Intertekst VG2, 2.utg. 2021 (9788211031129) by Fagbokforlaget

KAREN MARIE KVÅLE GARTHUS

Denne 2. utgaven av Intertekst er skrevet til læreplanrevisjon LK20. Intertekst Vg2 er en lærebok i norsk for studieforberedende utdanningsprogram. I boka får eleven trinn-for-trinn-hjelp med alt fra skriftlige til muntlige problemstillinger, i tillegg til litterære og språklige sider ved faget. De tverrfaglige emnene er ivaretatt, med dybdelæring som hovedtanke. Hvert bind inneholder en omfattende tekstsamling. I tillegg har vi utviklet søsterverket Intertekst essens Vg2, en spesielt tilrettelagt utgave av Intertekst Vg2. I nettressursen finner eleven gode verktøy til å jobbe videre med skriving, lesing og muntlige ferdigheter. I lærerressursen finner læreren undervisningsopplegg knyttet til boka. Intertekst Vg2 er også tilgjengelig som digital bok.

ISBN 978-82-11-03112-9

2. utgave

| JORUNN ØVELAND NYHUS | ANNE-MARIE SCHULZE

Litteraturhistorisk tidslinje 700‒1870 NORRØN TID ( MIDDELALDER )

1349 Svartedauden

1030 Norge kristnet og samlet

FORFATTERE

SJANGRE

700

• dikt (gude- og heltedikt)

1300

• sagaer

• Ukjent, muntlig overlevert • Skrevet ned av blant andre Snorre Sturlason

RENESSANSE

BAROKK

OPPLYSNINGSTID

1536 Reformasjon Union med Danmark

1500-tallet

ROMANTIKK | NASJONALROMANTIKK

1814 Norge egen grunnlov

1789 Den franske revolusjonen

1600-tallet

1700-tallet

1800

1820

• historiske og geografiske tekster

• salmer

• dikt • skuespill • essay

• dikt • noveller • reiseskildringer og essay

• Absalon P. Beyer • Peder C. Friis

• Dorothe Engelbretsdatter • Petter Dass • Thomas Kingo

• Ludvig Holberg • Johan H. Wessel • Johan N. Brun

• • • • •

Henrik Wergeland Johan S. Welhaven Maurits Hansen Ivar Aasen Aasmund O. Vinje

1850

1870

Litteraturhistorisk tidslinje 700‒1870 NORRØN TID ( MIDDELALDER )

1349 Svartedauden

1030 Norge kristnet og samlet

FORFATTERE

SJANGRE

700

• dikt (gude- og heltedikt)

1300

• sagaer

• Ukjent, muntlig overlevert • Skrevet ned av blant andre Snorre Sturlason

RENESSANSE

BAROKK

OPPLYSNINGSTID

1536 Reformasjon Union med Danmark

1500-tallet

ROMANTIKK | NASJONALROMANTIKK

1814 Norge egen grunnlov

1789 Den franske revolusjonen

1600-tallet

1700-tallet

1800

1820

• historiske og geografiske tekster

• salmer

• dikt • skuespill • essay

• dikt • noveller • reiseskildringer og essay

• Absalon P. Beyer • Peder C. Friis

• Dorothe Engelbretsdatter • Petter Dass • Thomas Kingo

• Ludvig Holberg • Johan H. Wessel • Johan N. Brun

• • • • •

Henrik Wergeland Johan S. Welhaven Maurits Hansen Ivar Aasen Aasmund O. Vinje

1850

1870

karen marie kvåle garthus

| jorunn øveland nyhus | anne-marie schulze

Norsk Vg2 Studieforberedende utdanningsprogram

•

2. utgave

Copyright © 2021 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 2. utgave / 1. opplag 2021 ISBN: 978-82-11-03112-9 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign og layout: Björk Bjarkadottir (Blæst) Omslagsillustrasjon, illustrasjoner på delåpnere og på s. 144–146, 148, 252: Helene Brox Rettskrivningen i eldre tekster i tekstsamlingen er varsomt modernisert. Dette gjelder også eldre gjendiktninger av norrøne tekster. Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Velkommen til Intertekst Vg2! Denne utgaven av Intertekst Vg2 er skrevet til læreplanreform LK20. I boka vektlegges de praktiske arbeidsmåtene i faget, derfor er hele 7 av 17 kapitler redskapskapitler. Disse skal kunne brukes direkte i klasserommet og uavhengig av hverandre. Begrepene utforsking, dybdelæring, elevmedvirkning og tverrfaglighet gjennomsyrer verket: i kapittelteorien, tekstsamlingen, oppgavestoffet og nettressursen. Vi har jobbet med å gjøre språket og innholdet lettfattelig – en bok eleven forstår. I tillegg har vi utviklet søsterverket Intertekst essens, en spesielt tilrettelagt utgave av Intertekst.

Del 1 – Redskapsdel – verktøykasse Kapitlene om skriftlige og muntlige ferdigheter er praktisk lagt opp, med vekt på trinnfor-trinn-framgangsmåter, øvelser, oppgaver og skjemaer som forbereder eleven til de spesifikke redskapskapitlene. I nettressursen finnes også egne verktøy for lesing, skriving og muntlig framføring.

Del 2 – Å skrive i ulike sjangre De klassiske skolesjangrene for Vg2 er utgangspunktet for skrivekapitlene. De inneholder trinn-for-trinn-veiledning med disposisjon, førskrivingsskjema, skriveramme og eksempeltekster.

Del 3 – Litteratur i samfunn Kapittelet «Utforsk litteraturen» inneholder en modell for å utforske og avkode trekk ved teksten og tiden den ble til i, kalt «jeg-ser-modellen». I denne delen prioriteres den grunnleggende ferdigheten lesing. Resten av kapitlene er viet periodene og typiske temaer for perioden. «Jeg-ser-modellen» brukes aktivt til utforsking av tekstene i tekstsamlingen.

