Juristetikk (9788245033465) by Fagbokforlaget

En juristutdanning gir mange ulike arbeidsmuligheter med innflytelse på hvordan den norske velferdsstaten styres. I de forskjellige juristrollene oppstår både like og ulike etiske utfordringer, og hvordan den enkelte jurist møter og håndterer utfordringene, kan ha betydning for innbyggernes rettssikkerhet. Denne boken handler om jurister og hva som påvirker deres handlingsvalg som profesjonsutøvere. Advokatrollen og advokaters rollemoral er viet et eget kapittel der de etiske prinsippene som er førende for advokatrollen, er forsøkt tydeliggjort, og det brukes eksempler fra media for å belyse anvendelsen av de ulike prinsippene. I boken forklares begrepene integritet og kognitiv dissonans, og det gis eksempler på hvordan vi rettferdiggjør egne handlinger, og hvordan vi påvirkes av den rollen vi har som profesjonell. Videre diskuteres handlingsvalg og lydighet i lys av studier om hva som får oss til å følge en leder eller velge ett handlingsalternativ fremfor et annet.

Marianne K. Bahus er jurist (ph.d.) og har siden 2017 arbeidet som førsteamanuensis ved Institutt for rettsvitenskap, Universitetet i Agder. Bahus, som har arbeidet mange år som advokat, har i en årrekke hatt særlig interesse for og kompetanse i profesjonsetikk for jurister. Hun har undervist i etikk ved Det juridiske fakultet i Oslo gjennom mange år og holdt foredrag over emnet blant annet for Advokatforeningen og Gatejuristen.

Marianne K. Bahus

ROLLEMORAL, INTEGRITET OG KOGNITIV DISSONANS ISBN 978-82-450-3346-5

,!7II2E5-addegf!

ISBN 978-82-450-3346-5

,!7II2E5-addegf!

Marianne K. Bahus

ROLLEMORAL, INTEGRITET OG KOGNITIV DISSONANS

Copyright © 2020 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2020 ISBN: 978-82-450-3346-5 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsbilde © shutterstock / MJgraphics Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

INNHOLD

KAPITTEL 1

INNLEDNING ..................................................................................

1.1 1.2 1.3 1.4

Bokens tema og metode ................................................................. Innflytelse, makt og etisk bevissthet................................................... Etikk som undervisningsfag ved juridiske læresteder ............................. Den videre fremstillingen ................................................................

9 9 10 13 14

KAPITTEL 2

SENTRALE BEGREPER .....................................................................

2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 2.6 2.7

15 15 18 20 22 24 25

Innledning ................................................................................... Juss og etikk ................................................................................. Moral.......................................................................................... Rettsnormer og moralnormer........................................................... Rollemoral ................................................................................... Allmennmoral............................................................................... Profesjonsetikk .............................................................................

KAPITTEL 3

ETISKE RETNINGSLINJER FOR UTVALGTE JURISTROLLER .............

3.1 3.2 3.3 3.4 3.5 3.6 3.7

27 27 28 35 36 37 39

Innledning ................................................................................... Forvaltningsjuristen ....................................................................... Advokaten ................................................................................... Dommeren .................................................................................. Politijuristen................................................................................. Universitetsjuristen........................................................................ Å analysere en profesjonsetisk problemstilling .....................................

JURISTETIKK

KAPITTEL 4

JURISTSTANDEN I ET KJØNNSPERSPEKTIV ...................................

KAPITTEL 5

ADVOKATERS ROLLEMORAL ..........................................................

5.1 Innledning ................................................................................... 5.2 Synliggjøring og selvregulering ........................................................ 5.2.1 Synliggjøring ........................................................................ 5.2.2 Selvregulering ....................................................................... 5.3 Førende prinsipper for advokatrollen ................................................. 5.3.1 Presentasjon av prinsippene ...................................................... 5.3.2 Partsprinsippet ..................................................................... 5.3.3 Klientkontrollprinsippet ........................................................... 5.3.4 Nøytralitetsprinsippet ............................................................. 5.3.5 Uavhengighetsprinsippet ......................................................... 5.4 De fire hovedprinsippenes indre sammenheng .................................... 5.5 Andre sentrale prinsipper for advokatrollen ......................................... 5.6 Rådgiver og talsmann..................................................................... 5.7 Et institusjonelt perspektiv .............................................................. 5.8 Forsvar for rollemodellen ................................................................ 5.9 Utfordringer ved det kontradiktoriske system ......................................

47 48 48 50 53 53 54 58 64 67 70 71 74 76 80 82

KAPITTEL 6

INTEGRITET OG KOGNITIV DISSONANSTEORI ..............................

6.1 6.2 6.3 6.4 6.5

85 89 91 93 94

Integritet ..................................................................................... Kognitiv dissonans......................................................................... Rollefarge .................................................................................... Rettferdiggjøring .......................................................................... Overbevisning og identifikasjon .......................................................

KAPITTEL 7

HANDLINGSVALG OG LYDIGHET ...................................................

7.1 Lydighet...................................................................................... 7.2 Handlingsvalg og kontekst .............................................................. 7.2.1 Innledning ........................................................................... 7.2.2 Milgram-eksperimentet ........................................................... 7.2.3 Ondskapens banalitet ............................................................. 7.3 Sosial identifikasjon ....................................................................... 7.4 Betydningsfulle andre og kamuflerte første steg ................................... 7.5 Gjentatt forsterkning......................................................................

97 99 99 99 104 107 111 114

Innhold

7.6 Konformitet og gruppepolarisering ................................................... 7.7 Holdningsmotstridende forsvarsprosess............................................. 7.8 Ansvarsforvirring og sosial erkjennelsesteori ....................................... 7.9 Å skylde på offeret ......................................................................... 7.10 Overdrivelse som forsvar................................................................. 7.11 Å spille roller ................................................................................ 7.12 Sosial identifikasjon og motstandsevne .............................................. 7.13 Integritet og rollemoral ...................................................................

