I samme båt! Arbeidsbok (9788245022117) by Fagbokforlaget

Cecilie Lønn

Nettressursene består av nettsiden www.norskfordeg.no, en app og et nettkurs. På nettkurset finner man blant annet undervisning på video, lydfiler og ulike oppgaver.

ISBN 978-82-450-2211-7

ARBEIDSBOK

Arbeidsboka inneholder ordlister til tekstene i grunnboka, ulike grammatikkoppgaver og forståelsesoppgaver. I ordlistene blir alle ordene i fet type i grunnboka forklart ut ifra sammenhengen i teksten. Et viktig siktemål er å vise nyansene i språket og forklare forskjeller i meningsinnhold. Ordlistene forklarer slike forskjeller, og oppgavene trener leseren i å se slike nyanser. Løsningsforslag til alle oppgavene finnes bak i boka.

m e m b a å s

Grunnboka inneholder fortellinger med tilhørende diskusjons- og refleksjonsspørsmål. Tekstene tar for seg temaer som de fleste mennesker kommer i berøring med gjennom livet: barndom og oppvekst, kjærlighet og ensomhet, mellommenneskelige relasjoner og ulike utfordringer, sorger og gleder. Den siste teksten i boka er en lang novelle med elementer av magisk realisme, hvor fremmedgjøring, kulturelle møter og kontraster mellom fattig og rik står i fokus.

I samme båt!

nivå. Verket er en læringspakke bestående av grunnbok, arbeidsbok, app og nettkurs. I samme båt! passer for studier og norskkurs på høyere nivå i Norge og for norskstudier i utlandet. I samme båt! inngår i serien Norsk for deg!, som består av lærebøker for de ulike nivåene i norskopplæringen. De andre læreverkene er Nå begynner vi! (A1–A2), Opp og fram! (B1), Det går bra! (B2–C1), Norsk for deg: Grammatikkoppgaver (B2) og Helsenorsk for deg! (A1–B2).

Cecilie Lønn

I samme båt! (C1) er et læreverk for deg som behersker norsk på høyere

me bå m a s

For deg som lærer norsk på høyere nivå NIVÅ C1 ARBEIDSBOK

[start tittel]

Cecilie Lønn

I samme båt! – for deg som lærer norsk på høyere nivå NIVÅ C1 ARBEIDSBOK

[start kolofon]

Copyright © 2018 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2018 ISBN: 978-82-450-2211-7 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Tegninger i boken: Barbara Wormsen Sats: Type-it AS Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Innhold FORORD ................................................................................................................................. 9 OM Å BRUKE I SAMME BÅT! ................................................................................................ 11 Hvordan kan du jobbe med denne arbeidsboka? ............................................................ 11 Ordlistene i arbeidsboka .................................................................................................. 11 Oppgavene i arbeidsboka ................................................................................................ 12

1 LIVET MED SLYNGPLANTER, KIWI OG DIDRIK .................................................................. 15 1.1 Vokabularliste ........................................................................................................... 15 1.2 Velg riktig alternativ. ................................................................................................ 19 1.3 Lag parsetninger. Setning B skal bety omtrent det samme som setning A.............. 23

2 GAMLE HALVORSEN ........................................................................................................ 25 2.1 Vokabularliste ........................................................................................................... 25 2.2 Velg riktig alternativ. ................................................................................................ 30 2.3 Lag parsetninger. Setning B skal bety omtrent det samme som setning A.............. 35

3 TID FOR LUNSJ ................................................................................................................ 37 3.1 Vokabularliste ........................................................................................................... 37 3.2 Velg riktig alternativ. ................................................................................................ 44 3.3 Lag parsetninger. Setning B skal bety omtrent det samme som setning A.............. 46

4 HVEM FORSTÅR SEG PÅ FRU ØDEGÅRD? ....................................................................... 49 4.1 Vokabularliste ........................................................................................................... 49 4.2 Velg riktig alternativ. ................................................................................................ 61 4.3 Lag setninger med pluskvamperfektum og 2. kondisjonalis ................................... 64

5 LOUISE OG TAUSE TULLERUSK ....................................................................................... 66 5.1 Vokabularliste ........................................................................................................... 66 5.2 Velg riktig alternativ. ................................................................................................ 70 5.3 Bøy adjektivene riktig i setningene. Noen steder må du sette inn bestemt artikkel. .. 71

6 BARE EN LITEN SVING ..................................................................................................... 74 6.1 Vokabularliste ........................................................................................................... 74 6.2 Velg riktig alternativ. ................................................................................................ 83 6.3 Jobb med ordfamilien. Sett inn det riktige ordet. ................................................... 90

7 KJÆRLIGHETENS VEIER ER URANSAKELIGE .................................................................... 93 7.1 Vokabularliste ........................................................................................................... 93 7.2 Velg riktig alternativ. ................................................................................................ 99 7.3 Finn ordfamilien. ................................................................................................... 107

8 PUDDEL ......................................................................................................................... 108 8.1 Vokabularliste ......................................................................................................... 108 8.2 Velg riktig alternativ. .............................................................................................. 113 8.3 Språkhjørnet: glatt .................................................................................................. 121

9 MESTERTOPPSVINGEN 14 ............................................................................................. 122 9.1 Vokabularliste ......................................................................................................... 122 9.2 Velg riktig alternativ. .............................................................................................. 129 9.3 Språkhjørnet: bare – kun – utelukkende ................................................................. 136

10 CHARLOTTE GABRIELSENS SJANSE I LIVET ............................................................... 138 10.1 Vokabularliste ....................................................................................................... 138 10.2 Velg riktig alternativ. ............................................................................................ 142 10.3 Språkhjørnet: bane ............................................................................................... 145

11 ARR ............................................................................................................................. 146 11.1 Vokabularliste ....................................................................................................... 146 11.2 Lag hvis-setninger med pluskvamperfektum og 2. kondisjonalis. ....................... 153 11.3 Språkhjørnet: å late .............................................................................................. 155

12 HJEMME IGJEN ........................................................................................................... 156 12.1 Vokabularliste ....................................................................................................... 156 12.2 Velg riktig alternativ. ............................................................................................ 166 12.3 Lag parsetninger. Setning B skal bety omtrent det samme som setning A. ........ 173

13 MØTE MED SPØKELSER .............................................................................................. 176 13.1 Vokabularliste ....................................................................................................... 176 13.2 Velg riktig alternativ. ............................................................................................ 179 13.3 Lag parsetninger. Setning B skal bety omtrent det samme som setning A. ........ 182

14 KALVEN........................................................................................................................ 184 14.1 Vokabularliste ....................................................................................................... 184 14.2 Velg riktig alternativ. ............................................................................................ 187 14.3 Språkhjørnet: Det lille adverbet an ...................................................................... 190

15 DET DYPE TJERNET ..................................................................................................... 192 15.1 Vokabularliste ....................................................................................................... 192 15.2 Velg riktig alternativ. ............................................................................................ 194 15.3 Språkhjørnet: å senke – å synke ............................................................................ 197

16 HEMMELIGHETEN ........................................................................................................ 198 16.1 Vokabularliste ....................................................................................................... 198 16.2 Velg riktig alternativ. ............................................................................................ 200 16.3 Språkhjørnet: å drive ............................................................................................ 202

17 ET LITE KOPPESETT .................................................................................................... 204 17.1 17.2 17.3 17.4

Vokabularliste ....................................................................................................... Velg riktig alternativ. ............................................................................................ Språkhjørnet: idet – imens – mens........................................................................ Bøy ordene i parentes riktig. Lag riktig ordstilling. Sett inn ordet som mangler. ...

204 207 210 212

18 INSHALLAH.................................................................................................................. 214 18.1 18.2 18.3 18.4

Vokabularliste ....................................................................................................... Velg riktig alternativ. ............................................................................................ Lag sammensatte ord............................................................................................ Språkhjørnet: blant og mellom .............................................................................

