bli sett,
Boken består av 17 kapitler fordelt på 2 deler.
respektert og anerkjent. Det er derfor et para-
Del 1 gir en bred introduksjon til temaet og gjør
doks at en lang rekke hjelpetjenester i dag setter
rede for hva relasjonelt arbeid er, presenterer
søkelys på individet, uten at de sosiale forhol-
ulike relasjonelle verktøy og gir forslag til hvor-
dene som opprettholder vanskene, inkluderes.
dan den profesjonelle kan motvirke og hånd-
Isteden blir den hjelpesøkendes relasjoner ofte
tere utbrenthet. Del 2 presenterer relasjonelt
sett på som «støy» som forstyrrer. Forstyrrer
arbeid tilpasset en rekke ulike kontekster, som
behandlingen. Forstyrrer forskningen. «Støy»
for eksempel relasjonelt arbeid i barnevernet,
som ikke gis plass i behandlingen. En av de
i skolen, i organisasjoner, ved høykonflikt og mye
mange uheldige følgene er at de ofte store res-
mer. Kapitlene er gjennomgående illustrert med
sursene i den hjelpesøkendes relasjoner ikke blir
eksempler fra praksis. Boken vil være til nytte
mobilisert i behandlingen. Dette på tross av at
i både utdanning og profesjonelt arbeid.
de fleste mennesker opplever hjelpetilbudene
Håndbok i relasjonelt arbeid er i aller høyeste
som mest nyttig når de kan løse utfordringene
grad et resultat av våre relasjoner. Takk til alle
12
HÅNDBOK I RELASJONELT ARBEID
bokens flotte forfattere. Takk for deres praksis-
en løsrevet øde øy. Svært få mennesker lever på
nære beskrivelser av teoretiske og forskningsba-
den måten. Selv om mange av våre vansker opp-
serte tilnærminger til relasjonelt arbeid.
står i våre relasjoner, er mangelen på relasjoner
Alle bokens kapitler er fagfellevurdert. Vi vil
nesten alltid verre.
derfor gi en stor takk til alle fagfellene som så velvillig har stilt opp med sine viktige tilbake-
Bergen, september 2023
meldinger og innspill. Nikolai Fjeld, fagredaktør
Sari K. Lindeman og Lennart Lorås
hos Fagbokforlaget, fortjener en stor takk for all støtte, motiverende ord og konstruktive tilbakemeldinger.
REFERANSER
Til sist, relasjonelt arbeid kan være krevende.
Carr, A. (2019). Forskning på familieterapi. I L. Lorås & O. Ness (Red.), Håndbok i familieterapi (s. 105–118). Fagbokforlaget.
Men, det gir lite mening å se på mennesket som
Del 1
Kapittel 1
HVA ER RELASJONELT ARBEID Jacob Cilius Vinsten Christiansen og Lennart Lorås
INNLEDNING
HVA ER EN RELASJON?
Vi er alltid en del av relasjoner. Det finnes ikke
Helt grunnleggende oppstår det en relasjon
et meg uten et deg. Vi er viklet inn i hverandre
mellom to mennesker når de på en eller annen
på kryss og tvers, og alt vi gjør, gjør vi i forhold
måte er forbundet med hverandre og dermed
(relasjon) til noe annet og noen andre eller en
interagerer (Klinge, 2019). Sett i et stort og vidt
annen. Når det er sagt, kan dette kapittelet selv-
perspektiv er vi alle forbundet med hverandre.
følgelig ikke handle om alt og alle. Derfor tar
Men, i hverdagsscenarioer er vi forbundet når vi
det for seg arbeid der relasjonen mellom den
har noe «å gjøre» med hverandre. Som utøvere
profesjonelle og hjelpesøkeren er det sentrale
av relasjonsprofesjoner er det interaksjonen med
for utøvelsen av arbeidet. Dette er enkelt sagt
den hjelpesøkende som utgjør arbeidet.
relasjonsprofesjonene, som ofte vil si fagfelt og
En god relasjon mellom den profesjonelle og
yrker som barnehagelærer, lærer, sosialrådgiver,
mottakeren av hjelpetjenester er i mange tilfeller
psykolog og psykoterapeut, men også i mange
en forutsetning for god behandling. Relasjonelt
tilfeller fosterforeldre, sykepleier, lege, ergote-
arbeid handler derfor om å legge til rette for
rapeut, radiograf, helsefagarbeider, jordmor og
hjelpsomme samtaleprosesser. Grunnleggende
lignende.
for hjelpsomme samtaler er gode relasjoner
I dette kapittelet beskriver vi hva det er som
mellom den profesjonelle og de som deltar. En
kjennetegner relasjonelt arbeid, og hva arbeidet
god relasjon sikres og opprettholdes ved at den
består av. Våre relasjoner er imidlertid sårbare,
profesjonelle strukturerer samtalen slik at alle
og utfordringer kan oppstå. Vi vil derfor også
deltakere gis nødvendig plass til både å uttrykke
skrive litt om problematikker som kan oppstå
seg og lytte.
når vi jobber relasjonelt og hva som noen gan-
Relasjoner skapes mellom mennesker som
ger kan gjøre det til et vanskelig og utfordrende
interagerer med hverandre på forskjellige måter.
arbeid.
