Innovasjon og markedsføring
Salg og reiseliv
Bjørn Hallvard Grinde
Ingvill Kalvik
Mats Joakim Grindheim
Christine Bar
Bjørn
Hallvard Grinde, Ingvill Kalvik, Mats Joakim Grindheim og Christine Bar
Innovasjon og markedsføring
Salg og reiseliv vg2
Bokmål
Innhold
Kapittel 1
Kapittel 6
Kapittel 3
Kapittel 4
Kapittel 9
Kapittel 5
Kompetansemål:
→ utvikle eit produktforslag og presentere korleis lønnsemd, klima og etiske forhold er vektlagde
Kjerneelement: Sals- og vertskapsrolla og Drift, utvikling og lønnsemd
Tverrfaglege tema: Berekraftig utvikling Grunnleggjande ferdigheiter: Å kunne skrive og rekne
Kapittel 1
Bærekraftig innovasjon
Innovasjon, eller å innovere, er prosessen med å fornye eller lage noe nytt som løser problemer og skaper verdi. Når vi innoverer, jobber vi med å finne nye og bedre måter å løse behov på.
Gjennom analyser, nytenkning og kreativitet kan du bidra til å utvikle og forbedre produkter slik at de blir mer bærekraftige enn de alternativene vi har i dag.
Kunstsilo i Kristiansand åpnet 11. mai 2024. Det er en gammel kornsilo fra 1935 som er omgjort til galleri med 7500 kunstverk.
Attraksjonen trekker nytt publikum til byen som fra før av har Dyreparken med Kardemomme by som sitt store trekkplaster.
1.1
Innovasjon
Et nytt produkt eller en ny teknikk som er lansert i markedet eller tatt i bruk i produksjonen for å skape verdier, blir også omtalt som «en innovasjon». Det kan være en vare, tjeneste, idé, metode eller produksjonsprosess.
Pizza Huts Pie Tops ble lansert som en del av en markedskampanje i 2017 og ga brukerne mulighet til å få favorittpizzaen sin levert til der de var, ved å trykke på en knapp på skoen. Bluetooth og geolokasjon var teknologiene som gjorde det mulig å gi skoene denne funksjonen.
Vi bruker ordet «produktforbedring» når vi tar utgangspunkt i et produkt som allerede finnes, og forsøker å gjøre det bedre. En arrangør som forenkler bestillingsprosessen, eller som gir gjestene rikere opplevelser ved å øke kompetansen til vertskapet, er to eksempler på produktforbedringer. I tillegg til å gjøre produktene bedre, som for eksempel mer brukervennlige, holdbare eller attraktive, skaper produktforbedringene nyheter bedriften kan bruke i markedskampanjer.
Hvor godt kan et produkt bli?
Nye teknologier og ny kunnskap flytter grensene for hva som er mulig å oppnå. Derfor er det svært lurt å arbeide jevnlig med innovasjon og produktutvikling.
Innenfor salg og reiseliv kan innovasjon dreie seg om å utvikle
→ nye varer eller tjenester
→ nye metoder for å målrette markedsføringen
→ bedre måter å gjøre produktene tilgjengelige på
→ nye former for service
→ mer effektive kampanjer eller salgsløsninger
→ metoder for å hente inn data om markedet
→ måten bedriften er organisert eller administrert på
→ nye aktiviteter, opplevelser, transport eller overnattingsløsninger
Evnen en bedrift har til å innovere, er svært viktig. Det er slik den oppnår konkurransefortrinn og ivaretar konkurranseevnen i et marked som endrer seg raskt.
Produktforslag
Bruk det du kan
1 Finn eksempler på produktforbedringer og innovasjoner. Drøft deretter hva du tror krevdes for å utvikle og føre dem fram til markedet.
2 Finn eksempler på produkter du tror vil forsvinne fra markedet innen de neste ti årene. Forklar hvorfor, og gi forslag til hva du tror kommer til å erstatte dem.
Et produktforslag er en konkret idé om en vare eller tjeneste. Forslaget kan dreie seg om noe helt nytt eller om forbedringer av et eksisterende produkt.
Sannsynligvis har du flere ganger ønsket at ting var annerledes. Det er ofte når vi står overfor et problem uten en god løsning, at vi kommer på gode produktforslag. Finnes det andre som irriterer seg over det samme problemet? Da har du et marked.
Produktforbedring: Q-meieriene lanserer kefir med bærsmak. Ideen kom fra en kunde som var lei av at kefir bare fantes i én variant. Meieriene tente på ideen, testet forskjellige smaker og kom blant annet fram til blåbær og solbær. På den måten fikk kefir nye markedssegmenter, og salget økte.
