Rettslære 1 2017 by Fagbokforlaget

HASSE BERGSTRØM

Rettslære 1 BOKMÅL

Copyright © 2017 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 5. utgave / 1. opplag 2017 ISBN: 978-82-11-02334-6 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Grafisk design: Tove Nilsen Designstudio Omslagsdesign: Tove Nilsen Designstudio Omslagsfoto: ©Jan Pietruszka/Thinkstock Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 E-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Innhold Forord.............................................. 5 Metodelære..................................... 8 1.1 Rettsspørsmål og juridisk metode... 8 1.1.1 Hva er et rettsspørsmål?........... 8 1.1.2 Hva er juridisk metode?............10 1.2 Rettskildene.........................................11 1.3 Tolking av lovtekster.........................17 1.3.1 Hva er lovtolking?......................17 1.3.2 Tolkingsresultatet.....................17 1.3.3 Rettskollisjoner..........................21

Familierett.....................................24 2.1 Barn og foreldre...................................24 2.1.1 Hvem er far og mor?................26 2.1.2 Foreldreansvaret........................31 2.1.3 Foreldreansvar, fast bosted og samværsrett ved samlivsbrudd.......40 2.1.4 Barns rett til å bestemme i økonomiske spørsmål.......................50 2.2 Ekteskap og samboerskap...............67 2.2.1 Du gifter deg...............................67 2.2.2 Du etablerer samboerskap......72 2.3 Rettsvirkninger under samlivet......75 2.3.1 Ektefellers underholdsplikt.....76 2.3.2 Samboeres underholdsplikt....77 2.3.3 Eiendomsrett og råderett for ektefeller...............................................78 2.3.4 Gjeldsansvaret for ektefeller...86 2.3.5 Eiendomsrett, råderett og gjeldsansvar for samboere..........91 2.4 Oppløsning av samliv.........................93 2.4.1 Oppløsning av ekteskap...........94 2.4.2 Oppløsning av samboerskap...98 2.4.3 Forsvunne personer..................98 2.5 Deling av formuen ved samlivsbrudd..................................... 101 2.5.1 Deling ved opphør av ekteskap............................................. 102 2.5.2 Deling ved opphør av samboerskap..................................... 123

Arverett......................................130 3.1 Oversikt og noen sentrale begreper............................................. 130 3.2 Slektens arverett............................. 133 3.2.1 Arveklassene og arvetavlen........................................... 133 3.2.3 Første arveklasse – livsarvingene................................... 134 3.2.3 Andre arveklasse – foreldre og avkom etter dem......................... 135 3.2.4 Tredje arveklasse – beste foreldre og avkom etter dem......... 136 3.3 Ektefellens arverett....................... 139 3.3.1 Ektefellens arverett............... 140 3.3.2 Ektefellens rett til å sitte i uskiftet bo........................................ 143 3.4 Arv etter testament........................ 148 3.4.1 Grensen mellom livsdisposi sjoner og dødsdisposisjoner........... 148 3.4.2 Formkravene til testament....151 3.4.3 Livsarvingenes pliktdel......... 156 3.4.4 Ektefellens minstearv........... 159 3.5 Arverett for samboere.................... 166 3.5.1 Hva er samboerskap etter arvelova?............................................. 166 3.5.2 Gjenlevende samboers arverett............................................... 167 3.5.3 Gjenlevende samboers rett til uskifte..................................... 168 3.6 Når avdøde ikke har arvinger........ 171 3.7 Samiske sedvaner............................ 173 3.7.1 Norsk lov gjelder også for samene......................................... 173 3.8 Skifte................................................... 176 3.8.1 Arvens overgang til arvingene – skifte............................. 176 3.8.2 Interessegruppene i et dødsbo................................................. 176 3.8.3 Hovedformer for skifte.......... 178 3.8.4 Gangen i et offentlig skifte... 179 3

INNHOLD

Arbeidsrett og likestilling...........186 4.1 Diskriminering................................... 186 4.1.1 Sentrale begreper.................. 187 4.1.2 Droneblikk på vernet mot diskriminering..................................... 189 4.1.3 Likestillingsloven.................... 193 4.1.4 Diskrimineringsloven om etnisitet............................................... 197 4.1.5 Diskrimineringsloven om seksuell orientering.......................... 202 4.1.6 Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven....................... 203 4.2 Arbeidsrett......................................... 206 4.2.1 Partenes plikter og rettigheter.......................................... 206 4.2.2 Utlysing av stilling, tilsetting mv....................................... 211 4.2.3 Oppsigelse................................ 221 4.2.4 Avskjed...................................... 234

Strafferett..................................244 5.1 5.2 5.3

Alminnelig strafferett..................... 244 5.1.1 Reaksjonssystemet................ 245 5.1.2 De fire straffevilkårene......... 252 Spesiell strafferett.......................... 278 5.2.1 Vinningslovbrudd.................... 278 5.2.2 Voldslovbrudd.......................... 290 5.2.3 Miljøkriminalitet....................... 306 5.2.4 Promillekjøring......................... 310 Kriminologi......................................... 320

Rettergang..................................326 6.1 Domstolene........................................ 326 6.2 Sivile saker......................................... 329 6.2.1 Forliksrådet.............................. 330 6.2.2 Tingretten................................ 332 6.2.3 Anke........................................... 335

6.3 Straffesaker....................................... 337 6.3.1 Etterforskning......................... 337 6.3.2 Siktelse..................................... 337 6.3.3 Pågripelse og fengsling......... 338 6.3.4 Tiltale......................................... 339 6.3.5 Løsning utenfor domstolene........................................ 340 6.3.6 Løsning ved domstolene....... 341 6.3.7 Gangen i en hoved forhandling ved tingretten............. 343 6.3.8 Anke til lagmannsretten....... 344 6.3.9 Anke til Høyesterett.............. 345 6.4 Overnasjonale domstoler............... 347

Regler i samfunnet......................354 7.1 Rettsregler og andre regler........... 354 7.2 Samfunnet påvirker rettsreglene, og rettsreglene påvirker samfunnet.......................................... 356 7.3 De første rettsreglene.................... 357 7.4 Etikk- og moralregler...................... 361

Avgjørelse- og domsregister.......362 Stikkordsregister........................364 Bilder og illustrasjoner................368

Forord Denne læreboka dekker læreplanen for programfaget Rettslære 1 i studieforberedende programområde i den videregående skole. Læreboka er den sentrale delen av et læreverk som også består av fagnettsted og ny, oppdatert lovsamling hvert år. Læreboka er strukturert i forhold til læreplanens hovedområder og kompetansemål. Boka er resultatet av en gjennomgripende revisjon av tidligere utgaver, både pedagogisk og juridisk. Den har fått flere sider enn før, blant annet fordi mange emner blir grundigere drøftet, forklart og knyttet til rettspraksis. Dette gjør boka bedre egnet til selvstudium, for elever, privatister og andre lesere. Juridisk metode (kap. 1) er plassert først i boka. Mange lærere bruker dette stoffet som en kort introduksjon til faget, og kommer seg raskt til de fagspesifikke rettsområdene. Enkelte hopper midlertidig over metodelæren og starter direkte med familieretten. Andre velger å starte med strafferett. Uansett, juridisk metode er noe man stadig kan komme tilbake til etter hvert som det arbeides med de enkelte rettsområder. Familieretten (kap. 2) har fått endret struktur. Framstillingen tar i større grad utgangspunkt i elevens – og ikke foreldrenes – ståsted. Kapitlet starter derfor med «Du blir født» og behandler spørsmål om farskap, morskap og nye begreper som «medmor» og «medfar». Temaer som assistert befruktning og surrogati har nå fått plass. Strukturendringene har ført til en mer samlet behandling av barnelova, vergemålsloven og ekteskapsloven. Arveretten (kap. 3) bygger på arvelova av 1972. En ny arvelov kan ligge flere år fram i tid. Reglene om testamenter og forholdet mellom livsdisposisjoner og dødsdisposisjoner har fått grundigere behandling. Reglene om nødstestamenter er behandlet. Det er tatt med mange eksempler fra nyere og eldre rettspraksis, og det er utviklet nye oppgaver.

FORORD

Arbeidsrett og likestilling (kap. 4) omfatter blant annet fire lover om likebehandling. Særlovene om likebehandling er gitt felles struktur og begrepsapparat, derfor er det innledningsvis gitt en felles behandling med «droneblikk» over lovene og begrepene. Likebehandlingslovene gjelder også i arbeidsretten. Det har vært en utfordring å finne en hensiktsmessig struktur og samordning av likebehandlingslovene og arbeidsmiljøloven. Arbeidsmiljølovens regler om tilsetting, oppsigelse og avskjed har fått en betydelig bredere behandling enn i tidligere utgaver. Det var ventet at vi skulle få en felles lov om diskriminering i 2013, men resultatet ble – noe uventet – flere særlover. Nå har regjeringen ombestemt seg. Barne- og likestillingsdepartementet har i skrivende stund opplyst at det vil legges fram en lovproposisjon våren 2017 med forslag om en ny, felles diskrimineringslov. Det er ikke forventet vesentlige materielle endringer i regelverket. En felles lov om diskriminering vil ifølge departementet tidligst tre i kraft 1.1.2018. Strafferetten (kap. 5) er framstilt på grunnlag av ny straffelov, og stoffet er belyst med mange eksempler fra nyere rettspraksis. Kapitlet er strukturert med den vanlige inndelingen mellom alminnelig og spesiell strafferett. Forsett som begrep er nå definert i loven, og de tre formene for forsett (hensiktsforsett, sannsynlighetsforsett og eventuelt forsett) er grundig behandlet. Det er utviklet en rekke nye oppgaver, noe som har vært et stort savn siden Rettslære 1 ble et muntlig fag i 2008 uten tilførsel av nye sentralt gitte eksamensoppgaver. Avsnittet om kriminologi er nyskrevet og plassert bakerst i kapitlet for å gi dybdeforståelse av stoff som allerede er lest. Rettergang (kap. 6) har fått en mer forenklet struktur enn i tidligere utgaver, og flere temaer er grundigere framstilt. I avsnittet om overnasjonale domstoler har forholdet mellom norsk rett og EU/EØS-rett fått bredere plass. Regler i samfunnet (kap. 7) inneholder temaer fra rettshistorie og rettssosiologi. Kapitlet er plassert bakerst i boka fordi hensikten er å gi dybdeforståelse av regler som allerede er lest. Oslo, april 2017 Hasse Bergstrøm

MetodelĂŚre 1

RettsspĂ¸rsmĂĽl og juridisk metode........ 8 Rettskildene.............................................. 11 Tolking av lovtekster.............................. 17

KAPITTEL 1

METODELÆRE

1 Metodelære Læreplanens kompetansemål: • Du skal kunne gjere greie for hovudprinsippa i juridisk metode • Du skal kunne identifisere rettsspørsmål og bruke prinsippa i juridisk metode til å løyse dei • Du skal kunne innhente, vurdere og bruke rettskjelder på ein relevant måte som kan etterprøvast

Som jurist kan du få jobb som advokat, dommer, saksbehandler i et departement eller i andre offentlige organer. Du kan også jobbe i privat sektor, for eksempel på et juridisk kontor i en bank eller en annen bedrift. Det kryr av jurister i arbeidslivet, og de har alle én ting felles. Når de skal ta stilling til et «rettsspørsmål», bruker de «juridisk metode». Hvis du som jurist skal finne fram til hva som kan være gjeldende rett når du skal svare på et rettsspørsmål, kan du ikke bare synse med egne meninger. Du må finne fram til svar som er forankret i metodelæren. Men hva er egentlig det? Og hva er et rettsspørsmål?

