Puls Kommunikasjon VG1 BM (9788211035042)

Puls

Kommunikasjon

Kommunikasjon

Puls

Dette læreverket dekker den nye læreplanen for Vg1 helse- og oppvekstfag etter fagfornyelsen.

Serien består av tre lærebøker som følger programfagene: · Yrkesliv · Kommunikasjon · Helse En tverrfaglig nettressurs til lærer og elev finnes på fagbokforlaget.no.

I Puls Kommunikasjon møter elevene et ryddig og oversiktlig verk som er enkelt å bruke. Et illustrert persongalleri følger dem gjennom boka og gjør det faglige gjenkjennelig, relevant og praksisnært.

Læreboka har ordforklaringer, sammendrag og et bredt utvalg av oppgaver som stimulerer til aktivitet, drøfting i fellesskap og dybdelæring.

Vg1 helse- og oppvekstfag

Denne læreboka tar sikte på å utvikle elevenes relasjonelle og kulturelle kompetanse i møte med mennesker med ulik bakgrunn og i alle aldre og livssituasjoner. Elevene får viktige ferdigheter i å observere, kommunisere, vise omsorg og håndtere konflikter.

,!7II2B1-adfaec!

Vg1 helse- og oppvekstfag

BOKMÅL

BOKMÅL

ISBN 978-82-11-03504-2

Kommunikasjon Ragnhild Wie Andersen Kirsti Molteberg Petra Ekfeldt

Ragnhild Wie Andersen, Kirsti Molteberg og Petra Ekfeldt

Puls Kommunikasjon Vg1 helse- og oppvekstfag

Copyright © 2020 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2020 ISBN: 978-82-11-03504-2 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign: Melkeveien designkontor Omslagsfoto: © Maskot / GettyImages og © E+ / andresr / GettyImages Design og ombrekking: Melkeveien designkontor Illustrasjoner: Melkeveien designkontor Boken er utgitt med støtte fra Utdanningsdirektoratet.

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven.

Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Innhold Innledning

5

Et læreverk for trygge og aktive elever . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .5 Kapittelåpner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .5 Gjennom kapittelet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .6 Kapitlenes avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .6 Læreplanen og bokas oppbygning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .7

1 Samspill i relasjoner

9

Samspill. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 Sosialisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Fra enkeltindivider til deltakere i et fellesskap . . . . . . . . . 11 Verdier, regler og normer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Primærsosialisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Sekundærsosialisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Personlig og sosial identitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Relasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Primær- og sekundærrelasjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Kommunikasjon i relasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Når relasjoner låser seg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 Relasjonskompetanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 Relasjonell bevissthet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 Snakk sammen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35

2 Kulturell kompetanse

37

Kulturell kompetanse i møte med ulikheter . . . . . . . . . . . . . . 38 Kultur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 Verdensbilde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40 Livssyn og religion . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Religiøs praksis. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Religion – tro eller kultur? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 Tradisjonelle og moderne samfunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 Individualistisk og kollektivistisk identitet . . . . . . . . . . . . . . 46 Negativ sosial kontroll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 Kjønnslemlestelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 Kulturell identitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50

Etnisk identitet – majoritet og minoritet . . . . . . . . . . . . . . 51 Samfunn i samfunnet – delkulturer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54 Kropp, klær og tilhørighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 Et flerkulturelt fellesskap. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 Integrasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 Kommunikasjon i møte med ulikheter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 Kulturelle koder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 Kommunikasjon i yrkesutøvelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 Snakk sammen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65

3 Kommunikasjonsferdigheter

67

Den gode samtalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 Enveiskommunikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69 Toveiskommunikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 Dialog. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 Å bygge en god relasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71 Trygghet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71 Tillit. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 Å holde avtaler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 Nonverbal kommunikasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 Blikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 Stemmebruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 Plassering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 Berøring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81 Stillhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82 Verbal kommunikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 Å åpne en samtale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84 Å stille spørsmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 Aktiv lytting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87 Anerkjennende kommunikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 Dobbeltkommunikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Snakk sammen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94

3

INNHOLD

4 Omsorg, service og observasjon

97

Profesjonell samhandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 Roller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 Formelle og uformelle roller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 Menneskesyn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 Helhetlig menneskesyn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 Reduksjonistisk menneskesyn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 Grunnleggende behov . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107 Fysiske behov . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Behov for trygghet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Sosiale behov . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Behov for anerkjennelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Behov for selvrealisering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Omsorg og service. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 Naturlig omsorg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110 Profesjonell omsorg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 Service. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 Observasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 Subjektiv og objektiv observasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 Spør brukeren . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116 Digital dømmekraft . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 Nettvett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 Taushetsplikt og personvern . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121 Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122 Snakk sammen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123

5 Brukere i ulike livssituasjoner

125

Å kunne samhandle med alle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126 Barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 Ungdom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 Voksne og eldre. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132 Å bli gammel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 Brukere med nedsatt funksjonsevne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Bevegelseshemning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 Utviklingshemning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138 Hørselshemning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139 Synshemning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141 Talehemning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143 Skjult funksjonshemning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 144

4

Universell utforming . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145 Brukere i ulike livssituasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146 Mennesker i krise . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 Ulike typer kriser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 Ulike faser av en krise . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 152 Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153 Snakk sammen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155

6 Sosial kompetanse og konflikthåndtering

157

Sosial kompetanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 158 Empati . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 160 Selvhevdelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161 Selvkontroll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162 Kommunikasjons- og samarbeidsevner . . . . . . . . . . . . . . . 163 Ansvarlighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 164 Konflikter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 Ulike konflikttyper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166 Konflikthåndtering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171 Hvordan konflikter utvikler seg. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 172 Modeller for konfliktløsning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 174 Jeg-budskap som kommunikasjonsverktøy i konflikter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 176 Mobbing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180 Forebygging av mobbing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 182 Stress . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 184 Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 188 Oppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189 Snakk sammen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 191

Begreper

192

Stikkord

198

Kilder

202

Bilder

204

Innledning Et læreverk for trygge og aktive elever Fagbokforlaget møter fagfornyelsen med et nytt læreverk i Vg1 helseog oppvekstfag for aktive og trygge elever.

Puls følger de tre programfagene i utdanningsprogrammet: • Yrkesliv i helse- og oppvekstfag • Kommunikasjon og samhandling • Helsefremmende arbeid Til verket hører det en tverrfaglig nettressurs organisert i fire moduler: • Begreper: en søkbar database med mer enn 800 begreper • Aktiv: differensierte oppgaver for tverrfaglighet og fordypning • Oppdag: utforskende læring gjennom multimedia • Hvordan har du det? Et følelsesbarometer for bedre livsmestring og læringsutbytte I tillegg får læreren en nyttig verktøykasse med opplegg, aktiviteter og støtte til undervisningen.

Nettressursen er godt egnet til yrkesfaglig fordypning (YFF).

Kapittelåpner Hvert kapittel åpner med • en tegneseriestripe som gir elevene et innblikk i hva kapittelet handler om • en oversikt over persongalleriet i byen Hjertegod som følger oss gjennom boka • en oversikt over hvilke kjerneelementer, tverrfaglige temaer og kompetansemål kapittelet dekker

5

PULS KOMMUNIKASJON

Innledning

Gjennom kapittelet Hvert kapittel har et ryddig og oversiktlig oppsett: • Engasjerende fortellinger med et fast persongalleri eksemplifiserer og levendegjør teorien. Fagstoffet blir gjenkjennbart, håndgripelig og aktuelt for elevene, og dermed også lettere å huske.

Fabiola fotterapeut er på jobb på Hjertegod sykehjem. Hun skal først til Gerd på rom 4. Gerd lyser opp idet Fabiola kommer inn på rommet. «Å, så fint det er å se deg!» sier hun. «Ja, nå er klokka to, og da visste jeg at du ville komme. Det sa du sist uke. Jeg kan alltid stole på deg!»

• Spørsmål til leseren i margen rydder plass til refleksjon og undring.

Hva betyr ordet service?

Hva betyr det i helse- og oppvekstfagene?

sektor En del av noe eller et avgrenset område, for eksempel helsesektoren.

En vanlig inndeling av Dette kan du lese mer om i kapittel 7 Hjelpemidler og velferdsteknologi.

• Forklaring av nye begreper har en fast plass nederst på hvert oppslag.

De samme begrepene er forklart bak i boka i alfabetisk rekkefølge.

• Henvisninger til andre kapitler i serien der eleven kan lese mer om temaet, er satt i margen for ikke å forstyrre leseflyten.

Kapitlenes avslutning Hvert kapittel avrundes på samme måte: • Sammendrag: Et grundig sammendrag oppsummerer hovedlinjene i fagstoffet.

• Oppgaver: Et bredt utvalg av aktiviserende oppgaver stimulerer til dybdelæring.

• Snakk sammen: Spørsmål til samtale og drøfting i fellesskap.

6

Læreplanen og bokas oppbygning

PULS KOMMUNIKASJON

Læreplanen og bokas oppbygning Den nye læreplanen i programfaget kommunikasjon og samhandling består av åtte kompetansemål. Oversikten under viser hvordan denne læreboka er bygd opp, og hvordan den dekker kompetansemålene.

Målene for opplæringen er at eleven skal kunne:

Kapittel i boka:

K1

Kapittel 2 Kulturell kompetanse

kommunisere og samhandle med mennesker fra ulike kulturer, i ulike aldre og livssituasjoner

Kapittel 5 Brukere i ulike livssituasjoner K2

vise relasjonsferdigheter og reflektere over egen adferd

Kapittel 1 Samspill i relasjoner Kapittel 3 Kommunikasjonsferdigheter

K3

vise omsorg og yte service som fremmer trivsel og mestring

Kapittel 4 Omsorg, service og observasjon

K4

redegjøre for hva sosial og kulturell kompetanse er, og gi eksempler på hvordan holdninger, verdier og ulike menneskesyn påvirker yrkesutøvelsen

Kapittel 2 Kulturell kompetanse Kapittel 6 Sosial kompetanse og konflikthåndtering

K5

drøfte hvordan uenighet kan håndteres, og prøve ut ulike modeller for konflikthåndtering

Kapittel 6 Sosial kompetanse og konflikthåndtering

K6

bruke digitale ressurser i kommunikasjon og samhandling

Kapittel 4 Omsorg, service og observasjon

K7

reflektere over hva digital dømmekraft innebærer, vurdere kilder kritisk og vise nettvett i arbeidet

Kapittel 4 Omsorg, service og observasjon

K8

bruke observasjons- og kommunikasjonsferdigheter i eget arbeid

Kapittel 3 Kommunikasjonsferdigheter Kapittel 4 Omsorg, service og observasjon

Lykke til med undervisningen!

7

KRISITAN:

Forsov meg, hvorfor vekka du meg ikke?

TANJA:

Å stå opp er ditt eget ansvar! Hva kan motivere deg til å ta dette ansvaret?

Hjertegod sykehjem

tek

Puls apo

8

tek

1

jeg klarte ĂĽ komme meg Glad opp resten av skoleĂĽret!

Samspill i relasjoner Kirsti Molteberg

Kjerneelementer:

Tverrfaglige temaer:

• Omsorg, relasjoner og tverrfaglig samarbeid

• Folkehelse og livsmestring

• Etikk og teknologi

• Demokrati og medborgerskap

KompetansemĂĽl:

Eleven skal kunne K2

vise relasjonsferdigheter og reflektere over egen atferd

I dette kapittelet skal du lÌre om: • samspill • sosialisering og identitet • relasjoner og relasjonskompetanse

9

PULS KOMMUNIKASJON

1 Samspill i relasjoner

Samspill I denne boka vil du møte beboere i den lille byen Hjertegod i noen dagligdagse situasjoner, både privat og på jobb. Situasjonene er eksempler på hva som kan påvirke møter mellom oss mennesker, i sosialiseringsprosessen, i sosialt samspill og i relasjoner. Dette er viktig kompetanse i helse- og oppvekstyrkene.

