Organisering av komplekse prosesser by Fagbokforlaget

I andre del viser boken hvordan en kan gå frem for å håndtere de mest grunnleggende organisatoriske utfordringene moderne virksomheter står overfor. Først viser den hvordan en kan utløse og samordne økt kreativitet i spesialiserte designprosesser i byggenæringen. Fremstillingen illustrerer en empirisk forskningsprosess basert på den transcendentale tilnærmingen. Så viser boken konkret og detaljert hvordan en kan organisere komplekse og spesialiserte byggeprosesser. Prinsippene og de grunnleggende strukturene i den trialistiske tilnærmingen kan overføres til og tilpasses de enkelte næringer og typer virksomheter i privat og offentlig sektor. Lars Andersen er dr.philos. fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo og forskningsleder ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet – NTNU Samfunnsforskning.

www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-450-1955-1

,!7II2E5-abjffb!

ORGANISERING AV KOMPLEKSE PROSESSER

I første del drøfter boken vitenskapsteorien frem til nåtiden i lys av Immanuel Kants transcendentalfilosofi. Denne filosofiens potensial som utgangspunkt for å utvikle organisasjons- og samfunnsteori er kraftig undervurdert, og ett formål med boken er å bringe den frem i lyset gjennom begrepet trialisme. Boken viser hvordan det transcendentale virkelighetsbildet leder ut over eksisterende perspektiver og til alternative teorier om hvordan moderne komplekse prosesser kan organiseres.

LARS ANDERSEN

Organisasjonsteorien belyser antakelser som folk flest baserer seg på i dagliglivet i organisasjoner. For å forstå organisasjonsteoriens forutsetninger må vi ta enda et steg: til vitenskapsteorien og filosofien.

Copyright © 2016 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved ISBN: 978-82-450-1955-1 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign: tilrettelagt av Marie Nilsen Omslagsfoto: Colourbox.com Forfatteren har mottatt støtte fra Det faglitterære fond og NTNU Samfunnsforskning.

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

FORORD

Den foreliggende boken er på den ene siden basert på vitenskapteoretiske og filosofiske studier og på den andre siden på empiriske studier. De empiriske studiene er utviklet i to etapper. Den første foregikk i store deler av norsk privat sektor i samarbeid med partene i arbeidslivet LO og NHO. Studiene var rettet mot å avdekke bakenforliggende faktorer i virksomhetene både til problemer med produktivitet og til belastninger på ansattes helse. Et bredt spekter av bransjer og forskjellige typer bedrifter deltok i studiene; alt fra tungindustri, matvareproduksjon, byggeprosjekter, busselskaper og hoteller til høyteknologiske IT-bedrifter, utviklingsavdelinger knyttet til det nyeste av telefoni samt forskningsinstitusjoner ble undersøkt. Studiene ble gjennomført som kvalitative studier og nasjonale breddeundersøkelser. Den andre etappen bygger på resultatene fra den første. Oppgaven var ved hjelp av intensive studier av enkeltbedrifter å utvikle en teoretisk tilnærming og en organisasjonsmodell som fremmer kreativitet, innovativ kraft og produktivitet i bedriften uten at dette kommer i motsetning til ansattes helse i arbeidet. Modellutviklingen har foregått i et av Norges største industrikonsern over en lang periode. Noe av utviklingsarbeidet har foregått i hotell- og transportbransjen. Den klart største delen av arbeidet med utvikling av organisasjonsteori og -modell har imidlertid foregått i konsern i byggebransjen – knyttet til såkalte kunnskapsintensive designprosesser og til fysisk bygging. Designprosessen og den fysiske delen av byggeprosjekter er på grunn av spesielt høy kompleksitet egnet for å studere organisering av komplekse prosesser. Byggeprosjekter er (som andre prosjekter) såkalte midlertidige organisasjoner. Både i design og bygging er planlegging en overordnet koordineringsmekanisme. I lys av boken har planlegging en slik rolle i alle «åpne» organisasjonsprosesser. Den filosofien og de organisatoriske prinsippene og grunntrekkene ved de organisatoriske modellene som leseren blir kjent med i denne boken, kan overføres til andre typer virksomhet. Normalt vil det være aktuelt i en forenklet form og tilpasset særtrekk ved de aktuelle virksomhetene. Lykkes vi med å organisere og lede byggeprosjekter, skal vi også greie å organisere og lede langt enklere prosesser. I arbeidet som ligger til grunn for boken, har empiriske, teoretiske og vitenskapsteoretiske studier løpt parallelt. Allerede funnene i den første etappen med empiriske studier viste at en må gå ut over konvensjonell eller vanlig organisasjonsteori for å kunne håndtere utfordringene i moderne komplekse organisasjoner på en adekvat måte. Et omfattende forsknings- og utviklingsarbeid

