Personlig trener og gruppeinstruktør by Fagbokforlaget

Eva Katrine Thomsen har en master i idrettspsykologi og coaching fra Norges idrettshøgskole med fordypning i gruppetrening, og hun er også utdannet personlig trener fra samme sted. Hun har over ti års erfaring fra treningsbransjen som gruppeinstruktør, kursholder, presentatør, foreleser og veileder. Eva Katrine er eier av og daglig leder av inspartum akademi, som jobber med å utdanne gruppeinstruktører innen treningsbransjen.

• • • • •

Treningssenterbransjen er i sterk vekst, og kravene til personlige trenere og gruppeinstruktører er blitt stadig mer sammensatte og utfordrende, noe som blant annet gjenspeiles i økte krav til utdanning og kompetanse. Denne boka svarer på disse utfordringene ved å gi en bred innføring i temaer som for eksempel kommunikasjon, coaching, motivasjon og mental trening. Den baserer seg på både teori og forskning, og på konkrete erfaringer fra norske treningssentre. Den gir svar på spørsmålene over, og tar i tillegg for seg temaer som profesjonalitet, berøring og feedback, etiske retningslinjer og musikkbruk. Dette er en grunnbok og en praktisk guide for både blivende og etablerte PT-er og gruppeinstruktører. Forfatterne har mange års arbeidserfaring med trening, prestasjonspsykologi, veiledning og coaching. Utdypende stoff finnes her: bok.app.fagbokforlaget.no/personlig-trener-og-gruppeinstruktor

ISBN 978-82-450-2311-4

,!7II2E5-acdbbe!

PERSONLIG TRENER OG GRUPPEINSTRUKTØR

Rolf Haugen har arbeidet i 25 år innen avdelinger for idrett ved tre høyskoler. Han var ansatt i Norges idrettsforbund i fem år med ansvar for å utvikle nye leder- og trenerutdanninger for norsk idrett. Personlig trening har Rolf vært engasjert i siden 2007 som foreleser, sensor og de siste årene også som personlig trener i Nettbuss, der han nå er ansatt. Han har vært sentral i utviklingen av coaching som fag i Norge innen ledelse, utdanning og idrett. Rolf er sertifisert coach og har coachet ledere, personlige trenere og instruktører i hele Sør-Norge. Rolf er forskningsmessig fokusert mot relasjonen kunde–utøver–trener. Han har skrevet bøker både om coaching og ledelse og personlig trening. Rolf er opptatt av fitness og helseutvikling, og han har studert dette fagområdet både i Canada og Danmark. Hans idrettslige bakgrunn og erfaring kommer fra fotball, håndball, vektløfting og styrkeløft.

Hva kjennetegner en dyktig personlig trener eller gruppeinstruktør? Hva innebærer en coachende tilnærming? Hva skal til for å skaffe nye kunder – og holde på dem? Hvordan legger du opp startsamtalen – og ikke minst gode, tilpassede og motiverende treningsøkter? Hvordan kan du gå frem for å legge opp gruppetimer? Hvordan kan du dele kompetanse og utvikle deg som trener og instruktør?

FRANK ABRAHAMSEN, ATLE ARNTZEN, ROLF HAUGEN, EVA KATRINE THOMSEN

•

FRANK ABRAHAMSEN ATLE ARNTZEN ROLF HAUGEN EVA KATRINE THOMSEN

PERSONLIG TRENER OG GRUPPEINSTRUKTØR EN COACHENDE TILNÆRMING

Frank Eirik Abrahamsen har doktorgrad i idrettspsykologi og jobber på Norges idrettshøgskole. Grunnen til at han har jobbet med blant annet mer enn 50 landslag over årene, og er en av Norges mest brukte forelesere på temaer om prestasjonspsykologi og trener-/lederutdanning, er hans sterke motivasjon for å utvikle mennesker og hjelpe dem å nå mål og drømmer. Forskningen hans og utgivelsen av artikler og bøker reflekterer denne interessen, slik som denne boken. Atle Arntzen er PT-manager i SATS Norge og har over 17 års erfaring i treningsbransjen og mer enn ti års erfaring som PT. Han har utdanning fra Norges idrettshøgskole (fysisk aktivitet og helse) og Høgskolen i Oslo (allmennlærerutdanning). I tillegg har han coachingutdanning fra NLP Leadership (practitioner) og en rekke kurs innen kosthold og trening. Atle har sin idrettslige bakgrunn fra tennis, der han som senior har flere NMtitler fra lagtennis og en individuell NM-tittel utendørs i klassen juniorveteran (+35 år).

Copyright © 2019 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2019 ISBN: 978-82-450-2311-4 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsbilder: Per-Åge Eriksen Sats: Vatori Fotografier: Per-Åge Eriksen, bortsett s. 300; Frank Abrahamsen, og s. 317, 318, 319 og 322: Privat. Boken har fått støtte fra Lærebokutvalget for høyere utdanning. Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Personlig_trener_og_gruppeinstruktor.indb 4

24.06.2019 16:06

Forord Treningssenterbransjen har hatt en eksplosiv vekst de siste årene, og stadig flere velger å utdanne seg innenfor personlig trening (PT) og gruppetrening. Samtidig som treningssenterbransjen blomstrer, utvikler dessverre folkehelsen seg i negativ retning. Befolkningen blir stadig mer inaktiv, og vi er nødt til å snu passivitet til aktivitet. Treningssenterbransjen har en unik mulighet til å bidra til økt fysisk aktivitet og bevegelsesglede, og det er derfor avgjørende at aktørene i bransjen kan levere kvalitetssikker og ikke minst motiverende trening til alle typer kunder. I takt med en bransje i vekst har også både PT- og instruktørrollen blitt mer sammensatt og faglig utfordrende. Vi så behovet for litteratur som dekket denne utviklingen og behandlet temaer som kommunikasjon, coaching, motivasjon, pedagogikk og psykologi, men som også ga eksempler på den beste praksisen både i personlig trening og gruppetrening. Stadig flere jobber som trenere på heltid, og det er viktig at denne yrkesgruppen også får den anerkjennelsen den fortjener. Basert på vitenskapelig forskning og vår fagbakgrunn og samlede erfaring skrev vi den første utgaven av denne boka i 2014. Basert på tilbakemeldinger fra dere lesere, utviklingen av trener- og instruktørrollen og ny forskning har vi både oppdatert og utvidet denne boka. I tillegg har vi valgt å utarbeide internettressurser som følger noen av kapitlene. Vi håper innholdet kan gjøre hver PT og instruktør dyktigere og mer bevisst sin egen rolle, og at boka dermed kan bidra til et ytterlige kvalitetsløft innenfor bransjen og et enda bedre treningsutbytte for mange treningsentusiaster. Boka er delt inn i fem ulike deler, der den første delen omfatter generelle temaer som er viktige både for PT-en og instruktøren. Det er mange fellestrekk mellom disse to trenerrollene, men det er også mange ulikheter fordi rollene krever forskjellig type kompetanse. Derfor er hoveddelen av boka delt inn i henholdsvis kapitler for den «personlige treneren» og for «gruppeinstruktøren». Til slutt følger det et kapittel om kompetanseutvikling i bransjen. Gjennom internettressursen vil du som leser kunne dypdykke inn i interessante og lærerike intervjuer med dyktige PT-er og instruktører i tillegg til å få ytterligere kunnskap og verktøy knyttet til de ulike temaene i boka. Vi har mange å takke for at det har vært mulig å skrive denne boka. Frank Abrahamsen vil gjerne takke utøvere, kunder, trenere, studenter og kollegaer som har gitt ham muligheten til faglig og personlig utvikling. Han takker også sin kunnskapsrike samtalepartner, coach Erlend Gitsø. En spesiell takk rettes til May Wenche, som utfordrer, inspirerer og gjør hverdagen suverent bedre. Atle Arntzen takker de dyktige personlige trenerne som har banet veien for en flott utvikling for yrket de siste årene. En særlig takk går til Preben Ekeli og Tomas Fjeldberg for bidrag og sentrale innspill.

Personlig_trener_og_gruppeinstruktor.indb 5

24.06.2019 16:06

Forord

Rolf Haugen takker alle kundene, de personlige trenerne og instruktørene som han har intervjuet, og som har formidlet sine tanker og erfaringer. Eva Katrine Thomsen takker alle instruktørene som har bidratt til boka og delt erfaringer og tips om hvordan lykkes som gruppeinstruktør. Hun vil også rette en ekstra stor takk til Line Støen ved SiO Athletica for bidrag og manuslesing av kapittelet om sykkelinstruktøren og også til sin dyktige sparringspartner Tiina Toikka, og Elisabeth Thomsen for manuslesing og korrektur. Tusen takk til fotograf Per Åge Eriksen som har tilført boka verdifullt billedmateriale. Tusen takk til SiO Athletica for lån av lokaler til fotografering av trinn og styrkeøvelser til gruppetreningsdelen. Igjen tusen takk til alle PT-ene og instruktørene som har stilt opp, og til treningssentrene som har gitt oss tilgang til deres lokaler og gruppetimer. Tusen takk til alle som har bidratt, både direkte og indirekte, til tidligere og nåværende bok, og tusen takk til Nikolai Fjeld i Fagbokforlaget for tålmodighet og et utrolig godt samarbeid. Vi ønsker deg lykke til med lesningen og aktiv bruk av vår nye bok! Oslo, februar 2019 Forfatterne

Personlig_trener_og_gruppeinstruktor.indb 6

24.06.2019 16:06

Personlig_trener_og_gruppeinstruktor.indb 7

24.06.2019 16:06

Innhold

DEL I

INNLEDNING

Kapittel 1

Personlig trening og gruppetrening

Nordeuropeere mosjonerer mest . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Personlig trening. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Utviklingen av personlig trening . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Hvilke krav skal man stille til en dyktig personlig trener?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Hva er status for PT-utdanningen i dag? . . . . . . . . . . . . . 16 Hva bør en personlig trener vite om? . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Hva kjennetegner dyktige personlige trenere?. . . . . . . 17 Gruppetrening. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Gruppetreningens utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Gruppeinstruktøren er avgjørende for opplevelsen . . 22 Kompetanseheving og profesjonalisering i bransjen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Hva er status for instruktørutdanningen i dag? . . . . . . 24 Hva bør gruppeinstruktører kunne? . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Hva synes deltagere er viktig?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Hva synes dyktige gruppetrenere er viktig?. . . . . . . . . . 27 Oppsummering gruppetrening. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 PT som gruppeinstruktør og gruppeinstruktør som PT. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 Fortsettelsen i boka. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 Kapittel 2 Kommunikasjon i PT-og instruktørrollen 33 Hva er kommunikasjon som fag? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 Enveis- og toveis-kommunikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 A Enveiskommunikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 B Toveiskommunikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Ulike typer spørsmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 Lukkede spørsmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 Åpne spørsmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 Observasjon og lytting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Parafrasering og speiling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 Parafrasering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 Speiling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 Å tåle stillhet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58

