Oppgaveskriving for lærer- og pedagogikkstudenter (9788245046403) by Fagbokforlaget

Uansett oppgavetype er det essensielt å beherske evnen til å redegjøre, drøfte og strukturere en akademisk tekst eller oppgave, samt å kunne uttrykke seg klart og presist på et akademisk språk.

Cecilie Pedersen Dalland og Silje Hølland er begge ansatt ved institutt for grunnskoleog faglærerutdanning ved OsloMet. De har flere års erfaring som veiledere, undervisere og sensorer, og de underviser i pedagogikk, forskingsmetode, akademisk skriving og oppgaveskriving på alle faglige nivåer.

Cecilie Pedersen Dalland er professor i pedagogikk. Hun har tidligere utgitt fire bøker på Fagbokforlaget: Kreativitet i skolen (2017), Gode foreldrerelasjoner (2020), Jeg er lærer! (2023) og Observasjon som metode i lærerutdanningene (2023).

Silje Hølland er førsteamanuensis i pedagogikk. Hun har tidligere gitt ut to bøker på Fagbokforlaget, Inkludering og tilpasset opplæring (2021) og Observasjon som metode i lærerutdanningene (2023).

Oppgaveskriving for lærer- og pedagogikkstudenter

I løpet av studieforløpet må du skrive flere akademiske oppgaver av varierende omfang. Både mindre arbeidskrav og større oppgaver, som bachelor- eller masteroppgaver.

Dalland og Hølland

Denne boken henvender seg primært til deg som studerer ved lærerutdanningene, men den kan også være nyttig for andre studenter som ønsker å forbedre sine ferdigheter i oppgaveskriving. Vi, forfatterne, har lang erfaring med å veilede studenter gjennom ulike oppgavetyper. I vårt arbeid opplever vi ofte at studenter har behov for et konkret hjelpemiddel når de skal skrive akademiske tekster. Det er dette behovet vi ønsker å møte med denne boken.

Oppgaveskriving for lærerog pedagogikkstudenter CECILIE PEDERSEN DALLAND OG SILJE HØLLAND

ner]

Cecilie Pedersen Dalland og Silje Hølland

Oppgaveskriving for lærerog pedagogikkstudenter

Copyright © 2024 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave 2024 / 1. opplag 2024 ISBN: 978-82-450-4640-3 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Design og sats: Hanne Sjøtrø Omslagsdesign ved forlaget Omslagsillustrasjon: Bård Gundersen Forfatterne har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor. Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.

Forord

Denne boka er skrevet med tanke på deg som studerer for å bli lærer, men den kan også være relevant for andre studenter som ønsker å lære mer om oppgaveskriving. Vi som skriver den, har lang erfaring med å veilede studenter i å skrive ulike typer oppgaver. I møte med studentene opplever vi ofte at de savner noe mer konkret og håndfast – noe de kan lese på egen hånd før og/eller etter veiledningene våre. Derfor har vi skrevet denne boka. I løpet av studietiden din vil du måtte skrive mange oppgaver av variert omfang. Fordi lærerutdanningen nå er en integrert mastergrad på fem år, skal du som avslutning på utdanningen din skrive en masteroppgave. Alle oppgaver du skriver før dette stadiet, kan betraktes som en form for «trening» som skal gjøre deg rustet til å kunne skrive en slik omfattende akademisk oppgave. I tillegg vil du også tilegne deg viktige ferdigheter som du kan dra nytte av i ditt yrke som profesjonell lærer. Skrivekompetanse og evne til å forstå hvordan en god faglig tekst er formulert og strukturert, vil være viktige ferdigheter. Det er mange ulike tekster du må skrive som lærer, alt fra mer uformelle informasjonsbrev til faglige rapporter som individuelle opplæringsplaner. Det å vite hvordan en god faglig tekst er bygget opp, er viktig. Boka vi har utarbeidet, ville ikke ha blitt til uten inspirasjonen vi har fått fra menneskene rundt oss. Vi ønsker derfor å takke våre kolleger for deres verdifulle og faglige diskusjoner om akademisk skriving, samt våre engasjerte studenter som kontinuerlig stiller spørsmål om oppgaveskriving. En spesiell takk går til tre av våre tidligere studenter som har vært svært

Forord

sjenerøse ved å dele sine tekster med oss. Deler av disse tekstene er fremhevet som gode eksempler i ulike deler av boka. Vi takker hjerteligst Glenn Enochsen, Karoline Melbostad Mosengen og Halvor Morønning Nybø.

