Intertekst vg1 utdrag by Fagbokforlaget

Intertekst Vg1 Norsk språk og litteratur for Vg1 studieforberedende program Intertekst er et nyskrevet læreverk som dekker målene i den reviderte læreplanen. De grunnleggende ferdighetene er vektlagt gjennom hele verket og i enkeltkapitler. Boka er en fellesspråklig utgave med mange modelltekster og en god balanse mellom skjønnlitterære tekster og sakprosa.

Komponenter: Vg1 – Studiebok og tekstsamling Vg2/Vg3 – Studiebok Vg2/Vg3 – Tekstsamling

Digitale komponenter for brett og pc: • Lærerressurs med undervisningsopplegg • Beriket digital bok med interaktive oppgaver, kapitteltester og utvidet tekstsamling www.fagbokforlaget.no/intertekst

ISBN 978-82-11-01619-5

,!7II2B1-abgbjf!

Karen Marie Kvåle Garthus Bjørn Helge Græsli Anne-Marie Schulze Merete Stensby

Intertekst Vg1 Norsk Vg1 Studieforberedende utdanningsprogram

Copyright © 2013 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 3. opplag 2015 ISBN: 978-82-11-01619-5 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Grafisk design: Tove Nilsen Omslagsdesign: Tove Nilsen Omslagsillustrasjon: Marius Pålerud Foto og illustrasjoner: side 475 Intertekst Vg1 er en del av læreverket Intertekst. Verket dekker revidert læreplan av 2013 for norsk i studieforberedende utdanningsprogram. Spørsmål om denne boka kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Til eleven: Boka på 1–2–3 Visste du at en gjennomsnittlig seksåring kan lære omtrent 20 nye ord hver dag? Eller at evnen vår til å lære nye språk slik vi lærer morsmålet, avtar markant etter at vi passerer 12 år? Et avansert språk er av de tingene som gjør mennesket spesielt på jorda, og det interessante er at man aldri blir utlært i noe språk, heller ikke norsk! Intertekst er skrevet for deg for at du skal kunne videreutvikle evnene dine til å kommunisere. Målet vårt er at du skal oppleve norskfaget som både interessant og nyttig, og at du skal se hvordan ulike tekster kan være en kilde til opplevelse, kunnskap og personlig utvikling. Vi gir deg verktøy som vil hjelpe deg både på skolen, i arbeidslivet og privat. Norskfaget og tekster er en kilde til å lære noe om seg selv og andre. Norskfaget skal hjelpe deg til å lese og skrive stadig bedre, bli en bevisst lytter og til å være trygg når du snakker med andre. I tillegg er norsk det vi kaller et dannelsesfag. Kjennskap til språk, litteratur og annen kultur gjør deg til en tryggere språkbruker, og i tillegg øker din forståelse av deg selv, andre og samfunnet. De som velger å prioritere norskfaget i videregående skole, erfarer gjerne at det de lærer, kan hjelpe dem i andre fag. Er du god til å lese og skrive, virker det positivt også i arbeidet med for eksempel naturfag eller geografi. Dessuten kan norskfaglig kunnskap brukes i mange sammenhenger og situasjoner. Vi håper at dette læreverket kan være en nøkkel til å lære mer og bedre, og at det gir deg gode tekstopplevelser. Norsk er spennende fordi språket ditt både er en viktig del av den du er, og fordi det er det viktigste redskapet for å lære og utvikle seg. Ønsket vårt er at dette læreverket kan bidra til at du opplever norskfaget som viktig, og at du også får det gøy! Gjør deg gjerne kjent med boka ved å se gjennom innholdsfortegnelsen. Lykke til med norskfaget og Intertekst! Forfatterne Januar 2013

Innledning Tittelen på dette norskverket, Intertekst, understreker at en tekst alltid står i et forhold til andre tekster. Dette forholdet mellom tekster er helt sentralt innenfor norskfagets hovedområder, kommunikasjon, språk, litteratur og kultur. Målet med norskverket er å inspirere og legge til rette for at elevene skal utvikle seg som aktive og reflekterte språkbrukere i mange ulike sammenhenger og i mange sjangre. Verket dekker kompetansemålene i den reviderte læreplanen for norsk, som gjelder fra høsten 2013. Kompetansemålene for Vg1 legger hovedvekt på at språket er et redskap for arbeid med språk og tekster, og mål knyttet til grunnleggende ferdigheter er styrket. Intertekst er en fellesspråklig utgave. Både i teorikapitlene og i tekstsamlingen finner dere tekster på begge målformer. Vi tror det styrker skriveopplæringen å lese gode tekster på både bokmål og nynorsk i norskboka. Det er mulig å bruke boka fra «a til å», eller som en ressurs lærer og elever kan dykke ned i etter behov. Intertekst finnes også som digital bok, og det er utarbeidet en nettressurs for lærere og elever. Til sammen gir dette et rikt læreverk som støtter tilpasset opplæring og utforsking, samtale og tekstskaping basert på gode tekster.

Kapitlene: Kapittel 1, «Oppstart», har en rekke oppgaver knyttet til språkets ulike bruksområder og funksjoner, muntlig og skriftlig språkbruk og grunnleggende ferdigheter i faget. Kapittel 2, «Tekstane rundt oss», gir en innføring i tekstbegrepet og ulike måter å klassifisere tekster på. Kapittelet tar for seg begreper elevene trenger for å kunne skrive og snakke om ulike typer tekster. Kapittel 3, «Lesing for opplevelse og læring», viser opplevelsesdimensjonen ved lesing og betydningen av å kunne bruke ulike lesestrategier aktivt i møte med tekster. Kapittel 4, «Skriv!», vektlegger skriving som grunnleggende ferdighet, og tar opp hvordan elevene skal skrive i ulike sjangre. Kapittelet går gjennom god kildebruk og viser hvordan man skal forholde seg til opphavsrettigheter. Kapittel 5, «Munnleg kommunikasjon», handler om den muntlige kommunikasjonen i og utenfor klasserommet og tar opp lytting og tale som muntlig ferdighet. 4

Kapittel 6, «Verkemiddel i tekst», handler om hvilke virkemidler vi finner i tekster, og funksjonen de har. Kapittelet fokuserer på at eleven skal lære å bruke virkemidlene og å gjenkjenne dem og forklare effekten av dem. Kapittel 7, «Å analysere og tolke tekster», viser ulike måter å analysere tekster på med utgangspunkt i praktisk arbeid med modelltekster. Kapittel 8, «Språk i kontakt», viser hva som kjennetegner det norske språket sammenlignet med andre, særlig europeiske, språk. Videre handler kapittelet om ulike former for flerspråklighet og språklig variasjon. Kapittel 9, «Kulturmøter i samtidstekster» handler om å lese tekster med fokus på hvordan temaet i teksten blir formidlet. Kapittelet vektlegger særlig det å kunne drøfte kulturmøter og kulturkonflikter i samtidstekster. Tekstsamlingen tar utgangspunkt i målene i læreplanen om at elevene skal møte et representativt utvalg av samtidstekster, både skjønnlitteratur og sakprosa, og og at de skal kunne reflektere over innhold, form og formål i disse.

Kapittelstrukturen: Hvert kapittel er delt inn i en bestemt rekkefølge. Først kommer en oversikt over det elevene skal kunne etter å ha jobbet med hvert kapittel. Før kapittelteksten begynner, kommer førlesingsoppgavene. De er ment som en forventningsavklaring og refleksjon over hva leseren allerede kan om kapittelets tema. Underveis har vi lagt inn oppgaver i teksten som skal bidra til mer aktiv lesing, og oversikt, innsikt og utsikt er oppgaver med forskjellig grad av refleksjonsnivå og omfang. Disse kommer på slutten av hver hovedbolk og har stigende vanskelighetsgrad. I et nøtteskall sammenfatter innholdet i kapittelet på en oversiktlig måte. Helt til slutt i kapittelet finner du Hva kan du nå, en sjekkliste hvor eleven på en enkel måte kan vurdere seg selv mot målene i begynnelsen av kapitlene. Denne oppsummeringen kan brukes både som introduksjon og repetisjon. Lykke til med verket og norskfaget! Forfatterne Januar 2013

INNHOLD

Innhold Innledning

Studiedel

Kapittel 1 Oppstart Kort og godt Sjekklister, lister og oppskrifter Overdrivelser og underdrivelser Tenkeskriving Tankeboblen Skjønnheita og udyret Mellom linjene Språkpåverknad Lyden av stillhet Tale er sølv, tagnad er gull

Kapittel 2 Tekstane rundt oss Tekst Tekst i norskfaget Kontekst Tekstfunksjonar: Kva vil du oppnå med teksten din? Teksttype og skrivekompetanse Fakta, faksjon og fiksjon Prosa, poesi og litteratur Sjanger Skjønnlitterære sjangrar Episk dikting Dramatisk dikting Lyrisk dikting

12 14 15 18 19 20 21 22 24 26 27

28 30 32 32 34 36 37 39 39 41 42 42 43

Sakprosasjangrar Tema, motiv og bodskap

Kapittel 3 Lesing for opplevelse og læring Hva vil det si å lese? Lesesituasjoner Lese for å oppleve Lesestrategier: lese for å forstå og lære Før du leser: planlegging og bevisstgjøring Mens du leser – bevisst og spørrende Etterlesing Vokabularet – ord og termer Digitale tekster som kilder