117 120 121 126 127 128 130 131

KAPITTEL 8

Å FREMME RETT OG HINDRE URETT ............................................. 137

8.1 Innledning ................................................................................... 8.2 Utfordringer ................................................................................. 8.2.1 Betydningen av tillit til rettsreglene .............................................. 8.2.2 Å tjene systemet ved kritisk tenkning ............................................ 8.2.3 Etterlevelse av rollemoralen ...................................................... 8.3 Juristroller og samfunnsansvar .........................................................

137 137 138 140 142 144

LITTERATUR .................................................................................... 147

KAPITTEL 1

INNLEDNING

1.1

BOKENS TEMA OG METODE

Det sammensatte forholdet mellom holdninger og atferd er illustrert på følgende måte: Forholdet mellom holdninger og atferd er komplisert. I noen tilfeller utløser holdninger en bestemt atferd. I andre tilfeller er det mer nærliggende å betrakte atferden som en drivkraft, det vil si at atferden stabiliserer, forsterker eller bidrar til å endre holdninger. I de fleste tilfeller er det naturlig å se på forholdet mellom holdning og atferd som et kontinuerlig samspill der det er vanskelig å si hva som oppsto først, og hva som fører til endringer.1

Den siterte teksten er skrevet som en innledning til et kapittel om holdninger til samboerskap i en offentlig utredning, men det sammensatte forholdet mellom holdninger og atferd gjelder generelt, og kanskje særlig når det gjelder profesjonsutøveres holdninger og atferd. Denne boken handler om jurister og hva som påvirker deres handlingsvalg som profesjonsutøvere. Advokatrollen og advokaters rollemoral er viet et eget kapittel. Dette har dels sammenheng med at det er denne rollen jeg kjenner best både fra yrkeslivet og rent teoretisk, og dels med at advokatrollen er særskilt sammensatt, og forholdet mellom rollemoralen og allmennmoralen (se avsnitt 2.6) blir særlig tydelig for denne yrkesgruppen. I kapitlet om advokatrollen

1 NOU 1999: 25. Samboerne og samfunnet, s. 88.

JURISTETIKK

har jeg søkt å videreutvikle og tydeliggjøre de etiske prinsippene som er førende for advokatrollen. For å bedre forklare og illustrere prinsippene har jeg brukt diskusjoner i media knyttet til advokaters handlingsvalg og prosedering av krevende saker. I nyere tid er særlig straffesaken mot og de mange medieutspill knyttet til drapsdømte Anders Behring Breivik egnet til å illustrere de ulike prinsippene som følger advokatrollen. Å fremheve en utvalgt juristrolle gir mulighet til å forklare hvorfor en rollemoral er nødvendig, grensene for rollemoralen og konsekvenser av brudd på rollemoralen. Temaet er likevel allment og overførbart til andre juristroller. Faglig inngår denne boken i området mellom profesjonsetikk og det man internasjonalt betegner som sosiologisk rettsvitenskap (sociological jurisprudence), med vekt på førstnevnte. Litteratursøkene som ligger til grunn for boken, og særlig kapittel 6 som handler om integritet og teorien om kognitiv dissonans, og kapittel 7 som handler om handlingsvalg og lydighet, er basert på hva som har vært hensiktsmessig for deltemaene, og med vekt på både å forklare fenomenene og å inkludere nyere forskning, da mange av de mest markante eksemplene er fra 1960- og 1970-årene, og således eldre. Teksten er utviklet over tid og bygger på forelesningsnotater utarbeidet i forbindelse med undervisning i etikk for juss-studenter. Det er gjort søk etter relevant litteratur over mange år med ulike termer og innfallsvinkler. Jeg har derfor ikke foretatt systematiske litteratursøk, men blant annet benyttet søk på sentrale temaer, for eksempel «diffusion of responsibility» og «legal ethics», og på aktuelle forfattere innen uvalgte fagfelter, for eksempel «Haslam» og «Milgram». Videre har jeg søkt opp interessante referanser det er henvist til i aktuelle artikler (snøballmetoden). Dialogen med studentene, og samarbeidet med medlærere under gjennomføringen av obligatoriske etikk-kurs ved Det juridiske fakultet i Oslo, har også gitt nyttige innspill til temaer i boken.

1.2

INNFLYTELSE, MAKT OG ETISK BEVISSTHET

En juristutdanning gir mange ulike arbeidsmuligheter med innflytelse på hvordan den norske velferdsstaten styres. Jurister i det offentlige er sentrale arbeidstakere i de ulike departementene, direktoratene, i den kommunale forvaltningen, i påtaleenheten og domstolen, for å nevne noen. I det private næringsliv har jurister sentrale roller blant annet i fagforeninger, som

