Norsk grammatikk enkelt forklart (9788245032741) by Fagbokforlaget

Norsk grammatikk enkelt forklart kan brukes på kurs, men grundige forklaringer gjør at den også passer godt til selvstudium. Terminologien er noe forenklet for å gjøre læringen enklere, og stjerner ( ) viser hvilken grammatikk som er viktigst å lære.

Om forfatteren Kjell Heggvold Ullestad er universitetslektor i norsk for utlendinger ved Institutt for språk og litteratur, NTNU, og har over 15 års erfaring med undervisning av utlendinger i norsk. Han har utviklet og drifter nettstedet grammatikk.com, og har tidligere utgitt Grammatikk-tabeller (2012). Han er også medforfatter av nettkurset LearnNow (2013).

ISBN 978-82-450-3274-1

grammatikk.com

,!7II2E5-adcheb!

K J E L L H E G G VO L D U L L E S TA D

Norsk grammatikk enkelt forklart

Boka passer best for utlendinger som har lært litt norsk allerede. Den er også nyttig for norsklærere, lærerstudenter og andre som trenger lett tilgjengelige grammatikkforklaringer.

KJELL HEGGVOLD ULLESTAD

Norsk grammatikk enkelt forklart er skrevet for deg som lærer norsk eller underviser i norsk som andrespråk eller fremmedspråk. Boka bygger på nettstedet grammatikk.com og forsøker å forklare grammatikken på en enkel og oversiktlig måte, med et enkelt språk og mange eksempler. Den inneholder også mange oversikter som hjelper deg å finne riktig form eller uttrykk.

Norsk grammatikk enkelt forklart

K J E L L H E G G VO L D U L L E S TA D

Norsk grammatikk enkelt forklart

Copyright © 2020 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2020 ISBN: 978-82-450-3274-1 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Formgivning ved forfatteren

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

FORORD Norsk grammatikk enkelt forklart er ei grammatikkbok for deg som lærer norsk eller underviser i norsk som andrespråk eller fremmedspråk. Den er også nyttig for norsklærere, lærerstudenter og andre som trenger lett tilgjengelige forklaringer om norsk grammatikk. Boka bygger på nettstedet grammatikk.com og forsøker å forklare grammatikken på en enkel og oversiktlig måte med et enkelt språk. Boka passer best til dem som har lært noe norsk allerede. Målet er at boka ikke bare kan brukes av kursdeltakere, men også til selvstudium. Derfor blir noen vanskelige temaer, som bruken av bestemt form, forklart litt grundigere enn det som er vanlig i mange grammatikkbøker. Forklaringene er basert på min egen erfaring i klasserommet som lærer i norsk for utlendinger. Jeg håper at de også kan gi nyttige tips til andre lærere om hvordan ulike temaer kan forklares. Denne boka har et andrespråksperspektiv. Det betyr at jeg ikke alltid går inn i alle detaljer i den norske grammatikken. Jeg har fokus på de vanligste formene og uttrykkene og på løsninger som er enkle å lære for dem som lærer norsk, mens valgfrie former stort sett ikke blir behandlet. For mange som lærer norsk, kan grammatikkterminologien være et nesten like stort problem som selve grammatikken noen ganger. Derfor har jeg prøvd å ikke bruke mer terminologi enn nødvendig og å forenkle terminologien der det gjør forklaringen enklere. Terminologien i denne boka vil derfor noen steder avvike litt fra den vitenskapelig korrekte terminologien. Boka starter med en oversikt som forklarer terminologien slik den brukes i denne boka, og som leseren kan slå opp i underveis. Et annet problem er ofte å vite hva som er viktigst å lære, og hva som er mindre viktig for kommunikasjonen. Jeg har markert de mest grunnleggende temaene med en stjerne () for å hjelpe leseren med å prioritere hva han/hun bør lære først. Boka har også mange oversikter, blant annet over verb og preposisjonsuttrykk som kan brukes som oppslag. Jeg har delt grammatikken i fire deler. Den første delen, Ordenes former, tar for seg verb, substantiv, adjektiv og pronomen, mens del 2 handler om ulike typer setninger. Del 3 handler om tekstbinding, og del 4 behandler vokabular, for eksempel spørreord, preposisjoner og noen vanskelige ordpar.