Personlig_trener_og_gruppeinstruktor.indb 9

Å kunne bruke «jeg-budskap» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 Nonverbal kommunikasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 Å kunne «metakommunisere» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 Hvorfor lykkes ikke instruktøren eller PT-en med å skape refleksjon hos kunden? . . . . . . . . . . . . . . . . 62 Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 Kapittel 3 Motivasjon

Definisjon av motivasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 Retning, styrke og opprettholdelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 Stress er også en form for motivasjon . . . . . . . . . . . . . . . 69 Teori 1: Mestringstro . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 Forventninger om å få det til . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71 Teori 2: Målperspektivteorien. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 Hvor kommer målperspektivene fra, og hva betyr de? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 Teori 3: Selvbestemmelsesteorien . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 Motivasjon – fra umotivert til indre motivert. . . . . . . . . 79 Grunnleggende behov . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82 Særtrekk ved de tre behovene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84 Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87 Kapittel 4 Coaching

Hvordan definere coaching?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Hva som bør prege en coachende instruktørrolle. . . . .100 Humanisme. Med et humanistisk kundesyn tar treneren seg godt av kunden. . . . . . . . . . . . . . . . . .101 Eksistensialisme. Instruktøren kan ansvarliggjøre kunden i treningsarbeidet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .102 Konstruktivisme. Instruktøren får kunden til å reflektere og lære seg trening . . . . . . . . . . . . . . . .103 Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .105 Kapittel 5 Mental trening

111

Stress og stressmestring. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .112 Hva skaper stress? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .114 Stress kan gi utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .116 Mental trening . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .117 Visualisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .117 Selvsnakk og spenningsregulering . . . . . . . . . . . . . . . . .120

24.06.2019 16:06

Innhold

DEL II

PERSONLIG TRENING Kapittel 6 PT-rollen

125 127

Generell profesjonalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .128 Oppførsel og konsentrasjon under timen . . . . . . . . . . . .129 Oppfølging mellom timene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .131 Anbefalte kommunikasjonskanaler . . . . . . . . . . . . . . . .132 Samarbeid med kollegaer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .132 Struktur, planlegging og målsettingsarbeid . . . . . . . .132 Hvor ofte trener du kunden per uke? . . . . . . . . . . . . . . .135 Hvor mange uker er det i en måned? . . . . . . . . . . . . . . .135 Hvordan beherske PT-rollen ved ulike PT-produkter? .136 PT én til én – å være «en coachende PT» . . . . . . . . . . . .136 PT duo (2 personer). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .139 PT for gruppe (3–12 personer) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .140 Kapittel 7 Berøring og feedback

143

Berøring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .143 Hva er berøring?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .146 Hvordan berøre kunder? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .146 Feedback . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .152 «Walk the reflective talk!» Berøring og feedback på samme tur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .162 Kapittel 8 Startsamtalen med kunden

169

Hva skal være innholdet i den første samtalen? . . . . . .170 Hva er grunnlaget for en kvalitativt god samtale? . . . .171 Struktur på og gjennomføring av samtalen . . . . . . . . . .172 Coachmodellen eller arbeidsmodellen. . . . . . . . . . . . . . .173 Steg 1: PPSMARTØ – målsettingsarbeid . . . . . . . . . . . .174 Steg 2: Nå-situasjon eller status i dag . . . . . . . . . . . . . . .176 Steg 3: Alternativer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .177 Steg 4: Plan. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .177 Steg 5: Forpliktelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .178 Kapittel 9 Salg og langvarige kundeforhold

179

Salg av PT-tjenester i en én-til-én-situasjon – den første samtalen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .181 Salg av PT-tjenester i en én-til-én-situasjon – hvordan gjennomføre en prøvetrening . . . . . . . . . . .182 Framgangsmåte og forklaring. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .182

Personlig_trener_og_gruppeinstruktor.indb 10

Oppsummering og gjennomføring av salget. . . . . . . . .183 Femstegsmodell for rekruttering av kunder . . . . . . . . . .184 Rekruttering av nye PT-kunder i små grupper eller bootcamp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .186 Aktiviteter som skaper salg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .188 Stand . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .188 Quiz . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .189 Testing og helsesjekk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .190 Foredrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .190 Spontan PT-time . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .191 Sosialisering med medlemmer på senteret . . . . . . . . .192 PT-dager . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .192 Bruk av referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .195 Samarbeid med andre avdelinger . . . . . . . . . . . . . . . . . .195 Langvarig trening med PT er viktig – for kunden, for senteret og for deg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .198 Hva med norske kunder? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .199 Hva var hovedinntrykket fra de syv kundene og deres PT? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .200

DEL III

GRUPPETRENING Kapittel 10 Instruktørrollen

203 205

Å jobbe som gruppeinstruktør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .205 Profesjonalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .208 Skape tilhørighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .208 Faglighet og kunnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .209 Engasjement og tilstedeværelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . .209 Kommunikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .211 Vær sammen om det . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .212 Undervisningsmodeller. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .212 Konstruktive tilbakemeldinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .212 Sandwichmodellen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .214 Bruk et positivt språk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .214 Verktøyet IRK . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .214 Karisma . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .215 Humor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .216 Lederstil . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .218 Transformasjonsledelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .219 Transformasjonsledelse og coachende ledelse foretrekkes i gruppetrening . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .219 Som instruktør blir du en naturlig leder og en sterk rollemodell. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .220

24.06.2019 16:06

Innhold

Etiske retningslinjer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .223 Doping. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .223 Spiseforstyrrelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .223 Førstehjelp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .224 Sosiale medier. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .224 Kjenn dine egne begrensinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .224 Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .225 Kapittel 11

Gruppetreningsferdigheter

231

Musikk. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .231 Musikkens påvirkningskraft i gruppetrening. . . . . . . .232 Hvordan finne musikk til bruk i gruppetrening?. . . . .234 Beatmix vs. originale sanger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .236 Elementær musikkteori – takt, rytme og tempo. . . . .236 Anbefalt BPM/RPM for bruk i gruppetrening. . . . . . . .237 Musikkanalyse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .237 Musikkbruk og musikalsk helhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . .240 Musikkvolum, mikrofon og bruk av smarttelefon, nettbrett, PC vs. CD . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .241 Miksing av musikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .242 Atmosfære og fellesskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .243 Betydningen av fellesskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .244 Skape felles mestringstro . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .245 Andre verktøy for å skape stemning . . . . . . . . . . . . . . . .246 Intensitetsstyring i gruppetrening . . . . . . . . . . . . . . . . . . .246 Intensitetsskala. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .247 Intensitetsstyring basert på subjektiv opplevd anstrengelse vs. prosent av HFmaks. . . . . . . . . . . . . . . . .249 Hvordan lykkes med intensitetsstyring i gruppetrening? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .250 Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .252 Kapittel 12

Salinstruktøren

257

Kondisjonstimer på gulv og step . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .257 Grunntrinn gulv og step . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .258 Teknikk, egenferdighet og sikker trening . . . . . . . . . . .261 Instruksjonsteori – verbal, visuell og manuell cueing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .262 Metodikker vs. blokkbygging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .265 Hvordan skape og styre intensiteten ved hjelp av trinn? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .272 Oppbygging av en time . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .273 Hvordan gå fram for å lage din egen time? . . . . . . . . .275 Slik lykkes du som instruktør på gulv og step . . . . . . .275 Styrketimer i sal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .278 Treningslære . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .279 Øvelser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .283

Personlig_trener_og_gruppeinstruktor_First.indd 11

Teknikk, egenferdighet og sikker trening . . . . . . . . . . .283 Instruksjon og cueing i styrketimer. . . . . . . . . . . . . . . . .285 Oppbygging av en time . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .287 Hvordan praktisk lage egne styrketimer i sal? . . . . . . .290 Slik lykkes du som instruktør i styrketimer . . . . . . . . . .290 Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .291 Kapittel 13 Sykkelinstruktøren

295

Sykkelinstruktøren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .295 Grunnleggende ferdigheter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .297 Intensitetsprofil basert på puls (% av HFmaks) . . . . . . . .304 Intensitetsprofil basert på effekt (% av FTP). . . . . . . . .305 Intensitetsprofil basert på puls (% av HFmaks) vs. Intensitetsprofil basert på effekt (% av FTP) . . . .308 Teknologiens fordeler og ulemper . . . . . . . . . . . . . . . . .311 Instruksjonsteori . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .312 Opplevelse og atmosfære. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .314 Ulike typer sykkeltimer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .315 Oppbygging av en time . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .318 Hvordan praktisk lage egne sykkeltimer? . . . . . . . . . . . .319 Slik lykkes du som instruktør i sykkeltimer . . . . . . . . . . .319 Oppsummering. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .322

DEL IV

AVSLUTNING Kapittel 14 Kompetanseutvikling av PT og instruktør

325

327

Ulike måter å forstå kompetansebegrepet på . . . . . . . .328 A Formalkompetanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .329 B Realkompetanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .329 C Personlighet og kompetanse innen kommunikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .329 Hvordan dele og utvikle kompetanse? Senterlederens rolle og ansvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .331 A Fagdager/Fagkvelder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .336 B Teknikkurs/Kompetansedag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .336 C Seminarer/Utdanninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .336 Hva betyr dette kort oppsummert? . . . . . . . . . . . . . . . . . .336 Avslutningsvis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .339

Stikkordregister

341

25.06.2019 09:58

DEL I

INNLEDNING

Personlig_trener_og_gruppeinstruktor.indb 13

24.06.2019 16:06

Personlig_trener_og_gruppeinstruktor.indb 14

24.06.2019 16:06

Kapittel 1

Personlig trening og gruppetrening Jeg får det ikke til når jeg trener alene. Med personlig trener blir jeg presset til å yte på en god måte. Jeg hører ord som er støttende og motiverende. (Uttalelse fra en kunde 2013)