Kapittel 1: Innledning

rådgivere i store bedrifter og som selvstendige advokater i små, mellomstore og store advokatfirmaer. Jurister er ofte i posisjoner der de har makt over andre mennesker.2 Maktinnflytelse kommer med utfordringer, og jo mer makt, jo større fare for misbruk av makt.3 En levende profesjonsetikk er derfor særlig viktig for yrkesgrupper med makt i samfunnet. I de forskjellige juristrollene oppstår både like og ulike etiske utfordringer, og hvordan den enkelte jurist møter og håndterer utfordringene, kan ha betydning for innbyggernes rettssikkerhet. For eksempel kan advokater sette en pris på egne tjenester som gjør at mennesker med ordinære inntekter ikke har mulighet til å benytte advokathjelp. Langt på vei er nok det situasjonen i dag, og salærsatsene opprettholdes ved at det er akseptert innad i profesjonen. Jurister i den statlige eller kommunale forvaltningen kan misbruke sin makt, for eksempel ved overfladisk (klage)saksbehandling eller ved å legge vekt på utenforliggende hensyn. Overfladisk behandling er kanskje akseptert av hensyn til effektivitet og av at juristen måles i antall vedtak fremfor riktige vedtak som vedkommende har fattet. For politijurister kan antall domfellelser være avgjørende for om de anses å lykkes i jobben. Dette kan utgjøre en trussel mot forpliktelsen om objektivitet i etterforskning og straffeforfølgelse, blant annet ved mindre grundig etterforskning av bevis som kan tale til fordel for siktede/tiltalte. Etisk bevissthet og integritet hos den enkelte jurist kan på denne måten være avgjørende for at rett fremmes og urett hindres. Kåre Lilleholt argumenterer, under henvisning til at jurister ofte er i posisjoner der de har makt over andre, for at makt bør være inngjerdet av klare regler. Lilleholt fremhever at utdanningsinstitusjonene helt sikkert kan gjøre mer for å skape bevissthet om etiske spørsmål og kanskje også være med på å skape holdninger, men at det er grenser for hva man kan oppnå på dette viset, fordi idealene for rett eller akseptabel atferd er motstridende. Hans konklusjon er at diskusjonen om etiske spørsmål bør ha konsekvenser for hvordan vi utformer regelverk og fullmakter.4 Etter min mening innebærer en slik tilnærming for lite tiltro til hva universitetene kan bidra med av holdningsskapende arbeid for morgendagens

2 Kåre Lilleholt, «Etikk og jurister», Lov og Rett (2004), 1–2. 3 Lilleholt, 2004, s. 1–2 og Geir Woxholth, God Advokatskikk, 2018, s. 23. 4 Lilleholt, 2004, s. 1–2.

JURISTETIKK

profesjonsutøvere. Dersom man lar etikken bli en større og innlemmet del av juss-studiet, både gjennom kurs utarbeidet for etikkfaget og gjennom pensum i tradisjonelle juridiske fag, vil vi utdanne jurister som har fått opparbeidet kompetanse til å identifisere og møte etiske utfordringer på en bedre måte. Etikk er et holdningsskapende fag, men etter min mening også et metodefag ved at man trenes i å identifisere en etisk problemstilling, hva som påvirker handlingsvalget, hvilke handlingsalternativer man har, og konsekvenser av disse. Mer etikk i juristutdanningen vil kunne gi nyutdannede jurister verktøy til å reflektere før de handler. Etikkfaget er også viktig for å tydeliggjøre det samfunnsansvaret som påhviler enhver jurist. Lovregler og fullmakter som bidrar til at jurister handler rett, er selvfølgelig bra, men vi vil aldri klare å regulere betingelsene i situasjonen som virker inn på om vi handler rett eller galt. Det sentrale blir derfor å lære opp den profesjonelle aktøren om ulike forhold som kan påvirke et handlingsvalg. Hvordan jurister anvender og forholder seg til loven, har betydning for både rettssikkerheten og samfunnsutviklingen, eller som rettsfilosofen David Luban har uttrykt, at «[s]ince the law as it touches us cannot be different from what lawyers do, it will not be better than lawyers care to make it».5 Det kan vanskelig tenkes noen form for avgrensning av arbeidsområdet der det ikke er behov for kunnskap om etisk analyse og om hvilket strukturelt press som kan undergrave det etisk gode handlingsvalget. Det samme behovet er det for kunnskap og bevissthet knyttet til ulike strategier for hvordan man kan opprettholde en etisk standard både personlig og som profesjonsutøver. Kompetanse om situasjonens betydning for profesjonsetiske handlingsvalg er derfor viktig. Luban har foretatt analyser av advokatrollen som inkluderer sosialpsykologisk forskning, blant annet i sin artikkel fra 2003 «Integrity, its causes and cures».6 Denne formen for profesjonsetisk forskning er viktig, jurister har gjennom sine roller stor innflytelse, for eksempel på hvordan velferdsstaten styres, enten om det er et vedtak i en klageinstans eller et direkte råd til en statsråd. Denne makten tilsier større bevissthet knyttet til hvordan rollen utøves og påvirkes av omgivelsene.

5 David Luban, «Lawyers and justice – An ethical study», 1988 Introduction, s. xvii. 6 David Luban, «Integrity: Its Causes and Cures», 72 Fordham L. Rev. (2003), 279–310.

Kapittel 1: Innledning

1.3

ETIKK SOM UNDERVISNINGSFAG VED JURIDISKE LÆRESTEDER

Historisk har ikke etikkfaget hatt mye plass ved juridiske utdanningsinstitusjoner i Norge. Da jeg studerte i slutten av 1990-årene, var tilbudet et todagers frivillig etikk-kurs. Dette har nok også preget og til dels preger praktiserende jurister. Erling C. Hjort uttrykte i 1995 om forretningsadvokater at «[f ]or oss oppstår behov for de etiske normer i første rekke i de områder der loven ikke gir noe klart svar. Behov for å sette seg ut over en klar rettsregel av etiske grunner oppstår knapt i vår praksis».7 Uttalelsen hans står i kontrast til at det nettopp var i den forretningsjuridiske verden at vi få år senere fikk profesjonsetiske skandaler (se avsnitt 5.3.5). Deborah Rhode har under henvisning til blant annet Enron-skandalen (som handlet om omfattende regnskapsbedrageri i et anerkjent globalt selskap)8 uttrykt at business and professionals’ schools kan og bør gi studenter the foundations for ethical analysis, an understanding of the structural pressures that undermine ethical commitments, and the strategies, both personal and organizational, that could reduce those pressures.9

Dette gjelder etter min mening like mye for juridiske utdanningsinstitusjoner, da jurister har hatt sentrale roller i flere skandaler som har oppstått som følge av uetiske handlinger. Rhode har også i en artikkel fra 1995 diskutert hvordan man best kan undervise juss-studenter i etikk.10 Rhode argumenterer for at juridiske utdanningsinstitusjoner bør adressere temaer knyttet til profesjonsansvar gjennom både pensum og kurs dedikert til formålet. Ifølge Rhode er det sentrale premisset som følger: [l]egal ethics deserves discussion in all substantive areas because it arises in all substantive areas. Faculty who decline, explicitly or

7 Erling C. Hjort, «Forretningsadvokater og etikk», Tidsskrift for forretningsjus (1995), 1. 8 «Enron Corporation» i Store norske leksikon. 9 Deborah Rhode, «If Integrity Is the Answer, What Is the Question?» Fordham Law Review (2003), 72(2). 10 Deborah Rhode, «Into the valley of ethics: Professional Responsibility and Educational Reform», Law & Contemp. Probs. (1995), 139.