Norsk grammatikk enkelt forklart hadde neppe sett dagens lys uten noen gode hjelpere. Den største takken går til forlaget som hadde tro på prosjektet og har gitt verdifull støtte i alle faser av arbeidet, både når det gjelder innhold, språk og grafikk. En stor takk også til Helene Hauge ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU, som ga meg den nødvendige dytten for å gå i gang med boka. Deretter skylder jeg en stor takk til Hege Langfjæran for kritisk lesing og ivrig flisespikking. Takk også til kolleger, studenter, brukere av grammatikk.com og andre som har kommet med tips og innspill underveis. Til slutt en takk til Nils Arne Ree, som selv vet hvorfor. Kjell Heggvold Ullestad

INNHOLD TERMINOLOGI................... 11 DEL 1: ORDENES FORMER VERB ..................................... 17 Infinitiv ...................................... 17 Presens....................................... 17 Preteritum og presens perfektum ................... 18 Preteritum eller presens perfektum? .................. 20 Preteritum perfektum .............. 21 Partisipp .................................... 22 Futurum..................................... 24 Fortelle om nåtid og fortid ..... 26 Referat i fortid .......................... 27 Imperativ ................................... 27 Passiv ......................................... 28 Modalverb ................................. 29 S-verb......................................... 32 Irregulære verb ......................... 33 SUBSTANTIV ....................... 35 Substantivets former................ 35 Irregulære substantiv ............... 37 Ubestemt artikkel ..................... 39 Bestemt eller ubestemt form? 40 Hvilket kjønn? .......................... 46 Genitiv ....................................... 48 Denne/dette/disse og den/det/de ............................... 48 ADJEKTIV ............................. 50 Adjektiv i ubestemt form ........ 50

Adjektiv i bestemt form .......... 52 Liten og annen.......................... 53 Adjektiv og possessivt pronomen.................................. 54 Adjektiv som substantiv.......... 55 Verb som adjektiv .................... 57 Komparasjon ............................ 57 Når det ikke er forskjell .......... 60 FINN RIKTIG FORM .......... 61 ADVERB ................................ 64 Adverb av adjektiv ................... 64 Stedsadverb ............................... 65 Tidsadverb ................................ 66 Lenge og lang ........................... 67 Grad ........................................... 67 KVANTITETER ................... 69 Tall ............................................. 69 Mange – mye ............................ 70 Litt – lite – få ............................ 73 PRONOMEN ........................ 75 Personlige pronomen .............. 75 Refleksive pronomen .............. 76 Hverandre ................................. 78 Man ............................................ 79 Noe og noen ............................. 80 Possessive pronomen .............. 81 Sin .............................................. 82 Egen ........................................... 84

DEL 2: SETNINGER HELSETNINGER ................ 87 Elementer .................................. 87 Strukturen i helsetninger ......... 88 Setningsadverb ......................... 90 Spørsmål .................................... 94 Konjunksjoner .......................... 94

TEGNSETTING ................. 118 Punktum (.) ............................. 118 Spørsmålstegn (?) ................... 118 Utropstegn (!) ......................... 119 Komma (,) ............................... 119 Stor bokstav ............................ 122 DEL 4: VOKABULAR

LEDDSETNINGER ............. 95

SPØRREORD ...................... 127

Strukturen i leddsetninger ....... 95 Subjunksjoner ........................... 96 Leddsetningen først ................. 98 Som-setninger ........................... 99 Indirekte spørsmål ................. 101

Hva og hvem .......................... 127 Hvor......................................... 127 Hvordan .................................. 127 Hvilken .................................... 128 Hvorfor ................................... 128 Når ........................................... 128 Hvem sin ................................. 129

DET-SETNINGER............. 103 Upersonlige setninger ............ 103 Presentering ............................ 103 Utbryting ................................. 104 DEL 3: TEKST LOGISKE RELASJONER .. 109 Ulike typer bindeord.............. 109 Årsak og konsekvens ............. 109 Motivasjon .............................. 111 Kontrast .................................. 111 Betingelse ................................ 112 Flere argumenter sammen .... 113 KRONOLOGI ...................... 115 Kronologi med adverb .......... 115 Kronologi i framtid og fortid ........................................ 115 Etter, etterpå og etter at ........ 117