Del 4 – Språk i samfunn Kapittelet «Utforsk språket» gir eleven konkrete redskaper til å utforske språkspørsmål. Hovedprinsippet for å finne problemstillinger er de to aksene «språk som system» og «språk i samfunnet». I «Utforsk-språket-modellen» viser vi ti trinn i en utforskningsprosess, der elevmedvirkning er bærende prinsipp. Modellen gir en nøkkel til de fleste typer språklige problemstillinger med læreren som veileder, og leder eleven gjennom et stort felt. De neste kapitlene tar for seg språkhistorien på 1800- og 1900-tallet, og nabospråk.

Tekstsamling og oppslagsdel Tekstsamlingen er fyldigere enn i forrige utgave, med flere hele tekster, beregnet på sammenlikning og sortert etter sjanger. Bak i boka finnes en nyttig oppslagsdel med tematisk oversikt over tekstene, kjennetegn på de litterære epokene og huskelister over sjangrene. Foran og bak i boka finnes tidslinjer for litteraturhistorie og språkhistorie. Takk til forlagsredaktør Line Ellingsen. Lykke til med norskfaget! Forfatterne, mars 2021

INNHOLD DEL 1 Redskapsdel – verktøykasse

1 Skrivetips .............................................. Før, under og etter at du har skrive .. Tips til betre språk ................................... Kjeldeføring .............................................. Skrivereglar ................................................ Skriv betre nynorsk ................................

10 12 16 20 21 24

2 Muntligtips ........................................... Norskfaglige samtaler ........................... Norskfaglige presentasjoner .............. Lyttetips ......................................................

28 29 32 35

DEL 2 Å skrive i ulike sjangre

3 Å skrive kortsvar ................................. Sjangertrekk – kortsvar ........................ Eksempel 1 – retorisk analyse ........... Eksempeltekst 1 – retorisk analyse ... Eksempel 2 – romanutdrag ............... Eksempeltekst 2 – romanutdrag ......

38 39 40 43 44 47

4 Litterær analyse .................................. Sjangertrekk – litterær analyse ........... Eksempel 1 – diktsamanlikning ........ Tekst: «På fjellet» av Welhaven ......... Tekst: «Jeg har aldri sett elg» av Christensen .............................................. Eksempeltekst 1 – diktsamanlikning Eksempel 2 – novelleanalyse ............ Eksempeltekst 2 – novelleanalyse ...

50 51 55 56 57 59 62 65

5 Retorisk analyse .................................. Sjangertrekk – retorisk analyse .......... Tekstfunksjon – hva vil teksten? ....... Argumentasjon – hva er et argument? ................................................. Retorikk og appellformer .................... Eksempel 1 – reklameanalyse ........... Eksempeltekst 1 – reklameanalyse ... Eksempel 2 – leserinnlegg ................. Eksempeltekst 2 – analyse av leserinnlegg ..............................................

70 71 73 74 78 85 88 90 93

6 Drøftande artikkel .............................. 98 Sjangertrekk – drøftande artikkel ..... 99 Framgangsmåte – drøfting av tekstar ....................................................... 102 Eksempel 1 – språkpolitikk ............... 104 Eksempeltekst 1 – språkpolitikk ..... 108 Eksempel 2 – forholdet til naturen .. 112 Eksempeltekst 2 – forholdet til naturen ...................................................... 113 7 Essay – å tenke med tekster .......... 120 Sjangertrekk – essay ............................ 121 Vandretur ................................................. 122 Å appellere til følelsene: hjerteskriving .......................................... 122 Å appellere til fornuften: hjerneskriving ........................................ 124 Rød tråd ................................................... 127 Språklig lek og utforming .................. 128

Eksempel 1 – essay .............................. 130 Eksempeltekst 1 – essay .................... 131

Tekst: Niels Klims underjordiske reise (utdrag)........................................... 209 13 | 1800–1870: Romantikk og

DEL 3 Litteratur i samfunn 8 Å utforske litteratur ......................... Redskaper – å utforske tekst ............ Inntrykkslogg ......................................... Jeg-ser-modellen ................................ Eksempel: Utforsk romantikken ..... 9

136 138 140 142 144 149

| 700–1350: Norrøn tid – ære, ætt og hevn ........................................ Gude- og heltedikt .............................. Rim, rytme og form i eddadiktene . Ættesagaer .............................................. Typiske sagatrekk ................................. Tekst: Sagaen om Gunnlaug Ormstunge ............................................. Tema 1: Ære ............................................ Tema 2: Ætt ............................................. Tema 3: Hevn ......................................... Analysehjelp: norrøn litteratur .........

152 154 158 159 162 164 166 169 170 173

10 | 1500: Renessanse – mennesket i sentrum ....................... Tru på framtida ....................................... Reformasjonen ..................................... Tema 1: Historisk dikting .................... Tema 2: Geografisk dikting ............... Tekst: Bergens Kapitelsbok ...............

176 177 180 182 183 184

11 | 1600: Barokk – Gud, død og opplæring ........................................... Livet er ein jammerdal ........................ Tema 1: Gud i sentrum ....................... Tema 2: Døden ..................................... Form: Den barokke stilen .................. Brukslitteratur: salmar ......................... Tekst: «Sorrig og glæde» ...................

188 189 190 192 194 196 197

12 | 1700: Opplysningstid – fornuft, fridom og framskritt ....... Ein gryande modernitet ..................... Tema 1: Fornuft .................................... Karakterkomedien: Holberg ........... Tema 2: Fridom .................................... Tema 3: Framskritt ................................

200 201 202 203 205 207

nasjonalromantikk – følelsar, natur og ånd ...................................... Romantikken .......................................... Ulike romantiske retningar ............... Tema 1: Følelsar og natur .................. Analysehjelp – Wergeland ................ Tema 2: Følelsar og ånd ..................... Analysehjelp – Welhaven .................. Nasjonalromantikken ......................... Det norske .............................................. Folkediktinga: ei skattkiste ................ Tekst: «I Skoven efter Løvfald» ........ Tekst: «Gamle Norig» .........................

212 213 215 218 222 222 224 225 227 228 234 235

DEL 4 Språk i samfunn

240

14 Å utforske språk ............................... Språk som system ............................... Språk som samfunnsfenomen ....... Eksempler på temaer ......................... Å lage problemstilling ......................... Eksempler på problemstillinger ...... Metoder i språkutforskning ............. Eksempler på metoder ...................... Utforsk-språket-modellen ................ Eksempel: Utforsk nabospråk ..........

