Kvalitetsstyring og HMS i bygg og anlegg, 4. utgave (9788245033090) by Fagbokforlaget

Torill Evy

THUNE

Denne læreboka og tilhørende lenker vil være et nyttig hjelpemiddel for deg som tar en teknisk fagskoleutdanning innen bygg og anlegg, hvor kvalitetsstyring og HMS er meget sentrale tema i flere av emnene. I tillegg er kvalitetsstyring og HMS også en del av kunnskapene, ferdighetene og generell kompetanse du må ha for å kunne lede bygge- og anleggsarbeider. Deler av læreboka kan også være aktuell for yrkesfaglige studieretninger innen bygg og anlegg i videregående opplæring, andre utdanningsnivå, bedriftsintern opplæring og/eller selvstudier.

Kvalitetsstyring og HMS

i bygg og anlegg

www.bok.app.fagbokforlaget.no/kvalitetssikring-supplement

Kvalitetsstyring og HMS i bygg og anlegg

På dette nettstedet vil forfatteren legge ut alle aktuelle lenker fra læreboka og kvalitetssikre disse. I tillegg vil forfatteren legge ut nyheter/oppdateringer jevnlig mht. hva som skjer innen kvalitetsstyring og HMS i bygg og anlegg.

4. utgave

ISBN 978-82-450-3309-0

,!7II2E5-addaja!

Torill Evy

THUNE

4. utgave

Torill Evy Thune

Kvalitetsstyring og HMS i bygg og anlegg 4. utgave

Copyright © 2019 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave 2000 2. utgave 2004 3. utgave 2008 4. utgave 2019 / 1. opplag 2019 Utgivelser 2000–2008 Byggenæringens forlag AS ISBN: 978-82-450-3309-0 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslag, layout og førtrykk: Type Art Reklamebyrå Forsidefoto: Anne-Grete Nordal Illustrasjoner: David Keeping Læreboka er utgitt med støtte fra Lærebokutvalget for høyere utdanning. Boka er tilpasset teknisk fagskoleutdanning innen bygg og anlegg, hvor kvalitetsstyring og HMS er meget sentrale tema i flere av emnene.

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Forord Store deler av denne læreboka og tilhørende lenker vil være et nyttig hjelpemiddel for deg som tar en teknisk fagskoleutdanning innen bygg og anlegg, hvor kvalitetsstyring og HMS er meget sentrale tema i flere av emnene. I tillegg er kvalitetsstyring og HMS også en del av kunnskapene, ferdighetene og generell kompetanse du må ha for å kunne lede bygge- og anleggsarbeider. Deler av læreboka kan også være aktuell for yrkesfaglige studieretninger innen bygg og anlegg i videregående opplæring og kanskje også for høyere utdanningsnivå. Figur 1 viser hvor omfattende temaet kvalitetsstyring og HMS er.

Figur 1 Kvalitetssikring og internkontroll

Forfatteren har forestått en delvis redigering av læreboken med hensyn til nytt regelverk, standarder og annet, men dette er ikke en fullstendig redigering. Forfatteren har for eksempel på en side i læreboka (kapittel 3) skrevet følgende: «Vurder om det som står på side 34 t.o.m. 39 er gjeldende etter dagens regelverk». Dette vil du finne flere steder i læreboka. Det er viktig at du ikke ser på eksemplene i læreboka som en form for «fasit», for det er de ikke, og det vil heller aldri slike systemer for kvalitetsstyring og internkontroll bli. Slike systemer må tilpasses den enkelte bedrift og det enkelte bygge- eller anleggsprosjekt. Det er ikke bedriften eller prosjektene som skal tilpasse seg et system som andre har bygd opp. Retningslinjene og standardene og regelverket er der, og bedriften/du må tolke dem. Forfatteren håper hun har klart å få deg til å tenke litt, vurdere det du leser og ser og på den måten finne dine egne «fasitløsninger». BundeBygg AS stilte velvillig sitt kvalitetssystem og internkontrollsystem til disposisjon for denne læreboka i 2000. Eksemplene fra denne bedriften har forfatteren valgt å ikke gjøre endringer i selv om bedriften nok er «en helt annen bedrift» i 2019. Dette vil bli vurdert ved en større revidering av læreboka. Innspill, tanker og erfaringer du/dere gjør dere som bør tas med i en større revidering av læreboka, mottas med takk. www.bok.app.fagbokforlaget.no/kvalitetssikring-supplement På dette nettstedet vil forfatteren legge ut alle aktuelle lenker fra læreboka og kvalitetssikre disse. I tillegg vil forfatteren prøve å legge ut nyheter/oppdateringer jevnlig mht. hva som skjer innen kvalitetsstyring og HMS i bygg og anlegg. Forfatterens epost: torillthune@gmail.com Stavanger, juni 2019 Torill Evy Thune

3 3

Kort presentasjon av eksempelbedriften i boka:

BundeBygg AS BundeBygg AS er et entreprenørfirma innenfor byggevirksomhet. Antall ansatte: ca. 70 Organisasjonsplanen for BundeBygg AS er vist i figur 2. Eksemplene i boka er fra prosjektet “Skøyen”. BundeBygg AS har fått i oppdrag av en byggherre å prosjektere og bygge Drammensveien 133/ Gustav Vigelands vei 1, se situasjonsplan på figur 3. Byggestart: september 1998. Ferdigstillelse: februar 2000. I forbindelse med dette prosjektet vil vi ta utgangspunkt i BundeByggs kvalitetsplan. BundeBygg AS kvalitetssystem og internkontrollhåndbok er utgangspunktet og ryggraden i denne kvalitetsplanen. Kvalitetsplanen omfatter retningslinjer for bl.a. kvalitet og sikkerhet og blir nærmere omtalt i kapittel 4. I denne kvalitetsplanen inngår mange av elementene fra et kvalitetssystem og internkontrollsystem. Derfor vil mye av det som står i kapittel 4 foregripe en del av temaene i kapitlene 5,6,8 og 9. Her kan nok studieopplegget legges opp forskjellig på de ulike skolene. Figur 2 Organisasjonsplan

Figur 3 Situasjonsplan

Innhold 1 1.1 1.2 1.3 1.4

Kvalitet, kvalitetssikring og kvalitetsstyring Innledning Begrepsavklaring Bakgrunn for KS Kvalitetskostnader Arbeidsoppgaver

Internasjonale standarder, sertifiseringer, direktiver og eksterne krav til KS og kvalitetsstyring Innledning ISO-9000 familien Akkreditering og sertifisering av system for kvalitetsstyring Produktdokumentasjon Krav til foretakenes system iht GOF og PbL Kontrollformer og kontrollplaner Andre eksterne krav Arbeidsoppgaver

2.1 2.2 2.3 2.4 2.5 2.6 2.7

3 3.1 3.2 3.3 3.4 3.5 3.6

4 4.1 4.2 4.3 4.4 4.5 4.6 4.7 4.8 4.9 4.10 4.11

9 9 10 12 15 22

23 23 24 27 30 34 35 40 43

Kvalitetssikringssystemet (KS-systemet) og system for kvalitetsstyring Innledning Systemet for kvalitetsstyring Systemet for kvalitetsstyring etter NS-EN ISO 9001:2000 BundeByggs KS-system Hva interne revisjoner kan bety Oppsummering Arbeidsoppgaver

53 54 56 59 60

Kvalitetsplan for prosjekt Del 1: Introduksjon Del 2: Organisering Del 3: Kommunikasjon Del 4: Krav Del 5: Ressurser Del 6: Innkjøp Del 7:Tid Del 8: Økonomi Del 9: Gjennomføring Del 10: HMS-Plan Del 11: Erfaringsoverføring Arbeidsoppgaver

61 61 64 66 67 68 69 70 71 71 73 79 80

45 45 47

5 5.1 5.2 5.3 5.4 5.5

Internkontrollforskriften (IK-forskriften) 81 Innledning 81 Hva er nytt med denne Internkontrollforskriften? 82 Nestenulykker og ulykker 84 Sikkerhet lønner seg 88 90 Bedriftens HMS-satsing 90 Prosessen 92 Hvilke lover og forskrifter er aktuelle for oss?Kartlegging av det fysiske og det 93 psykososiale arbeidsmiljøet 96 Risikoanalyse/-vurdering 99 Hva som bør være med i vårt IK-system 100 Utarbeidelsen av innholdet 101 Prosedyrer og sjekklister 115 Arbeidsoppgaver

6 6.1 6.2 6.3 6.4 6.5

Byggherreforskriften (BHF) Innledning Byggherreforskriften (BHF) Hva BHF innebærer for byggherren (BH) HMS- plan BHF i praksis Arbeidsoppgaver

117 117 117 118 120 123 126

Miljøstandarder og eksterne krav til miljøstyring Innledning ISO 14000-serien Sertifisering av bedriftens miljøstyringssystem EMAS-ordningen Hvorfor miljøstyringssystem? Arbeidsoppgaver

127 127 127 129 130 130 132

Kjemiske stoffer og produkter og brann Innledning Lover , forskrifter og krav Helsefarlige og giftige stoffer Stoffkartotek Brann Brannvern Arbeidsoppgaver

133 133 133 136 141 146 148 149

7.1 7.2 7.3 7.4 7.5

8 8.1 8.2 8.3 8.4 8.5 8.6

9 9.1 9.2

9.3

10 10.1 10.2 10.3 10.4 10.5 10.6

Rent Tørt Bygg Innledning Rent Bygg-filosofien Bedre arbeidsmiljø i byggefasen Bedre innemiljø i ferdigbygg Bedre avfallshåndtering i byggefasen Avfallsbehandlingen for byggeprosjekter Arbeidsoppgaver

151 151 151 152 155 158 164 168

Oppsummering Innledning Internkontrollsystemet Kvalitetssikring Behov for samordning av systemene? Kvalitetsplan for bygg- og anleggsprosjekter Sluttord