214 218 221 222

19 MANNEN SOM SYKLET FRA VOLDEN I COLOMBIA ...................................................... 223 19.1 Vokabularliste ....................................................................................................... 224

FORKLARING AV ORD OG UTTRYKK ................................................................................... 246 1 2 3 4 5

Ord og uttrykk .......................................................................................................... Ord og uttrykk .......................................................................................................... Ord og uttrykk .......................................................................................................... Ord og uttrykk ........................................................................................................ Ord og uttrykk ..........................................................................................................

246 248 250 251 253

PREPOSISJONSOPPGAVER ................................................................................................ 256 1 Sett inn riktig preposisjon eller adverb ..................................................................... 2 Sett inn riktig preposisjon eller adverb ..................................................................... 3 Sett inn riktig preposisjon eller adverb ..................................................................... 4 Sett inn riktig preposisjon eller adverb ..................................................................... 5 Sett inn riktig preposisjon eller adverb ..................................................................... 6 Sett inn riktig preposisjon eller adverb ..................................................................... 7 Sett inn riktig preposisjon eller adverb ..................................................................... 8 Sett inn riktig preposisjon eller adverb ..................................................................... 9 Sett inn riktig preposisjon eller adverb ..................................................................... 10 Sett inn riktig preposisjon eller adverb ................................................................... 11 Sett inn riktig preposisjon eller adverb ................................................................... 12 Sett inn riktig preposisjon eller adverb ................................................................... 13 Sett inn riktig preposisjon eller adverb ................................................................... 14 Sett inn riktig preposisjon eller adverb ................................................................... 15 Sett inn riktig preposisjon eller adverb ................................................................... 16 Sett inn riktig preposisjon eller adverb ................................................................... 17 Sett inn riktig preposisjon eller adverb ................................................................... 18 Sett inn riktig preposisjon eller adverb ................................................................... 19 Sett inn riktig preposisjon eller adverb ................................................................... 20 Sett inn riktig preposisjon eller adverb ...................................................................

256 258 260 262 264 267 269 271 273 275 278 280 281 283 285 287 290 292 295 297

LĂ&#x2DC;SNINGSFORSLAG........................................................................................................... 300

[start forord]

Forord Bøker blir til gjennom ulike prosesser. Noen ganger trenger man lang tid på å ferdigstille ei bok, mens man andre ganger kan oppleve at boka blir til i en «styrtfødsel». Når det gjelder I samme båt!, har prosessen tatt sin tid. I utformingen av arbeidsboka trengte jeg tid til å forstå hva det innebærer å skyve det grammatiske fokuset litt til side til fordel for det semantiske fokuset. Hvordan kan man jobbe for å oppnå en dypere forståelse av ord og uttrykks betydning? Hvordan skrive ei bok som bidrar til at leseren forstår forskjellen på for eksempel det går an, det går over, det går ad undas, det går fløyten, det går i vasken, det går til hundene, det går visst, det går nok, det går vel og det går så det suser? Det finnes mange lærebøker med grammatikkoppgaver. Utvalget er ikke like rikholdig når man ønsker å jobbe med dybdeforståelse av det norske språket. Jeg opplever at mange som har kommet langt i sin språkopplæring og som nærmer seg B2/C1-nivå, har blitt henvist til «å lese aviser og romaner» for seg selv for å lære mer om slike språklige nyanser. Naturligvis må man lese aviser og annen litteratur for å komme opp på et høyere nivå i norsk, men jeg tror fast på at man må ha hjelp og støtte videre i alle faser av innlæringsprosessen. Alle forstår at barn trenger hjelp i språkutviklingen, og mange trer støttende til. For ungdom og unge voksne finnes det også mye hjelp og veiledning. Man hva skjer når man har blitt voksen og behersker et språk ganske godt – hvem hjelper da? Jeg tror at man trenger hjelpere og gode venner absolutt hele veien. Arbeidsboka til I samme båt! har sett dagens lys gjennom prøving og feiling med oppgavetyper som mine kjære kursdeltakere har jobbet med. Deres innspill, tilbakemeldinger, spørsmål og kommentarer er gull verdt for meg. Videre har min faste redaktør May Helene Solberg alltid trådt støttende til – og vi oppdager at veien foran oss stadig åpner seg mot nye landskap.

Forord

I tillegg til min familie vil jeg også i denne boka få takke vår vesle australske gjeterhund Luna. Takket være henne har jeg tilbrakt mer tid ute i skog og mark – og det har vært som balsam for sjelen når ideene mine har stått fast, og ord og uttrykk og uendelige ordlister har krøllet seg sammen som småtroll i tankene mine … Ute i skogen med Luna har selv den hardeste floke løsnet, og nye og uventede uttrykk har funnet veien inn fra skogen til PC-en. Livet har flere irrganger enn et øre. Det sier alltid mannen min – og han har rett. Kristiansand, mars 2018 Cecilie Lønn

[start kap]

Om å bruke I samme båt! Hvordan kan du jobbe med denne arbeidsboka? Denne arbeidsboka er tett knyttet opp mot grunnboka I samme båt!. I arbeidsboka vil du finne ordlister til tekstene i grunnboka og ulike oppgaver som tester både forståelse og grammatikk samtidig. Det er anbefalt at man jobber med begge bøkene parallelt. Det er en klar fordel at man har lest tekstene i grunnboka før man starter å jobbe med ordlistene og oppgavene i arbeidsboka. Det finnes et eget nettkurs i tilknytning til I samme båt! (dette er et betalingskurs). Inne på nettkurset finner man mange timer med undervisning på video, lydfiler og oppgaver. Man kan melde seg på nettkurset ved å ta kontakt med forfatteren på e-post: cecilielonn@gmail.com. Man kan også lytte til lydfilene i grunnboka via Norsk for deg!-appen. Mer informasjon om alt dette finnes på norskfordeg.no. Hvis man ønsker å se litt av innholdet til nettkurset, kan man be forfatteren om tilgang til gratisdelen av nettkurset. Man kan naturligvis jobbe med læreverket I samme båt! både med og uten nettkurset. I alle tilfeller er det anbefalt å jobbe godt med tekstene i grunnboka før man jobber med arbeidsboka.

Ordlistene i arbeidsboka I grunnboka er mange ord i tekstene uthevet med fet type. I ordlistene i arbeidsboka finner man igjen akkurat disse ordene. Ordene er uthevet fordi de sannsynligvis er nye og/eller utfordrende for leseren. I ordlistene kan man finne forklaring på ordene i fet type. Ordene er forklart ut fra konteksten i grunnbokas

Om å bruke I samme båt!

tekster. Ett ord har ofte flere ulike betydninger, men i kolonnen «Forklaring» står ordet forklart ut fra sammenhengen i teksten i grunnboka. I kolonnen «Tilleggsinformasjon» kan man finne noen av ordene brukt i andre uttrykk eller andre sammenhenger. Når man jobber med ordlistene, kan det være hensiktsmessig å jobbe slik: a) Les listene selv flere ganger. Les ordene høyt når du leser. b) Lytt eventuelt til ordlistene som er lest inn på lydfil (dette ligger på nettkurset). c) Lag egne setninger med ordene. Bruk ordene aktivt. Slik kan ordene bli en del av ditt eget ordforråd. d) Les teksten i grunnboka på nytt etter å ha jobbet aktivt med ordlisten. (Det er viktig å lese ordene i kontekst. Dette øker forståelsen av ordene.) Når man skal lære avanserte ord og uttrykk, trenger man andre strategier enn dem man brukte da man startet språkinnlæringen og lærte ord som for eksempel bil, stol, banan og pose. Når man skal lære uttrykk som for eksempel å holde seg på matta, er det andre innlæringsmetoder man må ta i bruk. Man må både forstå det konkrete nivået og det billedlige planet. I tillegg skal man forsøke å lære seg noe om «tonen» i uttrykket. Er det et høflig og vennlig uttrykk? Er det litt småfrekt, eller kanskje direkte ufint? Formidler uttrykket respekt, eller kan det ha en litt nedlatende tone? I hvilke sammenhenger kan uttrykket brukes – og når bør man unngå å bruke det? I samme båt! søker å være et redskap i denne fasen av innlæringen. Det er derfor ikke grammatikk som primært behandles i denne arbeidsboka, men ord, uttrykk og språklige nyanser. (Hvis man ønsker mer grammatikkoppgaver, henvises det til alle de andre bøkene i Norsk for deg!-serien.)