242 244 244 246 247 247 248 249 252 253

15 Språkhistorie på 1800-tallet: Norsk blir et skriftspråk ................. 1814: nasjonalstaten bygges ............ Derfor trengte vi et nytt språk ......... Tre hovedlinjer: dansk, norsk og fornorsket dansk .................................. Målreising ................................................ Ivar Aasens metode ............................. Fornorsking ........................................... Knud Knudsens språkarbeid ............. Tre viktige vedtak ..................................

256 258 258 260 261 262 264 265 267

16 Språkhistorie på 1900-tallet ......... 272 Samnorsk: drømmen om ett norsk skriftspråk .................................... 274

Talemålet på Østlandet får høyere status ......................................... Språket samnorsk ................................. Arnulf Øverland og riksmålsfolket raser ........................................................... Foreldreaksjonen mot samnorsk .... Nynorsken på 1900-tallet ................ Dagens språkpolitikk .......................... 17 Norsken, svensken og dansken ... Norrøn tid: kulturelt og språklig fellesskap ................................................ Forskjeller mellom norrønt og skandinaviske språk ............................ De skandinaviske språkene blir mer ulike .................................................. Hvorfor dansker ikke forstår norsk og svensk ...................................

Tekstsamling

290

Yahya Hassan «‘DU KOMMER I HELVEDE MIN BROR’» .................................................... «FÆNGSELSRUTINE» .......................... Ingeborg Pukstad «Uimotståelig» ...................................... Alexander Arctander «Oppvåkning» ....................................... Vilde Vikse «Erotisk dikt til S.» ................................. Alexander Fallo «[national geographic]» ....................

290

Noveller og romanutdrag ......... 329

275 276 277 278 280 283 288

295 302

306

Dikt ................................................. 308 Kjersti Wøien Håland «[kofferten min]» ................................. «no har eg spydd ned» ...................... Hege Susanne Bergan «[En dag leser jeg]» .............................. «[Når du blir voksen]» ......................... Cornelius Jakhelln «Skinhead» .............................................. «Min moral» ........................................... Ida Lórien Ringdal «Og vi fortjener stygg hevn» ............ Lars Ove Seljestad «Livet sa ein dag» ................................. Kristian Bergquist «jeg har en fin dialog gående med skogen» ......................................... «vi deler livet vårt med hverandre og hele tida forandrer verden seg» Sigmund Løvåsen «Kunstgjødsel» ...................................... «Glyfosat» ...............................................

309 310 312 313 314 314 315 316

317 318 319 319

Marit Eikemo «Ei sjel og ei skjorte» .......................... Sara Johnsen «Helvetesøya» ...................................... Vidar Kvalshaug «Hvilke leker tror du Lotta leker nå?» Marie Aubert «Hjemme» ............................................. Ellen Mari Thelle «Digital fotografering i praksis» ....... Gunnhild Øyehaug «Implantat» ............................................. «Ei heil slekt forsvinn» ........................ Mari Andreassen «Zero» ...................................................... Gulraiz Sharif Hør her’a (utdrag) ................................ Alejandro Leiva Wenger «Elixir» ....................................................... Karl Ove Knausgård Min kamp 1 (utdrag) ............................. Frode Grytten «Løp, løp, løp» ...................................... Jan Kristoffer Dale «I ei grøft» .............................................. Lars Mæhle «489 mil til Aleppo» ........................... Ingeborg Olderø

320 321 323 324 325 328

330 340 344 348 354 356 359 360 369 374 379 383 386 396

«Den som leter» .................................. 404

Debatt og humor ....................... 408

Romantikk og nasjonalromantikk .. 455

Knut Nærum

«Laurekadsj og tsjudene» (samisk sagn) 456 Ivar Aasen «Nordmannen» ........................................ 458 Aasmund Olavsson Vinje «Frå Folldalen» ......................................... 459 «Ved Rondane» ........................................ 462 Maurits Christopher Hansen «Luren» ....................................................... 463 Henrik Wergeland «Meg selv» ................................................. 468 «Til min gyldenlakk» ................................ 471 «Til foråret» ................................................ 472 Johan Sebastian Welhaven «I Kivledal» ................................................. 473 «Diktets ånd» ............................................ 475 «Det tornede tre» ..................................... 477 «Det omvendte beger» ......................... 478 Johann Wolfgang von Goethe «Alvekongen» ........................................... 482 Mary Shelley «Frankenstein, eller myten om den moderne Prometheus» (utdrag) ........ 484

«Vår tids forakt for kunnskap» ........ 409 Gunnar C. Aakvaag «Generasjon Ulydig bruker mindre tid på lekser, kjeder seg mer på skolen, er mer kriminelle og røyker mer cannabis» ......................... 412 Are Kalvø Hyttebok frå helvete (utdrag) ........... 415

Sammensatte tekster ................. 417 Tine: «Nordmenn elskar sommarfjellet» ............................................................. 418 Norsk Resirk: «Pant alt. Alltid» ............... 420 Norges Handikapforbund: «Se verden slik vi opplever den» ......... 422 Vinmonopolet: «Ingrids fylleangst ...» ... 424

Norrøn litteratur .......................... 425 «Håvamål» (utdrag) ................................... 426 «Voluspå» (utdrag) ..................................... 427 «Trymskvida» ............................................... 429 Snorre Sturlason «Balder døyr» (norrønt) ..................... 434 «Balder døyr» (moderne norsk) ...... 435

Renessanse og barokk ............... 437 Absalon Pederssøn Beyer Om Norges rike (utdrag) ................... 438 Dorothe Engelbretsdatter «Aftensalme» ........................................ 439 Petter Dass «HErre GUD! Ditt dyre navn og ære» .......................................................... 441

Opplysningstid ........................... 444 Ludvig Holberg Erasmus Montanus (utdrag) ............. 445 Johan Nordahl Brun «Norges skål» ....................................... 450 Johan Herman Wessel «Smeden og bakeren» ....................... 452

Språk ................................................. 487 Knud Knudsen «Dansknorskheten går ut på å sette nye lapper på et gammelt klesplagg» (utdrag) ................................. P.A. Munch «Norsk språkreformasjon» (utdrag) .. Ivar Aasen «Om skriftspråket vårt» .......................... Arnulf Øverland «Bokmålet – et avstumpet landsmål» (utdrag) .................................. Sanna Sarromaa «Det norske språket er en vits» ........... Ragnar Hovland «Sidemålsmonsteret fortel» ................