LARS ANDERSEN

ORGANISERING AV KOMPLEKSE PROSESSER

i den andre etappen i nær kontakt med aktørene i praksisfeltet gir støtte til at det er behov for en justering av utgangspunktet for organisasjonsteorien. Dette må skje ved å gå inn i tradisjonens forutsetninger i vitenskapsteori og filosofi. Bokens oppbygning er i samsvar med dette. Den første delen er en fordypning inn i vitenskapsfilosofien – eller vitenskapsteorien som er betegnelsen i boken. Den andre delen av boken viser konsekvenser av det justerte utgangspunktet for organisasjonsteori og konkrete modeller for organisering og ledelse. Den første delen av boken er den mest teoretiske delen. Den andre delen inneholder også teori, men er samtidig praktisk og konkret. Sentrale resonnementer underbygges ved hjelp av sitater fra informanter og bringer leseren tett inn på dagliglivet i organisasjonene. De to delene kan leses hver for seg. Kapitlene om «organisering av designprosesser» og om «byggeprosesser» i del to kan også leses uavhengig av hverandre. Lesere som bare ønsker å få kjennskap til de organisatoriske modellene i del to, kan lese kapitler og tekst og studere figurer som viser modellene, og lese den øvrige teksten i denne delen av boken kursorisk. En dypere forståelse for tilnærmingen forutsetter imidlertid at boken leses i sin helhet. Bak i boken er det en stikkordliste med sidehenvisninger som gir oversikt over bruken av sentrale begreper. Forsknings- og utviklingsprosjektene (FOU) i den andre delen av boken (og den andre etappen av de empiriske studiene) er nesten i sin helhet finansiert av konsern og virksomheter i næringslivet (én del av studiene i industrikonsernet nevnt nedenfor ble finansiert gjennom Skattefunn-ordningen). FOU-prosjektene er først og fremst gjennomført i Norsk Hydro, Veidekke, Reinertsen og Skanska Norge. Studiene av designprosessen er gjennomført i et større prosjekt med Helsebygg Midt-Norge som byggherre. I disse studiene har det i tillegg deltatt en rekke samarbeidspartnere som rådgivere, arkitekter, byggherrer, entreprenører, sidestilte entreprenører, underentreprenører osv. Uten det tette samarbeidet med aktørene i næringslivet hadde det ikke vært mulig å utvikle grunnlaget for boken. Hjertelig takk til dere alle og spesielt til Veidekke Entreprenør i Trondheim for langvarig og godt samarbeid. Også en hjertelig takk til mitt eget fagmiljø ved NTNU Samfunnsforskning. Takk til Joachim og Jan Arve for informerte sideblikk og diskusjoner som har gitt meg økt forståelse for design og designprosesser. Det er svært mange som har bidratt til og skapt underlaget for boken. Det faglige ansvaret er imidlertid helt og holdent undertegnedes. Til slutt en spesiell takk til Turid for generøs støtte underveis i arbeidet. Trondheim, 10.04.2016 Lars Andersen

INNHOLD

Innledning.......................................................................................... 13 DEL 1 VITENSKAPSTEORI OG FILOSOFI – FORUTSETNINGER FOR ORGANISASJONSTEORI............................................................. 19 Kapittel 1 Hvordan bruke fornuften?.................................................................... 23

1.1 1.2 1.3 1.4 1.5

Er all vitenskap «normativ» og kritisk?................................................33 Vitenskapenes metafysiske forutsetninger og typer antakelser.................35 «Kritisk tenkning» og kreativitet.........................................................40 Kritisk sosialvitenskap.......................................................................43 Scientisme, positivismekritikk og Den kritiske filosofi...........................50

Del 1.1 Vitenskapsteorien og dens antinomier............................................... 57 Kapittel 2 To hovedretninger og deres antakelser................................................... 59

