rettpaatunge02_28092012
28-09-12
14:49
Side 29
29
Øret 22 23 24 25 26
å være tørr bak ørene å holde noen i ørene å lytte med et halvt øre å tale for døve ører å ha språkøre
Hva tror du uttrykkene betyr? Sett kryss i riktig rute. 22
å være tørr bak ørene K a å være kjedelig, uten fantasi K b å være voksen, ha erfaring K c å være flink på skolen
23
å holde noen i ørene K a å passe på at noen gjør det de har fått beskjed om å gjøre K b å være sint på noen K c å være forelsket i noen
24
å lytte med et halvt øre K a å være uenig med noen K b å ha dårlig hørsel K c å høre veldig uinteressert på noen
25
å tale for døve ører K a å snakke så lavt at ingen hører K b å si noe som alle er uenige i K c å snakke veldig høyt
26
å ha språkøre K a å ha talent for å lære språk K b å være interessert i å snakke med utlendinger K c å høre mye på radio
rettpaatunge02_28092012
28-09-12
14:49
Side 30
Øret
30
Eksempler i situasjoner 22 å være tørr bak ørene Petter og kameraten Thomas elsker å spille fotball.To ganger i uka trener de sammen med flere andre 12-åringer. For ikke lenge siden fikk fotballaget deres ny trener, en ung gutt på cirka 17 år. I begynnelsen gikk det helt greit, men nå har foreldrene gått til klubblederen for å klage. De er ikke fornøyd med den nye treneren. «Han passer ikke til en så viktig jobb,» sier de. «Han trenger å bli tørr bak ørene før han får ansvaret for et helt fotballag.» Hva betyr det? Han trenger å bli tørr bak ørene. = Han trenger å bli mer voksen og få mer erfaring.
23 å holde noen i ørene Susanna har nettopp begynt å studere ved en høyskole. Hun synes det er interessant, men er ikke så vant til å lese og studere alene. Nå er det ikke så lenge til eksamen, og hun angrer på at hun har brukt så mye tid på å være sammen med venner i stedet for å lese. Hun beklager seg til en venninne: «Det var mye lettere før, da jeg gikk på videregående (skole). Da hadde vi jo noen lærere som holdt oss i ørene.» Hva betyr det? Lærerne holdt oss i ørene = Lærerne passet på at vi gjorde leksene og leste det vi fikk beskjed om å lese.
rettpaatunge02_28092012
28-09-12
14:49
Side 31
Øret
24 å lytte med et halvt øre Moren i familien skulle reise bort noen dager. Før hun drog, gav hun mannen og barna beskjed om alt de måtte huske å gjøre: Slå av platene på komfyren, låse døra, sette melk og mat i kjøleskapet, rydde sengene, vaske opp og holde orden . . . alle slike ting som hun selv syntes var viktige. Familien ønsket mor god tur og sa at alt skulle gå bra hjemme, hun trengte ikke å tenke på dem. Men da hun kom hjem uken etter, var det nesten kaos i huset.Alt hadde likevel ikke gått så bra. «Men jeg fortalte dere jo igjen og igjen hva dere skulle gjøre,» sa mor irritert. «Unnskyld, mamma,» sa den eldste sønnen. «Vi husket ingenting. Vi hørte visst bare med et halvt øre på det du sa.» Hva betyr det? Vi hørte visst bare med et halvt øre på det du sa. = Vi hørte ikke godt nok etter, vi var opptatt av andre ting.
25
å tale for døve ører Familien diskuterte hva de skulle gjøre i sommerferien. Mor ville reise til utlandet, og det ville de tre barna også. Far ville slett ikke til utlandet, han ønsket at hele familien skulle gå på fottur i fjellet. Lenge snakket han om hvor fantastisk det var å gå fra hytte til hytte, fiske i fjellvann og nyte stillheten i naturen. Men . . . han talte for døve ører. Hva betyr det? Han talte for døve ører = De andre var ikke enige i hans forslag. De ville ikke det samme som han ville.
