Klart det! Arbeidsbok BM (9788211021731)

Page 1

SPOR 2 OG 3

• • • • •

Temaer som motiverer Rikelig med lytteøvinger Egen grammatikkdel Diskusjonsoppgaver Visuelt uttrykk som engasjerer • Mange autentiske tekster • Gradvis progresjon fra B1 til B2 Gølin Kaurin Nilsen har lang undervisningserfaring innen språkopplæring for minoritetsspråklige og har utgitt flere læreverk, blant annet Norsk nå!, Ny i Norge og Mer norsk.

Klart det! dekker nivå B2 etter Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere (2012) og leder fram til Norskprøven B1–B2 eller Test i norsk – høyere nivå (Bergenstesten). Verket passer for opplæring på spor 2 og 3 med normal eller rask progresjon.

GØLIN KAURIN NILSEN

KLART DET! er skreddersydd for voksne som vil lære mer norsk eller ønsker å bestå en av språktestene på høyere mellomnivå (nivå B2).

ARBEIDSBOK

Læreverket består av: • Tekstbok • Arbeidsbok inkludert lytteøvinger • Gratis nettressurs • Digital utgave av tekstboka med innleste tekster og ordlistefunksjon • Lærerveiledning • Eget nettsted for læreren • Lydbøker tilgjengelige på nettressursen eller CD (på bestilling)

www.fagbokforlaget.no/klartdet

ARBEIDSBOK

ISBN 978-82-11-02173-1

,!7II2B1-acbhdb!

GØLIN KAURIN NILSEN

BM



KLART DET! gølin kaurin nilsen

norsk på høyere nivå – selvstendig bruker

Arbeidsbok


Copyright © 2015 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 3. opplag 2018 ISBN: 978-82-11-02173-1 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsfoto: Kieran Kolle Omslagsdesign: Amund Lie Nitter Foto og andre illustrasjoner: Se side 216 Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 E-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.


INNHOLD

B2a 1

Fra barn til voksen

SIDE 7

Tekstarbeid (oppgave 1–11) 7–12 Grammatikk (G1–G4) 13–14 Leseforståelse («Livets gang») 15–16 Parsetninger 17–18 Skriftlig produksjon 19–20 Lytteøvinger (L1–L3) 21–24

2

her bor vi

SIDE 25

Tekstarbeid (oppgave 1–13) 25–30 Grammatikk (G1–G7) 31–34 Leseforståelse («Vistehola») 35–36 Parsetninger 37–38 Skriftlig produksjon 39–41 Lytteøvinger (L1–L4) 42–45

3

hvordan har du det?

SIDE 46

Tekstarbeid (oppgave 1–14) 46–51 Grammatikk (G1–G6) 52–55 Leseforståelse («Ærligheten lever») 56–57 Parsetninger 58–59 Skriftlig produksjon 60–61 Lytteøvinger (L1–L5) 62–66

INNHOLD

3


B2b 4

skole og utdanning

SIDE 67

Tekstarbeid (oppgave 1–14) 67–74 Grammatikk (G1–G7) 75–79 Leseforståelse («Hva er galt i norsk skole?») 80–81 Parsetninger 82–83 Skriftlig produksjon 84–85 Lytteøvinger (L1–L4) 86–91

5

arbeid og arbeidsliv

SIDE 92

Tekstarbeid (oppgave 1–18) 92–100 Grammatikk (G1–G9) 101–106 Leseforståelse («– Folk er lykkeligere») 107–108 Parsetninger 109–110 Skriftlig produksjon 111–112 Lytteøvinger (L1–L4) 113–118

6

det Frie ord og bilde Tekstarbeid (oppgave 1–13) 119–125 Grammatikk (G1–G6) 126–129 Leseforståelse («Kringkasting i Norge») 130–131 Parsetninger 132–133 Skriftlig produksjon 134–135 Lytteøvinger (L1–L4) 136–140

4 INNHOLD

SIDE 119


B2c 7

politikk og samFunn

SIDE 141

Tekstarbeid (oppgave 1–14) 141–148 Grammatikk (G1–G6) 149–154 Leseforståelse («Menneskerettighetene») 155–156 Parsetninger 157–158 Skriftlig produksjon 159–160 Lytteøvinger (L1–L4) 161–166

8

lov og rett

SIDE 167

Tekstarbeid (oppgave 1–13) 167–175 Grammatikk (G1–G6) 176–179 Leseforståelse («Magnus Lagabøtes landslov») 180–181 Parsetninger 182–183 Skriftlig produksjon 184–185 Lytteøvinger (L1–L4) 186–190

9

norge i verden

SIDE 191

Tekstarbeid (oppgave 1–16) 191–199 Grammatikk (G1–G7) 200–204 Leseforståelse («Alternative energiformer») 205–206 Parsetninger 207–208 Skriftlig produksjon 209–210 Lytteøvinger (L1–L5) 211–215