2.1 Rasjonalisme....................................................................................59 2.2 Empirisme.......................................................................................70 2.3 To kritiske kommentarer...................................................................82 Kapittel 3 Fenomenologisk metode...................................................................... 85

3.1 3.2 3.3 3.4

Husserl og «transcendentalt ego»........................................................85 Vesensskuen 1: tid og teleologi...........................................................88 Vesensskuen 2: rom og perspektivisme................................................90 Vesensskuen 3: intersubjektivitet.........................................................92

Kapittel 4 Hermeneutikk og forforståelse.............................................................. 97

4.1 Hermeneutikk.................................................................................98

4.2 Hermeneutikkens abstrakte naturbegrep...........................................102 4.3 Vitenskapelige og dagliglivets teorier ...............................................105 4.4 Virkelighetsbilder...........................................................................111 Kapittel 5 Den moderne systemteorien. Kognitiv perspektivisme........................... 115

5.1 5.2 5.3

LARS ANDERSEN

ORGANISERING AV KOMPLEKSE PROSESSER

Noen innledende begreper..............................................................116 Utvidet perspektivisme...................................................................119 Kritiske innvendinger......................................................................126

Kapittel 6 Konstruktivisme................................................................................ 133 Kapittel 7 Postmodernisme............................................................................... 137 Kapittel 8 Vitenskapsteoriens nåtidige fronter...................................................... 141

8.1 «Hovedposisjonen».........................................................................141 8.2 Sosialfilosofi...................................................................................142 8.3 Dekontekstualisering – kontekstualisering.........................................145 Kapittel 9 Antinomiene og deres forutsetninger................................................... 147

9.1 Antinomiene.................................................................................147 9.2 Rasjonalet: det subjektivistiske paradigmet.........................................149 9.3 Rasjonalets organisatoriske forutsetninger.........................................152 Del 1.2 Tilbake til røttene: Den kritiske filosofi – trialisme............................ 159 Kapittel 10 Kopernikansk vending....................................................................... 161

10.1 Metafysikk og identitetsfilosofi.........................................................161 10.2 Trialisme: ontologisk differensfilosofi................................................164 10.3 Materie som empirisk realitet..........................................................167 10.4 Stoff som transcendental idealitet.....................................................171 10.5 Selvreferanse..................................................................................174 Kapittel 11 Trialisme: Praktisk tilegnelse av det ytre............................................... 183

11.1 Teleologi og det materiell-sosiale.....................................................184 11.2 Indre tid: operativ teleologi..............................................................188

11.3 Indre tid: utskillelse av subjektet.......................................................191 11.4 Ytre tid-rom: den materielle substansen............................................194 11.5 Ytre tid-rom: funksjons-materiell tilnærming....................................197 Kapittel 12 Det temporale paradokset.................................................................. 207 Kapittel 13 Trialisme: samstemming og kommunikasjon......................................... 209

13.1 Den språkfilosofiske vendingen........................................................209 13.2 Ytre gjenskaping og verbal kommunikasjon.......................................210 13.3 Flowet og pluraliteten av subjekter...................................................215

15.1 De underliggende ontologiske problemene.......................................236 15.2 Materialiseringsformer: induksjon og deduksjon................................237 15.3 Prosess-sporing som strategi.............................................................244 15.4 Retroduksjon.................................................................................246 15.5 Abduksjon og åpenhet mot empirien................................................248 Kapittel 16 Vitenskapens gyldighet...................................................................... 251 Kapittel 17 Kopernikansk vending og trialistisk organisering................................... 253 DEL 2 ORGANISASJONSUTVIKLING – ORGANISERING AV KOMPLEKSE PROSESSER........................................................... 259

Del 2.1 Organisering av designprosesser.................................................... 269 Kapittel 18 Hva er design?................................................................................. 271 Kapittel 19 Caset, metode og fremstilling............................................................. 279

ORGANISERING AV KOMPLEKSE PROSESSER

Kapittel 15 Trialisme og forskningslogikker........................................................... 235

INNHOLD

Kapittel 14 Trialisme og reduksjon av kompleksitet................................................ 219

Kapittel 20 Paradoks 1: De produktive kreftene. Designprosessen........................... 285