Kapittel 4 Skriv! Du – en skribent? Ulike skriveroller Ulike skrivestrategier Skriving i to sjangre Sakprosaskriving Å skrive en fagartikkel Kildebruk Opphavsrett og personvern Skjønnlitterær skriving Å skrive fiksjonstekster Novelleskriving

45 47

52 54 56 59 66 66 68 74 75 77

84 86 86 91 98 98 99 106 109 111 111 112

INNHOLD

Kapittel 5 Munnleg kommunikasjon 122 Du – ein dyktig talar? Munnlege roller Den gode samtalen og den formelle diskusjonen Talen Presentasjonen Dramatisering

Kapittel 6 Verkemiddel i tekst Oppbygginga av ein tekst Grammatiske verkemiddel Språklege verkemiddel Språkleg eleganse Verkemiddel som forsterkar bodskapen Verkemiddel som viser ut over seg sjølv

Kapittel 7 Å analysere og tolke tekster

124 126 126 130 133 136

140 144 150 156 157 158 166

176 Analysere og tolke 178 Analyse av sakprosatekster 181 Argumentasjonsmåter 186 Analyse av sammensatte tekster 196 Bildeanalyse 196 Filmanalyse 198 Reklameanalyse 200 Analyse av skjønnlitteratur 208

Analyse av episke tekster Forteller og synsvinkel Person- og miljøskildring Analyse av lyrikk Motiv, tema og budskap

Kapittel 8 Språk i kontakt Særtrekk ved norsk språk Språkleg mangfald Skrivemåte i norsk Særtrekk i lydlæra Særtrekk i setningslæra Særtrekk i bøyingslæra Særtrekk i ordforrådet Fleirspråklegheit Kva for språk har vi i Noreg? Språkleg rikdom → betre læring Store språk og små språk: matkforhold mellom språk Ein norsk multietnolekt Språk og yrkesgrupper

208 213 218 227 234

238 241 241 245 249 250 253 258 263 264 266 268 270 271

Kapittel 9 Kulturmøter i samtidstekster

276 Kultur og kulturmøter 278 Tekster under lupen 280 Når din lesning møter andres 281 Flere kulturmøter 283 Å diskutere kulturmøter 291

INNHOLD

Tekstsamling

297

Episke tekster

298

Noveller og romanutdrag 298 Ingvild H. Rishøi Trylle bort mennesker (novelle) Selma Lønning Aarø Den grøne kommoden (novelle) Frode Grytten Togsong (novelle) Nina Lykke På trikken (novelle) Dag Solstad Språk (novelle) Sara Johnsen Herr Karlsen (novelle) Lars Saabye Christensen Grisen (novelle) Marit Kaldhol Mann med koffert (novelle) Johan Harstad En nesten pinlig affære (novelle) Italo Calvino Hvis en reisende en vinternatt (utdrag) Karl Ove Knausgård Min kamp (utdrag) Jon Fosse Andvake (utdrag)

298

305 308 311 314 317 322 334

336

338 339 342

Linnéa Myhre Evig søndag (utdrag) Jonas Hassen Khemiri Et øye rødt (utdrag)

Sakprosa Jens Stoltenberg Tale etter 22. juli (tale) Emma Martinovic Min daglige maske (blogginnlegg) Åsne Seierstad Frieriet (utdrag) Seierstad anker – og saksøkes igjen (reportasje) Britt Karin Larsen Som natt og dag (utdrag) Frid Kvalpskarmo Hansen Krav: Du må være same (nettartikkel) Ben McPherson Er Ullern det verste stedet å bo i Norge? (nettartikkel) Linda Eide Mottro om homo (utdrag) Erling Lae Kvardagsfordommar (artikkel) Christine Koht Ordnede forhold (spalte) Sigrid Bonde Tusvik Sjalusia (spalte)

346 349 353 353

356 359 365

366

370

373 376

378 381 382

INNHOLD

Lars West Johnsen Oslo, the capital of … Oslo (kommentar) 385 Are Kalvø Grunnar til å la vere (kåseri) 388 Opplysningskontoret/Synne Starvik Ap gir ut ytringsansvarlig og debattklimanøytral ordbok (nettartikkel) 390 Erik Fossum – Jeg ville heller hatt førti curlingsteiner mot bjellene (anmeldelse) 392 Einar Aarvig Anmeldelse av The Hunger Games (anmeldelse) 394 #FrustrertGutt16 Dataspill gjør deg ikke til en morder (leserinnlegg) 395 Cathrine Hellesøy La oss avor, baosj kommer (artikkel/intervju) 397 Kebabnorsk 399 «Månsing» – gammel slang 400 Kristin Fridtun Få ut fingeren! (utdrag) 401 På steingrunn (aforismar) 403 Kiyu Et essay om språk (blogginnlegg) 404

Merethe Dahl Thauland Nynorsk – bare en landeplage? (leserinnlegg) Brynjulf Jung Tjønn Farvel til nynorsken (kronikk) Jan Wesenberg Farvel til nynorsken? Are Kalvø Korleis kan vi bli kvitt bokmålet? (kåseri, utdrag) Kristine Krogstad Fri deg fra andres blikk (leserinnlegg) Levi Henriksen Da læreren drepte Tarjei Vesaas (kronikk/essay)

406 407 411

412

414

416

Lyrikk 420 Gro Dahle Si at du stapper moren din opp i en koffert. Hva får du da? 420 Anna Kleiva 421 Jan Erik Vold køen usynlig 422 Tale for loffen 423 W.H. Auden / André Bjerke Stopp alle klokkene 425 Rawdna Carita Eira 426 Cecilie Løveid Opptaksprøver 428 Lina Undrum Mariussen 429

INNHOLD

Nils-Øivind Haagensen Olav H. Hauge Du var vinden Mona Vetrhus Gabrielle Leithaug Bordet Inger Hagerup Episode Kari Bremnes Togsang Odveig Klyve Kjersti Ericsson Holdeplass Marie Takvam Jamnsterke Cathrine Grøndahl Jeg bare lar dem slippe ut Karpe Diem Kunsten å være inder

430

Drama

445

Maria Tryti Vennerød Nasjonal prøve (utdrag) Hannah Helseth Søstra mi (utdrag)

432 433 435 436

465

467

468

438 439

Huskelister for analyse

469

440

Begrepsregister

472

441

Forfatterregister

474

442

Bildeliste

475

443

445 452

Sammensatte tekster 456 Marjane Satrapi Persepolis (tegneserie) 456 Lise Myhre Nemi (tegneserie) 461 Mikke Mus og negergutten Torsdag (tegneserie) 462

Noen ganger er det fint å kunne ta neste tog (reklame for Flytoget) Christensen, Stalsberg, Bones Gone fishing Hvordan lukke en dør? (reklame for Jølstad begravelsesbyrå AS)

Studiedel

Oppstart Når du begynner med norsk på videregående skole, kan du nok oppleve det like mye som en fortsettelse som en oppstart. Faget har fulgt deg helt fra første klasse på barneskolen, og det avsluttes ikke før om tre år. Og selv da avsluttes ikke norskfaget egentlig, for du blir aldri utlært som morsmålsbruker. Det er stadig nye ord å lære, nye tekster du skal lese og skrive, og språket utvikler seg mens du og verden rundt deg forandres. I dette kapittelet finner du en rekke ulike måter å bruke språket på og å ha det gøy med det på.

OPPSTART

Kan du lage poesi av bokrygger? - Hallo-hallo! - Ut med språket! - Paranormal? - Fett nok!

Kort og godt Når vi snakker om litteratur, tenker vi som oftest på lange tekster. Romaner og skuespill er gjerne på noen hundre sider, og enkelte romaner er opp mot tusen sider! Samtidig kjenner vi til kortere tekster som kåseri, petit, noveller og dikt. Det er imidlertid ingen grense for hvor kort en tekst kan være. Avisa Bergens Tidende arrangerte for noen år siden en Twitternovellekonkurranse. Det eneste kravet til teksten var at den skulle bestå av maksimum 140 tegn. Cato Gjerstad skrev denne vinnernovellen:

«Økende puls. Det er helt stille. Et forsiktig vindpust. ‘Trekk!’ sier Morgan Kane bestemt. Så lukker han vinduet.»

OPPSTART

Men hvorfor skal vi stoppe der? Det er mulig å skrive gode tekster som er enda kortere, noe vi stadig ser eksempler på i reklamer. En sjanger som er blitt populær, er seksordsnovellen. Den kanskje aller mest kjente av disse ble visstnok skrevet av den amerikanske forfatteren Ernest Hemingway:

«For sale: Baby shoes. Never worn.» Det er aldri blitt bekreftet at Hemingway faktisk skrev disse ordene, men teksten er god likevel. Den vekker sterke tanker og assosiasjoner. Hva tenker du når du leser den? Det vi kan lære av dette, er at det er mulig å skrive gode historier også med få ord. Og du kan bli en bedre skribent av å jobbe med å skrive så kort. Hvis du tvinger deg selv til å skrive kort, må du også skrive svært presist.