1.1 Rettsspørsmål og juridisk metode 1.1.1 Hva er et rettsspørsmål? Et rettsspørsmål skiller seg fra andre spørsmål fordi du må bruke rettsregler for å løse dem. Spørsmålet kan dreie seg om hvilke regler som gjelder, og hvilket innhold de har.

Vi skiller mellom generelle rettsspørsmål og individuelle rettsspørsmål. Generelle rettsspørsmål

Generelle rettsspørsmål er spørsmål om hvilke regler som gjelder i situasjoner som er felles for alle, eller en gruppe personer. Spørsmålet kan være mer eller mindre generelt. Et eksempel er hvilke regler som gjelder for ektefellers formuesforhold. Spørsmålet er generelt fordi vi er ute etter de reglene som gjelder alle ektefeller. Et annet generelt rettsspørsmål kan være: Hva skal til for å bli straffet for brudd på loven? Generelle rettsspørsmål blir gjerne stilt under eksaminasjon til muntlig eksamen og i forbindelse med muntlige framføringer.

METODELÆRE

KAPITTEL 1

Bildet viser et av verdens mest berømte kyss. Det fant sted 14. august 1945 i New York da fredsavtalen mellom USA og Japan ble kunngjort. Marinesoldaten George Mendoza grep fatt i tannlegeassistenten Greta Friedman på åpen gate og kysset henne i glede over at krigen var slutt. Hendelsen oppfordrer til å reise det generelle rettsspørsmålet: «Er kyssing av personer som ikke har samtykket, straffbart?» Spørsmålet løses på grunnlag av lovtekster i straffeloven, forarbeider, rettspraksis osv. Hendelsen reiser også et individuelt rettsspørsmål: «Kan marinesoldaten George Mendoza straffes for brudd på straffeloven § 297?» Paragrafen bestemmer straff for seksuell handling mot noen som ikke har samtykket. Kanskje dommeren ikke vil karakterisere dette kysset som en seksuell handling, men bare som et gledesutbrudd? Og kanskje dommeren også mener at Greta Friedman samtykket til kysset? Det ser jo ut som hun ikke hadde noe imot å bli kysset. Individuelle rettsspørsmål

Individuelle rettsspørsmål er spørsmål om hvilke regler vi skal bruke for å løse et konkret tilfelle. Skal du løse et individuelt rettsspørsmål, må du først formulere spørsmålet generelt for å fastlegge innholdet i de reglene du vil bruke. Deretter må du vurdere om det konkrete tilfellet passer til den generelle tolkingen. Dette blir på fagspråket kalt for subsumsjon. 9

KAPITTEL 1

METODELÆRE

La oss ta et eksempel fra virkeligheten. Nina var en 18 år gammel russejente da hun deltok på russetreff ved Tryvann i Oslo. En innleid sjåfør (31 år) fulgte etter henne og så en mulighet for nærmere bekjentskap. Han grep henne bakfra og befølte brystene hennes. Forholdet ble anmeldt til politiet. Det er naturlig å reise følgende generelle rettsspørsmål: Er beføling av en kvinnes bryster mot hennes vilje en «seksuell handling» som kan straffes etter straffeloven § 297? Svaret står ikke i lovteksten. Spørsmålet må derfor løses ved å undersøke andre rettskilder som forarbeider, rettspraksis og juridisk teori. Hvis det foreligger flere dommer som konstaterer at beføling av en kvinnes bryster mot hennes vilje er en straffbar seksuell handling, blir svaret ja. Neste rettsspørsmål er individuelt. Gjorde sjåføren det som er beskrevet i lovteksten?

1.1.2 Hva er juridisk metode? Juridisk metode er den framgangsmåten som juristene bruker når de tar stilling til generelle eller individuelle rettsspørsmål. Noe forenklet kan vi si at juridisk metode består av tre faser: Fase 1. Identifisere og formulere rettsspørsmålene Fase 2. Drøfting Fase 3. Konklusjon Identifisere og formulere rettsspørsmålene

Første fase er å identifisere og formulere rettsspørsmålene. En rettstvist kan være beskrevet med mange faktiske opplysninger. Juristenes oppgave er «å oversette» den sosiale tvisten til rettslige krav og påstander som er forankret til de lover og regler som kan bli brukt. Dette gjelder både individuelle og generelle rettsspørsmål.

Drøfting

Neste fase er drøftingen. Her trekker du fram hva som taler for og imot en bestemt løsning. Argumenter blir hentet fra rettskildene. Det vil si fra lovtekster, lovforarbeider, rettspraksis og ulike typer vurderinger i lys av lovens formål. Du skal så tydelig som mulig angi den rettskilden du henter argumentene fra, slik at dine anførsler kan etterprøves. I avsnitt 1.2 kan du lese nærmere om rettskildene. Lovtekster må tolkes i den grad det er nødvendig for det rettsspørsmålet du skal løse. I avsnitt 1.3 kan du lese nærmere om lovtolking.

Konklusjon

Siste fase er å trekke en begrunnet konklusjon. Den skal være kort, én setning eller to, som svar på rettsspørsmålet.

METODELÆRE

KAPITTEL 1

1.2 Rettskildene En rettskilde er en kilde der du kan hente argumenter for å løse rettsspørsmål. Rettskildene er juristenes verktøykasse. Juridisk metodelære er læren om hvilke rettskilder som fins og hvordan de argumentene som kan hentes fra dem, blir vektlagt og avveid mot hverandre. Det er vanlig å dele rettskildene inn i: • Lovtekster • Lovforarbeider • Rettspraksis • Forvaltningspraksis • Sedvane • Juridisk teori • Reelle hensyn • Folkerett • EU/EØS-rett Læreplanens kompetansemål krever at rettskildene skal brukes på en måte som kan etterprøves. Det betyr at du så langt det lar seg gjøre, skal angi i drøftelsen den rettskilden du bruker. Lovtekster

Lovtekstene er som regel den viktigste rettskilden. Grunnloven § 75 bestemmer at det er Stortingets oppgave å gi lover. Lovene blir derfor til i et trinnhøydesystem der Grunnloven som «sjef» på toppen har delegert lovgivningsmyndighet til Stortinget. Oppstår det konflikt mellom Grunnloven og andre lover, er det Grunnloven som gjelder. Andre lover enn Grunnloven regulerer de fleste områdene av samfunnslivet. Ekteskapsloven, arvelova, straffeloven og arbeidsmiljøloven er noen eksempler på slike lover. Forskrifter hører også til rettskilden «lovtekster». Forskrifter er lovtekster som forvaltningen gir med hjemmel i en formell lov. Stortinget har på denne måten delegert lovgivningsmyndighet til forvaltningen. Forskrift om klagerett på karakterer er et eksempel på slike lovtekster. Innenfor forvaltningen kan det skje ytterligere delegasjon av lovgivningsmyndighet, for eksempel når den enkelte skole er gitt myndighet til å vedta et skolereglement.

KAPITTEL 1

METODELÆRE

Grunnloven Vedtatt av Stortinget

Trinnhøydeprinsippet rangerer lovtekstene i en sammenhengende hjemmelsrekkefølge. Et skolereglement er bare gyldig hvis innholdet er i samsvar med opplæringsloven, som igjen må være vedtatt i samsvar med Grunnloven.

LOV Opplæringsloven, vedtatt av Stortinget

Forskrift Skolereglement, vedtatt av skolen

Du må angi lov, paragraf og ofte avsnitt og setning når du bruker en lovbestemmelse. På den måten gjør du resonnementet ditt etterprøvbart. Det vil si at de som hører eller leser din argumentasjon, kan sjekke i loven om det du sier eller skriver er korrekt. Hvis du for eksempel som rettshjelper eller advokat skal hjelpe en oppsagt person til å få oppsigelsen kjent ugyldig, kan du kanskje argumentere med at han eller hun ikke kan sies opp fordi arbeidsgiveren har annet passende arbeid å tilby. Da kan du henvise til arbeidsmiljøloven § 15-7(2). Lovforarbeider

Lovforarbeider er forslag, utredninger og andre dokumenter som skriver seg fra arbeidet med å få loven vedtatt. Dette materialet gir opplysninger om formålet med loven og hva lovgiveren har ment med de enkelte regler. En stortingsproposisjon er et dokument fra forarbeidene som blir benyttet når et lovforslag blir sendt til Stortinget. Her blir de spørsmålene som loven skal regulere, gjort nærmere rede for. De enkelte lovparagrafer blir gitt egne merknader og begrunnelser. Et eksempel på uttalelser i forarbeidene er odelstingsproposisjon nr. 22 (2008–2009) til straffeloven av 2005 der det på side 426 er uttalt at en blåveis normalt er kroppskrenkelse og ikke kroppsskade. På den måten kan det hentes argumenter i forarbeidene for å dømme en slåsskjempe for brudd på straffeloven § 271 i stedet for § 273. Resultatet kan bli at voldslovbruddet straffes med bot i stedet for fengsel.

METODELÆRE

KAPITTEL 1

EN LOV BLIR TIL Regjeringen ønsker forslag til en lov, og ved kongelig resolusjon oppnevner de et utvalg til å utrede saken.

Utvalget gir sin utredning til det departementet saken sorterer under.

Departementet behandler utredningen og sender den på høring før den blir sendt til regjeringen.

Regjeringen behandler lovforslaget i statsråd og sender det til Stortinget.

Presidentskapet i Stortinget tar imot lovproposisjonen og sender den videre til behandling i den aktuelle komiteen.

Komiteen gir sin innstilling til Stortinget.

Stortinget behandler lovforslaget to ganger i plenum.

Loven blir sanksjonert av Kongen i statsråd.

En lovsak starter som regel med en offentlig utredning (NOU), og blir avsluttet med at loven blir sanksjonert i statsråd, som også bestemmer når loven skal tre i kraft. Gå inn på www.stortinget.no og se hvilke nye lover som kommer, eller hvilke endringer som vil skje i gjeldende lover.

Det kan ikke forlanges at du angir detaljert hvilke dokumenter og nøyaktig hvor i dokumentet du henter din argumentasjon. Det ville sprenge rammene for det arbeidet det er rimelig å pålegge deg som elev. Ofte er det nevnt i ei lærebok eller andre steder at det står noe i lovens forarbeider som er av interesse for løsningen av rettsspørsmålet. Da bør du fortelle det.