Når flere mennesker lever sammen, kan ikke hver og en av dem gjøre akkurat som de vil. På ulike måter blir de enige om hva de skal gjøre, og hvordan.

Vi kaller det samspill når deltakerne i en sosial situasjon er i en gjensidig aktivitet med hverandre. Det vil si at alle parter oppfatter seg som deltakere i aktiviteten, og at de veksler på å bidra. For å få til det må de kommunisere. De prater sammen, utveksler ideer, har blikkontakt og berører hverandre. Samspill, også kalt samhandling eller interaksjon, innebærer alltid en eller annen form for kommunikasjon.

Lær mer om kommunikasjon i kapittel 3 Kommunikasjonsferdigheter.

Har du noen gang observert samspillet mellom barn som leker, for eksempel i en barnehage?

samspill En gjensidig aktivitet som innebærer kommunikasjon mellom deltakere i en sosial situasjon. Det samme som samhandling og interaksjon. gjensidig Noe som gjelder to eller flere parter like mye.

10

Samspill skjer på mange arenaer: i familien, i klassen, på en arbeidsplass.

Noen ganger skjer det i et kort møte, som når en kunde er innom en salong. Andre ganger skjer det over tid, mellom folk som har et langvarig forhold til hverandre.

Relasjon er et annet ord for at det er et forhold eller et bånd mellom dem som kommuniserer eller deltar i et samspill. For å kunne forstå deg selv som del av en relasjon må du ha kunnskap om både relasjoner, kommunikasjon og samspill.

Sosialisering

PULS KOMMUNIKASJON

Sosialisering Fra enkeltindivider til deltakere i et fellesskap For at et samfunn skal fungere, må samfunnsmedlemmene forstå hverandre. Vi mennesker blir en del av samfunnet gjennom en prosess som kalles sosialisering. Sosialiseringsprosessen starter idet vi blir født, og fortsetter gjennom hele livet. Gjennom utallige hendelser og møter formes vi som mennesker.

prosess Noe som utvikler seg eller forandrer seg over tid. sosialisering Å lære seg og ta til seg de grunnleggende verdiene og normene i et samfunn. Gjennom sosialisering lærer man seg å fungere i samfunnet.

11

PULS KOMMUNIKASJON

1 Samspill i relasjoner

Den amerikanske psykologen Urie Bronfenbrenner (1917–2005) har laget en modell som viser hva som påvirker oss, og hvordan vi påvirker hverandre.

I den innerste sirkelen finner vi de menneskene vi har en nær relasjon til.

Det er først og fremst familien, men også venner og klassekamerater.

I ytterkanten av sirkelen ligger ulike områder i samfunnet: politiske institusjoner, domstoler, medier og organisasjoner. Der er også ideene som gjelder for samfunnet, som demokrati og menneskerettigheter.

Kontaktnettet knytter forbindelsen mellom individet og storsamfunnet.

Vi blir kjent med rutinene i en barnehage, vi er medlem av et idrettslag, vi følger reglene på en arbeidsplass, og vi lærer om samfunnet gjennom medier og skole.

12

Sosialisering

PULS KOMMUNIKASJON

Verdier, regler og normer Gjennom sosialiseringen lærer vi de verdiene, normene og reglene vi trenger for å leve og fungere sammen i et samfunn. Dette er en prosess som pågår hele livet.

Verdier er overbevisninger om hva som er viktig for oss. De første viktige verdiene lærer vi i familien. Hjelper begge foreldrene dine hverandre i dagliglivet, lærer du verdien likestilling. Å være likeverdig er at du er like mye verdt som søsknene dine. Andre verdier du lærer som barn, kan være ærlighet. Selvstendighet er også en viktig verdi i Norge.

Verdier kan bygge på ideer om mennesket, eller de kan være religiøst begrunnet, ut fra troen på en gud.

Hvilke verdier er viktige for deg?

Regler er skriftlige bestemmelser. Norges lover og Stortinget bestemmer for eksempel hvilke rettigheter vi har til sykepenger, regler for taushetsplikt i helse- og omsorgsyrker og at alle har rett til videregående opplæring.

Vi har også regler på lavere nivå, som reglement for skolen eller for borettslaget.

Normer er uformelle regler. De er sjelden skriftlige, men noen ganger skrives normer ned, som når man lager egne regler i en skoleklasse. Du har sikkert vært med på å lage regler for hvordan du og dine medelever skal oppføre seg mot hverandre i klassen din.

Normer sier noe om hvordan menneskene rundt oss mener vi bør oppføre oss. For eksempel er det en uskreven regel i barnehagen at man skal vente på tur ved bordet. En gruppe med ungdommer kan ha en norm som sier at man ikke skal sladre på hverandre. Mens en arbeidsplass kan ha en norm som sier at de som ble ansatt sist må gjøre de kjedeligste oppgavene. Normer blir ikke alltid snakket om, men man oppfatter dem ut fra kommunikasjonen og samhandlingen i gruppa.

Det er en sammenheng mellom verdier, regler og normer i et samfunn.

I Norge er for eksempel likestilling mellom kjønnene en viktig verdi. Det viser seg også i lovverket, der vi har en bestemmelse som skal forhindre diskriminering. Vi har dessuten normer som sier at det er vanlig at kvinner jobber og tjener egne penger, og at kvinners meninger må respekteres på samme måte som meningene til menn.

Vi skal se nærmere på sosialiseringsprosessen gjennom begrepene primær- og sekundærsosialisering.

verdi Noe som er viktig og som betyr mye for oss.

Mennesker har forskjellige verdier og ulikt syn på hva som er gode verdier. likestilling At alle personer skal ha like rettigheter og muligheter i samfunnet, uavhengig av kjønn, funksjonsevne, seksuell legning, alder, etnisitet og religion og annet. norm Uskreven regel om hvordan det er forventet at man skal oppføre seg i ulike situasjoner i et samfunn eller i en gruppe.

13

PULS KOMMUNIKASJON

1 Samspill i relasjoner

Primærsosialisering Den første sosialiseringen, primærsosialiseringen, starter allerede idet vi blir født. I primærsosialiseringen lærer barnet blant annet språk. Barnet lærer også hvordan det skal oppføre seg sammen med andre, og hvordan det kan vise følelser. Det kan det være store forskjeller på hvordan man viser følelser i ulike familier. I noen familier er det sett på som en styrke å ikke gråte eller vise sterke følelser, mens i andre familier er det viktig å tørre å vise føleleser.

primær Det som kommer i første rekke (til forskjell fra sekundær).

14

Det er kontinuerlig kontakt mellom barnet og de nærmeste omsorgspersonene den første tiden. Det fører til sterke følelsesmessige bånd mellom dem. Disse båndene gjør at det vi lærer i primærsosialiseringen, blir en del av oss. Verdier, det som er viktig for oss, oppleves som «sanne» fordi de er overført fra de personene vi er sterkt følelsesmessig knyttet til.

Sosialisering

PULS KOMMUNIKASJON

Amina apotektekniker har vært hjemme i seks måneder med Omayma etter fødselen. Nå skal hun begynne å jobbe igjen, og Omar ortopeditekniker skal være hjemme med lille Omayma. I begynnelsen var Omar litt usikker på hvordan han ville klare det.

Men flere av kameratene hans har delt erfaringer og fortalt om hvor fint det er. Nå bare gleder han seg!

Det vi lærer i denne perioden, er rett og sant for oss, det bare er sånn.

Det kan for eksempel være måten vi takler konflikter på, når og hvor vi spiser, eller hva slags forhold vi har til penger. Det som læres gjennom primærsosialiseringen, former mye av personligheten vår.

Foreldre har rett til cirka et års foreldrepermisjon etter fødselen med økonomisk støtte fra staten. Denne støtten kalles foreldrepenger.

Foreldrepengene deles i tre perioder, en periode til mor, en til far og en siste som foreldrene kan dele mellom seg som de selv ønsker.

Hensikten er at barnet skal få være sammen med begge de nærmeste omsorgspersonene det første leveåret.

Les mer om hvilke velferdsgoder vi har i Norge i kapittel 1 i Puls Yrkesliv.

15

PULS KOMMUNIKASJON

1 Samspill i relasjoner

Sekundærsosialisering Sekundærsosialiseringen bygger på primærsosialiseringen, men foregår når barnet møter andre mennesker utenfor hjemmet, som i nabolaget, i barnehagen, på skolen og på ulike fritidsaktiviteter. Barnet møter andre voksne enn foreldrene og skaper vennskapsrelasjoner med barn og unge i samme situasjon som dem selv.

Hva tror du skjedde med Aisha i løpet av året i barnehagen? sekundær Det som kommer i andre rekke (det motsatte av primær).

16

Amina og Omar var spente da datteren Aisha startet i Hjertegod barnehage. Det gikk mye bedre enn de hadde fryktet, fordi barnehagen hadde et godt opplegg for å venne barna til å være der.

En av foreldrene var med i begynnelsen. Etter hvert var de mer i bakgrunnen og gikk ut i korte perioder. Selv om Aisha gråt noen ganger da Amina gikk ut døra, hørte Amina fra utsiden at gråten stoppet opp nesten med en gang. Da Aisha hadde gått i barnehagen et års tid, begynte hun å snakke mye om bestevennene sine der.

Kjedet hun seg i helgene, spurte hun om ikke hun kunne dra til barnehagen.

Sosialisering

PULS KOMMUNIKASJON

Sekundærsosialiseringen er en slags delsosialisering hvor vi lærer ulike roller for å utføre visse oppgaver. Vi lærer hvordan vi skal oppføre oss som «elev», som «leder i gjengen» og som «lagspiller» eller «korpsmedlem». På den måten gjennomgår vi en form for sekundærsosialiseringen hver gang vi lærer nye roller senere i livet, også i arbeidslivet.

Vi knytter følelsesmessige bånd til dem vi møter her også, men disse båndene er ikke like sterke fordi sekundærsosialiseringen ikke foregår like tett og nært. Personer i barnehage og skole står vanligvis ikke like nær oss som dem vi fikk en relasjon til i primærsosialiseringen. Senere i livet etablerer vi nye primærrelasjoner når vi etablerer samliv med andre og eventuelt får barn. Da overfører vi til barna våre mange av de verdiene og normene vi selv lærte som barn.

Gjennom den primære og sekundære sosialiseringen får vi kunnskaper og ferdigheter, alt fra å kunne snakke og knytte vennskap til å jobbe og stemme ved valg. Denne kompetansen gjør oss i stand til å delta som selvstendige deltakere i samfunnet rundt oss.

Personlig og sosial identitet Gjennom sosialiseringen lærer vi hvem vi er i forhold til andre. Hvem er «jeg», og hvem identifiserer jeg meg med? Hvilke grupper vil jeg tilhøre?

Identitet handler om å vite noe om hvem du er som menneske. Vi kan skille mellom ulike former for identitet: personlig identitet og sosial identitet.

Den personlige identiteten er det som skiller oss fra andre. Det er for eksempel ytre kjennetegn som utseende, og det er navn, personnummer og statsborgerskap. Pass og andre legitimasjonsbevis som bankkort bekrefter for oss selv og alle rundt oss hvem vi er. Kjennetegnene er faste og ikke mulige å forandre på. Den personlige identiteten vår er derfor statisk.

Den sosiale identiteten skapes sammen med og i relasjoner med andre.

Den har å gjøre med rollene vi har i gruppene vi hører til, for eksempel som medelev eller som kollega.

rolle Uskrevne regler for atferd eller oppførsel blant personer i en gruppe. Til ulike roller knytter det seg ulike forventninger. personlig identitet Alt som gjør en person til et unikt menneske, det som skiller denne personen fra alle andre mennesker. sosial identitet Å identifisere seg med en gruppe mennesker eller et samfunn man tilhører. Jo sterkere sosial identitet, jo mer vil gruppas normer og verdier prege egne verdier, normer og personlighet.

