Boka er skrevet for alle som skal jobbe eller som allerede jobber i skolen; for lærerstudenter og lærere og for rektorer og andre skoleledere. Boka kan også med fordel leses av foreldre, av skolepolitikere og av dem som jobber med utdanning i kommunene og i staten.
Opplæringslovens kapittel 9A og god praksis
Selv om intensjonen med endringene har vært å styrke rettighetene til elevene som blir mobbet, og til deres foreldre, er det ikke tilfeldig at kapittel 9A er omdiskutert. Det er et kapittel mange har sterke meninger om, og som berører mange. Derfor inneholder også boka kritikk av kapitlet, og den forsøker å vise hva god praksis i mobbesaker kan innebære.
MOBBELOVEN Opplæringslovens kapittel 9A og god praksis
MOBBELOVEN
Erling Roland er en av Norges fremste eksperter på mobbing i skolen. Han er professor i pedagogisk psykologi og arbeider ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger. Hans fagområde er mobbing, atferdsvansker, aggresjon og klasseledelse. Han har skrevet flere bøker innenfor disse områdene med bakgrunn i forskning og erfaring fra skolen. Roland er utdannet lærer og har doktorgrad i pedagogikk.
Mobbeloven. Opplæringslovens kapittel 9A og god praksis handler om denne endringen. Boka tar på en oversiktlig og systematisk måte for seg forarbeidet til lovendringene og endringenes intensjoner. Den ser på hvilke deler av innstillingen til endringene som ble tatt til følge i den endelige ordlyden, og på hvilke konsekvenser bestemmelsene har fått i ettertid.
Erling Roland
I 2017 vedtok Stortinget den såkalte «mobbeloven». Mobbeloven er ikke egentlig en lov – det er en endring av kapittel 9A i opplæringsloven. Denne endringen innebærer svært viktige bestemmelser om elevenes skolemiljø.
Erling Roland
A B
T
X
C
Tilskuerne
www.fagbokforlaget.no
_MOBBELOVEN.indb 2
2020-02-21 11:04:05
Erling Roland
MOBBELOVEN OpplĂŚringslovens kapittel 9A og god praksis
_MOBBELOVEN.indb 3
2020-02-21 11:04:05
Copyright © 2020 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2020 ISBN: 978-82-450-3342-7 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslag av Bård Gundersen Forfatteren har mottatt stipend fra NFFO.
Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
_MOBBELOVEN.indb 4
2020-02-21 11:04:05
5
INNHOLD FORORD ................................................................................................................................................................... 11
Del I Bakteppet................................................................................................................................................................ 13 1 MOBBELOVEN ............................................................................................................................................... 15 2 FORSKNING OG GOD PRAKSIS ......................................................................................................... 19 Type I- og type II-skoler......................................................................................................................................... 21 3 DJUPEDAL-UTVALGET ............................................................................................................................ 25 Tidligere nasjonale tiltak .......................................................................................................................................... 25 Profilen i NOU 2015: 2 ............................................................................................................................................. 26 4 BARNDOM ........................................................................................................................................................ 29 5 PROPOSISJONEN OG STORTINGSBEHANDLINGEN ........................................................... Nasjonale tiltak .......................................................................................................................................................... Forslag til endring av loven og reglene ................................................................................................................. Proposisjonen ............................................................................................................................................................. Stortinget .....................................................................................................................................................................
33 33 34 34 35
6 LOVEN, BEGREPENE OG REGLENE ................................................................................................. Paragrafene ................................................................................................................................................................ § 9A-1 .......................................................................................................................................................................... § 9A-2 .......................................................................................................................................................................... § 9A-3 .......................................................................................................................................................................... § 9A-4 .......................................................................................................................................................................... § 9A-5 .......................................................................................................................................................................... § 9A-6 ..........................................................................................................................................................................