KAPITTEL 1

Rettspraksis

METODELÆRE

Med rettspraksis mener vi tidligere dommer fra domstolene. Hensynet til at like tilfeller bør dømmes likt, tilsier at dommerne bør legge stor vekt på tidligere rettspraksis. Høyesterettsdommene er viktigst fordi disse gir uttrykk for hvordan rikets høyeste domstol ser på sakene. Viktige prinsippavgjørelser fra Høyesterett blir kalt for prejudikater. Hvis Høyesterett har avgjort en sak, vil liknende saker i framtiden få samme utfall med mindre lovgiverne i mellomtiden har endret loven, eller at Høyesterett ombestemmer seg. Lagmannsrettsdommene har rang under høyesterettsdommene. Hvis det ikke foreligger noen sikker høyesterettspraksis, vil dommer fra lagmannsrettene kunne få stor vekt. Det gjelder i særlig grad hvis en sak er anket til Høyesterett og blitt avvist av ankeutvalget. Tingrettsdommene kan også tillegges vekt som rettskilde, men de har langt mindre autoritet enn dommene fra Høyesterett og lagmannsrettene. Eksempel De fleste høyesterettsdommene blir publisert i tidsskriftet Norsk Retstidende. I juridisk litteratur finner du ofte henvisninger til høyesterettsdommer på denne formen: «RT-1996-345». Det betyr side 345 i Norsk Retstidende for 1996. Dommer og andre avgjørelser finner du også på www.lovdata.no og på www.rettsdata.no. Et utvalg av andre rettsavgjørelser blir publisert på tilsvarende måte i tidsskriftet Rettens Gang. Da er henvisningene på denne formen: «RG-2006-1230».

Internasjonale domstoler produserer også rettsavgjørelser som blir stadig viktigere som rettskilde i norsk rett. Det gjelder særlig avgjørelser og uttalelser fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD), EU-domstolen og EFTA-domstolen. Bruk av rettspraksis i juridisk argumentasjon bør ha henvisninger. De bør inneholde publikasjon, år og sidetall, for eksempel slik: RT-1973-433. Denne dommen har også et innarbeidet navn (Passbåtdommen) som i tillegg kan brukes. Læreboka har en rekke korte sammendrag av dommer som du kan bruke. Det forekommer ofte at jurister bare skriver at «dette har støtte i klar høyesterettspraksis» eller liknende, uten mer presis angivelse av hvilke

METODELÆRE

KAPITTEL 1

dommer det siktes til. Dette er også tillatt og hensiktsmessig når argumentasjonen ikke bør bli for lang og innviklet. Forvaltningspraksis

Forvaltningspraksis er avgjørelser som blir tatt i forvaltningens organer. Politiet, Forbrukertvistutvalget, Likestillings- og diskrimineringsnemnda og den enkelte videregående skole er eksempler på slike organer. Noen forvaltningsorganer har en uavhengig stilling, og treffer avgjørelser på tilsvarende måte som domstolene. Det gjelder for eksempel Forbrukertvistutvalget som hvert år treffer rådgivende avgjørelser i forbrukertvister. Det finnes en rekke slike organer som treffer avgjørelser på hvert sitt område. Eksempel Eksamensoppgaver i den videregående skolen er et eksempel på forvaltningspraksis som rettskilde, for den som skal tolke læreplanen i faget. Læreplanen i rettslære er en forskrift, og som sådan en lovtekst. Eksamensoppgavene og resultatet av sensuren er forvaltningspraksis som kan kaste lys over hvordan læreplanens kompetansemål er å forstå.

Sedvane

Juridisk teori

Sedvane er uskrevne regler som folk bruker fordi de føler seg forpliktet til det. I handelslivet bruker en ofte begrepet kutyme eller handelspraksis om slik praksis. Sedvane kan bli brukt som rettskilde hvis den er blitt brukt konsekvent og regelmessig i lang tid. Et eksempel er en begrenset adgang til avbestilling av hotellrom. Juridisk teori er rettsoppfatninger som er skrevet eller sagt av jurister i rettsvitenskapelig litteratur. Jurister blir påvirket gjennom opplæringen på universitetene. Der blir de formet og sosialisert. I studietiden leser de bøker som er skrevet av sentrale jurister. De argumentene som kan hentes fra denne litteraturen, kan ha stor betydning når rettsspørsmål blir løst i domstolene og ellers i arbeidslivet. Eksempel En henvisning som «ifølge Andenæs side 53» er et eksempel på hvordan man henviser og kan argumentere med noe som står i professor Johs. Andenæs’ berømte lærebok i alminnelig strafferett.

KAPITTEL 1

Reelle hensyn

METODELÆRE

Reelle hensyn er argumenter som tar hensyn til lovens formål og andre interesser som et rettsspørsmål berører. Slike vurderinger kan bli kalt formålsvurderinger, interesseavveininger eller rimelighetsvurderinger. Reelle hensyn er særlig aktuelt som rettskilde når argumentene fra de andre rettskildene spriker, for eksempel som i RT-1973-433 Passbåtdommen på side 19.

Folkerett og EU/ EØS-rett

Norske lovregler må tolkes i lys av folkeretten og EU/EØS-retten. Det er et prinsipp i juridisk metode at norske regler antas å være i overensstemmelse med folkeretten (presumsjonsprinsippet), se for eksempel straffeprosessloven § 4. Ved tilsynelatende motstrid skal de norske reglene, så langt råd er, tolkes slik at de ikke er i konflikt med de forpliktelsene Norge har gjennom anerkjent folkerett og overenskomster mellom Norge og fremmed stat. Et eksempel kan hentes fra RT-1961-1350 Tannlegedommen. Nyutdannede tannleger hadde med hjemmel i lov plikt til å jobbe ett år i distriktene. Tannlegene hevdet at pålegget var i strid med EMK artikkel 4 som forbyr «slaveri og tvangsarbeid». Høyesterett kom til at tannlegenes plikttjeneste verken var slavearbeid eller tvangsarbeid. I noen tilfeller kan det hende at det ikke er mulig å tolke de norske reglene slik at de harmonerer med folkeretten eller en internasjonal avtale som Norge er bundet av. Et eksempel er Finanger I-dommen i RT-2000-1811 (nærmere omtalt på side 336) der Høyesterett måtte konstatere motstrid mellom den norske bilansvarsloven og EU-retten. Resultatet ble at norske regler gjelder for avtaler mellom private parter i Norge.

TEST DEG SELV 1. Hva er et rettsspørsmål? 2. Hva er en rettskilde? Sett opp en liste over de viktigste rettskildene, og forklar kort hva de går ut på. 3. Hva menes med begrepet «lovtekst»?

METODELÆRE

KAPITTEL 1

1.3 Tolking av lovtekster Lovtekster må alltid tolkes når vi bruker dem. Det gjelder enten rettsspørsmålet er generelt eller individuelt. Lovtekster er av og til helt klare og gir ulike rom for ulike tolkinger. Når det for eksempel står i vegtrafikkloven § 22(2) at den som har større alkoholkonsentrasjon i blodet enn 0,2 promille, alltid er å regne som påvirket av alkohol, er det ingen tvil. «0,2 promille» gir ikke mye rom for tolking. Lovtekster inneholder også vage og generelle ord og uttrykk uten et klart og entydig meningsinnhold. Lovene bruker ofte ord som uaktsom, rimelig, ond tro, osv. Slike og mange andre ord og uttrykk må tolkes i den sammenhengen de står i.

1.3.1 Hva er lovtolking? Tolkingen av lovtekster starter med å kartlegge alle mulige språklige forståelser av ord og uttrykk. Hvilken forståelse du velger, vil avhenge av de argumentene du henter fra de andre rettskildene. Av og til støtter de fleste og viktigste argumentene hverandre, og taler for et bestemt resultat. Da er tolkingen enkel. I andre tilfeller spriker argumentene. Noen taler for, mens andre taler mot et bestemt resultat. Da må argumentene vektlegges og veies mot hverandre før du kommer til et tolkingsresultat.

Argumenter fra • Lovtekster • Forarbeider • Rettspraksis • Forvaltningspraksis • Sedvane • Juridisk teori • Reelle hensyn

Tolkingsresultat

1.3.2 Tolkingsresultatet Først fastlegger du vanlig språklig forståelse av ord eller uttrykk i lovteksten. Hvordan oppfatter folk flest for eksempel ordet «skip»? De flest ser nok for seg relativt store båter, som tankskip, passasjerbåter, bilferger osv.

KAPITTEL 1

METODELÆRE

Kofferten representerer vanlig, språklig forståelse. Ved utvidet tolking forsøker man å stappe flere ting inn i kofferten enn plassen tillater.

Støter du på dette ordet i en lovtekst, blir spørsmålet hvordan du skal tolke ordet i forhold til vanlig språkbruk. Skal du bruke ordet i en utvidet eller innskrenket betydning i forhold til vanlig språkbruk? Svaret gis i sluttproduktet av tolkingen når du har vurdert og veid mot hverandre alle de argumentene du hentet fra rettskildene. I forhold til vanlig språkbruk kan tolkingsresultatene beskrives slik: • • • •

Utvidet tolking Innskrenket tolking Analogisk tolking Antitetisk tolking

Vi skal utdype dette med eksempler. Utvidet tolking

Utvidet tolking betyr å legge mer i et ord eller uttrykk enn det vanlig språkforståelse gir grunnlag for. Du står ikke fritt til å velge tolkingsresultat. En utvidet tolking forutsetter at du finner støtte for dette i andre lover, paragrafer, lovforarbeider, rettspraksis, reelle hensyn, folkerett eller EU/EØS-rett. La oss se på et eksempel fra rettspraksis der ordet «skip» ble tolket utvidende.

METODELÆRE

KAPITTEL 1

RT-1973-433 Passbåtdommen Straffeloven hadde i 1973 bestemmelser om straff for å føre «skip» i beruset tilstand. En beruset person førte en 17 fots passbåt med sterk motor (115 HK) i høy hastighet og med stor fare for å skade andre båter og personer. Høyesterett kom til at ordet «skip» måtte tolkes utvidende i lys av lovens formål: sikkerhet til sjøs. Høyesterett la altså avgjørende vekt på reelle hensyn og dømte «skipsføreren» for promillekjøring til sjøs.

Men det er grenser for hva du kan legge i ordet «skip». En elvebåt, vesentlig større enn passbåten, men med mye svakere motor, var ikke et «skip». Lovens formål om sikkerhet til sjøs ga ikke grunnlag for å tolke «skip» så utvidet. RT-1995-1734 Elvebåtdommen En beruset person hadde ført en elvebåt som hadde en motor på bare 4 HK. Spørsmålet var om skipperen hadde ført «skip i beruset tilstand». Saken ble sammenliknet med passbåtdommen. Høyesterett kom til at elvebåten ikke kunne være skip i straffelovens forstand, og skipperen ble frifunnet. Innskrenket tolking

Innskrenket tolking betyr å legge mindre i et ord eller uttrykk enn det vanlig språkforståelse gir grunnlag for.

§ 275 Drap Den som dreper en annen, straffes med fengsel fra 8 inntil 21 år

§ 18 Nødverge

§ 21 Skyldkravet

§ 20 Tilregnelighet

Figuren illustrerer at den ytre rammen for språklig forståelse av teksten i § 275 går ved den ytre ellipsen. Likevel må du avgrense tolkingsresultatet mot de tilfellene der gjerningspersonen har drept i nødverge, der han eller hun var utilregnelig, og der drapshandlingen ikke ble begått med forsett. Tolkingsresultatet skulle da bli omtrent slik: «Den som er tilregnelig og forsettlig dreper en annen, straffes for drap med mindre handlingen ble begått i nødverge.»