LAGE ORD .......................... 130 Sammensatte substantiv ........ 130 Andre sammensatte ord ........ 131 Lage ord med suffiks og prefiks ...................................... 133 Verb med partikkel ................ 135 PREPOSISJONER .............. 137 Sted .......................................... 137 Tid ............................................ 139 Uttrykk med preposisjoner eller stedsadverb ..................... 143 Uttrykk uten preposisjon ...... 147

VANSKELIGE ORD OG UTTRYKK ........................... 148 Negasjoner .............................. 148 All/alt/alle – hel/helt/hele .. 149 Både – begge........................... 151 Enten – verken ....................... 152 Folk – mennesker – personer ................................... 152

Forskjellig/ulik – annerledes 153 Kjenne – kunne – vite ........... 154 Så .............................................. 155 Tro – synes – mene – tenke . 156 Være – bli – ha – få ............... 157 Å – for å – til å ....................... 158 Å – og ...................................... 159 Nasjonaliteter ......................... 160 Forkortelser ............................ 163

TERMINOLOGI I denne boka bruker vi en grammatikk-terminologi som ikke er så komplisert. Denne ordlista forklarer noen vanlige grammatikkord og hvordan vi bruker dem i boka. Ordlista har også oversettelser til engelsk. Forklaringene er ikke lingvistisk presise. Adjektiv (adjective): Ord som beskriver et substantiv eller et pronomen. Eksempel: Bilen er rød, en flink student. Adverb (adverb): Ord som beskriver et verb. Eksempel: Hun sykler fort. Gutten synger pent. Adverbial (adverbial): Ett eller flere ord som forteller hvor, når, hvordan eller hvorfor noe skjer. Eksempel: Jeg bor i Stavanger. Nå skal vi spise. De reiser med tog. Derfor er han hjemme. Artikkel (article): Substantiv har en ubestemt artikkel i singular og en bestemt artikkel både i singular og plural. Ubestemt artikkel er en, ei eller et og står foran substantivet. Bestemt artikkel står på slutten av substantivet: bilen, kona, huset, bilene. Bestemt form (definite form): Former av substantiv og adjektiv. Vi kan ha bestemt form i både singular og plural. Bestemt form forteller at vi snakker om noe spesifikt. Eksempel: bilen, bilene, den fine bilen. I det siste eksempelet er "den fine" bestemt form av adjektivet fin. Bindeord (connector): Ord som knytter sammen setninger og viser logiske relasjoner i en tekst. Eksempel: Hun liker kaffe, men han liker te. Vi er glade fordi vi vant. Han er trøtt, og derfor vil han sove. Bøye (to decline, conjungate): Vi bøyer et ord når vi bruker forskjellige former av ordet. Vi kan bøye substantiv, verb, adjektiv og noen pronomener. Eksempel: en stol – stolen – stoler – stolene, å spise – spiser – spiste – har spist, gult – gult – gule, min – mi – mitt – mine. Element (sentence element): Alle setninger er satt sammen av elementer. Subjekt og verb er eksempler på elementer. De forteller: Hvem/hva gjør

12 NORSK GRAMMATIKK ENKELT FORKLART

noe, og hva gjør subjektet? Et element kan være bare ett ord eller ei gruppe ord. Ei gruppe ord er et element når vi ikke kan splitte dem. For eksempel kan vi ikke splitte "Tor og Anne" i setningen "Tor og Anne er gift". Derfor er "Tor og Anne" et element. Et annet ord for element er setningsledd, eller bare ledd. Genitiv (genitive): Genitiv viser at noen eier noe. Eksempel: Guttens leker, husets tak. Helsetning (main clause): En komplett setning som gir mening alene. En helsetning kan inkludere én eller flere leddsetninger. Irregulær (irregular): Substantiv, adjektiv og verb kan være irregulære. Det betyr at vi bøyer dem etter spesielle regler. Vi kan ikke generalisere disse reglene til andre substantiv, adjektiv eller verb. Eksempel: en bror – brødre, liten – små, å være – er. Et annet ord for irregulær er uregelrett. Kjønn (gender): Substantiv-kategoriene maskulin, feminin og nøytrum. Et annet ord for kjønn er genus. Konjunksjon (conjunction): Ord som kombinerer helsetninger. Eksempel: Jeg bor her, og du bor der. Jeg liker te, men du liker ikke te. Konsonant (consonant): Bokstavene b, c, d, f, g, h, j, k, l, m, n, p, q, r, s, t, v, w, x og z. Leddsetning (subordinate clause): En setning som er subjekt, objekt eller adverb i en helsetning. Som-setninger er også leddsetninger. Eksempel: Jeg sier at jeg liker den. Vi spiser når vi kommer hjem. Jeg kjenner en mann som heter Henning. Modalverb (auxilliary verb): Verbene kan, vil, må, skal og bør i alle former. Negasjon (negation): Ordene ikke, ikke noe(n), ingen og ingenting. Objekt (object): Den, det eller de som vi gjør noe med. Eksempel: Han leser ei bok. Elsker du henne?