17

PULS KOMMUNIKASJON

1 Samspill i relasjoner

Vi har forskjellige sosiale identiteter som er knyttet til de ulike sosial relasjonene våre. Mens roller er knyttet til forventninger til oppførsel og handlinger, er den sosiale identiteten en opplevelse som skapes og bekreftes når vi er sammen med andre. På den måten kan vi skifte mellom flere sosiale identiteter i løpet av en dag. Vår sosiale identitet er i stadig forandring; den er dynamisk.

Når en gruppe får nye medlemmer, kan det bryte opp i de normene som de andre allerede har etablert i fellesskap. Rollene de har hatt, fungerer ikke som før. Rollene må forhandles om på nytt. Siden sosiale identiteter skapes sammen med andre, må det lages nye normer og roller i gruppa med de nye medlemmene. Det er vanlig å oppleve dette i ungdomstiden når man veksler mellom flere forskjellige grupper.

Hva kan være grunnen til at ungdommene oppfører seg annerledes enn ellers?

Hvordan tror du de selv opplever denne endringen?

18

Ali aktivitør ser bekymret på ungdommene som har samlet seg bak i ungdomsklubben. Når han møter dem ellers, er de høflige og hyggelige, men kanskje litt usikre. Den siste tiden har det skjedd noe med vennegjengen. Flere prøver å overgå hverandre i å være brautende, det er også en hardere tone mellom dem. Kan det ha noe å gjøre med de to nye som er kommet til? Ali tenker at det er vanskelig å vite hvordan man skal oppføre seg når man ikke er sikker på hva de andre forventer av deg.

Sosialisering

PULS KOMMUNIKASJON

Anette har bestått fagprøven i ambulansefaget! I går ble hun feiret med gratulasjoner og kake fra kollegaene. Anette følte at kollegaene så på henne på en annen måte enn før. Nå var hun ikke lenger lærling, hun var et likeverdig medlem av gruppa! Anette blir fortsatt stolt når hun tenker på det. Hun synes hun har fått større selvtillit også. Hun kjenner det når hun møter pasientene, hun har en annen trygghet.

Når vi blir eldre, er yrkesidentiteten en viktig del av vår sosial identitet . Å lykkes med fagprøven er et viktig steg på vei mot en yrkesidentitet. Når familie og venner blir stolte og glade på våre vegne, får vi anerkjennelse fra de gruppene vi tilhører. Det betyr spesielt mye for oss fordi det bekrefter vår sosiale identitet.

19

PULS KOMMUNIKASJON

1 Samspill i relasjoner

Relasjoner Ordet relasjon kommer fra latin og betyr «å hente tilbake». Ordet brukes for å forklare forholdet mellom mennesker. Med en gang vi er i en eller annen form for kommunikasjon eller samspill med en annen, skapes det en relasjon.

Tenk på at to deltakere i en relasjon til sammen har to par øyne. Hvert par med øyne gir hvert sitt syn på det som skjer. Og når det er to par øyne som ser, oppstår noe nytt; vi får flere synsvinkler. Det er det samme som foregår i en relasjon. Hvis to personer skulle fortelle om noe som skjedde i samspillet mellom dem, ville de hatt den samme opplevelsen og fortalt nøyaktig det samme? Sannsynligvis ikke, begge opplever situasjonen på sin måte, de har blant annet tatt med seg egne tidligere erfaringer inn i tolkningen av situasjonen.

20

Relasjoner

PULS KOMMUNIKASJON

Hanne helsesekretær tenker tilbake på tiden før skilsmissen med Helge helsefagarbeider. Det hadde vært en slitsom tid. De hadde utviklet seg i hver sin retning og mistet det fellesskapet de hadde hatt tidligere. De var uenige om det meste. Nå kan hun innrømme for seg selv at noe bare hadde vært bagateller. Ville hun at de skulle gjøre rent i huset, hadde Helge ment at det slett ikke var nødvendig.

Det var da ikke møkkete? Hanne syntes at Helge var rotete, mens Helge anklaget Hanne for å ha «ryddemani». Uansett, nå er hun glad for at de kan samarbeide igjen om det de fortsatt har felles. Sist jul feiret de sammen alle fire: Helge, Hugo, Anette og henne selv.

Det er vanlig å oppfatte andre på en bestemt måte, som fra vår egen synsvinkel er den «riktige». At noen er «avhengig av andre», «passiv» eller «uansvarlig», kan være noen måter å beskrive en annen på. Men slike beskrivelser sier samtidig noe om oss selv, for det er egentlig relasjonen vi beskriver. Andre mennesker vil kanskje beskrive personen på andre måter.

21

PULS KOMMUNIKASJON

1 Samspill i relasjoner

Primær- og sekundærrelasjoner Ut fra begrepene «primær» og «sekundær» skiller vi også mellom ulike former for relasjoner: • Familie og nære venner kalles primærrelasjoner.

• Relasjoner vi deltar i utenfor familien og nære vennskap, for eksempel på skolen eller på jobben, kalles sekundærrelasjoner.

Det kan også være et skille mellom primære og sekundære relasjoner når vi ser på hva som er målet for samhandlingen. Sekundærrelasjoner er i utgangspunktet knyttet til bestemte oppgaver som skal utføres, og resultater som skal oppnås. Slike relasjoner har ofte sammenheng med hvilke formelle roller deltakerne har («sjef», «lærer», «elev» osv.).

I familie- og vennskapsrelasjoner er relasjonen derimot målet i seg selv. Det viktigste med primærrelasjoner er å ta vare på og utvikle selve relasjonen. Som ved primærsosialisering skapes det en sterk følelsesmessig tilknytning mellom partene i primærrelasjoner.

Det kan selvfølgelig oppstå gode vennskap og følelsesmessige tilknytninger i sekundærrelasjoner, som mellom gode kollegaer eller mellom en fagarbeider og en bruker som har kjent hverandre lenge.

Men dette båndet vil likevel være annerledes enn i primærrelasjoner.

Fagarbeidere arbeider med de samme brukerne over lang tid og får et nært forhold til dem. Likevel er relasjonen tidsavgrenset og arbeidsregulert; de skal alltid hjem når vakta er slutt. Den andre deltakeren i relasjonen, brukeren eller pasienten på en institusjon, opplever derimot ikke det samme skillet: De er allerede «hjemme», uansett om dette hjemmet er et sykehjem eller en omsorgsbolig.

Det er viktig å være klar over dette og se relasjonen fra brukerens synsvinkel. På ulike måter kan man tilrettelegge for at institusjonen skal ta mest mulig vare på brukerens behov.

formell rolle Når man ansettes eller velges til å ha en bestemt rolle i en gruppe.

Har definerte regler for hvordan man skal opptre, og ofte følger det en tittel med.

22

Relasjoner

Farfaren til Kristian, Kåre, bor på Hjertegod sykehjem. En dag foreslår Kåre for Helge helsefagarbeider at han godt kan komme på besøk til Helge på Helges fridag. Han er jo blitt så glad i Helge og har lyst til å tilbringe mer tid med ham.

Kåre blir skuffet og såret da Helge sier at han ikke har anledning til det, de får ses neste gang Helge har vakt. Kåre skjønner heller ikke hvorfor Helge ikke ville ta imot den lille julegaven han hadde lagt fram til ham før jul. Helge sa at han ikke hadde lov til å ta imot gaven. Hvorfor det, bestemmer ikke Kåre over sine egne ting? Har han gjort noe galt?

PULS KOMMUNIKASJON

Hva tror du er grunnen til at Helge ikke vil ha besøk av Kåre? Kunne Helge som profesjonell valgt å ta imot gaven fra Kåre? Hvordan opplever Kåre og Helge relasjonen de har sammen, på forskjellig måte?

Noe annet som vi skal tenke på som fagarbeidere i helse- og oppvekstfag, er at samhandling mellom deltagere er som ledd i en kjede. Det som skjedde i går eller i fjor, kan plutselig bli viktig igjen. Tidligere hendelser og relasjoner påvirker oss i nye situasjoner. En slik påvirkning er ikke alltid tydelig og klar, men den danner en ramme rundt livet vårt. Samhandling skjer i en kontekst. Det er viktig å være bevisst på tidligere hendelser og relasjoner i samhandlingen med brukere.

profesjonell Yrkesmessig, en som er utdannet/faglært til et yrke og som har den nødvendige kompetansen til å utføre yrket.

23

PULS KOMMUNIKASJON

1 Samspill i relasjoner

Det hadde vært en vanskelig start på dagen. Kåre hadde ikke kjent seg igjen på rommet da han våknet, og villet dra «hjem». Men nå går det bedre. Helge helsefagarbeider har satt på yndlingsmusikken hans, og Kåre nynner til de gamle sangene han kjenner fra ungdommen. De ser i fotoalbum sammen, og Kåre forteller om hyggelige opplevelser han har hatt.

Siden avdelingen startet å bruke musikk som miljøbasert behandling, har det blitt mye mindre frustrasjoner for brukerne. Hver enkelt har fått sin egen spilleliste med favorittmusikken sin. For noen måneder siden pleide Kåre å få beroligende medisiner om han var urolig. Det er ikke nødvendig lenger.

Musikk fra ungdomstiden vekker ofte god minner hos eldre. Tidligere interesser og viktige livshendelser er en kontekst til livet her og nå. Å kjenne til andres kontekst kan være en viktig ressurs for å møte deres behov i alderdommen.

24

Relasjoner

PULS KOMMUNIKASJON

Kommunikasjon i relasjoner Uansett hva slags relasjon vi deltar i, trenger vi å kommunisere. Det kommuniseres alltid i alle relasjoner. Og vi kommuniserer på forskjellige måter på samme tid. Som fagarbeider skal du delta i ulike relasjoner på arbeidsplassen: med kollegaer, kunder eller brukere, deres foresatte og pårørende. Det er viktig å kunne reflektere over hvordan du selv er en del av relasjonen og påvirker den.

Når vi sier noe til noen, sender vi et budskap. For eksempel kan vi spørre en bruker om hvordan han eller hun har det. Da er budskapet: «Jeg trenger opplysninger om hvordan du har det». Men kommunikasjon i en relasjon handler om mer enn budskapet. Vi kommuniserer noe om selve relasjonen samtidig: hva slags forhold vi har. Hvis vi spør «Hvordan har du det i dag?» mens vi haster rundt og gjør andre ting samtidig, viser vi at det er det praktiske arbeidet vi er mest opptatt av. Setter vi oss derimot ned, og gir brukeren tid til å finne de riktig ordene, viser vi at vi ønsker å ta vare på og utvikle relasjonen med brukeren. Vi kommuniserer: «Jeg bryr meg om deg, jeg er her for å passe på deg, vi betyr noe for hverandre».

Kan du forestille deg en relasjon uten kommunikasjon?

Du kan lese mer om ulike former for kommunikasjon i kapittel 3 Kommunikasjonsferdigheter.

budskap (kommunikasjonsprosess) En melding som en avsender ønsker å formidle til en mottaker.

25

PULS KOMMUNIKASJON

Er Kristian lat siden han ikke klarer å stå opp?

Hva kommuniserer Kristian om relasjonen til moren med det han sier? Kan relasjonen mellom Tanja og Kristian påvirke situasjonen om morgenen?

gest En bevegelse man gjør med kroppen for å understreke det man sier. tonefall Måten man sier ting på, melodien i stemmen.

Signaliserer stemninger, og er en måte å kommunisere på. kroppsspråk Måter å kommunisere på ved hjelp av kroppsutrykk uten å bruke tale- eller skriftspråk.

26

1 Samspill i relasjoner

Tanja tannhelsesekretær sukker oppgitt. Kristian har ikke stått opp ennå, selv om hun hørte vekkerklokka hans ringe. Det er tredje gangen denne uka. Hun banker på døra hans: «Nå må du stå opp, ellers kommer du for sent på skolen!» Hun hører at han snur seg i senga, og får et irritert svar: «Kan du slutte å mase sånn, jeg er våken! Jeg klarer meg selv!»