For eksempel vil leseren og vi som forfattere ha
16
HÅNDBOK I RELASJONELT ARBEID
skapt en relasjon i kraft av at leseren har lest
kaster et raskt blikk på telefonen sin, utgjør det
dette kapittelet. Konteksten som kapittelet er
enda en «forskjell» som skapes i rommet. En
skrevet i, vil ha betydning for relasjonen vår, og
forskjell som klienten, pasienten eller studenten
konteksten som leseren leser kapittelet i, vil ha
kan tolke som «jeg er visst ikke så viktig som
betydning for relasjonen vår. Hvis vi har hatt
han først ga uttrykk for», eller «han har det vel-
det for travelt med å skrive kapittelet, kan det
dig travelt, kanskje bør jeg skynde meg», og så
bety at vi har glemt noen helt grunnleggende
videre.
begreper som leseren trenger for å kunne følge
Noe annet som kjennetegner en relasjon,
den røde tråden i det vi skriver. Resultatet kan
er at den alltid skapes og foregår i en kontekst
være en leser som synes at kapittelet er over-
(Watzlawick et al., 1967; Ølgaard, 2004). Kon-
flatisk. Kanskje også en forståelse av at vi som
tekst er den meningsbærende rammen vi forstår
forfattere er overflatiske og litt likegyldige. Hvis
noe innenfor, og som hjelper oss til å tolke det
leseren ikke har lyst til å lese kapittelet, men er
vi erfarer (Jensen & Ulleberg, 2019, s. 86). Kon-
nødt til å gjøre det fordi underviseren hennes
teksten inneholder både den konkrete rammen
har sagt det, eller hvis kapittelet blir lest under
relasjonen foregår innenfor (det fysiske rommet
henholdsvis gode eller dårlige omstendigheter,
relasjonen «skjer» i), og den fysiske tiden relasjo-
har det også betydning for hvordan leseren knyt-
nen «skjer» i (tidspunkt på dagen, tidspunkt på
ter seg til stoffet, og dermed også for hvordan
året, tidspunkt i måneden, osv.). Den omfatter
leseren forstår oss som forfattere. Det samme
også maktrelasjoner mellom deltakerne i relasjo-
gjør seg gjeldende i en profesjonell relasjon.
nen – at én av dem kanskje er den profesjonelle,
I interaksjon mellom mennesker kan kom-
den andre den hjelpesøkende. Det kan ligge en
munikasjon forstås som en kontinuerlig fortolk-
maktforskjell i de sosiale kodene som beherskes
ning av små forskjeller i atferden og språket
av den ene som kanskje har en lengre akademisk
mellom de to menneskene. Dette blir også kalt
utdanning, mens den andre har lite eller ingen
tilbakemeldinger (Bateson, 1972; Watzlawick
utdanning. I tillegg knytter det seg kontekster til
et al., 1967; Ølgaard, 2004) og skal forstås som
de enkelte deltakerne i relasjonen. For eksem-
tilbakemeldinger mellom de interagerende par-
pel kan det ha betydning hvis klienten tidligere
tene. Ordet forskjeller skal her forstås i vid for-
i livet har hatt dårlige erfaringer med profesjo-
stand. Når den profesjonelle sier «velkommen»
nelle som skulle hjelpe. Denne konteksten vil få
til en klient, pasient eller student som kommer
betydning for relasjonen som kan oppstå mellom
inn i et rom, skaper han noe nytt i rommet. Han
den profesjonelle og klienten. Kanskje hadde den
skaper ordet velkommen. Hvis han i tillegg til å si
profesjonelle en skikkelig krangel med partneren
«velkommen» rekker fram hånden, gjør det også
hjemme rett før hun dro på jobb. Dette vil også
en forskjell. Det utgjør noe nytt som han aktivt
påvirke relasjonen mellom klienten og den pro-
skaper i rommet, og som den andre kan tolke
fesjonelle. Konteksten er altså rammen vi forstår
og fortolke som kommunikasjon som betyr noe
møtet vi skal ha på bakgrunn av (Jensen & Ulle-
bestemt (Bavelas, 2021), for eksempel at han er
berg, 2019). Om det er varmt eller kaldt i lokalet
velkommen. Om den profesjonelle like etterpå
møtet skal foregå i, har også betydning. Om det
Kapittel 1: Hva er relasjonelt arbeid
er behagelige stoler å sitte på, har betydning. Om
tre grunnbetingelser for terapeutens bidrag til
det er sent på ettermiddagen og jeg begynner
det gode relasjonelle arbeidet med en klient. Selv
å bli sliten, har betydning. Om det går mot slut-
om Rogers’ ideer i dag kan sies å være gamle, har
ten av måneden og jeg snart er tom for penger,
de fortsatt sterk forskningsmessig støtte (Nor-
har betydning. Om det er et møte med en person
cross & Lambert, 2018; Wampold, 2015; Wam-
som jeg føler er veldig forskjellig fra meg, og som
pold & Imel, 2015).