Oppgaver 1 2 3

Skriv din egen seksordsnovelle. Framfør den for ei gruppe, for hele klassen, eller legg den ut på sosiale medier. Skriv en eller flere Twitter-noveller. Samle dem på fagsida på læringsplattformen, som veggavis eller på en klasseblogg. Beskriv deg selv med fornavnet ditt og seks ord. Lise kan for eksempel gjøre det slik: Lise: seksten, interessant, vennlig, morgengretten, sprek, gitarspiller. Beskriv en kjent person med fire verb eller adjektiv. Be en medelev prøve å gjette hvem du tenker på. Si for eksempel: bestemme, inspirere, mektig, amerikansk. Den du tenker på, er selvsagt Barack Obama.

Sjekklister, lister og oppskrifter Lister er ein viktig del av kvardagen til mange menneske. Anten det dreier seg om hugselister, handlelister, sjekklister eller andre lister, bruker vi dei aktivt for å unngå å gløyme ting eller for å skaffe oss oversikt. I boka Naiv. Super. av Erlend Loe skriv hovudpersonen lister for å få orden på livet sitt. Ei av listene hans ser slik ut:

OPPSTART

Dette er det jeg har: • En fin sykkel • En god venn • En dårlig venn • En bror (i Afrika?) • Foreldre • Besteforeldre • Et stort studielån • En Cand.Mag.-grad • Et fotoapparat • En håndfull (lånte) penger • Et par nesten nye joggesko

Dette er det jeg ikke har: • Planer • Begeistring • Kjæreste • Følelsen av at ting henger sammen og at alt vil gå bra til slutt • Et vinnende vesen • Klokke

Slike lister kan vere interessante å lage. Her er nokre forslag til lister du kan prøve deg på: Kva i livet ditt er det viktigast å behalde? Kva skulle du gjerne ha blitt kvitt? Kva for personar skulle du gjerne ha møtt? Kva for menneske ser du mest opp til? Kva ting irriterer deg mest? Kva er favorittorda dine? Kva vil du helst høyre på? Kva tekstar er dei mest interessante du har lese? I likskap med lister bruker vi stadig vekk oppskrifter. Alle tekniske innretningar har ei bruksrettleiing. Vi les oppskrifter på matretter, og på Internett finn vi rettleiingar til det meste vi held på med. Å skrive slike oppskrifter er inga enkel sak. Dei skal gjerne vere så kortfatta som mogleg utan å bli ufullstendige. Det krev at vi er svært presise både i ordval og språkføring. Prøv å gjere det som denne oppskrifta forsøker å forklare. TRINN 1: Brett eit vanleg A4-ark på midten, fald det tilbake i lengderetninga og legg det flatt på bordet. TRINN 2: Fald hjørna framme innover i ein vinkel på 45 gradar. Dei skal møtast på midten, men ikkje krysse kvarandre. TRINN 3: Fald hjørna igjen slik at vinkelen blir halvert.

TRINN 4: Brett tilbake, så langt innover at han møter papirbrettane som er forklarte i trinn 3. TRINN 5: Brett arket i lengderetninga. TRINN 6: Brett ned dei ytste to centimetrane. Denne folden skal sidan vende rett ned frå vengene. TRINN 7: Brett begge vengene tilbake, parallelt med midtfolden, i halve høgda til nasen. Gi vengene ei flat V-form, slik at det får eit løft. TRINN 8: Voilà! Du har laga …? Klarer du å følgje instruksjonen? Eller ser det ut som noko manglar?

Oppgåver 1

Lag ei trinn-for-trinn-oppskrift for å gjere noko du er god til. Kor mykje kan du fjerne frå forklaringa utan å gjere ho vanskeleg å forstå? Pilotar bruker omfattande sjekklister når dei skal ut og fly. Grunnen er at det er lett å gløyme noko viktig, sjølv om du er veldig dyktig og konsentrert. Lag ei sjekkliste for dei førebuingane som du meiner det ville vere fornuftig å gjere før ei prøve eller ein eksamen. Samanlikn lista di med lista til ein medelev. Snakk saman om korleis ulike typar hugselister (pakkeliste til tur, innkjøpsliste, gjeremålsliste osv.) kan hjelpe deg til å hugse ting du eigentleg kan, men som du av og til gløymer å gjere.

Lister er ikke bare for ting man SKAL gjøre, men også for det man vil, bør, kan ...

Overdrivelser og underdrivelser

Ett dusin: 12 / en gammel mengdeenhet for et antall av tolv

Overdrivelser trenger ikke ha noe med humor å gjøre, men mange overdrivelser er morsomme. Et annet ord for overdrivelse er hyperbol. Vi bruker hyperbol blant annet når vi vil understreke en følelse, en mening eller et faktum. Et hverdagslig eksempel på hyperbol er når vi sier «sekken veier et tonn!» for å forklare at den er veldig tung. I spillanmeldelsen «– Jeg ville heller hatt førti curlingsteiner mot bjellene» på side 392 i tekstsamlinga finner vi mange overdrivelser. Alt i tittelen finner vi det første eksemplet. I den første setningen finner vi det neste: «Førstepersons skytespill går det 63 av på dusinet nå for tida.» Og etter det er de jevnt fordelt gjennom teksten. Et godt eksempel er dette: «Dette spillet er så hinsides giddelaust at jeg får streptokokkangrep på hjernen.» Underdrivelser er det motsatte av hyperbol. Da reduserer vi et utsagn så mye at det nesten ikke virker verdt å nevne. Underdrivelser ble brukt hyppig i sagalitteraturen. I Sagaen om Grette Åsmundsson får Grettes bror Atle et spyd gjennom seg. Han konstaterer tørt at «de er blitt ganske populære, disse bredbladete spydene», og faller om. Vi kaller dette språkgrepet litotes. I dagligtalen har vi mye av dette. Istedenfor å si at noen er pen, kan vi si at vedkommende «ikke akkurat er stygg». Hyperbol og litotes er med på å forsterke og dempe språkbruken. Du kan lese mer om dette i kapittel 6.

OPPSTART

Oppgaver 1

Lag hyperbol av de følgende setningene: Han er veldig god til å spille trommer. Jeg liker ikke spillet. PC-en har dårlig kapasitet. Bilen går fort. Petter er kjekk. Datamaskinen virker dårlig fordi alt tar så lang tid. Bordet er litt ustøtt fordi beina ikke er like lange. Kaffen er varm.

Omskriv teksten «Anmeldelse av The Hunger Games», som du finner i tekstsamlingen, slik at den får mange overdrivelser. Omskriv så den samme teksten med mange underdrivelser. Sammenlign tekstene dine med tekstene til en annen. Lag en anmeldelse av en film eller av en musikk-CD du liker eller misliker. Fyll anmeldelsen med overdrivelser og underdrivelser for å understreke meningene dine. Finn eksempler på hyperbol og litotes i nettaviser eller blogger. Lag en liste over de beste eksemplene dere finner.

Tenkeskriving Mykje av det du skriv på skulen, skal kanskje leverast inn eller lesast av andre. Slik skriving kallar skriveforskarane for presentasjonsskriving. Tekstane er prega av at dei er skrivne med tanke på at andre skal lese dei. Skrivaren er derfor også oppteken av å skrive korrekt. Å tenkje på at noko ein skriv skal lesast av andre, kan imidlertid gjere det vanskeleg å komme i gang. Derfor vil det ofte vere frigjerande å skrive utan at nokon skal sjå, lese eller rette teksten din. Når du skriv på denne måten, får du tankane ned på papiret eller skjermen utan å filtrere språk eller innhald. Mange opplever at det er lettare å setje i gang skriveprosessen på denne måten. Det er ikkje sikkert at du endar opp med å bruke så mykje av det du tenkeskriv når du skal levere det endelege produktet, men det gjer ingen ting. Det viktigaste er å komme i gang med skrivinga.

OPPSTART

Oppgåver 1

Bestem deg for ein ting, eit ord eller eit bilete, eller bli einige om eit i klassen. Set ei stoppeklokke på tre minutt, og skriv ned alt du kjem på utan å bry deg om rettskriving eller struktur. Les gjennom det du har skrive. Set ein parentes rundt det du ikkje har lyst til å dele med andre. Les opp det du synest er greitt til ein medelev. Oppgåva til medeleven er å seie éin ting som er bra med det du har skrive, og stille eitt spørsmål til teksten din. Byt deretter roller. Skriv i nye tre minutt basert på oppmuntringa og spørsmålet. Når dei tre minutta har gått, skal du vurdere om det du har på papiret no, vil vere eit godt utgangspunkt for å skrive vidare om temaet. Skriv vidare om du vil.

Tankeboblen Mange aviser har konkurranser av typen «send inn forslag til hva som blir sagt i denne situasjonen». Disse konkurransene er ofte kilder til mye språklig kreativitet, og noen forslag er gjerne mer gjennomtenkt enn andre. Utfordringen er å komme på noe som er morsomt og velformulert, og mange av de beste forslagene viser god innsikt i samfunnsforhold og menneskelig psykologi. Her har vi samlet noen bilder du kan prøve deg på. Kanskje dere kan arrangere en konkurranse i klassen og henge opp de beste forslagene?

Hvilken tekst passer her?

OPPSTART

Hvilken tekst passer her?