Kommunikasjon om budskap og relasjon påvirker hverandre gjensidig og samtidig: gjennom ord, uttrykk, gester, ansiktsuttrykk, tonefall og kroppsspråk. Kommunikasjon i relasjoner kan ses på som en spiral hvor forskjellige budskap sendes og kommer forandret tilbake. I hver «runde» av spiralen legges det nye meninger til det forrige budskapet, og slik fortsetter det rundt og rundt.

Relasjoner er hele tiden i bevegelse og forandring. Det kan føre til utfordringer hvis ikke deltagerne også aksepterer at rollene i relasjonen forandrer seg. Relasjonen mellom foreldre og barn forandrer seg naturlig gjennom barndommen og ungdomstiden. Barnet vokser og blir mer og mer selvstendig, og da må rollene som forelder og barn også tilpasses denne utviklingen.

Relasjoner

PULS KOMMUNIKASJON

Når relasjoner låser seg At en relasjon låser seg, vil si at relasjonen kommer inn i et negativt mønster.

Grunnen kan være at man har et veldig nært forhold, som en forelder og et barn eller to ektefeller. Da er det ofte sterke følelser involvert. En annen grunn kan være at man har fått faste roller og trenger hjelp til å se det utenfra. En relasjon kan også låse seg hvis deltakerne hele tiden reagerer på samme måte i relasjonen, eller hvis deltakerne har faste roller som ikke utvikler seg i takt med relasjonen. Hele relasjonen kan da «stanse opp» eller utvikle seg negativt, som en ond sirkel.

Bendik barne- og ungdomsarbeider ser på to barn i sandkassa i Hjertegod barnehage. De er begge fire år. I de siste dagene har leken deres stadig oftere endt i gråt. Den ene jenta mener hun er flinkere enn den andre, og den andre blir sint og protesterer. De siste dagene har leken endt i krangel hver gang jentene er sammen. Bendik tenker først på om det har skjedd noe spesielt som kan være årsaken til konflikten. Nei, han kan ikke huske noe sånt. Dessuten så vet han at det ikke er noe poeng å finne ut hvem som har «skylden». Det forandrer jo egentlig ingenting. «Jentene kommer ikke videre så lenge samspillet deres har låst seg», tenker Bendik. Han lurer på hvordan han kan få jentene til å bryte ut av det negative mønsteret de har kommet inn i.

Hvorfor mener Bendik at det ikke er så viktig å finne ut av hvem som «skylden» i den konkrete situasjonen? Hvorfor kan det være viktigere å se på hvordan samspillet har låst seg?

27

PULS KOMMUNIKASJON

1 Samspill i relasjoner

Helge helsefagarbeider skal hente Kåre fra rommet på Hjertegod sykehjem. Det er frokost. Kollegaen Helene, som vanligvis henter Kåre til frokost, måtte være hjemme med sykt barn. Kåre sitter i rullestolen. Han nekter å bruke gåstolen til dagligstua selv om han helt fint klarer det. Helge vet at Helene er veldig snill med brukerne – nesten for snill. Hun pleier å la Kåre bestemme og hjelper ham alltid med gjøremål han klarer lett selv.

Er det Helene gjør, riktig overfor Kåre – det er jo det han selv vil? Hvorfor er det viktig å la pasienter gjøre det de klarer selv?

Les mer om dette i kapittel 6 Sosial kompetanse og konflikthåndtering.

28

På møter i avdelingen har de ofte snakket om hvor viktig det er at brukerne fortsetter å gjøre mest mulig selv, til tross for at det kan ta lengre tid. Helge må ta dette opp med avdelingslederen. Helge tenker at relasjonen mellom Helene og Kåre har låst seg. Kåre har gått inn i rollen som den hjelpeløse, og Helene har tatt rollen som den som alltid hjelper og ordner opp.

Det er viktig å ikke kritisere eller legge skylden på noen for den låste relasjonen. Isteden er det viktig å bli bevisst de uheldige mønstrene.

Fagarbeidere bør være bevisste sin egen rolle i relasjonen med brukeren, blant annet for å motivere brukerne til å klare mest mulig selv.

Relasjoner

PULS KOMMUNIKASJON

Relasjonskompetanse

Â? Â?

Â

Relasjonskompetanse er ĂĽ ha ferdigheter, evner og holdninger som etablerer, utvikler og vedlikeholder relasjoner mellom mennesker.

(Kilde: Spurkeland, 2012)

Relasjonskompetanse kan defineres som et sett med ferdigheter, evner og holdninger man trenger for ĂĽ ha gode relasjoner med andre. Vi mĂĽ vĂŚre i samhandling med andre for ĂĽ utvikle denne kompetansen; og vi mĂĽ aktivt lĂŚre oss hvordan vi kan etablere, utvikle og vedlikeholde relasjoner.

Du kan etablere en relasjon ved • ü ha direkte øyekontakt • ü smile for ü vise interesse • ü se pü brukeren nür du hilser • ü vise høflighet ved ü hilse med hünda første gang dere møtes • ü tiltale brukeren slik de selv ønsker det. Det er viktig ü huske pü at noen er mer formelle enn andre.

etablere Å starte, grunnlegge eller opprette noe. vedlikehold Arbeid som er nødvendig for ü holde noe i brukbar stand.

29

PULS KOMMUNIKASJON

1 Samspill i relasjoner

Relasjoner slutter aldri å utvikle seg. Ulike former for budskap sirkulerer hele tiden mellom deltakerne i relasjonen. Derfor er det viktig å ikke bare etablere en relasjon, men også være god til å ta imot tilbakemeldinger for å vedlikeholde relasjonen.

Dette kan du lese om under nonverbal kommunikasjon i kapittel 3 Kommunikasjonsferdigheter.

Du utvikler og vedlikeholder relasjonen når du • gir anerkjennelse og støtte, for eksempel med positive bemerkninger • viser nærhet ved bruk av berøring • bekrefter det den andre sier, med det du sier, ansiktsuttrykket og kroppsspråket ditt

Amina apotektekniker møter kunden med et smil og spør hva hun kan hjelpe henne med. Kunden ønsker å kjøpe noen nye hudpleieprodukter. Hun forteller om hva slags hud hun har, og om behovene sine. Amina oppsummerer det kunden har sagt. Kunden ser på henne og smiler tilbake: «Ja akkurat, det er det jeg leter etter.»

Amina vet at ved å gjenta det som blir sagt, bekrefter hun overfor kunden at hun er oppmerksom og har forstått kundens behov.

Det hjelper henne til fortsatt å opprettholde en god relasjon med kunden. Nå kan hun gå videre med å fortelle om ulike alternativer som kunden kan velge imellom.

30

Relasjoner

Å ha relasjonskompetanse er helt avgjørende for profesjonelle fagarbeidere innen helse og oppvekst. Det er ikke brukeren, kunden eller pasienten som har ansvaret for relasjonen, det er du som er profesjonell, som har dette ansvaret. Det er vårt ansvar som profesjonelle å inkludere den andre parten i relasjonen på en likeverdig måte. Det gjør vi blant annet ved å bygge tillit. En likeverdig inkludering i samhandlingen med brukeren vil gjøre det lettere for denne å ta egne avgjørelser.

Barne- og ungdomsarbeidere og aktivitører trenger god relasjonskompetanse fordi de jevnlig må hjelpe barn og ungdom med å løse små uenigheter og konflikter.

PULS KOMMUNIKASJON

Les mer om å bygge tillit i relasjoner i kapittel 3 Kommunikasjonsferdigheter i denne boka, og om brukermedvirkning i kapittel 4 i Puls Yrkesliv.

Helsefagarbeideren og ambulansearbeideren bør være ekstra bevisst på hvordan de kan bruke ulike samtaleteknikker for å gi omsorg, pleie og veiledning.

For helseserviceyrkene og hudpleiere er det viktig å beherske samtaleteknikkene for å få fram presis og korrekt informasjon og å snakke målrettet med kunden på en profesjonell måte. Som apotektekniker, for eksempel, skal du veilede kunder til å kjøpe de riktige produktene.

Relasjonell bevissthet Å ha en relasjonell bevissthet vil si at du som fagarbeider viser at du er oppmerksom på, setter pris på og trives med de menneskene du er sammen med. Relasjonell bevissthet kan for eksempel være å vise interesse og få kjennskap til andres livssituasjon og de viktigste verdiene og relasjonene deres.

En viktig del av relasjonell bevissthet som fagarbeider innen helse og oppvekst er å ta ansvar for din egen påvirkning på andre: Vi selv er en del av relasjonene med brukere, pasienter og kunder. Vi tar ansvar for vår påvirkning på relasjonen når vi møter andre med en positiv innstilling. Tar vi også hensyn til andres reaksjon i møte med oss, blir det mulig å skape en god ramme for det som skal gjøres.

Hva er forskjellen på å møte et menneske for første gang og å møte noen vi treffer regelmessig? Hva er det viktig å være bevisst på når det gjelder relasjonell kompetanse, i de to ulike situasjonene? tillit Å stole på noe eller noen, å være sikker på at det noen lover, vil bli holdt. relasjonell bevissthet Å være bevisst på hvor viktig det er å skape gode relasjoner når man jobber med mennesker. Kommer til uttrykk gjennom øyekontakt og smil, nærhet, bruk av fornavn, positive kommentarer, interesse og oppmerksomhet.

31

PULS KOMMUNIKASJON

1 Samspill i relasjoner

Sammendrag • Samspill er den gjensidige aktiviteten mellom mennesker som deltar i en sosial situasjon. Samspill innebærer alltid en eller annen form for kommunikasjon, og kan også kalles samhandling eller interaksjon.

• Sosialisering vil si å lære seg de verdiene, normene og reglene vi trenger for å leve i et samfunn. Sosialisering skjer i samspill med andre og er prosesser som foregår hele livet.

• Bronfenbrenners modell for sosialisering viser påvirkningen mellom individet og omverdenen, fra det innerste nivået (individet og nære relasjoner) via kontaktnettet (barnehage, skole, foreninger) til det ytterste nivået (der individet møter samfunnsinstitusjoner, medier og organisasjoner).

• Primærsosialisering skjer først og fremst i familien og starter fra vi er født. Sekundærsosialisering skjer når vi møter mennesker utenfor hjemmet: venner, barnehageansatte, medelever osv.

• Personlig identitet er knyttet til alder, kjønn, utseende og personlig smak.

• Sosial identitet skapes i relasjoner med andre.

• Primærrelasjoner er relasjoner vi har til familie og nære venner, mens sekundærrelasjoner er relasjoner til for eksempel medelever eller kollegaer.

• Kommunikasjon består av både budskap (innholdet i det som blir sagt) og signaler om selve relasjonen (hva slags forhold man har).

Tonefall og kroppsspråk er avgjørende for at budskapet skal forstås.

Det er viktig for å utvikle og vedlikeholde en relasjon.

• Fastlåste relasjoner får vi når partene sitter fast i rollene sine og kommuniserer forbi hverandre. Relasjonen kan da utvikle seg negativt, i en ond sirkel.

• Relasjonskompetanse er å ha ferdigheter, evner og holdninger som etablerer, utvikler og vedlikeholder relasjoner mellom mennesker.

32

Oppgaver

PULS KOMMUNIKASJON

Oppgaver 1. Hva er sosialisering? Skriv det ned og forklar begrepet til en medelev.

2. Ungdom i Norge har rett til videregående opplæring, men de har også noen plikter som elever. Hva slags sammenheng ser du mellom rettigheter og plikter?

MEG

3. Lag et relasjonskart etter samme prinsipp som denne modellen med deg selv i midten. Du kan bruke ulike farger for å markere primær- og sekundærrelasjonene.

4. Har du noen relasjoner der du stadig reagerer på den samme måten?

Kanskje har du opplevd et mønster der nesten uansett hva den andre – et søsken, en forelder, en lærer – sier, så reagerer du på samme måte? Hva tror du årsaken kan være?

5. a. Skriv fem positive ting om deg selv. b. Gå så sammen i grupper på tre personer. Skriv fem positive ting om dem du sitter sammen med. c. Del med hverandre og skriv ned det de andre sier om deg. d. Les opp for klassen de 15 positive egenskapene dere har som gruppe.