jeg derfor ikke kan forestille meg har noen som
Carl Rogers’ forståelse av hva som er grunn-
helst forståelse for min situasjon, har betydning.
betingelser i en god terapeutisk relasjon, er rele-
Hvis den profesjonelle bruker ord og formule-
vant langt ut over det terapeutiske rommet og
ringer som jeg ikke forstår, har det betydning.
lar seg lett overføre til alt relasjonelt arbeid. De
Hvis jeg tidligere har opplevd å ikke bli tatt på
tre grunnbetingelsene kan beskrives slik:
alvor, har det betydning. Hvis jeg er i en posisjon der jeg ikke føler at jeg har andre utveier enn
1
å trygle om hjelp, har det betydning. Det samme
2 at den profesjonelle ubetinget positivt aner-
gjelder også for den andre i relasjonen. En rela-
at den profesjonelle er kongruent i relasjonen kjenner den andre
sjon mellom mennesker er en kompleks affære,
3 at den profesjonelle opplever en empatisk
men også noe av det mest betydningsfulle som
forståelse for den andres indre opplevelser
finnes i menneskelig samhandling. (Rogers, 1957; Sommerbeck & Larsen, 2011)
GRUNNLEGGENDE ELEMENTER I GODT RELASJONELT ARBEID?
Å være 1) kongruent i relasjonen kan forklares
Hvis vi jobber relasjonelt og skal skape optimale
ved bruk av andre begreper som autentisitet,
rammer for arbeidet, er det noen elementer som
integritet eller ekthet. Den profesjonelle skal
det kan være godt å reflektere over. Noen av de
altså forsøke å «være seg selv» i betydningen
viktigste av disse elementene beskriver vi ned-
være åpen overfor og med egne følelser, menin-
enfor.
ger og vurderinger. Den profesjonelle skal selvfølgelig praktisere i tråd med teorien vedkom-
Carl Rogers’ tre grunnbetingelser
mende har fått opplæring i, fordi dette også vil
Carl Rogers (1902–1987) var en amerikansk psy-
være det mest autentiske. Samtidig både kan og
kolog som blant annet er kjent for angivelig å ha
bør den profesjonelle fravike fra egen teori og
vært den første psykoterapeuten som foretok
metode hvis hen opplever at det er nødvendig
en nærmere vitenskapelig undersøkelse av sin
av overordnede hensyn (Cecchin et al., 1993;
egen psykoterapeutiske praksis (Sommerbeck
Sommerbeck & Larsen, 2011). Et eksempel
& Larsen, 2011). Dette arbeidet munnet ut i en
kunne være at den profesjonelle skal være åpen
bestemt terapeutisk tilnærming, nemlig klient-
(transparent) overfor klienten, pasienten, barnet
sentrert terapi (Rogers, 1973; Sommerbeck &
eller hvem det nå er man jobber med. Å være
Larsen, 2011). Rogers stilte i den anledning opp
transparent vil i denne sammenhengen si at
17
18
HÅNDBOK I RELASJONELT ARBEID
den profesjonelle ikke holder noe hemmelig for
mennesker har en atferd som kan karakteriseres
klienten. Han vil derfor fortløpende dele even-
som negativ, peker denne grunnbetingelsen på
tuelle hypoteser, bekymringer og notater (om
at vi skal se forbi denne atferden og prøve å for-
ønskelig). Unntak er mistanke om vold, overgrep
stå den «fornuftige» grunnen klienten hadde til
og lignende som vil iverksette spesifikke under-
å handle som han gjorde (Sommerbeck & Larsen,
søkelses- og/eller varslingsprosedyrer. Samtidig
2011). «Onde» handlinger forstår vi som uttrykk
skal den profesjonelle være lojal overfor sin teori
for uvitenhet eller misforståelser (Rogers, 1973).