Jeg liker gruppetrening svært godt, for da kan jeg gjemme meg litt bort samtidig som jeg trener så hardt som jeg kan. Jeg deltar både på spinning og i Zumba-klasser. Instruktørene begge steder er flinke til å motivere og til å pushe oss hele timen. (Uttalelse fra en kunde høsten 2017)

Det kan være vanskelig å trene med kvalitet på egen hånd. Virke skriver for eksempel at mer enn en fjerdedel av personer over 15 år har et treningssenter som hovedarena for trening, og at dette tallet ser ut til å øke.1 I tillegg er spørsmålet om folkehelse blitt stadig viktigere, og det er et politisk mål at Norge skal være blant de tre landene med høyest levealder, med god helse og trivsel blant delmålene.2 Skal Norge nå slike mål i framtiden, er det forebyggende helsearbeidet svært viktig, slik Folkehelsemeldingen legger vekt på:

Personlig_trener_og_gruppeinstruktor.indb 15

Regelmessig fysisk aktivitet er viktig for å opprettholde god funksjonsevne og selvhjulpenhet i eldre år. God funksjonsevne gjør det lettere å leve et aktivt og sosialt liv. Fysisk aktivitet styrker muskulaturen og gir bedre balanse og koordinasjon. Mennesker er trenbare gjennom hele livet, og det er aldri for sent å begynne. En inaktiv person på 70 år kan vinne tre leveår med god helse ved å være fysisk aktiv. En ellers frisk eldre person med begynnende redusert balanse kan gjenvinne funksjon og styrke gjennom tilrettelagt egentrening i form av fallforebyggende øvelser.2, s. 119

Nordeuropeere mosjonerer mest Mye i Norge er allerede bra. Ifølge nye tall fra EUs statistikkontor, Eurostat, ligger nordmenn på topp i treningsiver sammenlignet med resten av Europa, og tallene fra Norden ligger bra an når det gjelder daglig mosjon. På topp 10-listen over de landene hvor flest innbyggere bruker minst fem timer i uka på fysisk aktivitet på fritiden, troner Norge øverst med 36,1 prosent av befolkningen. I undersøkelsen omfatter fysisk aktivitet alt fra ren trening til hverdagssykling, rask gange og andre aktiviteter.

24.06.2019 16:06

Personlig trener og gruppeinstruktør

Både personlige trenere (PT) og gruppeinstruktører er verdifulle bidragsytere i en slik sammenheng. Kunnskapsrike fagpersoner blant de personlige trenerne og instruktørene er viktige for folkehelsen! Vi ser at kravene til kompetanse hos PT-er og gruppeinstruktører vil øke i framtiden. Internasjonalt vektlegger moderne trenerutdanninger mer og mer de «myke» ferdighetene, som kommunikasjon, relasjon og motivasjon.3 Vi skal på de neste sidene se på viktige deler av kunnskapsbasen for både PT-er og gruppetreningsinstruktører.

Personlig trening Utviklingen av personlig trening Treningssenterbransjen i Norge vokste fram særlig fra starten av 1990-tallet, men utviklet seg raskt spesielt etter at SATS åpnet sine første sentre og introduserte PT-er som et tilbud til sine medlemmer. Det var få som kunne livnære seg kun som PT på den tiden, hvor rollen som «treningsveileder» var vanlig. PT-rollen utviklet seg først sakte, men skjøt fart etter 2007 med en årlig omsetning på ca. 70 millioner kroner. Rollen som «treningsveileder» ble etter hvert avviklet, og det ble fullt mulig å jobbe som PT på fulltid økonomisk. I 2018 lå omsetningen på PT i Norge på rundt 340 millioner. Framtidsutsiktene er lyse, og yrket blir stadig mer profesjonalisert – både når det gjelder utdanningskrav og folks oppfatning og forventning av yrkesutførelsen.4

Hvilke krav skal man stille til en dyktig personlig trener? På flere tidspunkt har vi undersøkt hva som forventes av en dyktig PT ved norske treningssentre. I 2013 gjennomgikk vi norske PT-utdanninger og spurte i tillegg 50 PT-kunder og 24 PT-er om hva som kreves av en dyktig PT. I forarbeidet til denne utgaven av boka intervjuet vi fire svært erfarne PT-er med både mastergrad i fysisk

Personlig_trener_og_gruppeinstruktor.indb 16

aktivitet og trening og PT-utdanning. Vi har også gått igjennom praksis i inn- og utland for krav til PT-er og sett på forskning om temaet. Vi mener derfor at vi har dannet oss et ganske komplett bilde av hva slags kompetanse som bør forventes av en norsk PT.

Hva er status for PT-utdanningen i dag? Mye er bra i PT utdanningen allerede, og i tillegg øker lengden for PT-utdanningene. Ved inngangen til 2018 var det fem høgskoler/universiteter i Norge som tilbyr en ettårig utdanning, og ved å øke fra 6 måneder til ett års utdanning vil studentene lære mer og få mer tid til aktivt å praktisere trening med kunder, studiekollegaer eller andre i studietiden. Derfor vil de som tilbyr kun 6 måneder i dag, antakelig komme etter og legge om til ett år de også, særlig siden den største treningskjeden i Norden, SATS, har bestemt at fra 1. januar 2019 må en personlig trener ha minst ettårig utdanning for å få fast stilling. Så vil framtiden vise om andre senterkjeder er nødt til å følge etter. En profesjonell PT-tjeneste må beherske de «tekniske» delene av PT-jobben, det vil si øvelser, kosthold, treningslære osv. En dyktig PT må også vite hvordan man skal levere tjenestene og jobbe med kunden. Det virker foreløpig som om de fleste bøker og utdanninger vektlegger det tekniske, mens det som gjelder profesjon, rolle og kommunikasjon, ikke blir gjennomgått like grundig. Det finnes også lite litteratur om disse to temaene, noe vi med denne boka ønsker å rette på. Fra den første utgaven av boka ble utgitt i 2014, har det blitt forsket mer på bruken av PT og treningsinstruktører.5–8 En av de første var McClarans7 studie, som fant at bruk av PT hjalp de fleste deltagernes motivasjon for fortsatt trening. Denne studien pekte også på at PT-er burde bruke tid sammen med kundene for å kartlegge og finne løsninger på mulige utfordringer som kan dukke opp i den framtidige treningen. Hjelp til dette finner du blant annet i kapittel 2, 3 og 8.

24.06.2019 16:07

Kapittel 1

Personlig trening og gruppetrening

Maloof, Zabik og Dawson9 undersøkte også nytteverdien av å ha PT og fant at de som trente med PT, hadde bedre effekt enn de som trente alene. Cholewa, Law og Carron10 rapporterte at studenter trodde trening med en PT eller en erfaren treningskamerat ville være effektivt sammenlignet med å ha med seg en nybegynner eller å trene på egen hånd. De nyeste studiene viser, ikke overraskende, også positive resultater for bruk av PT.5–8 Blant annet konkluderte Heiestad mfl.6 med at de beste resultatene på treningsmotivasjon og selvopplevd helse kom i gruppene som hadde et skreddersydd treningsprogram og individuell oppfølging av en personlig trener. Vi tror dette er er forskningsfelt som vil vokse fort, og vi håper at ny kunnskap vil bidra til utviklingen av PT-utdanningen i framtiden. På de neste sidene vil vi kort gå gjennom hva kunder og PT-er sier om hva som forventes av dyktige PT-er, og vi håper dette gir litt bakgrunn for boka og for din utøvelse av yrket.

Hva bør en personlig trener vite om? I arbeidet med den første utgaven av boka (2014) ble 50 kunder og 24 personlige trenere spurt om hva de opplevde som viktig i samarbeidet mellom kunder og trenere. Som nevnt tidligere har vi gjennomført omfattende undersøkelser også i arbeidet med denne utgaven av boka. Om du vil lese mer om bakgrunnsstoffet, finnes det en egen internettressurs til dette kapitlet. Blant annet vil eksemplene fra undersøkelsen til forrige bok og intervjuer med erfarne PT-er være gode å ha i møtet med kunder og gi deg relevante eksempler å vise til. Nedenfor finner du seks sammenfattede punkter som kundene anså som effekter og gevinster ved å trene med en PT: 1 Kundene hadde lært en god del om fysisk aktivitet, trening og kosthold. Denne læringen ga ny innsikt, mye energi og motivasjon til å ønske å trene med kvalitet i lang tid framover.

Personlig_trener_og_gruppeinstruktor.indb 17

2 Kundene hadde erfart at en PT hjelper dem til å forflytte seg utenfor egen komfortsone. De utviklet prestasjoner innenfor utholdenhet, bevegelighet og styrke. Mestringen ga energi og motivasjon. 3 Trening med PT hadde gjort kundene selvstendige og selvgående når det gjelder fysisk aktivitet ellers også. Dette økte kvaliteten på treningen og styrket selvdisiplinen deres (f.eks. når de trente alene, og når de trente i ferier). 4 Kundene hadde blitt mer bevisste på atferdsmønsteret sitt og lagt om til en mer aktiv og helsepreget livsstil, med bedre vaner (trapper i stedet for heis, mindre stillesitting, riktigere kosthold og mindre ufornuftig væskeinntak), og flere sa at dette påvirket søvnmønsteret deres i positiv retning. 5 Kundene opplevde at trening med PT hadde gitt bedre helse, både fysisk og psykisk, og noen håpet at dette vil forebygge sykdommer og gi et lengre og bedre liv. Flere sa at kostnadene til PT var en investering i et godt og langt liv og ikke en utgiftspost. 6 Kundene sa selv at de burde trene med PT jevnlig (1–2 ganger per uke i minst ti uker) for å få bedre treningsdisiplin og bedre utbytte når det gjelder kosthold, søvn og aktivitetsmønster over tid.