33

PULS KOMMUNIKASJON

1 Samspill i relasjoner

6. Definisjonen på relasjonskompetanse er å ha «ferdigheter, evner og holdninger som etablerer, utvikler og vedlikeholder relasjoner mellom mennesker».

Del opp definisjonen i et trekolonnenotat med begrepene «ferdigheter», «evner» og «holdninger» i første kolonne. Forklar hvert begrep med egne ord (andre kolonne) og kom med eksempler, gjerne basert på egne erfaringer (tredje kolonne).

34

Oppgaver

PULS KOMMUNIKASJON

Snakk sammen 1. Hva menes med rolle og identitet? Gå sammen og diskuter begrepene med eksempler fra dere selv eller andre dere kjenner godt.

2. Snakk med en medelev og finn vaner hver av dere har fra barndommen, som den andre ikke har. Hvordan hadde familiene deres reagert hvis dere hadde kommet hjem med vaner som ikke er vanlige hos dere?

3. Farens del av barselpermisjonen, den såkalte fedrekvoten, kan ikke overføres til moren. Hvilke begrunnelser tror du ligger bak en slik regel, og hva mener du om det? Vil det påvirker barnets sosialisering?

4. Hva skjer med barn det første året de tilbringer i barnehagen?

Diskuter med en medelev og prøv å bruke begrepene primær- og sekundærsosialisering i diskusjonen.

5. Snakk sammen to og to. Har dere opplevd at folk har helt ulike oppfatninger av en person? Det kan være familiemedlemmer, venner eller lærere. Hva mener dere kan være årsaken til de ulike oppfatningene?

6. Har du vært i en situasjon sammen med en annen hvor det ikke har vært nødvendig for dere å forklare reaksjoner med ord, men det har vært nok å bare se på den andre for å forstå? Diskuter med en medelev hva som kjennetegner en slik relasjon, og forklar hvorfor du kunne tolke reaksjonen til den andre som du gjorde.

35

Afrikansk mat, det har jeg aldri smakt før.

Vet ikke om jeg har lyst til det heller …

Du skal ha 1 spiseskje av disse krydderne, og så steke det i olje sammen med . fersk chili og hvitløk. .

SÅ mye?

Bendik barne- og ungdomsarbeider

Kristian Vg1-elev

Tanja tannhelsesekretær

Ali aktivitør

Hanne helsesekretær

Hugo hudpleier

Anette ambulansearbeider

Helge helsefagarbeider

Omar ortopeditekniker

Amina apotektekniker

Petra portør

Fabiola fotterapeut

36

2

Dette vil jeg prøve hjemme, faren min elsker sterk mat!

Kulturell kompetanse Kirsti Molteberg

Kjerneelementer:

Tverrfaglige temaer:

• Omsorg, relasjoner og tverrfaglig samarbeid

• Folkehelse og livsmestring

• Etikk og teknologi

• Demokrati og medborgerskap

Kompetansemål:

Eleven skal kunne K1

K4

kommunisere og samhandle med mennesker fra ulike kulturer, i ulike aldre og livssituasjoner gjøre rede for hva sosial og kulturell kompetanse er, og gi eksempler på hvordan holdninger, verdier og ulike menneskesyn påvirker yrkesutøvelsen.

I dette kapitlet skal du lære om • kultur og kulturell kompetanse • livssyn, religion og religiøs praksis • tradisjonelle og moderne samfunn • kulturell identitet • kommunikasjon i møte med ulikheter

37

PULS KOMMUNIKASJON

2 Kulturell kompetanse

Kulturell kompetanse i møte med ulikheter tradisjon En kulturell, religiøs eller sosial praksis som er overført fra generasjon til generasjon over tid. For eksempel sanger, matretter, høytidsfeiringer, historier eller eventyr. kulturell kompetanse Ferdigheten til å samhandle hensiktsmessig med mennesker med annen kulturell bakgrunn enn oss selv.

Fås gjennom kunnskap og forståelse for ulike kulturer samt erfaringer med ulike kulturelle uttrykksformer.

38

Hvordan vi oppfatter verden rundt oss, påvirker oss i møte med andre mennesker. Som fagarbeider skal du ha kunnskaper og holdninger som gjør at du møter alle med respekt og omtanke. Du skal respektere andres måter å oppfatte verden rundt seg på, deres kulturelle tradisjoner og livssyn.

Forstår du hva som påvirker deg til å tenke og handle som du gjør, kan du lettere forstå hvorfor andre handler anderledes. I dette kapittelet skal vi få kunnskap og forståelse for hvorfor og hvordan vi blir forskjellige.

Du skal få kunnskap om hvordan kulturelle tradisjoner og livssyn former hvordan vi ser på verden rundt oss, og du skal kunne forstå og respektere andres opplevelser og reaksjoner. Denne kulturelle kompetansen er nødvendig for å kunne kommunisere og samhandle hensiktsmessig med både brukere og kollegaer.

Kulturell kompetanse i møte med ulikheter

PULS KOMMUNIKASJON

Kultur «Å kultivere» betyr å dyrke. For å beskrive forskjellige samfunnsformer og -grupper, legger vi vekt på at «kultur» er noe som er skapt av mennesker – det motsatte av naturen rundt oss.

Kultur handler om: • tradisjoner og skikker: Hva slags høytider feirer vi? Hva pleier vi å gjøre på fritiden? Hvordan feirer vi bryllup og andre viktige begivenheter i livet? Hva slags mat spiser vi, og hvordan?

• ideer, meninger og tro: Hva slags politisk system har vi? Hvilke muligheter har vi til å delta i samfunnsdebatten? Hvilket livssyn er viktig i samfunnet? Finnes det flere livssyn i samfunnet, både religiøse og ikke-religiøse?

• verdier, normer og regler: Er familie eller individuell frihet viktigst?

Hvordan bør barn oppdras? Hvilke normer regulerer hvordan jenter og gutter skal oppføre seg?

Kultur vises gjennom tanker, ideer og regler som er skrevet ned.

Hvilke verdier og normer som er viktige i kulturen, vises gjennom ulike seremonier og ritualer. Vi «overtar» slike måter å uttrykke oss på fra forrige generasjon, og vi gir det videre til våre egne barn.

Hver generasjon gjør sine egne erfaringer, derfor vil kulturen alltid forandre seg. Kulturen vi gir videre til barna våre, er derfor ikke helt den samme som den vi fikk fra våre foreldre. Kultur er dynamisk på samme måte som sosiale relasjoner, den forandres av mennesker kontinuerlig.

Sosialantropologen Thomas Hylland Eriksen har formulert det slik: «Kultur har ikke bare røtter, men også føtter.» Med det mener han at kultur bygger på tradisjoner, men at den også alltid er i forandring.

At kulturer har «føtter», betyr også at kulturer hele tiden påvirkes av samfunnet rundt og påvirker hverandre. For eksempel er norsk kultur påvirket av ideer og tradisjoner fra andre land. Tanker om likestilling og demokrati har oppstått i Hellas, Frankrike og England. Mens julefeiringen vår har mange elementer fra Tyskland og USA. Vi tenker ikke ofte over hvordan kulturelle normer og verdier påvirker oss i dagliglivet. Ofte er det først når vi møter mennesker fra andre kulturer, at vi blir oppmerksomme på våre egne kulturelle verdier og tradisjoner. Å møte andres, kan gi oss et nytt syn på oss selv, gjøre at vi får andre verdier, men også at vi blir mer bevisste på hva som er viktig for oss.

39

PULS KOMMUNIKASJON

2 Kulturell kompetanse

Verdensbilde

Vi mennesker har alltid hatt ideer om hvordan verden henger sammen, og om hvilken plass vi har i den. Slike oppfatninger kalles verdensbilder.

Et verdensbilde forklarer hva som er meningen med livet, og gjør verden fornuftig og forståelig. For eksempel har vi i vesten et vitenskapelig verdensbilde. Det meste i verden rundt oss forklares ut fra vitenskapen.

Men religion kan også være en viktig del av et verdensbilde. Da er det en eller flere guder som har skapt verdenen vi lever i, og de kan ha en plan som ikke nødvendigvis vi mennesker kjenner til eller forstår.

40

Kulturell kompetanse i møte med ulikheter

PULS KOMMUNIKASJON

Livssyn og religion Alle mennesker har behov for å forstå hvordan verden henger sammen og hvilken plass vi har i den. Et livssyn er en oppfatning om menneskets rolle i verden som også omfatter verdier og regler for hvordan vi bør leve.

Religiøse livssyn inneholder forestillinger om noe utenfor den konkrete virkeligheten rundt oss, noe overnaturlig, som forklarer verden. Dette overnaturlige oppfattes som hellig. Spesielle steder, gjenstander, personer, dyr eller skrevne tekster kan også være hellige.

Et humanistisk livssyn setter mennesket i sentrum. Det er ikke noe overnaturlig og hellig som lager reglene for hva som er rett og galt, men menneskenes egne tanker, evne til rettferdighet og medfølelse med andre. Menneskerettighetene har en viktig plass i humanistisk livssyn.

Helge helsefagarbeider har lenge visst om stillerommet på Hjertegod sykehjem, men har aldri brukt det selv – ikke før moren hans døde for et halvt år siden. Stillerommet på sykehjemmet er et sted for både pårørende og personale som trenger en privat stund med egne tanker. Noen bruker det når sykdom og alderdom preger livet, andre bruker det til bønn. Helge går dit en gang iblant og kjenner at det er godt å ha et sted å gå for å få litt fred og ro.

Har du et sted hvor du kan tenke over ting for deg selv? Er det noen bestemte forhold som gjør at det er et godt sted å være?

Hellige tekster beskriver hvilke verdier, normer og regler som er viktige i en religion. Det kan være regler for bønn, faste, hva vi kan spise, hvordan maten skal tilberedes, hvordan vi skal kle oss, hvordan vi ser på helse og sykdom – og hvordan vi skal leve. Religion kan dermed styre både vår personlige levemåte og moral og lov og orden i samfunnet.

Ulike religioner

Mer enn 75 prosent av verdens befolkning tilhører en av de fire største religionene: • kristendommen • islam • hinduismen • buddhismen

hellig Noe som er guddommelig, opphøyd eller overnaturlig innenfor religioner. moral De normene, verdiene og holdningene som en person eller en gruppe har som bestemmer hva som er rett og galt.

41

PULS KOMMUNIKASJON

2 Kulturell kompetanse

Kristendommen, jødedommen og islam har felles opphav i Midtøsten og har en felles stamfar – Abraham. Disse religionene kalles monoteistiske, som betyr at de bare har én gud. Hinduismen og buddhismen oppsto i India. Disse religionene er ikke-monoteistiske. Hinduismen har mange guder, buddhismen har ingen.

Religiøs praksis Religiøs praksis er tradisjoner og ritualer en gruppe troende deler.

Religiøs praksis styrker derfor det sosiale fellesskapet i en gruppe. Vi kjenner tilhørighet til dem som deler de samme verdiene og tar del i de samme ritualene som oss selv. Bønn er for eksempel et daglig, viktig ritual i mange religioner.

Hvorfor bør du som fagarbeider kjenne til ulik religiøs praksis, for eksempel når det gjelder matlagning?

religiøs praksis Hvordan en religion utøves i praksis, hvilke skikker som er vanlige, nødvendige og viktige. ritual En bestemt handling som har symbolsk innhold, og som gjentas bevisst på samme måte fra gang til gang. overgangsritual Ritual som markerer overgangen fra en fase i livet til en annen. tradisjonell Det som følger tradisjoner og gamle vaner.

42

Ritualer som markerer overgangen fra en fase i livet til en annen, kalles overgangsritualer. Eksempler er fødsel, overgangen mellom barndom og voksenlivet, inngåelse av ekteskap og død. Overgangsritualer finnes i alle kulturer og religioner.

I Norge har den tradisjonelle religionen, kristendommen, fått mindre og mindre plass i samfunnet. Likevel er overgangsritualer som dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse ritualer vi fremdeles samles om.