Skjønnheita og udyret Ein viktig del av det å vere menneske er å setje ord på det vi opplever gjennom sansane. Både i skjønnlitteratur, sakprosa og i kvardagsspråket er det viktig å skildre opplevingar. Når vi omtaler korleis noko ser ut, høyrest ut, smaker og så vidare, nyttar vi gjerne ordet estetikk. Vi kan beskrive det vi opplever gjennom sansane, ved å formulere munnlege eller skriftlege tekstar. Då set vi ord på den estetiske opplevinga. Diktarar som Wergeland og Welhaven skreiv for eksempel ofte om slike opplevingar. Saa ømt og fast ei Aander to kan sine Vinger sammensnoe, saa flyder Flamme ei i Flammen som vore Hænder hvilte sammen. (Henrik Wergeland, «Det første Haandtryk», 1838)

I kvardagen gjer vi dette ofte, sjølv om det til vanleg ikkje er veldig poetisk. Når vi prøver å forklare kvifor vi liker eller misliker ein film vi har sett, eller kvifor ein artist eller song er god eller dårleg, grip vi ofte til estetiske skildringar. I oppgåvene under blir du utfordra til å formulere presist korleis du uttrykkjer slike estetiske opplevingar.

OPPSTART

Oppgåver 1 2 3 4

Lag ei liste over ord som det er naturleg for deg å bruke når du skal skildre ting du synest er vakre. Vel eit av bileta i Intertekst som du synest er stygt eller vakkert. Set ord på kva det er som gjer at biletet er vakkert eller stygt. Tenk etter kva du liker aller best å ete. Prøv å beskrive korleis dette smaker og luktar, og kva det får deg til å tenkje på! I 2004 kåra VG Noregs vakraste ord. Lag di eiga topp-5-liste over vakre ord. Gå saman med tre andre og diskuter dykk fram til dykkar eiga, felles topp-5-liste. Finn gjerne andre ord enn dei som er med i topp-10-lista. Kvar gruppe vel ut tre av orda og argumenterer for dei i klassen. Beskriv og forklar kvifor dei er vakre. Er det tydinga, korleis dei høyrest ut, assosiasjonane dei vekkjer eller noko anna? Skriv opp dei tre kandidatane frå kvar gruppe og lag ei klasseavstemming! Kva er dykkar topp-10-liste? Samanlikn med VG-lista under.

Ti på topp

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Kjærleik Elske Medmenneske Mor Morgongry Sensuell Takk Bamse Velkommen Mann

(Kjelde: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/ artikkel.php?artid=255271)

Mellom linjene Å skrive godt handler ofte om å finne de rette nyansene, og mange forfattere og skribenter klarer å si mye uten å bruke mange ord. Et prinsipp mange ønsker å følge, er vise, ikke si. Det innebærer at du sier noe om personer ved å vise hvordan de opptrer, og at du lar leseren

OPPSTART

Ignorere: overse. Fra latin «ikke vite» eller «se bort fra». Betydningen «ikke bry seg om» dukket opp på 1800-tallet.

trekke sine egne slutninger istedenfor å beskrive dem. Du kan også skildre hvordan de ser ut, og bruke replikker, beskrive bevegelser eller omtale egenskaper ved personene. En forfatter som bruker denne teknikken mye, er Kjell Askildsen. I novellen «Hjemkomsten» finner vi denne scenen:

Hun la den ene armen rundt halsen hans. – Jeg har lengtet så etter å være sammen med deg igjen. – Mm? Han så ikke opp fra avisen. Hva kan du tenke deg til om forholdet mellom kvinnen og mannen ved å lese disse linjene? Hadde det gitt den samme opplevelsen å lese:

Hun la den ene armen rundt halsen hans, men han ignorerte henne.

OPPSTART

Oppgaver Du skal bruke «vise, ikke si»-teknikken på ulike situasjoner. Eksempel: En kvinne ødelegger arbeid hun har gjort ved å søle te på det. Si: Hun ble sur da hun sølte te på alt arbeidet hun nettopp hadde gjort. eller Vise: Hun rettet seg brått opp med en frustrert rynke i pannen. Foran henne lå mange timers arbeid, og den nå tomme tekoppen vippet på kanten av pulten. a b c

Vis at en gammel mann som ingen liker, sitter på en benk. Vis at noen er i en situasjon som oppleves truende. Vis at to ungdommer liker hverandre, men ikke tør vise det.

Språkpåverknad Du veit kanskje at det vi kallar norsk, er noko heilt anna enn det språket ein snakka i Noreg for 1000 og 500 år sidan? Det er faktisk store skilnader mellom språket i dag og det vi hadde for 100 og 50 år sidan også. Skilnadene finn vi både i skriftleg og munnleg språkbruk, men det er måten vi snakkar på som forandrar seg raskast. I dag er det påverknaden frå engelsk som er hovudårsaka til endringar. Her følgjer eit utdrag frå eit intervju med artisten Gabrielle Leithaug. J: Har du noen oppkommende prosjekter, hvis dette er tilfellet, med hvem? G: Jeg har nettopp begynt i ny jobb som radio-DJ for Radio1. Det er chill, musikk fra 10–14 og litt shit-chat innimellom. Ellers gjør jeg eventer, gjesteopptredener og gigs. Og når jeg ikke jobber, er jeg en del i studio for å sette sounden min. Jeg prøver å finne ut hva som funker/ikke funker. Eventuelle prosjekter er foreløpig off the record, men stay tuned! (Fra intervju i Kingsize, Skandinavias største hip-hop magasin.)

Gabrielle Leithaug

Oppgåver 1 2

3 4

5 6

Kor mange ord og uttrykk frå engelsk eller andre språk bruker du til vanleg? Lag gjerne ei liste. Noter alle orda i utdraget frå intervjuet med Leithaug som du oppfattar som tydeleg engelskinspirerte. Samanlikn dine ord med ein klassekamerat sine ord, og diskuter eventuelle usemjer. Vel ein tekst frå tekstsamlinga. Skriv om med flest mogleg engelskinspirerte ord. Lag ei liste over dei vanlegaste slangorda du og vennene dine bruker til dagleg. Kva språk trur de desse kjem frå? Diskuter i klassen kva de synest om slang og andre uttrykk. Samanlikn det språket som er vanleg blant ungdommar og det besteforeldregenerasjonen bruker. Kva er dei viktigaste skilnadene? Finn lista over avløysarord på Språkrådet sine nettsider. a Kva synest du om at ein prøver å finne norske ord som kan erstatte dei engelske? b Synest du dei har lykkast med å finne gode alternativ?

Kan du beskrive lyden av en sommerfugl som letter fra en blomst og flyr til en annen?

Lyden av stillhet I hverdagen tenker du kanskje ikke så mye over hvordan du lytter, i alle fall ikke hvis du har god hørsel. Hørselen er likevel en viktig sans for oss, og det er mulig å øve den opp. Lytting er i tillegg en ferdighet. Å lytte til andre består i mer enn å høre hva de sier. Her får du noen oppgaver som utfordrer deg til å lytte nøyere enn du kanskje vanligvis gjør.

Oppgaver 1 2 3

Lukk øynene og sitt så stille du kan. Hvor mange ulike lyder klarer du å identifisere? Prøv å lytte kun etter lyder som er menneskeskapt. Hører du flere lyder nå? Prøv å beskrive lydene så presist som mulig. Gå sammen tre og tre. En av dere skal snakke om et tema du kan mye om, eller fortelle en historie. En annen skal sitte og høre på. Den siste skal stå bak den som snakker, og gi tegn til den som lytter om å være en god eller dårlig lytter. Den gode lytteren hører oppmerksomt på den som snakker, holder øyekontakt og viser interesse

OPPSTART

for samtalen med kroppsspråket. Den dårlige lytteren skal enten begynne å tenke på noe helt annet og konsentrere seg om det, eller la blikket vandre, sjekke klokka og se uinteressert ut. Snakk sammen etterpå om hvordan dere opplevde situasjonen. Bytt deretter roller slik at alle får prøve de tre rollene.

Tale er sølv, tagnad er gull Å snakke saman, å kommunisere, handlar om noko meir enn berre å bruke ord. Det er mogleg å formidle mykje med kroppen, og ofte utfyller kroppsspråket det vi seier munnleg. Tenk berre på alle arm- og handrørslene vi bruker, på effekten av eit oppgitt uttrykk i ansiktet, av at vi himlar med auga, eller at vi trekkjer på skuldrene. Somme gonger blir det munnlege språket forsterka av kroppsspråket, andre gonger blir det svekt. No skal du få øve på å bruke berre kroppsspråket:

Oppgåver 1 2

Gå saman med ein medelev og prøv å mime ulike yrke slik at den andre klarer å gjette kva for yrke du meiner! Lag ein mimekonkurranse der de skal lage følgjande uttrykk med ansiktet: – oppgitt – glad – trist – likegyldig – overraska – skuffa – forelska – flau – sjokkert – irritert Kva kan vi bruke som kriterier for å avgjere om ansiktsuttrykket er vellukka eller ikkje?

Tekstane rundt oss Etter å ha arbeidd med dette kapittelet skal du

•

kunne definere omgrepet tekst

•

kunne delta i faglege samtalar om kjenneteikn ved sakprosa og skjønnlitteratur

•

kunne vurdere ein tekst ut frå den funksjonen og forma han har og samanhengen han står i

•

kunne bruke fagomgrep når du uttaler deg om tekstar

•

bruke kunnskap om funksjon og form i tekst når du formar dine eigne tekstar

2 TEKSTANE RUNDT OSS

Førlesingsoppgåver 1 2 3 4

Kva forstår du med omgrepet tekst? Kva forstår du med omgrepa sakprosa og skjønnlitteratur? Tenkjer du over kven som er avsendaren av tekstar du les? Kvifor / kvifor ikkje? Kva forstår du med omgrepet sjanger?