Oslo 17. november, 2023 Cecilie Pedersen Dalland og Silje Hølland

Innhold 1

Skriving i lærerutdanningen ....................................

Gangen i boka ..............................................................

Akademisk skriving ..................................................

Kjennetegn ved akademisk skriving ...............................

Avsnittsskriving ...........................................................

Referering og bruk av kildelister ...................................

Plagiering og selvplagiering ..........................................

Teknologisk utvikling – om å bruke chatboter og andre tekstgeneratorer.............................................

Oppbygging av akademiske tekster/oppgaver i lærerutdanningen...................................................

Oppgavefisken .............................................................

Bruk av overskrifter .....................................................

Oppsummeringer og metakommentarer .......................

Nivåer i teksten............................................................

Innledning i akademiske oppgaver .........................

Valg av tema eller oppgave............................................

Bakgrunn og begrunnelse .............................................

Problemstilling ...........................................................

Avgrensninger og avklaringer .......................................

Gangen i oppgaven .......................................................

Eksempel på innledning – utdrag fra studenttekst ...........

Oppsummering ............................................................

Innhold

Redegjøringsdelen i en akademisk oppgave ...........

Hva betyr det å redegjøre? ............................................

Hva du må tenke på når du skriver redegjøringen din .....

Eksempel på redegjøring – utdrag fra studenttekst ..........

Oppsummering ............................................................

Drøftingsdelen i en akademisk oppgave..................

Hva betyr det å drøfte? .................................................

Hva du må tenke på når du skriver drøftingen din ..........

Eksempel på drøfting – utdrag fra studenttekst ...............

Oppsummering ............................................................

Avslutning og konklusjon i en akademisk oppgave

Sammenfatning og oppsummering ...............................

Besvar problemstillingen eller oppgavespørsmålet ........

Egne refleksjoner ........................................................

Betydning, relevans og implikasjoner ............................

Kommentarer og råd til skriveprosessen og ferdigstillelse av oppgaven .................................

Samarbeid ...................................................................

Samskriving ................................................................

Masteroppgaver og andre mer omfattende oppgaver ......

Gode skrivevaner .........................................................

Finn din fortellerstemme i akademisk oppgaveskriving...

Akademisk skriving som læringsstrategi ........................

Huskeliste for akademisk skriving .................................

Avsluttende kommentarer ............................................

Litteraturliste ...........................................................

103

Skriving i lærerutdanningen

Denne boka er først og fremst skrevet for lærerstudenter. Dette er en praktisk rettet bok, og den handler om hvordan du som studerer til å bli lærer, kan utvikle ferdighetene i å skrive oppgaver gjennom studiene. Men boka har også et annet perspektiv. Den ferdig utdannede læreren trenger også ferdigheter i å skrive. De fleste vil kanskje beskrive læreryrket som praktisk og muntlig. Men som lærer må du også produsere mange ulike typer tekster gjennom skoleåret. Dette kan for eksempel være ukebrev, individuelle opplæringsplaner (IOP-er), halvårsrapporter, lokale læreplaner og skriftlige tilbakemeldinger til elever. I tillegg skal du vurdere tekster som elevene dine produserer. Derfor trenger du som lærer kompetanse i å skrive. Du må vite noe om hvordan en god tekst ser ut, og du må kunne uttrykke deg skriftlig på en måte som gjør at leserne dine forstår hva du mener. Du må altså skrive for en leser, noe som betyr at du må kunne tilpasse teksten din til den som leser. Du skal altså ordlegge deg forskjellig avhengig av om du skriver til elevene dine, foresatte, lærerkolleger eller andre profesjonelle yrkesutøvere. Videre må du kunne tilpasse teksten til situasjonen eller formålet. Et ukebrev er mindre formelt og mer personlig enn for eksempel et referat eller en halvårsrapport til en elevs IOP. Når du skriver mer formelle tekster som for eksempel skriftlige