TERMINOLOGI 13

Personlig pronomen (personal pronoun): Ord som står i stedet for et substantiv eller et navn. Eksempel: jeg, du, vi, oss, henne, seg. Plural (plural): Form som viser at det er minimum to eksemplar av noe. Substantiv og adjektiv kan være i plural. Eksempel: biler, bilene, Tom og Erik er små. Et annet ord for plural er flertall. Possessivt pronomen (possessive pronoun): Ord som forteller hvem som eier noe. Eksempel: min, din, vår, hennes, sin. Preposisjon (preposition): Ord som forteller hvor noe er eller drar. Preposisjoner kan også fortelle om tid, og vi bruker preposisjoner i mange uttrykk. Eksempel: i, på, til, gjennom, av. Pronomen (pronoun): Se personlig pronomen og possessivt pronomen. Refleksiv (reflexive): 1. Pronomen er refleksive når de refererer til subjektet. Eksempel: Jeg vasker meg. Han elsker barna sine. 2. Verb er refleksive når de må ha et refleksivt pronomen. Eksempel: Vi gifter oss. Regulær (regular): Regulære substantiv, adjektiv og verb følger generelle regler når vi bøyer dem. Et annet ord for regulær er regelrett. Setningsadverb (sentence modifier): Ei gruppe adverb som sier noe om hele innholdet i setningen. De kan for eksempel si noe om usikkerhet eller hvor ofte noe skjer. Eksempel: Jeg snakker ikke fransk. Hun snakker også italiensk. Han vil aldri gå på kino. Setningsadverbene sier ikke hvor, når, hvordan eller hvorfor noe skjer. Singular (singular): Form som viser at det bare er ett eksemplar av noe. Substantiv og adjektiv kan være i singular. Eksempel: en bil, bilen, Han er liten. Et annet ord for singular er entall. Stavelse (syllable): Et ord har vanligvis like mange stavelser som vokaler eller grupper med vokaler. Eksempel: gutt – én stavelse, jente – to stavelser, foreldre – tre stavelser, reisen – to stavelser. Subjekt (subject): Subjektet i en setning forteller: Hvem/hva gjør dette? Eksempel: Han heter Ottar. Nå kommer Jorun hjem. Ballen er rund.

14 NORSK GRAMMATIKK ENKELT FORKLART

Subjunksjon (subjunction): Ord som introduserer en leddsetning. Eksempel: Jeg synes at det er kaldt. Jeg er glad fordi sola skinner. Substantiv (noun): Ord for en ting, en person eller en plass. Eksempler: en stol, vennen, drømmer. Ubestemt form (indefinite form): Former av substantiv og adjektiv. Vi kan ha ubestemt form i både singular og plural. Ubestemt form viser ofte at vi snakker om noe generelt. Eksempel: en bil, biler, fin. Substantiv og adjektiv står alltid i ubestemt form singular i ordboka, men står uten artikkel. Verb (verb): Ord som forteller hva noe/noen gjør, har gjort eller skal gjøre. Eksempler: å danse, sitter, gjorde. Vokal (vowel): Bokstavene a, e, i, o, u, y, æ, ø og å.

DEL 1

ORDENES FORMER

VERB På norsk bøyer vi ikke verbene etter person, men verbene kan likevel ha ganske mange forskjellige former. Vi skal se på de viktigste formene og hvordan vi bruker dem.  Infinitiv Infinitiv sier ikke noe om når noe skjer. Vi kan si at infinitiv er "navnet" til verbet. De fleste verbene slutter med -e i infinitiv: spise, danse og være. Verbene står i infinitiv i ordbøker. Vanligvis bruker vi å foran infinitiv: Det er viktig å lese. Han prøver å danse. Sammen med modalverb har vi infinitiv uten å (se s. 29): Jeg skal lese boka. Nå må vi gå hjem.  Presens Vi lager vanligvis presens ved å sette -r etter infinitiv: spise – spiser. Noen veldig vanlige verb har irregulær presens: å gjøre – gjør å si – sier å spørre – spør å være – er Vi bruker presens når vi snakker om noe som skjer akkurat nå eller veldig ofte, eller om en situasjon som er aktuell nå: Nå skriver vi et brev.