37 37 37 38 38 38 38 38
_MOBBELOVEN.indb 5
2020-02-21 11:04:05
Mobbeloven
6
§ 9A-12 ....................................................................................................................................................................... Begrepene.................................................................................................................................................................... Trygt og godt skolemiljø ........................................................................................................................................... Krenkelser som mobbing, vold, diskriminering og trakassering .................................................................... Begrepsøkonomisering ............................................................................................................................................. Krenkelse og mobbing .............................................................................................................................................. Mobbing og vold ......................................................................................................................................................... Mobbing og diskriminering ...................................................................................................................................... Mobbing og trakassering ......................................................................................................................................... Subjektiv oppfattelse................................................................................................................................................ Ikke bevis, men fakta ............................................................................................................................................... Nulltoleranse ............................................................................................................................................................... Håndhevingsordning .................................................................................................................................................
39 39 39 40 41 42 43 44 44 45 46 46 47
7 MOBBESAKEN ............................................................................................................................................... En klar definisjon ....................................................................................................................................................... Rollene .......................................................................................................................................................................... Strukturer og kvaliteter ........................................................................................................................................... Mobbingens psykologi .............................................................................................................................................. Mobbing mellom elever............................................................................................................................................. Sårbarhet ..................................................................................................................................................................... Stigma .......................................................................................................................................................................... Klassiske stigmatyper.............................................................................................................................................. Reduserte hemninger................................................................................................................................................ Publikum ...................................................................................................................................................................... De voksne .................................................................................................................................................................... Autoritetssvikt ........................................................................................................................................................... Habilitet ........................................................................................................................................................................ Lærere som mobber elever ......................................................................................................................................
49 50 52 53 53 55 56 57 58 59 61 61 62 63 64
Del 2 Aktivitetsplikten og håndheving ............................................................................................................... 67 8 ORGANISERING AV 9A-ARBEID ....................................................................................................... Kollegiale fora............................................................................................................................................................. Innsatsteam ................................................................................................................................................................ Arbeidsdeling ..............................................................................................................................................................
_MOBBELOVEN.indb 6
69 70 72 74
2020-02-21 11:04:05
9 Å FØLGE MED ................................................................................................................................................. Den subjektive oppfattelsen ................................................................................................................................... Å etterspørre og respondere ................................................................................................................................... Ordinære samtaler og konferanser ....................................................................................................................... Vaktordning ................................................................................................................................................................. Observasjon ................................................................................................................................................................ Elevundersøkelsen .................................................................................................................................................... Ikke-anonym undersøkelse .................................................................................................................................... Hendelser utenfor skolen ......................................................................................................................................... Å bry seg ......................................................................................................................................................................
77 77 78 80 80 81 81 82 82 83
10 Å GRIPE INN ................................................................................................................................................ Krenkelser og bråk .................................................................................................................................................... Virksom kontroll ......................................................................................................................................................... Diskret eller offentlig ................................................................................................................................................ Oppfølging ...................................................................................................................................................................
85 85 86 88 88
Innhold
7
11 Å VARSLE ...................................................................................................................................................... 91 Bekymring og varsel ................................................................................................................................................. 92 Tre delplikter ............................................................................................................................................................... 92 12 Å UNDERSØKE ........................................................................................................................................... Hva bør undersøkes? ................................................................................................................................................ Hvordan undersøke? ................................................................................................................................................. Konklusjonen ..............................................................................................................................................................
95 96 97 100
13 GENERELT OM TILTAK .......................................................................................................................... 101 Resistens ..................................................................................................................................................................... 103 Serietiltak og simultane tiltak ................................................................................................................................ 104 14 TILTAK I ORDINÆRE MOBBESAKER .......................................................................................... Prinsipper i tiltakene ................................................................................................................................................. Den mobbeutsatte ..................................................................................................................................................... Heges foreldre ............................................................................................................................................................ Møte nr. 2 med Hege ................................................................................................................................................. De som mobber........................................................................................................................................................... Gruppesamtalen .........................................................................................................................................................