169 169 169 169 170 171 173

Stikkordsregister

175

Vedlegg

181

1 Kvalitet, kvalitetssikring og kvalitetsstyring 1.1 Innledning Kvalitetsbegrepet er svært gammelt og innbefatter stadig flere områder. I Gulatingsloven (ca. 1100) står det blant annet: ”Det er nå slik at en mann kjøper trell av en annen mann. Da gjør de et kjøp etter lov og rett. Selgeren skal ha ansvaret til neste ny og ne for at trellen ikke suger kyr, og for stivkrampe og sting for alle farlige sykdommer, og for at han holder seg rein i klærne.” Loven skal med andre ord sikre kjøperen i minst en måned (ny og ne) mot å få en vare med skjulte feil. (Karsten Alnæs: Historien om Norge bind I). Før industrialiseringen hadde håndverkeren godt overblikk over produktet, og håndverkerens fagkunnskap og yrkesstolthet var stort sett garanti nok for kvaliteten. I den industrielle tidsalder, da masseproduksjon var nøkkelen til suksess, var kvalitetsarbeidet nesten ensbetydende med produktkontroll. Kongsberg Våpenfabrikk (etablert rundt 1814) oppnevnte i 1820 en kontrollkommisjon for besiktigelse av våpenleveransen. Det tok tid å utvikle en riflemodell. Produksjonen måtte godkjennes av kontrollkommisjonen på grunn av strenge kvalitetskrav. I en skrivelse av 23.desember 1820 fra generaladjutantskapet til kontrollkommisjonen, heter det blant annet: ”For at betrygge Staten av Leveransene af hvad der ved disse Fabriquer produceres ere fuldkomne gode og forsvarlige har Hs. Exell. Rigets St. Og Armeens høistcom. General paa Armee Departementets derom gjorte Forestilling bevilget og befalet at en Commision skal etableres af tvende Officerer, nemlig Chefen for det Kongsbergske Inf. Compagnie og Stabscaptein ved Artilleri Brigadens 2det Batteri som skulle undersøge og prøve de leverende Effecter. For tilbørligen at kunde oppfylde denne Bestemmelse har Hs. Excell. Befald underteg-nede at anmode den Kongelige Kommision om at forfatte en Instrux til veiledning og Efterlevelse for commisionen ved Undersøkelsen og Prøvingen af ethvert Slags Vaaben samt 1 Kvalitet, kvalitetssikring og kvalitetsstyring

Figur 1.1 utdrag fra skrivelse fra generaladjutantskapet av 23. desember 1820

krud.Af denne Instrux som Commisionen behager at tilsitte Stabscaptainen af 2det Batteri, maatte tillige Afskrifte meddeles Armee- Departementet og Armeens høistcom. General”. (Dette var den første norske instruks for kontroll av geværer) 1822: 481 våpen godkjent og sendt fra Våpenfabrikken til en pris av 15 spd. pr stk. Vi har hatt perioder med formannskontroll, operatørkontroll, inspektørkontroll, statistiske metoder og kvalitetsstyring, og i dag snakker vi blant annet om kvalitetssikring (KS), kvalitetsstyring og total kvalitetsledelse (TKL-eng:TQM:Total quality management).

1.2 Begrepsavklaring

ISO 9000-familien ble endret i 2015. Les mer på: http://standard.no eller http://iso.org

Begreper Vi slår om oss med mange uttrykk der "kvalitet" inngår bl.a. kvalitetssikring, kvalitetsstyring, kvalitetskostnader, kvalitetsledelse. I læreboka er de mest vanlige begrepene i kvalitetsterminologien definert.

Vi slår om oss med mange uttrykk der «kvalitet» inngår, og har ulike oppfatninger av hva dette betyr. Kanskje er oppfatningen at det som er dyrt, er ”kvalitet”, mens det som er billig, ”ikke er så bra”. Et større forskningsprosjekt som ASQ (American Society for Quality) har vært involvert i, viser bl.a. følgende forskjeller på reaksjonen på ordet kvalitet, se figur 1.2. Hva med nordmannen? Hva med deg? (Hvis du vil lese mer om ASQ: www.asq.org)

Figur 1.2 Hvordan “kvalitet” oppfattes

Siste utgavene i ISO 9000 familien er bl.a.: NS-EN ISO 9000: 2015 Ledelsessystemer for kvalitet - Grunntrekk og terminologi, som beskriver grunnleggende begreper og prinsipper for kvalitetsledelse. Denne internasjonale standarden angir termer og definisjoner som angår alle kvalitetsledelsesstandarder og ledelsessystemstandarder for kvalitet utviklet av ISO/TC 176. Oppgave: Forfatteren velger å ikke endre alle henvisninger til «gammel» ISO per år 2000 da det stadig skjer endringer. Utfordringen din er da: Er det noen endringer i forhold til denne lærebokas henvisninger til ISO 9000- familien siden 2000? (www.standard.no , www.iso.org )

Det er viktig at alle ansatte i bedriften snakker samme språk. Kvalitet, kvalitetssikring, kvalitetsstyring og kvalitetskostnader er derfor noen av de begrepene som det er viktig å avklare for å få en grunnleggende og lik forståelse av kvalitetsterminologien.Vi ser nå på noen definisjoner og viser i tillegg til NS-EN ISO 9000:2000: ”Systemer for kvalitetsstyringgrunntrekk og terminologi”, som bl.a. gir en oversikt over begrepene og termene som brukes innenfor kvalitetsfeltet.