31
rettpaatunge02_28092012
28-09-12
14:49
Side 32
Øret
32
26 å ha språkøre To mødre snakker om barna sine og hvordan det går med dem på skolen. Den ene forteller om sønnen sin: «Anders er sånn passe flink i alle fag og har det ganske greit på skolen, tror jeg.» «Henrik trives også på skolen,» sier den andre, «. . . selv om han har problemer med matematikken. Heldigvis har han språkøre, så han stortrives i engelsktimene.» Hva betyr det? Han har språkøre = Han har talent for å lære språk.
Oppgaver Nedenfor finner du en del beskrivelser av situasjoner der det er naturlig å bruke de uttrykkene du nettopp har lært. Sett inn i teksten det uttrykket du mener passer, og skriv det slik at setningen blir riktig i forhold til resten av teksten i eksemplet. (Det er seks oppgaver og bare fem uttrykk, ett av dem skal brukes to ganger.) A
Hver fredag pleide de tolv ansatte på kontoret å kjøpe kake til spisepausen. Det var noe de alltid gledet seg til. En dag foreslo to av dem at de skulle slutte med kake på fredagen. Det var billigere og sunnere å spise den vanlige matpakken i stedet. Men, de to ansatte _____________________________________.
rettpaatunge02_28092012
28-09-12
14:49
Side 33
Øret
B
33
John og Martin jobber som renholdere i et stort rengjøringsfirma. De trives vanligvis på jobben og har mange gode arbeidskamerater fra forskjellige land. Men etter at de fikk ny arbeidsleder, har de vært misfornøyde. De vet at hun ikke har ledererfaring, og de synes hun snakker til dem uten respekt. Hun blir altfor ofte sint når en eller annen er uenig med henne. Nå har de gått til sjefen for å forklare situasjonen. «Vi har fått en arbeidsleder som ikke ________________________________ . Det kan vi ikke akseptere.Vi trenger en person som er flinkere til å kommunisere med folk.»
C
Læreren hadde vært på kino og sett en god film. Med begeistring fortalte han klassen om filmen. Men de ___________________________. De var mer opptatt av å tenke på fotballkampen de skulle spille i timen etterpå.
D
To kamerater i 20-årsalderen sitter og snakker sammen på en kaffebar. De diskuterer om det er best å være enslig, eller å være gift eller samboer. «Jeg synes det er best å være alene,» sier den ene. «Jeg vil bestemme over meg selv. Mange jenter blir så «sjefete» når de har fått seg en mann.» «Med meg er det motsatt,» sier den andre. «Jeg er en rotekopp . . . er ikke flink i huset og ikke flink med penger. Jeg trenger faktisk en som kan _______________________________________.»
E
To elever diskuterer språkkurset de går på. «Jeg synes det er et bra kurs. Jeg har lært en masse allerede.» «Det er greit nok for deg å si,» svarer den andre, «for du _______________________________________ , og det har ikke jeg. Jeg synes det er vanskelig å huske alle de nye ordene.»
F
Den gamle politikeren fra miljøpartiet prøvde å få de andre politikerne til å forstå at de måtte gjøre bussbillettene mye billigere. Ellers ville folk slutte å ta bussen og heller bruke bil, og det ville ødelegge miljøet, sa han. Men, dessverre, han ____________________________ .