Hva kjennetegner dyktige personlige trenere? Kundene og PT-er vi har snakket med, forventer at en PT skal være svært faglig kompetent, men også kunne tilby motiverende og krevende treninger som skaper ønskede endringer. Dyktige PT-er har med andre ord både kunnskap om «harde» emner (f.eks. anatomi, fysiologi og treningslære) og «myke» ferdigheter som psykologi (gjennom motivasjon og god menneskekunnskap) og pedagogikk (f.eks. være god til å lære bort). Evnen til å individualisere og tilpasse opplegg til hver enkelt kunde er også nevnt i våre undersøkelser, noe som er i tråd med funnene til Heiestad mfl.6 Som PT må du derfor evne å anerkjenne kunders motiv,

24.06.2019 16:07

Personlig trener og gruppeinstruktør

behov og ønsker. For å få til dette må du kunne lytte og bruke kartleggingsverktøy, men også instruere når det er nødvendig. Når du vet hvilke motiver kunden har for å trene, er det en viktig start å vise hvilke positive konsekvenser måloppnåelse kan ha. Blant annet viser selvbestemt motivasjon seg å være mer stabil sammenlignet med «overtalt» motivasjon11 – slik som gavekort, veddemål eller påvirkning fra familie, medier, lege, fysioterapeut eller reklame. Basert på hvorfor kunden tar kontakt, vil kvaliteten i motivasjonen være ulik, og som en profesjonell PT bør du kunne tilpasse opplegget til den motivasjonen kunden tar med inn i timene, og du kan få råd og tips i mange av kapitlene i denne boka. En god start finner du i kapittel 3 om motivasjon og kapittel 8 om kundesamtaler og målsetting.

Personlig_trener_og_gruppeinstruktor.indb 18

Dersom du tar et lite søk på nettet om hva treningskjedene sier om grunnen til at kunder bør bruke PT, legges det vekt på treningseffekt. I svarene på spørsmålet om hvorfor kunder begynner med personlig trener, finner vi mye av det samme: Trening med en PT gir riktigere trening, raskere resultat, bedre utbytte og mindre skader. Leser du svarene som helhet, er individuelt tilpasset opplegg en gjenganger. En personlig trener kan hjelpe en kunde med et opplegg som er tilpasset kundens form, forutsetninger og forventninger, uten at kunden mister motivasjon eller får skader. Her er noen eksempler på kundeutsagn: Jeg ville trene med PT for å komme skikkelig i gang igjen. Jeg har alltid trent, men fikk et treningsopphold grunnet flytting og lite motivasjon. Så kom jeg

24.06.2019 16:07

Kapittel 1

Personlig trening og gruppetrening

i overgangsalderen og la på meg 18 kilo. Da bestemte jeg meg for å begynne med PT for å trene best mulig med riktig trening, og jeg hadde motivasjon til å dra på trening.

Gode PT-er gir kundene en positiv opplevelse allerede den første timen, blant annet ved å være hundre prosent til stede for kunden og utfordre og støtte. En grundig startsamtale (noen sier inntaksmøte) tar kunden på alvor og viser at personen blir lyttet til og gir en god start på et individuelt treningsprogram basert på treningskompetanse og form. Den første samtalen var informativ og inspirerende. Mange ting jeg lurte på, falt på plass. Jeg ble topp motivert og gledet meg vilt til neste time.

Variert trening er også motiverende trening, og kunder vi har kontaktet, bekrefter at de har forstått hvor viktig det er med de tre ulike formene for trening (styrke, utholdenhet og bevegelighet). Selv om mange kunder tar seg av utholdenhetstrening selv, kan de ha dialog med en PT om innholdet i og effekten av denne treningen. Mange kunder ønsker, ser nytten av og blir motivert av å lære mer om hensikten bak øvelsene. Å øke kundens kompetanse dekker et viktig psykologisk behov som vi vet øker motivasjonskvaliteten.11 Se også kapittel 3. Å hjelpe kunder til økt treningskunnskap, bevisstgjøre og evaluere egen trening, samt se nytten av andre treningsformer (som bevegelighet) kan gjøre mer for kunden enn den direkte treningseffekten. Om du bruker ressurser på dette, kan kunden øke motivasjon, forebygge skader og unngå farlige konsekvenser – slik som rabdomyolyse. Jeg har lært variert trening og ser at alle tre treningsformene henger sammen, jeg yter mer enn før på jobben, blir ikke så fort sliten og skjønner at dette er et resultat av treningen.

Personlig_trener_og_gruppeinstruktor.indb 19

Forskning på motivasjon viser at trygghet i relasjonen gjør det lettere å yte høy innsats, så for PT-er er det viktig å vise at man bryr seg om kunden og om han eller hun har framgang. Da er det lettere å «pushe». Følelsen av sosial støtte er også viktig for motivasjonen.11–12 For eksempel har kunder sagt til oss at en PT tilfører treningen kvalitet, variasjon, begrunnet faglighet, energi og fortjent coachende feedback, ikke ulikt forskningsresultatene vi allerede har presentert. En del kunder verdsetter å få tips til egen lesning, og har du som PT et bibliotek med forskningsbasert litteratur, vil du også være en motvekt til enkle årsaksforklaringer de finner på nett. De fleste kundene oppgir at de kan trene på egen hånd, men at de føler en PT utgjør en positiv forskjell – igjen i tråd med forskningen som foreligger. Det interessante er at kunder har oppgitt at de har lyst til å beholde sin egen PT, og at det er den gode relasjonen mellom dem som bygger grunnen for dette. Rådet er rett og slett å ta seg tid til å bli kjent med hver enkelt kunde, og vi anbefaler deg å lese hva fire dyktige PT-er sier i internettressursen. Etter hvert har mange PT-er solid og variert utdanning og erfaring – ikke minst de vi nylig intervjuet for denne boka. Et av kjennetegnene på gode trenere er at de er i stadig utvikling selv også, og at de liker å utvikle andre. I tillegg oppleves de som pålitelige. I dette ligger blant annet det å holde avtaler, kunne faget, ikke fortelle videre det som blir fortalt i fortrolighet, og profesjonell grensesetting. Det handler også om forventningsavklaring, ikke minst om hva PT-rollen skal inneholde. Dette kan du lese mer om i blant annet kapittel 6 om PT-rollen. Du kan også lese om mental trening i kapittel 5. Jeg har lært masse av PT-en min og har fått selvtillit på at dette er mulig, samtidig som jeg er hundre prosent trygg på at han er der hvis jeg skulle mislykkes. Men jeg har hevet meg utrolig mye og ser nå hvor viktig den mentale delen er, selv for meg som vanlig mosjonist.

24.06.2019 16:07

Personlig trener og gruppeinstruktør

Som nevnt er gode PT-er ofte opptatt av å utvikle seg, men kundene oppgir at stikkordet for forbedring er justering på det som allerede gjøres, og ikke store endringer. Kundene vi har snakket med, etterspør å «bli sett» enda mer. Dette handler om tid til kommunikasjon, særlig etter at økta er ferdig. Som PT bør du derfor ikke sette opp timene for tett, men legge inn små pauser (du trenger dem selv også), slik at dere har tid til en kort prat. Du må huske at enhver kundetime skal avsluttes med en prat i noen minutter for å reflektere over hva som er gjennomført, og hva kunden har lært. Denne praten bør gjerne foregå i et PT-rom eller et annet sted som er skjermet og rolig. Dette gjelder også, og kanskje i enda større grad, startsamtalen. Det å bli tatt på alvor, at treningene skal være både krevende, varierte, individuelt tilpasset og motiverende, går igjen. Særlig nye PT-er vil ha nytte av å tenke igjennom dette (se også kapitlene 4, 6 og 8). Da får du flere kunder som vil jobbe med deg lenge.

forsikring. Du kan også lese mer om blant annet etikk i rollen som gruppetrener i kapittel 10, noe som har relevans enten du jobber en-til-en eller med grupper. En profesjonell personlig trener har som nevnt evnen til å avdekke, lytte til og ta hensyn til kundens behov og ikke overstyre samhandlingen med PT-ens egne personlige preferanser. En profesjonell trener må være faglig nysgjerrig for hele tiden å være oppdatert og kunne ha kundens beste i tankene, samt overholde avtaler, holde kontakt jevnlig utenom felles treningsøkter og stille krav til kunden og seg selv. En profesjonell personlig trener har også en høy kvalitetsstandard når det gjelder egen fysikk og form, klesbruk, hygiene, smykker, piercing og makeup – og er stolt av rollen som personlig trener og menneskeutvikler. Vedkommende er trygg og tydelig som person og har en personlighet preget av positiv energi. En profesjonell PT er glad i mennesker.

Faglighet Jeg ønsker å ha kontakt med PT-en min så lenge som mulig. Ikke minst fordi jeg vet noe om de statistiske sjansene som finnes for å vende tilbake til gamle synder. Slik det ser ut nå, kommer jeg til å fortsette med PT i mange år. Etter at jeg startet med PT, er resultatene blitt vesentlig bedre. Jeg ønsker å fortsette 1–2 ganger per uke.

Vi har nedenfor kort oppsummert hva en PT bør kjennetegnes på, men anbefaler også å oppsøke nettsidene til ulike PT-tilbydere for å se hva de vektlegger.

Profesjonalitet Som du har sett ovenfor, handler profesjonalitet om PT-rollen (se også kapittel 6) og å ivareta kundens behov. I dette ligger det mange undermomenter, som handler om etikk, personvern, jus, taushetsplikt og

Personlig_trener_og_gruppeinstruktor.indb 20

En dyktig personlig trener må ha solid kompetanse i treningslære, anatomi og fysiologi, og han eller hun må som nevnt lage individuelt tilpassede og varierte treningsplaner. PT-en må også kunne foreta en grundig kartlegging av kundene ut fra deres bakgrunnshistorie, ved observasjon, ved holdningsanalyse og ved hjelp av tester av kroppssammensetning, utholdenhet, styrke og bevegelighet. Basert på dette kan treningsplanene tilpasses kundenes varierte utfordringer, for eksempel livsstilssykdommer, sykdomstilstander eller graviditet, og kundene kan få gode råd om kosthold, ernæring, væskeinntak og vektregulering. PT-en må kunne klargjøre forventninger begge veier og loggføre kundens treningserfaringer. En faglig dyktig PT bør også kunne lede treningen på mange ulike treningsarenaer – ute og inne, individuelt, i par og i gruppe, både med og uten bruk av apparater, vekter, slynger og småredskaper.