Oppgavene i arbeidsboka I størstedelen av arbeidsbokas oppgaver fokuseres det på å framvise nyanser i språket – og teste leserens kunnskap om dette. To uttrykk kan se nesten like ut, men de kan ha ulikt meningsinnhold. Det kan være utfordrende å legge merke til disse forskjellene hvis man ikke blir vist hvor ulikhetene faktisk ligger, og hva de betyr. Til grunn for dette læreverket ligger det nedfelt en tro på at man må

Om å bruke I samme båt!

bli presentert for nyansene og få en forklaring på forskjellene. Ordlistene søker å gi en forklaring på mange av disse nyanseforskjellene, og oppgavene trener leseren på å se slike nyanser. Videre er nettkurset en forlengelse av lærebøkene som kan være til ytterligere hjelp i arbeidet med å forstå nyansene i språket. Siste del av arbeidsboka inneholder oppgaver som ikke er knyttet til tekstene fra grunnboka til I samme båt!. Man jobber altså først med utgangspunkt i tekstene fra grunnboka og deretter løsrevet fra disse tekstene (men fortsatt gis det forklaringer og eksempler). Slik vil leseren få mye språktrening gjennom dette læreverket, med en konsentrasjon om ord og uttrykk fra første til siste side i boka. Lykke til med bruken av både grunnboka og arbeidsboka!

[start kap]

1 Livet med slyngplanter, Kiwi og Didrik 1.1 Vokabularliste Ord i teksten:

Forklaring:

Tilleggsinformasjon:

drikke (ureg.) tett

drikke hyppig/støtt

Bussene kjører tett = Bussene kjører ofte (det kommer mange busser). Hold tett om dette = Ikke si noe om dette.

vanvittig (adj.)

sinnssvak; sprø; vill

Van- er et negativt prefiks: vantrivsel, vanfør, vanhellige, vanstell, vantro

i sin fulle tyngde (m)

med stor kraft

Verb: å tynge. Hva er det som tynger deg? = Hva er det som gjør deg trist og lei?

den daglige tralten

det ensformige og vanemessige dagliglivet

spetakkel (n)

bråk; støy; leven

Spetakkel kan også bety «underlig syn»: Han står der som et annet spetakkel.

Beritmor

vesle Berit; kjære Berit

Det passer å sette -mor etter nesten alle kvinnenavn.

1 Livet med slyngplanter, Kiwi og Didrik

Ord i teksten:

Forklaring:

Tilleggsinformasjon:

adlyde (ureg.)

høre på; gjøre det noen sier man skal gjøre

Å lystre er et synonym til å adlyde, men å lystre brukes oftere om dyr: Hunden lystrer sin herre.

børst (m)

brennevin; sprit (folkelig)

Børst er et slangord som brukes av dem som drikker (for) mye selv.

holde (ureg.) seg på matta

leve et kontrollert liv

Matta brukes som regel i feminin form i uttrykket.

subbe (v1)

gå tungt og slepende

Å subbe til seg = ta; stjele

på slep (n)

ha noe etter seg som en «hale»

Slep kan også bety del av en brudekjole (som er festet til hodet og som går helt ned til gulvet).

bli (ureg.) kvitt

bli fri for

Nå er vi kvitt = Nå har vi gjort opp oss imellom (vi skylder hverandre ingenting).

fra sans og samling

(nesten) bevisstløs

hersens (adj.)

irriterende

Kanskje kommer ordet fra Herrens (altså: Gud).

edruelig (adj.)

generelt avholdende fra alkohol; nøktern

Edruelig er litt formelt – og det kan brukes litt nedsettende om mennesker som ikke drikker alkohol. Det kan også brukes om en person som er rolig og kontrollert.

anstendig (adj.)

ordentlig; skikkelig; sømmelig; som oppfører seg slik man ifølge reglene skal

Substantiv: anstand (m) = person som passer på at andre oppfører seg riktig og bra.

sporenstreks (adv.)

straks; med en gang

ha alt på stell (n)

ha kontroll på alt

Stell = sett av ting som hører sammen: kjøkkenstell; koppestell; dokkestell.

1 Livet med slyngplanter, Kiwi og Didrik

Ord i teksten:

Forklaring:

Tilleggsinformasjon:

kåk (m)

bolig (med litt lav standard)

Andre ord for bolig (med lav standard / liten plass): rønne, hybel, hule, krypinn, rom på kvisten.

alskens (adj.)

allslags; alt mulig; alle mulige

tørrlagt (adj.)

som ikke drikker alkohol lenger

En narkoman som slutter å bruke narkotika, er nykter.

frodig (adj.)

blomstrende

Frodig brukes også billedlig: frodige former/ kurver (hos en kvinne).

skvett (m)

liten porsjon (av drikke); slant

Det regnet en skvett = Det regnet litt.

fleis (m)

fjes; ansikt

Fleis er et folkelig ord for ansikt. Tryne er også folkelig (og mindre pent).

slant (m)

her: småpenger

Slant kan også bety en skvett (om drikke).

være på kjøret

ha problemer i livet (med Det går i ett kjør = Det alkohol, narkotika og det er mye å gjøre. som ofte medfølger)

sosialarbeider (m)

person som arbeider med mennesker som trenger hjelp

krøket sammen

bøyd sammen; krøllet sammen

Ordtak: Den må tidlig krøkes som god krok skal bli = Den som skal bli flink i noe, må starte tidlig å lære.

slarv (n)

sladder; baksnakking

Ikke bland slarv med slurv. Slurv = ikke ordentlig arbeid.

1 Livet med slyngplanter, Kiwi og Didrik

Ord i teksten:

Forklaring:

Tilleggsinformasjon:

tre (ureg.) av

her: slutte å jobbe (for dagen eller for godt)

tre – trer – trådte – har trådt: Bli virksom; begynne å bevege seg / jobbe; komme. Tre – trer – tredde – har tredd: stikke noe gjennom noe / over noe.

hige (v1) etter

trakte etter; lengte etter og ønske seg noe sterkt

Adjektiv: Hun kjente en higende lengsel.

slengbemerkning (m/f )

småfrekk kommentar

Å slenge med leppa = å være småfrekk.

ikke en kjeft

ingen; ikke en sjel

Å være stor i kjeften = å skryte. Å få kjeft = å få sterk kritikk; å bli kraftig irettesatt.

skjellsord (n)

ufint, uhøflig ord; ord man bruker når man kjefter på noen og kritiserer noen

Å skjelle og smelle på noen = å kjefte på noen.

frese (v2)

her: snakke på en sint måte

Smøret freser i panna. Han bruker snøfreser for å få bort all snøen.

gud min santen

sannelig min gud (mild form for banneord)

love (v1, v2, v3) bot og bedring

gi et løfte om at noe skal bli bedre

Bot (m/f ) = a) penger man må betale i straff, b) øvelser man gjør for å «betale for sine feil» (religiøst/moralsk).