500

Tematisk oversikt over tekstene ........... Kjennetegn på periodene ...................... Skrivehjelp og huskelister .................... Kompetansemål Vg2 SF .......................... Stikkord- og forfatterregister ................

502 506 508 515 516

488 489 491

494 496

DEL 1 Redskapsdel – verktøykasse

Redskapsdel – verktøykasse

Skrivetips

Skrivetips I dette kapittelet skal du lære • korleis du kan lykkast betre med skriving i dei ulike fasane • konkrete skrivetips på ord-, setningsog avsnittsnivå • konkrete tips til å bli betre i nynorsk Kvifor skal du lære dette? • Skriving er noko du vil få bruk for i alle fag, i vidare studium og i livet sjølv. • Det å kunne skrive er viktig for å kunne delta i samfunnslivet. Viktige fagomgrep • avsnitt • kommentarsetning • kjeldekritikk • eksempeltekst • skriveramme • tilbakemelding • tekstbinding • struktur • synonym

Før du les • Kva gjorde du med den førre teksten du skreiv i norskfaget? • Bruker du aktivt tilbakemeldingane du har fått på tidlegare tekstar? Kva må du gjere annleis for å bruke tilbakemeldingane meir aktivt?

Skriving er ein prosess I dette kapittelet får du tipslister for skrivearbeidet ditt. Skriving er ein prosess, og du skal ikkje forvente å skrive heile teksten igjennom frå start til slutt på éin gong. Bruk tipsa aktivt i dei ulike skrivefasane – før, undervegs og etter at skrivearbeidet er avslutta og vurdert.

KAPITTEL 1 • Skrivetips 11

Før du skriv Hugs på dette: Kva ber oppgåva deg om? • Kva verb brukar oppgåva? Drøft, grei ut om, analyser, utforsk, samanlikn? • Kva form skal du skrive i? Essay, litterær analyse, fagartikkel – eller noko anna? • Kva er formålet med teksten? Kva vil du ha fram? Kven er mottakaren? Sjekk vurderingskriteria • Kva blir kravd av form, rettskriving og innhald? Som regel finst det tydelege vurderingskriterium. • Spør om noko er uklart! Gå gjennom tidlegare skriveoppgåver og tilbakemeldingar frå læraren • Kva gjorde du bra førre gong? • Kva kunne du ha gjort betre? Lag ein struktur for teksten • Finn du ei skriveramme du kan bruke? Sjå for eksempel s. 87 og 102 i denne boka. • Finn du eksempeltekstar i sjangeren? Sjå for eksempel s. 88 og 104. Det vil hjelpe deg vidare. • Idémyldre rundt kva som kan vere relevant. • Lag din eigen disposisjon. Samle stoff • Sjå i notata frå undervisninga. • Bruk læreboka. (Bruk innhaldslista framme og registeret bak i boka for å finne fram.) • Finn bøker i biblioteket. • Vurder kjeldene kritisk. Arbeid aktivt med tekstane du skal bruke • Skriv stikkord til kvart avsnitt av tekstar du skal bruke. • Skriv samandrag av tekstar du skal bruke.

12 INTERTEKST VG2 • DEL 1

Mens du skriv Hugs på dette: Skap rom for konsentrert skriving • Set mobilen på lydlaus. Skru av varsel. Steng appar og program på PC-en som kjem med varslingar. • Får du ein ny idé eller kjem på noko viktig, skriv det ned i eit anna dokument eller på ein lapp, i staden for å gå ut av prosessen du er inni. • Marker ting i teksten som du skal gå tilbake til, for eksempel med bokstavane XX. Da blir det lett å søkje dei opp med søk-funksjonen. • Set på ein timer og jobb effektivt i for eksempel 20 minutt. Lov deg sjølv fem minutt pause deretter. Da skjer eitt av to: Anten tar du pausen, eller så jobbar du vidare fordi du er godt inni stoffet. Gå fram og tilbake i teksten din • Dersom du står fast i eitt avsnitt, start med eit anna avsnitt. • Skriv gjerne hovuddelen før du startar på innleiinga. • La teksten kvile og ta han fram litt seinare. • Hugs at skriving er ein prosess. Ikkje gå ut frå at du skal skrive heile teksten rett gjennom frå innleiing til avslutning.

KAPITTEL 1 • Skrivetips 13

Etter at du har skrive utkast Hugs på dette: Les teksten høgt Når du les din eigen tekst høgt, er det lettare å høyre korleis han fungerer. Høyr spesielt etter dette: • Er rekkjefølgja god? Bør du flytte om på nokre av avsnitta? • Er overgangane mellom avsnitta gode? Kan du skape tydelegare temasetningar? Eller avslutningssetningar? (Sjå tips seinare i kapittelet.) • Er det flyt i teksten? Viss ikkje: Treng nokre avsnitt å bli lengre? Bør du fylle på med ei kommentarsetning? • Er nokre av setningane for lange? For korte? • Er noko dårleg formulert? Ulogisk? Direkte feil? Sjekk strukturen • Har teksten ei overskrift som seier noko sentralt om innhaldet? • Har teksten ei tydeleg innleiing? • Har teksten ryddige avsnitt? • Er det eitt tema per avsnitt? • Har teksten ei tydeleg avslutning? Sjekk samanhengen i teksten • Er det god samanheng mellom avsnitta? • Lag betre samanheng ved å variere ordbruken og bruke tekstbindarar. (Sjå tips seinare i kapittelet.) Har du svart på oppgåva? • Gå tilbake til oppgåveteksten og vurder om du har skrive eit relevant svar. Arbeid aktivt med språket • Still skriveprogrammet inn på rett målform. Aktiv bruk av skriveprogrammet vil rydde unna mange rettskrivingsfeil. • Gjer skrifta større. Da ser du færre ord samstundes, og det blir lettare å sjå skrivefeil.