_MOBBELOVEN.indb 7
107 107 108 109 110 111 113
2020-02-21 11:04:05
Mobbeloven
8
_MOBBELOVEN.indb 8
Jentenes foreldre ...................................................................................................................................................... Koplinger ...................................................................................................................................................................... Rehabilitering som perspektiv ................................................................................................................................ Andre metoder – felles bekymring og megling ................................................................................................
115 116 116 116
15 KOMPLEKSE SAKER OG SNU-METODEN ................................................................................ Destruktiv makt ......................................................................................................................................................... Konflikter mellom voksne ........................................................................................................................................ Saken er gammel ....................................................................................................................................................... Snu-metoden .............................................................................................................................................................
119 119 120 120 121
16 Å FØLGE OPP OG EVALUERE ............................................................................................................ Relasjonell gjenoppretting....................................................................................................................................... Den mobbeutsatte ..................................................................................................................................................... Utøverne ....................................................................................................................................................................... Foreldre ........................................................................................................................................................................ Klassen ......................................................................................................................................................................... Å lukke saken ..............................................................................................................................................................
125 125 126 129 130 130 131
17 AKTIVITETSPLAN, DOKUMENTASJON OG EVALUERING ............................................ Planen ........................................................................................................................................................................... Aktivitetsplan – del 1 og 2 .................................................................................................................................... Problemet .................................................................................................................................................................... Tiltak ............................................................................................................................................................................. Evaluering .................................................................................................................................................................... Dokumentasjon........................................................................................................................................................... Føre var ........................................................................................................................................................................ Aktivitetsplan knyttet til opplæringslovens kapittel 9A .................................................................................. Tidlig dokumentasjon ................................................................................................................................................ God praksis ..................................................................................................................................................................
133 133 134 135 135 136 136 137 139 140 141
18 HÅNDHEVING ............................................................................................................................................. Avvising ........................................................................................................................................................................ Behandling ................................................................................................................................................................... Enkeltvedtak ............................................................................................................................................................... Saker til Fylkesmannen ............................................................................................................................................ Vedtaksdokumentet ..................................................................................................................................................
143 143 143 143 144 144
2020-02-21 11:04:05
19 GOD PRAKSIS ............................................................................................................................................ Den subjektive sannheten ....................................................................................................................................... Hva er mobbing? ........................................................................................................................................................ Staten instruerer ....................................................................................................................................................... God praksis i 9A-saker ............................................................................................................................................
153 154 155 155 156
Innhold
9
REFERANSER ....................................................................................................................................................... 159
_MOBBELOVEN.indb 9
2020-02-21 11:04:05
_MOBBELOVEN.indb 10
2020-02-21 11:04:06
11
FORORD Statens engasjement for å forebygge og stoppe mobbing i skolen viste seg i 1982, da statsråd Tore Austad i Willochs Høyre-regjering inviterte omkring 20 skolefolk og et par forskere til møte om saken. Som nokså ung mann var jeg den ene av forskerne og satt langt nede ved bordet. Dan Olweus var den andre. Resultatet ble verdens første nasjonale aksjon mot mobbing, som statsråd Kjell Magne Bondevik i Willochs nye koalisjonsregjering kunne lansere høsten 1983. Olweus og jeg skrev boka som lå til grunn (Olweus & Roland 1983). Staten tok altså tak i et omfattende velferdsproblem ved å gi råd til skoleverket, men uten noe tydelig kontrollregime. Dette skulle endre seg i 2017, da den nye «mobbeloven» kom. I mellomtiden gjennomførte staten flere nasjonale tiltak mot mobbing, og forskningen er blitt omfattende og internasjonal. Den nye «mobbeloven» av 2017 skulle sikre retten til et trygt og godt skolemiljø for alle elever, og Fylkesmannen på vegne av staten fikk oppdraget med å føre et ganske nærgående tilsyn med skolene. Fylkesmannen utfører sin kontrollmyndighet når en elev eller foresatte klager. Da skal Fylkesmannen undersøke om skolen har oppfylt «aktivitetsplikten», som er en svært sentral del av regelverket. Og Fylkesmannen kan fatte vedtak om en rekke former for tiltak og også ilegge mulkt. Regelverket som regulerer dette, finnes i selve loven og i en proposisjon til Stortinget. Hvor klart er da dette regelverket som Fylkesmannen bruker i slike saker, som er svært viktige både for elevene, foresatte og skolen selv? Dette er et sentralt tema i denne boka. Aktivitetsplikten innebærer å følge med, gripe inn, varsle rektor, undersøke saken og sette inn tiltak. Det krever kompetanse hos skolen når disse pliktene skal skjøttes, og hos Fylkesmannen når de skal kontrolleres. God praksis knyttet til hvert ledd i aktivitetsplikten er det andre hovedtemaet i boka.