18 NORSK GRAMMATIKK ENKELT FORKLART

Jeg spiser lunsj klokka 12 hver dag. Hun bor i en ny leilighet. Vi kan også bruke presens om framtid når det er en klar kontekst. Ofte er det et tidsuttrykk som forteller at vi snakker om framtid: Neste uke reiser vi til Frankrike. Hva gjør du i morgen?  Preteritum og presens perfektum Vi bruker vanligvis preteritum eller presens perfektum når vi snakker om noe som skjedde i fortida. For regulære verb bestemmer formen i infinitiv hvordan vi lager disse formene. Irregulære verb har spesielle former som vi må lære separat. Du finner ei liste med irregulære verb på side 33. Vi kan dele de regulære verbene i fire grupper etter formen i infinitiv. Vi bruker alltid verbet har for å lage presens perfektum.

2 3 4

1 konsonant + e -nge -mme >1 konsonant + e -de -ge -ve -eie Ikke -e korte verb med -e

Infinitiv å spise å ringe å glemme å jobbe å sykle å bade å lage å leve å eie å bo å skje

Preteritum spiste ringte glemte jobbet syklet badet laget levde eide bodde skjedde

Presens perfektum har spist har ringt har glemt har jobbet har syklet har badet har laget har levd har eid har bodd har skjedd

Dette systemet er ikke riktig for absolutt alle regulære verb. Noen verb er i "feil" gruppe. For eksempel er noen verb i gruppe 1 selv om de passer i gruppe 2 (for eksempel å spille – spilte). Du finner noen slike verb i lista over irregulære verb. Gruppe 1 Verbene i denne gruppa har -te i preteritum og -t i presens perfektum. Her

VERB 19

finner vi verb med bare én konsonant direkte foran -e i infintiv, for eksempel å spise, å høre og å leke. Verb med -nge og -mme er også i denne gruppa. Verb med -mme har bare -m- i preteritum og presens perfektum. Infinitiv å spise å trenge å glemme

Presens spiser trenger glemmer

Preteritum spiste trengte glemte

Presens perfektum har spist har trengt har glemt

Gruppe 2 Verbene i gruppe 2 har -et både i preteritum og presens perfektum, se tabellen under. I denne gruppa finner vi verb med minimum to konsonanter direkte foran -e i infinitiv. Det kan være to identiske konsonanter (å jobbe, å snakke) eller to forskjellige konsonanter (å huske, å sykle). Det kan også være flere enn to konsonanter, som i verbet å handle. De fleste verbene med -de er også i denne gruppa. Vi kan også ha verbene med -ge her, men mange verb med -ge kan også være i gruppe 3. Infinitiv å jobbe å sykle å handle å arbeide å lage

Presens jobber sykler handler arbeider lager

Preteritum jobbet syklet handlet arbeidet laget

Presens perfektum har jobbet har syklet har handlet har arbeidet har laget

Gruppe 3 Verbene i gruppe 3 har -de i preteritum og -d i presens perfektum. Disse verbene slutter med -ve eller -eie i infinitiv, som for eksempel å leve og å pleie. Vi kan også bøye mange verb med -ge på denne måten. Infinitiv å leve å pleie å lage

Presens lever pleier lager

Preteritum levde pleide lagde

Presens perfektum har levd har pleid har lagd

20 NORSK GRAMMATIKK ENKELT FORKLART

Gruppe 4 I gruppe 4 finner vi verb uten -e i infinitiv, for eksempel å bo og å snø. Vi finner også korte verb med -e. "Korte verb" betyr at verbet bare har én stavelse (se s. 36). Verbene i denne gruppa har -dde i preteritum og -dd i presens perfektum. Infinitiv å bo å skje