14 INTERTEKST VG2 • DEL 1

• Les teksten baklengs. Da unngår du å sette ordet i ein samanheng, og du ser lettare feila. • Bruk søk-erstatt-funksjonen i skriveprogrammet. Søk opp ord eller endingar der du veit at du ofte gjer feil. Lag ei privat liste som du bruker og sjekkar kvar gong. Gjer du eit nettsøk på «vanlege feil i nynorsk» eller «vanlige feil i bokmål», får du ein idé om kva du skal sjå etter. Be om eit friskt blikk • Ein medelev kan lese teksten din: Klarer han eller ho å sjå samanheng og struktur i teksten? Eller skrivefeil? • Snakk med læraren om teksten. Be om eitt eller to konkrete råd til forbetring.

KAPITTEL 1 • Skrivetips 15

Tips til å forbetre språket Varier ordbruken og setningslengda Bruk synonym Det finst alltid fleire ord som betyr (omtrent) det same. Sørg for at du varierer. Søkjer du på «synonymordbok» på nett, finn du gode forslag til variasjon. • Hus – bustad – heim – hybel – krypinn – leilegheit – opphaldsstad • Å gjere – utføre – ordne – sørgje for – gjennomføre • Sjuk – dårleg – svak – skrøpeleg – medteken – skral – uvel

Varier mellom å bruke namn, pronomen eller substantiv • Silje – ho – jenta – tenåringen – søstera • Henrik Ibsen – Ibsen – han – forfattaren – dramatikaren

Variasjon er særleg viktig i starten av setninga. Fleire setningar som startar med det same ordet, skaper dårleg flyt.

Varier setningslengda • Får du for mange korte setningar, blir teksten oppstykka. • Får du for mange lange setningar, blir det vanskeleg å oppfatte samanhengen. • Eksempel: Dei største verka sine skreiv Ibsen i utlandet. Han flytta til Roma i 1864 og veksla mellom å bu i Roma, Dresden og München fram til 1891. Han var sjeldan på besøk i Noreg i denne perioden, men flytta attende til Oslo i 1891 og budde der fram til han døydde i 1906. Han er gravlagd på Vår Frelsers Gravlund i Oslo. (kjelde: allkunne.no/Ibsen) Her ser vi eit godt og variert avsnitt med fire setningar i ein leksikonartikkel. Den første og siste setninga er nokså korte. Den andre setninga er litt lengre, mens den tredje setninga er lengst.

16 INTERTEKST VG2 • DEL 1

Skriv aktive setningar For mange passivformer med ordet «bli» kan skape eit upersonleg språk. • Skriv: «Politiet etterforska hendinga.» Skriv ikkje: «Hendinga blei etterforska av politiet.» • Skriv: «Kommunen vedtok å stengje vegen.» Skriv ikkje: «Det blei vedteke å stengje vegen.» • Skriv: «Russepresidenten heldt dagens tale.» Skriv ikkje: «Dagens tale blei halden av russepresidenten.»

Skriv betre avsnitt Korrekt avsnittsinndeling Det er to måtar å lage avsnitt på. Her må du velje éin måte og vere konsekvent gjennom heile teksten. 1 Blanklinje – du hoppar over ei linje. Pass på at mellomrommet ikkje blir for stort. Dette kjem an på linjeavstanden du har stilt inn. 2 Linjeskift med innrykk – du startar den første linja i avsnittet med eit innrykk (bruk for eksempel tabulatortasten). Bygg ut avsnittet • Bruk minst tre linjer for å få til god flyt. • Avsnittet skal innehalde temasetning, kommentarsetning(ar) og avslutningssetning. Temasetning: «Det store internasjonale gjennombrotet til Henrik Ibsen kom først i 1879, med skodespelet Et dukkehjem.» Kommentarsetning 1: «I dette stykket ser ein mykje av det som gjorde Ibsen populær og kjend: Dei sterke rollefigurane hans, det stødige dramatiske handverket og ikkje minst evna til å veve samfunnskritikk inn i det gripande innhaldet.» Kommentarsetning 2: «Med stykke som Gengangere (1881), Vildanden (1884) og Hedda Gabler (1890) stadfesta han den sentrale posisjonen sin i verdsdramatikken.» Avsluttande setning: «Stykka til Ibsen blir framleis spelte på scener rundt om i heile verda. Det finst dessutan ei lang rekkje filmatiseringar av skodespela. (kjelde: allkunne.no/Ibsen)»

KAPITTEL 1 • Skrivetips 17

Etter skriving Studer nøye tilbakemeldingane frå læraren • Kva fungerte godt i teksten? • Kva må du forbetre til neste gong?

Lag ei hugseliste for deg sjølv. Kva skal du fokusere på neste gong? • Jobbe meir i førskrivingsfasen? • Konsentrere deg betre? • Samle meir relevant stoff? • Jobbe meir med rettskriving? • Jobbe meir med avsnitt og samanheng?

Tips til kjeldekritikk Kven er avsendaren? • Ein enkeltperson? - Kva er personen kjend for? Er han ekspert på området? Er det han er ekspert på, relevant for det han ytrar seg om i denne samanhengen? • Ein organisasjon eller ei interessegruppe? - Kva står dei for? Er dei kjende? Kor stor oppslutning har dei? • Ein offentleg instans? - Er formålet informasjon? Haldningskampanje? • Har avsendaren eigeninteresse i å publisere innhaldet? • Oppgir avsendaren eigne kjelder?

Kvar er teksten publisert? • Redaktørstyrt avis, nettstad eller forlag? • Blogg, nettstad eller sosiale medium utan ein ansvarleg redaktør?

Når blei kjelda publisert? • Er informasjonen framleis korrekt og relevant?

18 INTERTEKST VG2 • DEL 1

Korleis fungerer søk? • Algoritmar sørgjer for at du får treff som samsvarer med tidlegare søkjehistorikk: - Bruk ulike nettlesarar og søkjemotarar når du søkjer. - Slett eigen søkjehistorikk med jamne mellomrom. - Bruk varierte søkjeord og -frasar. Ei lita endring kan gi nye treff som er meir relevante. • Ikkje slå deg til ro med dei fire første treffa. Skumles lenger nedover i treﬄista for å leite etter relevante treff. • Enkelte treff kan vere annonsørinnhald. Leit etter merking med «annonse».

