Naturbasert næringsaktivitet BM (9788211030542)

Naturbasert næringsaktivitet

Naturbasert næringsaktivitet Boka tar for seg hvordan vi kan bruke naturen både til næring og fritid. Den har to deler: trivsel og sikkerhet i naturen og naturforvaltning. Det er lagt vekt på bærekraftig utvikling og hvordan vi best kan både trives i og ta vare på naturen. Boka er rikt illustrert og teksten er lett å lese.

Fagbokforlagets læreverk i Vg1 naturbruk består av seks bøker:

| Naturbruk

· · · · · ·

Naturbasert næringsaktivitet

Fiske og akvakultur Landbruk Husdyr Skogbruk Dyrefag og hestefag Naturbasert næringsaktivitet

Læreverket har en nettressurs med innhold for både elev og lærer med begrepsdatabase, undervisningsfilmer og aktivitetsforslag.

Maria Lien Kårjord

Naturbruk

Bendik Løkken Nøstum Christina Marie Stølhaug

ISBN 978-82-11-03054-2

BOKMÅL

Vg1 BM

Vg1

Anne Charlotte Westerås

Maria Lien Kårjord, Bendik Løkken Nøstum, Christina Marie Stølhaug og Anne Charlotte Westerås

Naturbasert næringsaktivitet Vg1 naturbruk Bokmål

Forord Norge er et land med mye natur. Flyr du over Norge en godværsdag, ser du mye skog og fjell. Mye villmark, tenker du kanskje. Sannheten er at Norge har lite villmark. Det aller meste av norsk natur er preget av menneskelig næringsaktivitet. Fra langt tilbake i tid finner vi spor av menneskets aktivitet i naturen for å skaffe mat, tak over hodet eller fortjeneste på et eller annet vis. Samer, bønder, fiskere og skogsarbeidere har alltid drevet sin næring i og av naturen. Jakt, sanking og guiding i friluftsliv har i lang tid også vært viktig næringsaktivitet. Samtidig ser vi at naturen ikke tåler å bli utnyttet ubegrenset, og konflikter mellom grupper som har ulike interesser i naturen, oppstår stadig oftere. Utbygging for å høste størst mulig fortjeneste av naturen står ofte i motsetning til naturens egenverdi. Vår bruk og misbruk av natur endrer klimaet og utrydder dyr og planter i et stadig raskere tempo. Dette er aktuelle problemstillinger i faget naturbasert næringsaktivitet.

Næringsaktivitet betyr å tjene penger på salg av varer eller tjenester. Vi som på en eller annen måte har vår jobb eller driver vår bedrift av og med naturen, driver naturbasert næringsaktivitet. Naturbasert kan blant annet bety at vi høster eller sanker fra naturen. Da handler det ofte om mat som kjøtt, melk og korn. Det skjer også mye naturbasert næringsaktivitet knyttet til opplevelser med dyr og natur – for eksempel gjennom turisme og rehabilitering. Denne typen aktivitet vil trolig øke i omfang framover. Skal du jobbe med salg av tjenester innenfor naturbruk, er det viktig å kunne planlegge, lage eller gjennomføre, og selge et godt produkt til riktig pris.

Når vi driver naturbasert næringsaktivitet, er vi særlig avhengig av å bruke naturen på en bærekraftig måte. Da er det viktig å ha kunnskap om dyr og planters biologi og naturens tålegrenser. Samtidig må vi ha teft og kunnskap om hvordan vi som næringsaktører kan tjene penger på dette på en bærekraftig måte. God HMS (helse, miljø og sikkerhet) er et viktig redskap på veien.

I denne boka brukes friluftsliv som et begrep for å beskrive aktiviteter naturbrukere utfører i naturen. Det kan f.eks. være en ridetur, tilsyn og sanking av dyr i utmark, skogsarbeid, reindrift eller fiske.

Innhold Del 1 Trivsel og sikkerhet i naturen Kapittel 5

Kapittel 1

Inn i naturen .............................................................

Allemannsretten...........................................................

Trivsel og sikkerhet ......................................................

Vær og varsler .............................................................

Kan du dette? ..............................................................

Tenk etter .....................................................................

9 11 15 15 17 17

Tørr på tur og i arbeid ..................................................

Ull er gull......................................................................

Kunstfibermaterialer ....................................................

Kle deg som en løk – flerlagsprinsippet ......................

Lue, votter og hals .......................................................

Trange sko er kalde sko ..............................................

Gamasjer og fotposer..................................................

Hva trenger du? ...........................................................

Kan du dette? ..............................................................

Tenk etter .....................................................................

19 20 20 21 22 23 24 24 25 25 25

Kapittel 3

Å pakke sekken ......................................................

Ryggsekk .....................................................................

Hvordan pakker du sekken? .......................................

Sovepose og liggeunderlag.........................................

Kokeapparat ................................................................

Telt og lavvo ................................................................

Annet utstyr .................................................................

Kan du dette? ..............................................................

Tenk etter .....................................................................

27 27 28 28 30 31 31 31 31

Kapittel 4

Kart og orientering.................................................

Målestokk ....................................................................

Høydekurver og ekvidistanse ......................................

Karttegn .......................................................................

Orientering ...................................................................

Kompasskurs og krysspeiling .....................................

Kan du dette? ..............................................................

Tenk etter .....................................................................