24.06.2019 16:07

Kapittel 1

Personlig trening og gruppetrening

Coaching og kommunikasjon En dyktig personlig trener må kunne planlegge og gjennomføre treninger sammen med kunden. Planlegging og gjennomføring av all trening skal skje med coaching som strategi, der hovedessensen er at kunden ikke skal trenes, men lære å trene. Det stiller store krav til PT-ens evne til å kommunisere. Gjennom dialogpregede og konstruktive samtaler bør PT-en bevisstgjøre kunden på verdien av å sette seg egne mål (både på kort og lang sikt) og beskrive hva som er effekten av å nå disse målene. Og det er i bevisstgjøringen av gevinsten ved å nå sine mål at kundene henter sin motivasjon til å trene. For å få til dette må treneren

Personlig_trener_og_gruppeinstruktor.indb 21

kunne styre innholdet i kundens egentrening og kosthold. Sagt på en annen måte: En dyktig personlig trener må ha grundig innsikt og kompetanse i coaching som strategi for læring og utvikling, og han eller hun må innta en coachende trenerrolle med kunder, inkludert spotting (se eksempelvis kapitlene 2, 4 og 6). Dette er spesielt viktig hvis kundens motivasjon er dalende. En god personlig trener øker kundens refleksjon om trening gjennom aktiv bruk av åpne og lukkede spørsmål og aktiv lytting på alle nivåer, og han eller hun mestrer både stillhet og analyse og resonnering og benytter mulighetene til trening og læring på ulike arenaer innendørs og utendørs.

24.06.2019 16:07

Personlig trener og gruppeinstruktør

Gruppetrening Outstanding group exercise instructors will help retain clients for facilities and, because of their relational skills, will help sustain participant fitness. We cannot underestimate the importance of the group exercise instructor in the business practices of group fitness instruction.13, s. 15

Gruppetreningens utvikling Fra å være forbundet med «rosa leggvarmere», «ettersittende turndrakter» og femininitet har gruppetrening utviklet seg til å bli en treningsform som passer for absolutt alle – både kvinner og menn, unge og gamle. Det er ikke lenger kun bevegelse koreografert til musikk som karakteriseres som gruppetrening, men alle typer timer ledet av en profesjonell instruktør (f.eks. dans, høypuls, spinning, step, løping, styrke og pilates).13–15 Gruppetreningen som vi kjenner den i dag, har sitt utspring fra «aerobic dance» som første gang ble introdusert i USA i 1969. På 1980-tallet bidro blant annet Jane Fonda’s Workout Book16 til at gruppetrening virkelig ble et kulturelt fenomen og stadig flere mennesker tok del i gruppetrening. Mot slutten av 1980-tallet ble det imidlertid observert stadig flere skader knytter til «aerobic dance», og trenden lot til å snu.13, 17–19 I det som kalles «high impact» aerobic (aerobic som inneholder hopp og løp), viste det seg at skader i knær, legger og føtter var særlig vanlig.20 Stadig flere deltagere og instruktører opplevde skader, og dette førte til videreutviklingen av «low impact» aerobic (uten hopp og løp), step og etter hvert også andre typer gruppetrening. Denne utviklingen bidro også til at det ble satt spørsmålstegn ved selve begrepet «aerobic dance», da gruppetrening nå inneholdt flere ulike treningsformer. Begrepet «aerobic dance» ble til slutt endret til «group exercise» på slutten av 1990-tallet.13 Gruppetrening begynte også å blomstre i Norge på 1980-tallet, treningssentrene utvidet tilbudet, og i 1984

Personlig_trener_og_gruppeinstruktor.indb 22

ble Norsk Treningsstudioforbund stiftet – senere kalt Norsk Treningssenterforbund. I dag er det imidlertid Virke Trening som fungerer som hovedorganisasjon for treningssenterbransjen i Norge.21 Treningskjeden SATS ble stiftet i 1995, og dette kan sies å være starten på framveksten av gruppetreningen i Norge.22, 23 Denne bransjen har hatt en eksplosiv vekst de siste 20 årene,24–25 og ved utgangen av 2018 ble det registrert 1179 treningssentre i Norge. Virke Trening oppgir også at over en million nordmenn i dag trener ved et treningssenter.21 I dag tilbyr de fleste treningssentre gruppetrening, og stadig flere mennesker benytter seg av dette tilbudet.15, 26–29 I dag er gruppetreningen også tilrettelagt for menn, men det er fortsatt først og fremst kvinner som benytter seg av denne treningsformen.17, 30, 31 Gruppetrening i dag er mye mer enn dans og aerobic og omfatter alt fra dans, høypuls, step, spinning, styrke, slyngetrening, kettlebells, løping, boksing, yoga, pilates og stretching til poledance, vannaerobic og mye mer. Det er et stort mangfold av ulike typer gruppetimer og treningskonsepter.

Gruppeinstruktøren er avgjørende for opplevelsen Kanskje er gruppetreningsinstruktøren den treneren på et senter som møter flest mennesker i løpet av en uke,32, 33 og har derfor en unik mulighet til å bidra til økt treningslyst og bevegelsesglede hos befolkningen34. Forskning viser at gruppeinstruktøren er avgjørende for at deltagerne skal komme tilbake og opprettholde treningen.32, 35–40 Instruktørene har derfor et viktig ansvar for å formidle gjennomtenkte og effektive treningstimer med høy kvalitet, slik at deltagerne får en positiv opplevelse og ønsker å komme tilbake.35, 41 For mange er kanskje gruppetrening det første møtet med trening og fysisk aktivitet, og det er derfor avgjørende å se, anerkjenne og inkludere disse menneskene, slik at de sitter igjen med gode opplevelser og erfaringer. I tillegg skal instruktøren tilrettelegge treningen for dem

24.06.2019 16:07

Personlig_trener_og_gruppeinstruktor.indb 23

24.06.2019 16:07

Personlig trener og gruppeinstruktør

som allerede er godt kjent med treningsformen, og gi hver enkelt optimale utfordringer som fremmer læring, utvikling og mestring.11, 42–46 Dyktige og velutdannede instruktører er derfor avgjørende for at bransjen skal lykkes med å snu passivitet til aktivitet i befolkningen.14, 47–49

Kompetanseheving og profesjonalisering i bransjen Treningssenterbransjen i Norge er fortsatt ung. Verken personlig trener og gruppeinstruktør er en beskyttet tittel, og det finnes mange ulike utdanninger og kurs tilgjengelig både på det norske og det internasjonale markedet.49–55 I tråd med bransjens vekst og en generelt redusert folkehelse24, 56, 57 er behovet for profesjonalisering og kompetanseheving viktigere enn noen gang før. Dette er noe Virke Trening nå på alvor har tatt tak i, og i 2016 publiserte de rapporten «Et kompetanseløft i treingssenterbransjen».49 Gjennom kompetanseprosjektet ønsker Virke Trening å sette premissene for omfang, innhold og generell kvalitet i utdanningstilbudet for bransjen. Virke Trening49 skriver: «(…) avhengig av at treningssenter rundt om i det ganske land forplikter seg til målet og sikrer den nødvendige etterspørselen etter bransjestandarden i forbindelse med framtidige rekrutteringer» (s. 2). Profesjonalitet, kompetanse og ansvar blant aktørene i bransjen er avgjørende for suksess, og det er derfor viktig at hver enkelt søker etter å skaffe seg så høy faglig kunnskap og så mye erfaring som mulig.

Hva er status for instruktørutdanningen i dag? Det er i dag vanlig at treningssentre krever at instruktørene som ansettes, må ha en viss erfaring og/eller form for utdanning. Noen krever at instruktøren skal ha en godkjent sertifisering (se internettressursen for dette kapitlet), mens andre sentre gir egen, intern opplæring av nye instruktører.

Personlig_trener_og_gruppeinstruktor.indb 24

Det finnes i dag svært lite forskning som er rettet mot gruppetrening, gruppeinstruktører og utdanning. Yrkesregulering har imidlertid fått økende internasjonal oppmerksomhet de siste årene, da forsking har vist at lisensierings- og sertifiseringsordninger har hatt betydning for rekruttering til ulike yrker, for kvalitet og for lønnsnivået58. Lisensieringer og sertifiseringer er blitt svært vanlig innen treningsbransjen, og det finnes en rekke ulike sertifiseringskurs for egne treningskonsepter, som for eksempel Les Mills,59 Corebar™,60 Zumba®,61 Catslide™ 62 og SOMA MOVE® 63. Dette er egne, intensive kurs, der man blir sertifisert kun for å undervise den gitte treningsformen. Enkelte forkunnskaper eller erfaring som instruktør er ofte ønskelig, men i prinsippet kan hvem som helst delta på disse sertifiseringene og begynne å undervise etter at man er godkjent.59–63 En studie fra 2017, gjennomført av Lloyd og Payne,58 sammenlignet yrkesreguleringen for fitnessinstruktører i Storbritannia, Frankrike og Norge og korrelasjonen til lønn og kompetanse/ ferdighetsnivå. I Frankrike er lisensieringer innenfor treningsbransjen i stor grad regulert, og dette har en positiv sammenheng med høyere faglig kompetanse, som igjen gir medlemmene ved treningssentre en mer positiv opplevelse. I Storbritannia er fokuset å sørge for en minimumsstandard, det er liten grad av regulering, og interessen og markedet styrer tilgangen til kurs og lisensieringer. Dette kan føre til et overskudd av instruktører, arbeidsmarkedet blir vanskeligere, og kvaliteten kan reduseres, da det ikke fokuseres på kvalitet. I Norge er utdanningen av fitnessinstruktører forholdvis regulert. Det er egne utdanningsinstitusjoner i tillegg til private aktører. Likevel ser vi også i Norge en tendens til at det er interessen og etterspørselen som avgjør lisensieringstilbudet, og det er ikke regulert hva man lærer ved de ulike utdanningene og kursene. Dette kan ha negativ påvirkning både på kvaliteten, det faglige nivået og lønnen.58 Det er svært lite forskning som har rettet oppmerksomheten mot denne problematikken, og det er derfor ikke mulig å trekke

24.06.2019 16:07

Kapittel 1

Personlig trening og gruppetrening

noen konklusjoner. En profesjonalisering og et kompetanseløft for bransjen er på agendaen for Virke Trening, og det er ekstremt viktig for bransjen i framtiden. Som nevnt vet vi at gruppeinstruktøren er avgjørende for deltagerens opplevelse, og at profesjonelle, faglig sterke og utadvendte instruktører med gode, kommunikative egenskaper er å foretrekke.35, 40, 46 Du som instruktør bør derfor til enhver tid etterstrebe å holde deg faglig oppdatert, være ydmyk for faget og opptre profesjonelt. I løpet av den tiden vi har arbeidet med denne boka, har vi vært i kontakt med anerkjente og dyktige gruppeinstruktører for å høre hva de selv mener er avgjørende for å lykkes som instruktør. Vi har også

Personlig_trener_og_gruppeinstruktor.indb 25

vært i kontakt med både større og mindre treningskjeder rundt om i landet for å høre hvilken gevinst gruppetrening gir selve treningssenteret i sin helhet. I tillegg har vi trukket fram interessante beretninger fra deltagere i gruppetrening fra studien til Thomsen, Abrahamsen og Gustafsson.46 Videre i dette kapitlet vil du derfor få innsikt i hva deltagere i gruppetrening mener om instruktøren, hva instruktørene selv anser som viktige kvaliteter, og hvilke faktorer ved gruppetrening treningssentrene ser på som viktige for tilbudet til sine medlemmer. I de senere kapitlene om gruppeinstruktøren vil du få innsikt i om praksisen henger sammen med den vitenskapelige forskningen som er gjort innen feltet, og du vil få den

24.06.2019 16:07

Personlig trener og gruppeinstruktør

grunnleggende kunnskapen du trenger for å lede gruppetimer både i sal og på sykkel (kapittel 10–13).