_MOBBELOVEN.indb 11
2020-02-21 11:04:06
Mobbeloven
12
God praksis i mobbesaker er krevende selv når regelverket er klart. Når det uklart, slik det flere steder er, er det spesielt viktig å etablere en bærekraftig praksis. Jeg har valgt å bruke uttrykket den nye «mobbeloven», mens det presise begrepet er nytt kapittel 9A i opplæringsloven, som også handler om andre forhold enn mobbing. Erling Roland Hommersåk
_MOBBELOVEN.indb 12
2020-02-21 11:04:06
DEL I BAKTEPPET
_MOBBELOVEN.indb 13
2020-02-21 11:04:06
_MOBBELOVEN.indb 14
2020-02-21 11:04:06
15
1 MOBBELOVEN I barndommens lange historie er vi nå kommet til et tankevekkende stadium; at staten har vedtatt å beskytte barn mot andre barn. Dette har Stortinget bestemt, og beskyttelsen er å finne i opplæringslovens nye kapittel 9A. Tanken har modnet gjennom de siste femti årene, omtrent. For i eldre tider var det annerledes. Her i Norge kom et viktig skille om beskyttelse av barn rundt år 1000, da det ble forbudt å sette ut barn i skogen for å dø, selv om det kunne gjøres unntak (Morten 2014). Barn trengte altså beskyttelse mot sine egne foreldre. Det var nok utenkelig at de måtte beskyttes mot andre barn, i alle fall at dette skulle skrives i loven. Stortinget forandret kapittel 9A i opplæringsloven 23. mai 2017. Endringen trådte i kraft 1. august 2017 og vil prege Skole-Norge i sterk grad i årene framover. Det er ingen tvil om at intensjonen er den beste både i Kunnskapsdepartementet som har utarbeidet proposisjonen, og i Stortinget som har vedtatt loven. Lovendringen kan bli svært positiv, men det finnes noen snubletråder. «Skal man varsle rektor om alt mulig nå?» Slik spør mange ansatte i skoleverket etter endringen i opplæringslovens kapittel 9A, også kalt «mobbeloven». Spørsmålet kommer fordi det nye regelverket legger lista svært lavt for å varsle rektor om antydninger til mobbing og andre liknende forhold. Og når rektor er varslet, har skolen en formell sak som må håndteres i henhold til det nye regelverket. Skolen skal da lage en skriftlig plan for arbeidet i saken og etterpå utarbeide en skriftlig dokumentasjon om det som har skjedd. I løpet av bare én skoledag vil det på enhver skole garantert være mange hendelser som kan kvalifisere for varsel til rektor i henhold til det nye prinsippet om nulltoleranse mot ulike krenkelser. Vil ikke varsling om alle småting medføre at det alvorlige drukner i en uhåndterlig saksmengde?