Vi har også fått ikke-religiøse alternativer som navnefest og borgerlig konfirmasjon.

For to år siden ble Kristian konfirmert. Kristian var døpt i kirken, men han var ikke sikker på om han egentlig var religiøs. Siden konfirmasjon tradisjonelt er en bekreftelse av dåpsløftet, syntes Kristian en humanetisk konfirmasjon virket som et bedre alternativ.

Han likte det humanetiske livssynet som setter mennesket og livet vi lever her og nå, i sentrum. Kristian husker at de gikk gjennom mange interessante temaer på kurset, blant annet om livssyn, etikk, menneskerettigheter og om overgangen til voksenlivet.

Kulturell kompetanse i møte med ulikheter

PULS KOMMUNIKASJON

Religion – tro eller kultur?

Som fagarbeider vil du møte mennesker med religiøse livssyn i mange varianter. Husk likevel på at det er stor variasjon innen hver enkelt religion.

Det vil også være individuelle forskjeller. For noen er det viktig med strenge leveregler, for andre er det høytidene og mattradisjonene som betyr mest. Rettroende hinduer er ofte vegetarianere, mens andre ikke er det. Barn og unge kan ha et annet forhold til religion enn foreldrene sine.

43

PULS KOMMUNIKASJON

2 Kulturell kompetanse

Tradisjonelle og moderne samfunn For å beskrive ulike samfunnsformer er det vanlig å dele inn i tradisjonelle og moderne samfunn. Med tradisjonelle samfunn mener vi samfunn som stort sett er basert på jordbruk og lite bruk av teknologi. Moderne samfunn er industrialiserte og sterkt avhengige av teknologi. De trenger derfor høyt utdannede folk som kan gjøre avanserte arbeidsoppgaver.

Derfor er utdanning sentralt i moderne samfunn. Tradisjonelle samfunn klarer seg i større grad med praktisk kunnskap som blir overført fra én person til en annen.

De fleste land er en blanding av tradisjonelle og moderne. Men som en forenkling kan vi si at Vesten (Europa, USA, Japan og Sør-Korea) er typiske representanter for moderne samfunn, mens mange land i SørAsia, Sør-Amerika, Afrika og Midtøsten er tradisjonelle samfunn. Samtidig må vi huske på at i mange land ligger hypermoderne storbyer side om side med tradisjonelle jordbruksområder. Dessuten har de fleste mennesker i dag mobil og kommuniserer via internett, også de som ikke har noen skolegang.

44

Tradisjonelle og moderne samfunn

PULS KOMMUNIKASJON

Moderne og tradisjonelle samfunn har ulike verdier som de har organisert samfunnet etter.

Verdier: Hva er viktig for oss?

Moderne samfunn

Tradisjonelle samfunn

– å være effektiv

– å ha god tid

– å være profesjonell

– å være personlig og privat

– individets behov i sentrum

– kollektivets behov i sentrum

Moderne samfunn legger blant annet vekt på å være profesjonell. Et eksempel på å være profesjonell finner du i din egen yrkesutdanning.

Gjennom utdanningen lærer vi hvordan vi skal gi omsorg, være personlig og ha empati. Ulike lover sørger også for at arbeidet utføres på en sikker måte. I et tradisjonelt samfunn er det derimot de sterke private båndene innad i familien og i slekta som gjør at man hjelper hverandre når det er behov for det.

En arbeidsfordeling som er knyttet til kjønn, står ofte sterkere i tradisjonelle samfunn. Mannen er familiens overhode og den som er aktiv utenfor hjemmet, mens kvinnene steller hus og småbarn. I Norge og andre vestlige land endret slike tradisjonelle kjønnsroller seg utover 1960- og 1970-åra.

Da krevde kvinnene like rettigheter og ville jobbe ute på lik linje med mannen.

Omar ortopeditekniker ser på jentene sine, Omayma og Aisha. Det er hans tur denne uka til å hente dem i barnehagen og fra skolefritidsordningen. Han smiler for seg selv. Dette skulle kameratene fra hjemlandet ha sett, at det var han som hadde ansvaret for å levere og hente barna! I tillegg er det han som lager middag denne uka. Det er annerledes enn hva han var vant til i sin egen barndom. Faren til Omar var veldig snill, men han var mye borte fra familien. Omar synes han er heldig som har så god kontakt med døtrene sine.

Hva mener du er best når det gjelder arbeidsdeling i et samliv eller ekteskap?

Kan det være både fordeler og ulemper med tradisjonelle kjønnsroller?

45

PULS KOMMUNIKASJON

2 Kulturell kompetanse

Individualistisk og kollektivistisk identitet INDIVIDUALISME

KOLLEKTIVISME

I tilknytning til moderne og tradisjonelle samfunn kan vi også snakke om individualistisk og kollektivistisk identitet. Som ordene sier, legger den individualistiske identiteten vekt på enkeltindividet, mens den kollektivistiske legger vekt på fellesskapet i familien og slekta.

individualistisk Et syn som framhever enkeltindividets egne verdi og betydning innenfor et fellesskap, det motsatte av kollektivisme. kollektivistisk Den store gruppa av mennesker betyr mer enn det enkelte individet. Hensynet til fellesskapets interesser kommer først, det motsatte av individualisme.

46

I moderne samfunn krever markedene og økonomien at det hele tiden skapes noe nytt, for eksempel bedre biler, bedre hudpleieprodukter og bedre apper. Barn oppmuntres til å velge noe annet enn foreldrene og skape sin egen karriere. Målet med sosialiseringen er å bli selvstendige individer. I Norge har vi i tillegg en velferdsstat som gir oss økonomisk støtte når vi blir gamle eller syke. Vi er ikke avhengige av familie og slekt for å klare oss.

Foreldre ønsker derfor at barna skal ta utdanning, få jobb og egen familie. Som regel vil det si at unge voksne flytter vekk fra foreldrene og ofte utenfor nærområdet de har vokst opp i. På den måten kan vi si at vi sosialiserer barna ut av familien.

Tradisjonelle og moderne samfunn

PULS KOMMUNIKASJON

I tradisjonelle samfunn er det viktigere å vise respekt for de eldre, og man er mer opptatt av at familie og slekt må hjelpe hverandre. Det er ingen velferdsstat som sørger for dem som trenger det. Det er for eksempel forventet at barna skal ta seg av foreldrene sine når de blir gamle. Kommer man på sykehus, får man medisinsk behandling av sykehuset, men pleie, stell og mat er det ofte familien som må sørge for. Dette får konsekvenser for verdiene som overføres gjennom barneoppdragelsen. I stedet for å sosialisere barna ut av familien kan man si at de sosialiseres tilbake til familien.

Sammenligning av barneoppdragelse Individualistisk barneoppdragelse

Kollektivistisk barneoppdragelse

Verdi: selvstendighet og uavhengighet.

Verdi: gjensidig avhengighet.

Mål: Alle skal utvikle en individuell og personlig identitet.

Mål: Identiteten baseres på tilhørigheten til gruppa.

Sosial kompetanse:

Sosial kompetanse:

– Barnet får tidlig innflytelse over

– Barnet skal vise respekt, lydighet

– Barnet blir snakket med framfor

– Andres ønsker og behov er viktigere

– Barnet oppfordres til å være aktiv

– Barnet forventes å ikke stille

eget liv.

å bli bestemt over. og synlig.

og høflighet.

enn barnets egne. spørsmål.

Ære

Ære er et begrep som både kan beskrive hvordan du ser på deg selv, og hvordan samfunnet rundt ser på deg.

I moderne samfunn er det vanlig å tenke på ære som noe som er knyttet til deg som enkeltmenneske. Ære er noe du får hvis du har gjort deg fortjent til det. I slike samfunn er æren derfor knyttet til den individuelle identiteten din.

I et kollektivistisk samfunn er ikke ære knyttet til enkeltindividet. Du, familien og slekta har en felles ære. Ære er et ytre stempel som viser hvem du og familien din er. Det er fellesskapet rundt som vurderer om noen har ære. I noen kulturer er det forventet at jentene og kvinnene i familien skal oppføre seg på en måte som viser respekt for familiens felles ære utad. Dette er vanlig blant annet i Tyrkia, Midtøsten, SentralAsia og India. Kvinner får på denne måten ansvaret for mannens og familiens ære.

Hva er ære for deg?

ære Kan bety anseelse, anerkjennelse, berømmelse, respekt, ros eller beundring.

Det motsatte er skam eller vanære.

47

PULS KOMMUNIKASJON

2 Kulturell kompetanse

Negativ sosial kontroll Negativ sosial kontroll er forskjellige typer press, tvang, straff, trusler og overvåking. Målet er å få en person til å følge verdiene og normene til en familie eller sosial gruppe. Det kan forekomme i ulike tradisjonelle samfunn, men også i spesielle miljøer i moderne samfunn, for eksempel kristne sekter. Kontrollen skjer gjentatte ganger på en systematisk måte.

Negativ sosial kontroll begrenser eller tar fra en person retten til å bestemme over sitt eget liv, for eksempel når det gjelder • fritidsaktiviteter • tro og livssyn • påkledning • utdanning • valg av venner, kjæreste og ektefelle Retten til å bestemme over eget liv er en handlingsplan fra regjeringen mot negativ sosial kontroll (2017–2020). Den understreker at negativ sosial kontroll bryter med barns rettigheter og er skadelig for barns utvikling. Det har vært en dobling av antall saker om negativ sosial kontroll i det siste, ofte relatert til ufrivillige opphold i utlandet.

Hva bør Bendik gjøre?

Hvordan vil du reagere hvis du mistenker at en god venn av deg er utsatt for sosial kontroll? Hvem vil du henvende deg til?

negativ sosial kontroll Gjentakende og systematisk overvåking, press, trusler og tvang som skal sørge for at en person følger fellesskapets verdier og normer og begrenser personens rett til å bestemme over eget liv. sosial gruppe En gruppe personer som deler verdier, normer og regler.

48

Bendik sitter på et eget rom på Puls ungdomsklubb med en jente som ville snakke med ham. Hun forteller at det er vanskelig hjemme.

Broren hennes følger etter henne overalt, han mistenker at hun har fått seg en kjæreste. Han mener at hun er blitt «for norsk».

Foreldrene planlegger en ferie til hjemlandet, men jenta er redd for at de også planlegger at hun skal bli igjen der hos noen slektninger.

Hun spør Bendik om hjelp, hva skal hun gjøre?

Tradisjonelle og moderne samfunn

PULS KOMMUNIKASJON

Kjønnslemlestelse Omskjæring av jenter, eller kjønnslemlestelse, er en skikk som er utbredt i deler av Midtøsten og Afrika, og den forekommer både i kristen og muslimsk kultur. Kjønnslemlestelse varierer i alvorlighetsgrad, men regnes uansett som svært drastiske inngrep som kan gi omfattende helseplager og redusert seksualliv. Skikken er etter hvert blitt forbudt i de fleste land, og opplysningsarbeid har bidratt til at normene har endret seg.

Norske myndigheter regner med at slike inngrep ikke har blitt utført her i landet de siste årene. Men helsearbeidere må likevel være forberedt på å møte brukere eller pasienter som er omskåret.

Ali aktivitør er stolt av søsteren sin, hun er endelig ferdig sykepleier.

Målet hennes er å bli jordmor. Hun vil hjelpe kvinner som kommer fra områder hvor det har vært vanlig med kjønnslemlestelse.

Selv var søsteren til Ali heldig. Moren ville ikke at datteren skulle bli omskåret da hun var liten. De andre kvinnene i landsbyen kunne ikke forstå dette. Der var det vanlig å gjøre dette når jentene ble åtte–ti år gamle. Hvordan skulle datteren ellers bli gift når hun ble voksen? Som jordmor ønsker søsteren til Ali blant annet å jobbe med informasjon og forebygging av kjønnslemlestelse.

kjønnslemlestelse Omskjæring av kvinner. Et inngrep uten medisinsk begrunnelse der man helt eller delvis fjerner de ytre kvinnelige kjønnsorganene, eller gjør annen skade på kvinners kjønnsdeler.