Hva bør gruppeinstruktører kunne? I studien av Thomsen, Abrahamsen og Gustafsson46 ble deltagere i gruppetrening hos tre ulike instruktører intervjuet for å kartlegge hva det er som gjør at enkelte instruktører opplever suksess, mens andre ikke gjør det. Funnene ga ulike betraktninger knyttet til instruktøren i gruppetrening. Etter vår erfaring er det ingen tidligere studier som har undersøkt deltagerens opplevelse av instruktøren i gruppetrening, og hva det er de verdsetter hos sine instruktører. Vi har oppsummert de viktigste punktene fra studien nedenfor og har også intervjuet fire svært erfarne instruktører og sammenfattet noen av rådene deres. Du kan også lese mer om dette senere i boka (kapittel 10–13), og på internettressursen til dette kapitlet har vi lagt inn mer informasjon fra undersøkelsene og intervjuene våre.

Hva synes deltagere er viktig? Profesjonalitet var noe av det første informantene trakk fram som en viktig kvalitet hos sin instruktør. Profesjonalitet innebærer mye mer enn kun å inneha kunnskap knyttet til et gitt yrke. For informantene handlet det også om følelsen av å bli respektert og om en godt forberedt og imøtekommende instruktør. En profesjonell og engasjert instruktør gir deltagerne følelsen av å bli respektert, sett, anerkjent og satt pris på. En profesjonell instruktør respekterer deltagernes tid og viser engasjement for deres opplevelse av timen. Deltagerne anså det som viktig at instruktøren hadde faglig bakgrunn og erfaring for å kunne tilrettelegge for effektiv og sikker trening, og de var spesielt opptatt av at instruktøren mestret de instruktørtekniske ferdighetene som musikkbruk , instruksjon (verbal og visuell), telling, trinn osv. I tillegg vektla

Personlig_trener_og_gruppeinstruktor.indb 26

alle deltagerne at de foretrakk en instruktør som var personlig, karismatisk, blid og humoristisk. En dyktig instruktør mente de også måtte inneha gode kommunikasjonsferdigheter, være tydelig og konsekvent, kunne motivere på en positiv og oppbyggende måte og ha evnen til å se hver enkelt deltager og opptre inkluderende. En instruktør som aktivt tok del i timen, sto fram som en sterk og sunn rollemodell, og som til enhver tid visste hva hun eller han skulle si for å få deltagerne til å yte «det lille ekstra». Hun er veldig profesjonell på det hun driver med. Hun kommer alltid i tide, hun har alltid en introduksjon, og hun er alltid forberedt på det hun gjør. Hun yter alltid maks når hun er der, og hun er alltid veldig til stede. Hun leverer en ryddig time som gjør at det er enkelt for folk å følge. Det er viktig for meg. Han er med hele tiden, og det blir jeg veldig motivert av. Man vil liksom gjøre akkurat det samme som han, eller i hvert fall prøve å holde følge med ham. Det er veldig viktig at instruktøren er med. Du merker at instruktøren er i god form, og det er klart at det er kjempeviktig. Han er også alltid blid, og om han har en dårlig dag, så merker ikke vi det. Det synes jeg er veldig positivt. Han er oppriktig engasjert i oss i hver eneste time, han ligger aldri på latsiden. Det virker som han trives med det han gjør, og det inspirerer!

Deltagerne i studien til Thomsen mfl.46 var opptatt av mennesket «bak instruktøruniformen». Autentiske, karismatiske og empatiske instruktører som virkelig viste at de ønsket å være sammen med deltagerne, ga dem en god opplevelse og var avgjørende for deres motivasjon og ønske om å komme tilbake. De var også flinke til å skape et fellesskap i sine timer og fikk alle til å føle seg inkludert og som en del av noe større. I tillegg var instruktørene opptatt av å tilrettelegge timene slik at alle kunne oppleve optimale

24.06.2019 16:07

Kapittel 1

Personlig trening og gruppetrening

utfordringer og mestring. Den menneskelige relasjonen mellom instruktøren og deltagerne var kanskje likevel en av de viktigste faktorene for hvorfor deltagerne valgte å komme tilbake. Et anerkjennende blikk underveis i timen, et vennlig «klapp på skulderen» på vei ut eller en positiv kommentar gjorde at deltagerne følte seg sett og verdsatt. Her er et eksempel på hva deltagerne sa: Han er oppriktig glad i de menneskene som kommer, og ønsker å utvikle dem videre og ser potensialet i alle dem som er på de gruppetimene – i alle slags fasonger.

Hva synes dyktige gruppetrenere er viktig? Vi har intervjuet fire svært erfarne gruppetreningsinstruktører, Per Markussen, Silje Thorstensen, Sølve Sundrehagen og Trude Størmer Vinje, og de bekrefter mye av det kundene i studien til Thomsen mfl.46 har funnet. Alle vektlegger både de faglige og de menneskelige kvalitetene. De framhever at du må kunne faget ditt, være profesjonell og forstå at du er der for kundene – du leverer en tjeneste. Det som er spesielt tydelig i svarene de gir, er evnen til selvrefleksjon og konstant utvikling. Alle instruktørene vektlegger relasjonen med deltagerne og bruker dette til å få feedback slik at de kan utvikle seg. Det å ta imot tilbakemelding er også en kunstform, og som en av dem sier: Du må lytte og si takk uansett hvilken tilbakemelding du får. Denne tilbakemeldingen bruker de til å reflektere over egen praksis og lære mer og være enda bedre forberedt senere. Du kan lese mer om de konkrete rådene de gir, på internettressursen, men vi vet at de i forskning på trenere i andre bransjer vektlegger evnen til refleksjon og til kontinuerlig utvikling. Bruk for eksempel en notisblokk til å notere ned etter timene for å huske på hva du kan forbedre, og hva du må fortsette med.

Personlig_trener_og_gruppeinstruktor.indb 27

Oppsummering gruppetrening Det er ingen tvil om at instruktøryrket er komplekst, og at det krever en rekke både faglige og personlige egenskaper av deg som instruktør. Til gjengjeld er det også en fantastisk jobb, der du får jobbe med mennesker og inspirere og motivere dem til livslang fysisk aktivitet og trening, noe som både vil påvirke deres helse, trivsel og glede. Som instruktør bidrar du i et større folkehelseperspektiv og har en unik mulighet til å nå ut til en rekke ulike mennesker. Denne boka har til hensikt å gi deg som både personlig trener og gruppeinstruktør inngående kunnskap i hvilke ferdigheter som kreves knyttet til yrket, og hvordan du som trener kan bli enda dyktigere og lykkes i bransjen.

PT som gruppeinstruktør og gruppeinstruktør som PT Denne boka handler både om rollen som personlig trener og rollen som gruppeinstruktør. Vi vil både framheve og presisere ulikhetene og de forskjellige kravene som stilles til de to yrkene. Men vi vil også framheve fordelen av å kunne bidra både som personlig trener og instruktør ved et treningssenter. Ved svært mange treningssentre i dag finner vi personlige trenere som ved siden av å trene kunder også instruerer i ulike type gruppetrening. Etter å ha vært i kontakt med 15 ulike treningssentre landet over er det tydelig at det blir mer og mer vanlig at personlige trenere har gruppetimer, men også instruktører velger å ta en utdanning som personlig trener. Dette ser ut til å gjelde spesielt for dem som jobber mer eller mindre på heltid i bransjen. Under utarbeidelsen av denne boka har vi også vært i kontakt med flere av dem som jobber både som personlige trenere og som gruppeinstruktører. Det er interessant og hyggelig å konstatere at de gruppeinstruktørene som også er personlige trenere, som vi forfattere

24.06.2019 16:07

har møtt, observert, trent med og coachet, har vært veldig dyktige og dedikerte i sin gruppeinstruksjon, mye på grunn av sin treningsfaglige kompetanse. De framstår som profesjonelle og erfarne i møte med sine gruppekunder. Vår oppfordring til alle som er utdannet personlig trener, og som lurer på om de også skal kurse seg innenfor en eller annen type gruppetrening, er at det bør de gjøre, det vil bare bringe positive effekter med seg. Tilsvarende vil vi råde gruppeinstruktører som har ambisjoner og lyst til i tillegg å bli personlig trener, om å gjennomføre årsutdanning og starte som personlig trener i tillegg til gruppetrening. En utdanning som personlig trener vil utvikle deg som fagperson ytterligere, både innenfor det treningsfaglige og som person. En av dem vi har vært i kontakt med, er Mona Nyhagen Kristoffersen ved Espern treningssenter på Hamar. Hun jobber både som personlig trener og gruppeinstruktør og vil anbefale alle andre å gjøre det samme. Mona Nyhagen Kristoffersen er både utdannet PT og instruktør og har i tillegg en rekke ulike kurs innen gruppetrening, for eksempel Corebar™.60

Personlig_trener_og_gruppeinstruktor.indb 28

Mona Nyhagen Kristoffersen har følgende budskap til oss om hvorfor hun trives både som PT og gruppeinstruktør: Jeg, som sikkert de fleste andre i dette «gamet», startet med å være gruppeinstruktør og det gikk mange år før jeg utdannet meg og ble personlig trener. Jeg tror det er lurt å vente en stund før en utdanner seg til PT, jeg synes i hvert fall det. Det kreves mye erfaring for å lykkes som PT, ikke bare på det faglige innen trening og kosthold, men også som coach, medmenneske og det å bruke sin livserfaring i treningssamvær med kundene. Jeg mener at kombinasjonen instruktør og PT er helt perfekt. Som gruppe-/salinstruktør treffer du veldig lett og ofte alle typer på senteret, og det blir mye enklere å selge inn PT fordi kundene allerede har en relasjon til deg. Du er lett å nå, er alltid i dialog med kundene – før og etter saltimene – og blir til stadighet utfordret på spørsmål angående trening, belastninger og skader.