JURISTETIKK

implicitly, to address ethical issues encourage future practitioners to do the same. To confine professional responsibility discussions to a single required course marginalizes their importance and undermines their most important message: that moral responsibility is a crucial constituent of all legal practice.

De juridiske lærestedene er i en unik posisjon til å kunne sikre større etisk bevissthet hos morgendagens jurister. Det bør derfor være en pågående diskusjon om og evaluering av hvordan etikkundervisningen skal gjennomføres både i omfang og innhold.

1.4

DEN VIDERE FREMSTILLINGEN

I kapittel 2 redegjøres det for sentrale begreper som benyttes i teksten. I kapittel 3 behandles etiske retningslinjer for utvalgte juristroller. I kapittel 4 redegjøres det kort for juriststanden i et kjønnsperspektiv. I kapittel 5 redegjøres det for advokatrollen og advokaters rollemoral. Her forklares førende prinsipper for advokatrollen og hvordan advokaters rollemoral inngår i et system som samlet skal fremme rett og hindre urett. I kapittel 6 forklares begrepene integritet og kognitiv dissonans, og det gis eksempler på hvordan vi rettferdiggjør egne handlinger og påvirkes av den rollen vi har som profesjonell. I kapittel 7 diskuteres handlingsvalg og lydighet. Her presenteres Milgram-eksperimentet som er et kjent forskningseksperiment fra 1960-årene, og ulike mekanismer og teorier som kan forklare hvorfor vi velger eller ikke velger å følge en leder eller utføre en bestemt handling. I kapittel 8 trekkes det opp noen hovedlinjer basert på temaene som er diskutert i teksten.

KAPITTEL 2

SENTRALE BEGREPER

2.1

INNLEDNING

Jurister er gjennom sin profesjonsutdanning skolert til å tolke lovregler; mange av disse reglene har en etisk begrunnelse. Jeg har i mitt doktorgradsarbeid uttrykt at «[e]tikken er overordnet jussen, ved at rettsreglene bl.a. formes av allmennetiske verdier».11 Rettsregler som mangler støtte blant folk flest, vil være vanskelig å anvende og håndheve over tid i et demokratisk samfunn.12 Juss, etikk, rett og moral er begreper som ligger til grunn for å forstå hva juristetikk betyr for den enkelte profesjonsutøver. Andre sentrale begreper er profesjonsetikk, allmennmoral, rollemoral, integritet og personlighet.

2.2

JUSS OG ETIKK

Juss er en redegjørelse for, og ofte også en tolkning av, gjeldende rett. «[E]tikk handler om hva som er moralsk riktig eller på annen måte kan anses som god skikk for å styre menneskers handlingsvalg».13 Etikk er av Ralp Henk Vaags forklart som «den fagdisiplin som på systematisk måte studerer prinsippene og metodene for å skille rett fra galt og godt fra ondt».14

11 Marianne Bahus, «Beslutningsprosessen ved liv/død-avgjørelser – En empirisk studie av et utvalg av norske legers handlingsvalg ved beslutninger om livsforlengende behandling skal gis eller ikke gis til alvorlig syke og døende pasienter», Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo 2014, s. 31. 12 Jan Fridthjof Bernt og Synne Sæther Mæhle, «Rett, samfunn og demokrati», 2007, s. 357. 13 Jan Fredrik Wilhelmsen og Geir Woxholth, «Juristetikk», 2003, s. 11. 14 Ralph Henk Vaags, «Etikk», 2004, s. 11.

JURISTETIKK

Etikk er forklart av Knut Erik Tranøy som «refleksjon over moralen […] moralens teori». Videre skiller han mellom refleksjon over moral som gjøres i hverdagen av folk flest, og «den mer systematiske og spesialiserte, intellektuelle og teoretiske virksomhet» som gjøres av filosofer.15 Både muntlig og skriftlig kan man oppleve at begrepene «etikk» og «moral» blir brukt som likestilte begreper med samme innhold. Begge begreper handler om hva som er rett og galt, godt og ondt. Begrepet moral behandles i avsnitt 2.3.

etikk

teorier om hvordan mennesker bør handle eller opptre

er handling a et bedre valg enn handling b?

Dersom man spør om handling A er et bedre valg enn handling B, vil man i en etisk vurdering av spørsmålet analysere hvilket handlingsalternativ som samlet fremstår som det beste, ved hjelp av etiske verdier, regler (for eksempel profesjonskodekser), rettigheter og teorier. Ulike etiske tilnærminger kan gi ulike handlingssvar. Det er videre vanlig å avveie motstridende etiske hensyn i vurderingen av hvilket handlingsalternativ som er det etisk foretrukne. Mange ganger har man også flere handlingsalternativer å velge mellom, og som må avveies mot hva som står på spill.