og metode, for eksempel en kognitiv tilnærming
Dette betyr ikke at vi skal være grenseløse og
der det skal jobbes med automatiske tanker og
ikke skal påpeke at klienten har en negativ eller
skjema hos klienten (Hoffman, 2021), eller en
«ond» atferd, men bare at vi skal prøve å forstå
systemisk tilnærming der endringsprosessene
klientens mulige positive intensjoner bak den
først og fremst tar utgangspunkt i individets
aktuelle handlingen (Sommerbeck & Larsen,
iboende styrker, ressurser og tidligere løsnings-
2011). Hvis jeg som lærer opplever at et barn
forslag (Lorås et al., 2021). I Carl Rogers’ tilnær-
sitter og plukker fra hverandre en av skolens
ming skal den kongruente profesjonelle kunne
datamaskiner, bør jeg heller enn å bli sint og
legge metodikken til side og eventuelt bruke litt
kjefte prøve å finne ut av og forstå barnets posi-
tid i samtalen på å snakke om et nylig dødsfall
tive intensjoner bak handlingen. Det kan være
i klientens familie, hvis dette er noe som opptar
nysgjerrighet på hva som er inni en slik maskin,
klienten.
det kan være kjedsomhet eller andre ting.
Å 2) ubetinget positivt anerkjenne den andre
Den tredje og siste grunnbetingelsen for godt
kan forstås slik at man som profesjonell forsø-
relasjonelt arbeid er ifølge Carl Rogers (Som-
ker å innta en ikke-dømmende tilnærming til
merbeck & Larsen, 2011) 3) empatisk forståelse.
klienten/pasienten eller det man enn jobber
I forskning på terapeutisk virksomme elemen-
med. For at relasjonelle samtaler skal kunne
ter er empati den egenskapen som står høyest
forventes å ha noen som helst effekt, er det
på listen over faktorer som må være til stede
avgjørende at den hjelpesøkende, uavhengig av
mellom den profesjonelle og den hjelpesøkende
sakens alvorlighetsgrad (for eksempel vold og
(Sommerbeck & Larsen, 2011). Empati innebærer
overgrep), opplever å bli møtt av den profesjo-
den profesjonelles evne til å ta vare på og aksep-
nelle på en ikke-dømmende måte (Wampold &
tere den hjelpesøkende basert på en omsorgs-
Imel, 2015; Kvello, 2021), og å utvise respekt for
full, medfølende og varm holdning og en tydelig
den andres autonomi og integritet (Eide & Eide,
og uttalt besluttsomhet om å hjelpe (Tilden &
2017). Dette krever at den profesjonelle har et
Vrabel, 2021). Der overlapper empatibegrepet
bevisst forhold til egne fordommer og forståelser
med det litt mer moderne fagbegrepet mentali-
knyttet til temaene det skal jobbes med. Dette er
sering (Hart & Bentzen, 2021). For Rogers er det
avgjørende for alt relasjonelt arbeid, for eksem-
et kardinalpunkt at empati ikke skal oppfattes
pel foreldresamtaler i skole/barnehage, forel-
som at man «er ett» med klienten. I stedet bør
dreveiledning, miljøterapi eller tiltak i barnever-
man som profesjonell være seg bevisst at det er
nets regi og lignende (Pote et al., 2000, s. 11). Når
to subjekter til stede i det relasjonelle arbeidet,
Kapittel 1: Hva er relasjonelt arbeid
og at det profesjonelle relasjonelle arbeidet består
skape forvirring, for til sjuende og sist å legge
i å romme klientens perspektiv og følelser med
til rette for at den hjelpesøkende finner (tilbake
rolig, tillitsfull aksept (Sommerbeck & Larsen,
til) sin egen stemme og retning, med det formål
2011).
å kunne navigere seg til de ressursene som nettopp denne personen selv opplever er nødvendige
Utviklingsstøtte
for å kunne komme videre i livet sitt (Ungar,
Å hele tiden ha utviklingsstøtte i fokus når vi
2018).
jobber relasjonelt, er også viktig. Dette vil si at vi ikke bare sørger for at det er fint å være
Maktbevissthet
i kontakt med den profesjonelle, men at det også
I det relasjonelle feltet må vi selvfølgelig være
er en målsetting og en hensikt med relasjonen
oppmerksomme på makt og maktmisbruk.
mellom den profesjonelle og den hjelpesøkende.