4

39 39 42 43 43 43

Kapittel 6

Kapittel 2

Klær til naturbruk ...................................................

Leirplassen...............................................................

Komfort i leiren ............................................................

Sikkerhet på leirplassen ..............................................

Turkultur.......................................................................

Kan du dette? ..............................................................

Tenk etter .....................................................................

33 34 34 34 34 36 37 37

Overnatte ute .......................................................... Åpen himmel ...............................................................

Med naturen som tak ..................................................

Gapahuk ......................................................................

Telt ...............................................................................

Hengekøye ..................................................................

Hold varmen ................................................................

Hytter ...........................................................................

Kan du dette? ..............................................................

Tenk etter .....................................................................

45 45 45 48 48 48 48 49 49 49

Kapittel 7 Bål ..............................................................................

Samle tørr ved .............................................................

Forbered bålet godt.....................................................

Båltyper .......................................................................

Kan du dette? ..............................................................

Tenk etter .....................................................................

51 51 52 54 55 55

Kapittel 8

Mat i naturen ...........................................................

Mat fra naturen ............................................................

Kan du dette? ..............................................................

Tenk selv ......................................................................

57 60 61 61

Kapittel 9

Ute om vinteren ......................................................

Kulde ...........................................................................

Snøskred .....................................................................

Skileik .......................................................................... Å overnatte ute om vinteren ........................................

Kan du dette? ..............................................................

Tenk etter .....................................................................

63 64 65 69 70 73 73

Naturbruk

Innhold

Naturbasert næringsaktivitet

Kapittel 10

Kano og kajakk .......................................................

Sikkerhet i kano og kajakk ..........................................

Kan du dette? ..............................................................

Tenk etter .....................................................................

Kapittel 14 75 75 77 77

Kapittel 11

Førstehjelp ...............................................................

Hjerte- og lungeredning (HLR).....................................

Sår og blødninger ........................................................

Forstuing og brudd ......................................................

Nedkjøling ...................................................................

Forfrysninger ...............................................................

Brannskader ................................................................

Forgiftning ...................................................................

Få tak i hjelp ................................................................

Kan du dette? ..............................................................

Tenk etter .....................................................................

79 80 81 82 83 84 85 86 86 87 87

Kapittel 12

Planlegging ..............................................................

Tur etter evne...............................................................

Turplanlegging etter 3 × 3-prinsippet ..........................

Tall om tur ....................................................................

Samarbeid, respekt og toleranse ................................

Evaluering av turen ......................................................

Hjemme etter tur .........................................................

Kan du dette? ..............................................................

Tenk etter .....................................................................

89 89 90 92 93 93 94 95 95

Oppgaver om trivsel og sikkerhet i naturen Refleksjonsoppgaver ...................................................

Praktiske øvelser .........................................................

96 97

Del 2 Naturforvaltning Kapittel 13

Menneskets ansvar ............................................... 101 Natur har verdi .............................................................

Vi må ikke miste artene våre .......................................

Bærekraftig utvikling....................................................

Rødlista .......................................................................

Fremmedartsliste .........................................................

Du må ta ansvar ..........................................................

Kan du dette? ..............................................................

Tenk etter .....................................................................

103 105 106 108 108 110 111 111

Hva er naturforvaltning?....................................... 113 Hvordan bruker vi Norges natur før og nå? .................

Bærekraftig naturforvaltning ........................................

Naturmangfoldloven ....................................................

Føre-var-prinsippet ......................................................

Interessekonflikter .......................................................

Registrering av dyr og planter .....................................

Jakt og fiske ................................................................

Jaktbare arter ..............................................................

Før du drar på jakt .......................................................

Storviltprøven ..............................................................

Jaktkort .......................................................................

Hvordan jakter vi? .......................................................

Generell båndtvang .....................................................

Før du drar på fisketur .................................................

Verneområder ..............................................................

Arealkonflikter – vern eller bruk? .................................

Plan- og bygningsloven ...............................................

Kan du dette? ..............................................................

Tenk etter .....................................................................

114 114 114 115 116 116 117 118 118 121 121 121 122 123 123 124 126 127 127

Kapittel 15

Livet i ferskvann .....................................................

Forvaltning av ferskvann .............................................

Virvelløse dyr ...............................................................

Vannplanter og planteplankton ...................................

Fisk ..............................................................................

Kan du dette? ..............................................................

Tenk etter .....................................................................

129 130 132 133 137 139 139

Kapittel 16

Livet på land ............................................................

Planter .........................................................................

Planteetere ..................................................................

Rovdyr .........................................................................

Insekter ........................................................................

Fugler ..........................................................................

Kan du dette? ..............................................................

Tenk etter .....................................................................

141 142 143 149 155 157 159 159

Oppgaver om naturforvaltning Refleksjonsoppgaver ................................................... 160 Praktiske øvelser ......................................................... 161 Stikkord ...................................................................... 163 Kilder .......................................................................... 165 Bildeliste ..................................................................... 166

5

I lang tid har turister kommet til Norge for å oppleve naturen.

I dag kanskje flere enn noen gang tidligere. Mange driver næring der naturbaserte aktiviteter er hele eller deler av produktet de selger.

For norsk turistnæring er det viktig at produktene har høy kvalitet og at de tar vare på naturen de lever av.