Tekst «Forfattarar arbeider på same måte som bilethoggarar: Dei fjernar alt overflødig, slik at det vesentlege står igjen.» (André Gide)

Du møter mange ulike tekstar kvar dag. Kanskje startar dagen din slik: Vekkjarklokka ringjer. Du sjekkar sosiale medium eller les og sender SMS på telefonen din. Under frukosten fell blikket ditt på mjølkekartongen mens du høyrer radio. Eller kanskje står det på ein tv? På veg til skulen må du respektere trafikkskilt samtidig som du har musikk på øyret. Og når du er framme, tek det for alvor laust med bøker, pc, lesm ing, skriving og framføring … rogra nde p e d e r Dersom dagen din startar på ein måte forbe som liknar te dette, så har tudie vider Vg1 s en re hele d r i o f e r n du før klokka blir 08.00 hatt nærkontakt både skriftlege, om Vg1 ttallereie atu r måle jennmed li er tekst dekke ektlagt g ed mange Inter språk og som r vprøvd m k r e e e e v v munnlege og visuelle tekstar. Mange har å nå fram til deg. I vårt k n e re tga r Nors ighet klig u vet læ ekste yskre gende ferd fellessprå tterære t n t e nli samfunn skal det gjerast å unngå å oppleve det. leg t er r en sgodt skjøn grunn ertek oka e

Int . De ellom ler. B lanen kapit balanse m lærep g i enkelt d o g to en verke ekster og På neste side ser dullt eksempel på tekstar du sannsynlegvis les ofte. mode rosa. kp og sa mling r: kstsa nenteskiltet og te mpokva Du lurer kanskjeKopå og fotballtabellen gjer saman med dei k o b tudie ok g1 – S – Studieb ng li 3 andre eksempla?VVi pleier å ta med slikt gi pkategorien «tekstar» fordi dei m g c: kstsa Vg2/V ett o plegg 3 – Te r g b V / r 2 o g har mange av dei Vsame kjenneteikna. ter f isningsop gaver, onen p v komp med under eraktive op le a it Ein tekst kan vere både skriftleg Han kan også vere g rs int og amunnleg. n u li Dig d s e m s m s rre Lære digital bok idet tekst • tv auditiv og visuell, detBevil atuteksten kan høyrast eller sjåast. Teksten riket seie ter og • t teltes teksslik r e kapit av alle desse, t in kan vere ein kombinasjon som film, teikneserie eller o/ get.n la r fo k o b g debattprogram på tv.wDette kallar vi gjerne samansette tekstar. ww.fa

Auditiv tekst: krev høyrslesans, visuell tekst: krev synssans

Vi kan altså definere tekst slik: Ein tekst er eitt sett av teikn som et.no forlag gbok ww.fa w formidlar noko. Dette «noko» kan vere ein konkret bodskap eller

TEKSTANE RUNDT OSS 2

Eksempel pĂĽ verbale, visuelle og samansette tekstar.

Latinsk textus: vev

ei stemning eller eit inntrykk. ÂŤTeiknÂť kan i denne samanhengen for eksempel vere bokstavar, tonar eller fargar som til saman formar ein skriftleg tekst, eit bilete, eit musikkstykke eller ein musikkvideo.

t s k e t r

6.13

26.0

10:1

Har du motførestillingar mot å kalle eit bilete for tekst? Kvifor / kvifor ikkje?

Dette kapittelet skal handle om kva som kjenneteiknar tekstar, og korleis du kan bruke kunnskap om dei for å forstå tekstar og forme eigne tekstar.

Tekst i norskfaget I norskfaget konsentrerte ein seg tidlegare om skriftlege tekstar som noveller, dikt og artiklar. Men i dag møter vi fleire tekstar og andre typar tekstar, særleg gjennom Internett og tv. Derfor må vi utvikle måtar for å forstå også slike tekstar. Norskfaget skal gjere deg i stand til å beskrive og analysere mange ulike tekstar. Samtidig skal norskfaget gjere deg i stand til å produsere tekstar sjølv, i første rekke skriftlege og munnlege tekstar, men også enkelte samansette tekstar. I vårt samfunn er likevel lesing og skriving dei viktigaste nøklane til å delta i samfunnet, og derfor står skriftlege tekstar framleis i ei særstilling når det gjeld kva for tekstar du skal produsere sjølv.

Kontekst Kontekst: latinsk con + textus. con: med

Ein tekst står alltid i ein samanheng. Utanom sjølve teksten finst ein avsendar og ein mottakar. Teksten er også blitt til i ein gitt tidsperiode. Det pregar innhaldet og kan vere viktig bakgrunnsinformasjon for den som les teksten. Dette kallar vi konteksten. Konteksten er alt rundt

TEKSTANE RUNDT OSS 2

teksten som kan vere med på å forklare kva han formidlar, og korleis han er utforma. Kommunikasjonsmodellen

Avsendar

Bodskap

Mottakar

Ofte kan det vere vanskeleg å forstå ein tekst om vi ikkje kjenner konteksten, dvs. om vi ikkje veit kven som er avsendar, kven teksten var meint for i utgangspunktet, når han blei til, osv. Teksten under er teken ut av samanhengen sin. Forstår du kva han handlar om? Den storslagne historien og en og annen dragesløying til tross, mesteparten av det man gjør i Skyrim, er på mer lokale plan. Men det blir ikke mindre spennende av den grunn – plottvister og «wow»-øyeblikk er ikke forbeholdt hovedhistorien. I tillegg lever mange av de helt unike sidene ved «Elder Scrolls» videre i beste velgående. Du vil ha større sjanse til å forstå denne teksten enn ein gjennomsnittleg åttiåring. Teksten er skriven med unge menneske som målgruppe, og han krev kjennskap til spesialord. Du har kanskje forstått at han er henta frå ei melding av eit dataspel?

Var det lett å forstå teksten over? Kvifor / kvifor ikkje?

Ofte illustrerer ein forholdet mellom tekst og kontekst gjennom ein modell som blir kalla «den retoriske femkanten»: Emne

Talar

Tilhøyrar

Situasjon

Språk

2 TEKSTANE RUNDT OSS

Med emne meiner vi innhaldet i teksten, og med språk meiner vi både språkfunksjonar og form. Modellen viser korleis alle desse fem elementa står i samanheng med kvarandre. Ein må altså forstå ein tekst ut frå • • • •

den samanhengen han er blitt til i kva for språk og form han har kven som er avsendar kven teksten er meint for

Dette må du også tenkje på når du sjølv skal utforme tekstar.

Tekstfunksjonar: Kva vil du oppnå med teksten din? Språk og bilete kan brukast i mange ulike samanhengar, og tekstar må dermed utformast slik at ein oppnår det som var meininga med dei. Vi bruker omgrepet tekstfunksjon for å beskrive formålet med ein tekst. Dei viktigaste tekstfunksjonane er desse: Informativ funksjon Ein tekst kan vere laga for å informere om noko. Då fyller han ein informativ funksjon. Bruksrettleiingar, dokumentasjonsfotografi og avisartiklar er eksempel på slike tekstar.

Appellere: oppfordre eller be om medhald

Appellativ funksjon Andre tekstar er skrivne for å overtyde folk. Dei har ein appellativ funksjon. Debattinnlegg, reklamar og talar er sjangrar som fungerer på den måten. Her er eit eksempel på SMS-appell frå Amnesty International: «Egypt: Streikande arbeidarar banka opp og fengsla av militæret. Krev lauslating! Send APPELL <namnet ditt> til 2160.»

To express: å uttrykke

Estetisk: smakfull, vakker, tiltalande

Ekspressiv funksjon Kva er målet med eit dikt eller eit måleri? I desse sjangrane er informasjon eller argumentasjon lite viktig. Dikt og måleri uttrykkjer ofte følelsar, og då har dei ein ekspressiv funksjon. Estetisk funksjon Men eit dikt kan også vere ein leik eller ei utforsking med ord. Då blir det viktigaste målet med diktet å formulere noko som kling godt. Dette kallar vi den estetiske funksjonen i ein tekst.

Kva vil demonstrantane oppnå med tekstane sine? I 2010 var det mange som demonstrerte mot bygging av såkalla «monstermaster» i Hardanger.

Det er viktig å hugse på at ein tekst kan uttrykkje fleire funksjonar samtidig. Eit lesarinnlegg, der målet er å overtyde ein mottakar, vil gjerne bruke både appellativt, informativt og ekspressivt språk. Appellativ funksjon «Du som er oppteken av fellesskap og miljøvern, vakn opp! Det er på tide å gjere noko med kollektivtilbodet!» Informativ funksjon «I dag er bussar og tog overfylte i rushtida, og minstetaksten er kr 35. Dette gjer det vanskeleg å bruke kollektivtilbodet i dag.» Ekspressiv funksjon «Det er til å grine av!» Desse tekstfunksjonane som du har lese om her, får sine uttrykk i ulike teksttypar.

Kva trur du fotografen har meint å formidle med dette biletet? Biletet er frå Klepp på Jæren.