Makt og maktforhold er alltid tilstedeværende
Generelt vet vi at det er viktig for den hjelpesø-
elementer i menneskelige relasjoner (Watzla-
kende sammen med den profesjonelle å få en
wick et al., 1967; Ølgaard, 2004). Det er spesi-
forståelse av hva det skal jobbes med i samarbei-
elt viktig å reflektere over dette i profesjonelle
det, og hvordan (Wampold & Imel, 2015). Dette
relasjoner. Når den hjelpesøkende trer inn i rol-
innebærer at det mellom den profesjonelle og
len som nettopp hjelpesøkende, skjer det straks
klienten skal ha funnet sted en samtale om hva
en asymmetrisk forskyvning i relasjonen mel-
det er den profesjonelle har i oppgave å jobbe
lom den profesjonelle og den hjelpesøkende. To
med sammen med den hjelpesøkende, og hvor-
mennesker kan ha møtt hverandre i en kø på
dan man har tenkt å gjøre dette (Norcross &
butikken, kanskje utvekslet blikk fordi betje-
Lambert, 2018; Lorås, 2021). Fokus skal altså
ningen var litt treig den dagen. Her var de helt
være at relasjonen er til for å skape en utvikling
symmetriske i relasjonen seg imellom. De hadde
i en avtalt retning. I et litt annet og mer konkret
begge en opplevelse av å ha samme rettigheter og
perspektiv kan man si at det å ha utviklingsstøtte
forpliktelser overfor hverandre. Dagen etter går
i fokus i det relasjonelle arbeidet handler om
den hjelpesøkende inn døra til kommunen for
at uansett hvilken kontekst man for øvrig skal
å be om hjelp med et problem hun har med et
jobbe med den hjelpesøkende i, skal det alltid
av barna sine. Den personen hun møtte i køen,
være sentralt å støtte den hjelpesøkende i å bli
viser seg å være sosialrådgiveren hun må snakke
bevisst på og identifisere samspillsmønstre, for-
med for å få hjelp. I samme øyeblikk endrer rela-
søk på løsninger, egne tanker, følelser og behov
sjonen dem imellom karakter fra dagen før. Hun
(Bertrando & Lorås, 2021), for på denne måten
er å anse som den «svake» i relasjonen, i den
hjelpe klienten til å forstå sin egen situasjon
forstand at hun er den hjelpesøkende (Watzla-
og rettighetene man har som individ i nettopp
wick et al., 1967). Den profesjonelle står plutselig
denne situasjonen (Elholm et al., 2016). Det gode
også med definisjonsmakten, den språklige mak-
relasjonelle arbeidet er altså avhengig av at vi
ten og kunnskapen knyttet til den hjelpen den
har klart for oss hvordan vi hjelper den hjelpe-
hjelpesøkende søker (Jensen & Ulleberg, 2019).
søkende med å finne sin vei i alt det som kan
Den profesjonelles makt til både å definere hva
19
20
HÅNDBOK I RELASJONELT ARBEID
problemet hjemme hos den hjelpesøkende kvin-
Dette gjør vi ved først å beskrive og reflektere
nen er, og hvordan det kan forstås, har stor kraft.
over begrepet Social Graces, deretter hjelp til den
Den kan være utslagsgivende for om kvinnen
profesjonelle i form av veiledning.
får den hjelpen hun trenger, den har betydning for hvordan kvinnen oppfattes i mange ulike
Social Graces
kontekster. Hvis den profesjonelle for eksempel
Den britiske familieterapeuten John Burn-
definerer at problemet hos kvinnens barn ligger
ham utviklet på 1990-tallet rammeverket for
hos kvinnen selv, altså hvis barnet for eksempel
det som senere ble til Social Graces (Burnham,
ikke vil gå på skolen, og den profesjonelle defi-
1999). Dette arbeidet dreide seg først og fremst
nerer at det er fordi den hjelpesøkende moren
om å invitere profesjonelle til å sette et kritisk
ikke er i stand til å sette grenser og holde fast
søkelys på forskjellene mellom seg selv og den
ved dem, kan dette bildet forfølge kvinnen hele
hjelpesøkende (Birdsey & Kustner, 2021). Hvis
veien gjennom det systemet hun søker hjelp
vi som profesjonelle blir mer oppmerksomme på
i. Ofte uten at hun har direkte mulighet for
forskjellene mellom oss selv og klientene våre,
selv å endre på definisjonen av hva problemet
kan dette gjøre det lettere å se våre egne blind-
egentlig er. Hvis den profesjonelle heller ikke
soner i møte med den andres liv. Samtidig kan
reflekterer over sin egen rolle og makt, risike-
det åpne blikket for privilegier som den hjelpe-
rer hun med bakgrunn i for eksempel egne erfa-
søkende enten er i besittelse av eller ikke har
ringer med et barn som ikke ville gå på skolen,
(for eksempel økonomisk, sosial eller kulturell
å «kolonialisere» kvinnens livsverden (Jensen &
kapital).