KAPITTEL 1 • Skrivetips 19

Kjeldeføring Korrekt kjeldeliste Skjønnlitterær tekst

Aasen, Ivar (1863). «Nordmannen» [dikt]. Frå Symra [diktsamling]

Leksikonartikkel på nett

Wikipedia (2020). Ludvig Holberg [leksikonartikkel]. URL: https://no.wikipedia.org/ wiki/Ludvig_Holberg [Lesedato: 28.08.2020]

Fagbok

Torp, Arne og Lars S. Vikør (2011). Hovuddrag i norsk språkhistorie [akademisk fagbok]

Tekst på nett

Gabrielsen, Bjørn (2020). Hvor er alle fedrene [kronikk]. URL: https://www.aftenposten.no/ meninger/kronikk/i/41q4dR/hvor-er-allefedrene [lesedato: 17.11.2020]

20 INTERTEKST VG2 • DEL 1

Skrivereglar Da eller når? Hovudregel: «Kvar gong når. Den gong da. Når ein gong i framtida» • Da eg begynte å jobbe, var eg uerfaren. (den eine gongen da) • Når eg et, prøver eg å ikkje smatte. (kvar gong når) • Når eg blir stor, skal eg bli sjukepleiar. (ein gong i framtida) Vi bruker også når i fortid viss det er snakk om ei gjentakande hending: • Eg likte meg godt når eg møtte vennene mine i helgene. (kvar gong vinn alltid over da)

Og eller å? Og bind saman to like ord eller ledd To substantiv: Eg liker både eple og banan. To adjektiv: Du er både rar og koseleg. To setningar: Vi skal lage middag og (skal) ete maten. To infinitivar: Eg er fæl til å krangle og brøle. To imperativar: Kom igjen og ta dei! Å er infinitivsmerke Det begynner å bli vår. Du må slutte å snuse! Du må prøve å la vere å le!

Hugsereglar – og/å • Alltid å etter slutte å, begynne å, prøve å, ta til å, lære å, ønske å: Vi skal begynne å trene, ho vil prøve å vere tøff. • Alltid å i dei faste uttrykka så å seie, sant å seie, vel å merke. • Alltid og etter presens partisipp: liggande og tenke, sittande og lese, ståande og logre. • Alltid og etter vere snill: Kan du vere snill og hjelpe meg?

KAPITTEL 1 • Skrivetips 21

Fortidsprøva Bruk preteritumsprøva: Sett setninga i fortid (i går). Viss begge verba må settast i fortid, skal det vere og, for å kan berre stå framfor ein infinitiv. Viss berre eitt verb må settast i preteritum, skal det vere å:

Og/å: i tvil?

Fortidsprøva

Eg skal ut og/å trene.

I går var du ute og trente. (Her kjem begge verba i preteritum, og derfor skal det vere og.)

Eg liker å teikne og/å måle.

I går teikna og måla du. (Her kjem begge verba i preteritum, derfor skal det vere og.)

Det kjem til å slutte og/å regne.

Det slutta å regne. (Her kjem berre det første verbet i preteritum. Da må det bli å, for og kan berre binde saman to like ord.)

Kommareglar 1 Komma etter leddsetning:

Når du kjem i ettermiddag, kan vi lage mat. At dette var viktig, forstod eg av samanhengen.

2 Komma mellom to sideordna setningar som er bundne saman med og, men, eller, for:

Eg gler meg til du kjem, for da kan vi sjå film.

3 Komma etter innskoten somsetning:

Du som les dette, går antakeleg på vidaregåande skole. Av og til kan som vere utelate, men det skal likevel vere komma: Den genseren (som) eg hadde lyst på, kosta 1200 kroner.

22 INTERTEKST VG2 • DEL 1

4 Komma før og etter som-setning dersom ho kan kuttast ut:

Jentene, som hadde grøne jakker, venta på bussen.

5 Komma før og etter unødvendig tilleggsinformasjon som du kunne ha sett i parentes:

Norskfaget, det viktigaste faget i skolen, gir deg kunnskap og ferdigheiter.

6 Komma i oppramsing:

I Erasmus Montanus møter du Erasmus, Jacob, mor Nille, Per Klokker og mange fleire.

7 Komma etter direkte tale framfor utsegnsord:

– Det har du ingenting med, ropte eg til far min.

8 Komma før og etter tiltaleord, svarord og utropsord:

– Vent på oss, Amina! – Ja, det skal eg sjølvsagt gjere. – Hei, Ola! – Det er det dummaste eg har høyrt, far.

Samansette ord På norsk set vi ofte saman to eller fleire ord. Da må du skrive dei saman i eitt ord. Det er det siste ordet i samansetjinga som bestemmer ordklassen. Viss du deler substantivet «lammelår» (samskriving) i to (særskriving, «lamme lår»), blir ordet «lam» til eit adjektiv i staden for eit substantiv. På engelsk, derimot, skriv vi orda kvar for seg, utan at dei skiftar ordklasse.

Hugsereglar • På norsk skal samansette ord så å seie aldri delast. • Bruk øyret. Viss ordet blir uttalt som eitt ord, skal det også skrivast i eitt ord. • Er du i tvil, skriv ordet i eitt ord.

KAPITTEL 1 • Skrivetips 23

Samskriving (å skrive ord saman) Mobil + telefon = mobiltelefon (engelsk: mobile phone) Beste + venn = bestevenn (engelsk: best friend) Mor + s + mål = morsmål (mother tongue) Særskriving  sær skriving! Ser du korleis betydninga endrar seg frå venstre mot høgre? Samskriving Lammelår (substantiv) Vårkafé (substantiv) Kongekrabbar (substantiv)

Særskriving Lamme lår (lamme = adj. + lår = subst.) Vår kafé (vår = det. + kafé = subst.) Konge krabbar (konge = subst. + krabbar = verb , eller konge = adj. + krabbar = subst. flert.)

Viss du slår opp på «orddelingsfeil» på nett, vil du finne mange artige eksempel.