Teksttype og skrivekompetanse Vi bruker språket ulikt når vi skal forme setningar, avhengig av kva for funksjon teksten skal ha. I dei aller fleste skrivesituasjonar er det teksten sin funksjon som er utgangspunktet. Vi vil for eksempel informere, påverke eller uttrykkje følelsar. For å få fram funksjonen til teksten må vi ta i bruk ulike teksttypar. Dei hjelper oss med å formidle det vi vil. Dette er dei grunnleggjande teksttypane:

Å informere Denne teksttypen bruker vi når vi gir opplysningar om eit emne ut frå kva for informasjonsbehov mottakaren har. Ofte treng vi å gi ei informativ framstilling, både når vi skal gi beskjedar og når vi skal gi ei lengre utgreiing om eit emne. Denne teksttypen finn vi i sjangrar som referat, i leksikon-, fag- og avisartiklar og i lærebøker. Å beskrive Vi treng ofte å beskrive verkelegheita, både i sakprosa og i skjønnlitteraturen. Ei bruksrettleiing inneheld beskrivingar av korleis ein gjenstand ser ut eller korleis ein går fram for å setje saman eller ta i bruk noko. Beskrivingar finn vi også i skjønnlitterære tekstar, men då bruker vi gjerne omgrepet skildring.

TEKSTANE RUNDT OSS 2

Å fortelje Denne teksttypen treng vi ofte, både i kortare og lengre sjangrar. Vi bruker teksttypen både når vi skal fortelje kameraten kva vi gjorde i går, og når vi skal skrive ei novelle. Her må ein få fram i kva for rekkefølge ting skjer, kven som er involvert, og på kva for måte dei er det. Replikkar er ofte ein del av ei forteljing. Også kåseri og essay kan innehalde forteljingar som eitt av fleire element. Å argumentere Denne teksttypen treng vi når vi skal overtyde andre om at vi har rett. Her må vi ha kjennskap til logikk. Viktige ord her er «fordi», «derfor» og «dermed», for dei får fram ein logisk samanheng. Argumentasjon inngår for eksempel i sjangrar som reklame, debattinnlegg og kronikk. Å reflektere Denne teksttypen treng vi for å forstå omverda, danne oss eigne meiningar og utføre handlingar. Teksttypen kan inngå i sjangrar som essay og kåseri og i skjønnlitterære sjangrar. Han kan også vere med i enkelte former for rapport og eigenvurdering.

Kva for teksttypar bruker du oftast? Kva for teksttypar liker du best å skrive?

Som skrivar treng du å utvikle skrivekompetansen din til å omfatte alle desse grunnleggjande teksttypane. Det treng du både på og utanfor skulen.

Fakta, faksjon og fiksjon Tekstar kan delast inn på fleire måtar. Ein måte er å klassifisere dei etter kva for forhold dei har til verkelegheita. Er det fakta eller er det fiksjon? Nokså ofte treng vi å «produsere» skriftlege eller munnlege tekstar som informerer om noko. Då beskriv vi verkelegheita, vi bruker fakta. Tenk deg ein situasjon der du treng å argumentere for synet ditt. Du skal overtyde politikarane om at dei må sørgje for eit betre kollektivtilbod. Då må du bruke fakta for å argumentere. Du kan for eksempel skrive eit debattinnlegg i avisa. Tekstar som baserer seg på fakta, høyrer inn under samleomgrepet sakprosa. Sakprosatekstar har det til felles at dei ikkje er oppdikta, og mottakaren vil gå ut frå at dei beskriv verkelegheita.

Kvar kan du lese sakprosatekstar?

Filmen om Kon-Tiki byggjer på faktiske hendingar, iscenesett av skodespelarar. Er det fakta, fiksjon eller faksjon?

Men det finst mange tekstar som verken argumenterer, informerer eller prøver å få nokon til å gjere noko. Somme tekstar handlar ikkje om fakta, men om ei oppdikta verd med oppdikta personar. Då er vi over i skjønnlitteraturen, eller i fiksjonen, om du vil. Skjønnlitterære tekstar har det til felles at dei presenterer ei eiga verd som lesaren blir invitert inn i. Denne verda kan vere fjernt frå den verkelege verda, menneska og stadene kan vere oppdikta, og den oppdikta verda liknar til tider ikkje vårt samfunn. Slik er det for eksempel i fantasysjangeren. Ofte skildrar skjønnlitteraturen ei verd vi kjenner oss igjen i, han etterliknar altså den verkelege verda. Han kan òg låne stoffet sitt frå hendingar som har skjedd i verkeligheita. Du har tidlegare lært om ulike skjønnlitterære sjangrar som dikt og novelle. Sakprosa – fakta Lesarinnlegg

Blogg Kåseri Essay Dokusåpe

Dokumentar

Artikkel

Glidande overgang (faksjon)

Skjønnlitteratur – fiksjon Episk dikting

Dramatisk dikting

Lyrisk dikting

TEKSTANE RUNDT OSS 2

I tillegg til fiksjon og fakta har vi omgrepet faksjon. Med faksjon meiner vi tekstar som både bruker fakta og fiksjon for å fremje ein bodskap. Eksempel på slike tekstar kan vere kåseri, essay, dokumentarar og dokusåper på tv. Her kan nokre delar av teksten basere seg på fakta og andre delar av teksten bruke dei same forteljeteknikkane som vi finn i fiksjonstekstar. I dokumentarbøker og -filmar ser ein for eksempel ofte at ein forsterkar trekk hos enkelte personar og gjer dei til heltar eller skurkar, hjelparar eller motstandarar. Det er også vanleg å byggje opp spenning gjennom å framheve nokre hendingar og samtidig tone andre ned. Blandingsforholdet mellom fakta og fiksjon vil vere ulikt frå tekst til tekst. Det er derfor ein glidande overgang mellom fakta og fiksjon.

Kjem du på tv-program du har sett som har blanda fakta og fiksjon?

Prosa, poesi og litteratur

Latinsk prosa: likefram tale

Latinsk littera: bokstav, som i engelsk letter

Ein annan måte å dele inn tekstar på finn vi i omgrepa prosa og poesi. Det handlar om kva for utforming språket i teksten har. Poesi omfattar tekstar som er bundne av linjedeling, rim og rytme, gjerne i ei lyrisk språkdrakt. Poesi blir ofte brukt synonymt med dikt eller lyrikk. Prosa er derimot ikkje bunden av verken rim, rytme eller linjedeling. Slikt språk finn ein i både sakprosa og i episke og dramatiske sjangrar. Her er det viktig å hugse på at dikt også kan vere skrivne som prosa, og at prosatekstar kan vere poetiske. Sjå for eksempel på språket i utdraget frå Jon Fosse sin roman Andvake på side 342. Kva så med omgrepet litteratur? Ofte kan det sjå ut som om litteratur er det same som skjønnlitteratur eller diktekunst. Men litteratur er eit samleomgrep som også omfattar sakprosatekstar. Vi snakkar for eksempel om faglitteratur, medisinsk litteratur osv. Litteratur omfattar derfor både skjønnlitterære tekstar og sakprosatekstar. Felles for dei er at dei er verbale tekstar.

Sjanger Tidlegare i kapittelet lærte du at tekstar alltid har ein funksjon, at forfattaren alltid vil oppnå noko med dei. Men tekstar har også ei form. Dei er forma på eit vis som gjer at lesaren kjenner dei igjen. Slike former kallar vi for sjangrar. Ordet sjanger kjem frå det franske genre, som igjen kjem av det latinske genus, som tyder slekt. Det engelske gender, altså kjønn, har det same opphavet. På sett og vis kan vi derfor seie

Sjangrar gir signal om kva ein kan forvente. Mikkel McAlinden (f. 1965): Kiss, 2003.

Teksttypar: informere, beskrive, fortelje, argumentere og reflektere

at tekstar har visse «genar» som fortel oss kva for «slekt» dei høyrer til. Desse «genane» kallar vi for sjangertrekk. Teksttypane du las om tidlegare i kapittelet, er ingrediensar i dei ulike sjangrane. Gjennom å kombinere ulike teksttypar kan vi forme tekstane i ulike sjangrar. Forklar kva for sjanger det er snakk om her: Det var ein gong ein fattig mann som hadde tre søner. Du gjetta nok raskt at dette er starten på eit eventyr, men tenk etter kva du forventar av fortsetjinga!

Dei fleste som kjenner eventyrsjangeren, vil forvente og akseptere at det dukkar opp prinsesser og troll, sjølv om ein ikkje trur på dei. Slike sjangerforventningar har vi med oss når vi les tekstar. I møte med ein ny tekst bør du leite etter teikn som kan fortelje noko om sjangeren.

TEKSTANE RUNDT OSS 2

Kjennskap til sjangeren gjer det nemleg enklare å forstå formålet med og innhaldet i ein tekst. Jo fleire tekstar du les, desto betre kjenner du sjangertrekka. Kunnskap om sjanger må du også bruke når du sjølv skal skrive. Då når bodskapen din lettare fram.