gå på omgang (m/f )

bytte på

Omgangssyke = sykdom som sprer seg (som regel oppkast).

det er politikere det går i

det er politikere man snakker om / som er temaet

ettertrykkelig (adj.)

kraftig; grundig

utnevnt til

her: innsatt i en posisjon

1 Livet med slyngplanter, Kiwi og Didrik

Ord i teksten:

Forklaring:

Tilleggsinformasjon:

himmelen hadde ramlet i hodet på meg

jeg ble veldig overrasket

ta på ramme alvor

ta veldig seriøst

En rammende replikk = en slående (god) replikk.

påberope (v2) seg respekt

her: kreve respekt

Hun påberopte seg rett til ytringsfrihet = Hun krevde ytringsfrihet.

pytt i panne

middagsrett med poteter, løk og kjøtt

Pytt, pytt! = Det går bra. Pytt (m) = en søledam (vann etter regn).

slokne (v1)

her: sovne

Å slokne = slutte å brenne (av seg selv). Å slokke = få til å slutte å brenne.

fotfølge (ureg.)

følge etter noen overalt

1.2 Velg riktig alternativ. 1. Jeg drakk tett hver eneste dag i tjue år. a) Jeg drakk under tvang hver eneste dag i tjue år. b) Jeg drakk støtt hver eneste dag i tjue år. c) Jeg drakk i skjul hver eneste dag i tjue år. 2. Noen ganger kommer minnene fra den vanvittige tiden tungt over meg. a) Noen ganger kommer minnene fra den absurde tiden tungt over meg. b) Noen ganger kommer minnene fra den tørste tiden tungt over meg. c) Noen ganger kommer minnene fra den grusomme tiden tungt over meg. 3. Når jeg går i den daglige tralten, tenker jeg ikke over alt sammen. a) Når jeg går og bekymrer meg, tenker jeg ikke over alt sammen. b) Når dagene går sin underlige gang, tenker jeg ikke over alt sammen. c) Når jeg opplever livet som rutinemessig, tenker jeg ikke over alt sammen.

1 Livet med slyngplanter, Kiwi og Didrik

4. Når Berit kaller seg selv «Beritmor», betyr det a) Hun er irritert på seg selv. b) Hun synes selv at hun oppfører seg lite voksent. c) Hun forsøker å oppmuntre seg selv. 5. «Berit klarer seg uten børst» betyr a) Berit grer ikke håret lenger. b) Berit takler situasjonen alene. c) Berit tyr ikke til sterkere saker lenger. 6. Berit holder seg på matta. a) Berit trener mye. b) Berit holder styr på ting. c) Berit klarer å la være å drikke. 7. Før subbet Berit omkring i gatene. a) Før gikk Berit doven og lat omkring i gatene. b) Før slepte Berit seg omkring i gatene. c) Før trippet Berit omkring i gatene. 8. Berit vil kvitte seg med de hersens minnene. a) Berit vil kvitte seg med de traumatiske minnene. b) Berit vil kvitte seg med de irriterende minnene. c) Berit vil kvitte seg med de skremmende minnene. 9. Nå lever Berit et anstendig liv. a) Nå lever Berit et sømmelig liv. b) Nå lever Berit et liv med mye ansvar. c) Nå lever Berit et A4-liv. 10. Berit har alt på stell. a) Berit steller seg fint hver dag. b) Berit har ro i livet. c) Berit har system i sakene.

1 Livet med slyngplanter, Kiwi og Didrik

11. Didrik tar seg en skvett av og til. a) Didrik er muligens ikke helt tørrlagt. b) Didrik tisser i buksa av og til. c) Didrik er ikke nykter. 12. Didrik får ei plante midt i fleisen. a) Didrik får ei plante midt i skallen. b) Didrik får ei plante rett i trynet. c) Didrik får ei plante i knollen.

1 Livet med slyngplanter, Kiwi og Didrik

13. Berit bærer over med Didrik. a) Berit er tålmodig med Didrik. b) Berit føler hun bærer mye ansvar for Didrik. c) Berit er sint på Didrik. 14. Da Berit var atten, var hun allerede på kjøret. a) Da Berit var atten, hadde hun allerede tatt lappen. b) Da Berit var atten, hadde hun allerede kommet på skråplanet. c) Da Berit var atten, var hun allerede mye ute og kjørte. 15. Berit trer av fra kassa på ettermiddagen. a) Berit sniker seg ut av kassa på ettermiddagen. b) Berit løper ut av kassa på ettermiddagen. c) Berit avslutter skiftet sitt i kassa på ettermiddagen. 16. Noen ganger kommer den forbaskede Didrik inn. a) Noen ganger kommer den fordømte Didrik inn. b) Noen ganger kommer den forkvaklede Didrik inn. c) Noen ganger kommer den idiotiske Didrik inn. 17. Berit vil synke ned i et hull i jorda. a) Berit vil dø. b) Berit vil forsvinne. c) Berit vil gå bort. 18. Didrik lover bot og bedring. a) Didrik sier at han kan betale. b) Didrik sier at han kan bli straffet. c) Didrik sier at han skal skjerpe seg. 19. Det er kongefamilien det går i på plenen. a) Det er kongefamilien som får svi på plenen. b) Det er kongefamilien det blir snakket om på plenen. c) Det er kongefamilien som får gjennomgå på planen.

1 Livet med slyngplanter, Kiwi og Didrik

20. Stort sett slokner Berit med et smil om munnen. a) Stort sett sovner Berit med et smil om munnen. b) Stort sett døser Berit med et smil om munnen. c) Stort sett tar Berit seg en lur med et smil om munnen.

1.3 Lag parsetninger. Setning B skal bety omtrent det samme som setning A. 1A. Når Berit går i den daglige tralten, tenker hun ikke på fortiden. 1B. Når Berit går i sitt

, tenker hun ikke på fortiden.

2A. Berit har klart å adlyde seg selv i ti år. 2B. Berit har klart å

på seg selv i ti år.

3A. Ofte subbet hun gatelangs med Didrik på slep. 3B. Ofte subbet hun gatelangs med Didrik hengende

seg.

4A. Den fyren var like vanskelig å bli kvitt som superlim. 4B. Den fyren var like vanskelig å

med som superlim.

5A. Hun drakk seg fra sans og samling. 5B. Hun drakk seg nærmest

6A. Berit holder kåken støvfri. 6B. Berit holder kåken Det er

for for

. hos henne.

7A. Berit må bære over med Didrik. 7B. Berit må vise

med Didrik.

Hun må være

med ham.

8A. Da hun var atten år, var hun allerede på kjøret. 8B. Da hun var atten år, var hun allerede kommet hardt ut

1 Livet med slyngplanter, Kiwi og Didrik

9A. Alle som én behandler Berit pent i kassa. 9B. Alle som én gir Berit

i kassa.

10A. Når Berit har Didrik under fire øyne, freser hun mot ham. 10B. Når Berit og Didrik ikke er

freser hun mot ham. 11A. Didrik lover bot og bedring. 11B. Didrik lover at

12A. Det går på omgang hvem som skal ta med kaffekanne. 12B. De

hvem som skal ta med

kaffekanne. 13A. Innimellom hisser Miriam seg kraftig opp. 13B. Innimellom blir Miriam en liten

14A. Miriam og Berit småkrangler om NAV og skatt. 14B.

til Miriam og Berit

NAV og skatt.

15A. Da Berit ble utnevnt til leder for styret i blokka, ble hun veldig overrasket. 15B. Berits blokka kom

til leder for styret i på henne.