Skriv betre nynorsk Nokre viktige verb å bli – blir – blei/vart – har blitt / har vorte å bu – bur – budde – har budd å ete – et – åt – har ete å finnast – finst – fanst – har funnest å finne – finn – fann – har funne å fortelje – fortel – fortalde – har fortalt å få – får – fekk – har fått å gjere – gjer – gjorde – har gjort å gå – går – gjekk – har gått å halde – held – heldt – har halde å komme – kjem – kom – har komme å lese – les – las – har lese

24 INTERTEKST VG2 • DEL 1

å seie – seier – sa – har sagt å skrive – skriv – skreiv – har skrive å synast – synest – syntest – har synst å ta – tar/tek – tok – har tatt / har teke å vere – er – var – har vore

Nokre viktige substantiv ein stad – staden ei verd – verda ein veg – vegen eit møte, eple, område – fleire møte, eple, område kjærlighet – kjærleik

Ord som sluttar på -het og -else mulighet – moglegheit oppmerksomhet – merksemd leilighet – leilegheit/bustad forståelse – forståing anelse – aning forbindelse – samanheng

Ord som startar med an- og beanbefale – tilrå anvende – bruke befolkningen – folket begivenhet – hending begrense – avgrense

Substantiv som sluttar på -ar arbeidar – fleire arbeidarar – alle arbeidarane

KAPITTEL 1 • Skrivetips 25

Adjektiv – hugs dette Bokmål: vanlig, hyggelig  Nynorsk: vanleg, hyggeleg snill – snillare – snillast

Pronomen – hugs dette hennes  hennar de + dem  dei + dei Eksempel: De ser dem  Dei ser dei dere + dere  de + dykk Eksempel: Dere må skjerpe dere  De må skjerpe dykk

Spørjeord – hugs dette hva

hvem

hvorfor

hvor

hvordan

hvilken

hvor mye

kva

kven

kvifor

kvar/ kor

korleis

kva for ein/ei

kor mykje

Nokre enkeltord bare – berre

mye – mykje

alene – åleine/aleine

ikke – ikkje

hvert – kvart

noe – noko

hvis – viss/dersom

noen – nokon/nokre

åpen – open

disse – desse

man – ein

hjem – heim

26 INTERTEKST VG2 • DEL 1

Skriv betre setningar på nynorsk

Bruk verba aktivt når du skriv • Skriv: Det er viktig at elevrådet er med og utformar planane. Skriv ikkje: Elevrådets medverknad er viktig for utforminga av planane. Vi erstattar substantiv med verb: understreke viktigheita av  det er viktig

Bruk dobbel bestemming og etterstilt eigedomsord • Skriv: den utløysande faktoren Skriv ikkje: den utløysande faktor • Skriv: den verdfulle veska mi Skriv ikkje: mi verdfulle veske

Unngå s-genitiv • Skriv: Folket i bygda Skriv ikkje: bygdas folk • Skriv: klubblokala Skriv ikkje: klubbens lokale • Skriv: arbeidet (som) idrettslaget gjer Skriv ikkje: idrettslagets arbeid • Skriv: kleda til jentene Skriv ikkje: jentenes klede

Splitt opp laust samansette verb • Skriv: Det går fram av samanhengen. Skriv ikkje: Det framgår av samanhengen. • Skriv: Ho tok på seg oppgåva. Skriv ikkje: Ho påtok seg oppgåva.

KAPITTEL 1 • Skrivetips 27

Muntligtips

Muntligtips I dette kapittelet skal du lære • hvordan du kan arbeide før, under og etter en fagsamtale • hvordan du kan arbeide før, under og etter en presentasjon • hvordan du kan være en god lytter Hvorfor skal du lære dette? • Du blir tryggere i situasjoner der du må ytre deg. • Gode muntlige ferdigheter øker sjansen for at du blir hørt når du sier noe. • Å lytte til andre og bli tatt på alvor når du selv snakker, er en viktig del av det å være en demokratisk medborger. Viktige fagbegreper • retoriske ferdigheter • muntlig kompetanse • fagsamtale • presentasjon • aktiv lytter

Før du leser • Fyll ut: «Når jeg skal ta ordet foran et publikum, da …» - føler jeg … - tenker jeg … - ønsker jeg … • Hvordan vil du beskrive deg selv som lytter? Og hvordan er den perfekte lytteren når du har ordet?

Norskfaglige samtaler I en fagsamtale skal du vise den norskfaglige kompetansen din. Det kan være språkhistorie eller teksttolking. Å gjøre greie for fagstoffet på en presis måte krever muntlig kompetanse. Du må være bevisst på hvordan du ordlegger deg, og hva du gjør med kropp, stemme og blikk. Dette kan vi også kalle retoriske ferdigheter eller muntlig kompetanse. Disse ferdighetene kan øves opp og forbedres. For å gjøre dette må du jobbe aktivt før, under og etter fagsamtalen.

KAPITTEL 2 • Muntligtips 29

Før fagsamtalen • Les oppgaveinstruksen nøye: - Hva skal samtalen handle om? - Hvilke verb brukes i instruksen? • Studer vurderingskriteriene: - Hvilke krav stilles til det faglige? - Hvilke krav stilles til det muntlige? • Sjekk forrige tilbakemelding fra læreren: - Fikk du noen vekstpunkt, noe du burde forbedre til neste gang? • Jobb aktivt med fagstoffet: - Skaff deg oversikt over fagstoffet du skal forberede deg på. - Ta notater, lag spørsmål, tankekart, stikkordlister. • Jobb aktivt med muntlige ferdigheter: - Øv deg med en venn eller medelev. - Øv foran speilet eller med mobilkamera.

Under fagsamtalen Slik viser du faglig kompetanse • Du svarer utfyllende og selvstendig på spørsmål om fagstoff og tekster. • Du bruker fagbegreper. • Du reflekterer og diskuterer likheter og forskjeller. • Du viser kunnskap om norskfaglige emner som språk, litteratur eller retorikk. Slik viser du muntlig kompetanse • Du snakker tydelig og sammenhengende. • Du lytter aktivt og bruker andres innspill videre med inn i samtalen. • Du har et åpent og situasjonstilpasset kroppsspråk. • Du har blikkontakt med den du snakker med. • Du tar aktivt initiativ til å drive samtalen videre. • Du inkluderer de andre i samtalen, alle skal få skinne like mye. • Du behersker fagstoffet godt nok til å snakke selvstendig og fritt om det som er mest relevant.