24.06.2019 16:07

Kapittel 1

Personlig trening og gruppetrening

Jeg tror også at de som også har en PT-utdannelse, blir bedre gruppeinstruktører. De vil sitte inne med mer fagkompetanse enn de som bare har tatt kurs innen zumba, aerobic e.l. Dette er ofte veldig tydelig når det kommer til å kjenne til og kommunisere ut riktig teknikk gjennom å være et dyktig øvingsbilde, formidle klart og tydelig teknisk gjennomføring, øvelsesutvalg og gi alle og enkeltmedlemmer veiledning i løpet av og etter gruppetimen.

Litteratur 1. https://www.virke.no/globalassets/analyse/bransjeanalyser/ treningssenterbransjen_2013.pdf hentet 25. mars 2019 2. Meld. St. 34 (2012–2013). (2013). Folkehelsemeldingen. God helse – felles ansvar. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. 3. Gould, D., Carson, S. og Blanton, J. (2013). Coaching Life Skills. I: P. Potrac, W. Gilbert og J. Denison (red.), Routledge

Mona Nyhagen Kristoffersen argumenterer treningsfaglig og coachingfaglig meget overbevisende, og det er lett å forstå hvorfor og hvordan hun har en interessant og givende trenerjobb. I tillegg er hennes varierte trenerfunksjon nyttig å lese om for en nyutdannet personlig trener som er i starten på sin trenerkarriere og kanskje sliter med å skaffe nok kunder. Et smart trekk kan da være å skolere seg til gruppeinstruktør innen en eller flere treningstyper. Det er også interessant at Mona forteller at hun tror at gruppeinstruktører som utdanner seg til personlige trenere, blir dyktigere enn andre. Det er helt klart at det å kunne jobbe både som personlig trener og gruppeinstruktør har store fordeler ved seg, og vi håper at denne boka både kan inspirere og motivere deg til å utdanne deg ytterligere. Vi anbefaler at du tar deg tid til å lese alle kapitlene i denne boka, selv om du nødvendigvis ikke jobber som både personlig trener og gruppeinstruktør. De to yrkene utfyller hverandre, og begge rollene har noe å lære av hverandre. Vi blir aldri ferdig utlært.

Handbook of Sports Coaching (s. 259–270). London og New York: Routledge. 4. Se for mer informasjon, eks. https://www.virke.no/tjenester/rapporter-analyse/rapporter/treningssenterbransjen/ hentet 25. mars 2019 5. Dias, M.R.C., Simao, R.F., Saavedra, F.J.F. og Ratamess, N.A. (2017). Influence of a personal trainer on self-selected loading during resistance exercise. Journal of Strength and Conditioning Research, 31(7), 1925–1930. doi:10.1519/ jsc.0000000000001663 6. Heiestad, H., Rustaden, A.M., Bø, K. og Haakstad, L.A.H. (2016). Effect of regular resistance training on motivation, self-perceived health, and quality of life in previously inactive overweight women: a randomized, controlled trial. BioMed Research International, 2016, 9. doi:10.1155/2016/3815976 7. McClaran, S.R. (2003). The effectiveness of personal training on changing attitudes towards physical activity. Journal of Sports Science and Medicine, 2, 10–14. 8. Wayment, A.H. og McDonald, L.R. (2017). Sharing a personal trainer: personal and social benefits of indivi-

Fortsettelsen i boka De neste kapitlene i denne boka vil ta for seg kommunikasjon, motivasjon og coaching, noe som er like viktig både for deg som gruppeinstruktør og som personlig trener. Deretter vil neste del av boka dreie seg om personlig trening og alt hva denne rollen innebærer, før siste del av boka omhandler gruppeinstruktøren i detalj. Det siste kapitlet tar for seg faglig nivå og kompetanseutvikling for aktørene i bransjen generelt.

Personlig_trener_og_gruppeinstruktor.indb 29

dualized, small-group training. Journal of Strength and Conditioning Research, 31(11), 3137–3145. doi:10.1519/ JSC.0000000000001764 9. Maloof, R.M., Zabik, R.M. og Dawson, M.L. (2001). The effect of use of a personal trainer on improvement of health related fitness for adults. Medicine and Science in Sports and Exercise, 33(5), S1–74. 10. Cholewa, S.A., Law, B. og Carron, A.V. (2008). An examination of exercise partners preferred by university students. Sport & Exercise Psychology Review, 4(1), 30–38.

24.06.2019 16:07

Personlig trener og gruppeinstruktør

11. Standage, M. og Ryan, R.M. (2012). Self-determination

22. SATS. (u.å). VÅR HISTORIE. Hentet 1. november 2017, fra:

theory and exercise motivation: facilitating self-regulatory

https://www.satselixia.no/om-sats-elixia/var-historie/

processes to support and maintain health and well-being.

23. Virke Trening. (2016a). Fra muskelmasse til massebevegelse.

I: G.C. Roberts og D.C. Treasure (red.), Advances in Motiva-

Oslo: Hovedorganisasjonen Virke. Hentet 27. oktober 2017,

tion in Sport and Exercise (3. utgave, s. 233–270). Cham-

fra: https://www.virke.no/globalassets/bransje/bransjedo-

paign, IL: Human Kinetics.

kumenter/fra-muskelmasse-til-massebevegelse.pdf

12. Ntoumanis, N. (2012). A self-determination theory per-

24. Virke Trening. (2016b). Treningssenterbransjen 2016. Oslo:

spective on motivation in sport physical education: cur-

Hovedorganisasjonen Virke. Hentet 25. oktober 2017, fra:

rent trends and possible future research directions. I: G.C.

http://flashbook.no/Virke%5F%5FTreningssenterbransje

Roberts og D.C. Treasure (red.), Advances in Motivation

n%5F2016/#/4/

in Sport and Exercise (3. utgave, s. 91–128). Champaign, IL: Human Kinetics. 13. Kennedy-Armbruster, C. og Yoke, M.M. (2014). Methods of Group Exercise Instruction. (3. utgave). Champaign, IL: Human Kinetics.

25. Virke Trening. (2016c, 5. desember). Positiv treningstrend for bransjen. Oslo: Hovedorganisasjonen Virke. https://www. virke.no/bransjer/bransjeartikler/positiv-treningstrendfor-bransjen/ hentet 25. mars 2019 26. Karstensen, H.,E.O. (2016, 29. desember). I 2017 skal vi

14. Howley, E.T. og Thompson, D.L. (red.). (2016). Fitness

trene sammen. nrk.no. Hentet 2. november 2017, fra:

Professional’s Handbook. (7. utgave). Champaign, IL:

https://www.nrk.no/livsstil/dette-er-treningstrendene-

Human Kinetics.

for-2017-1.13256027

15. Wing, C.H. (2014). The evolution of group fitness: shaping

27. Pevik, L. (2017). Nå skal «alle» trene med disse. Hentet

the history of fitness. ACSM’s Health & Fitness Journal, 18(6),

2. november 2017, fra: http://trd.by/idrett/2017/10/27/

5–7. doi:10.1249/FIT.0000000000000072

Nå-skal-«alle»-trene-med-disse-15498385.ece

16. Fonda, J. (1981). Jane Fonda’s Workout Book. New York: Simon & Schuster. 17. Andreasson, J. og Johansson, T. (2014). The fitness revolu-

28. Thompson, W.R. (2016). Worldwide survey of fitness trends for 2017. ACSM’s Health & Fitness Journal, 20(6), 8–17. doi:10.1249/FIT.0000000000000252

tion. Historical transformations in the global gym and fit-

29. Thompson, W.R. (2017). Worldwide survey of fitness trends

ness culture. Sport Science Review, 23(3–4), 91–111. https://

for 2018: the CREP Edition. ACSM’s Health & Fitness Journal,

doi.org/10.2478/ssr-2014-0006

21(6), 10–19. doi:10.1249/FIT.0000000000000341

18. Mutoh, Y., Sawai, S., Takanashi, Y. og Surko, L. (1988). Aero-

30. Hvamstad, E. (2013, 3. januar). Kvinner elsker gruppetre-

bic dance injuries among instructors and students. The

ning. Hentet 1. november 2017, fra: http://www.hegnar.

Physician and Sportsmedicine, 16(12), 81–86.

no/sprek/article715529.ece

19. Richie, D.H., Kelso, S.F. og Bellucci, P.A. (1985). Aerobic dance injuries: a retrospective study of instructors and participants. The Physician and Sportsmedicine, 13(2), 130–140. http://dx.doi.org/10.1080/00913847.1985.11708751 20. Brown, P. og O’Neill, M. (1990). A retrospective survey of the incidence and pattern of aerobics-related injuries in Victoria, 1987-1988. Australian Journal of Science and Medicine in Sport, 22(3), 77–81. 21. Virke Trening. (2019). Treningssenterbransjen 2018. Hentet fra Virke Trening.