20.1 20.2 20.3 20.4 20.5 20.6 20.7 20.8 20.9

Bakteppet: de nye arbeidsformene....................................................285 Aktørenes erfaringer med arbeidsformene.........................................290 Fagfeltets forståelse og forforståelse (indre tid)....................................301 Trialisme i design: arbeidsdeling i indre tid........................................302 Arbeidsdeling i ytre tid-rom: bakteppet.............................................308 Aktørenes erfaringer med arbeidsdeling i ytre tid-rom........................312 Fagfeltets forståelse og forforståelse (ytre tid-ROM)...........................328 Trialisme i design: arbeidsdeling i ytre tid-rom...................................331 Sammenfatning paradoks 1: Design..................................................343

LARS ANDERSEN

ORGANISERING AV KOMPLEKSE PROSESSER

10 Kapittel 21 Paradoks 2: Det temporale paradokset. Designprosessen...................... 345 Kapittel 22 Paradoks 3: Subjektsamstemming. Designprosessen............................ 353

22.1 22.2 22.3 22.4

Trialisme: samstemming og kommunikasjon......................................356 Spesialistenes særegne og felles meningskonstruksjon..........................361 Organisert kommunikasjon og kreative prosesser................................368 Samstemming og beslutninger.........................................................374

Kapittel 23 Metode og sammenfatning................................................................. 385

Del 2.2 Byggeprosesser.............................................................................. 391 Kapittel 24 Paradoks 1: De produktive kreftene. Byggeprosessen............................ 399

24.1 24.2 24.3 24.4 24.5

Trialisme i byggeprosess: prosessforståelse..........................................400 Trialisme: arbeidsdeling i indre tid....................................................406 Arbeidsdeling i ytre tid-rom. Byggeprosess........................................412 Styringsprinsipper og layout............................................................420 Industrialisering av byggenæringen?.................................................424

Kapittel 25 Paradoks 2: Det temporale paradokset. Byggeprosessen....................... 431

25.1 Praksisfeltets antakelser....................................................................432 25.2 Fagfeltets forforståelse.....................................................................437 25.3 Trialisme og det temporale paradokset..............................................438

Kapittel 26 Paradoks 3: Subjektsamstemming. Byggeprosessen............................. 461

26.1 Utfordringer i praksisfeltet...............................................................462 26.2 Fagfeltets teorier og forforst책else......................................................470 26.3 Trialisme og gjensidig subjektsamstemming.......................................476 Referanser....................................................................................... 499 Stikkordregister................................................................................ 511

11 ORGANISERING AV KOMPLEKSE PROSESSER

INNHOLD

INNLEDNING

Moderne organisasjoner er tilsynelatende hybride. De har en leder eller et lederteam på toppen med overordnet beslutningsansvar og myndighet og som styrer resten av organisasjonen gjennom et formelt system. Under toppledelsen er det sjikt med mellomledere i en beslutningslinje organisert i overordnings- og underordningsforhold frem til det utførende leddet. Moderne organisasjoner har også motsatte kjennetegn; dvs. at de er preget av et desentrert beslutningssystem der det er mange selvstendige beslutningstakere utover i organisasjonen. Systemet med sosiale overordnings- og underordningsforhold er flatet ut og erstattet med likeverdige og resiproke kommunikasjons- og dialogpartnere. Det er en tilsvarende endring i normer og verdier: fra krav om lojalitet til autoritetsforhold i linjeorganisasjonen til økt vekt på verdien av individuell frihet og selvstendighet i arbeidet. De to organisatoriske trekkene eksisterer side om side i organisasjonene, men med forskjellig styrke. Det flate trekket er det nyeste og har gradvis vokst frem i hele etterkrigstiden i vestlige økonomier. I Norge i dag er det indikasjoner (målt i privat sektor) på at det flate trekket er mest fremtredende. Men utviklingen går ikke rett frem, og det er store variasjoner mellom virksomheter, mellom avdelinger og avhengig av praktiske situasjoner og problemer som skal løses. Organisasjonsteorien speiler utviklingen beskrevet ovenfor og er selv en pådriver til endringene. Utgangspunktet var hierarkisk styrte, funksjonsdelte industribedrifter med sterk standardisering av arbeidet og med en tilsvarende faglig forståelse – jf. f.eks. Scientific Management (taylorisme). Deretter fulgte utviklingen av montasjelinjer eller såkalte samlebånd og teorier som fremhevet produktorientert produksjon som i bilindustrien (fordisme). Utviklingen av de flatere organisasjonstrekkene løper sammen med teorier om organisk organisering, nettverksorganisering, teorier om selvorganiserte team, individuell selvledelse, polysentriske beslutningssystemer og distribuert ledelse. Den samtidige eksistensen av de motsatte organisasjonsformene fikk tidlig et teoretisk uttrykk gjennom avhengighetsteori («contingency theory»): Ifølge teorien passer hierarkisk organisering og standardisering av arbeidet for organisasjoner med stabile ytre omgivelser og enkle arbeidsoppgaver. Utviklingen i