Kilder 216 Foto og andre illustrasjoner 216

INNHOLD

5


Forord

Her i arbeidsboka finner du oppgaver til tekstene i tekstboka, grammatikkoppgaver, skriftlige og muntlige oppgaver og lytteøvinger. Leksjonene i arbeidsboka til Klart det! er delt inn slik at det først er oppgaver som følger tekstene i tekstboka og bearbeider vokabular og tekstforståelse. Oppgavene som følger tekstene i tekstboka, er nummerert fortløpende, og overskriftene fra tekstboka brukes også her i arbeidsboka slik at det skal være lett å finne fram. Deretter følger grammatikkoppgaver, en leseforståelse med flervalgsoppgave og spørsmål, 20 parsetninger, skriftlig produksjon til hver leksjon og lytteøvinger. Oppgavene veksler mellom å være individuelle oppgaver og samarbeidsoppgaver, og en del av oppgavene følges opp av tips til hvordan man kan arbeide enda mer med oppgaven hvis man ønsker det. Det er viktig å være språklig aktiv også muntlig, og mange av oppgavene oppfordrer til det. Det er for eksempel case-oppgaver, oppgaver der man skal stille spørsmål til hverandre, og oppgaver der man skal diskutere begreper eller problemstillinger. Men det er også viktig å ha tid til refleksjon og fordypning. Noen av oppgavene passer til det, slik som blant annet parsetningene, leseforståelsen og en del av oppgavene som bearbeider tekstene til tekstboka. Grammatikkoppgavene følger opp den grammatiske gjennomgangen i tekstboka, og meningen er å først gjennomgå temaet slik det er framstilt i tekstboka for deretter å arbeide med oppgavene. Fasit til oppgavene fins sammen med fasit for en del av de andre oppgavene på nettressursen til Klart det!. Noen av oppgavene er spilt inn på lydboka. Etter at du har gjort oppgavene og sjekket svarene, kan du arbeide individuelt med oppgavene på samme måte som du gjør om du har en samarbeidspartner: Lydboka sier oppgaven, du lytter uten å se i boka og sier svaret. Deretter sier lydboka svaret, og da kan du lytte og sjekke om du har gjort rett. I hver leksjon er det også en oppgave der du trener på skriftlig produksjon. Den er en oppfølging av arbeidet med påstandene under «Kjør debatt!» i tekstboka. Den skriftlige produksjonen bygges opp leksjon for leksjon, og alle leksjonene inneholder eksempeltekster. Til slutt i hver leksjon finner du lytteøvingene. Det er både korte og lange samtaler og meldinger, hørespill, referat og intervjuer. Lydsporene til lytteøvingene er på lærerens lydbok og på nettressurs. I tillegg til arbeidsboka fins det en gratis nettressurs. På nettressursen kan du arbeide videre med vokabular, uttale, grammatikk og lytte- og leseforståelse. Det er flere ikoner som går igjen i arbeidsboka: lydbok snakk sammen nyttig tips: Har du tenkt på at ...?

Lykke til med arbeidet!


LEKSJON 1

FRA BARn TIL Voksen Familien – samfunnets hjørnesteinsbedrift? 1 spørsmål til teksten a) Hvorfor har regjeringene etter krigen vært opptatt av familiepolitikk? ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������

b) Hva var hensikten med tiltakene som ble igangsatt like etter krigen? ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������

c) Hva er politikerne uenige om når det gjelder lønnet fødselspermisjon? ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������

d) Hvordan har arbeidsfordelingen i hjemmet endret seg fra 1950-tallet og fram til i dag? ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������

e) Hva har skjedd med barnehagene i løpet av de siste 25 årene? ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������

������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������

f ) Hvordan tolker du ordet hjørnesteinsbedrift i overskriften? ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������

������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������

2 ord og uttrykk Arbeid sammen to og to. Forklar ordene eller uttrykkene som er understreket: Gjør rede for betydning, ordklasse og bøying (BOB) – se eksemplet. Bruk deretter ordene eller uttrykkene i nye setninger. Eksempel: Etter andre verdenskrig har regjeringene i Norge vært ganske opptatt av familiepolitikk. å være opptatt av: Uttrykket betyr at man legger stor vekt på noe, at man bruker mye tid (og penger) på det, man er svært interessert i akkurat dette. Uttrykket er satt sammen av tre ord: å være = verb, opptatt = adjektiv (perfektum partisipp), av = preposisjon. Vi må bøye «å være»: å være, er, var, har vært. De andre ordene i uttrykket forandrer seg ikke. Nye setninger: Sønnen min har vært veldig opptatt av Pokémon i det siste. Læreren vår er opptatt av grammatikk. Leksjon 1: Fra barn til voksen

7


a) Det er blant annet for å sørge for at fødselsraten blir holdt oppe� b) I våre dager samarbeider mor og far ofte om barneoppdragelse og oppfølging av barna, og noen ganger kan dagene bli i overkant hektiske for både foreldre og barn� c) Dette var en universell trygd, det vil si at den ble utbetalt til alle uavhengig av inntekt� d) Noen av tiltakene for å hjelpe barnefamiliene hersker det stor uenighet om, slik som kontantstøtten�

3 Begreper Arbeid sammen to og to. Forklar disse begrepene for hverandre. Har dere noe tilsvarende eller liknende i deres opprinnelsesland og på deres språk?

en kontantstøtte en fødselspermisjon et tiltak en subsidiering en barnetrygd

4 en reklameplakat fra 1940-tallet Til høyre ser du en reklameplakat fra 1940tallet i Norge. Arbeid sammen to og to eller i grupper på tre. Diskuter: Hva forteller plakaten om kjønnsroller i Norge på 1940-tallet, og om forventninger til kvinner? Hvordan tror dere folk i Norge ville ha reagert på en slik reklameplakat i dag? Vil dere si at reklame i dag er kjønnsnøytral? Hvorfor / hvorfor ikke?

