1
Bingo!
Bingo brukes gjerne først og fremst for å øve på tall, og slike bingospill fås kjøpt i bokhandler eller andre butikker der de selger spill. Læreren trekker et tall som deltakerne skal finne på sine bingobrett. Det er viktig å være enige på forhånd om at tallet bare sies høyt to eller tre ganger, og mange synes det er ekstra moro om det vanker små premier til den eller de som får bingo først. Men prinsippet i bingospill kan også brukes til å trene bokstaver. I stedet for tall får deltakerne utdelt brett med bokstaver. Så trekker læreren en tilfeldig bokstav og sier navnet på bokstaven høyt, eventuelt også et ord som starter med denne bokstaven.
2
BOB-metoden
Hensikten med BOB-metoden er å bevisstgjøre deltakerne i ordlæringsarbeidet, slik at de får flere lagringsporter for ordene. En slik tilnærming til ordinnlæring kan være nyttig når deltakerne har fått et visst innblikk i morfologien til verb, substantiv og adjektiv. Metoden forutsetter nemlig at deltakerne har noe kunnskap om språklig form og ordenes morfologi. Bokstavene BOB står for: Betydning: Hva betyr ordet? Ordklasse: Hvilken ordklasse er det? Bøyning: Hvordan bøyes ordet?
Eksempel: Katten til Daniela liker å være ute om natta. Katten B: et dyr, på morsmålet mitt heter det ... O: substantiv B: en katt, katten, katter, kattene (her bruker vi «katten» fordi det står foran «til Daniela»)
Etter hvert kan deltakerne bli utfordret til å lage nye setninger med ordet. De kan også bli spurt om uttrykk:
Eksempel: Daniela og Knut går på besøk. går på besøk B: å besøke, å gå hjem til O: går – verb, på – preposisjon, besøk – substantiv B: i dette uttrykket skal vi bøye å gå: å gå, går, gikk, har gått, skal gå Ny setning: I helga skal jeg gå på besøk til ei venninne.
DEL 5: 40 METODISKE TIPS
05 Del5.indd 287
287
2016-11-22 13:27:57
4
Diktogloss
En diktogloss er en måte å arbeide med diktat på. Diktoglossen kan gjøres som en individuell oppgave eller som en muntlig samarbeidsoppgave. Det er viktig at teksten til diktoglossen ikke er for lang, og på nivåene A1 og A2 bør den handle om et kjent tema. Det går også an å gi deltakerne noen stikkord fra diktoglossen på forhånd. Teksten til diktoglossen leses høyt to ganger i rolig tempo. Da bare lytter deltakerne. Så leses teksten en tredje gang, og da skriver deltakerne. Deretter kan de sette seg sammen i grupper eller par og samarbeide om å skrive en felles tekst. Hvis oppgaven gjøres muntlig, sitter deltakerne sammen i grupper på tre eller fire etter at diktoglossen er lest for tredje gang. En deltaker er sekretær. Hver av deltakerne sier én setning eller et ord som de husker fra diktoglossen, og sekretæren skriver. Til slutt leverer gruppa inn resultatet.
5
Eksperten
Én person setter seg særlig godt inn i et tema, et tekstavsnitt, en problemstilling eller liknende, og blir deretter en ressursperson for andre. Metoden kan brukes med utgangspunkt i en tekst, eller man kan lete fram informasjon på andre måter. Metoden omtales i Sjo (2015:130) som «Ressurshjørne», men kan brukes på mange forskjellige måter. Hvis man arbeider med tekst, kan framgangsmåten se slik ut: •
•
Én person – ett avsnitt = Den enkleste måten er å la deltakerne sitte sammen i grupper på like mange personer som det er avsnitt i teksten. Så får hver deltaker i oppgave å lese «sitt» avsnitt og gjenfortelle det for de andre. Man kan også la deltakerne arbeide med annethvert avsnitt i en tekst på denne måten, altså at deltakerne arbeider i par. Éi gruppe – ett avsnitt = Deltakerne deles i like mange grupper som det er avsnitt. Hver gruppe får arbeide med ett avsnitt, og deretter settes gruppene sammen på tvers, slik at en ny gruppe består av deltakere fra hvert avsnitt. I den nye gruppa vil hver deltaker være «ekspert» på sitt avsnitt, og kan gjenfortelle det for de andre i gruppa. Dette kan være en fin måte å arbeide med nye tekster på. Da vil hver deltaker være ekspert på et avsnitt som de andre ikke har lest. I en slik situasjon vil det oppstå en reell kommunikasjonskløft som deltakerne må arbeide språklig for å komme over.