LARS ANDERSEN

ORGANISERING AV KOMPLEKSE PROSESSER

moderne samfunn har gått i retning av økt kompleksitet og løpende endringer i organisasjonenes omgivelser og sammensatte komplekse oppgaver basert på kunnskapsintensivt arbeid og økt bruk av kommunikasjonsteknologi. Dette gjorde det mulig med flatere former for organisering med uformell fleksibel kommunikasjon og stort beslutningsspillerom til ansatte. De ansatte kan raskt respondere på uforutsigbare omgivelser. En nyere form for avhengighetsteori er todelt teori («dual theory»), der organisasjonene ytterligere integrerer de to motsatte organisasjonstrekkene for å øke organisasjonens tilpasninger til forskjellige forutsetninger. Det er imidlertid noe feil med denne utviklingen. Det er felles visdom at den toppstyrte linjeorganisasjonen hemmer utfoldelse, kreativitet, motivasjon og ansvarstaking ned gjennom organisasjonen, og at den skaper forskansninger og motsetninger i særdeleshet i forholdet mellom ledelse og ansatte i det utførende leddet. Mens den formelle linjestyrte organisasjonen tar preg av overstyring, tar den flate formen preg av understyring: På den ene siden opplever ansatte økt frihet og respekt i arbeidet som et gode, men det utvikler seg et underskudd på koordinerende funksjoner som fremtrer som et vakuum med manglende felles beslutninger rett over hodet på de vanlig ansatte i organisasjonen.Tidshorisonten i arbeidet snevres inn, og innslaget av adhocbeslutninger er for høyt. Det fører til svak konsekvensforståelse knyttet til de valg som gjøres, og til at produksjonskontrollen blir lav. Svikt i samordning fører til fragmentering, at grupper og individer opplever at en ikke trekker i lag, og at individuell frihet og egeninteresser overstyrer kollektiv ansvarstaking og fellesskapsfølelse. Også i de flateste organisasjonene følger det hierarkiske lederskapet med på lasset nærmest som et spøkelse: som usynlig i lange perioder, for så å gjøre inngripende beslutninger i prosessene – for deretter igjen å bli borte. Når flat organisering ikke fungerer, ønsker en seg tilbake til tydelig ledelse, mer orden og mer styring. Når skarpere styring innføres, blir det heller ikke helt slik en tenkte … Vi har utviklet organisasjoner som på den ene siden har brakt oss fremskritt som vi aldri tidligere har vært i nærheten av, men som samtidig har klare praktiske begrensninger. Hva er de mystiske bakenforliggende årsaker som skaper de motsetningsfylte trekkene ved moderne organisering, og som gjør at utviklingsarbeid og endringsprosjekter ikke helt lykkes? Det er lett å observere i organisasjonssystemer og f.eks. familiesystemer: Enten er de overstyrte, eller så er de understyrte. Hva er det som går feil, og hvorfor forstår vi ikke de faktorene som skaper problemene? I praksisfeltet går en fra det ene synspunktet til det motsatte. Den faglige teoriutviklingen bærer også preg av å bevege seg innen enkle motsetninger; det vil si at teoriene og tanken beveger seg fra en type forutsetninger i ett bestemt utgangspunkt til dette utgangspunktets motsatte oppfatninger. De tilsvarende perspektivene holdes fra hverandre som