30 INTERTEKST VG2 • DEL 1

Etter fagsamtalen Etter fagsamtalen bør du reflektere over hvordan den gikk. Da er du bedre forberedt til neste gang du skal gjøre noe liknende.

• Skriv ned: Hvilke tanker og følelser sitter du igjen med etter fagsamtalen? • Snakk med de andre som deltok i samtalen: Hvordan opplevde de samtalen? Egne bidrag og dine bidrag? • Skriv ned med egne ord de tilbakemeldingene du får fra læreren: Hva gikk bra? Hva bør du jobbe med til neste gang? • Lag en huskeliste for deg selv med tre punkt du skal være særlig oppmerksom på i neste fagsamtale.

KAPITTEL 2 • Muntligtips 31

Norskfaglige presentasjoner En norskfaglig presentasjon kan gjøres på flere måter, men kjernen i hva en presentasjon er, kan vi oppsummere slik: • • • •

Du holder et planlagt framlegg om et faglig emne. Du presenterer foran et publikum. Du har en konkret tidsramme. Du bruker et faglig presentasjonsspråk, ikke primært et uformelt hverdagsspråk.

Før presentasjonen Poenget med en presentasjon er som regel å vise den kunnskapen du har om et faglig emne, og at du klarer å formidle fagstoffet på en strukturert og presis måte som vekker engasjement hos tilhørerne dine.

Slik forbereder du deg til en presentasjon Skaff deg oversikt over dette: • Hva er formålet med presentasjonen? Skal du vise analytiske evner, skal du informere og oppsummere eller argumentere og overbevise? • Hvilke rammer har presentasjonen? Individuell eller gruppepresentasjon? Tid, hjelpemidler, tilhørere? • Hvilke vurderingskriterier har presentasjonen? Krav til faglig og muntlig kompetanse? Jobb aktivt med dette: • Idémyldring: Lag tankekart, skriv ned alt du kan om emnet. • Les deg opp på fagstoffet: Ta notater underveis, skriv ned spørsmål du har. • Sorter, organiser og strukturer: Hva er det mest sentrale fagstoffet? Hva vil du få fram? Tenk at du skal ha tre hovedpoeng, og at hvert av disse bør ha minst to eksempler. • Skriv manus og lag presentasjonen. • Øv deg foran en venn eller et speil, eller film med mobilen.

32 INTERTEKST VG2 • DEL 1

Slik strukturerer du presentasjonen din Innledning: Vekk interesse

• Vær engasjert. Det smitter over på publikum. • Kople stoffet til noe kjent eller aktuelt: Har du personlig erfaring med emnet? Kan temaet knyttes til en aktuell nyhetssak? • Tenk metaforisk: Hvis temaet var et dyr, en årstid eller en tid på døgnet – hva ville det vært?

Hoveddel: Vær fagperson

• Organiser fagstoffet i tydelige punkt, som avsnitt i en skriftlig tekst. • Bruk fagspråk og eksempler. • Bruk tekstbindere for å skape sammenheng i det du sier (for det første, for det andre, det viktigste er, dermed, dessuten, likevel osv.).

Avslutning: Skap forståelse

• Trekk fram det viktigste fra presentasjonene, maks tre stikkord. • Avslutt med et slagord eller et spørsmål til videre undring og refleksjon. • Vis tilbake til noe du sa i innledningen. Da lager du en sirkelkomposisjon.

KAPITTEL 2 • Muntligtips 33

Under presentasjonen Øver du i forkant, er sjansen større for at du når ut til publikummet ditt under selve presentasjonen. Du kan øve foran speilet eller med en venn, eller filme deg selv med mobilen. Vær oppmerksom på dette:

Tenk på dette når du øver og presenterer • Hva slags følelser legger du i framføringen? Er du engasjert eller provosert, eller utstråler du at du kjeder deg? • Hvor plasserer du deg i rommet? Beveger du deg, eller står du stille? Bak en pult, et kateter, en talerstol eller nær publikum? • Hvordan bruker du armene dine? Rolig eller hektisk veivende, eller bruker du dem til å understreke viktige poeng? • Hvor legger du blikket ditt? Ser du ned, eller har du blikkontakt med publikum? • Hvordan bruker du stemmen din? Snakker du høyt eller lavt? Fort eller sakte?

Etter presentasjonen Etter en presentasjon bør du reflektere over hvordan det gikk. Da er du bedre forberedt til neste gang du skal holde en presentasjon.

Reflekter over dette • Skriv ned: Hvilke tanker og følelser sitter du igjen med etter presentasjonen? • Snakk med publikummet som lyttet til deg: Hvilken del av presentasjonen fungerte best? Har de tips eller råd til deg? • Skriv ned med dine egne ord de tilbakemeldingene du får fra læreren: Hva gikk bra? Hva bør du jobbe med til neste gang? • Lag en huskeliste for deg selv med de tre punktene du skal være særlig oppmerksom på til neste presentasjon.

34 INTERTEKST VG2 • DEL 1

Lyttetips Noen ganger er det like viktig hva du gjør når du ikke snakker, som når du snakker. Det å være en god lytter kan gjøre både en presentasjon og en samtale til en enda bedre opplevelse, både for den som snakker, og dem som hører på.

Slik blir du en god lytter • Bruk et positivt, anerkjennende kroppsspråk. Søk blikkontakt, nikk om du er enig, vær til stede. • Ta gjerne notater av det andre sier. Da forholder du deg aktivt til det som blir formidlet eller sagt. • Still spørsmål, men vent til etter at de andre er ferdig med å snakke. • Vis at du har hørt hva andre sier, ved å vise til det de har sagt.

KAPITTEL 2 • Muntligtips 35

KAREN MARIE KVÅLE GARTHUS

ISBN 978-82-11-03112-9

2. utgave

| JORUNN ØVELAND NYHUS | ANNE-MARIE SCHULZE