16A. Jeg er jo tross alt liksom sjefen i blokka. 16B. Tross alt er det . 17A. Didrik fotfølger Berit fortsatt. 17B. Berit blir

[start kap]

2 Gamle Halvorsen 2.1 Vokabularliste Ord i teksten:

Forklaring:

Tilleggsinformasjon:

strengt tatt

egentlig; i grunnen

kime (v1, v2)

her: ringe sterkt og vedvarende

svikte (v1)

her: slå feil; gjøre en feil

legge (ureg.) seg til en vane

begynne med en bestemt handlemåte

ta hyre (m/f )

ta arbeid om bord på et skip

byssegutt (m)

gutt som hjelper kokken om bord på et skip

Moren bysset babyen i søvn = Moren sang for babyen og vugget den slik at den kunne få sove.

grytidlig (adj.)

svært tidlig (før folk flest har stått opp)

Morgengry (n); daggry (n) = svært tidlig på morgenen.

bistå (ureg.)

hjelpe

skrelle (v1, v2)

skjære skall av frukt eller grønnsaker

Kirkeklokkene kimer når julen ringes inn.

Å skrelle kan også bety å smelle (ureg.): Det skrall da tordenen kom.

2 Gamle Halvorsen

Ord i teksten:

Forklaring:

kjøttslingse (m/f )

kjøttbit; kjøttrevl eller slintre (gjerne en seig eller senete del av kjøttet)

nostalgisk skjær (n)

når man ser noe i et nostalgisk skjær, husker man fortiden på en hyggelig (og kanskje idyllisk) måte

landkrabbe (m/f )

person som ikke er vant til å være på sjøen (ofte brukt litt nedsettende av erfarne sjøfolk)

mirakuløs (adj.)

utrolig; overnaturlig

stormfull (adj.)

her: opprørt; full av utfordringer

tungsinn (n)

tristhet; melankoli; depresjon

mislykket (adj.)

feilslått; som ikke gikk slik man ønsket

stryke (ureg.) på dør

dra ut av døra i full fart (gjerne i sinne)

drikkfeldig (adj.)

som ofte drikker alkohol; som sliter med alkoholmisbruk

være vitne (n) til

se noe (som det kanskje ikke var meningen at man skulle se)

overstadig beruset (adj.)

svært full

fly forbannet (adj.)

veldig sint

En forbannet historie = en trist/dum historie.

grumsete (adj.)

her: uklar

Grumsete forhold = suspekte (kanskje kriminelle) forhold.

Tilleggsinformasjon:

Vi kan også si: tung til sinns (eller: lett til sinns).

2 Gamle Halvorsen

Ord i teksten:

Forklaring:

Tilleggsinformasjon:

bule (m/f )

en egen type bar hvor det serveres alkohol (ofte uten at man spiser mat), og hvor det er noen stamgjester

kro (m/f )

uformell restaurant; bar

vanke (v1)

ferdes

betro (v4)

si noe i tillit til en annen person

vemodig (adj.)

trist; sørgmodig

helle (v1, v2) nedpå

drikke mye

Helle i seg = drikke mye. Helle til en oppfatning = tendere til å mene noe. Gulvet heller = gulvet er ikke helt rett.

skrape (v1, v2) sammen penger

samle sammen de siste pengene man har

Skrape seg opp = skade seg i huden (og få skrapemerker).

bråke (v1, v2)

støye; ståke

bli kastet på dør

bli kastet ut fra et hus / et sted

avkrok (m)

sted som ligger avsides; usentralt sted

være til bry

være et problem; være til besvær

skjenne (v2) høylytt

kjefte og skjelle med høy Hun brukte munn stemme på barna sine = Hun skjente på barna sine.

Jeg bryr meg om deg = Jeg er glad i deg. Jeg vil ikke være til bry = Jeg vil ikke være til besvær (problem). Unnskyld at jeg bryr deg = Unnskyld at jeg forstyrrer deg. Jeg har fått mye igjen for bryet = Jeg har hatt fordel av å gjøre det jeg gjorde.

2 Gamle Halvorsen

Ord i teksten:

Forklaring:

se til å finne en annen vei i livet

sørge for at man gjør noe bedre i livet

samfunnsborger (m)

person som er del av et samfunn

snylte (v1)

leve av andres penger

innadvendt (adj.)

innesluttet; introvert

belære (v2)

forklare/fortelle noen noe (og tro at man vet best selv)

slenge (v2) opp i ansiktet

her: si kritiske og negative ord til en person

ustyrtelig (adv.) morsomt

veldig gøy

leve (v3) livet knirkefritt (adv.)

leve livet problemfritt

forståsegpåer (m)

en person som mener at han/hun forstår alt, kan bli kalt en forståsegpåer av andre

hvordan gikk det til?

hvordan skjedde det?

ta seg av noen/noe

passe på noen/noe

Ta av seg klær = kle av seg.

duge (v3) til noe

være flink og kompetent til noe

Adj. av «duge»: dyktig/ dugelig = flink.

slarve (v1) om løst og fast sladre og snakke om alt mulig

Tilleggsinformasjon:

En borger = a) innbygger i en by, b) person som tilhører borgerklassen. Borgerlig = ikkesosialistisk; politisk til høyre. Borgerlig = som ikke angår kirken. Eksempel: Hun skal konfirmere seg borgerlig.

Ustyrtelig (som adj.) = svært stor. Ustyrtelig (som adv.) = forsterkende.

2 Gamle Halvorsen

Ord i teksten:

Forklaring:

skjønt (adv.)

og likevel; forresten

på løkka (f )

på fotballbanen

sukkerspinn (n)

godteri laget av spunnet sukker som er viklet rundt en pinne (ofte av papp)

verdsette (ureg.)

sette pris på

få slengt etter seg

få kastet etter seg (her: negative ord)

pakk (n)

pøbel; person som ikke følger lover og regler

tjuvradd (m)

tyv

lømmel (m)

hensynsløs ung mann

bli fôret med

her: få høre

i grunnen

egentlig; i bunn og grunn

luske (v1) bort med halen mellom beina

gå stille bort og vise tegn på redsel

på magisk vis

på en uforklarlig måte

uten min fortjeneste (m/f )

uten at jeg hadde gjort noe; uten at jeg kunne ta æren for noe

derimot (adv.)

på den annen side; i motsetning til

treg (adj.)

sen; sakte

hule (m/f )

her: sted hvor man kan være uten å bli forstyrret

tasse (v1)

gå sakte med subbende skritt

Tilleggsinformasjon: En/ei løkke kan også bety enden på et tau (som er knyttet sammen til en «ring»).

Å bli fôret med = å bli matet med.

Eks.: Kona er snill. Mannen er derimot en pest og en plage.

2 Gamle Halvorsen

Ord i teksten:

Forklaring:

Tilleggsinformasjon:

utpå dagen

på formiddagen/ ettermiddagen

Utpå kan også brukes om bevegelse: Hun gikk langt utpå isen.

henge (ureg.) rundt

gå rundt uten å ha noe spesielt å gjøre

nå (v4) inn

trenge inn; komme gjennom til

elendig (adj.)

dårlig

slippe (ureg.) å gjøre noe ikke måtte gjøre noe det unner jeg ingen

det ønsker jeg ikke for noen

2.2 Velg riktig alternativ. 1. Den indre klokka har aldri sviktet meg. a) Den indre klokka har aldri latt meg i stikken. b) Den indre klokka har aldri skrudd seg av. c) Den indre klokka har alltid vært lunefull. 2. Jeg måtte bistå kokken hver morgen. a) Jeg måtte stå på pinne for kokken hver morgen. b) Jeg måtte gjøre min daglige dont for kokken hver morgen. c) Jeg måtte adlyde kokken hver morgen. 3. Jeg klarte på mirakuløst vis å sjarmere en dame. a) Gjennom et lykketreff klarte jeg å sjarmere en dame. b) Jeg klarte på makeløst vis å sjarmere en dame. c) Som ved et under klarte jeg å sjarmere en dame. 4. Det ble et stormfullt samliv. a) Det ble et kompromissfylt samliv. b) Det ble et kompromissløst samliv. c) Samlivet var som en berg-og-dal-bane.