Om du vil øke sjansene for å finne gode produktforslag, bør du sette deg i posisjon til å oppdage
→ problemer som ikke har en god løsning
→ udekkede behov eller manglende tjenestetilbud
→ halvgode produkter (du kan gjøre dem bedre)
→ hvordan ny teknologi eller ny kunnskap muliggjør bedre løsninger
→ hvordan kreative metoder og tenkemåter kan avdekke nye muligheter for å løse behov
Du kommer langt med å være flink til å lytte, delta aktivt og tenke kritisk. Ideer bygger på noe. Du kan få dem med utgangspunkt i spesielle kunnskaper eller ferdigheter du har, gjennom tankevirksomhet eller noe du har lest, sett, hørt eller opplevd. Ved å lære mest mulig om verden og menneskene rundt deg øker du sannsynligheten for at du vil oppdage gode muligheter til å skape verdier.
Bruk det du kan
3 List opp så mange teknologier du klarer som kan brukes til å ta imot betaling fra kundene.
4 Diskuter fordeler og ulemper med de ulike løsningene og kom med forslag til hvordan det kan bli enklere for kundene å betale.
5 Drøft hvordan teknologien selvkjørende biler kan komme til å påvirke det norske reiselivet.
Produktforslag eller forretningsidé?
Et produktforslag kan gi grunnlag for å starte opp en ny bedrift. Da vil dere også ha behov for å lage en forretningsidé. Begrepene «produktforslag» og «forretningsidé» henger sammen, men de har ulike betydninger.
En forretningsidé er en kort og tydelig beskrivelse av hva bedriften skal drive med. Den skal gi svar på hvilke behov bedriften skal dekke, hvilke produkter eller tjenester den skal tilby, hvem produktene skal selges til, og hvorfor kundene skal kjøpe akkurat dine produkter. Forretningsideen er dermed en bredere og mer overordnet beskrivelse.
Et produktforslag skal gi en detaljert beskrivelse av en enkelt vare eller tjeneste og kan inkludere designskisse, prototyper og spesifikasjoner. Ikke glem å påpeke hvem produktet skal passe for og hvordan det skiller seg ut blant konkurrentene.
Teknologi er læren om praktiske framgangsmåter. Vi bruker teknologi for å løse problemer eller dekke behov. Redskaper, maskiner, teknikker, systemer eller metoder er eksempler på ulike teknologier som gjør det enklere for oss å utføre oppgaver i hverdagen.
Alle teknologier stammer fra ideer som noen har kommet på og bestemt seg for å gjennomføre. Om du følger med på utviklingen av nye teknologier, og ikke minst lærer deg å ta dem i bruk, vil du kunne ta bedre avgjørelser og bli mer produktiv som arbeidstaker og innovatør.
Når ulike teknologier smelter sammen og det blir mulig å kombinere dem, ligger mye godt til rette for å skape noe nytt. Hodesettet Vision Pro fra Apple er et eksempel på et produkt som består av mange ulike teknologier. Utviklingen av stadig mindre komponenter og kraftigere og mer effektiv datateknologi, som kameraer, sensorer, trådløst internett og programvare, gjør et slikt hodesett mulig å lage. Teknologiene produktet bygger på, må være modne nok til å støtte en god brukeropplevelse.
Om ikke, vil produktet bli forkastet fra markedet framfor å bli akseptert.
Glamping er et konsept som kombinerer det eksotiske ved å overnatte ute, med komfort og luksus på et nivå du gjerne forventer når du bor på hotell. Begrepet er satt sammen av
«glamour» og «camping». Slike produkter kan utvide kundegrunnlaget for en reiselivsaktør ved å gjøre reisemålet mer attraktivt og tilgjengelig for nye segmenter.
Å innhente kunnskap
I markedet konkurrerer bedriftene om kundene. Det gjør at de må forbedre seg jevnlig for å få kundene til å velge deres produkter.
Når du skal lage forslag til produktforbedringer, bør du først hente inn relevant kunnskap som du kan ta utgangspunkt i. Jo mer kunnskap du har, desto lettere blir det å oppdage muligheter.
Du kan bruke følgende metoder til å skaffe deg et godt kunnskapsgrunnlag:
1 Analyser produktet
Dersom du skal finne gode forslag, må du kjenne godt til produktet som skal forbedres. Du bør teste ut produktet selv og notere deg hvordan du opplever det, og hvilke sterke og svake sider det har. Opplever du at noe er mangelfullt eller frustrerende, kan du ha funnet en nøkkel til hva du bør foreslå å endre. Du bør beskrive nøye de egenskapene produktet har, og gjøre rede for de ulike produktnivåene:
Kjerneproduktet Hvilke(t) behov tilfredsstiller produktet?
Det konkrete produktet Hvilken løsning dekker behovet?
Det forventede produktet Hvilke tilleggsverdier regner kundene med å få med på kjøpet?
Det utvidede produktet Hva gis ekstra, som kundene ikke forventer å få?
I nettressursen
Produktark med produktnivåer
– mal
Bruk gjerne et produktark som bidrar til å gi deg god oversikt. Ofte handler produktforslag om hvordan produktet kan gjøres enklere ved å fjerne unødvendige elementer, heller enn å tilføre nye. I 2021 fjernet Tesla muligheten for å justere korsryggstøtten i passasjersetet på Model 3 og Y. Årsaken var at dataene de samlet inn, viste at funksjonen nesten aldri ble brukt. De reduserte dermed kostnadene ved å produsere bilen uten å redusere kundetilfredsheten.