Kvalitet Daglig leser og hører vi om ”kvalitetssalg”, ”god kvalitet” og ”dårlig kvalitet” ut fra hvor kostbart, flott og holdbar en vare eller tjeneste er. Kvalitet kommer av det latinske ordet

qualitas: ”hvordan sammensatt”/”som objektet virkelig er”. I NS-EN ISO 9000:2000 er kvalitet definert som: ”i hvilken grad en samling av iboende egenskaper oppfyller krav”. En mer folkelig definisjon av kvalitet kan være: ”i overenstemmelse med fastsatte krav eller behov som antydet”. Vi kan altså ikke snakke om god eller dårlig kvalitet, men om rett eller gal kvalitet. Sommeren 1999 skulle forfatteren bygge terrasse med overbygd sitteplass. Kjøp av trykkimpregnert materiale og spiker gikk greit, men valgets kvaler kom da det var snakk om håndsag. Mon tro om ikke en håndsag til kr 200 ville gjøre arbeidet enklere enn en håndsag til kr 70? Dette er ikke nødvendigvis riktig, da de ekstra funksjonene som slitestyrke (minst et par år til neste gang jeg snekrer!) og ergonomi gjør håndsagen unødig dyr for amatøren. I dette tilfellet var den billige sagen en riktigere kvalitet ut fra hobbysnekkerens produkt-/kostnadskrav og forventninger. For den profesjonelle tømrer vil det bli omvendt. Da vil ergonomien bety så mye at man betaler tre ganger mer. Et annet eksempel fra vår bransje kan være at en kanvære væreriktig riktigkvalitet kvaliteti iytterveggen ytterveggeni i betongresept: B30-M60 C35-NA kan et industribygg, mens det i ytterveggen i en silo vil være feil. Der trenger vi en B45-M45. C45-MA.Tenk Tenkpå påandre andreeksempler! eksempler! Noen knytter kvalitetesbegrepet opp mot graden av overholdt kontrakt. Da vil riktig kvalitet bety at for eksempel leveransen er i henhold til inngått avtale. Kunden får det han eller hun betaler for, og forventer å motta varen eller tjenesten i henhold til den kontraktsmessige avtalen.Vi snakker da om rett kvalitet

Kvalitetssikring (KS) (eng. quality assurance: QA) NS-EN ISO 9000:2000 er kvalitetssikring definert som: ”del av kvalitetsstyring, med fokus på å skaffe tiltro til at krav til kvalitet vil bli oppfylt” Vi kan si at kvalitetssikring er å sikre at leveransen er i henhold til kontrakt. Kvalitetsstyring (eng.quality management) ”koordinere aktivitetene for å rettlede og styre en organisasjon når det gjelder kvalitet” (NS-EN ISO 9000:2000). Dette kan omfatte etablering av kvalitetspolitikk og kvalitetsmål, kvalitetsplanleggingen, kvalitetskonstrollen, kvalitetssikringen og kvalitetsforbedringen. Vi ser at i definisjonen her er bl.a. kvalitetssikringen (KS) en del av bedriftens kvalitetsstyring som i tillegg til å sikre rett kvalitet på produkt og/eller leveranse sikter mot å bedre kundens tilfredshet.

1 Kvalitet, kvalitetssikring og kvalitetsstyring

I denne boken brukes begrepet kvalitetsstyring for å trekke inn alle elementene i bedriftens kvalitetssikringsarbeid, med andre ord bedriftens kvalitetsstyringsarbeid, men begrepet KS har vært og er mye i bruk og blir derfor mye brukt. Det som er viktig her er å trekke inn kundetilfredsstillelse som et meget viktig element i bedriftens kvalitetssikringsarbeid. Vi tar nå et tilbakeblikk og ser på noen sentrale pionerer som har utviklet KS som fag, og hvilke grunnleggende metoder som har ligget til grunn for moderne KS.

1.3 Bakgrunnen for KS Vi starter her med en oversikt over noen ”kvalitetsguruer” som har hatt stor betydning for utbredelsen av tanker omkring KS og TKL i Japan, USA og Europa. Flere av dem har vært konsulenter, holdt forelesninger og skrevet bøker om emnet.

Joseph M. Juran (1904-2008): En amerikansk matematiker som startet med KS ca. 1924. Professor Juran etablerte et institutt for KS, og han har utviklet kurs og skrevet bøker om KS. Juran fikk på 50-tallet gjennomslag for ideene sine i Japan.

Planlegge

Utføre

Korrigere

Figur 1.3 Demingsirkelen

Kontrollere

Et av Jurans budskap: • KS krever en omfattende intern opplæring • Vi må starte i det små • KS er et lederansvar Se også: www.juran.com En annen amerikaner,W. Edvard Deming (1900-1993), som hadde doktorgrad i matematisk fysikk og jobbet som statistiker, innførte stikkprøvekontroll under 2. verdenskrig. Han lærte opp japanske ledere i KS i 50-årene og introduserte Deming-sirkelen (eng.: plan-do-check-act cycle), (se figur 1.3). Sirkelen kan tolkes som en styrings- og kontrollsløyfe for kontinuerlig forbedring. Deming var en av opphavsmennene til ”kvalitetslæren”, men det var japanerne som gjorde den sentral i sine anstrengelser for å vinne nye markeder. Deming fikk ikke gjennomslag som kvalitetsguru i USA før ca. 1980. Han anbefalte da en ”kur” mot ”dødelige sykdommer” i amerikansk industri ved å innføre prinsipper for kvalitetsledelse som fokuserer på klimaet (bedriftskulturen), faglig oppdatering, samarbeid, forbedring og deltakelse fra alle. Se også: www.deming.org Deming: ”We have learned to live in a world of mistakes and defective products as if they were necessary to life. It is time to adopt a new philosophy in America” I tillegg har disse to ”kvalitetsguruene” uttalt følgende: Joseph M. Juran: Quality: ”fitness for purpose of use” og W.Edvard Deming:”We must satisfy our costumers”, som viser en sterk fokus på kundetilfredsstillelse.