Foto: Nordfjord folkehøgskule

Trivsel og sikkerhet i naturen Del 1

Kapittel 1

Inn i naturen I naturbruk er det mange aktiviteter og arbeidsoppgaver som foregår utendørs. Det gir oss mange gode opplevelser, men kan også medføre risiko. Det er derfor viktig å planlegge og utføre risikoanalyse, for eksempel ved å lese værvarsel eller skredvarsel. Allemannsretten gir alle rett til å ferdes i utmark i Norge, men ikke med motorkjøretøy. Du må overnatte minst 150 meter fra hus og hytter, og ferdselen skal være sporløs.

I den øde sæterstue all min rige fangst jeg sanker; der er krak og der er grue, friluftsliv for mine tanker.

Kilde: Henrik Ibsen «Samlede verker I–XXI, Hundreårsutgaven» (Bind XIV), Gyldendal Norsk Forlag AS, 1999.

Nu er jeg stålsat, jeg følger det bud, der byder i højden at vandre!

Mitt lavlandsliv har jeg levet ud; heroppe på vidden er frihed og Gud, der nede famler de andre.

Diktet er et utdrag av diktet På Vidderne av Henrik Ibsen fra 1859. Dette er første gang vi kjenner til at ordet friluftsliv er brukt.

Innenfor naturbruk har vi likevel alltid drevet med friluftsliv særlig i forvaltning av utmarksressurser som i fiske, jakt, tilsyn på beite og sanking av bær og urter. I dag driver de fleste nordmenn en eller annen form for friluftsliv. I denne boka brukes friluftsliv som et begrep for å beskrive aktiviteter naturbrukere utfører i naturen.

Det kan f.eks. være en ridetur, tilsyn og sanking av dyr i utmark, skogsarbeid, reindrift eller fiske.

9

Naturbruk

Kapittel 1 Inn i naturen

Naturglede

Friluftsliv er trivsel

Bevegelsesglede

Sosial glede

Friluftsliv består av tre ulike typer glede. I møte med storslått natur kan naturgleden være viktigst.

Rundt leirbålet en mørk høstkveld er kanskje det sosiale viktigst.

På ski ned en urørt fjellside er bevegelsesgleden ofte størst.

Friluftsliv har sterke tradisjoner og er en viktig del av norsk kultur.

Tabellen viser en oversikt over noen av friluftsaktivitetene og hvor mange prosent som har deltatt på de ulike aktivitetene i løpet av det siste året.

Se SSBs levekårsundersøkelse for idrett og friluftsliv på ssb.no for en fullstendig oversikt.

Naturbasert næringsaktivitet

Friluftsliv er en trivselsaktivitet som vi driver med fordi det gir oss positive opplevelser. Det kan gi oss glede over naturen eller det å være i bevegelse. For de fleste er også det å være sammen med venner viktig når de driver friluftsliv. Å drive med friluftsliv og å lære om det gir deg ferdigheter slik at du får større trivsel og blir tryggere i friluftslivet ditt.

Friluftsliv er noe du gjør fordi du har lyst, ikke fordi du må.

Det er derfor vanskelig å forsvare et friluftsliv som skader oss selv, naturen eller andre mennesker. Friluftslivet ditt må derfor ta hensyn til både din egen og andres sikkerhet, grunneierens rettigheter og miljøet. Forhåpentligvis gir friluftsliv deg også lyst til å ta vare på den vakre, men sårbare naturen vår.

Friluftsliv er en viktig del av norsk kultur og tradisjon. Tenk på ord som fjell, ski, påske, sommer, båt, bading, bær, jakt og fiske.

Gir det deg bilder knyttet til friluftsliv? Friluftsliv kan også være knyttet til næringsaktivitet. Lokalkjente bønder drev guidevirksomhet mot betaling alt på 1800-tallet, og gjør det fortsatt den dag i dag. Turisme med utgangspunkt i friluftslivsopplevelser har vokst til å bli en betydelig næring. Friluftsliv gir både sosial glede, glede over vakker natur og glede av fysisk aktivitet og på denne måten bedre fysisk og psykisk helse for de som driver med det. Det er en viktig grunn til at den norske staten hvert år bruker millioner av kroner på tiltak for å sikre og øke det norske folks tilgang til friluftsliv.

Gått på skøyter Spilt golf Slalåm, telemark eller snowboard Sykling/sykkeltur Svømming Langrenn/skitur Joggetur Badet i salt- eller ferskvann Ridetur i naturomgivelser

Kilde: Statistisk sentralbyrå

Tur i motor- eller seilbåt Tur i kano/kajakk/robåt Fisketur Jakttur Bær- eller sopptur Kortere fottur i skogen eller på fjellet Lengre fottur i skogen eller på fjellet 0

10

10 20 30 40 50 60 70 80 90

Naturbruk

Kapittel 1 Inn i naturen

Naturbasert næringsaktivitet

Allemannsretten Skog, myr, vann og fjell er eksempler på utmark. All natur som ikke er innmark, regnes som utmark i Norge. Allemannsretten gir alle rett til å ferdes i utmark i Norge. Samtidig følger det med en plikt om å bruke naturen på en bærekraftig måte og ta hensyn til grunneierens rettigheter og andre mennesker som oppholder seg i naturen. Det er friluftsloven som gir oss denne retten til å oppholde oss og høste i naturen, uavhengig av hvem som eier området. Du kan gå, ri, sykle og padle fritt i utmarka. Motorisert ferdsel er ikke en del av allemannsretten.