2 Undersøk markedet
Ved å undersøke markedet finner du svar på hvilken atferd, hvilke behov eller problemer mennesker har, eller hvordan de opplever varer og tjenester. Du kan bruke undersøkelser i en innledende fase for å finne ut hvilke problemer folk ønsker bedre løsninger på, eller underveis for å finne ut hva de mener du bør legge vekt på i utviklingen av din løsning. Mange små undersøkelser kan ofte være bedre enn få og store. Små undersøkelser stjeler mindre tid fra respondentene, og du får inn tilbakemeldinger raskere og tidligere i prosessen. Det vil også gå raskere å analysere dataene. Ta deg tid til å definere klart og tydelig hva som er formålet med undersøkelsen. Da blir det enklere å velge en egnet metode for datainnsamling.
I nettressursen
Lenker til SSB og Norsk mediebarometer, 2023
Test ut spørsmålene du lager, og sjekk at informantene forstår dem riktig.
Ikke undervurder verdien av å snakke med mange mennesker, lufte ideer og høre på hva andre opplever og mener. Bruk nettverket ditt. De fleste vil sette pris på en god dialog og at du er engasjert og interessert. I etterkant kan du skrive et referat fra svarene du mottok, og bruke dem som grunnlag når du skal lage produktforslaget.
3 Analyser trender
En trend er hovedretningen i en vedvarende utvikling. At nordmenn bestiller feriereiser tettere opptil avreise nå enn før, er et eksempel på en trend.
De bedriftene som best klarer å tilpasse produktene sine til trender, vil ha fortrinn i konkurransen om kundene. Det er viktig å skille trender fra faser. En fase er en kortvarig endring i markedet som raskt vil gå over eller opphøre. Du bør derfor gjøre grundige undersøkelser og dokumentere trendene ved hjelp av data, slik at de tydelig kan påvises.
Når du finner informasjon som er av betydning for bedriften din, lagrer du informasjonen i en egen oversikt. Du må selv vurdere hvilke trendområder det er hensiktsmessig å undersøke for din bedrift.
Eksempel på samling av informasjon om trender.
Trendområde KildeBeskrivelse av trendAnbefaling til bedriften
Demografiske endringer
Statistikk fra SSBAntallet personer som passerer pensjonsalderen i Norge vil øke betraktelig framover.
Medievaner Norsk mediebarometer, 2023
Service/ vertskap
Observasjon/ konkurrentanalyse
Nordmenn fra 16 til 24 år bruker i gjennomsnitt 127 minutter per dag på lydmedier. Det er en økning siden 2018 på 28 minutter.
Flere konkurrenter har lyktes med å redusere kostnader og ventetid knyttet til salg av tjenester ved å tilby bestilling og kjøp i app.
Utvikle produktforslag som møter de spesifikke behovene til eldre kundegrupper. Forbedre tilgjengelighet og brukervennlighet. Satse mer på universell utforming.
Annonsere via strømmetjenester for musikk og podkast.
Tilby bestilling og kjøp via app for mat, drikke og aktiviteter på destinasjonen.
Emilie Voe Nereng startet som blogger som 13-åring og er i dag profesjonell matinfluenser. Hun traff en trend i tiden med Instagram-kontoen «emilienutrition» og livsstilsappen Ems. Her holder hun foredrag på en matkonferanse.
Trendanalyser kan bidra til å finne det beste tidspunktet for å lansere et nytt produkt eller en produktforbedring på markedet. Dersom du jevnlig oppdaterer deg på hvordan en ny teknologi modnes, eller hvordan kostnadene ved å bruke den synker over tid, vil du kunne forutsi når produkter basert på teknologien vil kunne aksepteres i markedet.
Svarene du får ved å analysere endringer i trender og teknologi, kan gi deg en pekepinn på når tiden er inne for å sette i gang med et av produktforslagene dine.
Her er noen eksempler på mulige trendområder du kan undersøke:
→ Forbrukeratferd
→ Betalingsvilje
→ Preferanser
→ Handlemønster
→ Trafikk- og bevegelsesmønstre
→ Miljøbevissthet
→ Medievaner
→ Teknologi
→ Salgskanaler
→ Betalingsløsninger
→ Verktøy/utstyr
→ Materialer
→ Kostnader
→ Organisering
→ Arbeidsmåter
→ Service
→ Vertskap
→ Brukermedvirkning
→ Demografi
→ Kultur
→ Helse
→ Sikkerhet
Noen bedrifter prøver å legge til rette for kreative prosesser ved å ha uformelle møteplasser som bryter opp de tradisjonelle kontormiljøene.
Det er lettere å lykkes med timingen om du jevnlig utforsker og bearbeider flere ideer. Disse kan du samle opp og ta vare på i din egen idébank. Plutselig kan verden være klar for en av de ideene du ikke syntes var så bra i utgangspunktet. Da må du være klar.