8

Leksjon 1: Fra barn til voksen


Hva skal barnet hete? 5 navnet mitt Finn adjektiv som beskriver deg, og som starter på hver av bokstavene i navnet ditt, for eksempel: EMMA

E = edel, M = modig, M = mild, A = artig

FILIP

F = filosofisk, I = intelligent, L = lur, I = interessert, P = poetisk

Vis adjektivene til en annen i gruppa, og forklar hvorfor du har valgt disse adjektivene. �������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������

�������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������

�������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������

�������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������

�������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������

�������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������

�������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������

6 Hva betyr det? De fleste navn har en betydning. Mange navn i Norge er en del av en felleseuropeisk arv. Det vil si at de opprinnelig kommer fra gresk, latin, tysk eller andre språkområder i Europa. Så har de blitt fornorsket slik at de kan uttales på norsk. Her er noen eksempler på forklaringer: Liv:

vern, beskyttelse, liv� Navnet kommer opprinnelig fra det norrøne ordet hlif.

Anne:

nåde. Navnet er en form av Hannah, som kommer fra det hebraiske ordet Channah.

Geir:

spyd� Navnet er en nyere versjon av Geirr, som er et gammelt norrønt navn�

Bendik:

velsignet� Navnet er en nordisk variant av det latinske navnet Benedictus�

Leonardo:

sterk som en løve� Navnet kommer opprinnelig fra tysk, men det fins også liknende varianter med opphav i gresk�

Arbeid sammen to og to eller i grupper på tre. Bruk internett og finn ut: Hvilket opphav har fornavn i deres opprinnelsesland? Hvilken betydning har navnene deres? Hvis dere ikke vet det, kan dere søke på «navnebetydning + NAVN». Vet dere hvorfor dere har fått akkurat dette navnet? (Jeg har for eksempel fått navnet mitt fordi det sto i ei bok som faren min hadde lest. Broren min, derimot, er oppkalt etter farfaren vår.) På Statistisk sentralbyrå sine nettsider kan dere finne ut hvor mange i Norge som har et navn. For eksempel er det 60 913 kvinner (og fem menn) som har Anne som fornavn i Norge. Det er 23 402 kvinner som heter Liv, og 214 menn som heter Leonardo. (Men det er bare 26 kvinner som heter Gølin!) Finn ut hvor mange i Norge som heter det samme som dere og de andre i klassen. Hvem har klassens vanligste navn?).

Leksjon 1: Fra barn til voksen

9


7 en tale til … Det kan være vanskelig å holde taler, enten det er i et bryllup, til en rund dag eller en annen anledning. Noen ganger kan det være en god idé å ta utgangspunkt i bokstavene i navnet til personen man skal snakke til eller om, velge et ord som begynner på samme bokstav, og utdype hvorfor man har valgt disse ordene, slik du gjorde i oppgave 1. Da kan man selvfølgelig bruke forskjellige ord (adjektiv, substantiv eller verb). Arbeid sammen to og to. Dere er arbeidskollegaer, og nå skal dere skrive en tale til sjefen deres fordi han skal gå av med pensjon. Dere liker egentlig ikke sjefen så godt, men dere ønsker likevel å lage en hyggelig tale. Finn på et navn til sjefen, og bruk dette navnet som utgangspunkt for talen. Etterpå holder dere talen for de andre i klassen. Dere må finne en måte å framføre den på slik at begge får snakke. Husk å snakke tydelig og legge inn pauser. Det kan være lurt å ha talen på A5-ark, med stor skrift, slik at det er lett å løfte blikket fra papiret noen ganger i løpet av opplesningen. Det er litt kjedelig å høre på noen som står og leser rett opp fra et manuskript.

Sjangertrekk ved en tale er: Innledende fraser: «Kjære …» «Takk …» Repetisjon: Særlig tema eller navn på den talen holdes til, blir repetert� Muntlig språk: Talen er en muntlig-skriftlig sjanger, men siden den ofte leses opp, er den preget av at setningene ikke er for lange, og av at det er tydelig sammenheng mellom setningene� Den skal være lett å følge� Talen skal ikke være for lang� Den må være poengtert og klar, og en tale bør aldri bli kjedelig� Legg gjerne inn noen morsomme poenger� Avslutning: En avslutter med å takke, gratulere eller ønske lykke til enda en gang – alt etter hvilken anledning talen er skrevet til� En tale har alltid en svært tydelig avrunding�

Tett inntil dagene 8 spørsmål til teksten a) Hvor kommer familien Can opprinnelig fra? ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������

b) Hvilket yrke har Mustafa? ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������

c) Hvorfor mente Güllü at Britt måtte være litt kurdisk? ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������

d) Hvorfor tok Mustafa mora med på Britts restaurant? ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������

e) Hvorfor dro de ikke opp i avisredaksjonen? ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������

f ) Hva syntes Güllü om familien Wallenbergs hus? ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������

g) Hvilken beskrivelse ga Güllü av opplevelsene sine den dagen? ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������

10 Leksjon 1: Fra barn til voksen


h) Hvorfor tenker Mustafa på denne dagen? ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������

������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������

9 Uttrykk Arbeid sammen to og to. Uttrykkene under er hentet fra teksten. Velg tre uttrykk hver. Finn uttrykkene i teksten og forklar for hverandre hva de betyr. Prøv å bruke uttrykkene på andre måter enn slik de er brukt i teksten. å utspille seg � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � å svinne hen  � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � å bli med inn � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � å sette av  � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � å ta avskjed med  � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � å ha dårlig/god smak  � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � �

For å forstå et uttrykk bedre kan dere bruke en søkemotor på Internett, skrive inn uttrykket (uten å) og starte søk. Da kommer det opp sammenhenger som uttrykket brukes i, og dere får flere eksempler på hvordan det kan brukes.

10 Feilkonstruksjoner Arbeid sammen to og to. I parentes foran disse setningene står det hvor mange feil hver setning inneholder. Finn feilene og skriv setningene korrekt. Prøv å forklare for hverandre hvorfor setningene er feil. (2) Boka handler på en kvinne som født i Kurdistan� ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������

(1) Mor syntes at var bygningene stygge� ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������

(2) Jeg ofte tenker at burde jeg ha vært mer aktiv� ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������

(2) Hun ville gjerne tref­fe avisvenner mine, men skammet hun seg� ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������

(2) Mor likte å går på restaurant og spiser børek� ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������

Leksjon 1: Fra barn til voksen 11


(3) Hun ikke kan forstår at de små dyrene smaker så god� ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������

(1) Det hadde vært en lærerik dagen med sønnen, syntes Güllü� ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������

(2) Etter noen minuttene slappet henne av og koste seg på restauranten� ����������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������

12 Leksjon 1: Fra barn til voksen


Grammatikk G1 Ubestemt eller bestemt form? Sett inn substantivet til venstre i rett form i setningene. Substantivets kjønn er ikke oppgitt, så først må du være sikker på at du vet hva det er: en, ei eller et. Du må også finne ut om substantivet skal stå entall eller flertall. Det kan du noen ganger se av andre ord i setningen. Hvilke ord er det? a) mening

Jeg synes at han kan holde � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � sine for seg selv�

b) navn

De vanligste � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � i Norge i 2013 var Emma og Filip�

c) mor

I dag er det vanlig at både � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � og far er i lønnet arbeid�

d) mål

Gode forhold for småbarnsforeldre er et viktig � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � for mange politikere�

e) tiltak

Noen av � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � er politikerne uenige om�

f ) politiker

Mange � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � arbeider mye med å legge til rette for småbarnsfamilier�

g) dikt

Har du lest disse � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � ?

h) vegg

Hun holdt seg helst innenfor husets fire � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � �

i) gitar

Hun begynte å spille � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � som barn�

j) vindu

Til høsten må vi sette inn nye � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � �

k) besteforelder

���������������������������������������������������������������

l) far

Noen � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � er flinke til å hjelpe til hjemme, men langt fra alle�

m) vaf­fel

Mor steikte alltid en haug med � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � på lørdagene�

n) barn

Selvfølgelig er hun like glad i alle � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � sine!

må stille opp for barnebarna sine�

G2 Ubestemt artikkel eller ikke? Sett inn artikkel der det må være artikkel. I hvilke setninger er det mulig å velge? a) Vil du bli med og bake � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � kake i ettermiddag? b) Kjenner du � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � dyktig snekker som kan påta seg � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � jobb for meg? c) Olsen er � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � rørlegger, men jeg synes ikke at han er � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � spesielt flink rørlegger, hvis jeg skal være ærlig� d) Sønnen min sier at han skal bli � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � lege når han blir stor� e) Vil du ha � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � kopp kaf­fe, eller liker du � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � te bedre? f ) Hvor skal dere reise på � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � ferie i sommer?

Leksjon 1: Fra barn til voksen 13


Grammatikk G3 Gradbøying Sett inn rett form av adjektivet til venstre: positiv, komparativ eller superlativ. a) vanskelig

Det blir stadig � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � å finne et sted å bo�

b) våt, sur, kald

Denne høsten er den � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � vi har hatt på lenge, og i tillegg har det vært både � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � og � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � �

c) ung

Hvem er � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � , jenta di eller gutten din?

d) kort

Er det � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � å reise fra Trondheim til Bergen enn fra Trondheim til Oslo?

e) stor, gammel

Oslo er Norges � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � by, men det er Tønsberg som er den ���������������������������������������������������������������

f ) høy, tykk

byen i landet�

Anton og Eva er akkurat like � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � , men Anton er ganske mye � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � enn Eva, vil jeg si�

g) gammel, dyr, billig h) god, god

Hvilket hus er � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � , det � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � huset eller det � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � huset? Jeg var på kino på lørdag og så en film� Den var ganske � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � , men det var langt fra den � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � filmen jeg har sett�

G4 substantiverte adjektiv Sett inn adjektivet i rett form i tekstene. Husk artikkel i bestemt form. ung Det kan være vanskelig for � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � i dag å komme inn på boligmarkedet� Derfor bor mange �������������������������������������������������

lenge hjemme hos foreldrene� Men noen � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � flytter hjemmefra for

å studere� voksen Mange � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � arbeider mye og har hektiske dager� Men slik er det å være � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � Det hender helt sikkert at � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � lengter etter den tida de var barn� ansatt Denne bedriften har tretti � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � Nå har � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � en konflikt med ledelsen om arbeidstid� Noen av � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � mener at de bør streike, men ikke alle � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � er enige i det� Noen � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � synes at de bør vente slik at ledelsen kan komme med et tilbud� fattig Heldigvis har vi ikke mange � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � her i landet� Men andre steder i verden er fattigdom et stort problem, og mange av � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � bor i boliger uten vann, kloakk eller strøm�

14 Leksjon 1: Fra barn til voksen


LeseforståeLse A: Rett svaralternativ Det er tre forskjellige ord eller uttrykk til hver luke i teksten. Bare ett av disse svaralternativene er rett i sammenhengen. Sett kryss ved det ordet eller uttrykket du mener er rett.

Livets gang Vi kaller perioden fra 13–19 år for «tenårene»� Dette er en alder der [eks.] mange ting i en ungdoms liv� I stadig [1] orienterer han eller hun seg ut av hjemmet og videre i livet mot mer selvstendighet� Det fins mange [2] i denne perioden, og mange foreldre bekymrer seg for hva ungdommene deres [3] med på fritida� Noen foreldre velger å ha strenge grenser, mens andre velger å gi ungdommen sin stor grad av frihet� Det fins neppe noe fasitsvar på hva som er en god og riktig løsning� Det vil nok [4] fra familie til familie, og fra person til person� Spesielt kan det være vanskelig i helgene� Da er det mye som skjer, særlig i de store byene� «Natteravnene» er en frivillig organisasjon der voksne går gatelangs sammen i grupper og prøver å [5] eventuelle konflikter som oppstår� Slik vil de forhindre at det skjer unødvendige voldsepisoder, for eksempel� Natteravnene har på seg gule vester eller jakker, og disse er tydelig merket med natteravnenes logo� Mange [6] at natteravnenes tilstedeværelse virker preventivt� En natteravn er egentlig en betegnelse på en person som ofte sitter oppe utover natta� Det er nok ikke [7] å være ung i dag� Internett, media og reklame forteller de unge hvordan de skal se ut, hva de skal ha på seg, og hva som er kult og ikke kult å holde på med� Mange [8] arbeider mye hardere med skolearbeid og deltar i flere fritidsaktiviteter enn det som var vanligere tidligere� Noen lykkes, men dessverre er det også noen som faller utenfor� Tidligere var det viktig at foreldrene presset på og stilte krav, men etter hvert blir det kanskje like [9] for foreldrene å holde igjen og å lære ungdommene å slappe av og tro på seg selv? Å bli gammel er [10] ikke det samme i dag som det var før i tida� Man har nok alltid snakket om å «holde seg godt», «være i vigør» og «bære alderen godt», men kanskje har det aldri vært sannere [11] nå – i alle fall i mange vestlige land� Gjennomsnittlig levealder [12], og mange eldre er friske og raske og har et høyt aktivitetsnivå� I Norge har dette fått samfunnsøkonomiske konsekvenser� Blant annet har Stortinget vedtatt en ny statlig pensjonsordning, og politikerne har satt i gang tiltak for å bygge flere (og bedre) alders- og sykehjem� Denne situasjonen burde kanskje [13] at stadig flere småbarnsforeldre ville bo sammen med barnas besteforeldre slik storfamiliene gjorde før i tida? Men det ser ikke ut til å være tilfelle� Kanskje situasjonen er snudd på hodet: Der gamle foreldre tidligere var en byrde for aktive og travle barn, har kanskje de travle barna nå blitt en byrde for friske og raske foreldre med både tid og økonomi [14] å reise og «leve livet»?

svaralternativer:

×

skjer det

det skjer

[1]

gradvis

flere og flere

[2]

fristelsen

fristelser

fristelsene

[3]

holder på

gjør

ansvar for

[4]

virke

skifte

variere

[5]

delta

løse

forsvare

[eks�]

skjer større grad

Leksjon 1: Fra barn til voksen 15


LeseforståeLse [6]

mener

foreslår

oppdrar

[7]

vanskelig

så lett

opptatt

[8]

yngste

ungene

unge

[9]

viktig

viktigere

viktigst

[10]

også

verken

heller

[11]

fra

enn

som

[12]

styrker

minsker

øker

[13]

føre til

gi opp

holde på

[14]

av

til

for

Når dere har rettet oppgaven, kan dere bruke den til lesetekst og lese den høyt for hverandre. Da sjekker den ene om den andre husker hvilke ord som skal settes inn.