Etikkfaget er en del av filosofifaget, og innenfor etikkfaget er det vanlig å dele etikken inn i fire grener16: 1. 2. 3. 4.

metaetikk, normativ etikk, deskriptiv etikk og anvendt etikk

Metaetikk er en teori om hva etikk er, og handler om grunnleggende etiske teorier. Her «søker man å analysere moralske begreper, normer og begrunnelser».17 Normativ etikk formulerer grunnleggende moralske prinsipper. I normativ etikk inngår både nytteetikk og sinnelagsetikk samt dydsetikk. Deskriptiv etikk undersøker hvilke moralske oppfatninger

15 Knut Erik Tranøy, «Det åpne sinn», 1998, s. 18–20. 16 Sagedahl, «Etikk» i Store norske leksikon og Vaags, 2004, s. 11–15. 17 Vaags, 2004, s. 14.

Kapittel 2: Sentrale begreper

mennesker har, og hvor utbredt de er, uten å ta stilling til om oppfatningene er gode eller onde. Vaags har uttrykt at «[d]eskriptiv etikk informerer oss om eksisterende alternativer og etablerte argumentasjoner som vi kan vurdere ut fra».18 Anvendt etikk eller områdeetikk er av Vaags beskrevet som «den delen av etikken hvor de etiske teoriene kommer til anvendelse innenfor ulike fagfelt og vitenskaper».19 Profesjonsetikk, som denne boken handler om, er en del av den anvendte etikken. Et annet ord for profesjonsetikk er yrkesetikk. Juss og etikk er tett vevd sammen på tross av at definisjonen av hvert fag skiller dem klart fra hverandre. Noen regler har ekstra sterk forbindelse til etikken, for eksempel at vi har en abortgrense på 12 ukers svangerskap som hovedregel. I denne regelen ligger det en avveining mellom å verne fosteret og samtidig verne kvinnens rett til å bestemme over egen kropp. Vi har også regler som har en svak forbindelse til etiske refleksjoner eller moralske oppfatninger. På hvilken side av veien man skal kjøre, eller hvordan man skal beregne skatt, er eksempler på regler med svak forbindelse til etikken. Samtidig kan det være etiske refleksjoner også bak de nevnte eksemplene, å betale skatt innebærer en erkjennelse av at alle må bidra til fellesskapet. En diskusjon om hvorvidt skattleggingen skal være flat eller etter evne, har også en etisk side knyttet til rettferdighet og ansvarfordeling. Bak regelen om hvilken side av veien man skal kjøre på, kan man anta at det ligger en erkjennelse av at vi må innordne oss på en måte som gjør at vi unngår kaos. Valg av side man vil kjøre på, kan imidlertid være kulturelt betinget, hva som har vært vanlig i et bestemt samfunn over tid. Å innordne seg andre handler ofte om anerkjennelse av at andre har samme rett til tilstedeværelse og handling som oss selv. Vi møter på mange spørsmål med etiske implikasjoner i samfunnslivet som vi kan lovregulere. Bør vi for eksempel tillate forskning på befruktede egg? Skal vi tillate fosterreduksjon ved flerlingsvangerskap? Er det akseptabelt å fremskynde døden hos et alvorlig sykt menneske der livet slipper taket med smertestillende medikamenter – så lenge intensjonen bak handlingen er smertelindring – og livsforkortelse bare er en uunngåelig bieffekt? Har vi et ansvar for å ta imot flyktninger som strømmer inn over 18 Vaags, 2004, s. 12. 19 Vaags, 2004, s. 15.

JURISTETIKK

Europa i forbindelse med krig eller naturkatastrofer, eller kan vi begrense oss til det vi er nødt til for å oppfylle våre internasjonale forpliktelser? En avgrensning av problemstillinger med etiske implikasjoner møter vi når det kommer til mer hverdagslige spørsmål.20 Det er fullt mulig at en handling er lovlig, men uetisk, eller etisk, men ulovlig. Et historisk eksempel på det første er slaveri, som var lovlig, men like fullt uetisk.21 Et eksempel på det siste kan være å skjule en flyktning som man mener bør få opphold på grunn av farer i hjemlandet, men som myndighetene har besluttet at skal reise ut. Like fullt så er det, slik også Richard J. McGowan og Hillary G. Buttrick har uttrykt, etikken som driver jussen.22 I sin lærebok Business Ethics, som McGovan og Buttric viser til, uttaler William Shaw: To a significant extent, law codifies a society’s customs, ideals, norms, and moral values. Changes in law tend to reflect changes in what a society takes to be right and wrong, but sometimes changes in the law can alter people’s ideas about the rightness or wrongness of conduct.23

2.3

MORAL

Moral er forklart som en norm for hva som anses for godt eller ondt, rett eller urett. Det «dreier seg om visse normer for menneskers atferd og samhandling», og temaer «knyttet til livets begynnelse, død, seksualitet og ansvar for andre mennesker» er eksempler på områder der moralnormer gjør seg gjeldende.24 Begrepet «moral» er ikke teoretisk basert, men speiler holdninger og verdioppfatninger i et samfunn i en tidsepoke. Moral er derved nær knyttet til tidsrom og miljø. Man kan for eksempel bruke begrep som samfunnsmoral og ungdommens moral, og man kan snakke om tidsånd for å beskrive det som er felles holdninger for den tiden man lever i.

20 Bernt og Mæhle, 2007, s. 350. 21 Richard J. McGowan og Hillary G. Buttrick, «Moral Responsibility and Legal Liability, or, Ethics Drives the Law». Journal of Learning in Higher Education (2015), 11(2), 9–13. 22 Ibid. 23 William Shaw, «Business Ethics», 2015, s. 8–9. 24 Jan Fridtjof Bernt og Synne Sæther Mæhle, «Rett, samfunn og demokrati», 2007, s. 350.