1.2 Kreative metoder
Om du har gjennomført undersøkelser og analyser uten at du har funnet forslag til nye produkter eller produktforbedringer, kan resultatene du har funnet, fremdeles ha stor betydning. De kan for eksempel brukes videre i kreative prosesser. En kreativ metode er en framgangsmåte for å stimulere hjernen til å tenke nytt. Det finnes utallige kreative metoder du kan anvende for å finne nye ideer og løsninger. Noen av dem krever ingen eller få forkunnskaper, mens andre gir gode muligheter for å dra nytte av dine kunnskaper og erfaringer. Designtenkning, idémyldring, konseptkombinasjon, assosiasjonstenkning, mønstergjenkjenning og prototyping er noen eksempler.
Assosier og kombiner
Metoden «assosier og kombiner» egner seg når du ønsker å bygge videre på resultatene du har kommet fram til ved hjelp av undersøkelser. Målet er å oppdage nye løsninger i kombinasjon mellom resultatene og andre konsepter. Framgangsmåten for «assosier og kombiner»:
1 Fyll inn stikkord fra undersøkelsene i tabellen.
2 Fyll inn helt vilkårlige stikkord i feltene under andre konsepter. Her kan dere være maks kreative og tenke helt fritt.
Når dere er ferdige med punkt 1 og 2, vil tabellen kunne se slik ut:
Fra undersøkelser
Andre konsepter
TeknologiTrendProblem/behov 123
Kunstig intelligens (KI) Kjøp i app
Mangel på utfordrende aktiviteter / mestring DroneMoteDrikke
Automatisert kundeservice EldrebølgenSkille seg ut / statusGyngehestGPS Helse/ sunnhet
Nye muligheter for brukerpersonalisering Kortreist matEnsomhetBilderammeReklameKlesplagg
Tingenes internett (IoT) Lavere kjøpekraft
Utvidet virkelighet (AR) Mer brukermedvirkning
Stress / ro og rekreasjon
Hukommelse / gode minner Bøker
Dataspill/ gaming
Kjedsomhet/ underholdning Blomster/ hagearbeid Klubb/ samlingspunkt Teater
Videre gjør dere følgende:
3 Trekk eller velg ut ett stikkord fra hver kategori.
4 Bruk 20 minutter på å lage et produktforslag ut fra de to stikkordene dere har fått.
5 Presenter forslaget og ta imot tilbakemeldingene fra publikum.
6 Bruk tilbakemeldingene til å videreutvikle forslaget.
I et eksempel trekker Hilde og Halvar ut stikkordene «tingenes internett» og «bøker». De diskuterer hva som frustrerer og hindrer dem i å lese flere bøker. Halvar ville «lest» mer om han hadde hatt boka tilgjengelig som lydbok i stedet, men han leser ikke nok til å abonnere på en lydboktjeneste. Da får Hilde en idé. Hva om du kan skanne en QR-kode på omslaget av boka,
registrere kvitteringen og få tilgang til lydbokversjonen umiddelbart, uten å behøve abonnement? «Jo, det ville gjort det mer interessant», svarer Halvar. De bearbeider ideen videre og gjør seg klare til å legge den fram for de andre deltakerne.
Med bare 20 minutter til rådighet er det mulig at dere må presentere før dere føler at dere er klare for det. Det er slik det skal være. Gjør likevel deres beste for å få publikum til å forstå ideen, slik at de kan vurdere den og gi dere tilbakemeldinger som dere kan få bruk for.
Denne metoden kan gjøres om og om igjen, mange ganger. Stikkordene kan byttes ut når dere blir ferdige med å utforske dem. Dere kan også bruke FNs bærekraftsmål som utgangspunkt eller benytte ord utelukkende fra de brune feltene eller de gule.
Gallerimetoden
Heng opp store ark på veggene i rommet. Alle deltakerne går så rundt og skriver noe på arkene uten å si noe og uten å forstyrre hverandre. Når dere ser hva noen andre har skrevet, bygger dere videre på det. På den måten kan innholdet utvikle seg og ta nye vendinger.
Gallerimetoden.
Designtenkning består av fem faser.
Gallerimetoden kan også brukes sammen med andre metoder og gjerne med diskusjoner før, under og etter skriveperiodene. Det er også mulig å gjennomføre aktiviteten med Post-It-lapper, som kan klistres på veggen eller tavlen etter at deltakerne har skrevet på dem.
Idémyldring med problemstilling
«Hva kan du bruke denne bindersen til?» er en velkjent kreativ problemstilling der deltakerne skal komme på flest mulig bruksområder i løpet av to minutter. Idémyldring bygger på prinsippet om at jo flere ideer du kommer på, desto større er sannsynligheten for at noen av dem er gode.