Allemannsretten gir alle rett til å ferdes i utmark i Norge. Utmark er all udyrket mark som ikke regnes som innmark. Eksempler på utmark er skog, myr, fjell, strender og vann.

11

Naturbruk

Kapittel 1 Inn i naturen

Naturbasert næringsaktivitet

Allemannsretten gjelder ikke innmark. Innmark er gårdsplasser, dyrket mark og beiter. Det er bare når bakken er frossen eller dekt av snø at du kan gå, sykle eller ri over innmarka.

Det er bare grunneiere som har rett til å jakte og fiske i et område. Dersom du vil jakte eller drive ferskvannsfiske, må du avtale med grunneieren eller kjøpe jaktkort eller fiskekort. I sjøen har alle rett til å fiske. Du kan lese mer om jakt og fiske i den delen av boka som handler om naturforvaltning.

I utmarka kan du overnatte der du vil, så lenge du holder deg 150 meter unna hus og hytter. Du kan ha den samme teltplassen to netter på rad. Dersom du er langt unna folk, kan du telte så lenge du vil. Du må alltid huske å ta vare på naturen og ikke lage unødvendige spor etter deg. Driver du organisert virksomhet i naturen, for eksempel guiding, må du vise ekstra hensyn.

Ta gjerne kontakt med grunneieren for å unngå konflikter. I noen områder, for eksempel i nasjonalparker, kan det kreves egen tillatelse for å drive organisert virksomhet.

Speiderbevegelsens grunnlegger, Robert Baden-Powell, sa at det bare er to ting du skal legge igjen i naturen. Det ene er en takk til grunneieren. Det andre er ingenting. Dette er en god regel som ivaretar prinsippet om sporløs ferdsel. Sporløs ferdsel handler om å ferdes i naturen uten å etterlate spor. De som kommer etter deg, skal kunne oppleve en like fin og urørt natur som det du møtte da du kom. Samtidig skal du ta hensyn til plante- og dyrelivet når du driver friluftsliv.

Sporløs ferdsel er når du → ikke ødelegger leveplasser for planter og dyr → ikke lar søppel ligge igjen etter deg → bruker en bålplass som noen har brukt før deg → ikke lager en ny sti, men bruker den som allerede finnes i området → brenner dopapiret → tar ned gapahuk eller andre byggverk før du forlater leirplassen

Sporløs ferdsel handler om å ferdes i naturen uten å etterlate seg spor. «Ta ikke annet enn bilder, etterlat deg ikke annet enn fotspor» er en tommelfingerregel. Hvilke utfordringer med sporløs ferdsel viser dette bildet?

12

Naturbruk

Kapittel 1 Inn i naturen

Naturbasert næringsaktivitet

I utmarka kan du overnatte der du vil, så lenge du holder deg 150 meter unna hus og hytter. Du kan ha den samme teltplassen to netter på rad. Dersom du er langt unna folk, kan du telte så lenge du vil. Husk sporløs ferdsel!

13

Naturbruk

Kapittel 1 Inn i naturen

Naturbasert næringsaktivitet

Friluftsliv medfører risiko for ulykker.

Hvis du vurderer konsekvensen av handlingene dine, sier vi du foretar en risikoanalyse. Det bedrer sikkerheten din. Denne personen skal krysse over til den andre siden av elva. Hva bør han gjøre?

14

Naturbruk

Kapittel 1 Inn i naturen

Naturbasert næringsaktivitet

Trivsel og sikkerhet Vi driver med friluftsliv fordi det gir oss positive opplevelser.

Tenk på en koselig kveld rundt bålet, kajakktur i skjærgården, park- og strandliv en varm sommerdag eller turer med gode venner på snøkledde fjell i vintersol. Friluftsliv er absolutt trivsel.

Men det betyr likevel ikke at friluftslivet er morsomt og komfortabelt hele tiden. Du vil oppleve at trivsel i friluftsliv både kan være slitsomt og skummelt. Når vi er på tur en høstdag i dårlig vær, kan vi kanskje spørre oss selv hvorfor vi gjør dette. Det er vått og kaldt. Vi er slitne og kanskje litt redde og usikre på veien hjem. Er det trivsel? Kanskje er det nettopp i slike møter med naturen at vi erfarer en ny form for trivsel, ulik den vi presenteres for i reklame og på sosiale medier. Når vi snakker om trivsel i friluftsliv, er det altså ikke det samme som at vi får oppfylt alle våre ønsker og behov om et enkelt og behagelig liv. I stedet utfordres vi til å takle det uforutsette og overvinne motgang. Dette gir trivsel, glede og livsmestring.

Friluftsliv drives på naturens premisser. Naturen er en streng lærer. Du må ta naturen på alvor og ha respekt for den hvis du skal oppleve god trivsel og sikkerhet. Været tilpasser seg ikke til deg. Blåser vottene vekk i vinterfjellet, får du ingen ny sjanse.

Men du lærer helt sikkert å holde bedre på vottene neste gang.

Verre er det om vinden velter kanoen midt ute på et stort vann.

Da er det kanskje for sent å lære at med kano bør man holde seg nær land for å unngå å drukne. For å nyte gleden av friluftslivet er det derfor viktig å lære om og vurdere risikoen i friluftslivet. Så må du planlegge slik at du får en trygg og trivelig tur. Det får du lære mer om i kapittel 12.