Philip B. Crosby ( 1926- 2001), populært kalt ”The quality leader”, begynte å jobbe som professor i kvalitet i 1952, senere kvalitetsleder i industrien, var i årene1965-79 visepresident i ITT Corporation, og i 1979 etablerte han det som i dag er kjent som Philip Crosbys Associates II Inc. Dette er et ledende internasjonalt konsulentselskap innenfor kvalitetsledelse med blant annet filosofien ” how to establish a preventive culture to get things done right the first time and with zero defect”.

Amerikaneren Armand V. Feigenbaum (https://asq.org/about-asq/honorarymembers/feigenbaum) (1922– ) er kjent for begrepet Total Quality Control (https://en.wikipedia.org/wiki/ Quality_control) senere kjent som begrepet TQM (Total Quality management).

Crosby, som har skrevet flere bøker om emnet kvalitet, har kommet med flere viktige utsagn. Her er ett av dem:

https://www.qualitygurus.com/philip-crosby Kaoru Ishikawa (1915-89): japansk professor i KS og en av pionerene på 50-tallet. Han introduserte statistiske metoder for kvalitetskontroll i industrien. IBM og Ford er to av mange selskaper som praktiserte hans metoder for å prøve å oppnå riktigere kvalitet med lavere kostnader. En av metodene (verktøyene) for å oppnå kvalitetsforbedring er oppkalt etter økonomen Vilfredo Pareto og kalles pareto-analyse, se figur 1.9.

”The emphasis is on prevention, not inspection.And the goal is customer sucsess through meeting requirementson time, the first time and every time.”

Ishikawa: ” ....quality does not only mean the quality of product, but also after sales services, quality of management, the company itself and human life.” Som nevnt fikk ikke Deming gjennomslag i USA før ca. 1980. Det kan kanskje skyldes at Japan hadde fått en sterk industriell oppgang etter 2. verdenskrig, mens USA og Europa nå opplevde nedgang og lurte på hvilken ”trylleformel” japanerne hadde tatt i bruk. USA og Europa opplevde en stadig sterkere konkurranse fra japanske firmaer, som blant annet hadde et større forsprang i datastyrte verkstedmaskiner og industriroboter. Nysgjerrigheten ble vakt i amerikanske firmaer, og de tok til seg den ”japanske” ledelsespolitikken, som var basert på TQM(TKL). TQM = Total Quality Management T: Total; Hele organisasjonen fra ”øverst til nederst”, dvs. fra øverste ledelsen til alle medarbeiderne Q: Quality; Møte kundens krav og forventninger, dvs. tilfredsstille kunden M: Management; En kontinuerlig prosess med engasjement og deltakelse fra alle! TKL= total kvalitetsledelse. Utgangspunktet for systemet er at kvalitetsvedlikehold, kvalitetsforbedring og kvalitetsfornying skal inn i alle aktivitetene i bedriften.Vi behandler ikke temaet TKL detaljert i denne læreboka. 1 Kvalitet, kvalitetssikring og kvalitetsstyring

Sven Ullring, konsernsjef i Det Norske Veritas: Verdens kvalitetsdag, den 12.november, har vært markert siden 1989 og er et uttrykk for at kvalitetsbegrepet er i ferd med å få en mer fundamental betydning i så vel hverdagsliv som næringsliv. Mens kvalitet tradisjonelt forbindes med produktegenskaper som sterkere, blankere, mer avansert, snakker vi i dag også om miljøkvalitet, livskvalitet, etisk kvalitet osv. Kvalitetsbegrepet har fått en helt sentral plass i samfunns- og næringsliv i de senere år..... TKL dreier seg om målrettet forbedring, om stadig å lære mer om hva mer som kan gjøres og hvordan det kan gjøres bedre i den hensikt å begeistre kunden.Totalkvalitet betyr ikke særdeles god kvalitet, utmerket kvalitet eller fantastisk kvalitet.Totalkvalitet betyr hele tiden å bestrebe seg på å gi kunden det han forventer, til en overkommelig og fornuftig pris.TKL beskriver hvordan organisasjonen yter slik kvalitet.TKL er også lagånd og solidaritet, egalitet og samarbeid mellom ansatte og ledere, menneskeorientering, utdannelse og fagkunnskap. Dette er verdier som vi er vant til i vår norske kultur, og som bør tilsi at TKL kan finne gode vekstvilkår hos oss.TKL er etikk og samfunnsansvar. (Aftenposten 12.11.1992)

Figur 1.4 Utdrag fra artikkel i Aftenposten

1990-årene: Kvalitetsbegrepet var nå uløselig knyttet til det å tilfredsstille kundens behov, og kvalitetsarbeidet dreide seg mer om å gjøre tingene riktig første gang. ”Total kvalitetsledelse” (TKL) ble i 90- årene et slagord for næringslivet, og en egen ”Verdenskvalitetsdag” ble grunnlagt i 1989, se figur 1.4.