Ulleberg, 2019). Å kolonialisere vil her si at den
Burnham introduserte begrepet GGRRAAAC-
profesjonelles forståelse overtar eller omdan-
CEEESSS som et akronym for hvilke sosiale attri-
ner kvinnens egen opplevelse av sitt eget liv
butter ved den andres liv vi bør være bevisste på
og overstyrer kvinnens perspektiv på hvordan
og våkne for (Divac & Heaphy, 2005). Akronymet
problemet skal forstås. Kvinnen risikerer å stå
er skapt med utgangspunkt i engelske ord som
igjen med en følelse av å få veldig lite hjelp – ja,
Gender, Geography, Race, Religion, Age, Ability,
faktisk være utsatt for et overgrep i den forstand
Appearance, Culture, Class, Education, Employ-
at det hun er tilbudt i det relasjonelle arbeidet,
ment, Ethnicity, Spirituality, Sexuality, Sexual
ikke bare har vært utilstrekkelig, men direkte
orientation (Burnham, 2013). I nordisk sammen-
grenseoverskridende og ufølsomt.
heng kunne man bruke følgende begreper: Kjønn, Hudfarge, Religion, Alder, Funksjonsevne, Sosial klasse, Kultur, Utdanning, Etnisitet, Seksualitet,
NÅR DET RELASJONELLE ARBEIDET ER VANSKELIG
Åndelighet. Eller som uttrykt i figur 1.1.
Denne delen skal dreie seg om noen perspekti-
Som profesjonell kan man bruke modellen
ver på når det relasjonelle arbeidet er vanskelig.
i det direkte arbeidet med den hjelpesøkende
Spesielt dreier det seg om aspekter ved makt
– for eksempel ved sammen med den hjelpesø-
og tilhørende blindsoner hos den profesjonelle.
kende å undersøke hvordan de ulike attributtene
Kapittel 1: Hva er relasjonelt arbeid
Kjønn Spiritualitet
Hudfarge
Religion
Seksualitet
Årvåkenhet Alder
Etnisitet
Funksjonsevne
Utdannelse Kultur
Sosial klasse
Figur 1 .1 GGRRAAACCEEESSS.
påvirker livet til den hjelpesøkende i møte med
skjæringspunkt mellom forskjellige forutsetnin-
samfunnet hen er omgitt av. Hvordan påvir-
ger i tilværelsen vår. En person som er født med
ker for eksempel den hjelpesøkendes hudfarge
en funksjonsnedsettelse, for eksempel å være
mulighetene for å få jobb i dagens samfunn?
født uten begge bein, vil oppleve noen helt spe-
Redskapet kan også brukes til refleksjon og vei-
sielle problemer i møte med samfunnet hun er
ledning, der den profesjonelle reflekterer over
omgitt av. Hvis hun også er brun i huden og kan-
eventuelle forskjeller mellom den profesjonelle
skje praktiserende muslim, vil dette skjærings-
og den hjelpesøkende for å bli bevisst faren for
punktet av forutsetninger eller attributter i livet
kolonialisering.
hennes skape en helt egen måte å være i verden
Helt grunnleggende kan man si at redskapet Social GGRRAAACCEEESSS bevisstgjør
på. Særlig med utgangspunkt i hvordan verden omkring henne ser henne (Crenshaw, 2006).
den profesjonelle på forskjellene mellom sitt eget levde liv og klientens, særlig med tanke på maktrelasjonen (Burnham, 1999). Burnhams
AVSLUTTENDE KOMMENTARER
forståelse tar utgangspunkt i det begrepet som
Relasjonelt arbeid er et komplekst felt som det
mange steder kalles interseksjonalitet (Crens-
er skrevet mange tykke bøker om. I dette kapit-
haw, 2006). Interseksjonalitet forklarer hvor-
telet har vi prøvd å samle noen perspektiver på
dan vi blant annet kan forstå utsatthet som et
hva relasjonelt arbeid er, og hvordan det kan
21
22
HÅNDBOK I RELASJONELT ARBEID
styrkes. Som utøver av en relasjonsprofesjon blir man aldri helt ferdig med å betrakte seg selv og sine egne perspektiver. Uansett hvor lenge man har arbeidet med andre mennesker, møter man hele tiden på nye «utgaver». Det som ikke var et problem for tjue år siden for ett individ, kan være det i dag for et annet individ. Samtidig kan problemenes måte å framstå på, også ha utviklet seg. Det som for hundre år siden framsto som en nevrose, framstår kanskje i dag som en angstdiagnose. Når vi jobber med mennesker, tar det aldri slutt. Den profesjonelle utvikler seg også. Jeg har et annet syn på skilsmisser nå enn jeg hadde før jeg selv ble skilt. Jeg har et annet syn på det å være forelder til en tenåring nå enn jeg hadde før jeg selv fikk barn. Om tjue år vil jeg ha et helt annet syn på det igjen. Det som er viktig, er at vi er åpne for å ha tatt feil, å være feilbarlige og nysgjerrige. Ydmyke og søkende etter mening sammen med den hjelpesøkende.