Metoden kan friskes opp ved å endre problemstilling. Her er noen eksempler på kreative problemstillinger til idémyldring som kan gi interessante resultater i løpet av to minutter:
1 Du finner en tusenlapp på fortauet. Lag så mange forslag du klarer til hvordan du kan bruke den til å kjøpe deg god samvittighet.
2 En skilpadde har bosatt seg i hagen din. Hva kan du gjøre for å få den til å trives?
3 Du er fanget av tidsklemma. Lag så mange forslag du klarer til hvordan du kan få det til å virke som at tiden går saktere.
Målet med denne aktiviteten er å vekke nye tanker hos deltakerne ved å introdusere noe de aldri har tenkt på før. Det kan vekke kreativiteten og skape rom for nye ideer og oppdagelser. Om dere ikke ender opp med noen gode produktforslag direkte, kan denne aktiviteten i det minste sette deltakerne i en skapende atmosfære som hjelper dere i det videre arbeidet.
Designtenkning
Designtenkning setter søkelys på kundenes behov og er utviklet ved Hasso Plattner Institute of Design i Stanford. Grunntanken er at en dyp forståelse av brukerens ønsker og behov baner vei for innovative løsninger og muligheter.
Lengden på hele prosessen kan variere fra én dag til flere uker, og enkelte bedrifter forsøker å implementere den som en del av bedriftens innovasjonskultur.
1 Empati
I empatifasen skal dere undersøke brukernes atferd, behov, tanker og problemer i dybden. Empati er evnen til å forstå eller leve seg inn i andre menneskers tanker og følelser. Vær åpen og nysgjerrig og prøv så godt dere kan, å sette dere inn i brukerens situasjon. Prøv å ikke la dere farge av egne antakelser og meninger. Observasjon, intervju og dialog med brukerne er viktige verktøy i denne fasen.
2 Definere
I definerefasen skal dere hente ut nye innsikter ved å analysere funnene fra empatifasen. Innsiktene kan bestå av sammenhenger, mønstre, hendelser eller frustrasjoner brukerne har opplevd. Ut fra det totale bildet innsiktene gir, skal dere beskrive hvordan dere forstår brukernes ståsted. Det kan dere gjøre ved å lage en persona, det vil si en karakter som representerer brukerne. Lag en persona
→ Gi personaen et navn og finn et passende bilde (eller tegn hvordan personaen ser ut).
→ Beskriv relevante demografiske opplysninger som alder, livsstadium, kjønn, sivilstand, familiesituasjon og -størrelse, inntekt, utdanning, yrke og bosted.
→ Beskriv hvilke karakteristiske trekk, motivasjoner, frustrasjoner og udekkede behov personaen har.
Når dere har samlet tilstrekkelig innsikt om brukernes behov, skal dere definere problemet de opplever. En god definisjon av problemet skal være konkret, men samtidig gi rom for kreativitet.
3 Idéutvikling
I idéutviklingsfasen skal dere utforske og finne løsninger på problemet ved hjelp av brukernes ståsted og kreative metoder. Her vil kreative metoder som idémyldring, gallerimetoden eller «assosier og kombiner» kunne brukes. Formålet er å skape et godt klima for kreativitet uten begrensninger.
En prototype kan være en skisse, en dreiebok, en modell bygget i papp eller modellerkitt eller et førsteutkast som er helt eller delvis brukbart og klart for testing.
Det er lurt å starte med å lage forslag til ideer individuelt i fred og ro. Da står hver enkelt friere til å foreslå hva som helst uten å la seg påvirke av hva andre måtte tenke og mene. Metodene bør hjelpe dere å se på problemet fra nye vinkler. Gruppearbeid blir mer relevant når ideene skal konkretiseres og videreutvikles.
Døm aldri ideer som blir lagt fram, verken av deg selv eller andre. Poenget er å skape et så stort idémangfold som mulig slik at gode muligheter ikke blir oversett.
4 Prototype
I prototypefasen skal dere ta utgangspunkt i én av ideene og lage en prototype, det vil si en midlertidig første utgave av et produkt.
En prototype kan være en skisse, en dreiebok, en modell bygget i papp eller modellerkitt eller et førsteutkast som er helt eller delvis brukbart og klart for testing. Når ideen er visualisert og konkretisert, blir det lettere å skape empati i dialog med brukerne.
Prototypen bør være enkel og rask å lage uten bruk av mye ressurser. Meningen er at den skal inspirere til dypere interaksjoner og samtaler mellom designteamet og brukerne.
Bruk det du kan
6 Utfør en eller flere av de kreative metodene. Samle ideene dere lager, i en idébank og sorter dem etter hvilke dere mener har det største potensialet.
7 Bruk kilder og utforsk flere typer kreative metoder. Diskuter hvilke dere synes fungerer best.
5 Test
I testfasen skal prototypen settes på prøve. Løser produktet hele behovet til brukeren på en tilfredsstillende måte? Prototypen er et verktøy for videre læring ved at brukerne kan se og teste produktet og gi dere tilbakemeldinger på det.