KS i dette århundre? På slutten av 90-tallet så vi en stadig sterkere fokusering på helheten; samspillet mellom kunder, leverandører, virksomheten og samfunnet er satt i sentrum for kvalitetsarbeidet. Miljøspørsmål, etikk og samfunnsansvar er blitt en naturlig del av bedriftens ansvar. Kundetilfredshet er et viktig moment. Det er kunden vi er til for. For bygg- og anleggsbransjen vil kundepleie være å levere riktig kvalitet, dvs. • holde de datoene som er avtalt underveis i prosjektet • la kundene få det de forventer og ønsker • utføre et bra og solid håndverk Å bli omtalt som en seriøs, solid og serviceinnstilt bedrift vil være et bra skussmål. Slike momenter vil være stadig mer retningsgivende for alle seriøse bedrifter i årene som kommer.

1.4 Kvalitetskostnader Kvalitetskostnader er kostnader som følge av ikke-produktive aktiviteter, ineffektivitet, sløsing og feil. De er en følge av at man ikke gjør det riktig, på rett måte, til rett tid langs hele verdikjeden. Vi kan si at kvalitetskostnader er ” differansen mellom hva det virkelig koster å produsere et produkt, og hva det ville ha kostet hvis produksjonen ble gjennomført med null feil”.

En annen definisjon er: ”Differansen mellom de virkelige kostnadene som er forbundet med å utvikle, tilvirke og markedsføre et produkt, og de kostnadene som ville ha påløpt dersom det ikke fantes muligheter for å gjøre feil i produktene eller hos folk i tilvirkning, markedsføring og bruk av produktene.” (Aune)

Målet vårt må være å gjøre de riktige tingene til rett tid og til riktig kvalitet og pris. Det er viktig at bygge- og anleggsbransjen har en ”null-feilholdning”, dvs vi må gjøre jobben riktig første gangen og hver gang.Vi kan tenke over følgende: ”Kvalitet er gratis, mens det er fraværet av kvalitet som koster penger. ” Feilretting kan bli dyrt for bedriften, da det kan bety nye materialer, ekstra tid og overtid, dagmulkt og minst én omgang med ekstra arbeid. Andre konsekvenser kan kanskje bli: tap av framtidige kontrakter, erstatningsansvar og forsikringsutbetalinger. Men har bedriften og alle andre involverte en ”null- feil- holdning”, kan det på sikt gi • mindre svinn • økt konkurranseevne • økt tillit hos kundene • eliminasjon av feil, reklamasjonskostnader og tilleggsarbeider Dette kan videre føre til at feilprosenten og avvikskostnadene bringes ned mot null. Kvalitet koster altså ingen ting.

1 Kvalitet, kvalitetssikring og kvalitetsstyring

De totale kvalitetskostnadene består av flere typer kvalitetskostnader, som vist på figur 1.5. I figur 1.5 kalles de totale kvalitetskostnadene også for totale ikkekvalitetskostnader og vi kan sette opp regnestykket slik: ”De virkelige kostnadene en bedrift har” minus ”Kostnadene bedriften ville hatt uten begått feil/avvik” = Totale ikkekvalitetskostnader De totale ikkekvalitetskostnader er kostnader, som er knyttet til: • Å påse og sikre rett kvalitet • Tap som påløper fordi rett kvalitet ikke er oppnådd Vi kan kanskje også si at ikkekvalitetskostnader er kostnader forbundet med feilbeslutninger og feilhandlinger I figur 1.5 ser vi at de totale ikke- kvalitetskostnadene er delt opp i styringskostnader og feilkostnader. Dette kan vi også kalle for de direkte kostnadene, se også figur.1.6.

Styringskostnader (“positive”)

Kontrollkostnader: Kostnader ved mottak- utførelseog sluttkontroll, eksternkontroll og godkjente prøvingslaboratorier o.l.

Totale kvalitetskostnader (totale ikkekvalitetskostnader)

Feilkostnader (“negative”) Direkte kvalitetskostnader

Figur 1.5 De totale kvalitetskostnader/ totale ikke-kvalitetskostnader

Forebyggings- og forbedrende kostnader Kostnader ved planlegging, sikring, gjennomføring og forbedring av kvalitetsstyringen for å redusere de totale kvalitetskostnadene i prosjektet.

Interne feilkostnader: Kostnader som følge av feilretting, omarbeiding, reparasjon og flikking før overlevering Eksterne feilkostnader: Kostnader på skader som registreres og utarbeides etter at bygget er klart for bruk

Figuren er utarbeidet på bakgrunn av en internasjonal modell, FIF- modellen (Juran 1988). De interne og eksterne feilkostnadene på figuren samsvarer nesten med definisjonene på byggefeil og byggskader. Byggefeil: Utførelse i strid med lover, forskrifter, standarder, god byggeskikk eller byggherrens bestillling, dvs. ikke i henhold til kontrakt eller avtale.