REFERANSER Bateson, G. (1972). Mentale systemers økologi. Akademisk Forlag. Bavelas, J.B. (2021). Pragmatics of human communication 50 years later. Journal of Systemic Therapies, 40(2), 3–25. https://doi.org/10.1521/jsyt.2021.40.2.3 Bertrando, P. & Lorås, L. (2021). Systemisk-dialogisk individualterapi. I P.-E. Binder, L. Lorås & F. Thuen (Red.), Håndbok i individualterapi (s. 307–320). Fagbokforlaget. Birdsey, N. & Kustner, C. (2021). Reviewing the Social GRACES: What do they add and limit in systemic thinking and practice? The American Journal of Family Therapy, 49(5), 429–442. https://doi.org/10.1080/019 26187.2020.1830731 Burnham, J. (1999). Approach, method, technique: Making distinctions and creating connections. Human Systems: The Journal of Systemic Consultation and Management, 1(3), 3–26. Burnham, J. (2013). Developments in Social GGRRAAACCEEESSS: visible–invisible, voiced–unvoiced. I I.-B.
Krause (Red.), Culture and reflexivity in systemic psychotherapy: Mutual perspectives (s. 139–160). Routledge. https://doi.org/10.4324/9780429473463-7 Cecchin, G., Lane, G. & Ray, W.A. (1993). Irreverence: A strategy for therapist’s survival. Routledge. Crenshaw, K.W. (2006). Intersectionality, identity politics and violence against women of color. Kvinder, Køn & Forskning, 2–3. https://doi.org/10.7146/kkf. v0i2-3.28090 Divac, A. & Heaphy, G. (2005). Space for GRRAACCES: Training for cultural competence in supervision. Journal of Family Therapy, 27(3), 280–284. https:// doi.org/10.1111/j.1467-6427.2005.00318.x Eide, H. & Eide, T. (2017). Kommunikasjon i relasjoner: Personorientering, samhandling, etikk. Gyldendal Akademisk. Elholm, B., Haack, M. & Rask, L. (2016). Udviklingsstøttende samtaler med børn og unge i mistrivsel. Akademisk Forlag. Folkehelseinstituttet. (2023). «Mixed methods» systematisk oversikt: Co-terapi og reflekterende team i par og familieterapi. Folkehelseinstituttet. Hart, S. & Bentzen, M. (2021). Mødeøjeblikke i psykoterapi med børn (2. utg.). Hans Reitzel. Hoffman, A. (2021). Kognitiv terapi. I P.-E. Binder, L. Lorås & F. Thuen (Red.), Håndbok i individualterapi (s. 225–238). Fagbokforlaget. Jensen, P. & Ulleberg, I. (2019). Mellom ordene: Kommunikasjon i profesjonell praksis. Gyldendal Norsk Forlag. Klinge, L. (2019). Lærerens relationskompetence. Dafolo. https://doi.org/10.2307/j.ctv34wmnr5 Kvello, Ø. (2021). Samtaler med barn og ungdom. Fagbokforlaget. Lorås, L. (2021). Faser i relasjonelle samtaler. I L. Lorås & J.C.V. Christiansen (Red.), Samtaler i relasjonelt arbeid (s. 67–80). Fagbokforlaget. Lorås, L., Christiansen, J.C.V. & Lindeman, S. (2021). Systemisk, sosialkontruksjonisme og meningskoordinering som perspektiver på kommunikasjon. I L. Lorås & J.C.V. Christiansen (Red.), Samtaler i relasjonelt arbeid (s. 19–32). Fagbokforlaget. Norcross, J.C. & Lambert, M.J. (2018). Psychotherapy relationships that work III. Psychotherapy, 55(4), 303–315. https://doi.org/10.1037/pst0000193 Pote, H., Stratton, P., Cottrell, D., Boston, P., Shapiro, D. & Hanks, H. (2000). The Leeds Systemic Family Therapy Manual. Leeds Family Therapy Research Center. Rogers, C.R. (1973). Client-centered therapy (Repr.). Constable. Sommerbeck, L. & Larsen, A.B. (2011). Introduktion til Carl Rogers og hans arbejde. I L. Sommerbeck & A. Becker Larsen (Red.), Accept, empati og ægthed i psykoterapeutisk praksis: Arven efter Carl Rogers (s. 11–26). Dansk Psykologisk Forlag.