49

PULS KOMMUNIKASJON

2 Kulturell kompetanse

Kulturell identitet Vi identifiserer oss med de som ligner oss selv. Kulturell identitet vil si å ha tilhørighet til en gruppe som har de samme verdiene og normene som oss selv.

Hva og hvem har formet din identitet? kulturell identitet Å identifisere seg med en spesiell kultur. I utgangspunktet knyttet til den kulturen man vokser opp i og blir mest påvirket av, men det kan endres over tid.

50

Kristian og klassen hans skal diskutere spørsmålet: «Hvem er du, og hva har formet din identitet?» I klassen til Kristian går det flere eldre elever. En jente med bakgrunn fra Midtøsten forteller: «Jeg lå i hele natt og tenkte på ordet ‘identitet’. Hvem er jeg? For meg er ‘identitet’ også et ord jeg blir trist av. Det minner meg om alt det jeg har forlatt. Vennene mine, familien min og strøket der jeg vokste opp. Når får jeg se det igjen?» Kristian tenkte på det jenta sa, resten av dagen. Det virket nesten som hun hadde forlatt en del av seg i hjemlandet sitt.

Kulturell identitet

PULS KOMMUNIKASJON

Etnisk identitet – majoritet og minoritet Petra portør har et vennepar fra Polen som flyttet til Norge for flere år siden. De har to jenter, den eldste er født i Polen. Jentene går på Hjertegod barneskole, men hver lørdag går de på en polsk skole for å bli kjent med polsk språk og kultur. I det siste har det oppstått diskusjoner før de drar til den polske lørdagsskolen. Jentene vil heller leke med vennene i nabolaget. Da moren en gang utbrøt at lørdagsskolen var viktig fordi de er polske, fikk hun til svar av den yngste datteren: «Ja, men, mamma, du og pappa – dere er polske.

Vi er norske, vi! Jeg er født i byen Hjertegod, og det er 17. mai som er min nasjonaldag.»

Identiteten vår er også knyttet til stedet vi kommer fra.

Etnisk identitet er knyttet til opprinnelse og bakgrunn.

En annen måte å dele opp samfunnet på er i majoritet og minoritet. Majoriteten er gruppa som utgjør flertallet i samfunnet, mens minoriteten utgjør et mindretall.

Oldefaren til Kristian, morfaren til Bendik, var same.

De har ikke så mye kontakt med den delen av familien fordi de bor så langt unna, men Kristian vet at flere av slektningene i Finnmark har reinsdyr. Han har lyst til å spørre faren mer om den samiske delen av slekta.

Hvilke ulike kulturelle tradisjoner og verdier påvirker Kristian?

Når vi bruker begrepet «minoritet», er det som regel fordi vi vil si noe om maktforholdet. Vanligvis er det majoriteten som dominerer samfunnet. Den bestemmer hva som er «bra» og «dårlig», eller hva som er «normalt». Minoriteten har mindre makt og kan være utsatt for diskriminering og undertrykkelse.

etnisk identitet Tilhørighet til en folkegruppe eller et folkeslag. Kan vise seg gjennom felles språk, sosiale normer, kultur, klær, musikk eller måten man lever på.

51

PULS KOMMUNIKASJON

2 Kulturell kompetanse

Etniske minoritetsgrupper ser på seg selv som et eget folk. De har ofte sitt eget språk og egne kulturelle tradisjoner. Fra gammelt av har blant annet samer, kvener og rom vært etniske minoritetsgrupper i Norge.

Samene – en urbefolkning

Hvorfor tror du norske myndigheter sendte de samiske barna på internatskoler på denne måten?

Bendik husker da morfaren hans fortalte om oppveksten sin: Han hadde blitt sendt sammen med andre samiske barn på internatskole da han var sju år gammel. På internatskolen var det bare lov å snakke norsk, de ble straffet hvis de snakket morsmålet sitt.

Internatskolene lå langt unna stedene de kom fra, og skolebarna fikk bare komme hjem i feriene. Morfaren lærte å skamme seg over å være samisk, og han snakket ikke så mye samisk som voksen.

Samene er den største av disse minoritetene, og de har i tillegg status som urbefolkning. Det vil si at de har levd i området sitt før landegrensene ble etablert, og at de har tatt vare på sin tradisjonelle kultur.

Disse områdene ligger både i Norge, Sverige, Finland og Russland. FN har laget en erklæring som gir urfolk rett til å bevare og utvikle kulturen sin på sine egne premisser. Denne retten er tatt inn i Norges lover.

Tidligere ble det ført en fornorskingspolitikk overfor samene. Det betydde at de skulle bli så norske som mulig. Den samiske kulturen ble sett på som mindreverdig og noe det gjaldt å kvitte seg med. Blant annet ble samisk språk forbudt i skolen, og religiøse symboler ble ødelagt.

Fra 1970-tallet kjempet samene for bedre rettigheter, og gradvis tok fornorskingspolitikken slutt.

urbefolkning En folkegruppe som har levd i samme område før landegrensene ble etablert, og som har tatt vare på sin tradisjonelle kultur.

52

Kulturell identitet

PULS KOMMUNIKASJON

Samenes tradisjonelle levemåte har vært knyttet til reindrift og fiske, der man flytter etter reinen mellom vår- og vinterbeite. En slik livsstil deler de med andre nomadiske folkegrupper, for eksempel urbefolkningen i Amerika og på Grønland. Disse gruppene kan derfor ha en felles kulturell identitet med utgangspunkt i livsstilen. Samtidig kan reindriftssamene fra Finnmark ha mye til felles med samer som bor i by og lever et helt annet liv, fordi de deler verdier, tradisjoner, regler og normer knyttet til den etniske identiteten.

53

PULS KOMMUNIKASJON

2 Kulturell kompetanse

Samfunn i samfunnet – delkulturer

Er det viktig at delkulturer også har en eller annen form for felles tilhørighet?

Hvorfor?

54

Et samfunn er ikke bare ett stort samfunn. Det består av flere ulike samfunnsgrupper, noen større og andre mindre. Disse gruppene kan være knyttet til alder, kjønn, kulturell bakgrunn osv. Vi kaller dem ofte subkulturer eller delkulturer. Det kan for eksempel være ungdomsgrupper som har sitt eget språk, sin egen musikk og sine egne klær.

En delkultur har som oftest andre normer, forventninger, verdier og interesser enn storsamfunnet. Da er det viktig å følge normene til delkulturen for å vise tilhørighet til dette fellesskapet.

Kulturell identitet

PULS KOMMUNIKASJON

Kropp, klær og tilhørighet Særlig gjennom klærne kan vi vise tilhørighet til en gruppe. For ungdom kan det ha stor betydning å signalisere om man er skater, soss eller råner, for eksempel. De ulike gruppene har hver sin stil, og spesielle merker kan være avgjørende.

Andre vil signalisere tilhørighet til en religion. Sikher bruker turban, jødiske menn kan bruke kippa, en rund kalott på hodet, og muslimske kvinner kan bruke hijab, et sjal som dekker håret. For kvinner kan det være viktig å dekke både hår og hud som tegn på fromhet.

Debatter om hijab har satt søkelys på om hijabbruk er et resultat av sosial kontroll. Men mange hijabbrukere hevder at det er deres eget valg. For dem er hijaben et symbol på selvstendighet, der de kombinerer utdanning og samfunnsengasjement med personlig religiøsitet.

55

PULS KOMMUNIKASJON

2 Kulturell kompetanse

Et flerkulturelt fellesskap Fram til innvandringen til Norge startet på 1960-tallet, var Norge et samfunn uten store kulturelle forskjeller. I 60-årene kom det mange innvandrere, men i 1975 begrenset Stortinget arbeidsinnvandringen til landet med en formell innvandringsstopp. Norges tilknytning til EØS gir likevel EU-borgere rett til å arbeide i Norge. Andre har kommet på grunn av krig og forfølgelse i hjemlandet sitt. Norge behandler asylsøknader, tar imot kvoteflyktninger gjennom FN og gir beskyttelse til dem som oppfyller ulike krav til beskyttelse.

I dag er Norge et samfunn med mange mennesker med forskjellige kulturelle og etniske identiteter. Norge er blitt et flerkulturelt samfunn.

Har du opplevd å ha en fordom mot noen som etterpå viste seg å være en misforståelse?

56

Det kan oppstå fordommer og misforståelser som fører til konflikter, når forskjellige kulturer lever side om side i det samme samfunnet. En måte å unngå slike konflikter på er å vise toleranse. Toleranse er å tåle og respektere at andre har forskjellige verdier enn deg selv.

Et flerkulturelt fellesskap

PULS KOMMUNIKASJON

Integrasjon

INTEGRASJON

Å BLI HELT LIK DET NYE SAMFUNNET FOR Å PASSE INN

Å VÆRE HELT UTENFOR SAMFUNNET

For at vi fortsatt skal ha et fellesskap, er det vesentlig at nye borgere integreres i det norske samfunnet. Integrasjon betyr å «bli en del av noe» gjennom samhandling og relasjoner – det er en gjensidig prosess.

Både den som kommer, og den som tar imot, blir påvirket i møte med hverandre.

Det er flere forhold som påvirker hvordan en person vil møte et nytt samfunn. Blant annet er grunnen til at man dro, viktig. Hvis man er tvunget på flukt, blir situasjonen annerledes enn hvis man emigrerer etter eget ønske, for eksempel på grunn av jobb eller ekteskap. Folk som er tvunget på flukt, er ofte preget av at de har forlatt et samfunn med store problemer. Slektninger kan streve med å klare seg, eller de kan lide under krigshandlinger.

Hva innebærer det for deg å være integrert i et fellesskap? I en vennekrets, klasse, et idrettslag eller arbeidssted?

integrere Å passe noe inn i en helhet, å gjøre noe til en naturlig del av et større fellesskap.

57

PULS KOMMUNIKASJON

2 Kulturell kompetanse

Slike forhold kan påvirke hvor mye overskudd man har til å omstille seg.

Ofte vil tankene «henge igjen» i stedet man forlot, fordi omstendighetene var så vanskelige. Mange ønsker også å dra tilbake til hjemlandet igjen siden valget ikke var frivillig.

Mottakelsen i det nye landet er også viktig for integreringen: Blir man ønsket velkommen og mottatt som et medmenneske, gir det et bedre utgangspunkt for integrasjon enn hvis man blir møtt med mistenksomhet og uvilje. Hvor forberedt man er på en ny livssituasjon i et samfunn med andre verdier enn dem man er vant til fra hjemlandet, kan også påvirke integrasjonen.

Ali og søsteren hans hadde en vanskelig oppvekst etter at familien kom til Norge.

Foreldrene hadde ingen kunnskap om samfunnet de var kommet til. Mye var annerledes i det nye landet, blant annet forholdet mellom menn og kvinner. De forsto ikke hvordan kvinnene kunne bli respektert når de hadde så mye frihet.

Hva vil du si er nødvendig for at mennesker som foreldrene til Ali skal forstå og føle seg velkomne i sitt nye hjemland?

58

Foreldrene strevde med å lære seg språket og hadde mange bekymringer for situasjonen i hjemlandet. De møtte sjelden opp på foreldremøter på skolen og fulgte lite med på hva Ali og søsteren holdt på med på fritiden.

Kommunikasjon i møte med ulikheter

PULS KOMMUNIKASJON

Kommunikasjon i møte med ulikheter Kulturelle koder Med kulturelle koder mener vi tegn som gjør at vi kan kommunisere innenfor en kultur. Språk er selvsagt grunnleggende. Men språkbeherskelse dreier seg om mer enn å lære seg rett uttale, grammatikk og nye ord. Kommunikasjon er også nonverbalt språk, som blikk, ansiktsuttrykk og avstand til den vi snakker med. I tillegg har vi ulike væremåter.

I Norge regnes det som høflig å vise interesse ved å møte blikket til den du snakker med. I andre kulturer kan det være direkte uhøflig, til og med provoserende. Hvordan går vi fram for å bli kjent? Hvordan vedlikeholder vi relasjoner, og hvordan tar vi opp problemer?