Byggskader: Skader som oppdages etter at byggeprosjekt er avsluttet og overtatt av eieren. Dette forårsaker funksjonssvikt og ekstraordinære vedlikeholdskostnader fordi det er gjort feil under utredning, prosjektering, produksjon eller materialtilvirkning.

1 Kvalitet, kvalitetssikring og kvalitetsstyring

Hvem husker ikke alle skadene som dukket opp på kystbroene i Norge tidlig på 90-tallet! Kostnadene kom på ca. 500 mill. kr.Var årsaken her mangelfull kompetanse hos byggherren, entreprenøren, rådgiveren eller konsulentene? Vi vet at en stor del av byggskadene i Norge kan relateres til yttervegger og fasader og et typisk eksempel er vist i fgur 1.7. I forbindelse med byggskader kan noen skadeårsaker være:

Figur 1.7 Omfattende skader som følge av armeringskorrosjon (Foto:Andrew Bekkelund, NOTEBY AS)

• Klimapåkjenninger. Bardufoss samfunnshus kollapset i 1999/2000 på grunn av store snølaster på tak. Årsaken var blant annet underdimensjonert og feilkonstruksjon av tak. I år 2000 ble deler av Østlandet og Sørlandet utsatt for store nedbørsmengder som førte til store skader på mange bygninger. • Nye og kanskje lite kjente byggematerialer? • Kompliserte konstruksjoner som ikke er utført riktig? • Slurv på grunn av tidspress? En skade kan kanskje skyldes at bygningen er blitt utsatt for påkjenninger det ikke var forutsett at den skulle tåle, bygningen har ikke vært godt nok vedlikeholdt eller bygget har blitt utført i strid med de tilgjengelige kunnskaper som her var nødvendige for å sikre mot skade. Ved overlevering av bygg har det forekommet mange alvorlige feil og mangler.Vi har kanskje hørt om følgende: manglende armering, vinduer som er festet rett i isolasjonen, ingen fundamentering på bærevegger, murpuss som ramler av, o.l. Direktoratet for byggkvalitet (https://dibk.no) gir veiledning til reglene om kontroll og spesielt om omfanget og gjennomføringen av uavhengig kontroll i byggesaker. De nye reglene om uavhengig kontroll trådde i kraft 1. januar 2013. Ble dette forebyggingstiltak? (1.1.2012 skiftet Statens bygningstekniske etat (BE) navn til Direktoratet for byggkvalitet, les mer her: http://bygg.no/article/82604). Tre konkrete eksempler på kvalitetskostnader Tunnelen (Romeriksporten) som knytter sammen Oslo Lufthavn Gardermoen med Oslo sentrum, ble ikke ferdig i

tide, og tunnelen ble omtrent dobbelt så dyr som planlagt. Selve banen med materiell var kalkulert til 4,6 milliarder,men sluttsummen ble ca. 8,4 milliarder.Kunne dette vært unngått? Det nye Rikshospitalet i Oslo var i 1990 beregnet til å skulle koste ca. 2.9 milliarder kr. Sluttsummen ble ca. 5,7 milliarder, og innflyttingen ble utsatt mange ganger. Disse to eksemplene er etter hvert nesten blitt et klassisk mønster for større byggeprosjekter i Norge. Det tredje eksempelet er Statoils Snøhvit- utbygging, som fram til nå har gått på kostnadsoverskridelser og leveranseforsinkelser. Prosjektet kan få kostnadsoverskridelser på 4 – 6 milliarder kroner og med fare for forsinkelse av leveranser fra Snøhvit. Planlagt leveranse fra Snøhvit er 1. oktober 2006 og estimert total kostnad er 45,3 milliarder kroner. Det er blitt utført flere forskningsprosjekter for å registrere byggefeil, byggskader, årsaker og kostnader. Vi ser her på trolige årsaker til byggskader og interne kvalitetsfeil. Byggskader Les også prosjektrapportene om: Byggskadeomfanget i Norge (https://sintefbok.no/book/index/85) I delrapporten fra Byggekostnadsprogrammet i figur 51 vises en fordeling av når i byggeprosessen grunnlaget for byggskadene blir lagt. Denne fordelingen er også vist under: Når i byggeprosessen grunnlaget for byggskadene blir lagt Tiltakshavers overordnede rammevilkår 20 % Prosjekteringsunnlatelser/forenklet prosjektering 20 % Feil i prosjekteringsmateriale 20 % Feil under bygging 30 % Feil på materialer og produkter 10 % Vi ser igjen at fokuset på kvalitetsstyringen gjennom hele byggeprosessen vil kunne redusere byggefeil og byggskader. I tillegg til bedre planlegging, prosjektering og uavhen-gig kontroll/vurdering kreves det bedre samarbeid og kommunikasjon mellom alle aktørene i byggeprosessen. 1 Kvalitet, kvalitetssikring og kvalitetsstyring

Kvalitetskostnader

Totale kvalitetskostnader

Optimalt "feilnivå"