Tilbakemeldingene bruker dere til å justere prototypen. Dersom dere finner ut at ideen ikke løser problemet, justerer dere eller starter på nytt. Det kan derfor bli mye hopping fram og tilbake mellom fasene prototype og test. Det er viktig å teste tidlig og ofte og i ulike sammenhenger. Hovedpoenget med testingen er igjen å skape interaksjon mellom brukerne og designteamet slik at dere kan bruke det dere lærer, til å utbedre løsningen.
Det er mulig dere lærer noe som gjør at dere må forkaste det meste av det dere har gjort. Da gjør dere det og starter forfra. Fasene i designtenkning må ikke skje i en bestemt rekkefølge. Det er helt naturlig at dere i takt med læringen må hoppe fram og tilbake mellom de ulike fasene.
(Kilde: Handelshøyskolen NMBU: Design Tenkning, se lenke i nettressursen.)
Bruk det du kan
8 I løpet av de neste tjue årene:
a Beskriv hvordan du tror at teknologi vil endre verden.
b Hvilke jobber tror du vil forsvinne, og hvilke nye tror du vil dukke opp?
9 Hvordan tror du reisevanene våre kommer til å endre seg i løpet av de neste femti årene, og hvorfor?
Arbeidet med idéutvikling og kreative metoder kan lede til mange former for verdiskaping, både for bedriften og deg personlig. Jo mer du jobber med kreative metoder, desto dyktigere blir du til å oppdage (1) løsninger og sammenhenger, (2) muligheter for å kombinere løsninger eller (3) å overføre en løsning fra ett område til et annet – også i måten du tenker på i hverdagen. Vær oppmerksom på at de beste ideene er de som folk har delte meninger om. De blir elsket av noen og hatet av andre. Dersom alle elsker ideen din, er sannsynligheten stor for at den ikke er særlig ny.
Å være våken og orientert om hva som skjer i verden generelt, og behovene i markedet spesielt, hjelper deg på vei. Det ruster deg til å oppdage nye måter å dekke behov i markedet på. Det er også viktig at du tør å rive deg løs fra antakelser, meninger og fordommer du har fra før. Bidrar du samtidig til å skape en hyggelig og trygg atmosfære underveis, gjør du det enklere både deg selv og dem rundt deg å være oppfinnsom.
1.3
Bærekraftige produktforslag
Bærekraft er å dekke behov i dag, uten å ødelegge for at framtidige generasjoner kan få dekket sine. Ved å utvikle bærekraftige produkter kan du bidra til å øke lønnsomheten, redusere belastningen på miljø og klima i form av ressursbruk, avfallsmengder og utslipp og fremme sosiale vilkår ved å skape meningsfylt arbeid med rettferdige vilkår.
Bærekraft bygger på tre dimensjoner:
1 økonomisk lønnsomhet
2 sosiale vilkår
3 å ta vare på naturen og klimaet
Vi bruker begrepet tredelt bunnlinje for å vise til bedriftens økonomiske, sosiale og miljømessige resultater, slik at disse tre dimensjonene blir vektlagt like tungt. Ordet «bunnlinje» viser tradisjonelt til økonomisk lønnsomhet alene. I nyere tid har bedrifter med et ensidig fokus på lønnsomhet havnet i et stadig sterkere negativt søkelys. Med bærekraft som en av de store megatrendene møter bedriftene økende forventninger fra samfunnet og markedene om å levere gode resultater på alle de tre delene av bunnlinjen.
Viktigheten av bærekraftig utvikling må ses i lys av utfordringene vi står overfor globalt og lokalt. Klimaendringer, tap av biologisk mangfold, ressursknapphet og forurensning er noen eksempler på globale utfordringer. Lokalt der du bor eller jobber, kan det eksistere mer særegne og spesifikke behov for bærekraft, slik som trusselen fra en rasfarlig veistrekning eller faren for fraflytting fra en bygd som følge av et dårlig arbeidsmarked eller manglende aktivitetstilbud for ungdom.
Eksempler på hvordan en bedrift kan feile knyttet til hver enkelt dimensjon:
Økonomisk lønnsomhet Bedriften har høyere kostnader enn inntekter, bruker opp egenkapitalen og blir begjært konkurs av kreditorer når den ikke lenger kan betale for seg.
Sosiale vilkår Dyktige medarbeidere slutter og flytter bort på grunn av arbeidsvilkår eller bedre tilbud fra andre aktører i næringen.
Natur og klima Et idrettslag har kjøpt inn kunstgress som må dekkes med plastgranulat for å forhindre at det raskt blir nedslitt. Mye av granulatet kommer på avveie og ender opp som mikroplast i havet.
«Unwrapped» – matvarer uten plast. Megan Strand ville gi kundene et grønnere alternativ og startet «no waste»-butikk i Arendal. Ideen var å selge tørrvarer i løs vekt, i tillegg til økologiske produkter. Hun fikk hjelp
av DNBs oppstartsprogram og billige butikklokaler, og butikken gikk raskt med overskudd. Etter hvert kunne hun utvide med kafé både i Arendal og Kristiansand.