Vær og varsler Været spiller en sentral rolle i planlegging og gjennomføring av friluftslivsaktiviteter. Både trivsel og sikkerhet påvirkes av været.

Dersom man ikke har opplevd det, kan det være vanskelig å forestille seg hvor fort været kan endre seg. En stille solrik dag på fjellet kan i løpet av minutter endre seg til tett tåke, snødrev og kraftig vind. Da er det viktig med riktig utstyr, gode ferdigheter og kunnskaper til å takle utfordringene været gir.

15

Naturbruk

Vindavkjølingsindeksen avhenger av temperatur og vindstyrke.

Den forteller oss hvor kaldt det føles for kroppen ved en gitt temperatur og vindstyrke. Fargene viser hvor stor fare det er for å få forfrysninger (fiolett farge tilsier størst fare). Luftfuktighet påvirker også den følte temperaturen.

I fuktig luft oppleves temperaturen mer ekstrem både når det er varmt og kaldt.

Kilde: Yr.no

Kapittel 1 Inn i naturen

Lufttemperatur 5°

Svak vind Lett bris Laber bris Frisk bris Liten kuling Stiv kuling

Liten storm

16

0° –5° –10° –15° –20° –25° –30° –35° –40° –45° –50°

Vindstyrke (m/s)

Sterk kuling

Været kan skifte fort, særlig i fjellet.

Disse to bildene er tatt med bare noen timers mellomrom. Det er derfor viktig for sikkerheten at du sjekker værvarslet både før turen og underveis

Naturbasert næringsaktivitet

Indeks

1,5

4

–2

–7

–13 –19

–24

–30

–36

–41

–47

–53

–58

3

3

–3

–9

–15 –21

–27

–33

–39

–45

–51

–57

–63

4,5

2

–4

–11 –17 –23

–29

–35

–41

–48

–54

–60

–66

6

1

–5

–12 –18 –24

–31

–37

–43

–49

–56

–62

–68

7,5

1

–6

–12 –19 –25

–32

–38

–45

–51

–57

–64

–70

9

0

–7

–13 –20 –26

–33

–39

–46

–52

–59

–65

–72

10,5

0

–7

–14 –20 –27

–33

–40

–47

–53

–60

–66

–73

12

–1 –7

–14 –21 –27

–34

–41

–48

–54

–61

–68

–74

13,5

–1 –8

–15 –21 –28

–35

–42

–48

–55

–62

–69

–75

15

–1 –8

–15 –22 –29

–35

–42

–49

–56

–63

–70

–76

16,5

–2 –9

–15 –22 –29

–36

–43

–50

–57

–63

–70

–77

18

–2 –9

–16 –23 –30

–37

–43

–50

–57

–64

–71

–78

19,5

–2 –9

–16 –23 –30

–37

–44

–51

–58

–65

–72

–79

21

–2 –9

–16 –23 –30

–37

–44

–51

–59

–66

–73

–80

22,5

–3 –10 –17 –24 –31

–38

–45

–52

–59

–66

–73

–80

24

–3 –10 –17 –24 –31

–38

–45

–52

–60

–67

–74

–81

Vi beskriver været med temperatur, vind, nedbør og luftfuktighet. Kombinasjonen av dette vil avgjøre hvordan du opplever været. Det er derfor viktig å lese værmeldingen godt og ikke stole blindt på den. Du må alltid være forberedt på dårlig vær. Dersom det er meldt for dårlig vær, bør du endre planene for turen, avlyse den eller flytte den til et område med bedre værforhold.

Når det er mye vind, kjennes det ut som det er kaldere enn det det står på gradestokken. Det er dette vi kaller effektive kuldegrader eller følt temperatur.

I tillegg til værvarselet bør du også sjekke andre aktuelle varsler, for eksempel snøskredvarsel, flom- og jordskredvarsel, isvarsling, skogbrannfare og varsel for flo og fjære. Været er som regel en viktig faktor i disse varslene. Med god kunnskap og erfaring vil derfor værvarselet være et viktig verktøy for å forstå ulike farer på tur.

Naturbruk

Kapittel 1 Inn i naturen

Naturbasert næringsaktivitet

Kan du dette?

1 2 3 4 5 6 7 8

Hvorfor er friluftsliv en trivselsaktivitet?

Hva er trivselstrekanten?

Hvorfor må ikke friluftsliv alltid være morsomt og komfortabelt når det er en trivselsaktivitet?

Hvilke rettigheter gir allemannsretten deg?

Hvilke plikter har du overfor grunneieren og naturen når du benytter deg av allemannsretten?

Hva er sporløs ferdsel?

Hvilke varsler bør du sjekke før du drar på tur?

Hva er effektive kuldegrader eller følt temperatur?

Tenk etter → → → →

→

Kan friluftslivet vi driver, bidra til å ødelegge naturen vår?

Hvilke tiltak er det brukt friluftslivsmidler på i ditt nærområde?

Hva skjer med naturen når vi utnytter den maksimalt?

Hva kan du gjøre for å bremse en negativ utvikling?

Drøft bruken av motoriserte framkomstmidler som ATV, snøskuter, motorbåt og elsykkel i lys av prinsippet om sporløs ferdsel og menneskers og dyrs ønske og behov for stillhet og ro i naturen.

Hva er risiko, og hvordan kan du gjøre en risikoanalyse?