Skjønnlitterære sjangrar Tidlegare i kapittelet lærte du at skjønnlitteratur kan delast inn i episk, dramatisk og lyrisk dikting. Desse hovudsjangrane har det til felles at dei er dikting, altså at dei ikkje nødvendigvis beskriv den verkelege verda. Men det er også store skilnader mellom desse skjønnlitterære sjangrane. Hugs også at sjangrane er i stadig utvikling, for eit viktig mål innan diktekunsten, som i kunsten generelt, er å bryte dei klassiske mønstera og skape noko nytt. Når ein kjenner sjangrane godt, vil ein også lettare sjå når ein tekst ikkje følgjer det mønsteret ein skulle for-

Forteljing Eventyr

Klang, rytme, rim

Roman

Song

Segn

Handling Novelle

Vise

Forteljing

Høyrespel

Tragedie

Dikt

dikti

Rollespel

Dra

Skodespel

tis

Salme

ikt

Episk

Film

ing

ikti

d risk

Rapp

Komedie

Skjønnlitteratur

2 TEKSTANE RUNDT OSS

vente. Dette kallar vi for sjangerbrot. Dersom du finn eit sjangerbrot i ein tekst, kan du gå ut frå at det har noko å seie for korleis du skal forstå og tolke teksten.

Episk dikting Gresk epos: ord, forteljing

Episk dikting er forteljingar. Med det meiner ein tekstar som har ein hovudperson og ein eller fleire bipersonar. Slike tekstar har også ein konflikt, altså ein situasjon som må få ei løysing. Konflikten og personane skaper handlinga i teksten. Episke tekstar kan vere meir eller mindre handlingsmetta. Nokre er stilleståande og skildrande, mens andre er actionfylte, som for eksempel krim, eventyr og fantasy. Romanen er ein episk sjanger som står sterkt i vår kultur. Dersom du har lese ein del romanar, så veit du at dei kan vere svært ulike i form. Ein roman kan ha mange eller få personar, gå føre seg over eit kort eller langt tidsrom, og han kan ha lite eller mykje handling. Novella er ein annan episk sjanger, men her er variasjonen mindre. Ei klassisk novelle har få personar og går over eit kort tidsrom. Vi finn gjerne eit vendepunkt i handlinga, altså eit punkt der handlinga tek ei ny retning. Deretter kjem oftast klimaks, det punktet i handlinga der spenninga blir utløyst. Slutten i ei klassisk novelle er open, slik at lesaren diktar vidare på ho i sitt eige hovud. Den amerikanske forfattaren Lorrie Moore har sagt det slik: Ei novelle er eit kjærleiksforhold, ein roman er eit ekteskap. Ei novelle er eit fotografi, ein roman er ein film. Kva meiner ho med det, trur du?

Dramatisk dikting Eit drama fortel ei forteljing, men gjer det hovudsakleg gjennom handling og replikkar. Eit drama kan komme i bokform, men det er skrive med framføringa for auge. Dette ser ein tydeleg i scenetilvisingane, der det står kva for rekvisittar som er med, kvar personane står i forhold til kvarandre, osv. Når vi ser teaterstykke, kan det ofte opplevast som om vi kikkar inn i huset eller livet til personane på scenen. Vi observerer handlinga mens ho skjer, her og no. Dette gjer ei teaterframføring til eit svært inntrykksfullt medium. Og det er derfor ei heilt anna oppleving å lese eit drama enn å sjå det framført. Gresk katharsis: I det klassiske dramaet er også målet at publikum skal leve seg inn i reinsing, endring handlinga og identifisere seg med skjebnen til personane. Ved å sjå oppføringa av stykket skulle ein gjennomgå ein katharsis eller ei reinsing.

Eit eksempel på tradisjonelt «titteskapsteater», der publikum får inntrykk av at ein av husets fire veggar er vekke, slik at dei kan sjå inn. Frå Henrik Ibsens stykke Vildanden.

Uttrykka tragisk og komisk er mykje brukte i daglegtalen. Interessant nok blir tragisk brukt over dobbelt så ofte som komisk i norske aviser og tidsskrift.

I den greske antikken fanst det to dramatiske former: tragedien og komedien. Desse følgde strenge reglar for handling og oppbygging. I dag finn vi stor variasjon i innhald og form, men både tragedien og komedien finst framleis. Den dramatiske diktinga er sjølvsagt utgangspunktet for filmen. Men filmen kan bruke fleire verkemiddel enn eit drama som blir oppført på eit teater, for eksempel zooming og klipping. Kronologien kan også lettare brytast på film enn i teateret, og handlinga kan gå over eit langt tidsrom, noko som er sjeldnare i dramaet.

Har du tenkt over forskjellen på korleis ein skodespelar snakkar når han står på ein scene og når han er med i ein film? Kva er forskjellen, og kvifor må det vere ein forskjell?

Lyrisk dikting Du kallar det kanskje for dikt? Lyrisk dikting skil seg frå episk dikting ved at språket gjerne er poetisk, og det blir ofte brukt fleire språklege verkemiddel, slik som kontrast, gjentaking og språklege bilete. Eit dikt

Tekstane i pop, rock og rapp har alltid brukt tradisjonelle verkemiddel sjølv om dei er moderne uttrykksformer. Her rappartisten Lars Vaular.

skildrar ofte ei stemning eller ein følelse, og ofte finn ein eit «eg» i diktet, altså ei tydeleg stemme som vi kan kalle det lyriske «eg». For hundre år sidan var det ein regel at eit dikt skulle ha rim, rytme og linjedeling, det vi kallar bunden form. Utover på 1900-talet tok fleire og fleire lyrikarar avstand frå denne strenge forma, som dei meinte gjorde lyrikken kunstig. I dag er rim, rytme og linjedeling langt frå sjølvsagt innan den lyriske diktinga, og det er stor variasjon i korleis eit dikt kan vere utforma. Sjå for eksempel på dikta «Episode» på side 436 og «Tale for loffen» på side 423.

Liker du best dikt i bunden eller ubunden form?

Innhaldet i eit dikt kan i og for seg vere kva som helst, smått og stort. Men mange dikt handlar om dei store spørsmåla, slik som kjærleiken, livet og døden. Dikt som handlar om universelle spørsmål, kallar ein sentrallyrikk. Det finst også mange dikt som fortel ei historie. Slike dikt kallar ein for episke dikt. Les for eksempel diktet «Opptaksprøver» på side 428.

TEKSTANE RUNDT OSS 2

Sakprosasjangrar Sakprosa er eit svært vidt omgrep og omfattar tekstar heilt frå togbillettar til lange dokumentarbøker. På omslaget til dokumentarboka står det kven som er forfattaren, men kven er forfattaren av ein togbillett? Det gir sjølvsagt ikkje meining å spørje etter forfattaren i slike tilfelle, for ein trikkebillett, eit skjema frå Nav eller ein reklame har ikkje ein kjend forfattar, og forfattaren er heller ikkje interessant. Bak slike tekstar står ein institusjon, som NSB, Nav eller eit reklamebyrå. Desse tekstane kan vi klassifisere som funksjonell sakprosa. Dei er utforma for å fylle ein heilt spesiell funksjon.

Kjem du på eksempel på funksjonell sakprosa som du har lese i dag?

Ein dokumentar eller eit essay er ei heilt anna form for tekst. Då er forfattaren kjend, og sjølve lesinga av teksten gir ei oppleving i form av for eksempel underhaldning, refleksjon eller informasjon. Her er det nyttig å vite kven som er forfattar for å kunne vurdere innhaldet i teksten, for tekstane kan til ein viss grad vere subjektive. Desse tekstane kan også bli trykte, anten i bokform, i ei avis eller i eit tidsskrift. Litterær sakprosa er eit anna omgrep på desse tekstane. Ulike former for litterær sakprosa Innanfor den litterære sakprosaen er det også stor variasjon med omsyn til form og innhald. Fellestrekket mellom sjangrane er at dei fortel oss Sakprosa finst i mange ulike former.

2 TEKSTANE RUNDT OSS

noko om verkelegheita, men denne verkelegheita kan vere skildra subjektivt eller objektivt. Ei subjektiv oppfatning har berre éin person, ho er ei personleg meining. Ei objektiv oppfatning er det motsette, ho er allmenngyldig, og det er brei semje om ho i samfunnet. Leksikonartikkelen er ein sjanger som byggjer på fakta. Dette er ein sjanger som vil fortelje lesaren noko om korleis verkelegheita objektivt sett er. Her skal ikkje meininga til forfattaren komme fram, den informative tekstfunksjonen skal vere svært tydeleg.

Kva veit vi om avsendaren av ein leksikonartikkel? Sjekk ut ulike nettleksikon. Har det noko å seie om forfattaren sitt namn er nemnt?