2 Gamle Halvorsen

5. Av og til kom tungsinnet over meg. a) Av og til kom ergrelsen over meg. b) Av og til ble jeg deprimert. c) Av og til ble jeg svært sint. 6. Ofte strøk jeg på dør. a) Ofte la jeg sint i vei ut gjennom døra. b) Ofte lusket jeg meg ut gjennom døra. c) Ofte snek jeg meg ut gjennom døra. 7. Min drikkfeldige far sa mange ting til meg. a) Min far, som var altfor glad i flaska, sa mange ting til meg. b) Min far, som levde i sus og dus, sa mange ting til meg. c) Min far, som til tider var på en liten snurr, sa mange ting til meg.

2 Gamle Halvorsen

8. Han klarte ikke å snakke om de grumsete følelsene han hadde. a) Han klarte ikke å snakke om de uklare følelsene han hadde. b) Han klarte ikke å snakke om de smertefulle følelsene han hadde. c) Han klarte ikke å snakke om de fortrengte følelsene han hadde. 9. Han vanket på buler og kroer. a) Han laget støy og leven på buler og kroer. b) Han hang omkring på buler og kroer. c) Han fikk betale på krita på buler og kroer. 10. Det oppstod et vemodig vennskap mellom dem. a) Det oppstod et solid vennskap mellom dem. b) Det oppstod et vaklende vennskap mellom dem. c) Det oppstod et sørgmodig vennskap mellom dem. 11. De helte nedpå mye forskjellig. a) De tyllet i seg mye forskjellig. b) De sølte ut mye forskjellig. c) De kastet fra seg mye forskjellig. 12. Noen ganger satte vi oss ned i en avkrok. a) Noen ganger satte vi oss ned i et hjørne. b) Noen ganger satte vi oss ned i en krok. c) Noen ganger satte vi oss ned på et avsidesliggende sted. 13. Folk sa vi ikke måtte snylte på staten. a) Folk sa vi ikke måtte trekke for mange veksler på staten. b) Folk sa vi ikke måtte stole på staten. c) Folk sa vi ikke måtte regne med staten. 14. Noen ganger kom det folk bort for å belære oss. a) Noen ganger kom det folk bort for å undervise oss. b) Noen ganger kom det folk bort for å ta oss i skole. c) Noen ganger kom det folk bort for å lære av oss.

2 Gamle Halvorsen

15. Vi hadde våre grunner til at vi ikke levde livet helt knirkefritt. a) Vi hadde våre grunner til at vi ikke levde livet helt strømlinjeformet. b) Vi hadde våre grunner til at vi ikke levde helt som alle andre. c) Vi hadde våre grunner til at vi levde fra hånd til munn. 16. Vi ville riste av oss forståsegpåerne. a) Vi ville riste av oss dem som ikke forstod oss. b) Vi ville riste av oss dem som absolutt ville vite alt om oss. c) Vi ville riste av oss bedreviterne. 17. Hvordan gikk det til? a) Hvordan sluttet det? b) Hvordan forsvant det? c) Hvordan skjedde det? 18. Jeg dugde ikke til så mye. a) Jeg fant ikke på så mye. b) Jeg var ikke kar om så mye. c) Jeg drev ikke med så mye. 19. Vi satt i parken og slarvet. a) Vi satt i parken og drakk. b) Vi satt i parken og sladret. c) Vi satt i parken og slurvet. 20. Jeg tok barna mine med på løkka. a) Jeg tok barna mine med på fotballbanen. b) Jeg tok barna mine med på tivoli. c) Jeg tok barna mine med på bar. 21. Jeg fikk slengt etter meg at jeg var et pakk. a) Jeg fikk slengt etter meg at jeg var en ramp. b) Jeg fikk slengt etter meg at jeg var en lykkejeger. c) Jeg fikk slengt etter meg at jeg var en skjørtejeger.

2 Gamle Halvorsen

22. Jeg lusket bort med halen mellom beina. a) Jeg lusket utmattet bort. b) Jeg lusket motvillig bort. c) Jeg lusket slukøret bort. 23. Barna ble flotte voksne uten min fortjeneste. a) Barna ble flotte voksne uten at jeg kunne ta æren for det. b) Barna ble flotte voksne uten at det ble til fordel for meg. c) Barna ble flotte voksne uten at jeg tjente noe på det. 24. Staten mente at jeg ikke måtte være i veien for folk på gata. a) Staten tok sannsynligvis mest hensyn til meg og mine følelser. b) Staten tok sannsynligvis mest hensyn til andres følelser. c) Staten tok sannsynligvis ikke hensyn til noens følelser. 25. Jeg fikk min egen lille hule. a) Jeg fikk en flott leilighet. b) Jeg fikk meg en liten kåk. c) Jeg fikk meg et lite studio. 26. Tøflene mine er velbrukte. a) Tøflene mine er slitte. b) Tøflene mine er gode. c) Tøflene mine er pent brukt. 27. Jeg tasser ut på kjøkkenet. a) Jeg sleper meg ut på kjøkkenet. b) Jeg labber ut på kjøkkenet. c) Jeg valser ut på kjøkkenet. 28. Kanskje vil barna en dag forsøke å nå inn til hjertet mitt. a) Kanskje vil barna en dag forsøke å finne ut hvem jeg er. b) Kanskje vil barna en dag avsløre meg. c) Kanskje vil barna en dag være hjerterå mot meg.

2 Gamle Halvorsen

29. Hvorfor ble jeg slik en elendig far? a) Hvorfor ble jeg slik en fattig far? b) Hvorfor ble jeg slik en uvitende far? c) Hvorfor ble jeg slik en udugelig far? 30. Kanskje vil de være glad de slapp å vokse opp med meg. a) Kanskje vil de være glad de gikk fri fra å vokse opp med meg. b) Kanskje vil de være glad de fikk fri fra å vokse opp med meg. c) Kanskje vil de være glad de tok fri fra å vokse opp med meg. 31. Den skjebnen unner jeg ingen. a) Den skjebnen ønsker jeg ikke for noen. b) Den skjebnen vil jeg misunne andre. c) Den skjebnen bør man unngå.

2.3 Lag parsetninger. Setning B skal bety omtrent det samme som setning A. 1A. Den indre klokka har aldri sviktet meg. 1B. Jeg

2A. Jeg tok hyre som byssegutt. 2B. Jeg begynte

3A. Halvorsen sjarmerte faktisk en dame. 3B. En dame

4A. Han strøk på dør når tungsinnet kom. 4B. Når han følte seg

døra.

5A. Min far sa ofte til meg at jeg ikke var verdt noe. 5B. At jeg var

til meg.

6A. Folk på gaten skjente høylytt på oss. 6B. Vi ble

2 Gamle Halvorsen

7A. Vi måtte se til å finne en annen vei i livet. 7B. Vi måtte

for å finne en annen vei i livet.

8A. Folk var lei av at vi snyltet på staten. 8B. Folk var lei av

vår på staten.

9A. Vi forsøkte å riste av oss forståsegpåerne. 9B. Vi forsøkte å bli

forståsegpåerne.

10A. Det ble mødrene til barna som måtte jobbe. 10B.

måtte mødrene til barna

av.

11A. Helt uten min fortjeneste ble barna til flotte mennesker. 11B. Helt uten at

ble barna til flotte mennesker. 12A. Vi sitter og slarver og småprater til utpå kvelden. 12B. Vi blir

til utpå kvelden.

13A. Et så vanskelig liv unner jeg ingen. 13B. Et så vanskelig liv er

andre.