Presens bor skjer

Preteritum bodde skjedde

Presens perfektum har bodd har skjedd

 Preteritum eller presens perfektum? Definert tid Vi bruker preteritum når vi snakker om noe som skjedde på et definert tidspunkt: Jeg var i Italia i 2008. Han flyttet til Oslo for ei uke siden. Vi trenger ikke å si tidspunktet i hver setning. Konteksten kan også fortelle oss om tidspunktet: Henrik var i Italia i 2008. Da besøkte han Roma. Der så han Colosseum. Her vet vi når Henrik besøkte Roma og Colosseum: i 2008. Derfor bruker vi preteritum. Tidsdefinisjonen er ikke alltid klar. Noen ganger kan et sted eller en situasjon være en tidsdefinisjon: Martin har bodd i USA. Han jobbet i en bank der. I dette eksempelet vet vi ikke når Martin bodde i USA. Derfor har vi presens perfektum i den første setningen. Men vi vet når han jobbet i en bank. "Der" forteller oss at det var da han bodde i USA. Derfor bruker vi preteritum i den andre setningen.

VERB 21

Ikke definert tid Vi bruker presens perfektum når vi ikke har et definert tidspunkt, eller når tidspunktet ikke er relevant: Jeg har lest "Hamlet". Hun har danset tango. Her fokuserer vi ikke på tida, men på aktivitetene. Definert tid som inkluderer nå Når vi har en tidsdefinisjon som inkluderer nå, bruker vi presens perfektum: I dag har jeg gjort mye. Har du vært på ferie i år? Det har vært veldig pent vær den siste uka. Før og nå Vi bruker presens perfektum om noe i fortida som vi gjør fremdeles: Jeg har bodd i Norge i tre år (og jeg bor her nå). Nå har jeg ventet lenge på deg. Hvor lenge har du vært gift? Hun har allerede sovet i en time. Når og da Vi bruker preteritum i spørsmål med når om fortid og i leddsetninger med da: Når flyttet du til Norge? Martin jobbet i en bank da han bodde i USA.

Preteritum perfektum Vi lager preteritum perfektum på samme måte som presens perfektum, men vi bruker hadde i stedet for har. Preteritum perfektum forteller at noe skjedde før noe annet i fortida:

22 NORSK GRAMMATIKK ENKELT FORKLART

Han slappet av etter at han hadde trent. Lise hadde ikke vært i Oslo før hun reiste dit i går.

Partisipp Vi kan også bruke verb som adjektiv. Dette kaller vi partisipp. Vi har to partisippformer av verbene på norsk: presens partisipp og perfektum partisipp. Presens partisipp Vi lager presens partisipp med -(e)nde: å smile å gå

→ smilende → gående

Det er ganske vanlig å bruke presens partisipp som adjektiv for å beskrive personer. Det kan også fortelle hvilken effekt en person eller ting har: En smilende gutt Naboen er irriterende. En sjokkerende nyhet

(Gutten er alltid glad.) (Naboen irriterer oss.) (Jeg blir sjokkert av nyheten.)

Det er også vanlig å bruke presens partisipp av verb som viser bevegelse (gå, kjøre, sykle, løpe, hoppe ...), etter å komme: Han kom gående mot meg. Der kommer Lise løpende. Etter å bli er det vanlig å bruke presens partisipp av verbene å stå, å ligge og å sitte. Denne konstruksjonen forteller at personen fortsetter å stå/ligge/sitte: Han ble stående og tenke på det hun sa. Bøkene ble liggende på bordet fordi jeg glemte å rydde. Bare bli sittende. Jeg kommer snart tilbake. Det er ikke så vanlig å bruke presens partisipp når vi vil fortelle hva en person gjør. Da bruker vi vanlig presens eller preteritum, eller vi bruker en som-setning. I disse eksemplene betyr stjerne (*) at setningen ikke er bra:

VERB 23

* Han er syklende. * Jeg så en lesende mann.

→ Han sykler. → Jeg så en mann som leste.