KAPITTEL 1

METODELÆRE

En årsak til innskrenket tolking ligger i lovens «fragmentariske karakter». Du finner ofte biter av bestemmelsen flere steder i loven, og disse bitene må du sette sammen som et puslespill før du kan fastlegge innholdet i lovbestemmelsen. La oss ta straffeloven av 2005 § 275 som eksempel. Etter denne bestemmelsen kan den som «dreper en annen», bli straffet for drap. Ordlyden omfatter i prinsippet alle handlinger som fører til at noen dør. Likevel blir du ikke straffet hvis du har handlet i selvforsvar (§ 18 nødverge), hvis du var utilregnelig (§ 20) eller hvis du ikke handlet med forsett (§ 21). En annen årsak til innskrenket tolking kan følge av formålsbetraktninger. På tilsvarende måte som lovens formål i noen tilfeller kan føre til utvidet tolking, kan formålsvurderinger i andre tilfeller føre til innskrenket tolking. Et eksempel er Innekattdommen. RT-1993-1260 Innekattdommen Et borettslag hadde husordensregler med forbud mot hund og katt. En av beboerne skaffet seg en katt og kalte henne for Emmeline. Styret ga ham valget mellom å kvitte seg med katten eller bli kastet ut. Beboeren hevdet at katteforbudet ikke kunne gjelde Emmeline siden hun var en innekatt. Sett i lys av forbudets formål om å beskytte utemiljøet ga Høyesterett beboeren medhold. «Katt forbudt» må kunne tolkes med unntak for innekatter.

Analogisk tolking

Analogisk tolking er å gi lovteksten et meningsinnhold utenfor ordlydens ramme. Du tolker for eksempel analogisk hvis regelen «Hund forbudt» også skal gjelde for katter, eller hvis regler om dyremishandling også skal gjelde for barnemishandling. I RT-1997-1341 Hønsehaukdommen ble regler som gjaldt viltangrep på «bufe», tolket analogisk for «fjørfe» (høner).

METODELÆRE

KAPITTEL 1

RT-1997-1341 Hønsehaukdommen En gårdbruker ble frifunnet på grunn av nødvergebestemmelsen i den dagjeldende viltloven § 11 da han skjøt og drepte en hønsehauk som angrep en av hans høner. Viltloven ga adgang til å avlive fredet vilt under direkte angrep på «bufe». Vanlig språklig forståelse av ordet «bufe» var at det bare omfattet husdyr som ku, hest, sau, gris osv., men ikke fjørfe. Språklig sett er høner fjørfe, ikke bufe. Likevel fant Høyesterett at viltloven § 11 hadde som formål å beskytte husdyr. Ved å tolke «bufe» analogisk for «fjørfe» ble bonden frikjent. Senere ble nødvergebestemmelsen i viltloven § 11 opphevet og overført til naturmangfoldloven § 17. Da ble fjørfe nevnt spesielt sammen med bufe, tamrein og gris. På den måten skapte Høyesterett mer presis rett. Antitetisk tolking

Antitetisk tolking betyr at du tolker loven motsatt av det som står i lovteksten. Om en antitetisk tolking er riktig slik at den skal bli ansett som gjeldende rett, er et annet spørsmål. Det blir avgjort av andre rettskildefaktorer. Eksempel Ekteskapsloven § 3 sier blant annet at du ikke kan gifte deg med slektning i rett opp- eller nedstigende linje eller med søsken. En antitetisk tolking innebærer at du kan gifte deg med andre slektninger, for eksempel en fetter eller kusine (søskenbarn).

1.3.3 Rettskollisjoner Når to eller flere rettsregler tilsynelatende gir forskjellige tolkingsresultater for samme rettsspørsmål, må du som jurist først vurdere om problemet lar seg løse ved å harmonisere (samordne) reglene. Du kan for eksempel tolke hver av dem så innskrenket at de ikke lenger kolliderer. Hvis det ikke er mulig, har det oppstått en rettskollisjon. Slike problemer kan løses etter ulike prinsipper. lex superior

Trinnhøydeprinsippet (lex superior) vil si at en lov av høyere rang går foran en lov av lavere rang. Grunnloven går foran en formell lov, og en formell lov går foran forskrifter.

lex specialis

Spesialregelprinsippet (lex specialis) vil si at spesialregler går foran generelle regler på samme trinnhøyde.

lex posterior

Tidsakseprinsippet (lex posterior) betyr at nye lover går foran gamle lover.

KAPITTEL 1

METODELÆRE

TEST DEG SELV 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7.

Hvorfor må lovtekster tolkes? Hva menes med utvidet tolking? Hva menes med innskrenket tolking? Hva menes med analogisk tolking? Hva menes med antitetisk tolking? Hva er en rettskollisjon? Hvordan kan vi løse ulike typer av rettskollisjoner?

ØVINGER 1.3.1 Ord og uttrykk i en lovtekst kan være klare og entydige, men også så generelle og uklare at tolking er nødvendig. Finn friluftsloven av 1957 § 1a, § 2 og § 3. 1. Hvilke ord eller uttrykk er klare og entydige? 2. Hvilke ord eller uttrykk er så generelle og uklare at nærmere tolking er nødvendig? 3. Tolk noen av de sentrale ordene. 1.3.2 Finn vegtrafikkloven § 1. Tolk uklare ord og uttrykk og skriv en redegjørelse om den nærmere forståelse av denne bestemmelsen. Tolker du begrepet «motorvogn» utvidet eller innskrenket? 1.3.3 Finn ekteskapsloven § 1b og tolk ordet «ektefelle». Tolker du ordet utvidet eller innskrenket i forhold til vanlig språkbruk? 1.3.4 Studer naturmangfoldloven § 17 sammenholdt med § 15, og avgjør følgende rettsspørsmål: 1. Kan du drepe ei mus som du treffer ute i skogen? 2. I hvilke tilfeller kan du lovlig felle en ulv?

Familierett 2

Barn og foreldre............................................... 24 Ekteskap og samboerskap........................... 67 Rettsvirkninger under samlivet.................. 75 OpplĂ¸sning av samliv..................................... 93 Deling av formuen ved samlivsbrudd......101

KAPITTEL 2

FAMILIERETT

2 Familierett Fra læreplanen: Hovudområdet familierett handlar om samlivsformer, med vekt på reglar om samliv og skilsmisse i ekteskapslova. Familierett omfattar reglane i barnelova om tilhøvet mellom foreldre og barn, reglane om rettar som barn har, reglane i verjemålslova om den rettslege handleevna til barn og FNs barnekonvensjon.

Familieretten består av de rettsreglene som regulerer forholdet mellom barn og foreldre, og mellom partene i samlivet, herunder de reglene som gjelder når et samliv blir brutt. Mellom barn og foreldre gjelder barnelova og vergemålsloven, og mellom partene i et samliv er ekteskapsloven viktigst.

2.1 Barn og foreldre Læreplanens kompetansemål: • Du skal kunne bruke reglane i verjemålslova og barnelova om rettar og plikter for barn og foreldre og gjere greie for dei viktigaste føresegnene i barnekonvensjonen.

Du ble født av din mor som ble gravid med din far – eller? Nye metoder for å få barn og nye samlivsformer har ført til at enkelte barn har behov for å få slått fast hvem som er far og mor. Regler om dette står i barnelova og bioteknologiloven. Behovet for å få slått fast et farskap kan dukke opp i forbindelse med arveoppgjør etter en fars død. Ikke sjelden melder et ukjent barn etter avdøde seg og gjør krav på arv, og da må farskapet avklares. I barne- og ungdomsårene må du ha personer rundt deg som tar beslutninger på dine vegne. For barn flest er dette foreldrene. Foreldreansvaret omfatter plikter for mor og far, og rettigheter for deg, til å bli tatt vare på psykisk og fysisk. Foreldrene dine bestemmer i personlige og økonomiske spørsmål, selv om du etter hvert kan bestemme mer og mer selv. Reglene om dette står dels i barnelova og dels i vergemålsloven.

FAMILIERETT

KAPITTEL 2

Spørsmål om foreldreansvar, fast bosted og samværsrett er særlig aktuelt ved samlivsbrudd. I 2015 giftet 22 738 par seg i Norge, 10 507 par tok ut separasjon og 9 306 skilte seg (kilde: SSB). Det er derfor svært mange barn som hvert år opplever at det må tas beslutninger om deling av foreldreansvar og om bosted. Reglene om dette står i barnelova. Sentrale lover om barn og foreldre: • Barnelova av 1981 • Bioteknologiloven av 2003 • Vergemålsloven av 2010 • Menneskerettsloven av 1999, vedlegg 8 (Barnekonvensjonen)

KAPITTEL 2

FAMILIERETT

FNs barnekonvensjon ble norsk lov da den ble inkludert i menneskerettsloven av 1999 som vedlegg nr. 8. Etter konvensjonens artikkel 7 nr. 1 har barn rett til å kjenne sine foreldre.

2.1.1 Hvem er far og mor? Se barnelova § 2

Morskap

Barnekonvensjonen artikkel 7 1. Barnet skal registreres umiddelbart etter fødselen og skal fra fødselen ha rett til et navn, rett til å erverve et statsborgerskap, og, så langt der er mulig, rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem.

Mor er den kvinnen som fødte deg. Det går fram av barnelova § 2(1): Barnelova § 2 Kven som er mor til barnet Som mor til barnet skal reknast den kvinna som har fødd barnet. Avtale om å føde eit barn for ei anna kvinne er ikkje bindande.

Barnelova § 2(2) antyder indirekte at en kvinne kan føde en annen kvinnes barn. Det forutsetter at et egg kan befruktes og settes inn i en kvinne som så gjennomfører svangerskapet og føder barnet. En slik mor blir kalt surrogatmor. Avtale om å være surrogatmor er ikke juridisk bindende, men det er altså teknisk mulig. Hvem skal regnes som mor? Surrogatmoren som føder barnet, eller den kvinnen som egget stammer fra? Gjeldende rett er at surrogatmoren er juridisk mor. Det følger av lovteksten som sier «den kvinna som har fødd barnet», og ikke den

FAMILIERETT

KAPITTEL 2

Assistert befruktning er betegnelsen på to forskjellige former for befruktning: inseminasjon og befruktning utenfor kroppen. Ved inseminasjon føres sæd inn i kvinnen på annen måte enn ved samleie. Det skilles mellom ektefelleinseminasjon og giverinseminasjon. Befruktning utenfor kroppen skjer ved at kvinnens egg befruktes og føres tilbake til kvinnens livmor. Barna blir da populært kalt «prøverørsbarn».

kvinnen som ga fra seg egget (donorkvinnen). Eggdonasjon er imidlertid forbudt i Norge. Farskap

Se bioteknologiloven § 2-7

Faren din er den mannen som moren din eventuelt var gift med ved fødselen. Dette følger av denne «berømte» regelen: Barnelova § 3 Farskap eller medmorskap etter ekteskap Som far til barnet skal reknast den mannen som mora er gift med ved fødselen. Som medmor til barnet skal reknast den kvinna som mora er gift med1 ved fødselen når barnet er avla ved assistert befruktning innafor godkjent helsestell og med kvinna sitt samtykke til befruktninga. Ved assistert befruktning innafor godkjent helsestell i utlandet må identiteten til sædgiver vere kjent. Var ektefellene ved fødselen separerte ved løyve eller dom, gjeld ikkje første og andre stykke. Er mora enkje, skal ektefellen reknast som far eller medmor dersom mora kan ha blitt med barn før ektefellen døydde.