Norsk og andre germanske språk blir sett på som «saklige» språk. Det vil si at vi er opptatt av å uttrykke budskapet gjennom få ord, uten mye utenomsnakk. Vi bruker også som regel hendene mindre for å understreke det som blir sagt, vi gestikulerer ikke så mye. Det er viktig å uttrykke seg på en så presis måte som mulig. I språk som spansk, italiensk og arabisk får ofte måten noe sies på, like mye vekt som ordene som brukes. Det er heller ikke sikkert at et «ja» betyr at mottakeren har forstått eller er enig i det som blir sagt. Det kan bety at «jeg hører», eller at «jeg svarer bekreftende fordi det er uhøflig å si ‘nei’».

Les mer om dette i kapittel 1 Samspill i relasjoner og kapittel 3 Kommunikasjonsferdigheter.

gestikulere Å bevege hender og armer for å uttrykke følelser eller for å understreke et budskap.

59

PULS KOMMUNIKASJON

2 Kulturell kompetanse

Kommunikasjon i yrkesutøvelsen En fagarbeider i helse- og oppvekstyrkene kan ikke forstå alle kulturelle normer og koder. Blir kulturelle verdier satt opp mot hverandre, kan det gi utfordringer i yrkesutøvelsen.

Barne- og ungdomsarbeidere vil kunne støte på dette som ulike syn på barneoppdragelse. De møter ikke bare barn og ungdom, men også foreldrene deres og andre omsorgspersoner. Da kan det være viktig å både rose at barnet er høflig (hvis det er en verdi du vet betyr mye for foreldrene), og av at det er sosialt og omsorgsfullt overfor andre barn (en verdi som kanskje kan være mer uvant for foreldrene).

Helsefagarbeideren vil kunne møte ulike forventninger hos brukere og pårørende. Å ikke klare å ta vare på egne foreldre kan være et nederlag.

Da blir det nødvendig å støtte de pårørende i det valget de har tatt, samtidig som de bør få vite at det kan gi dem bedre mulighet og overskudd til å være sammen med sin kjære i sosiale situasjoner, som også er viktig, ikke bare praktisk stell og mat.

Hvordan kan Amina hjelpe kunden videre slik at han forstår hvordan han skal bruke dosetten?

60

En dag kommer det en eldre mann til Puls apotek. Amina apotektekniker merker at kunden ikke snakker så godt norsk. Han skal ha flere medisiner, og Amina foreslår å holde orden på medisinene ved å bruke en sorteringsboks for medisiner, en medisindosett. Kunden svarer «ja» uansett hva hun sier. Amina forteller at dosetten vil hjelpe ham til å huske medisinene sine til riktig tid. Men noe med uttrykket i øynene hans forteller henne at kunden ikke forstår hva hun sier. Til slutt spør mannen: «Hvem er dosetten, og når kommer hun?»

Kommunikasjon i møte med ulikheter

PULS KOMMUNIKASJON

For både barne- og ungdomsarbeideren og helsefagarbeideren gjelder det å ta seg god tid. For å unngå misforståelser og oppklare konflikter må man ha ro rundt samtalen, slik at man får fram mest mulig fakta og informasjon. Da unngår man også at de «skjulte betydningene» som ligger i kulturelle koder, forstyrrer kommunikasjonen.

Fagarbeidere i helseservicefag har kontakt med kundene og brukerne sine i møter som ikke varer så lenge. De skal veilede og gi informasjon i løpet av kort tid. Da må man være særlig påpasselig med å kommunisere presist, for eksempel gjennom å gjenta det kunden sier, for at mulighetene for å misforstå skal bli så få som mulig.

Som fagarbeidere skal vi ha et menneskesyn som respekterer ulikheter.

En del av dette er kulturell og religiøs bakgrunn.

Kulturell kompetanse hjelper oss til å forstå at kultur kan gi folk identitet og tilhørighet. Samtidig skal vi huske på at folk aldri er «bare» kultur. Alle mennesker har sine særegenheter, og kultur er bare én av faktorene som forklarer folks væremåte eller oppførsel. Å se hele mennesket innebærer å se det unike i hver enkelt.

Ali aktivitør synes han er heldig som kan bruke så mye av seg selv i det frivillige arbeidet med ungdommene. Oppveksten hans har vært vanskelig, men han har kommet seg igjennom den. Hans egne erfaringer gjør at han forstår godt hvordan minoriteter har det. Samtidig har erfaringene hans vist at det finnes løsninger. Han kjenner utfordringene fra flere sider og har vokst opp i flere kulturer. På en måte føler han seg som en bro mellom forskjellige måter å tenke på.

Kanskje han er en slags brobygger?

Hva er et godt liv? Svaret kan variere fra person til person, men noen behov er felles for alle mennesker. Sosiale behov som tilhørighet og å leve et verdig liv, er viktige for de aller fleste. Vi prøver å tilpasse oss omgivelsene selv om det er vanskelig. Å lære nye verdier og tradisjoner gjør ikke at vi mister dem som vi hadde fra før. Gjennom møter med ulikheter får vi innblikk i andre verdier og tradisjoner som kanskje virker fremmede og uvante for oss. Det viktigste er at vi hele tiden husker på at hvert enkelt menneske, uansett bakgrunn, har en egenverdi som er ukrenkelig.

Går det an å si at noen vokser opp «mellom» kulturer?

verdig (verdighet) å ha en verdi og betydning som gir rett til respekt.

61

PULS KOMMUNIKASJON

2 Kulturell kompetanse

Sammendrag • Forståelse for hvordan kultur, religion og livssyn påvirker oss mennesker, kalles kulturell kompetanse.

2 Kultur er tanker, ideer, tradisjoner, verdier, regler og normer som preger et samfunn. Kultur er stadig i forandring. Hver generasjon utformer sin versjon av kulturen, og ulike kulturer påvirker hverandre hele tiden.

2 Livssyn er oppfatninger om hvordan verden henger sammen, hvilken plass vi har i den og hvordan vi bør leve (moral).

2 Et humanistisk livssyn tar utgangspunkt i mennesket selv, vår rettferdighetssans og evne til medfølelse.

2 Et religiøst livssyn inneholder i tillegg forestillinger om en guddom eller noe hellig.

2 Religiøs praksis omfatter blant annet matregler og ritualer som bønn og feiring av høytider.

• Tradisjonelle samfunn legger vekt på familie og slekt. Det er viktig å ha god tid og å være personlig og privat. Barna sørger for foreldrene når de blir gamle.

• Moderne samfunn legger vekt på individet. Det er viktig å være effektiv og profesjonell. Velferdsordninger sørger for eldre og de som ikke kan forsørge seg selv.

• Ære er i kollektivistiske samfunn knyttet til familien og slekta.

Kvinnene har et stort ansvar for familiens ære. I individualistiske samfunn er ære knyttet til individet.

• Negativ sosial kontroll er press eller tvang for å få folk til å innordne seg normene i en kultur. Det kan gjelde fritidsaktiviteter, tro, påkledning, utdanning og valg av venner og kjæreste.

• Kjønnslemlestelse er en tradisjonell praksis utbredt i enkelte kulturer i Afrika og Midtøsten. Man regner med at det ikke har vært inngrep utført i Norge de siste årene.

62

Sammendrag

PULS KOMMUNIKASJON

• En subkultur er kulturen i en spesiell gruppe innenfor samfunnet.

Påkledning, som merkeklær, turban eller hijab kan fungere som tegn på tilhørighet til en subkultur.

• Kulturell identitet vil si tilhørighet til en spesiell kultur. En person kan ha flere kulturelle identiteter, og den kan skifte med tid og sted.

• Etnisk identitet er knyttet til opprinnelse og bakgrunn. Samene er en etnisk gruppe som også har status som urbefolkning.

• En majoritet er flertallsgruppa i samfunnet, mens en minoritet er en mindretallsgruppe.

• Norge er i dag et flerkulturelt samfunn, med mange kulturelle og etniske identiteter. Integrasjon vil si at nye borgere blir en del av samfunnet.

2 Kulturelle koder er ikke bare språk, men også de normene og verdiene språket refererer til. Syn på barneoppdragelse er eksempel på en kulturell kode som kan variere.

63

PULS KOMMUNIKASJON

2 Kulturell kompetanse

Oppgaver 1. Bruk ulike kilder og finn ut om det er ulike regler knyttet til mat og matlagning i ulike religioner.

2. a. Gå inn på fn.no og søk opp ILO 169, om urfolks rettigheter.

Hvorfor har urbefolkningsgrupper spesielle rettigheter?

Er du enig i begrunnelsene som står der? b. Bruke ulike søkemotorer: Hvilke nasjonale minoriteter finnes i Norge?

3. Ytringsfriheten, det at du har rett til å si hva du mener, er nedfelt i FNs menneskerettighetserklæring. Hvordan kan ytringsfriheten bli krenket? Hva betyr å krenke? Er det viktig for deg at andre tar hensyn til følelsene dine før de snakker? Hvordan kan det vi sier, såre og eventuelt krenke andre?

4. Hva menes med individuell og kollektiv identitet? Hvordan kan ulike former for identitet påvirke oss i dagliglivet?

5. Finn ut hva etnosentrisme og kulturrelativisme er. Forsøk å forklare det med egne ord.

64

Oppgaver

PULS KOMMUNIKASJON

Snakk sammen 1. Vi møter stadig nye mennesker. I begynnelsen virker det som om vi har mye til felles. Så skjer det noe som gjør at vi skjønner at de har helt andre verdier eller normer enn oss selv. Har du opplevd det?

Diskuter to og to.

2. På hvilken måte kan kulturelle og religiøse normer, verdier og tradisjoner påvirke oss i dagliglivet?

3. Hvordan kan kommunikasjonen mellom mennesker som ikke deler de samme normene, verdiene og tradisjonene bli påvirket?

4. Sitt sammen to og to. Dere skal fortelle hverandre om noe dere opplevde i den siste skoleferien. Den ene gangen skal du bruke mye kroppsspråk, som ansiktsuttrykk eller håndbevegelser, og ikke være så nøye med å fullføre setningene. Den andre gangen skal du brukes minst mulig kroppsspråk, men være veldig presis med ordene som velges. Hvordan oppleves det å gi og få informasjon på disse måtene?

5. Diskuter med en medelev hvordan og når dere bruker klær for å vise hvem dere er.

6. Kan man miste ære eller komme i «vanære»? Hvordan?

Diskuter i klassen.

7. Hvor går grensene dine for å tolerere noe? Er det negativt med en absolutt grense? Diskuter med en medelev.

65

Puls

Kommunikasjon

Kommunikasjon

Puls

Dette læreverket dekker den nye læreplanen for Vg1 helse- og oppvekstfag etter fagfornyelsen.

Serien består av tre lærebøker som følger programfagene: · Yrkesliv · Kommunikasjon · Helse En tverrfaglig nettressurs til lærer og elev finnes på fagbokforlaget.no.

I Puls Kommunikasjon møter elevene et ryddig og oversiktlig verk som er enkelt å bruke. Et illustrert persongalleri følger dem gjennom boka og gjør det faglige gjenkjennelig, relevant og praksisnært.

Læreboka har ordforklaringer, sammendrag og et bredt utvalg av oppgaver som stimulerer til aktivitet, drøfting i fellesskap og dybdelæring.

Vg1 helse- og oppvekstfag

Denne læreboka tar sikte på å utvikle elevenes relasjonelle og kulturelle kompetanse i møte med mennesker med ulik bakgrunn og i alle aldre og livssituasjoner. Elevene får viktige ferdigheter i å observere, kommunisere, vise omsorg og håndtere konflikter.

,!7II2B1-adfaec!

Vg1 helse- og oppvekstfag

BOKMÅL

BOKMÅL

ISBN 978-82-11-03504-2

Kommunikasjon Ragnhild Wie Andersen Kirsti Molteberg Petra Ekfeldt