Perfektum partisipp Perfektum partisipp er verbets form i presens perfektum uten har. Presens perfektum av verbet å bruke er har brukt. Det betyr at perfektum partisipp er brukt. Perfektum partisipp fungerer ofte som et adjektiv: En brukt jakke En godt laget middag Partisippet må være i plural når det står foran et substantiv i plural. I bestemt form må vi bruke plural-formen og en artikkel (den/det/de). Vi får dette systemet: Ubestemt en brukt jakke et brukt sjal

Singular Bestemt den brukte jakken det brukte sjalet

Ubestemt brukte jakker brukte sjal

Plural Bestemt de brukte jakkene de brukte sjalene

Vi lager vanligvis plural med -e, som i adjektiv: En brukt jakke – to brukte jakker Regulære verb som slutter på -et i perfektum, har to alternative pluralformer av partisippet: -ete eller -ede: En vasket bil – to vaskete/vaskede biler Irregulære verb med -et i perfektum har -ne i plural: Ei skrevet bok – to skrevne bøker En frosset kylling – to frosne kyllinger Vi bruker ikke plural når partisippet står etter substantivet: Jakken er brukt. Boka er godt skrevet.

→ Jakkene er brukt. → Bøkene er godt skrevet.

24 NORSK GRAMMATIKK ENKELT FORKLART

 Futurum Futurum forteller at noe skjer i framtida. Vi kan lage futurum på flere måter på norsk: presens, skal + infinitiv og vil / kommer til å + infinitiv. Presens Vi kan bruke presens om framtid når konteksten er tydelig. Vanligvis har vi et tidsuttrykk som viser at vi snakker om framtid: Jeg drar til London i morgen. Skal + infinitiv Vi bruker skal + infinitiv når vi har en plan eller en intensjon, og når vi kan kontrollere resultatet av det vi skal gjøre: Jeg skal dra til London. I morgen skal jeg lage middag. Vil / kommer til å + infinitiv Vi bruker enten vil + infinitiv eller kommer til å + infinitiv når vi ikke har en plan eller en intensjon, eller når vi ikke kan kontrollere resultatet: Han vil / kommer til å falle hvis han hopper. Det vil / kommer til å snø i morgen. Vi kommer til å klare eksamen. I eksempelet Vi kommer til å klare eksamen har vi en intensjon. Vi ønsker selvfølgelig å klare eksamen, men vi har ikke full kontroll over resultatet. Kanskje er oppgavene på eksamen ekstremt vanskelige, eller vi har en dårlig dag. Derfor kan vi ikke bruke futurum med skal her. Vi må huske at vil også betyr "ønsker". Setningen Han vil klare eksamen kan bety to ting: a) han ønsker å klare eksamen, og b) han kommer til å klare eksamen. I slike situasjoner må vi bruke kommer til å når vi snakker om framtid, som i eksempelet over. Kommer til å er mer uformelt enn vil, og i muntlig språk bruker vi nesten bare kommer til å.

VERB 25

Futurum av å være I futurum bruker vi som regel å bli i stedet for å være. Ofte bruker vi også vil eller kommer til å sammen med bli. Når vi snakker om en intensjon, kan vi si skal bli: Han er ikke rik nå, men han blir rik hvis han vinner i lotto. Han kommer til å bli rik. Han vil bli rik. Jeg skal bli lege. Bli betyr også ofte "skal fortsette å være": Jeg blir i Italia i tre uker. Jeg blir hjemme i morgen også. Skal være betyr vanligvis "jeg har hørt at ..." og er ikke futurum: Hun skal være flink. Filmen skal være bra.

(= Jeg har hørt at hun er flink.) (= Jeg har hørt at filmen er bra.)

Vi kan likevel ofte bruke skal være som futurum når vi snakker om en intensjon. Det er spesielt vanlig når vi snakker om å være på et sted. Jeg skal være på kontoret i morgen. Jeg skal være tre uker i Italia. Jeg skal være flink og trene i ettermiddag. Hvem skal være forlover i bryllupet ditt? Futurum av å ha Vi bruker som regel å få i stedet for å ha i futurum. Også her bruker vi ofte vil eller kommer til å: Jeg har ikke tid nå, men jeg får sikkert tid i morgen. Jeg vil få tid til å hjelpe deg i morgen. Jeg kommer til å få tid til å hjelpe deg i morgen. Vi kan bruke skal + ha når vi har en intensjon eller plan: Vi skal ha fest i morgen.

ISBN 978-82-450-3274-1

grammatikk.com

,!7II2E5-adcheb!

K J E L L H E G G VO L D U L L E S TA D

Norsk grammatikk enkelt forklart

Boka passer best for utlendinger som har lært litt norsk allerede. Den er også nyttig for norsklærere, lærerstudenter og andre som trenger lett tilgjengelige grammatikkforklaringer.

KJELL HEGGVOLD ULLESTAD

Norsk grammatikk enkelt forklart