14A. Etter hvert som årene gikk, vokste barna til. 14B. Etter hvert som årene gikk, ble

15A. Vi slarver i flere timer. 15B.

varer i flere timer.

[start kap]

3 Tid for lunsj 3.1 Vokabularliste Ord i teksten:

Forklaring:

Tilleggsinformasjon:

mot (n)

når man er uredd og modig, har man mot

Å være ved godt mot = å se lyst på en situasjon.

gråt og tenners gnissel

dyp fortvilelse (uttrykk fra Bibelen)

De opplevde en del gnisninger i forholdet = De hadde en del utfordringer i forholdet.

kunne noe til fingerspissene

kunne noe veldig godt / fullt ut

tiltalende (adj.)

attraktiv; forlokkende

omfattende (adj.)

stor; betydelig

kronglete (adj.)

vanskelig; svingete

Dette var en kronglete oppgave = Dette var en vanskelig oppgave.

gåte (m/f )

vanskelig sak

Kan du gjette denne gåten? Er det lov å gifte seg med sin enkes søster? Svar: Nei, det er verken lov eller mulig å gifte seg etter at man er død. 

het/heit (adj.)

veldig varm

sjeleglad (adj.)

veldig glad; lettet

3 Tid for lunsj

Ord i teksten:

Forklaring:

by (v4, ureg.) seg en mulighet

komme en mulighet

tomhendt (adj.)

som ikke har noe i hendene; uten å eie noe

skremme (v2)

gjøre redd

balansere (v2) på en skarp knivsegg

gjøre noe som lett kan mislykkes

butikkslave (m)

person som føler seg «fanget» av en butikkjobb, er en butikkslave

lure (v2)

her: holde seg skjult/ gjemt

bestikkelse (m)

penger man betaler for å oppnå fordeler selv. Hvis mottakeren dermed bryter med sine plikter, er det en bestikkelse; økonomisk korrupsjon

lojalitet (m)

en venn som er til å stole på, er lojal – og da viser man lojalitet; troskap

dragkamp (m)

her: konkurranse

kiving (m/f )

konkurransefokusert krangling

svik (n)

bedrageri

mistroisk (adj.)

en person som tviler og ikke har tillit til andre, er mistroisk

dirre (v1)

vibrere

Tilleggsinformasjon:

Knivsegg (m) = den skarpe kanten på en kniv.

Svikt (m) = svakhet; mangel. Svik (n) = bedrag. Forræderi (n) = alvorlig bedrag (ofte i nasjonale saker).

3 Tid for lunsj

Ord i teksten:

Forklaring:

Tilleggsinformasjon:

sette (ureg.) fingeren på

stanse ved noe; feste seg ved noe; påpeke

ulme (v1)

gjære (om problemer); når et voksende problem ligger skjult, kan vi si at noe ligger og ulmer

Det ulmer i glørne = Det brenner svakt i glørne.

vri (v4, ureg.) seg i stolen

her: føle ubehag

Ikke vri på ordene mine = Ikke si at jeg sier noe jeg ikke sier. Jeg lå og vred meg hele natten. Jeg fikk ikke sove. = Jeg lå urolig hele natten uten å få sove.

late (ureg.) til

se ut til; virke som

Ikke bland å late til med å late som: Hun later som hun sover = Hun sover ikke, men hun har lukkede øyne.

framtre (ureg.) som

vise seg som; framstille seg som

lykken på jord

det aller beste man kan tenke seg

Til lykke! = Gratulerer! De gjorde lykke hos publikum = De hadde suksess hos publikum. Jeg har lykken med meg = Jeg er heldig.

komme (ureg.) til kort

ikke klare det man vil klare; mislykkes; være utilstrekkelig

Å være litt kort = å være litt «dum».

bortkommen (adj.)

hjelpeløs; som ikke finner veien

krok (m)

hjørne; avsides sted

hvor blir de av?

hvor er de? / hvor har de gjort av seg?

oppsøke (v2)

gå og hilse på (ofte for å få informasjon/råd/ hjelp)

3 Tid for lunsj

Ord i teksten:

Forklaring:

Tilleggsinformasjon:

oppsatt tid (m/f )

planlagt/avtalt tid

Jeg er oppsatt på å få dette til = Jeg er ivrig etter å få dette til.

forfølge (ureg.)

følge etter og plage

innpåsliten (adj.)

påtrengende; som kommer for nær

bli verdsatt

bli satt pris på; bli vurdert som positivt

sitte (ureg.) fast som en/ ei klo

sitte helt fast (klo: tånegl hos katter, hunder, fugler m.m.)

bemerkelsesverdig (adj.)

iøynefallende; som man legger merke til

berolige (v1)

trøste; dempe; få til å roe Jeg beroliger meg selv noen ned ved å si at alt skal gå bra. = Jeg roer meg selv ned ved å si at alt skal gå bra.

foreteelse (m)

hendelse; handling

forskanse (v1) seg bak

gå i dekning; søke beskyttelse

smile (v2) bredt

smile et stort smil (av ekte glede)

avvæpnende (adj.)

sjarmerende; smile for å få andre til å være blide og vennlige; formildende

landsmann (m)

person fra samme land som en annen

Ordet «landskvinne» eksisterer ikke, men uttrykket landsens kvinne betyr «en kvinne fra landet» (ikke fra byen).

lavmælt (adj.)

med lav stemme

Å mæle = å snakke. Å miste munn og mæle = å ikke klare å snakke.

anstrenge (v2) seg

prøve hardt; streve

bli svar skyldig

ikke kunne gi et skikkelig svar

3 Tid for lunsj

Ord i teksten:

Forklaring:

tilkjennegi (ureg.)

gi uttrykk for

forutse (ureg.)

forstå på forhånd; skjønne før noe skjer

nervepirrende (adj.)

som skaper nervøsitet

inngis med frykt

bli redd

utmattende (adj.)

fryktelig slitsom

sliten inntil margen

svært sliten; fullstendig utslitt

bli spist opp innvendig

bli tappet for krefter

framtre (ureg.)

forekomme; vise seg

ta (ureg.) seg sammen

skjerpe seg; gjøre noe bedre enn før; prøve enda hardere

skjerpe (v1) seg

ta seg sammen; være mer oppmerksom

på sammenbruddets rand (m/f )

like før man mister kontrollen og balansen, kan man være på sammenbruddets rand

boblende glad

så glad at man kan kjenne gleden bruse/ boble i kroppen

mismodig (adj.)

motløs; uten inspirasjon

snakke (v1) morskt til noen

snakke strengt/sint til noen

lystig (adj.)

glad

bli slått av noe

legge merke til noe i stor grad; bli imponert av noe

tilfredshet (m/f )

det å føle seg fornøyd

uanfektet (adj.)

som ikke lar seg påvirke/ forstyrre

fadese (m)

pinlig feil; tabbe

Tilleggsinformasjon:

3 Tid for lunsj

Ord i teksten:

Forklaring:

plystre (v1)

lage toner/lyd med leppene

fordypet (adj.)

konsentrert; fokusert

slå (ureg.) av en prat

snakke en liten stund

uhemmet (adj.)

fri; hemningsløs; uten å føle seg styrt av noe

i ett sett

stadig

hjørne (n)

stedet hvor to vegger (eller linjer) møtes

se langt etter

her: akseptere at noe ikke kommer til å skje

bryte (ureg.) opp

gå hjem / forlate et selskap

Tyvene brøt seg inn i lokalet = Tyvene gikk inn i lokalet (ved å for eksempel ødelegge en lås eller et vindu). Hun brøt med ham i fjor. = Hun avsluttet forholdet med ham i fjor.

humrende (adj.)

småleende; med dempet latter

Hester knegger eller humrer.

livlig (adj.)

munter; kvikk; energisk

Hun har en livlig fantasi = Hun har mye fantasi.

visstnok (adv.)

rimeligvis; trolig

smette (ureg.) inn

putte inn; stikke inn

gå over hodet på henne

være uforståelig / for vanskelig for henne

tungebåndet løsner (v1)

når man klarer å snakke mye (der hvor det før var vanskelig å snakke), løsner tungebåndet

en hel masse

mye

ledig (adj.)

her: fri; naturlig

Tilleggsinformasjon:

Vanlig uttrykk: Den sprudlende champagnen fikk henne til å løsne på tungebåndet.