KAPITTEL 2

FAMILIERETT

«pater estregelen»

Regelen om at ektemannen er å regne som far inntil det motsatte er bevist, er en «berømt» farskapsregel fra romerretten for mer enn 2000 år siden. Regelen omtales som «pater est-regelen» («far er»-regelen). Selv om det er sannsynlig at moren har hatt et forhold til en annen mann enn ektemannen, skal ektemannen likevel regnes som far inntil noen har reist farskapssak og fått en dom eller vedtak for det motsatte. Det stilles sterke krav til beviset. Regelen sikrer at barn født i ekteskap blir registrert med to foreldre. Er du født ved assistert befruktning med sæd fra en annen mann enn din far, sier «pater est-regelen» at din mors ektemann likevel er din far. Barnekonvensjonen artikkel 7 gir ikke barn en menneskerett til å få vite hvem sædgiveren er. Det er likevel bestemt i bioteknologiloven § 2-7 at du som barn født ved assistert befruktning kan få vite hvem sædgiveren er etter at du har fylt 18 år. Bioteknologiloven bruker bevisst begrepet sædgivers identitet for å markere at han ikke er far, til tross for at han er den biologiske far.

Se barnelova § 6a

Medmor

Bioteknologiloven § 2-7 Barnets rett til opplysninger om sædgiver Den som er født etter assistert befruktning ved hjelp av donorsæd har ved fylte 18 år rett til å få opplysninger om sædgivers identitet. Et donorregister skal bistå barnet med dette.

Medmor er et begrep i familieretten som det ble nødvendig å innføre da ekteskapsloven ble endret i 2009 for å gi adgang til ekteskap mellom personer av samme kjønn. Hvis du er født ved assistert befruktning innenfor en ordning som er godkjent av norsk helsevesen, og moren din er gift eller samboer med en annen kvinne, blir farskapet et juridisk problem som er løst med § 3(2). Det er unaturlig å kalle din mors kvinnelige ektefelle for «far». Loven har derfor kalt henne medmor. Hun får samme stilling som en juridisk «far» med hensyn til arv og foreldreansvar. Du har likevel rett til å få vite sædgiverens identitet, jf. bioteknologiloven § 2-7.

Medfar?

Medfar er et begrep uten formell status i barnelova. Loven anerkjenner medmor, men ikke medfar. Et homofilt par kan for eksempel skaffe seg barn ved at en av dem avgir sæd som befrukter en kvinne som er villig til å adoptere bort barnet til den av partene som ikke var sædgiver.

FAMILIERETT

KAPITTEL 2

Det forekommer at partene i et lesbisk par velger å bli gravide annenhver gang. Hver av dem blir da både mor og medmor. Forvirret …?

Farskap etter erklæring Farskap uten ekteskap eller erklæring

Hvis mor ikke er gift, kan barnets far erklære farskapet etter § 4. Er du født etter assistert befruktning og mor ikke er gift, kan hennes eventuelle kvinnelige samboer erklære medmorskap, jf. § 4(5). Hvis farskapet ikke følger av «pater est-regelen», og det heller ikke er noen som erklærer farskapet, har staten ansvar for å få det fastslått, jf. § 5. Staten skal, så langt det er mulig, sørge for at barn kjenner sine foreldre. Når et barn blir født, blir det sendt fødselsmelding til folkeregistermyndighetene, jf. § 1. I denne meldingen kan mor oppgi hvem som er far til barnet. Dersom den oppgitte far ikke erklærer farskapet, vil myndighetene sette i gang en prosess som starter med et såkalt farskapsforelegg. Myndighetene tar kontakt med den oppgitte barnefaren og forteller ham at han er pekt ut som barnefar. Mannen kan da tenke gjennom saken på nytt, og erkjenne farskapet. Gjør han ikke det, kan prosessen ende med tvungen DNA-analyse. Etter barnelova § 24(3) har myndighetene makt til å la politiet pågripe den potensielle barnefaren og føre ham til lege for å ta blodprøve. Det er en siste utvei som sjelden viser seg nødvendig. Det forekommer at moren ikke oppgir i fødselsmeldingen hvem som er far. Etter barnelova § 11 er hun forpliktet til å avgi forklaring om dette til myndighetene, men det er ikke straffbart ikke å si noe om hvem som er faren. Saken kan da foreløpig ende med at det tas DNA-analyse av barnet i påvente av at en far før eller senere skal dukke opp. Inntil det skjer, vil barnet bli registrert «uten far». Prinsippet i § 5 om statens ansvar for å få fastsatt farskapet lever likevel videre. 29

KAPITTEL 2

Farskapssaker

FAMILIERETT

Farskap kan endres. Hvem som kan kreve endring av farskap, går fram av barnelova §§ 6 og 7. Dessuten kan det reises sak for å få fastslått farskap der barnet hittil ikke har vært registrert med far. Etter § 6 har følgende personer rett til å reise sak ved domstolene om endring av farskap: • Barnet. Som barn kan du alltid reise sak ved domstolene for å få fastslått hvem som er din far, se § 6(1). Det er ingen frist for å reise et slikt søksmål. • Hver av foreldrene kan reise sak om farskapet, men da må det legges fram opplysninger som tyder på at en annen kan være far til barnet. Det løper en søksmålsfrist på ett år regnet fra det tidspunkt opplysningene ble kjent, se § 6(2). • Den som mener at han er far, kan også reise farskapssak, men det må gjøres før barnet fyller tre år, og det må legges fram opplysninger som tyder på at han kan være far. Andre enn dem som er nevnt, kan ikke reise endringssak. Farskapssak er særlig aktuelt i arvesaker. Hvis du i mange år har vært din fars hemmelige sønn eller datter utenfor ekteskapet, kan du ved hans død gjøre krav på arv på lik linje med de andre barna etter avdøde. RT-2005-981 Avvist farskapssak To arvinger ønsket å gå til søksmål med påstand om at deres far ikke var far til et tredje barn han var registrert som far til. Retten fant at barnelova § 6 var til hinder for at barna kunne reise slikt søksmål. Blant barna er det bare det barnet spørsmålet om farskap direkte gjelder, som kan reise sak etter § 6. Saken ble avvist.

Det offentliges ansvar for å fastsette foreldreskap

Enkelte barn blir oppført «uten far eller medmor» i folkeregisteret. I slike tilfeller plasserer loven ansvar hos det offentlige for å få avgjort foreldreskapet, jf. § 5. Dette er et ansvar som staten må ta for å oppfylle Barnekonvensjonen § 4. Hvis det senere dukker opp opplysninger som peker ut en person som sannsynlig far, blir saken løst enkelt og greit med DNA-prøve. Myndighetene vil da endre de folkeregistrerte opplysningene.

FAMILIERETT

KAPITTEL 2

TEST DEG SELV 1. Hva menes med «pater est-regelen»? 2. Hvordan blir farskap som regel fastslått når mor ikke var gift ved fødselen? 3. Hva menes med medmor? 4. Hva menes med surrogatmor? 5. Hva slags forhold gjør det aktuelt for et barn å få farskap fastslått? 6. Hvem kan reise sak om endring av farskap?

ØVINGER 2.1.1 Din mor er gift med A, men har brutt samlivet og bor sammen med B når du blir født. Hvem er far, A eller B? 2.1.2 Din mor separerte seg fra A for tre måneder siden, men er fortsatt gift med ham. Hun har truffet en ny mann, B, men bodde likevel alene da du ble født. Hva skal til for at A eller B skal utpekes som far? 2.1.3 Skipsreder A døde i går. Han etterlot seg 100 millioner kroner, ektefellen B og de to barna C og D. I forbindelse med arveoppgjøret dukker en person E opp og hevder at han var sønnen til A, født utenfor ekteskapet. E var registrert «uten far» i folkeregisteret. Hva skal til for at E skal kunne ta del i arven etter A?

2.1.2 Foreldreansvaret Foreldreansvarets innhold

Foreldreansvarets innhold er todelt. Den ene delen gjelder foreldrenes plikt til å gi omsorg. Den andre delen omfatter foreldrenes plikt og rett til å ta avgjørelser på dine vegne. Hovedregelen om foreldreansvaret følger av barnelova § 30. Retten til å bestemme i økonomiske forhold reguleres av vergemålsloven.

KAPITTEL 2

Barnekonvensjonen art. 7 1. Barnet skal registreres umiddelbart etter fødselen og skal fra fødselen ha rett til et navn, rett til å erverve et statsborgerskap, og, så langt der er mulig, rett til å kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem.

FAMILIERETT

Barnelova § 30 Innhaldet i foreldreansvaret Barnet har krav på omsut og omtanke frå dei som har foreldreansvaret. Dei har rett og plikt til å ta avgjerder for barnet i personlege tilhøve innanfor dei grensene som §§ 31 til 33 set. Foreldreansvaret skal utøvast ut frå barnet sine interesser og behov. Dei som har foreldreansvaret, er skyldige til å gje barnet forsvarleg oppseding og forsyting. Dei skal syte for at barnet får utdanning etter evne og givnad. Barnet må ikkje bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare. Dette gjeld òg når valden brukast som ledd i oppsedinga av barnet. Bruk av vald og skremmande eller plagsam framferd eller annan omsynslaus åtferd overfor barnet er forbode. Om retten til å ta avgjerd for barnet i økonomiske tilhøve gjeld reglane i verjemålslova 22. april 1927 nr. 3.1

Omsorg

Fostringsplikt

Ordet «omsut» betyr omsorg. Lovteksten er utformet slik at den er i samsvar med Barnekonvensjonens artikkel 7. Det er en menneskerett for barn å få omsorg fra sine foreldre. Omsorg betyr først og fremst en rett til å få dekket fysiske og psykiske behov. Det vil si at foreldrene ikke bare har plikt til å gi barna mat, klær, husly osv., men også oppdragelse, kjærlighet, mulighet for samvær med andre, osv. En viktig del av foreldreansvaret er å sørge for at du får utdanning. Loven kaller dette fostringsplikt, og den er nærmere regulert i §§ 30 og 66. Lovbestemte reguleringer av foreldreansvaret Barnelova § 30(1) sier uttrykkelig at foreldreansvaret skal utøves ut fra barnets interesser og behov. Det heter videre i § 30(3) at barnet ikke må bli utsatt for vold. Det har vært en del debatt om foreldrene har rett til å straffe barn fysisk med lette klaps eller ørefiker. Gjeldende rett er at barn har samme rett til fysisk integritet som voksne. Det er straffbar kroppskrenkelse etter straffeloven § 271 å gi et barn en ørefik. Bare i nødrettssituasjoner er det tillatt å bruke en viss makt for å hindre at barnet selv eller andre blir skadet. Foreldre har plikt til å gjøre det som er rimelig å kreve av dem for å hindre barna i å begå straffbare eller skadevoldende handlinger. Etter skadeserstatningsloven § 1-2 nr. 1 får foreldrene selv erstatningsansvar hvis barn gjør skade og foreldrene kunne avverget dette med rimelig tilsyn og kontroll. 1

Loven er opphevet, se ny vergemålslov av 2010.