_MOBBELOVEN.indb 15
2020-02-21 11:04:06
Mobbeloven
16
Lovens funksjon, slik lovgiver har tenkt det, er først og fremst å beskytte skolelever mot sosialt ubehag som mobbing. Dette viser et humant sinnelag. Og da kan det virke inhumant å spørre om loven og regelverket også kan ha dysfunksjoner. En dysfunksjon i sosialteoretisk mening er at en ønsket sosial ordning kan ha uheldige bivirkninger. Slike bivirkninger eller dysfunksjoner kan være innkalkulert, man er klar over at en lang og god bordtale kan gjøre maten litt kald, men talen er viktigere. Men dysfunksjoner kan også være utilsiktede og til og med vanskelige å se. Spesielt er det vrient å merke dysfunksjoner som oppstår langt borte fra funksjonens definerte virkeområde, eller som viser seg en stund etterpå. Kanskje er det også slik at funksjonen til en ordning kan ha så stor prestisje at det blir tabu å vurdere dysfunksjoner. Kjernen i det nye regelverket knyttet til kapittel 9A er det som kalles aktivitetsplikten, som er formulert som en stegvis prosess: 1. 2. 3. 4. 5.
å følge med og gripe inn å varsle å undersøke å sette inn tiltak å følge opp og evaluere
Kan det være tvil om at denne plikten og hver av delpliktene tjener saken; at flere elever får det bedre? Eller kan man tenke seg både positive og negative virkninger av stegene 1–5? Hovedprinsippene: Et tydelig trekk er at loven foreskriver nulltoleranse» mot negativ atferd mot andre. Kan det være dysfunksjoner her? Videre skal elevens og foresattes subjektive oppfattelse legges til grunn for leddene i aktivitetsplikten. Dette må da være utelukkende bra? Staten viser et humant ansikt, og staten presser på. «Skolene i Norge vil nok skjerpe seg nå som staten trykker på og til og med kan straffe med bøter de som forsømmer seg i 9A-saker.» Dette kan også høres rundt omkring, sammen med «Skal man varsle rektor om alt mulig nå?»
_MOBBELOVEN.indb 16
2020-02-21 11:04:06
Og det kan være sant at skolene nå vil skjerpe sine oppmerksomhet mot mobbing, fordi myndighetene krever det. Ja, et slikt krav er viktig. Men sterk formell kontroll av skolene krever et regelverk med tydelige begreper og god logikk. Hensikten med denne boka er å beskrive god praksis knyttet til kapittel 9A. Derfor er det også nødvendig å vurdere selve lovteksten og regelverket sett i lys av kunnskapsgrunnlaget om mobbing.
_MOBBELOVEN.indb 17
1 Mobbeloven
17
2020-02-21 11:04:06
_MOBBELOVEN.indb 18
2020-02-21 11:04:06
19
2 FORSKNING OG GOD PRAKSIS Norsk og internasjonal forskning på mobbing er omfattende, og vi vet mye om hva som forebygger (Finne, Roland & Svartdal 2018, Olweus 1978, 1993, Pepler & Craig 2011, Roland 2014, Spiel & Strohmeier 2011). Men svært lite av forskningen har handlet om det som er særlig relevant for aktivitetsplikten i kapittel 9A, altså hvordan man skal reagere når det foreligger mistanke eller kunnskap om mobbing. Hva er for eksempel den forskningsbaserte kunnskapen om ledd 4 i aktivitetsplikten; å undersøke saken? Er det viktig å gjøre dette, hva skal man undersøke, og hvordan bør det gjøres? Omtrent samtidig som forberedelsene til lovendringen tok til, startet Læringsmiljøsenteret et stort forskningsprosjekt om «mobbesaken», som ble kalt Stigma-prosjektet. Sammenfallet i tid med statens forberedelser til lovendringen var nok tilfeldig, men hovedfunn i prosjektet er relevante for god praksis knyttet til aktivitetsplikten. Hovedmetoden