17

Kapittel 2

Klær til naturbruk Når du skal være ute, må du kle deg etter været og hvor aktiv du skal være. Det er viktig at du holder deg tørr og varm. Du bør kle deg etter flerlagsprinsippet, med innerlag, mellomlag og ytterlag. Klær i ull er mest brukt som innerlag og mellomlag, mens ytterlag ofte er laget i kunstfibermaterialer. Lue, votter og gode sko er også viktig for en trygg og trivelig tur eller arbeidsøkt.

Foto: Nordfjord folkehøgskule

«Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær», sier et ordtak.

Ordtaket er nok ment som en oppmuntring til å gå ut selv om været ikke er det beste. Med rett bekledning holder du deg stort sett varm og tørr. Det øker både trivselen og sikkerheten. Husk at friluftslivsutstyr og arbeidstøy ikke trenger å være så dyrt. Det finnes svært mye godt og gammelt utstyr. Lån gjerne av onkler og bestemødre, eller kjøp brukt.

Været og aktivitetsnivået bestemmer hvordan du bør kle deg.

Hvor lett man fryser og svetter, varierer fra person til person. Det påvirker også hvordan vi kler oss. Mens noen er gode og varme i T-skjorte, trenger andre jakke for å holde varmen.

19

Naturbruk

Kapittel 2 Klær til naturbruk

Naturbasert næringsaktivitet

På enkle dagsopplegg tar du med deg akkurat nok klær. Det holder ofte med en ekstra genser, da vil du verken fryse eller ha mange ekstra kilo i sekken. På dagsopplegg der det er behov for det, og på overnattingstur bør du alltid ha et tørt skift i sekken som du kan skifte til ved behov. Det ekstra skiftet er viktig for trivselen og sikkerheten på tur. Pass på å holde det tørt! Med et tørt skift i sekken er du godt forberedt hvis du møter dårlig vær, hvis noen skader seg, eller hvis du må søke ly i en nødbivuakk.

Tørr på tur og i arbeid På tur og i fysisk arbeid er det lett å bli svett og våt. Blir du våt, blir du mye lettere kald. Det er derfor viktig å holde seg tørr på tur og i arbeid. Når du setter deg ned for å spise lunsj eller slår leir for kvelden, er det viktig å skifte til tørre, varme klær. På overkroppen bør du skifte helt inn til huden. Da blir det varmt og trivelig. Etter pausen, eller neste morgen, skifter du tilbake til de fuktige klærne. Det kan føles kaldt og ubehagelig med det samme, men det går snart over når du er i aktivitet. Det er også nø nødvendig for å holde skiftetøyet tørt.

Ull er gull U

Skal du på lengre tur, må du ha med ekstra sett skiftetøy. Pakk det vanntett i pakkposer eller plastposer.

Skiftetøyet bør alltid være tørt. Bytt derfor tilbake til det våte tøyet når du skal være aktiv. Da vil også det våte tøyet tørke mens du har det på.

20

Ull er et genialt materiale. Det holder deg varm selv om det er våt Ulla har også selvrensende egenskaper og lukter ikke vått. vo vondt.

Klær av ull trenger ikke vaskes så ofte, det holder å å lufte dem. I tillegg til at ull har mange gode egenskaper, e er det et naturlig og bærekraftig materiale som kan gjenvin vinnes, i motsetning til syntetiske stoffer og blandingsproduk dukter.

Du bør unngå å bruke bomullsplagg til fysisk arbeid.

Fuk bomull isolerer dårlig og gjør deg kald. Både bomull Fuktig og u tørker sakte. Det er en negativ egenskap i denne og ull sammenhengen.

De fleste i Norge tenker nok på sauer når de hører ordet ull, men ull kan komme fra flere dyr. Lange hår fra dyr som geiter, kaniner, alpakka og kameler kalles ull. Måten ullfibrene er bygget opp på, gjør at ulla inneholder mye luft. Det er denne egenskapen som gjør at ullplagg isolerer godt og kan ta opp mye fuktighet uten å føles vått. Ull brenner svært dårlig og gir god sikkerhet ved bruk av åpen flamme.

Naturbruk

Når det er kaldt, mister du mest varme der store blodårer ligger nært inntil huden. Hode, hals, håndledd og ankler trenger derfor ekstra god isolasjon. Blir du for varm, kan du også slippe ut varme gjennom disse kroppsdelene.

Foto: Nordfjord folkehøgskule

Kapittel 2 Klær til naturbruk

Naturbasert næringsaktivitet

Kunstfibermaterialer Mye av dagens klær lages av kunstfibermaterialer. Både sekken, soveposen, vernebuksa og teltet inneholder kunstfiber.

Kunstfibermaterialer er ofte slitesterke, tørker fort, isolerer godt og veier lite. Noen stoffer har også spesialegenskaper som gjør dem vannavvisende og pustende på samme tid.

Ulempen med slike materialer er at de isolerer dårlig når de er våte, og de smelter på huden i kontakt med varme. Det kan gi stygge brannskader. Du bør derfor være forsiktig når du har slikt utstyr i nærheten av åpen flamme. Kunstfibermaterialer er laget av olje og kan sammenliknes med plast. Det er en ikke-fornybar ressurs som bidrar til lokal forurensning, klimautslipp og global oppvarming.

21

Naturbruk

Kapittel 2 Klær til naturbruk

Naturbasert næringsaktivitet

Kle deg som en løk – flerlagsprinsippet En løk består av mange lag. Det er lurt å kle seg som en løk.