FAMILIERETT

KAPITTEL 2

En viktig del av foreldreansvaret er å sørge for barnas utdanning, jf. barnelova § 30(2). Utdanningsplikten

Skoleplikten er nærmere presisert i opplæringslova. Etter denne lovens § 2-1 har barn og unge plikt til å gjennomføre grunnskoleopplæring, og det er en viktig del av foreldreansvaret å sørge for at dette skjer. Foreldre som forsømmer seg her, kan straffes med bøter, jf. § 2-1(5). I verste fall kan foreldrene bli fratatt foreldreansvaret hvis barnet ikke blir gitt grunnskoleopplæring. Ungdom har etter tiende skoleår rett, men ikke plikt, til opplæring i videregående skole, jf. § 3-1. Foreldre kan derfor på ingen måte bli straffet for at barna ikke fullfører videregående skole.

Bestemme i personlige forhold

Foreldreansvaret innebærer også en rett til å bestemme i personlege tilhøve. Foreldrene avgjør for eksempel hvor du skal bo, hvilken skole du skal gå på, hva slags religion eller livssyn som utdanningen og oppdragelsen din skal bygge på, og mye annet. Det er nærmest umulig å sette opp enn fullstendig og detaljert liste. Begrensinger i retten til å bestemme Foreldrenes rett til å bestemme er ikke uten grenser. Ansvaret blir stadig snevret inn etter hvert som du blir eldre og nærmer deg 18 år. Det starter med at foreldrene har totalt herredømme i spedbarnsalderen, og ender med noen gode, velmente råd i slutten av tenårene.

KAPITTEL 2

FAMILIERETT

En del begrensninger i hva foreldrene kan bestemme, følger allerede av barnelova. I tillegg finnes det regler i andre lover som setter grenser for foreldreansvaret på bestemte livsområder. Retten til å ta avgjørelser på barnets vegne om økonomiske forhold er regulert i vergemålsloven, jf. barnelova § 30(4). Den kommer vi snart tilbake til. Paragraf 30 a ble satt inn i barnelova i 2003. Barnelova § 30 a Avtale om ekteskap Ein avtale foreldre eller andre gjer om ekteskap på vegner av barnet, er ikkje bindande. Retten til å velge ektefelle

Barns medbestemmelsesrett

Det slås fast i denne paragrafen at foreldreansvaret ikke omfatter retten til å velge ektefelle for barnet. Aldergrensen for å kunne gifte seg er normalt 18 år, jf. ekteskapsloven § 1 a. Regelen markerer at tvangsekteskap ikke anerkjennes i norsk rett. Barn og ungdom skal gis stadig større medbestemmelsesrett i personlige forhold. Dette følger av barnelova § 31. Barnelova § 31 Rett for barnet til å vere med på avgjerd Etter kvart som barnet blir i stand til å danne seg eigne synspunkt på det saka dreiar seg om, skal foreldra høyre kva barnet har å seie før dei tek avgjerd om personlege forhold for barnet. Dei skal leggje vekt på det barnet meiner alt etter kor gammalt og modent barnet er. Det same gjeld for andre som barnet bur hos eller som har med barnet å gjere. Eit barn som er fylt sju år, og yngre barn som er i stand til å danne seg eigne synspunkt, skal få informasjon og høve til å seie meininga si før det blir teke avgjerd om personlege forhold for barnet, mellom anna om foreldreansvaret, kvar barnet skal bu fast og samvær. Meininga til barnet skal bli vektlagt etter alder og modning. Når barnet er fylt 12 år, skal det leggjast stor vekt på kva barnet meiner.

Din rett til medbestemmelse er spesielt viktig ved eventuelt samlivsbrudd mellom foreldrene. Da skal det tas stilling til om foreldreansvaret skal deles og om hvor du skal bo fast. Slike saker kan ende i en domstol som barnefordelingssak, og da vil det være en saksbehandlingsfeil om barnet ikke er gitt anledning til å uttale seg. Slike feil kan føre til at dommen blir opphevet.

FAMILIERETT

KAPITTEL 2

RT-2007-376 Barnefordeling I Saken gjaldt hvem av foreldrene som en tolv år gammel gutt og ei ni år gammel jente skulle bo fast hos. Barna hadde hatt delt fast bosted, men ønsket nå å bo fast hos mor. Høyesterett la avgjørende vekt på barnas ønsker og lot barna få viljen sin.

RT-1990-669 Barnefordeling II Saken gjaldt barnefordeling mellom en far med meget god økonomi som kunne gi barna trygge og sikre oppvekstforhold, og en mor uten fullført utdanning og fast jobb. Til tross for at den snart 12 år gamle jenta hadde bodd hos faren de siste årene, ønsket hun nå å bo fast hos mor, og slik ble det. Barns selvbestemmelsesrett

Barn som har fylt 15 år, har selvbestemmelsesrett ved valg av utdanning og til å melde seg inn og ut av foreninger. Dette følger av barnelova § 32.

Se lov om trudomssamfunn § 3 Den som er over 15 år, kan melda seg inn i eller ut or trudomssamfunn.

Barnelova § 32 Utdanning, medlemskap i foreiningar Barn som er fylt 15 år, avgjer sjølv spørsmål om val av utdanning og om å melde seg inn i eller ut av foreiningar.

Utdanning og arbeid

Du kan som ungdom fritt velge utdanning. Det antas at bestemmelsen også gir deg rett til å velge å ikke ta utdanning. Regelen harmonerer med vergemålsloven § 10 som gir barn som har fylt 15 år, en selvstendig rett til å inngå arbeidsavtaler. Du bestemmer derfor selv om du vil fortsette med utdanning etter fullført grunnskole eller gå ut i arbeidslivet.

Medlemskap i foreninger

Bestemmelsen gir deg også rett til å bestemme selv om du vil være medlem av en forening. Ingen med foreldreansvar kan hindre deg hvis du melder deg inn i en fotballklubb eller sjakkforening. Mest aktuelt er spørsmålet om medlemskap i trossamfunn. Det følger både av barnelova § 32 og lov om trudomssamfunn § 3 at du har full selvbestemmelsesrett fra fylte 15 år om slike forhold. Før du fylte 15 år og hadde foreldre som var gift med hverandre, var du automatisk medlem i foreldrenes eventuelle trossamfunn. Gifte foreldre kan ikke melde barnet sitt ut av statskirken så lenge de selv er medlemmer, jf. lov om trudomssamfunn § 5. Var ikke foreldrene dine gift da du ble født, ble du medlem av mors trossamfunn. Foreldre som selv er

KAPITTEL 2

FAMILIERETT

medlem av statskirken, må derfor melde seg ut for å kunne få barna ut av medlemslistene. Svangerskapsavbrudd – abort

Et sentralt spørsmål om barns selvbestemmelsesrett gjelder retten til selv å avgjøre om du som kvinne skal gjennomføre abort. Fra abortloven § 2 sakser vi denne teksten: Abortloven § 2 (utdrag) Finner kvinnen, […], at hun likevel ikke kan gjennomføre svangerskapet, tar hun selv den endelige avgjørelse om svangerskapsavbrudd …

Hvis en gravid kvinne som er under 16 år, ber om abort, har foreldrene rett til å uttale seg. Hvis uttalelsen går ut på å hindre aborten, kan den bare gjennomføres med fylkesmannens samtykke, se abortloven § 9 bokstav a. Full selvbestemmelsesrett om abort inntrer derfor ved fylte 16 år. Hvem har foreldreansvar? Ordet i seg selv forteller oss at det er foreldrene som har foreldreansvaret. Spørsmålet om begge eller en av dem har ansvaret, avhenger av om de er eller har vært gift, og om det er avtalt noe om ansvaret. Foreldreansvar for gifte foreldre

Lovens utgangspunkt er at barn er et fellesprosjekt for foreldrene. Foreldre som er eller har vært gift, har derfor foreldreansvar sammen for felles barn, jf. § 34. Barnelova § 34 Foreldreansvaret når foreldra er eller har vore gifte Foreldre som er gifte, har foreldreansvaret saman for sams barn. Foreldre som separerer eller skil seg, kan avtale at dei skal ha foreldreansvaret saman eller at ein av dei skal ha det aleine. Inntil avtale eller avgjerd om foreldreansvaret ligg føre, har dei ansvaret saman.

Foreldreansvar for foreldre som ikke er gift

Så lenge foreldrene er gift, kan de ikke avtale at bare en av dem skal ha foreldreansvar. Foreldreansvaret skal være delt mellom gifte foreldre. Ugifte foreldre som bor sammen, har også foreldreansvar sammen for felles barn, jf. § 35.

FAMILIERETT

Se § 56 om retten til å reise spørsmål om foreldreansvaret

KAPITTEL 2

Barnelova § 35 Foreldreansvaret når foreldra ikkje er gifte Når foreldra ikkje er gifte eller bur saman, jf. § 39, har mora foreldreansvaret åleine. Foreldre som bur saman har foreldreansvaret saman for sams barn. Foreldra som ikkje er gifte eller har foreldreansvaret saman etter andre ledd, kan likevel etter avtale gje melding til folkeregistermyndigheita om at dei skal ha foreldreansvaret saman eller at faren skal ha foreldreansvaret åleine. Har ugifte foreldre foreldreansvaret saman, men barnet bur fast berre saman med den eine, gjeld reglane i § 37.

Det er langt på vei de samme regler for gifte og samboende foreldre. I begge samlivsformer har foreldrene delt foreldreansvar, jf. § 35(2). Samboere kan likevel avtale at bare en av dem skal ha foreldreansvar. Det kan ikke gifte foreldre gjøre. Når spørsmålet om farskap eller medmorskap er avklart, og samboerne har registrert seg i Folkeregisteret på samme adresse, blir de automatisk registrert med delt foreldreansvar, jf. § 39. Dersom foreldrene verken er gift eller samboere, har moren foreldreansvaret alene, jf. § 35(1). Selv om utgangspunktet i norsk rett er at enslige mødre har foreldreansvaret alene, kan far reise søksmål om foreldreansvaret, jf. § 56. I slike saker er det barnets beste som blir avgjørende for resultatet, jf. prinsippet i § 48. RT-2011-1572 Far fra Nigeria-dommen A var politisk flyktning i Norge. Han fikk to barn med en norsk kvinne, B. A og B hadde ikke vært gift eller samboere, og hadde store samarbeidsproblemer. Høyesterett kom til at mor skulle ha foreldreansvaret alene, men at far skulle ha samvær med barna hver fjerde helg med tilsyn under noe av samværet. For den eldste gutten fant Høyesterett at samværet med far burde utvides. Førstvoterende i Høyesterett uttalte: Barnelovens utgangspunkt er at mor har foreldreansvaret alene når foreldrene ikke er gift eller bor sammen, jf. barneloven § 35. Barneloven § 56 åpner likevel for at far kan fremsette krav om å få del i dette. Det følger av barneloven § 48 at «avgjerder om foreldreansvar […] først og fremst skal rette seg etter det som er best for barnet». Avgjørelsen må altså treffes etter en konkret helhetsvurdering hvor det enkelte barns interesser og behov står i fokus.