Bokens del 1 «Vitenskapsteori og filosofi – forutsetninger for organisasjonsteori» identifiserer et alternativt utgangspunkt for organisasjonsteorien enn det som vikler oss inn i antinomiene beskrevet ovenfor. Det er et avgjørende krav til vitenskap at den skal være konsistent. Det betyr at den også må være selvrefererende konsistent og unngå å undergrave sine påstander når en fremsetter dem. Det er ikke lett å benekte fornuften som en nødvendig referanseramme i vitenskapsteorien uten å undergrave benektelsen selv (siden benektelsen forutsetter fornuftsbruk). Del 1 begynner i tråd med dette med kapitlet «Hvordan bruke fornuften?». Kapitlet belyser forskjellige sider av fornuftens oppgaver som kritisk instans. Del 1.1 «Vitenskapsteorien og dens antinomier» belyser hvordan vitenskapsteorien er preget av posisjonene rasjonalisme (utgangsposisjonen) og empirisk idealisme. Et viktig metodisk skille i denne delen er mellom på den ene siden språkfilosofi, lingvistikk og diskursteori og på den andre siden fenomenologi. Uten fenomenologi mister en muligheten til å bestemme minst halvparten av den empiriske virkeligheten. Fenomenologi, hermeneutikk og radikal systemteori blir presentert og drøftet – blant annet ut fra problemet om forforståelse og vitenskapelig konsistens. Antinomien mellom rasjonalisme og empirisme forfølges inn i kapitlet «Vitenskapsteoriens nåtidige fronter». Alle retningene, fenomenologi, hermeneutikk, postmodernisme osv., lar seg bestemme ut fra posisjonen empirisk idealisme – tilsvarende den lange utviklingen med utflating og nedtoning av organisasjonsstrukturene. Det avsluttende kapitlet i denne delen utgjør et første steg i forståelsen av årsakene bak motsetningene som hjemsøker praksis- og fagfeltet. Kritisk

ORGANISERING AV KOMPLEKSE PROSESSER

15 INNLEDNING

uforenlige, kombineres og settes sammen, men uten at en egentlig kommer ut over de problemene en skulle overskride. I denne situasjonen er det nærliggende å minne om at når en ikke har forstått de grunnleggende antakelsene en kritiserer og forsøker å distansere seg fra, så følger de med på lasset – som en parasitt. Det reiser imidlertid spørsmålet på nytt: Hvordan skal vi så avdekke de underliggende skjulte eller implisitte antakelsene som fører til motsetningene? Praksisfeltet opererer med sine erfaringer, teorier og forutsetninger. Organisasjonsteorien belyser og avdekker de forutsetningene en opererer med i praksisfeltet. Bak der igjen, bak organisasjonsteorien, finner vi vitenskapsteorien (eller vitenskapsfilosofien). For å kunne avdekke de implisitte antakelsene som skaper de praktiske og deretter de teoretiske motsetningene eller antinomiene, må vi ta et steg ned i dypet, dvs. til vitenskapsteorien. Det er i denne vi finner diskusjonen av de grunnleggende antakelsene for praksisfeltets og deretter fagfeltets metoder og teorier. Det er her vi finner inngangen til de logiske forutsetninger vi gjør om epistemologi (læren om kunnskapenes forutsetninger) og ontologi (virkelighetsbegrepet), og hvor vi har sjansen til å komme videre.