Flerlagsprinsippet går ut på å ha på seg flere lag med tøy utenpå hverandre. Denne måten å kle seg på har mange fordeler. Det gjør det lett å regulere klesmengden slik at du alltid er passe varm. Når du er i aktivitet, kan du ta av ett eller flere lag med tøy. Disse kan du ta på igjen når du er i ro, for eksempel i pauser. Når du kler deg mot kulde, er det viktig å huske på at det er stillestående luft som isolerer, ikke klesplagget i seg selv.

Flere tynne klesplagg med luft imellom gir bedre isolasjon enn ett tykt lag.

Kle på deg før du begynner å fryse. Stopp og ta av en genser hvis du blir varm; da unngår du å bli svett.

Innerlag Helt innerst mot kroppen bør du ha et lag med tettsittende ull, langermet trøye og stillongs. Superundertøy i kunstfiber fungerer også, men det isolerer dårlig når det blir vått. Nettingundertøy gir mye stillestående luft nær kroppen og isolerer derfor godt.

Både til fjells og på sjøen er det kaldt om sommeren. Et sett med langt undertøy bør derfor alltid være med.

Mellomlag Mellomplagget skal være romslig og isolerende. Det kan være en genser av ull eller fleece. Ullgenseren holder deg varm selv om den blir våt. Fordelen med fleece er at det tørker raskt og veier lite.

Bekledning etter flerlagsprinsippet – Innerlaget kan være i ull eller superundertøy. Unngå bomull hvis det ikke er varmt ute.

– Hodet er den delen av kroppen der vi mister mest varme. Derfor er lue viktig. Hvis du ikke har vindtett hette, bør lua være vindtett.

– Hetta er god å ha i dårlig vær. Den bør være vindtett og beskytte godt også i ansiktet.

22

– Ytterlaget skal beskytte mot regn og vind. Samtidig skal det slippe ut svette fra kroppen.

– Mellomlaget skal isolere godt.

– Ha isolerende votter nærmest fingrene og vindvotter som ytterlag utenpå.

– Gamasjer hindrer vann og snø å komme ned i skoene dine. Da er det lettere å holde seg varm.

– Skoene bør ha plass til to lag sokker og en god innersåle for å isolere godt.

Naturbruk

Kapittel 2 Klær til naturbruk

Naturbasert næringsaktivitet

Fleecetøy avgir mikroplast når det blir vasket. Mikroplast er et økende miljøproblem. De ørsmå plastbitene forsvinner aldri – de hoper seg opp i havet og skader dyr som lever der.

Buksa bør tilpasses aktiviteten og værforholdene. Den kan være en lett bukse i kunstfiber eller ull. Det går også an å bruke en ekstra stillongs.

Ytterlag Ytterplagget skal beskytte mot nedbør og vind. Det skal holde nedbøren ute og slippe svetten ut; vi sier at klærne «puster».

Dette er to egenskaper det er vanskelig å kombinere. Kunstfibermaterialer som Gore-Tex kombinerer dette til en viss grad, men koster mye. Ved hard fysisk aktivitet blir de fleste våte av svette. Da er fordelen med kunstfibermaterialene at de tørker raskt. Helt tett regntøy, oljehyre, er det eneste som holder oss helt tørre i mye regn og vannsprut. Ulempen er at det fort blir klamt på innsiden. Da er det viktig at oljehyren er vid slik at varm og fuktig luft slipper ut. Klær som bare skal holde vinden ute, puster som regel godt.

Jakka må ha en god hette og være stor nok til at du får en stor genser under.

Lue, votter og hals Når du tover ullvotter, blir de tettere og varmere enn vanlige strikkevotter. Du kan selv tove votter ved hjelp av vann og såpe.

Vindvottene er lange og ufôrede.

De trekkes utenpå ullvottene og stenger vind og snø ute.

Lue, votter og hals skal alltid være med på overnattingstur i høyfjellet – også om sommeren. De er enkle å ta av og på og hjelper oss å regulere temperaturen. Lua skal holde oss varme på hodet og ørene. Dersom lua ikke er vindtett, er det viktig at du har vindtett hette på jakka.

En hals holder halsen og nakken varm på turen. Halsen kan brukes både som hals, lue, finlandshette og pannebånd.

For å holde varmen på hendene må du ha hansker eller votter. Med hansker kan du bruke fingrene. Det er praktisk når du for eksempel skal pakke leiren, lage mat eller mekke på noe. Votter er varmere enn hansker fordi fingrene ligger inntil hverandre. Hjemmestrikkede votter fungerer bra. Du kan også tove ullvottene. Vindvotter er lange ufôrede votter som trekkes utenpå ullvottene og jakkeermet. De stenger vind og snø ute.

Slike votter finnes i ulike materialer, eller du kan sy dem selv.

23

Naturbruk

Kapittel 2 Klær til naturbruk

Naturbasert næringsaktivitet

Trange sko er kalde sko

Fjellsko finnes i ulike varianter avhengig av hva du skal bruke dem til. Gode fjellsko er viktig for sikkerhet og trivsel på tur. Det viktigste er at de passer foten din slik at du ikke får gnagsår. Sålen skal gi godt feste på underlaget og de skal holde deg tørr og varm på beina. God støtte til anklene forebygger overtråkk.