KAPITTEL 2

Hvis foreldrene dør

FAMILIERETT

Hvis en av foreldrene med delt foreldreansvar dør, gjelder § 38. Gjenlevende far eller mor får foreldreansvaret alene. Dødsfall kan føre til at ingen lenger har foreldreansvar. Det skjer for eksempel hvis begge foreldrene dør, eller hvis en forelder med foreldreansvar alene dør. I slike tilfeller skal tingretten avgjøre spørsmålet om foreldreansvar, jf. §§ 38(3) og 63. Det er ikke nødvendigvis slik at en gjenlevende far eller mor får foreldreansvaret. Den beste løsningen kan av og til være at besteforeldre, onkel eller tante, eller en nær og god venn av avdøde, overtar foreldreansvaret. Staten kan overta omsorg og foreldreansvar etter reglene i barnevernloven. Det fører for langt å gå nærmere i detalj om dette her.

TEST DEG SELV 1. 2. 3. 4. 5.

Hva menes med foreldreansvar? Hva menes med barns medbestemmelsesrett? Hva menes med barns selvbestemmelsesrett? Hvem har foreldreansvar hvis foreldrene er gift? Hvem har foreldreansvar hvis foreldrene bor sammen uten å være gift? 6. Hvem har foreldreansvar hvis foreldrene verken er gift eller bor sammen?

ØVINGER 2.1.4 Marte og Lars verken giftet seg eller flyttet sammen som samboere da de fikk barnet Lise. a) Hvem får foreldreansvaret for Lise? b) Kan den som ikke har foreldreansvaret, foreta seg noe for å få foreldreansvaret overført til seg? 2.1.5 Kari bodde for seg selv i egen leilighet da hun og Petter fikk barnet Ola. Petter flyttet inn i Karis leilighet et halvt år senere for å bo sammen med henne.

FAMILIERETT

KAPITTEL 2

a) Hvem hadde foreldreansvar for Ola da han ble født? b) Får Petters innflytting i Karis leilighet konsekvenser for foreldreansvaret? 2.1.6 Ellen og Katrine bodde sammen uten å være gift da Ellen ble gravid etter lovlig assistert befruktning. Ellen fødte barnet Peder. a) Har Ellen foreldreansvaret alene for Peder? b) Må Ellen eller Katrine foreta seg noe for å få delt foreldreansvar for Peder? c) Har sæddonoren foreldreansvar for Peder? 2.1.7 Mons og Harald er gift. Etter avtale med kvinnen Else blir hun gravid etter assistert befruktning med sæd fra Mons. Else føder ei velskapt jente, Annette. a) Hvem har foreldreansvaret for Annette? Else, Mons, eller begge? b) Kan Mons foreta seg noe for å få foreldreansvar for Annette alene? c) Kan Harald foreta seg noe for å få foreldreansvar for Annette sammen med Harald? 2.1.8 Jenny og Karl var verken gift eller samboere da de fikk barnet Tina. Ett år senere fikk de barnet Håvard. Moren fikk foreldreansvaret for begge barna i henhold til barnelova § 35(1). Fem år senere, da Tina var fire år og Håvard tre år, ble moren arbeidsløs. Depresjon som følge av dette førte til at hun begynte å drikke alkohol og bruke narkotika. Karl reiste barnefordelingssak i henhold til barnelova § 56 med krav om å få foreldreansvaret alene og fast bosted for barna hos seg. Karl bodde i Moss, mens Jenny bodde i Oslo. Karl var villig til å bidra til at Jenny fikk en rimelig samværsrett. Begge barna ga uttrykk for at de helst ville bo hos mor. Drøft og vurder ulike løsninger på barnefordelingssaken, og gi et begrunnet forslag til løsning.

KAPITTEL 5

STRAFFERETT

2.1.3 Foreldreansvar, fast bosted og samværsrett ved samlivsbrudd Ved samlivsbrudd blir spørsmålet om foreldreansvar, fast bosted og samværsrett satt på spissen. Dersom foreldrene ikke kommer til enighet om disse spørsmålene, kan saken havne i domstolene som barnefordelingssak. Slike saker blir behandlet etter reglene i barnelova kapittel 7. De fleste sakene ender med at foreldreansvaret skal fortsette å være delt, men at barna likevel skal bo fast hos en av foreldrene, som regel mor. Den andre forelderen, som regel far, får samværsrett. Stadig flere saker ender likevel med at også det faste bostedet skal være delt, for eksempel at barna bor annenhver uke hos far og mor. Foreldreansvaret etter samlivsbrudd

Det følger av barnelova § 34(2) at foreldre som separerer eller skiller seg, fortsetter å ha delt foreldreansvar. Barnelova markerer på denne måten at foreldreansvaret ikke endres som følge av separasjon eller skilsmisse. Far og mor fortsetter å være foreldre etter samlivsbruddet, og da bør de også fortsatt dele foreldreansvaret. Delt foreldreansvar gjelder også når samboere går fra hverandre. Samboere har foreldreansvaret sammen etter § 35(2). Hvis noen av dem ønsker å endre dette etter et samlivsbrudd, må de enten komme fram til en avtale eller få en rettslig dom for at foreldreansvaret skal plasseres hos en av dem, jf. § 56.

FAMILIERETT

KAPITTEL 2

Hvis foreldrene ikke har vært gift og heller ikke har bodd sammen, følger det av barnelova § 35(1) at moren har foreldreansvaret alene. Det er lovens utgangspunkt at enslige mødre har foreldreansvaret alene, men også i slike tilfeller kan faren reise søksmål om foreldreansvaret, enten for å få det delt eller for å få det alene, jf. § 56. Fast bosted og samværsrett

Fast bosted

Barnefordelingssaker gjelder ofte bare spørsmålet om barnets faste bosted og samværsrett for den av foreldrene som ikke har barnet boende hos seg fast. Det blir som regel enighet om delt foreldreansvar, men spørsmålet om fast bosted og samværsrett kan sette sterke følelser og stridigheter i sving. Det faste bostedet er som regel hos en av foreldrene, men det har etter hvert blitt nokså vanlig med delt fast bosted. Den av foreldrene som barnet ikke bor fast hos, vil som hovedregel få samværsrett. Barnelova § 36 Kvar barnet skal bu fast Foreldra kan gjere avtale om at barnet skal bu fast hos anten ein av dei eller begge. Er foreldra usamde, må retten avgjere at barnet skal bu fast hos ein av dei. Dersom det ligg føre særlege grunnar, kan retten likevel avgjere at barnet skal bu fast hos begge.

Fram til en lovendring i 2010 kunne delt fast bosted bare skje hvis foreldrene var enige om det. Ved uenighet var retten forpliktet til å avgjøre at barnet skulle bo hos én av foreldrene. Etter lovendringen i 2010 ble det adgang for retten til å bestemme delt fast bosted mot foreldrenes ønske, men da må det foreligge særlege grunnar. Og hva er det? Utvalget som foreslo at retten kunne idømme delt fast bosted, delte seg i to fraksjoner. Flertallet (5 av 7) mente at utgangspunktet i loven fortsatt skulle være fast bosted hos én av foreldrene. Det ble begrunnet med at tvungent delt bosted kunne fortsette å holde liv i et høyt konfliktnivå mellom foreldrene. Fagfolk vet at vedvarende høyt konfliktnivå mellom foreldrene kan være svært skadelig for barns utvikling. Det ble derfor uttalt i forarbeidene at tvungent delt bosted er uaktuelt for barn under 7 år. Bare når en rekke vilkår er oppfylt, for eksempel når foreldrene bor så nærme hverandre at barnas skolevei og kontakt med jevnaldrende og slektninger ikke blir påvirket av delingen, vil retten si at vilkåret om

KAPITTEL 2

FAMILIERETT

Mor og far er enige om å samarbeide til barnets beste. De bor i nærheten av hverandre, og barna har kort skolevei til den samme skolen hele tiden, og vennekretsen er uavhengig av om de bor hos far eller mor.

særlige grunner er oppfylt. Retten må også bli overbevist om at foreldrene vil være innstilt på å etterleve rettens beslutning og takle konfliktene seg imellom, til barnets beste. Mindretallet i utvalget (2 av 7) mente at delt fast bosted skulle være lovens hovedregel, men slik ble det altså ikke. Samværsrett

Du har som barn eller ungdom rett til samvær med begge foreldrene dine etter et samlivsbrudd, og de har rett til samvær med deg. Samværsretten har derfor to sider. Samværsretten følger av barnelova § 42. Barnelova § 42 Barnet sin rett til samvær Barnet har rett til samvær med begge foreldra, jamvel om dei lever kvar for seg. Foreldra har gjensidig ansvar for at samværsretten vert oppfyld. Barnet har krav på omsut og omtanke frå den som er saman med barnet. Den som er saman med barnet, kan ta avgjerder som gjeld omsuta for barnet under samværet.

Løsningen i de fleste barnefordelingssaker blir delt foreldreansvar, fast bosted hos en av foreldrene og samværsrett med den som barnet ikke bor fast hos. Delt foreldreansvar og delt fast bosted er også en ofte brukt løsning, men utgangspunktet er da at foreldrene må gjøre en avtale om dette. 42

FAMILIERETT

«Vanlig samværsrett»

KAPITTEL 2

Omfanget av samværsretten kan avtales i henhold til § 43. Kommer ikke foreldrene fram til en avtale, må retten bestemme i detalj omfanget av samværsretten. Det går fram av § 43(2) tredje setning at foreldrene kan avtale vanlig samværsrett. Det er samvær • • • •

en ettermiddag i uka med overnatting annenhver helg tre uker i sommerferien annenhver høstferie, juleferie, vinterferie og påskeferie

Det er på ingen måte normalt med «vanlig samværsrett». For små barn passer det ofte dårlig med så oppstykket samvær som «vanlig samværsrett» gir. Hvis foreldrene bor langt fra hverandre, kan det være mer til små barns beste at samværet finner sted over en lengre periode, men sjeldnere. Barnets beste Alle avgjørelser om foreldreansvar, bosted og samvær skal ta hensyn til barnets beste, jf. § 48. Dette står også i Barnekonvensjonen artikkel 3, og det er tatt inn i selve Grunnloven, se § 104. Se Barnekonvensjonen art. 3.1: 1. Ved alle handlinger som berører barn enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Se også Grunnloven § 104(2): Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

Barnelova § 48 Det beste for barnet Avgjerder om foreldreansvar, om kvar barnet skal bu fast og om samvær, og handsaminga av slike saker, skal først og fremst rette seg etter det som er best for barnet. Ved avgjerda skal det takast omsyn til at barnet ikkje må bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa vert utsett for skade eller fare.

Spørsmålet blir hvordan domstolene praktiserer dette. Hva legger domstolene vekt på når de skal finne løsninger som er til barnets beste? Det er til barnets beste å ha rett til medbestemmelse og selvbestemmelse i personlige forhold. Du har som barn allerede i sjuårsalderen rett til å få informasjon og si din personlige mening når det skal tas beslutninger om dine personlige forhold, særlig om foreldreansvar, bosted og samvær, jf. § 31(2). Fra fylte 12 år skal det legges stor vekt på hva du mener, og videre fram mot 18-årsalderen skal din medbestemmelse i slike spørsmål øke. Rettslige beslutninger om foreldreansvar, bosted og samvær som tas uten at barnets mening er hørt og vurdert, kan føre til at dommen blir opphevet.