B: spørsmål til teksten Når dere er ferdige med oppgave A, kan dere arbeide med disse spørsmålene til teksten. a) Hvordan utvikler personligheten seg i tenårene? ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������

b) Hvilke utfordringer står ungdommer i dag overfor? ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������

c) Hvem kan være med i «Natteravnene»? ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������

d) Hva er formålet med «Natteravnene»? ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������

e) Hva menes med at det ikke fins noe fasitsvar på hvordan foreldre bør forholde seg til ungdommene sine? ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������

f ) Hvorfor sier man at eldre i dag «holder seg godt»? ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������

g) Hvilke økonomiske konsekvenser har økningen i levealder fått? ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������

h) Hvilken forklaring gir teksten på at mange besteforeldre ikke er så ivrige etter å passe på barnebarna sine? ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������

16 Leksjon 1: Fra barn til voksen


Parsetninger Fyll ut setning B slik at den betyr omtrent det samme som setning A. 1

A Han uttrykker glede over å få være hjemme sammen med barna sine� B Han sier at han er � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � å få være hjemme med barna sine�

2

A I begynnelsen rørte hun knapt maten, men etter hvert spiste hun med god appetitt� B I begynnelsen rørte hun � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � ikke maten, men etter hvert spiste hun med god appetitt�

3

A Disse buksene er ikke store nok til meg� B Disse buksene er for � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � for meg�

4

A Ikke noe tiltak har vært så populært som dette� B Dette er det � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � tiltaket vi har hatt�

5

A Denne filmen er den beste jeg har sett� B Jeg har aldri sett en så

6

�����������������������������������������������������������������

før!

A Blomstene visnet på to dager� B Blomstene visnet i � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � to dager�

7

A Hun var iført en grønn kjole og et svart sjal� B Hun � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � seg en grønn kjole og et svart sjal�

8

A Jeg har aldri smakt så god mat før� B Dette er � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � jeg har smakt noen gang�

9

A Hun kan ikke strikke på grunn av at hun har vondt i hendene� B Hun kan ikke strikke på grunn av de � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � �

10 A Det er varmest her i juni� B Juni er � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � måneden her� 11 A Hva foretrekker du, kjøtt eller fisk? B Hva liker du � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � og fisk?

Leksjon 1: Fra barn til voksen 17


Parsetninger 12 A Han er flinkest i klassen� B Han er den � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � i klassen� 13 A Stadig flere klager over at de har det altfor travelt� B Flere � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � klager over at de har det altfor travelt� 14 A Du må passe godt på den nye sykkelen din! B Du må ta godt � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � den nye sykkelen din! 15 A Barna til Pettersen er jammen ganske veloppdragne! B Barna til Pettersen har jammen ganske � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � ! 16 A Mange er uenige om de nye byggeplanene� B Det hersker stor � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � om de nye byggeplanene� 17 A Arne er tre år eldre enn Gustav� B Gustav er tre år � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � 18 A De trener ikke så mye nå som de gjorde før� B De trente mer før � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � nå� 19 A Mange politikere understreker at de støtter småbarnsfamiliene� B Mange politikere � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � på at de støtter småbarnsfamiliene� 20 A Vil du høre hva jeg mener om saken? B Vil du høre min � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � � saken?

18 Leksjon 1: Fra barn til voksen


Skriftlig produkSjon Å skrive om en sak Når man skriver om en sak, må man ofte presentere begge sider av saken. I denne oppgaven skal vi bare arbeide med å presentere én side av en sak. Det er ofte tilfellet i et innlegg. Da presenterer man ofte bare argumenter enten for eller mot saken. Arbeid sammen to og to. Les eksempeltekstene og diskuter hvordan de er bygget opp: Hvilke argumenter er tatt med? Hvilke ord og uttrykk brukes for å understreke om man er positiv eller negativ til saken? Hvordan er overgangen mellom avsnittene? Påstand: Det er viktig for barna å gå i barnehage. FoR

MoT

– mye aktivitet, lærerikt

– hektisk miljø og mye bråk

– barna er sammen med andre barn

– mindre tid sammen med foreldrene

– foreldrene kan arbeide

– passer ikke for sjenerte barn

eksempeltekst A: Innlegg FoR barnehager Overskrift

Påstand: Det er viktig for barna å gå i barnehage

Innledning (nøytral presentasjon av saken)

Barnehagene har forandret seg mye fra 1960-tallet og fram til i dag� Myndighetene har laget både en barnehagelov og en rammeplan for barnehagene� Dette gir barnehagene andre rammebetingelser enn før�

1. argument

Det er viktig for barn å være i aktivitet� I barnehagene kan barna være mye ute� Når man skal bo i Norge, er det bra å lære at man kan være ute i allslags vær� De lærer om naturen og om verden rundt seg� Men de lærer også mye annet i barnehagen� De får snakke mye, de lærer sanger, og de hører fortellinger� Mange barnehager er også flinke til å lære barna om mat, kosthold, resirkulering og andre slike ting�

2. argument

Barn trenger å leke, og de holder ofte et høyt tempo� Sammen med andre barn kan de få ut energien sin, ha det gøy og kose seg� Å spise sammen er også viktig� Barna lærer å sitte fint ved bordet og vente på tur�

3. argument

Mange familier er avhengige av to inntekter� Derfor må både mor og far arbeide� Da er det fint å vite at barna har det godt i barnehagen, og at de er et sted hvor de kan lære mye samtidig som de har det fint�

Avslutning/ konklusjon

Etter min mening er det bra at barn går i barnehage� De lærer sosial samhandling, og det kan bli nyttig for dem senere i livet�

Leksjon 1: Fra barn til voksen 19


Skriftlig produkSjon eksempeltekst B: Innlegg MoT barnehager Overskrift

Påstand: Det er viktig for barna å gå i barnehage

Innledning (nøytral presentasjon av saken)

Barnehagene har forandret seg mye fra 1960-tallet og fram til i dag� Myndighetene har laget både en barnehagelov og en rammeplan for barnehagene� Dette gir barnehagene andre rammebetingelser enn før�

1. argument

I en barnehage er mange barn samlet på ett sted� Selv om det er voksne til stede, blir det ofte mye bråk og et hektisk miljø� Mange barn blir veldig stresset av det� De merker kanskje ikke stresset selv, men det kan vise seg i at de er irritable, sure eller grinete�

2. argument

Mange familier er avhengige av to inntekter, og ofte arbeider foreldrene lange dager� Da blir det også lange dager i barnehagen for barnet� Noen dager ser ikke foreldrene og barna hverandre mer enn to, kanskje tre timer� Så må barna legge seg slik at de er uthvilte til neste dag� Mange foreldre synes at dette er en vond og vanskelig situasjon� De vil heller være sammen med barna selv�

3. argument

I barnehagene må barna leke sammen� Ikke alle barn klarer å delta i slik «fri» lek� De er sjenerte, eller de liker ikke det samme som de andre barna� Da føler de seg utenfor� Det kan være vanskelig for de voksne å fange opp slike problemer fordi de har så mange barn å passe på�

Avslutning/ konklusjon

Etter min mening må mange foreldre spørre seg selv: Hva er det viktigste? Å arbeide eller å tilbringe tid med barna? Slik jeg ser det, bør ikke barn gå i barnehage� De har det bedre hjemme sammen med mor eller far� En barnehagepedagog kan ikke erstatte en forelder�

Nå skal dere skrive et innlegg. Velg om dere skal være for eller mot påstanden under. Finn argumenter som støtter deres mening, og diskuter hvorfor disse argumentene er relevante. Start med en innledning som presenterer temaet som påstanden tar opp. Deretter velger dere ut tre av argumentene deres og skriver utfyllende om argumentene. Avslutt med en konklusjon som runder av teksten. Påstand: Norge er et godt land å bo i for småbarnsfamilier.

20 Leksjon 1: Fra barn til voksen


Lytteøvinger

L1 korte samtaler og meldinger Lytt til samtalene og meldingene, og sett kryss ved rett alternativ. Du får høre samtalene og meldingene én gang.

Samtale 1 Hva får vi vite av samtalen?

Samtale 7 Hva får vi vite av samtalen?

• Mannen har tre barn�

• Det har blitt færre voldsepisoder�

• Mannens kone har født etter termindato� • Mannens kone arbeider overtid�

• Det er mer politi til stede i gatene etter mørkets frambrudd�

Samtale 2 Hva får vi vite av meldingen?

Samtale 8 Hva får vi vite av samtalen?

• Gutten overlevde ulykken�

• De er kollegaer�

• Barnehagen har opplevd liknende ulykker tidligere�

• Eva er alenemor�

• Barnehagens ansatte vil miste jobben�

• Den eldre kvinnen var hjemmeværende�

Samtale 3 Kvinnen bestemmer seg for å

Samtale 9 Hva får vi vite av samtalen?

• kalle gutten sin Lars

• De skal bli pappaer�

• velge et mer uvanlig navn

• Begge to ser virkelig fram til å ha pappapermisjon�

• kalle gutten opp etter faren

• De har ikke diskutert fordelingen av permisjon med konene sine�

Samtale 4 Hva får vi vite av samtalen?

Samtale 10 Hva får vi vite av samtalen?

• Ekteparets vaskemaskin virker ikke�

• Sandra har giftet seg�

• Mannens svigermor har ringt en reparatør� • Mannen har mye å gjøre�

• Sandra kommer ofte hjem fordi hun ikke liker leiligheten sin�

Samtale 5 Hva får vi vite av samtalen?

Samtale 11 Hva får vi vite av samtalen?

• De forbereder et selskap�

• Kvinnen skryter ofte av barna sine�

• Mannen synes at kvinnen stresser for mye� • De har en hektisk hverdag�

• Mannen og kvinnen er enige om at det er viktig å skryte av ungene sine�

Samtale 6 Hvorfor er ekteparets sønn sur?