Kapittel 1

vurderinger og IOP-er, må du også bruke et mer objektivt og beskrivende språk. Under lærerutdanningen skal du også skrive ulike typer tekster. Du kommer gjerne borti refleksjonsnotater som du skriver i praksisperiodene, skriftlige eksamensoppgaver, ulike fagnotat, FoU-oppgaver og masteroppgave. Disse tekstene stiller også krav til formuleringsevne og tydelighet, samtidig som det forventes at du benytter det vi kan kalle for et akademisk språk. Hva «akademisk språk» betyr, kommer vi tilbake til i kapittel 2. Det er flere hensikter med de tekstene du skriver gjennom utdanningsløpet ditt. For det første skal du tilegne deg nødvendig skriftlig kompetanse for senere yrkesutøvelse. Du skal altså lære å mestre de ulike teksttypene som vi har beskrevet i avsnittene ovenfor. For det andre er det å skrive faglige tekster en viktig læringsstrategi. Skriving er derfor et redskap for å lære fag og tenke faglig (Dysthe et al., 2010), og det å skrive hjelper deg til å tilegne deg og bearbeide faglig kunnskap. Eksempler på tekster du kan skrive for å lære, er notater fra undervisning, sammendrag av pensumtekster, referat fra kollokviegrupper og andre faglige diskusjoner, didaktiske opplegg og refleksjoner i praksis, samt kortere akademiske tekster knyttet til de ulike fagene. Videre er det også slik at jo mer du skriver, jo bedre skriver blir du, og de ulike skriveoppgavene er derfor en øvelse frem mot å produsere større akademiske tekster som FoU- og masteroppgaver. For mange kan skriving i høyre utdanning og i jobbsammenheng oppleves som noe fremmed og litt skummelt. Denne skrivemåten er annerledes enn det du normalt skrev da du gikk på videregående. For mange studenter kan det derfor oppleves som vanskelig å komme i gang med akademisk skriving. Men vi vil understreke at akademisk og faglig skriving som sjanger absolutt er noe som kan læres. I lærerutdannin-

Skriving i lærerutdanningen

gen begynner vi derfor tidlig med å skrive akademiske tekster, slik at du utvikler skrivekompetansen gjennom utdanningsløpet ditt. Målet er at du skal være i stand til å skrive en god masteroppgave i det femte studieåret. Hensikten med denne boka er derfor å gi deg kunnskap om akademisk skriving, oppbygging av akademiske oppgaver, og viktigheten av god struktur, samt faglig, tydelig og korrekt språk. For å understreke og konkretisere viktige poeng benytter vi eksempler og gir tips til hvordan du kan utvikle dine skriveferdigheter. Noen av eksemplene har vi fått fra tidligere studenter; andre har vi utformet selv i arbeidet med denne boka. Poenget med disse tekstene er ikke å si at du må gjøre det akkurat slik for å oppnå en A på eksamen. De er ikke «perfekte» tekster, men de fungerer som eksempler på gode måter å formulere seg på, bygge opp et avsnitt eller strukturere en drøfting, for å nevne noe. Du må med andre ord bruke tekstutdragene som inspirasjon, men tilpasse rådene og eksemplene våre til egen skrivestil og til det temaet og/eller faget du skriver innenfor.