Kapittel 2: Sentrale begreper

Betydningen av miljø og kultur kan illustreres ved at for eksempel samboerskap og homofili, vil bli vurdert annerledes i muslimske land også i dag. I Den norske kirke ser vi i nyere tid at to syn gjør seg gjeldende når det gjelder homofile og lesbiske, og deres rett til å bli behandlet likt med heterofile som vil inngå ekteskap. Mange vil nok hevde at det er et teologisk spørsmål, men spørsmålet ville trolig ikke vært diskutert dersom man ikke hadde hatt en endring i samfunnsmoralen knyttet til synet på likekjønnet samliv. Synet på barn født utenfor ekteskap er et annet eksempel på hvordan moral i befolkningen i et samfunn er i bevegelse. Barn født utenfor ekteskap, såkalte «uekte barn», fikk arverett først i 1915 da de Castbergske barnelovene ble innført. Loven var kontroversiell og resulterte i diskusjoner da den kom.25 I straffeloven av 1902 var det frem til 1972 forbud mot seksuell omgang mellom menn.26 I 1993 fikk homofile mulighet til å inngå partnerskap, og i 2008 fikk likekjønnede par rett til å inngå ekteskap, og det er påpekt av Levi Geir Eidhamar at «[l]ovendringene fra dødsstraff og fengsel, til avkriminalisering og rett til partnerskap/ekteskap reflekterte en markant holdningsendring i samfunnet».27 Lovregler på tvers av det Tranøy kaller allmennmoralen, har ikke livets rett ved at de ikke lar seg håndheve i lengden. For eksempel var samboerskap forbudt frem til 1972.28 Overholdelsen av straffebudet avtok imidlertid i takt med at holdningen til samboerskap endret seg.29 I flere andre land i dag vil enkelte av eksemplene bli vurdert annerledes, homofili vil kunne oppfattes som en synd, og flergifte som akseptabelt. I en artikkel i Aftenposten fremkommer det at i land som India, Tanzania, Sudan, Pakistan, Nigeria, Uganda, og Kenya kan homofili gi fengselsstraff,

25 Nina Schmidt (med henvisning til redaksjonssjef Unn Kløven), «100 år siden ‘uekte’ barn fikk arverett», Advokatbladet (nett), 4. november 2015. 26 Levi Geir Eidhamar, «Spenningsfylte endringer – Holdninger til kjønnsroller og homofili hos kristne og muslimer i Norge», Kirke og kultur (2017), 6–22. 27 Eidhamar, 2017, s. 11. 28 Bernt og Mæhle, 2007, s. 357. 29 Johs. Andenæs, Alminnelig strafferett, 6. utgave ved Georg Fredrik Rieber-Mohn og Knut Erik Sæther, Universitetsforlaget, 2016, s. 99. I NOU 1999: 25, «Samboerne og samfunnet», s. 88–98 beskrives holdninger til samboere i et historisk perspektiv.

JURISTETIKK

og at Iran, Saudi-Arabia og Mauritania kan gi dødsstraff for homofili.30 Moral handler derved om de verdier og normer som har bred aksept i en gitt kultur til en bestemt tid. Lovregler i form av pliktregler er for en stor del utledet av det Knut Erik Tranøy har kalt allmennmoralen. Med allmennmoral menes ifølge Tranøy «det sett av moralske verdier, normer og dyder – og de tilsvarende praksiser og institusjoner – som har bred aksept og er internalisert og respektert i en gitt kultur til en viss tid».31 Det er ifølge Marit Halvorsen «klare forbindelser mellom den moralske orden og rettsordenen, og i stor grad er de overlappende».32 Pliktregler «gir påbud om eller forbud mot bestemte handlinger».33 Det man mener er galt eller uheldig, for eksempel å drepe eller å kjøre med promille, blir til en strafferegel. Det man mener er godt og fornuftig, for eksempel et røykfritt inneklima eller en moderat fartsgrense, blir til lovregler. Slike regler handler om hensyn til våre medmennesker, hvordan vi ønsker å opptre overfor hverandre. Ifølge Jens Edvin A. Skoghøy vil en regel som forbyr eller påbyr noe, gi en tilsvarende rett for én eller flere andre, og at plikt og rett derfor kan «sies å utgjøre et uatskillelig parforhold».34 Jussen er på denne måten tett vevd sammen med både etikk og moral.

2.4

RETTSNORMER OG MORALNORMER Det er forskjeller og sammenhenger mellom rett og moral, og derved også mellom rettsnormer og moralnormer.35 Både rettsnormer og moralnormer regulerer menneskers atferd og samhandling, men på forskjellige måter. Rettslige normer har, i motsetning til moralnormer, for eksempel støtte av et statlig sanksjonsapparat. Det er ikke tillatt hverken rettslig eller moralsk

30 Kjetil Hanssen, «Her er 11 av verdens verste land å være homofil», Aftenposten (nett) 21. mai 2015 med oppdateringer 23. august 2017. 31 Tranøy, 1998, s. 106–107. 32 Marit Halvorsen, «Forskningsetikk for jurister», Tidsskrift for Rettsvitenskap (2018), 534–574 (s. 569). 33 Karen Eg Taraldrud, «Oversikt over rettskildene», 2018, s. 37, og Jens Edvin A. Skoghøy, «Rett og rettsanvendelse», 2018, s. 31. 34 Skoghøy, 2018, s. 31. 35 Se nærmere Bernt og Mæhle, 2007, kapittel 18 som fremstillingen under dette avsnittet bygger på.