i Stigma-prosjektet var grundige intervjuer med elever, foresatte, lærere og andre ansatte, rektorer og skoleeiere. Forskerne ville lytte til personene i disse rollene, og en hovedpublikasjon fra prosjektet heter «Stemmer i mobbesaker», som er en antologi om resultater (Støen, Fandrem & Roland 2018b). De ansatte skal ifølge aktivitetspliktens punkt 3 varsle rektor ved mistanke eller kunnskap om negative hendelser. Dette er en av sidene ved hierarkisk ryddighet i saksarbeidet. I Stigma-prosjektet avdekket forskerne at en mobbesak ofte vandrer hvileløst opp og ned i skolens organisasjon, til forvirring og fortvilelse (Roland 2018b). Kriterier for hvem som gjør hva, og i hvilken rekkefølge manglet altså ved mange av skolene. En annen av hovedkonklusjonene er at stemmene til de ulike rollene i mobbesakene var forskjellige. Den som blir mobbet, har en annen stemme enn mor, læreren eller rektor. Mobbesaker er ofte både vonde og kompliserte, og perspektivene kan ikke minst derfor bli svært ulike
_MOBBELOVEN.indb 19
2020-02-21 11:04:06
Mobbeloven
20
_MOBBELOVEN.indb 20
(Støen mfl. 2018b). Dette har betydning for god praksis, særlig fordi kapittel 9A fastslår at den subjektive opplevelsen til den som «ikke har det trygt og godt», er gyldig som opplevelse. I en mobbesak er det altså ifølge Stigma-prosjektet mange sannheter, og skolen må kunne håndtere dette. En tredje viktig konklusjon var at skolene i liten grad klarte å fange opp og analysere de ulike stemmene. De hadde ikke metodikk for å gjennomføre ledd 3 i aktivitetsplikten; å undersøke saken (Støen mfl. 2018b, Roland 2018b). Og flere av skolene manglet også forståelse av hvor grunnleggende dette er, særlig fordi stemmene – de subjektive oppfattelsene – er så ulike i mobbesaker (Støen mfl. 2018b, Roland 2018b). Hva så med trinn 4 i aktivitetsplikten; å sette inn tiltak? Mange skoler er usikre, og dette blir særlig påtrengende og ubehagelig for alle parter når skoler blander sammen undersøkelse og tiltak, altså når begge deler foregår samtidig. Et svært klart funn, som ikke var overraskende, var at de fleste av de mobbeutsatte elevene hadde psykiske plager (Roland P., Støen & Sjursø 2018). Forskerne avdekket klare tegn på at eksponering for mobbing kan være stigmatiserende; nettopp det prosjektnavnet «Stigma» antyder (Roland 2018b). En annen viktig sak er at mobbing ofte fører til en moralsk glidning hos utøverne, slik at de gradvis betrakter den mobbeutsatte som mindre verd. Og dette kan generaliseres til negative holdninger og stigmatisering av de svake og utgrupper i samfunnet (Bandura 1991, Roland 2019, Thornberg 2010, 2015). Også «de andre», de elevene som vet, men lar det passere, kan venne seg til passivitet overfor urett (Finne mfl. 2018, Roland 2014, 2019). I tillegg ble det tydelig at noe annet ofte skjer; de som er blitt mye mobbet, har mistet tilliten til voksne autoriteter (Sjursø, Fandrem & Roland 2019). Dersom de voksne ikke klarer å stoppe mobbingen, kan det samme skje med utøverne og med tilskuerne (Roland 2019). Det er altså viktig å kunne avdekke de ulike rollene i en mobbesak og ha gode metoder for differensierte tiltak. Stigma-prosjektet gir også sterke holdepunkter for viktigheten av et gjenoppbyggende arbeid. Ja, faktisk viste våre data at innretningen på selve arbeidet med å stoppe mobbingen betyr mye for gjenopprettingen (Roland 2018b).