Gangen i boka I denne boka går vi altså gjennom ulike sider ved det å skrive i lærerutdanningen. I kapittel 2 går vi dypere inn i den akademiske sjangeren og akademisk språk. Her kommer vi også inn på bruk av faglige kilder, referanse, direkte sitat, avsnitt og overskrifter. Videre diskuterer vi utfordringer ved bruk av chatboter og plagiering. I kapittel 3 gjennomgår vi oppbyggingen av en akademisk oppgave. Her kommer vi inn på viktigheten av å ha en god struktur, rød tråd og tydelige overskrifter som hjelper leseren til å følge tankegangen din. Vi introduserer også en «standard» for inndeling av akademiske

Kapittel 1

oppgaver, som blir utgangspunktet for de fire neste kapitlene. Videre, i kapittel 4–7, går vi mer i dybden på de ulike delene av en akademisk oppgave: innledning, redegjøring, drøfting og oppsummering/konklusjon. Her konsentrerer vi oss om kortere tekster, som fagnotat, refleksjonsnotat og eksamensoppgaver. I kapittel 8 oppsummerer vi de viktigste poengene med akademisk skriving, og kommer inn på flere typer oppgaver. Vi skriver litt om masteroppgaven og kommenterer alternative tekstsjangere som entreprenøriell og artikkelbasert masteroppgave. Vi vil også komme inn på samskriving og fordeler og utfordringer ved å skrive sammen med andre. Her kommer vi også med praktiske tips til gode strategier for å utvikle seg som akademisk skriver. Vi i skriver ut fra et pedagogisk perspektiv, altså innen det pedagogiske fag- og forskningsfeltet. Målgruppen for boka er derfor primært lærerstudenten og de oppgavetekstene som skrives i pedagogikkfagene. Det vil si i faget «Pedagogikk og elevkunnskap» eller i de pedagogiske fagfordypningene. Når det er sagt, boka kan fint også benyttes innenfor andre fag og faggrupper enn pedagogikk. Det er noen prinsipper som gjelder for de aller fleste akademiske oppgaver, og det er disse vi har hovedfokus på i denne boka. Våre perspektiver og råd til deg student er mer allmenne og er ment å kunne brukes på et overordnet nivå. Det er derfor viktig at du forholder deg til eventuell veiledning fra faglærere når det gjelder de fagspesifikke diskursene, det vil si kommunikasjonsstil, terminologi og begreper som er spesielle for et bestemt fagområde. Enkelte fag, for eksempel naturfag, språkvitenskapene og lignende, kan ha andre, mer fagspesifikke sjangere som vi ikke kommer inn på i denne sammenhengen. Samtidig er det viktig å understreke at dette er en praktisk bok. Altså – den skiller seg fra mer tradisjonelle læreog metodebøker ved at vi har skrevet om våre erfaringer fra

Skriving i lærerutdanningen

veiledning og undervisning av våre studenter knyttet til det å skrive oppgaver. Boka har derfor færre henvisninger til litteratur enn det du ofte møter i mer tradisjonelle lærebøker. Vi bruker allikevel noen referanser, i tillegg til at vi også enkelte steder anbefaler litteratur slik at dere kan fordype dere i ulike aspekter ved oppgaveskriving.

Akademisk skriving

I dette kapittelet går vi nærmere inn på det vi kaller akademisk skriving. Denne skrivestilen skiller seg noe fra det du muligensé er vant til fra tidligere skoleoppgaver og eksamener, fordi du nå skal benytte et mer faglig språk og basere det du skriver, på faglige kilder. Akademisk skriving er den skriftlige formen som benyttes i høyere utdanning og akademiske miljøer, som i lærerutdanningen og pedagogisk forskning. Du møter akademisk skriftspråk når du leser lærebøker, fagartikler og forskningslitteratur i fagene du studerer. Akademisk skriving brukes med andre ord når vi skal formidle kunnskap, analyser, teorier og forskningsfunn. Hovedmålet med akademisk skriving er å uttrykke tanker og idéer på en faglig, tydelig, konkret og strukturert måte. Dette innebærer at vi har en systematisk organisering av informasjon, og at vi forholder oss til kildebruk, argumentasjon og den formidlingsstilen som kreves innen det fagfeltet vi skriver i.