Det kan være utfordrende å ivareta de tre delene av bunnlinjen på samme tid. Dimensjonene bygger på ulike verdier som kan støte sammen og skape konflikter.
Bruk det du kan
10 Kartlegg hvilke lokale behov for bærekraft som finnes i området du bor i.
11 Velg en norsk salgs- eller reiselivsbedrift og vurder hvordan den leverer resultater på den tredelte bunnlinjen. Bruk og vis til kilder.
12 Gi to eksempler på hvordan en bedrift kan a øke lønnsomheten b skape bedre sosiale vilkår c ta vare på naturen (miljøet)
Reindriftssamene på Fosen i Trøndelag som gikk til sak mot staten på grunn av opprettelsen av to vindkraftanlegg, er et eksempel. I sakens kjerne ble verdiene av samenes sosiale og kulturelle vilkår for å drive reindrift satt opp imot verdiene av fornybar energiproduksjon og økonomisk utvikling. I 2021 slo Høyesterett fast at statens vedtak om å tillate disse vindmølleparkene brøt med samenes urfolksrettigheter.
Likevel er det mulig å finne løsninger og tiltak som skaper vinn-vinn-situasjoner mellom dimensjonene. Tenk at du lager et produktforslag med en emballasje som reduserer materialbruken og er enklere å kildesortere enn eksisterende alternativer. Da kan lavere materialkostnader gjøre bedriften din mer lønnsom samtidig som den reduserer avfallsmengdene.
Storheia vindpark på Fosen. I 2021 slo Høyesterett fast at statens vedtak om å tillate disse vindmølleparkene brøt med samenes urfolksrettigheter.
Videre vil forbrukerne bruke mindre tid og energi på å sortere avfallet riktig. Det gir dem bedre vilkår. Redusert materialbruk, mindre avfall og færre tilfeller av feilsortering gjør at bedriftens fotavtrykk på miljø og klima blir mindre.
Lønnsomhet
En lønnsom bedrift har høyere inntekter enn kostnader og skaper på den måten økonomisk verdi. Selv om en bedrift er lønnsom, kan det være at den har høyere kostnader enn det som strengt tatt er nødvendig. Det kan også hende at den ikke bruker nok penger på noe som er viktig, som for eksempel vedlikehold og utskiftning av slitt eller umoderne utstyr. Det vil gi de ansatte dårligere sosiale vilkår i bedriften gjennom vanskeligere arbeidsforhold. Bedrifter skal være forsiktige med å vektlegge maksimering av profitt i så stor grad at det går utover naturen eller sosiale vilkår. Omdømmetap og vanskeligheter med å holde på og rekruttere arbeidskraft er to eksempler på konsekvenser det kan gi. Ideelt sett vil produktforslagene dine kunne bidra til å øke bedriftens lønnsomhet. Det kan skje på flere måter:
→ Flere velger ditt produkt framfor konkurrentenes (salgsvolumet øker).
→ Kundene er villige til å betale en høyere pris (fortjenesten øker).
→ Produksjonskostnadene reduseres (fortjenesten øker).
det du kan
13 Undersøk og finn eksempler på tilfeller hvor du mener en bedrift ikke har handlet etisk riktig. Presenter saken for klassen, og foreslå hva bedriften må gjøre for å ta ansvar og handle etisk forsvarlig.
14 Finn eksempler på situasjoner der bedrifter har gjort noe eksepsjonelt bra for naturen eller mennesker. Foreslå hva andre bedrifter kan lære av disse handlingene
I utviklingen av produktforslag er det derfor lurt å tenke på at løsningen skal appellere til forbrukerne, men samtidig være rimelig, effektiv og trygg å produsere.
Etiske forhold
Etikk er læren om hva som er rett og galt. Etiske forhold handler om hvordan bedriftens aktiviteter og handlinger påvirker berørte parter. Det kan være naturen, forbrukerne, leverandører, ansatte, minoriteter eller befolkningen generelt. Formålet er å unngå eller redusere de negative følgene av bedriftens aktiviteter.
Det finnes flere eksempler på bedrifter som har lyktes med lønnsomhet, men som ikke har lagt like stor vekt på miljø og sosiale vilkår. I Dieselgate-skandalen ble flere store bilprodusenter tatt i å installere ulovlig programvare i dieselbiler som manipulerte utslippstester til å vise mer klimavennlige utslippsresultater enn hva som var reelt.
Skandalen fikk store konsekvenser for Volkswagen-konsernet, som per 1. juni 2020 hadde fått 33,3 milliarder dollar i ekstra utgifter som følge av bøter, erstatninger og tilbakekjøpskostnader. Kundene ble berørte ved at bilene mistet verdi, og investorer måtte tåle kraftige fall i selskapets verdsettelse og omdømme.