DEL 5: 40 METODISKE TIPS
05 Del5.indd 289
289
2016-11-22 13:27:57
9
Fortellerkart Et fortellerkart er et stillas som hjelper språkinnlærere til å rekapitulere en tekst. Læringsteoretisk kan vi si at et fortellerkart hjelper innlæreren til å utnytte sin proksimale læringssone (jf. Lev Vygotskys sosialkonstruktivistiske læringsteori). Ved hjelp av illustrasjoner ledes innlæreren gjennom teksten og får på denne måten hjelp til å huske hva den handlet om. Man kan lage fortellerkart ved hjelp av bilder, og hvis deltakerne er flinke i tekstbehandling, kan de utfordres til å finne bilder selv på nett. Ofte vil slikt arbeid også bidra til at språkinnlæreren blir vant til å hente ut nøkkelinformasjon fra en tekst. Her er et eksempel på et fortellerkart hentet fra Arbeidsbok 2, leksjon 18. Dette fortellerkartet er laget til fortellingen «Den lille røde høna».
10 Hva skal ut? Lag en tabell etter mønster fra eksemplet under. Deltakerne skal finne ut hva som ikke hører til i ei gruppe, altså hva som skal ut, og sette et kryss ved det. Eksempel: Når vi arbeider med bolig og innbo, kan det være ting som hører hjemme på et spesifikt rom (1, 3, 4), ting som er laget av samme type materiale (2), eller ting som tilhører ulike kategorier (5): 1
en vask
en sofa X
et toalett
dopapir
2
et håndkle
gardiner
en duk
en leilighet X
3
ei pute
ei seng
en dusj X
ei dyne
4
en lenestol
en sofa
en grill X
et stuebord
5
en vask X
et soverom
ei stue
et bad
6
osv.
Denne typen oppgave kan også brukes til å bearbeide andre vokabularopphopninger, slik som mat, klær og transportmidler.
292
05 Del5.indd 292
DEL 5: 40 METODISKE TIPS
2016-11-22 13:27:57
16 Lukeøving I en lukeøving tas tilfeldige ord ut av teksten. Tradisjonelt sett skal hvert sjette ord tas ut, men erfaring tilsier at man må bruke fornuft, slik at ikke utelukkende innholdsord fjernes. Da vil det bli bortimot umulig å løse oppgaven, i tillegg til at det kan gi for mange ulike svaralternativer. Tidligere ble lukeøvinger mye brukt for å måle leseforståelse og/eller lesehastighet, men i språkopplæringen kan lukeøvingene like gjerne ha som hensikt å gi lese- og vokabulartrening. Man kan velge hva man ønsker å ha fokus på. Ved for eksempel å fjerne mange av funksjonsordene i teksten, vil deltakerens oppmerksomhet kunne rettes mot ord som mange kanskje ellers har en tendens til å sløyfe. Det er uansett viktig at det kun skal settes inn ett ord per luke. Hvis lærer eller deltakere har laget et sammendrag av en dialog, kan for eksempel dette sammendraget brukes som lukeøving for å repetere tekstens innhold og vokabular: Man fjerner en del av ordene fra sammendraget. Lukeøvingen kan gjøres som en individuell, skriftlig oppgave, men like hensiktsmessig er det å bruke oppgaven som en muntlig paroppgave. Da arbeider deltakerne sammen som A og B: A har den originale teksten, og B har lukeøvingen. B leser teksten høyt og fyller inn ordene etter hvert. A sjekker og hjelper ved behov. Etterpå bytter de. Det går også an å lage to ulike versjoner, slik at A og B ikke får de samme lukene. Her er et eksempel fra leksjon 4: I butikken (originaltekst) Daniela er i butikken. Hun kjøper mat. Hun kjøper brød og melk. Hun finner ikke egg. Hun spør om hjelp. En butikkansatt hjelper Daniela. Daniela trenger to poser. Hun betaler kontant. I butikken (versjon 1) Daniela er i ____________________. Hun ____________________ mat. Hun kjøper brød og melk. Hun _____________________ ikke egg. Hun _____________________ om hjelp. En butikkansatt _____________________ Daniela. Daniela _____________________ to poser. Hun _____________________ kontant. I butikken (versjon 2) Daniela _____________________ i butikken. Hun kjøper ____________________. Hun kjøper brød og _____________________. Hun finner ____________________ egg. Hun spør _____________________ hjelp. En butikkansatt hjelper _____________________. Daniela trenger to _____________________. Hun betaler _____________________.
296
05 Del5.indd 296
DEL 5: 40 METODISKE TIPS
2016-11-22 13:27:57