rettpaatunge02_28092012
28-09-12
14:49
Side 3
3
Innhold Til deg som skal bruke boka . . . . 6 Hodet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 1 2 3 4 5 6 7 8
å holde hodet kaldt å miste hodet å ha/få hodet over vannet å henge med hodet å ha tak over hodet å la noe gå over hodet på noen å ha et godt hode å ha hodet under armen
Håret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 9 10 11 12
å være et hår i suppa å løfte seg selv etter håret å slå ut håret å være hårsår
Øynene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 13 å snakke under fire øyne 14 å få øye på noe/noen 15 å ha øynene på stilker
Nesa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 16 17 18 19 20 21
å få lang nese å stikke nesa opp i noe å gå med nesa i sky å gå på nesa å være som snytt ut av nesa på noen å ha bein i nesa
Øret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 22 23 24 25 26
å være tørr bak ørene å holde noen i ørene å lytte med et halvt øre å tale for døve ører å ha språkøre
rettpaatunge02_28092012
28-09-12
14:49
Side 4
4
Munnen . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 27 28 29 30 31
å holde munn å ta ordet ut av munnen på noen å snakke i munnen på hverandre å ta bladet fra munnen å få munnkurv
Tunga . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 32 33 34 35 36 37
å ha en skarp tunge å (ønske å) bite seg i tunga å holde tunga rett i munnen å ha det på tunga å tale med to tunger å stikke tunga ut av vinduet
Halsen - nakken . . . . . . . . . . . . . 45 38 39 40 41 42
å ha noe/noen langt opp i halsen å få noen på nakken å ta beina på nakken å ta seg selv i nakken å knekke nakken på noe
Magen - ryggen . . . . . . . . . . . . . 50 43 44 45 46 47
å ha is i magen å ha sommerfugler i magen å vende noen ryggen å gå bak ryggen på noen å ha noen i ryggen
Hjertet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 48 49 50 51
å si noe med hånden på hjertet å ha noe på hjertet å ikke ha hjerte til å si eller gjøre noe å ha hjertet i halsen
rettpaatunge02_28092012
28-09-12
14:49
Side 5
5
Hendene . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 52 53 54 55 56 57 58
å legge siste hånd på verket å ha hendene fulle å få frie hender å leve fra hånd til munn å gjøre noe på egen hånd å slå hånden av noen å ha noe i bakhånd
Fingrene . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68
å ha lange fingrer / være langfingret å holde fingrene fra/av fatet å se gjennom fingrene med noe å ha et øye på hver finger å krysse fingrer for noe/noen å sette fingeren på noe å klø i fingrene etter å gjøre noe å ha en finger med i spillet å vende tommelen ned for noe å ha ti tommelfingrer
Beina . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 69 70 71 72
å stå opp med det gale beinet først å få et bein innenfor å få bein å gå på å ha begge beina på jorda
Føttene - tærne - hælene . . . . . . . 81 73 74 75 76 77 78 79 80
å få kalde føtter å være på reisefot å stå på god fot med noen å leve på en stor fot å gjøre noe på stående fot å tråkke noen på tærne å gå på tærne for noen å være i hælene på noen
Fasit . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89
rettpaatunge02_28092012
28-09-12
14:49
Side 6
6
Til deg som skal bruke boka Forskjellige typer språklige bilder er en viktig del av dagligtalen i alle språk. Disse faste uttrykkene gjør språket mer fargerikt og variert, men de er ikke alltid lette å forstå for personer med et annet morsmål. I «Har det på tunga» blir du kjent med 80 språklige bilder knyttet til kroppen. Det finnes mange flere, og slett ikke alle språklige bilder er knyttet til kroppsdeler, men her møter du et utvalg av dem som kanskje er mest brukt. Ved å arbeide med denne boka kan du både lære å forstå disse uttrykkene når du hører dem, og bli inspirert til å bruke dem selv. De språklige bildene er ikke bare forklart eller definert som i en ordbok. Hvert uttrykk forklares gjennom en kort fortelling om en dagligdags situasjon, som viser uttrykket brukt i praksis.To typer oppgaver, avkryssing og utfylling, gir deg trening i å forstå og bruke uttrykkene. Illustrasjonene viser på en humoristisk og ofte absurd måte hva vi egentlig sier når vi bruker de språklige bildene – de uttrykker en konkret, fysisk handling eller situasjon som nesten alltid har en overført eller abstrakt betydning. Boka kan brukes både på egen hånd og i samarbeid i klassen eller gruppa. Jeg håper boka vil inspirere deg til å «krydre» det norske språket ditt. Sammenlikner du uttrykkene med språklige bilder i ditt eget morsmål, finner du kanskje likhetstrekk? Hilsen forfatteren