Personlig_trener_og_gruppeinstruktor.indb 30

31. Kennedy, E. og Markula, P. (2011). Women and Exercise. New York: Routledge. 32. Brown, T.C. og Fry, M.D. (2011). Helping members commit to exercise: specific strategies to impact the climate at fitness centers. Journal of Sport Psychology in Action, 2(2), 70–80. doi:10.1080/21520704.2011.582803 33. Kristiansen, M. (u.å.). Statusen til gruppetreningsinstruktøren må opp!. Treningsindustrien. Hentet 2. november 2017, fra: https://t-i.no/2016/04/07/statusen-til-gruppetreningsinstruktoren-ma-opp/

24.06.2019 16:07

Kapittel 1

Personlig trening og gruppetrening

34. Markula, P. og Chikinda, J. (2016). Group fitness instructors

44. Deci, E.L. og Ryan, R.M. (2002). Handbook of Self-Determina-

as local level health promoters: a foucauldian analysis of

tion Research. Rochester, NY: University of Rochester Press.

the politics of health/fitness dynamic. International Journal

45. Epstein, J. (1989). Family structures and student motiva-

of Sport Policy and Politics, 8(4), 625–646. doi:10.1080/194

tion: a developmental perspective. I: C. Ames og R. Ames

06940.2016.1220407

(red.), Research on Motivation in Education: Goals and Cog-

35. Campos, F., Martins, F., Simões, V. og Franco, S. (2017). Fitness participants perceived quality by age and practiced activity. Journal of Physical Education and Sport, 17(2), 698–704. doi:10.7752/jpes.2017.02105 36. Collishaw, M.A., Dyer, L. og Boies, K. (2008). The authenticity of positive emotional displays: client responses to leisure service employees. Journal of Leisure Research, 40(1), 23–46. 37. Edmunds, J., Ntoumanis, N. og Duda, J.L. (2008). Testing a self‐determination theory‐based teaching style intervention in the exercise domain. European Journal of Social Psychology, 38(2), 375–388. doi:10.1002/ejsp.463

nitions (3. utgave, s. 259–295). New York, NY: Academic Press. 46. Thomsen, E.K., Abrahamsen, F.E. og Gustafsson, H. (u.å.). He’s God – En kvalitativ studie av deltageres opplevelse av instruktøren i gruppetrening. Manuskript i utarbeidelse. Norges idrettshøgskole: Oslo. 47. De Lyon, A.T., Neville, R.D. og Armour, K.M. (2017). The role of fitness professionals in public health: a review of the literature. Quest, 69(3), 313–330. https://doi.org/10.1 080/00336297.2016.1224193 48. Oprescu, F., McKean, M. og Burkett, B. (2012). Exercise professionals – could they be the forgotten public health

38. Laverie, D.A. (1998). Motivations for ongoing participation

resource in the war against obesity? Journal of Sports

in a fitness activity. Leisure Sciences: An Interdisciplinary

Medicine & Doping Studies, 2(5), e122. doi:10.4172/2161-

Journal, 20(4), 277–302. doi:10.1080/01490409809512287

0673.1000e122

39. Lloyd, J. og Fox, K. (1992). Achievement goals and motiva-

49. Virke Trening. (2016d). Et kompetanseløft i treningssen-

tion to exercise in adolescent girls: a preliminary interven-

terbransjen. Oslo: Hovedorganisasjonen Virke. Hentet

tion study. British Journal of Physical Education Research,

25. oktober 2017, fra: https://www.virke.no/globalas-

Supplement 11, 12–16.

sets/bransje/bransjedokumenter/et-kompetanseloft-i-

40. Szumilewicz, A. (2011). Multiple influences affecting the women’s choice of a fitness club. Baltic Journal of Health and Physical Activity, 3(1), 55–64. doi:10.2478/v10131-0110006-441.

treningssenterbransjen.pdf 50. AFPT. (u.å.). Våre utdannelser. Hentet 2. november 2017, fra: https://www.afpt.no 51. American College of Sports Medicine. (2015). ACSM Cer-

41. Campos, F., Simões, V. og Franco, S. (2016). Characterization

tified Group Exercise Instructor. Hentet 2. november 2017,

and comparison of the quality indicators of the group

fra: https://certification.acsm.org/acsm-certified-group-

exercise fitness instructor, considering the intervenient, gender and age. International Journal of Sport, Exercise & Training Science, 2(2), 50–59. doi: 10.18826/ijsets.63014 42. Deci, E.L. og Ryan, R.M. (1985). Intrinsic Motivation and SelfDetermination in Human Behavior. New York, NY: Plenum. 43. Deci, E.L. og Ryan, R.M. (2000). The «what» and «why» of goal pursuits: human needs and the self-determination of behavior». Psychological Inquiry, 11(4), 227–268. doi:10.1207/S15327965PLI1104_01

exercise-instructor 52. Norges idrettshøgskole. (u.å.a). NIH Aktiv. Hentet 2. november 2017, fra: https://www.nih.no/studere-pa-nih/aktiv/ 53. Norges idrettshøgskole. (u.å.b). NIH Aktiv – Studiepoenggivende deltidsutdanninger og sertifiseringskurs for deg som ønsker en karriere i treningsbransjen. Hentet 11. juni 2018, fra: https://www.nih.no/studere-pa-nih/aktiv/ 54. SAFE Education. (2016). Våre utdannelser. Hentet 2. november 2017, fra: http://www.safe-education.no/vare-utdannelser/

Personlig_trener_og_gruppeinstruktor.indb 31

24.06.2019 16:07

Personlig trener og gruppeinstruktør

55. SAFE Education. (u.å.). Velkommen. Hentet 11. juni 2018, fra: http://www.safe-education.no

59. Les Mills. (u.å). All Les Mills™ workouts. Hentet 11. juni 2018, fra: https://www.lesmills.com/workouts/all/

56. Folkehelseinstituttet. (2017a, 4. oktober). Overvekt og

60. The Corebar. (2018). Corebar training and education. Hentet

fedme. Hentet 2. november 2017, fra: https://www.fhi.no/

11. juni 2018, fra: http://www.thecorebar.com/corebar-

nettpub/hin/risiko--og-beskyttelsesfaktorer/overvekt-og-

education

fedme/ 57. Folkehelseinstituttet. (2017b, 27. september). Fysisk aktivitet i Noreg. Hentet 2. november 2017, fra: https://www. fhi.no/nettpub/hin/risiko--og-beskyttelsesfaktorer/fysiskaktivitet-i-noreg---folkehel/ 58. Lloyd, C. og Payne, J. (2017). Licensed to skill? The impact of occupational regulation on fitness instructors. European

61. Zumba™. (2018). Get the tools you need to start teaching. Hentet 11. juni, fra: https://www.zumba.com/en-US/ become-a-zumba-instructor 62. Catslide. (2018). Kurs. Hentet 11. juni 2018, fra: http://www. catslide.no/no/kurs/ 63. SOMA MOVEâ. (2018). Soma Moveâ. Hentet 11. juni 2018, fra: http://somamove.com/move.php

Journal of Industrial Relations, 24(1), 91–108. https://doi. org/10.1177/0959680117701016

Personlig_trener_og_gruppeinstruktor.indb 32

24.06.2019 16:07

Stikkordregister A

autentisk; 26, 206, 209, 210, 216, 224

intensitet; 119, 212, 240, 247, 260, 272, 301. Se også Borg, Gunnar

intensitetsmessig; 162

belønning; 78–80, 84, 85, 218

intensitetsstyring; 211, 225, 231, 246, 250

berøring; 143, 146–148, 150, 162. Se også spotting

IRK – informer, repeter, korriger; 214

blokk; 240 blokkbygging; 236, 265, 269 Borg, Gunnar; 247, 249, 304, 308. Se også intensitet

K karisma; 215 karismatisk; 26, 206

kommunikasjon; 21, 33, 37, 40, 60, 106, 211, 329

coach; 97, 98

kommunikasjonskanal; 132

coaching; 21, 38, 40, 43, 50, 52, 69, 93, 97–99, 136

metakommunikasjon; 62

coachmodell; 173, 181

kompetanse; 5, 20, 35, 132, 199, 278, 327, 328 faglig nivå; 24

cueing; 209, 240, 262, 285, 297 manuell cueing; 264

ferdighetsnivå; 24

verbal cueing; 262

inkompetanse; 33

visuell cueing; 263

kundemotivasjon; 172, 205 kunnskapsnivå; 305

D doping; 223

E etisk; 106, 146, 167, 223–225, 257, 297

nivå; 33, 133, 161, 330 kompetanseheving; 24, 93, 211 kompetanseløfte; 223 koreografi; 79, 236, 240, 243, 257, 258, 260–262, 269 koreografisk; 272

F feedback; 93, 114, 115, 143, 152–154, 157, 159, 213, 311. Se også tilbakemelding førstehjelp; 224

L ledelse; 211, 212, 215, 216, 218, 219, 224, 327, 331 la-det-skure-ledelse (laissez-faire-ledelse); 218 ledelsesstil; 219, 244

H humor; 35, 61, 95, 162, 212, 216, 332

transaksjonsledelse; 218 transformasjonsledelse; 218, 219

humoristisk; 26, 206

Personlig_trener_og_gruppeinstruktor.indb 341

24.06.2019 16:10

342

Stikkordregister

ledelsesstil transformasjonsledelse; 205, 215, 333 lytting; 21, 39, 50, 51

P profesjonalitet; 20, 24, 26, 68, 128, 205, 225, 329 profesjonell (definisjon); 208

lyttenivå; 21, 52–54, 56

S M

salg; 182, 184, 188, 191, 192, 196

mål; 18, 21, 49, 69, 70, 72, 75, 85, 97, 114, 117

sosiale medier; 95, 146, 187, 224

målsetting; 67, 85, 96, 103, 133, 197, 212

spiseforstyrrelse; 223

metodikk; 239, 265

spørsmål; 41–43

motivasjon; 16, 18, 67–69, 79, 118, 212

åpne spørsmål; 21, 45, 46, 139, 174, 177, 181, 191

indre motivasjon; 78, 79, 82, 84, 208, 209, 216, 244, 333

lukkede spørsmål; 21, 44, 46, 62, 184

kunde autonomi; 79, 81, 84, 87, 172, 205, 212, 218, 219

spotting; 129, 148, 265. Se også berøring

kundekompetanse; 19, 78, 79, 85, 112, 219, 285

stress; 69

kunde tilhørighet; 78, 79, 81, 86, 87, 139, 172, 205, 208, 219, 244, 285

kvalitet; 19

tempo; 232, 236, 237, 246, 301

mestring; 24, 27, 49, 70, 76, 85

BPM; 237, 243, 302

mestringsfølelse; 175, 209

RPM; 237, 302

mestringstro; 69–73, 87, 114, 119, 213, 220, 245, 284 motivasjonsfaktor; 139, 233, 234, 236, 289

tilbakemelding; 72, 76, 79, 85, 114, 115, 153, 212, 214, 285. Se også feedback

motivasjonsorientering; 75, 76, 80, 85, 114, 205, 215, 311

sandwichmetode; 74, 160

selvbestemmelsesteori; 78, 79, 82, 172, 186, 209

sandwichmodell; 214

ytre motivasjon; 78, 79, 84, 85, 333 musikk; 22, 43, 79, 166, 231, 233, 240 musikkanalyse; 205, 237

treningsintensitet; 232

U undervisningsmodell; 212

musikkbruk; 26, 207, 211, 232, 234, 240 musikkforståelse; 209

musikklære; 225

visualisering; 72, 111, 117–119, 313

musikkteori; 236 myke ferdigheter; 16, 17, 169

Personlig_trener_og_gruppeinstruktor.indb 342

24.06.2019 16:10