Kapittel 2: Sentrale begreper

å drepe et annet menneske. Moralnormen har her gitt opphav til rettsnormen. Moralen har påvirket retten. Men det er ikke en absolutt regel. Vi tillater drap i krig. Landets egen frihet er funnet så viktig at vi tillater drap i forsvarskrig. Vi tillater også avslutning av et fosters liv dersom det er under 12 uker, eller hvis det er andre særlige omstendigheter regulert i abortloven § 2.36 Hensynet til kvinnen veier tyngre ifølge rettsnormer vi har flertall for, enn hensynet til fosteret. Lovreglene gjenspeiler her moralske avveininger. I 2018 og inn i 2019 ble abortloven debattert på ny som en følge av Kristelig Folkepartis ønske om regjeringsforhandlinger med Høyre og Fremskrittspartiet. Kristelig Folkeparti mente at det ikke bør være mulig å abortere friske flerlingfostre (tvillingabort) før uke 12, og partiet ønsket også å endre abortloven § 2 tredje ledd bokstav c, som åpner for senabort dersom det er stor fare for at fosteret får en alvorlig sykdom. Partiet mente at bestemmelsen resulterte i et sorteringssamfunn der fostre velges bort på grunn av egenskaper.37 Motargumentene i debatten var blant annet knyttet til kvinners frihet og rett til å bestemme over egen kropp.38 Dette er viktige debatter; når lovgiver regulerer en skjør balanse mellom motstridende og viktige verdier, bør vi som samfunn jevnlig debattere om det vi gjør, er rett. Uten slike debatter kan det vi gjør, oppfattes som «normalt» eller «sant», også når vi burde endre atferd. Dette er særlig viktig innen områder der ny teknologi er i stadig utvikling. Vår kunnskap om et foster før det blir født, er større i dag enn da loven trådte i kraft 1. januar i 1976. Moralen påvirker og er i stor grad bestemmende for de rettsnormer vi utformer. Kvinners rett til å bestemme over eget liv var ikke like selvfølgelig på begynnelsen av 1900-tallet som det er i dag. Men denne påvirkningen kan også gå motsatt vei. Nye rettsregler kan endre folks syn på hva som er moralsk akseptabel atferd. Et eksempel som er fremhevet av Jan Frithjof Bernt og Synne Sæther Mæhle, er promillegrensen som i 2001 ble senket fra 0,5 til 0,2 i vegtrafikkloven § 22, og som kan ha endret folks syn på hva som er akseptabel alkoholpåvirkning ved bilkjøring.39 Man må også kunne

36 Lov om svangerskapsavbrudd av 13. juni 1975 nr. 50. 37 Aftenposten (nett), Dagens leder, 30. oktober 2018. «Aftenposten mener: Abortloven tåler debatt». 38 Kari Helene Partapuoli, «Endrer Norge Abortloven vil det kunne gi uheldige ringvirkninger i verden», Dagbladet (nett), Meninger, 13. november 2018. 39 Bernt og Mæhle, 2007, s. 351.

JURISTETIKK

tenke seg at dersom fosterets verdi, og det å bære frem barn, får en høyere status i vestlige samfunn som det norske, vil det kunne påvirke lovgivningen om abort. Synet på eutanasi (aktiv dødshjelp) som drap er også moralbasert og debatteres med ujevne mellomrom. Retten er, slik Bernt og Mæhle har uttrykt det, avhengig av tillit eller legitimitet i samfunnet, og at menneskene i samfunnet må oppleve retten som rettferdig. Bernt og Mæhle har uttrykt at «grunnleggende holdninger til hva som er rettferdig vil i stor grad være moralbaserte. Det må derfor være et visst samsvar mellom rettsnormene og moralnormene i et samfunn».40

2.5

ROLLEMORAL

Begrepet «rolle» kan forklares som en bestemt atferd som forbindes med en person i en bestemt sosial posisjon. Man snakker gjerne om «morsrollen», «farsrollen» eller «foreldrerollen». Begrepet brukes også når man snakker om det arbeidet som for eksempel skuespillere eller operasangere gjør. Arbeidet deres går ut på å spille en rolle som er å fremstille en skikkelse.41 Når barn blant annet overfører tanker og følelser til lekefiguren, eller selv er den figuren som spilles, snakker vi om rollelek.42 Når man snakker om ulike yrker, bruker man begrepet «juristrollen», «lærerrollen», «legerollen», «presterollen» og så videre. Man forventer at foreldre utfører sin rolle på en bestemt måte, som blant annet innebærer egenskaper som tålmodighet, omsorg, empati og ansvarlighet. Dersom vi har behov for medisinsk hjelp, så forventer vi at det helsepersonell som vi møter, opptrer på en bestemt måte i kraft av sin rolle som sykepleiere eller leger. Forventningene knytter seg gjerne til begrepet profesjonell. Forventningen om profesjonalitet knyttes også til advokatrollen, og andre juristyrker, der rollen krever en bestemt atferd som ikke kreves av oss som privatpersoner. I begrepet profesjonalitet ligger det en distanse til det private, og i denne avstanden ligger fraværet av muligheten til å være nærtagen, følelsesmessig involvert på en synlig måte, og på andre måter være erkjennende når det gjelder eget følelsesliv. En slik distanse er nødvendig

40 Bernt og Mæhle, 2007, s. 351. 41 Ordnett.no 42 Odd Haugstad, «Rollelek og språkstimulering», Norsk Tidsskrift for Logopedi (2018), 2, 48–50.