Kapittel 1: Hva er relasjonelt arbeid
Tilden, T. & Vrabel, K.A. (2021). I L. Lorås & O. Ness (Red.), Håndbok i individualterapi (s. 89–104). Fagbokforlaget. Ungar, M. (2018). What Works: A manual for designing programs that build resilience. http://www.michaelungar.com/for-professionals/ Wampold, B. (2015). How important are the common factors in psychotherapy? An update. World Psychiatry, 14(3), 270–277. https://doi.org/10.1002/ wps.20238
Wampold, B. & Imel, Z. (2015). The great psychotherapy debate: The evidence for what makes psychotherapy work (2. utg.). Routledge. https://doi.org/10.1002/ wps.20238 Watzlawick, P., Bavelas, J.B. & Jackson, D.D. (1967). Pragmatics of human communication. Norton. Ølgaard, B. (2004). Kommunikation og økomentale systemer: En introduktion til Gregory Batesons forfatterskab (3. utg.). Akademisk Forlag.
23
Kapittel 6 Kapittel 7 Del II Kapittel 8
Kapittel 11 Kapittel 12
Kapittel 16 Kapittel 17
I denne boken vil du få tilgang til det forskningsbaserte grunnlaget for relasjonelt arbeid. I tillegg presenteres ulike verktøy og praksisnære beskrivelser av relasjonelt arbeid på ulike arenaer, for eksempel innenfor psykisk helsevern, rustjenesten og barnevernet, i barnehage og skole, og i organisasjoner, kommunal sektor og lokalsamfunnsutvikling. Boken gir også en grundig innføring i ivaretagelse av den profesjonelle og hvordan være en god kollega. Boken består av 17 kapitler fordelt på 2 deler. Del 1 gir en bred introduksjon til temaet og gjør rede for hva relasjonelt arbeid er, presenterer ulike relasjonelle verktøy og gir forslag til hvordan den profesjonelle kan motvirke og håndtere utbrenthet. Del 2 presenterer relasjonelt arbeid tilpasset en rekke ulike kontekster, som for eksempel relasjonelt arbeid i barnevernet, i skolen, i organisasjoner, ved høykonflikt og mye mer. Kapitlene er gjennomgående illustrert med eksempler fra praksis. Boken vil være til nytte i både utdanning og profesjonelt arbeid.
ISBN 978-82-450-4105-7
Håndbok i
relasjonelt arbeid
Håndbok i
Kapittel 13 Kapittel 14 Kapittel 15
Relasjonelt arbeid i lokalsamfunnsutvikling Relasjonelt arbeid i skolen Relasjonelt arbeid i barnehage – fokus på barnefellesskap Relasjonelt arbeid i psykisk helsevern Relasjonelt arbeid i rusmiddeltjenester Relasjonelt orientert miljøterapi Relasjonelt arbeid i NAV Relasjonelt arbeid i barneverntjenesten Relasjonelt arbeid ved sykdom Resiliensinformert relasjonelt arbeid
Det er dermed åpenbart at profesjonelle hjelpere bør ha gode ferdigheter i det vi kan kalle relasjonelt arbeid. Relasjonelt arbeid handler om å legge til rette for gode samtaleprosesser. Grunnleggende for hjelpsomme samtaler er gode relasjoner mellom den profesjonelle og de som deltar. En god relasjon som sikres og opprettholdes ved at den profesjonelle strukturerer samtalen slik at alle deltagere gis nødvendig plass til både å uttrykke seg og lytte.
relasjonelt arbeid
Kapittel 9 Kapittel 10
Hva er relasjonelt arbeid Relasjonelle verktøy Sliten relasjonsarbeider Relasjonell kollega Relasjonell støtte gjennom veiledning Ledelse i et relasjonelt perspektiv Relasjonelt arbeid med konflikter
Vi formes av våre relasjoner og omgivelsene vi lever i. Når vi opplever utfordringer i livene våre, utgjør relasjoner den konteksten vi kan få hjelp og utvikle oss innenfor. Samtidig er våre relasjoner sårbare, og ofte er det her utfordringene oppstår.
Sari K. Lindeman Lennart Lorås (red.)
Del I Kapittel 1 Kapittel 2 Kapittel 3 Kapittel 4 Kapittel 5
Sari K. Lindeman Lennart Lorås (red.)
Sari K. Lindeman og Lennart Lorås er bokens redaktører. Forfatterne er Camilla Fikse, Dina Heimburg, Lone Hersted, Øyvind Kalsås, Lennart Lorås, Sari Lindeman, Ida Krag-Rønne Mannsåker, Sonja Mellingen, Angunn Mjøs, Ottar Ness, Alicja Olkowska, Cormac Russell, Line C. Slettemyr, Ellen Syrstad, Arve Thorshaug, Mirjam Østevold, Hilde Aamodt og Trond Aarre.