Kapittel 2

Kjennetegn ved akademisk skriving Nedenfor lister vi opp noen allmenne kjennetegn ved akademisk skriving. Disse går på bruken av fagbegreper, objektivitet, struktur og kildebruk. Klarhet og presisjon: Akademisk skriving vektlegger en nøye utvalgt ordbruk som unngår tvetydighet og vaghet. Dette er viktig for å formidle komplekse idéer og begreper på en forståelig måte. Det betyr ikke at du skal bruke mange fremmedord, men at du skal bruke faglige begreper der disse er relevante, og ellers skrive med «vanlige ord». I tillegg er det fornuftig å bruke korte setninger. En god faglig tekst er lettlest og forståelig, og det skal være enkelt for leseren å følge tankegangen din. Objektivitet: Akademisk skriving krever en nøytral og objektiv tone. Du skal formidle informasjon basert på fakta og forskningsfunn, og unngå personlige meninger og følelser. Det er imidlertid akseptabelt å inkludere noe mer personlige meninger i innledningen og avslutningen av en akademisk oppgave. Dette gir deg muligheten til å presentere ditt eget perspektiv eller din egen bakgrunn, reflektere over relevansen av emnet og sammenfatte viktige funn i lys av egne erfaringer. Imidlertid må disse personlige meningene fremdeles støttes av kilder. Struktur og organisering: En tydelig strukturert oppgave er avgjørende i akademisk skriving. Teksten skal ha en innledning som introduserer temaet, en hoveddel som presenterer relevant kunnskap, teori, faglig refleksjon og analyse, samt en konklusjon som oppsummerer hovedpoengene og mulige

Akademisk skriving

betydninger for praksis (ofte også kalt implikasjoner). I kapittel 3 går vi nærmere inn på strukturen i en akademisk oppgave. Kritisk tenkning: Akademisk skriving oppmuntrer til kritisk tenkning. Du skal altså ikke bare gjengi hva andre har skrevet om temaet tidligere. Tvert imot skal du kunne se sammenhenger mellom ulike kilder, trekke egne slutninger og argumentere faglig for påstander. Kritisk tenkning handler også om å se et saksforhold fra ulike sider. Altså skal konklusjonene være nyanserte og ikke skråsikre. Kildebruk og referanseliste: I akademisk skriving er det viktig å bygge på eksisterende kunnskap og forskning. Dette gjøres ved å henvise til relevante kilder som støtter opp om dine påstander. På denne måten gir du anerkjennelse til dem som har bidratt med idéer, forskning og innsikt som danner grunnlaget for din oppgave. For å vise at du har en grundig forståelse av emnet, og at denne forståelsen kommer fra faget eller fagene du studerer, er det nødvendig å sitere og referere til relevante kilder. Husk at du skal skrive mest mulig med egne ord og unngå det vi kaller for direkte sitat. I tillegg må du sette opp en nøyaktig referanseliste på slutten av oppgaven, hvor du lister opp alle kildene du har brukt. Dette gir leserne muligheten til å sjekke de kildene du har benyttet, og det gir troverdighet til dine påstander og argumenter. Bruken av kilder viser også leserne påliteligheten av påstandene dine. Vi skriver mer om kildebruk og referanselister senere i kapittelet. I eksempelet nedenfor har vi tatt noe vi mener er en tungt tilgjengelig tekst, og omskrevet denne ved å følge rådene i listen ovenfor.