Fagartikkelen er også ein slik objektiv sjanger, for her skal ein framstille fakta om eit emne. Men i fagartikkelen må avsendaren i større grad argumentere for at hans eller hennar forståing av verkelegheita er rett. Når du skal skrive ein fagartikkel, er det ikkje dine personlege meiningar du argumenterer for, men di faglege overtyding, som byggjer på fakta og kjennsgjerningar. I fagartikkelen må ein alltid resonnere og argumentere ut frå fakta, slik som for eksempel statistikk og fagkunnskap. Kunnskap er altså eit viktig stikkord i denne sjangeren, og ein fagartikkel må vere ryddig og logisk oppbygd. Mange av dei tekstane du skriv i skulefaga, er fagartiklar i vid forstand. Eit eksamenssvar på ein skriftleg eksamen vil i mange fag ha form som ein fagartikkel, men dette avheng sjølvsagt av oppgåva. På norskeksamen kan ein også få i oppgåve å skrive ein artikkel, men her blir også andre sjangrar gitt. Kronikken og debattinnlegget er to andre sjangrar som krev eit objektivt faktagrunnlag, men her kan ein i større grad gi uttrykk for eigne meiningar gjennom å bruke forma «eg» og vende seg direkte til lesaren. I den subjektive enden av skalaen finn ein sjangrar som essay og kåseri. Kåseriet er ein nokså reindyrka subjektiv sjanger. Opphaveleg var det munnleg og det gjer konsekvent bruk av eigne erfaringer og synsing gjennom eit «eg». Her treng ein ikkje fakta, men innhaldet må likevel verke truverdig for leseren. Det personlege essayet bruker også forma «eg». Men det er ein reint skriftleg sjanger, og poenget er å vise kunnskap om eit emne, uttrykt på ein personleg, kreativ og filosofisk måte. Essay og kåseri blir ofte kalla reflekterande sjangrar, ettersom avsendaren i stor grad nyttar sine eigne refleksjonar omkring eit emne.

Fagartikkelen som sjanger finn vi til dømes i tidsskrift, Dagbladet og nettmagasin.

TEKSTANE RUNDT OSS 2

Tema, motiv og bodskap Eit ord Eit ord – ein stein i ei kald elv. Ein stein til – Eg lyt ha fleire steinar skal eg koma yver. (Olav H. Hauge)

Motivet er det konkrete i ein tekst, det vi kunne teke bilete av eller illustrert med ei teikning. Dette biletet av Mari Slaattelid heiter «The voice. Woman pretending to be painting.» Kva er motivet i dette biletet?

2 TEKSTANE RUNDT OSS

Tekstar handlar alltid om noko. I informative tekstar kan alt overskrifta røpe kva teksten handlar om, og det er også vanleg å presentere tema tidleg. I skjønnlitterære tekstar kan dette vere mindre opplagt. Sjå på diktet i starten av dette avsnittet. Er temaet her ord eller steinar? I skjønnlitterære tekstar er det nyttig å bruke omgrepet motiv. Eit fotografi eller måleri har alltid eit motiv, og slik kan du også tenkje om verbaltekstar. Dei gir eit konkret bilete av ein situasjon. Eit motiv er den konkrete handlinga eller det konkrete biletet i teksten, det vi «ser». Motivet i diktet over er altså ei kald elv med steinar i. Men temaet i diktet er noko anna, noko som ligg bakanfor det konkrete motivet, og som her må lesast mellom linjene. Temaet i dette diktet er kommunikasjon. Bodskapen kan vere tydeleg i mange tekstar. I reklamen er bodskapen at mottakaren skal kjøpe produktet eller tenkje positivt om det. I debattinnlegget finn ein som regel også ein tydeleg bodskap, og kanskje også ein appell til mottakaren. I skjønnlitterære tekstar som eventyr og allegoriar kan bodskapen vere nokså tydeleg, gjerne i form av ein moral. Moralen i eventyra om Espen Oskeladd er at den svakaste kan vinne fram, om han berre er snill, uthaldande og bruker evnene sine på ein kreativ måte.

Kva er bodskapen i diktet «Eit ord»?

Fasett betyr anten overflate (éi av fleire) eller nyanse. Ordet blir også brukt slik på engelsk og italiensk. Det kjem opphavleg frå det franske face, som kjem av det latinske facies, som tyder utsjånad, form, figur.

Hugs at bodskapen i mange skjønnlitterære tekstar kan vere samansett og ha mange fasettar. Det er ikkje alltid ein kan summere opp bodskapen i éi setning. I tekstar som i hovudsak er ekspressive og estetiske, er det ofte ikkje nokon bodskap. Her kan opplevinga av teksten vere viktigare enn bodskapen. Når vi skal seie noko om innhaldet i sakprosasjangrar, står vi noko friare til å ordleggje oss. Her snakkar ein gjerne om «hovudsynspunktet», «emnet» eller «temaet» i teksten.

TEKSTANE RUNDT OSS 2

OPPGÅVER Oversikt 1 2

Kva er ein tekst? Kva meiner ein med kontekst, og kvifor er det viktig å kjenne konteksten til ein tekst? 3 Definer dei fire tekstfunksjonane som er nemnde i dette kapittelet. 4 Teikn den retoriske femkanten etter minnet. Ta så ein kikk tilbake, og gjer dei endringane som må til. 5 Kva for fem teksttypar er grunnleggjande? 6 Definer sakprosa og skjønnlitteratur. 7 Kva er faksjon? 8 Kva er ein sjanger? Definer og gi eksempel. 9 Kva meiner ein med subjektive og objektive sjangrar innan sakprosa? 10 Definer omgrepa tema, motiv og bodskap.

Innsikt 1

Denne SMS-en sende legen Mads Gilbert frå Gaza: De bombet det sentrale grønnsakmarkedet i Gaza by for to timer siden. 80 skadd, 20 drept, alt kom hit fra Shifa. Hades! Vi vasser i død, blod og amputater. Masse barn. Gravid kvinne. Jeg har aldri opplevd noe så fryktelig. Nå hører vi tanks. Fortell videre, send videre, rop det videre! Alt. GJØR NOE! GJØR MER! Vi lever i historiebøkene nå, alle! Mads G. 3.1.09. 13.50. Gaza, Palestina a b c

Kva for tekstfunksjonar fyller denne teksten? Grunngi svaret. Kva er konteksten til denne teksten? Kva for informasjon manglar du for å forstå denne teksten? Prøv å «fylle ut» det du manglar ved å søkje på Internett.

2 TEKSTANE RUNDT OSS

Les diktet «Regn (Impromptu)» på side 157. Kva for tekstfunksjon er tydelegast i denne teksten? Kva er motivet? Diskuter om det finst ein bodskap i teksten. Kvifor / kvifor ikkje? Drøft denne utsegna: «Forskjellen mellom verkelegheita og fiksjonen? Fiksjonen må vere truverdig» (Tom Clancy, spenningsforfattar). Leit på nett og finn filmplakaten til dokumentarfilmen Kon-Tiki. Vurder kva for tekstfunksjonar han skal fylle, og kva for teksttypar han inneheld. Leit på nett etter filmplakaten til spelefilmen Kon-Tiki og samanlikn han med plakaten til dokumentarfilmen. På kva for måte er dei forskjellige når det gjeld tekstfunksjon og teksttype? Kva har konteksten å seie for utforminga av plakaten, meiner du? Kva for teksttypar og sjangrar finn vi på sosiale medium? Hugs at det kan finnast fleire sjangrar enn dei som er nemnde her.

Utsikt 1

Diskuter om tv-programma Dagsrevyen, Paradise Hotel og Brennpunkt er fakta, fiksjon eller faksjon. Grunngi meiningane dine, og prøv å bruke faguttrykk frå dette kapittelet. Skriv fire ulike tekstar, ein informativ, ein ekspressiv, ein appellativ og ein estetisk. Alle skal handle om eit brusmerke eller ein sjokolade. Ta fire ulike bilete av ein gjenstand. Det skal vere eit informativt, eit ekspressivt, eit appellativt og eit estetisk bilete. Klarer du å formidle bodskapen gjennom berre eitt bilete? Vurder kva du kan vinne ved å føye tekst til bileta. Les teksten «Jeg ville heller hatt førti curlingsteiner mot bjellene» på side 392. Skriv ein kort tekst der du vurderer om forfattaren er mest objektiv eller mest subjektiv. Bruk sitat frå teksten for å underbyggje meiningane dine.

TEKSTANE RUNDT OSS 2

I eit nøtteskal Vi omgir oss heile tida med tekstar, altså meiningsberande sett av teikn. Tekstar kan vere visuelle eller auditive, skriftlege eller munnlege, eller dei kan vere ein kombinasjon av desse. Kunnskap om konteksten er viktig for å forstå ein tekst. Med kontekst meiner ein den samanhengen som teksten står i, kven som er avsendar og (tenkt) mottakar, når han blei skriven, osv. Vi treng å forstå formålet med teksten for å kunne forstå han fullt ut. Formålet med teksten må også vere det viktigaste utgangspunktet ditt når du sjølv formar tekstar. Teksttype vel du nettopp ut frå kva som er formålet med teksten. Skriftlege tekstar deler ein også inn i ulike sjangrar, som utgjer forma på teksten. Kunnskap om sjangeren er viktig for å forstå teksten og for å kunne forme målretta tekstar sjølv.

KVA KAN DU NO? Kan du • • • • • • •

definere kva ein tekst er? forklare kva konteksten har å seie for korleis ein forstår ein tekst? gjere greie for dei viktigaste tekstfunksjonane? gjere greie for omgrepa sakprosa og skjønnlitteratur? forklare kva faksjon er, og vise med eksempel? forklare kva ein sjanger er, kva ein teksttype er, og kva som er forholdet mellom ein sjanger og ein teksttype? bruke kunnskap om funksjon og form i tekst når du sjølv skal skrive?

Komponenter: Vg1 – Studiebok og tekstsamling Vg2/Vg3 – Studiebok Vg2/Vg3 – Tekstsamling

ISBN 978-82-11-01619-5

,!7II2B1-abgbjf!