Samtale 12 Fødselsraten

• Fordi foreldrene har kjøpt ny båt�

• har økt på landsbasis

• Fordi han ikke får hjelp�

• går mest opp på det sentrale Østlandet

• Fordi han skal på båttur i helgen�

• har gått litt ned på Vestlandet

• Natteravnene har overtatt politiets oppgaver�

• Sandra har ikke vaskemaskin�

• Mannen synes at Laila har rett�

Leksjon 1: Fra barn til voksen 21


Lytteøvinger Samtale 13 Erna

Samtale 15 Hva får vi vite av samtalen?

• er deprimert

• Lars og Amanda har god råd�

• har det bra

• Kvinnen er oppgitt over Lars og Amanda�

• leter etter en kjæreste

• Lars og Amanda venter sitt tredje barn på kort tid�

Samtale 14 Hva får vi vite av samtalen? • De skal se filmen� • Kvinnen er opptatt av aldersgrenser� • Petter er 15 år�

L2 Hvem, hva, hvor? Lytt til samtalene og gjør oppgavene. Du får høre samtalene én gang.

Samtale A 1) sett kryss Sett kryss ved de påstandene som er riktige ut fra det vi hører i samtalen.

De snakker om ei bok de har lest�

Agnes får besøk på lørdag�

De to kvinnene har voksne barn�

Lovise har ikke barn�

Begge to har barnebarn�

Både Lovise og Agnes pleide å lese høyt for barna sine da de var små�

Lovise liker ikke at barnebarna krever så mye av foreldrene�

Agnes og Lovise synes dagens foreldre må stå på mer for ungene sine�

De to kvinnene har lagt merke til at barndommen blir stadig mer organisert�

Agnes tror både foreldre og barn har det for hektisk�

Lovise synes dagens barn får altfor mye godteri�

2) Hvorfor? Snakk sammen to og to: Forklar for hverandre hvorfor noen av påstandene er feil.

22 Leksjon 1: Fra barn til voksen


Lytteøvinger Samtale B 1) spørsmål Svar på spørsmålene. a) Hvorfor ringer Erik? ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������

b) Hva har Erik og kona gjort i dag? ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������

c) Hva lurer Eriks far på? ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������

d) Hvordan reagerer Eriks far på Eriks forslag til navn? ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������

e) Hva synes Erik om farens reaksjon? ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������

2) sammendrag Skriv et kort sammendrag av samtalen. Lever sammendraget til læreren for retting.

L3 natteravnene Lytt til intervjuet og gjør oppgavene.

Oppgave A spørsmål a) Hvorfor er Otto Olsen på besøk i studio? ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������

b) Hva er hensikten med natteravnene? ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������

c) Hvor oppsto ideen med natteravner? ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������

d) Hvor lenge har det vært natteravner i Norge? ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������

e) Hva skjedde med Ottos sønn? ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������

f ) Hvordan påvirket det Otto? ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������

Leksjon 1: Fra barn til voksen 23


Lytteøvinger g) Var det natteravner til stede da Ottos sønn havnet i slåsskamp? ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������

h) Har Ottos sønn fått varige mén? ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������

i) Hva dreide slåsskampen seg om? ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������

j) Hvem kan bli natteravn? ������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������������

Oppgave B sammendrag Arbeid sammen to og to eller i grupper på tre og gjenfortell intervjuet for hverandre. Hva var ny informasjon for dere i intervjuet, og hva visste dere fra før? Hva synes dere om tiltaket med natteravner? Begrunn synspunktene deres.

24 Leksjon 1: Fra barn til voksen



SPOR 2 OG 3

• • • • •

Temaer som motiverer Rikelig med lytteøvinger Egen grammatikkdel Diskusjonsoppgaver Visuelt uttrykk som engasjerer • Mange autentiske tekster • Gradvis progresjon fra B1 til B2 Gølin Kaurin Nilsen har lang undervisningserfaring innen språkopplæring for minoritetsspråklige og har utgitt flere læreverk, blant annet Norsk nå!, Ny i Norge og Mer norsk.

Klart det! dekker nivå B2 etter Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere (2012) og leder fram til Norskprøven B1–B2 eller Test i norsk – høyere nivå (Bergenstesten). Verket passer for opplæring på spor 2 og 3 med normal eller rask progresjon.

GØLIN KAURIN NILSEN

KLART DET! er skreddersydd for voksne som vil lære mer norsk eller ønsker å bestå en av språktestene på høyere mellomnivå (nivå B2).

ARBEIDSBOK

Læreverket består av: • Tekstbok • Arbeidsbok inkludert lytteøvinger • Gratis nettressurs • Digital utgave av tekstboka med innleste tekster og ordlistefunksjon • Lærerveiledning • Eget nettsted for læreren • Lydbøker tilgjengelige på nettressursen eller CD (på bestilling)

www.fagbokforlaget.no/klartdet

ARBEIDSBOK

ISBN 978-82-11-02173-1

,!7II2B1-acbhdb!

GØLIN KAURIN NILSEN

BM


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.