Kapittel 2

EKSEMPEL 1 – ikke gjør dette …

EKSEMPEL 2 – gjør heller dette …

Tilpasset opplæring er manifestert som en prekær rettighet for alle elever i den norske grunnskolen (Opplæringslova 1998, § 1-3). I opplæringslova står det i paragraf 1-3, at «[o]pplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen, praksisbrevkandidaten og lærekandidaten». I rollen som lærer har du både en forpliktelse og et ansvar til å ta vare på elevene dine, uavhengig av deres kognitive predisposisjoner for læring, innbefattet individuelle behov i relasjon til ulike læringsaktiviteter. I dette rommer det at lærer justerer pedagogiske og fagdidaktiske strategier, samt instruksjonelle tilnærminger, faglige oppgaver, artefakter og evalueringsprosedyrer, både skriftlige og muntlige, slik at de korresponderer med hver enkelt elevs individuelle læringsforutsetninger. Målet er å katalysere en dyptgripende internalisering av kunnskap ved å la elevene sondere tematiske kompetansedomener i sitt eget tempo og som er engasjerende for den enkelte elev. Jeg synes derfor det er viktig at lærere tar hensyn til alle elevene fordi jeg selv opplevde i praksis at det ikke var tilfellet.

Tilpasset opplæring er en rettighet som gjelder for alle elever i skolen (Opplæringslova 1998, § 1-3). Som lærer skal du altså ivareta elevene uavhengig av deres individuelle behov, evner og forutsetninger for læring (Fasting & Breilid, 2023; Hølland, 2021). Dette innebærer å tilpasse undervisningen ved å bruke ulike tilnærminger, materialer og vurderingsmetoder som passer for hver elev. Målet er å støtte dypere forståelse og bedre læring ved å la elever utforske emner i sitt eget tempo og på måter som engasjerer dem (Hølland, 2021). Derfor må jeg som lærer kjenne elevene mine godt slik at jeg vet hvordan de lærer best, og dermed kan tilrettelegge for gode undervisningssituasjoner som inkluderer hele klassen.

Poenget her er at vi gir samme informasjon i begge eksemplene. I den første tekstbiten benytter vi mange avanserte og lite brukte fagbegreper, noe som gjør det vanskelig å få tak i det som er vesentlig. I tillegg er det en refleksjon på slutten av avsnittet som er «synsete», det vil si at vi trekker inn

Akademisk skriving

egne meninger og erfaringer uten å knytte dem til et faglig innhold. I den andre teksten bruker vi kun noen utvalgte fagbegreper sammen med et mer vanlig språk. Vi skriver kortere setninger som er «aktive», altså at subjektet og handlingen er i sentrum. Videre har vi bearbeidet stoffet og skriver med egne ord samtidig som vi henviser til kilder. Vi bruker et objektivt, beskrivende språk, og vi knytter det faglige temaet til betydningen for egen praksis. Å skrive akademiske tekster med et godt fagspråk som samtidig er forståelig for mottakeren, er vanskelig. Det tar tid å lære seg denne stilen. Derfor er det så viktig at du skriver mye gjennom utdanningen din. Vi vil påstå at det ikke er så viktig hva du skriver, men at du skriver, så lenge det er noe faglig. Et tips er å sette av tid til å skrive jevnlig. Ta notater fra forelesninger og seminargrupper, og skriv oppsummeringer og refleksjonsnotater fra det du leser. Hvis du gjør dette systematisk, oppnår du to ting: Du blir en bedre akademisk skriver, og du bearbeider stoffet på en dypere måte slik at du lærer mer (Dalland & Dalland, 2016; Dysthe et al., 2010). Se mer om dette i kapittel 8.

Avsnittsskriving Avsnitt er byggesteinene i en akademisk tekst, og hvert avsnitt skal utgjøre en meningsfull enhet, nesten som en tekst i seg selv. Et avsnitt består av en samling setninger som omhandler samme tema, argument eller idé. Ved å bruke avsnitt riktig får du presentert fagstoff på en tydelig og fokusert måte. Vi skal nå se nærmere på hvordan du kan bruke avsnittsskriving for å bygge opp teksten din.

Oppgaveskriving for lærer- og pedagogikkstudenter

I løpet av studieforløpet må du skrive flere akademiske oppgaver av varierende omfang. Både mindre arbeidskrav og større oppgaver, som bachelor- eller masteroppgaver.

Dalland og Hølland

Oppgaveskriving for lærerog pedagogikkstudenter CECILIE PEDERSEN DALLAND OG SILJE HØLLAND