Kapittel 2: Sentrale begreper

i juristrollen, men må samtidig balanseres i lys av type oppdrag og innebærer ikke fravær av empati. For en lege vil evnen til empati og innlevelse i hvordan pasientens situasjon er, være avgjørende for evnen til å kommunisere med, og formidle informasjon til, pasienten på en god måte. Det kan være en uklar overgang fra den profesjonelle rollen til rollen som privatperson. En lege har for eksempel hjelpeplikt også på sin fritid dersom situasjonen skulle tilsi det, og en advokat som på fritiden får opplysninger på grunn av sin rolle som advokat, vil ha samme taushetsplikt og fortrolighetsplikt som om opplysningene ble mottatt i kontortiden. I slike situasjoner må henholdsvis legen og advokaten øyeblikkelig tre inn i sin profesjonelle rolle. Vi kan tale om en «rolleforventning», og med det mener jeg hva omverdenen har av antakelser knyttet til en bestemt rolle, men også hvilke forventninger den som skal innta en rolle, har til denne. Forventning er det sentrale stikkordet, og etterlevelse av mange roller skjer ved sosial kontroll. Særlig tydelig ser man dette i religiøse, autoritære samfunn, der medlemmer som ikke følger reglene, straffes sosialt eller utstøtes.43 Begrepet «moral» har vi allerede forklart som en norm for hva som anses som godt eller ondt, rett eller urett (se punkt 2.3). «Rollemoral» handler derved om hva som er godt eller ondt, rett eller urett, i en bestemt rolle. Det gjør rollemoralbegrepet lite konsist og handler i stor grad om hvilke forventninger samfunnet har til den rollen som skal utøves. I et pluralistisk samfunn som de fleste moderne samfunn er i dag, vil derfor innholdet variere. Rollemoralen blir også utfordret av så vel teknologisk utvikling som den generelle samfunnsutviklingen. Å prosedere en sak i pressen mens saken pågikk, var ikke god rollemoral for en advokat så sent som i slutten av 1990-årene. Dette endret seg trolig i forbindelse med Orderud-saken, der lekkasjene til pressen var et faktum, og forsvarerne jevnt og trutt var å finne på førstesiden i dagspressen. To tiår etter er sosiale medier en del av vår daglige kommunikasjon med omverdenen, og avisene har sine egne nettsider, og den varsomheten en advokat skal utvise ved bruk av media, har fått en annen kontekst som handlingen må vurderes på bakgrunn av.

43 Se for eksempel Eirik Dahl Viggen, «Marit brøt med Jehovas vitner som 18-åring. Nå har hun en melding til sosialarbeidere», Dagsavisen (nett) 14. februar 2019, og Ingrid Cogorno, «Christina (20) brøt ut av Jehovas vitner og ble utstøtt: Jeg ble hjernevasket», Dagbladet (nett) 12. november 2017.

JURISTETIKK

Behovet for en rollemoral har sammenheng med befolkningens behov for tillit til bestemte yrkesgrupper. Det oppfattes trolig som verre om en prest eller en advokat gjenforteller opplysninger gitt i fortrolighet av et menighetsmedlem eller en klient, enn om en butikkmedarbeider eller en frisør refererer betrodde opplysninger som vedkommende har fått av en kunde i forbindelse med kjøp av melk eller stell av håret. Hvilke forventninger man har til en rolle, har selvfølgelig også sammenheng med hvorvidt det er en taushetsplikt knyttet til rollen, slik det er for eksempel for helsepersonell, advokater og prester. Man vil nok tenke at det er lite passende for en frisør eller butikkmedarbeider å gjenfortelle noe en navngitt kunde har fortalt, men de vil ikke kunne stilles ansvarlig for brudd på taushetsplikt. For å få et helhetlig bilde av hva rollemoral er, må vi også ha en forståelse av hva allmennmoral er, og sammenhengen mellom rollemoral og allmennmoral.

2.6

ALLMENNMORAL

Allmennmoral er et begrep utviklet av Tranøy, og som nevnt i avsnitt 2.3 så menes det hva folk flest mener er godt eller ondt, rett eller urett. Allmennmoralen, og den etiske refleksjon som ligger til grunn for allmennmoralen, har ifølge Tranøy «grunnleggende og fundamentale funksjoner i det moralske liv».44 Ulike roller krever en spesiell rollemoral. Får man som privatperson kunnskap om en begått forbrytelse, melder man fra til politiet. En prest og en advokat kan derimot ikke bryte taushetsplikten selv om de blir betrodd slik informasjon. Dette handler om de forskjellige kravene vi stiller til hvordan vi bør handle avhengig av hvilken rolle vi har. Advokatrollen krever, kanskje mer enn noen annen profesjonell rolle, at man følger regler som er i strid med allmennmoralen. Advokaten kan råde en skyldig klient til å ikke forklare seg dersom det er i klientens interesse. Dette vil for eksempel kunne være fordelaktig for klienten i straffesaker der politiet ikke har tilstrekkelig med bevis. Samtidig vil advokaten som privatperson gi andre råd til egne barn som ledd i barneoppdragelsen, i foreldrerollen vil man

44 Tranøy, 1998, s. 19.

Kapittel 2: Sentrale begreper

typisk fremheve viktigheten av å snakke sant. I sum innebærer dette at advokaters rollemoral delvis er knyttet til allmennmoralen og delvis er utenfor allmennmoralen.

2.7

PROFESJONSETIKK Innenfor den anvendte etikken er det utviklet profesjonsetikk. Profesjonsetikk er forklart som normer for riktig og god yrkesutøvelse og «sier noe om hvordan jurister bør oppføre seg i de ulike rollene de inntar […]».45 Reidun Førde har uttrykt at «[d]et å høre til en profesjon er noe mer enn og forskjellig fra det å utføre et håndverksmessig yrke. Det er dette ‘mer enn’ som gjør […] gjerningen normativ, og derfor krever en bevisst og engasjert profesjonsetikk».46 Professor i etikk, Svein Aage Christoffersen, har uttrykt at profesjonsetikken er et av de mest spennende etikkområdene i dag og «handler både om enkeltmennesker, om institusjoner og om samfunnet som helhet. Spørsmål som gjelder forholdet mellom den enkeltes ansvar og yrkesrollenes krav, mellom etiske hensyn og politiske føringer møtes og brytes mot hverandre».47

45 Wilhelmsen og Woxholt, 2003, s. 11. 46 Knut Ruyter, Reidun Førde og Jan Helge Solbakk, «Medisinsk etikk: en problembasert tilnærming», 2000 s. 78. 47 Svein Åge Christoffersen, «Profesjonsetikk – Om etiske perspektiver i arbeidet med mennesker», 2. utgave, 2011, i forordet til 1. utgave.

Marianne K. Bahus

ROLLEMORAL, INTEGRITET OG KOGNITIV DISSONANS ISBN 978-82-450-3346-5

,!7II2E5-addegf!