Når bedrifter unngår å ta ansvar for konsekvensene av egne aktiviteter, må samfunnet og naturen bære disse kostnadene på vegne av bedriften. Å innføre tiltak for å utbedre hvordan bedriften påvirker naturen og sosiale forhold, kan være kostbart for en bedrift på kort sikt. Men det lønner seg på lengre sikt. Alle bedrifter er nemlig avhengige av godvilje fra forbrukerne, arbeidstakerne, investorene og myndighetene for å kunne lykkes over tid.
Å være oppriktig og ta ansvar styrker bedriftens troverdighet og omdømme. Mange bedrifter lager i dag konsekvensrapporter slik at samfunnet lett kan få tilgang til informasjon om følgene av deres aktiviteter og hva de gjør for å redusere eventuelle skadevirkninger.
Når du skal legge fram et forslag om et nytt produkt eller en produktforbedring, skal du kunne gjøre rede for hvordan produktet påvirker omgivelsene med tanke på natur, miljø og sosiale vilkår. Let etter vinn-vinn-situasjoner mellom disse tre dimensjonene. For eksempel kan en bedrift som gjør seg attraktiv med gode sosiale vilkår, tiltrekke seg dyktigere arbeidskraft som gjør bedriften mer produktiv og lønnsom.
Bruk
Hva kan du nå?
1 Forklar betydningen av begrepene innovasjon og produktforbedring.
2 Hvorfor er det viktig for bedrifter å innovere?
3 Hva er et produktforslag?
4 Hva mener vi med begrepene bærekraft og tredelt bunnlinje?
5 Hvordan kan du øke sjansene for å finne gode produktforslag?
6 Hvilke metoder kan du bruke for å skaffe deg et godt kunnskapsgrunnlag for å lage produktforslag?
7 Hva er forskjellen på en trend og en fase?
8 Gjør rede for produktnivåene, og gi eksempler.
9 Hvordan kan kreative metoder hjelpe deg med å utvikle gode produktforslag?
10 Hva er grunntanken bak metoden designtenkning?
11 Hva er forskjellen på en forretningsidé og et produktforslag?
12 Hvem blir rammet av de negative konsekvensene av bedriftens aktiviteter dersom bedriften ikke tar ansvar for disse selv?
13 Hvorfor er lønnsomhet en viktig del av det å være bærekraftig?
14 Hva vil det si å vektlegge etiske forhold i utviklingen av et nytt produktforslag? Gi eksempler.
Oppsummering
Evnen en bedrift har til å innovere, er svært viktig. Det er slik den oppnår konkurransefortrinn og ivaretar konkurranseevnen.
Du kan øke sjansene for å finne gode produktforslag ved å se etter (1) problemer som ikke har en god løsning, (2) udekkede behov eller manglende tjenestetilbud, (3) halvgode produkter, (4) hvordan ny teknologi muliggjør bedre løsninger, eller (5) hvordan kreative metoder kan avdekke nye og bedre måter å løse behov på.
Et produktforslag skal gi en detaljert beskrivelse av en enkelt vare eller tjeneste og kan inkludere designskisse, prototyper og spesifikasjoner. Ikke glem å påpeke hvem produktet skal passe for og hvordan det skiller seg ut blant konkurrentene.
Kunnskap om produktet, om markedet og om trender og teknologi er avgjørende for dine evner til å lage gode produktforslag. Du kan også ta i bruk kreative metoder for å stimulere til nytenkning.
Trender er hovedretningen i en utvikling. Det økende søkelyset på bærekraft i markedet de siste tjue årene er et eksempel på en trend. Bærekraft er å dekke behov i dag, uten å ødelegge for at framtidige generasjoner kan få dekket sine. En bedrift er bærekraftig når den (1) er lønnsom, (2) tilbyr gode sosiale vilkår, og (3) ivaretar natur og miljø.
Når du presenterer et produktforslag, bør du drøfte etiske forhold og gjøre rede for hvordan produktet kan gi god lønnsomhet, positive sosiale ringvirkninger og gevinst for miljø og klima.
Innovasjon og markedsføring
Innovasjon og markedsføring er en del av Fagbokforlagets læreverk for vg2 salg og reiseliv og dekker kompetansemålene i programfaget innovasjon og markedsføring.
Gjennom teori og praktiske eksempler presenterer boka yrkesrettet kunnskap om bærekraftig innovasjon og merkevarer, markedsundersøkelser og markedskampanjer, det helhetlige reiselivsproduktet og arrangementer, salgsprosessen, salgsplattformer og salgsmiljø, og klager og reklamasjoner.
Til kapitlene er det «Bruk det du kan»-oppgaver, repetisjonsspørsmål og oppsummeringer.
Hvert kapittel behandler ett kompetansemål, og stikkordregisteret gjør det lett å finne fram til temaer på tvers av kapitlene.
Fagbokforlagets læreverk for vg2 salg og reiseliv består av tre bøker og en nettressurs med innhold både for elev og lærer:
→ Forretningsdrift vg2
→ Innovasjon og markedsføring
→ Kultur og kommunikasjon
→ Salg og reiseliv vg2 nettressurs