2020-02-21 11:04:06
TYPE I- OG TYPE II-SKOLER En egen studie i Stigma-prosjektet tegnet et bilde av skoler som mislykkes og skoler som lykkes i arbeidet med mobbesaker (Roland 2018b). Skoler som mislykkes, ble kalt type I-skoler, mens de som lykkes, ble kalt type II-skoler. For over 100 år siden formulerte den tyske sosiologen Ferdinand Tönnies begrepene «Gemeinschaft» og «Gesellschaft» for å beskrive to samfunnstyper (Tönnies 1887/1963). Det å beskrive typiske trekk som skiller to eller flere fenomener fra hverandre, kalles typologi, og metoden finnes i flere klassiske studier (Weber 1922/1975, Parsons 1951, Christie 1975). Det gjelder altså å identifisere noen viktige sider – trekk – som kan skille den ene typen fra den andre. Spørsmålet i Stigma-prosjektet var om det kan finnes slike trekk eller kontraster ved skoler som henholdsvis ikke lykkes og lykkes i å løse mobbesaker. I så fall må det være interessant når vi vurderer god praksis knyttet til trinnene i aktivitetsplikten. Forskningsmetoden var å be 12 skoler å finne fram til mobbesaken med det eldste «enkeltvedtaket». Dermed skulle ikke skolene kunne velge den saken de selv ønsket. Ut fra dette materialet ble det valgt to saker fra to ulike skoler, der den ene ikke ble løst, mens den andre fikk et positivt utfall. Kriterier for å velge saker var også at de skulle være så like som mulig og ha forgått på noenlunde samme slags skoler i tilnærmet samme type skolekretser. Det ble foretatt grundig intervju med de to rektorene om skolens arbeid med sakene. Studien av type I- og type II-skoler var altså basert på grundige analyser av én mislykket sak og én vellykket sak, der sakene og omstendighetene var ganske like i utgangspunktet. Dermed kan vi ikke si sikkert at trekkene ved type I-skolen er dårlig praksis, og de ved type II-skolen er god praksis. Men funn som er presentert i flere av de andre artiklene basert på data fra Stigma-prosjektet, peker ganske entydig i samme retning (Jahnsen & Angelskår 2018, Støen & Fandrem 2018, Støen & Jahnsen 2018). Funnene er også sannsynlige når vi holder dem opp mot etablert kunnskap om mobbingens psykologi (Roland 2014). Det er på denne bakgrunnen vi bruker formuleringer som «på type I-skoler er det slik og på type II-skoler slik».
_MOBBELOVEN.indb 21
2 Forskning og god praksis
21
2020-02-21 11:04:06
Mobbeloven
22
I studien ble det lagt til grunn at arbeidet i en mobbesak kan foregå i faser, altså ikke så ulikt «delpliktene» i aktivitetsplikten. De fasene som på teoretisk grunnlag ble anvendt, var 1. 2. 3. 4.
indikasjon dokumentasjon intervensjon etterspill
Indikasjon: Den første fasen – indikasjon – handler om hvordan skolen fanger opp indikasjoner på mobbing, og hvordan den umiddelbart reagerer. På type I-skoler er det foreldrene til den aktuelle eleven som varsler rektor, mens varslerne på type II-skoler finnes i flere roller, ikke minst i rollen som ansatt på skolen. På type II-skoler følger de ansatte med. Videre i indikasjonsfasen er det slik at rektor framstår som defensiv når varselet kommer på type I-skoler, mens rektor på type II-skoler er ivaretakende. Det er verd å merke seg disse kvalitetene på skoler som lykkes – type II-skoler, når man skal vurdere god praksis knyttet til aktivitetsplikten. De ansatte på type II-skoler klarer å fange opp indikasjoner fordi de følger med, og rektor er ivaretakende når det kommer et varsel. Dokumentasjon: Type I-skoler har svake rutiner og metoder for å dokumentere. Undersøkelser om hva indikasjonen kan bety, er ad hoc-preget, altså tilfeldig. På type II-skoler gjøres det derimot systematiske undersøkelser. Videre er det slik at man ikke kan gjøre noe på type I-skoler dersom ikke «plageren» tilstår. Type II-skolene baserer seg derimot på dokumentasjon og trekker en konklusjon på basis av denne. Dette handler altså om god praksis for å undersøke saken; ledd 3 i aktivitetsplikten. Vi skal siden drøfte om regelverket om å undersøke saken er klart nok. Intervensjon: I aktivitetsplikten kalles dette for tiltak. På skoler som mislykkes i å løse saken – type I-skoler, megler og forhandler skolen med alle de sentrale aktørene; den som ble mobbet, de som mobbet, og foresatte. Skoler som lykkes i å løse saken, stiller tydelige krav til de som mobbet, gir støtte til den som blir mobbet, og samarbeider med de foresatte. God praksis om tiltak er ifølge denne studien svært viktig.