3 Tid for lunsj

Ord i teksten:

Forklaring:

Tilleggsinformasjon:

lettelsen farer (ureg.) gjennom kroppen

følelsen av å være glad og fri kjennes i kroppen

få med seg

forstå; oppfatte

pliktskyldig (adj.)

lydig; en som gjør det man skal, gjør noe pliktskyldig

venne (v1, v2) seg til

bli vant til

bruke (v2) apostlenes hester

gå på beina (ikke kjøre)

fare (ureg.) rundt

gå raskt eller småløpe rundt omkring

skritteller (m)

lite apparat som registrerer hvor mange skritt man tar

uting (m)

noe som er uheldig / ikke bra; uvane

surre (v1)

her: svirre; gå rundt og rundt

Å surre = en flue surrer (lyden fra en flue). Fisken surres i panna = fisken stekes i panna.

snakkesalig (adj.)

som elsker å snakke

Hun er en salig troende = Hun er en kristen, troende kvinne. Han så salig ut da han fikk sjokoladekaken servert = Han så lykkelig ut da han fikk sjokoladekaken servert.

utilslørt (adj.)

åpenlys; tydelig

Den skyldige fikk så ørene flagret = Den skyldige fikk mye skjenn. Tenk å få seg til å gjøre noe sånt! = Det er helt utrolig at noen kan gjøre noe sånt.

3 Tid for lunsj

Ord i teksten:

Forklaring:

flir (n)

smil (kan ofte være en negativ type smil, men i teksten er det den positive typen)

erting (m/f )

her: humoristisk «plaging» (erting er som regel negativ oppførsel, men det kan være tullete og morsomt)

forunderlig (adj.)

rar; merkelig

Tilleggsinformasjon:

Barneregle:

Erten og Furten satt på en haug. Furten han ønska at Erten var dau. Furten gikk foran og sippa og gråt. Erten kom bak for å høre åssen det låt. Uhhhh-huuuuu!

3.2 Velg riktig alternativ. 1. Hun har snart hatt stillingen i tre uker. a) Hun har hatt stillingen i knappe tre uker. b) Hun har hatt stillingen i drøye tre uker. c) Hun har formodentlig hatt stillingen i tre uker. 2. Man gnisser tenner når man a) føler dyp fortvilelse b) er redd c) er overrasket 3. Å kunne noe til fingerspissene betyr at man a) er en god pianospiller b) er fokusert på detaljer c) er habil 4. Å bli innkalt betyr det samme som a) at man får en invitasjon til et besøk b) at man skal komme på et formelt møte c) at man skal inn på teppet på sjefens kontor

3 Tid for lunsj

5. Å være tiltalende betyr at man a) blir oppfattet som respektabel b) blir snakket til c) er attraktiv 6. En kronglete vei er en a) slitsom vei b) vei som ikke fører noen steder c) en snarvei 7. En gåte er en a) underfundig historie b) trist fortelling c) vitenskapelig utredning 8. Når du kler deg ut med en halloweendrakt, blir vennen din kanskje a) skremmende b) skremt c) redselsfull 9. Å stå tomhendt betyr a) at du er rådløs b) at du ikke vet hva som hender c) at du ikke har noe 10. Å balansere på en skarp knivsegg betyr a) å føle redsel for at man skal bli fysisk skadet b) å føle mestring c) å frykte at man kan miste kontrollen 11. «En uro lurte i blikket han sendte henne» betyr at a) han ønsket å skade henne b) han signaliserte at han var redd c) han ville lure henne og var urolig av den grunn

3 Tid for lunsj

12. En bestikkelse betyr a) en altfor dyr vennegave b) en gave mannen kjøper til sin kone for å dempe sin egen dårlige samvittighet c) noe man gir for å oppnå noe 13. En dragkamp betyr a) en kamp på liv og død b) en kamp hvor man kives c) en kamp hvor man forsøker å sverte den andres navn 14. En mistroisk person er en a) mistenkelig person b) mistenkt person c) mistenksom person 15. «Det lå noe og ulmet under overflaten» betyr a) Det var noe som truet med å komme opp til overflaten. b) Det var noe uforståelig som lå under overflaten. c) Det var noe vått som lå under overflaten. 16. «Hun klarte ikke å sette fingeren på det» betyr a) Hun klarte ikke å si akkurat hva det var. b) Hun klarte ikke å beholde kontrollen over situasjonen. c) Hun klarte ikke å forstå det som ble sagt. 17. Hun likte kvinnens utilslørte nysgjerrighet. a) Hun likte kvinnens høflige nysgjerrighet. b) Hun likte at kvinnen viste at hun var nysgjerrig. c) Hun likte at kvinnen la bånd på sin nysgjerrighet.

3.3 Lag parsetninger. Setning B skal bety omtrent det samme som setning A. 1A. Hun har hatt stillingen i snart tre uker. 1B. Arbeidsperioden hennes har

i tre uker.

3 Tid for lunsj

2A. Hun hadde ikke trodd prosessen skulle være så tidkrevende. 2B. Hun hadde ikke trodd at prosessen skulle

tid.

3A. Hvorfor hadde hun ikke blitt innkalt til intervju før? 3B. Hvorfor hadde hun ikke fått

til intervju før?

4A. Det er en gåte at hun ikke har fått jobb før. 4B. Det er så

at hun ikke har fått jobb før.

5A. Hun får brukt sin utdannelse. 5B. Hun får bruk

sin utdannelse.

6A. Hun hadde tvilt på sin egen framtid i hjemlandet. 6B. Hun hadde følt

sin egen framtid i hjemlandet.

7A. Hun hadde sett venner plutselig stå tomhendte. 7B. Hun hadde sett venner plutselig stå med

8A. Dette skremte henne. 8B. Dette gjorde

9A. Engstelse og uro lurte i folks blikk. 9B. Man kunne

folks blikk.

10A. Hva vet nordmenn om å komme til kort? 10B. Hva vet nordmenn om å ikke

11A. Hva forventes det egentlig av henne? 11B. Hvilke

12A. Hva blir verdsatt? 12B. Hva

blir verdsatt?

13A. Hun prøver å virke sikker og trygg. 13B. Hun prøver å vise

14A. Menneskene her er fryktløse. 14B. Menneskene her er

for frykt.

3 Tid for lunsj

15A. De fleste er enige om at dyrene må behandles bedre. 15B. De fleste er enige om at

må bli bedre.

16A. Samtalen går helt over hodet på henne. 16B. Hun

av samtalen.

17A. Hun kjenner at tungebåndet løsner. 17B. Hun kjenner at hun

18A. De aller fleste bruker trappa istedenfor heisen. 18B. Trappa

fleste.

19A. Hva er det egentlig hun føler redsel for? 19B. For

Cecilie Lønn

Nettressursene består av nettsiden www.norskfordeg.no, en app og et nettkurs. På nettkurset finner man blant annet undervisning på video, lydfiler og ulike oppgaver.

ISBN 978-82-450-2211-7

ARBEIDSBOK

m e m b a å s

I samme båt!

Cecilie Lønn

I samme båt! (C1) er et læreverk for deg som behersker norsk på høyere

me bå m a s

For deg som lærer norsk på høyere nivå NIVÅ C1 ARBEIDSBOK