LARS ANDERSEN

ORGANISERING AV KOMPLEKSE PROSESSER

bruk av fornuften avdekker det enhetlige rasjonalet bak de motsetningsfylte formene for organisering og vitenskapsteori og reder gjennom det grunnen for neste del av boken. Del 1.2 «Tilbake til røttene: Den kritiske filosofi – trialisme» baserer seg først og fremst på en fortolkning av filosofen Immanuel Kant som av mange sees som grunnleggeren av den moderne filosofiens historie. Kant hevder i Den kritiske filosofi at vi mennesker i utgangspunktet bruker fornuften feil. Feilen leder oss inn i selvmotsigelser eller en «dialektikk» mellom poler tilsvarende de motsetninger vi ovenfor har betegnet for antinomier. Ifølge Kant må det en kopernikansk vending til i vår måte å tenke på – eller i filosofien – for å komme ut over problemene. Vi må nærmere bestemt gå over til en type pragmatisk ontologisk differensfilosofi: Vi mennesker har en praktisk-pragmatisk tilgang til den ytre empiriske virkelighet – og vi må holde vårt indre kognitive liv, den ytre empiriske virkelighet og det ubestemt ytre i teoretisk forstand absolutt atskilt (trialisme). Oppgaven blir deretter å avdekke og utvikle de praktiske mulighetsbetingelsene for tilegnelse av den ytre empiriske virkelighet. Spesielt fenomenologi og fenomenologisk metode, men også hermeneutikk, språkteori og den moderne systemteorien gir bidrag til å bestemme de praktiske mulighetsbetingelsene. På bakgrunn av den kopernikanske vendingen kan vi også skape rammer og grunnlag for en alternativ organisasjonsteori som viser ut over antinomiene og problemene i praksisfeltet knyttet til over- og understyring. Bokens del 2 tar steget over i organisasjonsteorien – nærmere bestemt i hvordan organisasjonsteorien kan utformes i lys av et trialistisk vitenskapsteoretisk perspektiv. Den konkrete empiriske organisasjons- og modellutviklingen tar utgangspunkt i store byggeprosjekter. Slike prosjekter er høykomplekse. Aktørene er svært mange og sterkt spesialiserte. Næringen er preget av sterk outsourcing av aktiviteter fra entreprenører og en tilsvarende utvikling av et mangfold av spesialiserte bedrifter. Aktørene i store byggeprosjekter i dag inngår i et konglomerat av separate kontrakter. Byggeprosjektene er av typen «one of a kind» – de er svært ofte produksjon av prototyper. Prosjektene foregår på nye steder eller lokasjoner, og aktørene er som oftest ukjente for hverandre. De jobber sammen på prosjektet før de forsvinner inn i nye relasjoner med helt andre aktører på neste prosjekt. Fraværet av stabilitet i relasjoner gjelder også innad i egen bedrift fra prosjekt til prosjekt. Endringene i lokasjoner gjør at leverandører og type leveranser av materiell og utstyr inn til prosjektene er forskjellige for hver gang. I tillegg er tempoet gradvis økt slik at prosjektene gjennomføres på kortere tid enn noen gang tidligere. Tekniske operasjoner og arbeidsoppgaver i store byggverk er i seg selv komplekse. Byggeprosjekter er således godt egnet som utgangspunkt for å illustrere en trialistisk tilnærming til organisering av komplekse prosesser.

ORGANISERING AV KOMPLEKSE PROSESSER

Bokens del 2.2, «Byggeprosesser», presenterer trialisme som organisasjonsteori på bakgrunn av lengre tids utprøving av teorien og tilhørende modeller i komplekse byggeprosjekter. Presentasjonen følger mønsteret med først å belyse utfordringene slik de erfares i praksisfeltet. Så diskuteres fagfeltets forståelse av utfordringene. Deretter følger forslaget til organisering i lys av det trialistiske perspektivet. Fremstillingen følger rekkefølgen med de tre faste prosesskravene. Denne delen av boken fremstiller imidlertid ikke en forskningsprosess, men langt på vei et ferdig forslag til organisasjonsteori og organisasjonsmodell tilpasset den fysiske byggeprosessen. Den trialistiske organisatoriske strukturen blir drøftet mer i detalj og begrunnes grundigere i lys av et utvidet teorigrunnlag.

17 INNLEDNING

Bokens del 2.1, «Organisering av designprosesser», illustrerer en forskningsprosess med utgangspunkt i det trialistiske perspektivet. Den empiriske studien anvender metoden «prosess-sporing»: I den første fasen i forskningsprosjektet er forskeren spesielt åpen mot empirien og praksisfeltet og mot de suksesser og utfordringer som aktørene i praksisfeltet erfarer. Deretter analyseres praksisaktørenes egne teorier og forforståelse. Så undersøker forskeren det øvrige aktuelle fagfeltets teorier og forforståelse. Ut fra fenomener som fremtrer i det praktiske liv, sporer forskeren seg bakover til underliggende faktorer. Undersøkelsene foregår i lys av det trialistiske perspektivet som samtidig prøves ut og utdypes gjennom prosessen. Undersøkelsen avdekker prosessuelle betingelser som gjør håndteringen av faste underliggende prosesskrav mulig. Dette gir oss samlet en bakgrunn for å utvikle det trialistiske forslaget til organisatorisk løsning på de aktuelle praktiske og teoretiske utfordringene. Presentasjonen av grunnstrukturen for trialistisk organisering tilpasset designprosessen har en viktig plass i denne delen av boken. De tre faste prosesskravene er knyttet til 1) å utvikle de felles produktive kreftene, 2) det temporale paradokset og 3) samstemming av subjekter.

www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-450-1955-1

,!7II2E5-abjffb!

ORGANISERING AV KOMPLEKSE PROSESSER

LARS ANDERSEN