_MOBBELOVEN.indb 22
2020-02-21 11:04:06
Etterspill: I kjølvannet av saken blir det konflikter på type I-skolene. Mobbing mellom elever genererer konflikter mellom foresatte til utøverne av mobbingen og den som ble mobbet, samt konflikter mellom foresatte og skolen. På type II-skoler, derimot, vokser det fram samarbeid under arbeidet med saken og etterpå. En annen konsekvens på type I-skoler er stigmatisering av den mobbeeksponerte og foresatte, mens rehabilitering er utfallet på type II-skoler. Generelle trekk: Ved skoler som lykkes, vet de hva mobbing er, og skolen bruker en standarddefinisjon. Derimot er begrepet mobbing hjemmesnekret og uklart på skoler som ikke løser saken – type I-skoler. En rektor fortalte at skolen hadde hatt en diskusjon blant personalet og laget en definisjon, men han kunne ikke huske hvordan den var. Det generelle trekket som mer enn noe karakteriserer type I-skoler, er sirkulære prosesser i arbeidet med mobbesaker. Med det menes en runddans mellom varsling, tiltak, undersøkelse, nye tiltak, nye undersøkelser og nye varslinger. Arbeidet trekker svært langt ut i tid, og for hver omdreining blir saken verre. På type II-skoler løses saken i en lineær prosess, altså stegvis fra indikasjon via undersøkelse og konklusjon til intervensjon, dersom man finner mobbing.
_MOBBELOVEN.indb 23
2 Forskning og god praksis
23
2020-02-21 11:04:06
Boka er skrevet for alle som skal jobbe eller som allerede jobber i skolen; for lærerstudenter og lærere og for rektorer og andre skoleledere. Boka kan også med fordel leses av foreldre, av skolepolitikere og av dem som jobber med utdanning i kommunene og i staten.
Opplæringslovens kapittel 9A og god praksis
Selv om intensjonen med endringene har vært å styrke rettighetene til elevene som blir mobbet, og til deres foreldre, er det ikke tilfeldig at kapittel 9A er omdiskutert. Det er et kapittel mange har sterke meninger om, og som berører mange. Derfor inneholder også boka kritikk av kapitlet, og den forsøker å vise hva god praksis i mobbesaker kan innebære.
MOBBELOVEN Opplæringslovens kapittel 9A og god praksis
MOBBELOVEN
Erling Roland er en av Norges fremste eksperter på mobbing i skolen. Han er professor i pedagogisk psykologi og arbeider ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger. Hans fagområde er mobbing, atferdsvansker, aggresjon og klasseledelse. Han har skrevet flere bøker innenfor disse områdene med bakgrunn i forskning og erfaring fra skolen. Roland er utdannet lærer og har doktorgrad i pedagogikk.
Mobbeloven. Opplæringslovens kapittel 9A og god praksis handler om denne endringen. Boka tar på en oversiktlig og systematisk måte for seg forarbeidet til lovendringene og endringenes intensjoner. Den ser på hvilke deler av innstillingen til endringene som ble tatt til følge i den endelige ordlyden, og på hvilke konsekvenser bestemmelsene har fått i ettertid.
Erling Roland
I 2017 vedtok Stortinget den såkalte «mobbeloven». Mobbeloven er ikke egentlig en lov – det er en endring av kapittel 9A i opplæringsloven. Denne endringen innebærer svært viktige bestemmelser om elevenes skolemiljø.
Erling Roland
A B
T
X
C
Tilskuerne
www.fagbokforlaget.no