Figur 1.8 Optimalisering av kvalitetskostnadene

Forebyggende tiltak kan blant annet være at vi: • Tilfører kunnskap og kompetanse til Styringskostnader de som som utfører arbeidsoppgavene. • Bedrer kommunikasjonen mellom prosjekterende og utførende ved at vi starter tidligst mulig før det fysiske Feilkostnader arbeidet settes i gang. Dette kan gjennomføres ved en prosjektKvalitetsstyringsgrad gjennomgang i alle prosjekter hvor det fokuseres på de viktigste og mest kritiske detaljene i byggeprosjektet. De personene som skal utføre arbeidet må være med. Dette er en kvalitetssikring av prosjekteringen!! For å bl.a. unngå senere opprettinger, skader… Vi ønsker med dette å: - Sikre at alle de viktige og kritiske detaljene er prosjektert (de prosjekterende må vise hvordan de har tenkt, hvordan detaljene skal se ut….) - Sikre at detaljløsninger kan gjennomføres i praksis - Sikre at de som skal utføre arbeidet, skjønner Hvordan og Hvorfor, dvs. konsekvensene dersom arbeidet ikke utføres riktig… • Ha en sterk fokusering på holdningene hos de ansatte. Det er viktig her at toppledelsen går foran som forbilde og inspirator. En byggeprosess dreier seg mye om menneskelige handlinger. I en svensk undersøkelse som ble foretatt for ca. ti år siden (Chalmersrapporten), kom det fram at den dominerende årsaken til interne kvalitetsfeil er engasjement (holdninger og motivasjon) og kunnskap (kompetanse og opplæring). Hva hadde resultatet blitt i dag? Analyse og presentasjon av avvikskostnadene Det finnes flere typer metoder og verktøy for å analysere og finne hvilke årsaker og problemer som er avgjørende for kvalitetskostnadene. Slike analyser kan være viktige fordi flere studier viser at de totale kvalitetskostnadene kan utgjøre ca.10 % av omsetningen. Ut fra betraktningene som er gjort i dette kapittelet er mange av disse kostnadene unødvendige og en mulig reduksjon av disse vil derfor kunne gi betydelig bedret fortjeneste.Vi kan da sette inn ekstra innsats der effekten er størst.

Paretoanalysen Paretoanalysen er et kartleggingsarbeid hvor vi undersøker hvilke årsaker og problemer som gir de største kvalitetskostnadene. Gjennom denne analysen finner vi ofte at det er et lite antall årsaker som står for de store uønskede tilfellene. Legg merke til i figur 1.8 at årsak 1 og 2 står for ca. 80% av feiltilfellene. Vi kaller denne analysen 80/20- regelen, dvs. at ofte vil 20 % av årsakene stå for 80 % av de uønskede hendelsene.

100 % 80 % Feilfrekvens

Alle slike analyser bør skje på initiativ fra kvalitetsansvarlig og her kan en velge blant flere metoder/verktøy som blant annet: Paretoanalysen og Ishikawa-diagram. Vi ser her på paretoanalysen som er vist på figur 1.9.

50 %

3 4 Årsak

Figur 1.9 Pareto-analyse. Feiltilfeller ved forskjellige årsaker.

Paretoregel: en stor mengde problem (80%) kommer av ca.20% av årsakene. Klarer vi å korrigere disse få årsakene, jo større mulighet har vi for suksess! Denne paretoregelen gjelder ikke bare for kvalitetskostnader. Den kan også gjelde at 80 % av fraværet skyldes 20 % av ulykkeshendelsene. BundeBygg AS refererer til paretoprinsippet i sin kvalitetsplan for prosjekt ”Skøyen”, se kapittel 4, side 71. På sikt kan vi kanskje tenke oss bygg uten feil og skader, da vi vet at: - Det stilles stadig flere og strengere krav til formell kompetanse, både hos planleggere, prosjekterende, utførende og kontrollerende - Dokumentasjon kreves ved bruk av byggeprodukter og materialer - Mange av kundene er etter hvert mer kresne og vet hva de kan ønske eller forvente - Mange bedrifter må ta hensyn til konkurransen på det internasjonale markedet I kapittel 2 kan du lese mer om dette.

1 Kvalitet, kvalitetssikring og kvalitetsstyring

Arbeidsoppgaver

1 Hvorfor tror du japanerne var tidligst ute med å praktisere total kvalitetsledelse? 2 Er det noen forskjell på begrepene QA og QC (quality control)? 3 Tenk deg at du skal holde foredrag om moderne teorier i kvalitetsledelse. Hvilke ord må du da definere for tilhørerne? Skriv opp ordene med definisjoner og eksempler. Tror du noen av dine definisjoner og påstander vil vekke spesiell oppsikt? 4 Hvordan kan vi påstå at kvalitet er gratis, og at det ikke finnes god eller dårlig kvalitet? 5 Har du eller andre i klassen eksempler på byggefeil og byggskader som dere selv har erfart eller lest/hørt om? 6 Hva tror du er årsakene til de mange byggskadene og interne kvalitetsfeilene i bygge- og anleggsprosjekter? Hvorfor? 7 Vurdér ulike metoder/verktøy som kan brukes i kvalitetsforbedringsprosessen for å analysere kvalitetskostnadene.

Torill Evy

THUNE

Kvalitetsstyring og HMS

i bygg og anlegg

www.bok.app.fagbokforlaget.no/kvalitetssikring-supplement

Kvalitetsstyring og HMS i bygg og anlegg

4. utgave

ISBN 978-82-450-3309-0

,!7II2E5-addaja!

Torill Evy

THUNE

4. utgave