Det er viktig at du har sko som passer på føttene, og som er behagelige å gå i. I sko med litt god plass blir det mye isolerende luft. Ullsokker bidrar til å holde deg tørr og varm på beina.

Bruk to par med ullsokker for å unngå gnagsår. Innerst skal du ha et tettsittende tynt sokkepar av ull. Utenpå dette trekker du et tykkere par med ullsokker. Du har kanskje en bestemor som kan strikke? Ønsk deg et par raggsokker av henne.

En ekstra såle av ull eller avispapir i skoene holder deg varm og tørr på beina, også på kalde dager.

På noen dagsturer kan du bruke tursko. Tursko gir bedre støtte for anklene og grep mot underlaget enn vanlige joggesko.

Mange tursko har vannavstøtende overflate.

Arbeidssko og fjellsko har såle med godt grep og gir god støtte til anklene. De er ikke helt vanntette, men holder det meste av fuktighet ute. Vernesko gir i tillegg beskyttelse av tærne og eventuelt mot spiker og annet skarpt du tråkker på.

Er denne beskyttelsen laget av metall, gjør den også skoen kaldere.

Fjellsko finnes i ulike materialer og høyder. Hva du skal bruke fjellskoen til, avgjør hva du bør velge.

Hvis skoene er nye, bør du gå dem inn før du legger ut på en lang tur. Du bør vedlikeholde skoene – da varer de lenger.

Gamasjer og fotposer

Når snøen kommer ned i skoen din, vil den smelte og gjøre deg våt og kald. Gamasjer kan brukes både om vinteren og sommeren, for å hindre snø eller kvist og kvast å komme oppi skoen – og for å holde deg tørr og varm på beina.

24

Gamasjer tres på utsiden av buksa og skoen, og festes på tre punkter på støvelen. Gamasjer brukes ofte om vinteren for å hindre snøen i å komme ned i skoene, men kan også brukes om sommeren. Med gamasjer på beina slipper du å få kvist og kvast ned i fjellstøvlene. Gamasjen holder deg tørrere på beina når du går i vått terreng eller ved korte kryssinger av elv. Noen bukser har innebygde gamasjer.

Fotposer er tøyposer du trekker utenpå skoene og buksebeina om vinteren. De holder snø ute og bidrar til å holde oss varme og tørre på beina. Fotposer er ekstrautstyr du kan sy eller skaffe deg hvis du skal være mye ute om vinteren.

Naturbruk

Kapittel 2 Klær til naturbruk

Naturbasert næringsaktivitet

Hva trenger du?

Klær og utstyr for turbruk trenger ikke være dyrt. Det er dumt å kjøpe dyrt turutstyr eller arbeidsklær som ikke blir brukt. I bruktbutikker eller på nettsider som selger brukte ting, kan du få utstyr for en billig penge. Mye av utstyret som selges, er nesten ubrukt.

Du kan også spørre slekt og venner om de har utstyr du kan få eller låne. Da sparer du miljøet og får erfaring med ulikt utstyr.

Hvis du senere finner ut at dette er aktiviteter du kommer til å holde mye på med, kan du heller investere i nytt utstyr når det trengs. Da vet du mer om hva du trenger. Klær trenger vedlikehold for å fungere optimalt og vare lenge. Lær deg hvordan klærne bør vaskes. Hvis det går hull i klærne, er det fint å kunne stoppe eller lappe dem selv. Kunnskap om hvordan du skal kle deg på tur, er godt å ha også hvis du skal jobbe med salg av turklær, som lærer eller instruktør.

Kan du dette?

1 2 3 4

5 6 7

Hvorfor er det viktig å holde seg tørr på tur og i arbeid?

Hvilke fordeler og ulemper har ull?

Hvilke fordeler og ulemper har kunstfibermaterialer?

Forklar hvordan man kler seg etter flerlagsprinsippet.

I svaret skal du bruke ordene innerlag, mellomlag og ytterlag.

Hvorfor er det viktig å bruke lue når det er kaldt?

Hva er viktige egenskaper ved en tursko/arbeidssko?

Hvor kan du få tak i billig og godt friluftslivsutstyr?

Tenk etter →

Er det etisk riktig å bruke friluftslivsutstyr som er framstilt av ikke-fornybare ressurser, eller som på andre måter ikke er miljøvennlige?

25

Naturbasert næringsaktivitet

Naturbasert næringsaktivitet Boka tar for seg hvordan vi kan bruke naturen både til næring og fritid. Den har to deler: trivsel og sikkerhet i naturen og naturforvaltning. Det er lagt vekt på bærekraftig utvikling og hvordan vi best kan både trives i og ta vare på naturen. Boka er rikt illustrert og teksten er lett å lese.

Fagbokforlagets læreverk i Vg1 naturbruk består av seks bøker:

| Naturbruk

· · · · · ·

Naturbasert næringsaktivitet

Fiske og akvakultur Landbruk Husdyr Skogbruk Dyrefag og hestefag Naturbasert næringsaktivitet

Læreverket har en nettressurs med innhold for både elev og lærer med begrepsdatabase, undervisningsfilmer og aktivitetsforslag.

Maria Lien Kårjord

Naturbruk

Bendik Løkken Nøstum Christina Marie Stølhaug

ISBN 978-82-11-03054-2

BOKMÅL

Vg1 BM

Vg1

Anne Charlotte Westerås