KAPITTEL 2

FAMILIERETT

RT-1990-669 Barnets ønske I Selv om barnet hadde bodd i 3 år hos far fra hun var 9 år gammel, og faren hadde trygg jobb og god økonomi, ville jenta nå bo hos mor. Det ble lagt avgjørende vekt på den snart 12 år gamle jentas ønske, og det faste bostedet ble hos mor til tross for at hennes økonomiske og sosiale situasjon var langt mer usikker.

RT-2007-376 Barnets ønske II En gutt på 12 år og ei jente på 9 år ville bo hos mor. Det ble vist til dommen i RT 1990-669 og lagt avgjørende vekt på barnas ønsker. Det faste bostedet ble hos mor til tross for at faren kunne gi like god og trygg omsorg.

Det er til barnets beste å ha størst mulig foreldrekontakt. Størst foreldrekontakt oppnås når to foreldre samarbeider om hvordan foreldreansvar, bosted og samvær skal praktiseres. Hvis en av foreldrene saboterer den andres rett til samvær med barnet, kan vedkommende forelder miste foreldreansvaret og retten til å ha barnet boende fast hos seg. Dette følger nå av § 43(5). Til grunn for denne lovbestemmelsen ligger høyesterettsdommen i RT-1982-116. RT-1982-116 Sabotasjedom I Faren hadde fått foreldreansvar og fast bosted for datteren på 5 år. Moren hadde fått samværsrett. Men hver gang hun møtte for å gjennomføre samværet, ble møtet mislykket. Høyesterett viste blant annet til denne beskrivelsen: «Når moren kommer frem til huset og ringer på, kommer datteren ut sammen med faren. Når hun spør om datteren vil være med, ser datteren først på faren. Hun svarer så enten nei, eller rister på hodet. Faren sier som oftest ikke et ord. Moren har ofte spurt faren om han har snakket med datteren om at hun skal være med moren. Han svarer som regel ikke. En gang svarte han, ‘er det meg du snakker til?’ Faren har aldri snakket til datteren i morens påhør, og bedt datteren være med moren. De står alltid på trappen og snakker. Moren er aldri blitt bedt inn, og hun har aldri fått lov til å være alene med datteren. Møtene har alltid vært under oppsyn av faren.» Høyesterett vedtok å overføre foreldreansvar og fast bosted til moren. Faren fikk samværsrett. Det ville gi barnet større samlet foreldrekontakt.

FAMILIERETT

KAPITTEL 2

RT-1997-797 Sabotasjedom II Moren fikk beholde den daglige omsorgen for to døtre på henholdsvis 12½ år og 10 år. De hadde nå i snart 8 år bodd sammen med moren. Det hadde gjennom årene vært problemer i forbindelse med utøvelsen av samværsretten, noe som bl.a. hadde sin grunn i morens og mormorens sterke uvilje mot faren. Tingretten og lagmannsretten hadde i samsvar med den sakkyndiges råd avsagt dom for at faren skulle overta omsorgen. Dette ble begrunnet med mest mulig samlet foreldrekontakt. Det avgjørende ble likevel barnas klare ønsker om å bo hos mor, og at et miljøskifte kunne være skadelig for barna.

Det er til barnets beste at søsken ikke blir skilt fra hverandre. Høyesterett sa i RT-1997-797 at det skal legges stor vekt på barnets mening etter at det har fylt 12 år, viste til barnelova § 31(2) og uttalte: «I og med at de to søstre er nært knyttet til hverandre, vil det ikke være noen aktuell løsning å skille dem. Dermed får C’s (12-åringens) standpunkt indirekte også betydning for D (10-åringen).» Det er til barnets beste ikke å skifte miljø. Dette var også en del av vurderingstemaet i RT-1997-797 der barna hadde bodd hos moren i åtte år. Det ville være en betydelig risiko for barnas utvikling å flytte til faren etter så mange år hos moren. Miljøskifte var også et omstridt vurderingstema i RT-1996-420 der skiftet ville innebære nær tilknytning til trossamfunnet Jehovas vitner. RT-1996-420 Miljøskifte – Jehovas vitner Faren ble tilkjent omsorgsretten for to gutter, født henholdsvis i 1989 og 1991. Moren fikk en nærmere beskrevet samværsrett. Barna hadde bodd hos faren i to og et halvt år, og han hadde løst oppgaven meget godt. Han var skeptisk til at barna skulle bo fast hos moren som hadde tilknytning til trossamfunnet Jehovas vitner. Høyesterett drøftet om et miljøskifte med sterk tilknytning et trossamfunn ville være skadelig for barna. Retten uttalte at det ikke kunne legges vekt på morens tilknytning til Jehovas vitner. Faren fikk likevel retten til å ha barna boende hos seg fordi det ikke forelå sannsynlighetsovervekt for at et miljøskifte ville være til fordel for barna.

KAPITTEL 2

FAMILIERETT

OPPGAVE Da ektefellene Per og Kari skulle skille seg, ble foreldreansvaret fortsatt delt i henhold til barnelova § 34. De ble ikke enige om hvor sønnen, Oskar (8 år), skulle bo fast. Saken ble derfor brakt inn for retten. Gutten hadde bodd hos Kari siden samlivsbruddet. Kari hadde ikke hatt arbeid utenfor hjemmet, men ønsket nå å gå ut i arbeidslivet. Kari var en varm, kjærlig og omsorgsfull mor. Per avviste ikke at Kari var skikket til å ha omsorgen for sønnen, men mente at det var han også. Den nye samboeren til Kari hadde to barn – en gutt på 10 år og en datter på 14 år. Sønnen var derfor omgitt av flere personer, som alle satte stor pris på ham. Karis samboer hadde en tidligere straffedom for innbruddstyveri, men dommen lå 15 år tilbake i tiden. Det var ikke noe som tydet på at han var kriminell nå. Han var uten fast arbeid, men tjente litt penger av og til i forbindelse med travhester og annet tilfeldig arbeid. Han hadde planer om mer aktiv drift på småbruket der de bodde. Kari og samboeren bodde på landet. Der var det små muligheter til å treffe jevnaldrende og drive med organiserte fritidsaktiviteter. Per og samboeren bodde nærmere byen og hadde en solid økonomi. De var nå i ferd med å bygge ny enebolig som ville være innflyttingsklar om et halvt år. Oskar hadde bodd hos sin mor i 14 måneder da saken kom opp. Drøft og avgjør om sønnen skal bo fast hos mor eller far.

METODETIPS Lovvalg og rettsspørsmål

Tolke lovteksten Faktum forholdes til lovens ordlyd (subsumsjon): «særlige grunner»

LØSNINGSFORSLAG Tvisten om hvor Oskar på 8 år skal bo fast, drøftes og løses med utgangspunkt i reglene i barnelova av 1981. Spørsmålet om hvor barn skal bo fast, er regulert i barnelova § 36. Hovedregelen er at retten må bestemme at Oskar skal bo fast hos en av foreldrene , jf. § 36(2). Hvis det foreligger «særlige grunner», kan retten likevel bestemme delt fast bosted selv om partene er uenige i en slik løsning. Det er opplyst at Kari bor på landet og at Per bor i byen. Lang avstand mellom to faste bosteder vil ikke være til barnets

FAMILIERETT

KAPITTEL 2

beste, noe som taler sterkt imot en slik løsning, jf. § 48. Det er ikke opplyst noe om særlige grunner som kan tilsi delt fast bosted. Retten må derfor velge hvem av foreldrene som skal ha barnet boende fast hos seg. Avgjørelsen skal baseres på hva som er til barnets beste, jf. § 48, og ikke ut fra ektefellenes mer personlige interesser. Gutten har bodd hos moren siden samlivsbruddet for 14 måneder siden. Et miljøskifte kan være risikabelt for Oskars psykiske helse. Domstolene liker ikke å ta barn ut av et etablert boforhold, noe som ofte støttes av barnepsykiatriske eksperter. I dette tilfellet er livet på småbruket nytt for gutten. Det kan derfor ikke tillegges så stor vekt at han fortsatte å bo hos moren da hun flyttet til småbruket. Ingen av foreldrene skiller seg ut som dårlige omsorgspersoner. Begge har de personlige egenskapene som skal til. Det taler verken for eller mot at Oskar skal bo hos faren. Moren bor på landet, og faren bor i nærheten av byen. Selv om bylivet byr på større muligheter for å treffe andre barn, velge skoler, delta i fritidsaktiviteter osv., kan en ikke si at det ene gir bedre livskvalitet framfor det andre. Argumentet by framfor land kan ikke tillegges vekt. Farens nye forhold virker stabilt og trygt. Både han og samboeren har fast arbeid. Faren kan kanskje tilby et oppvekstmiljø der gutten blir bedre rustet til utdanning og arbeidsliv. Verken moren eller hennes samboer har fast arbeid. Forholdene hos henne kan bli mer utrygge enn hos faren. Finn argumenter i rettspraksis

Det kan hevdes at morens samboer ikke er noe godt selskap for sønnen på grunn av den tidligere dommen for innbruddstyveri. Retten legger normalt ikke vekt på så gamle straffbare forhold hvis den føler seg trygg på at den kriminelle atferden hører fortiden til. Men det er et negativt moment i en totalvurdering. I en tilsvarende sak bestemte Høyesterett at gutten skulle bo hos faren, se RT-1986-997. Økonomien, tryggheten og stabiliteten i farens miljø ble avgjørende.

Klar konklusjon

Vi konkluderer med at gutten bør bo fast hos faren.

KAPITTEL 2

FAMILIERETT

TEST DEG SELV 1. Hva skjer med foreldreansvaret når foreldrene separerer eller skiller seg? 2. Hva skjer med foreldreansvaret når samboende foreldre bryter samlivet og flytter fra hverandre? 3. Hva skjer i spørsmålet om fast bosted hvis foreldre med delt ansvar bryter samlivet? 4. Hva menes med samværsrett? 5. Hva menes med «vanlig samværsrett»?

ØVINGER 2.1.9 Sara og Jørgen var ikke enige om hvem sønnen (6 år) skulle bo fast hos da de skilte seg. Sønnen hadde bodd hos Sara i 6 måneder etter samlivsbruddet, og til høsten skulle han begynne på barneskolen. De var enige om at den som ikke fikk sønnen boende fast hos seg, skulle ha en rimelig samværsrett. Sara bor sammen med en mann i en husbåt på havna i Storeby. Ingen av dem har fast arbeid, men det siste året har de skaffet seg en inntekt på 120 000 kroner ved hjelp av ulike midlertidige jobber. Det er ingen tvil om at Sara er en kjærlig og god mor. Jørgen er jurist i Skatteetaten og tjener 700 000 kroner i året. Han bor også i Storeby, bare en kilometer fra havna. Der bor han sammen med sin samboer, som er lektor i den videregående skolen. Hun tjener kr 600 000 i året. Det er ikke tvil om at Jørgen er en god far. Drøft og avgjør hvor barnet bør bo fast. Hva taler for, og hva taler mot delt fast bosted? 2.1.10 Da Line og Tore ble separert for to år siden, bestemte de at Tore skulle ha foreldreansvaret og at deres tre år gamle datter skulle bo fast hos ham. Line skulle ha samværsrett. Årsaken var at Line den gangen drev en forretning som gjorde det svært vanskelig å kombinere arbeid og foreldreansvar.

FAMILIERETT

KAPITTEL 2

Det viste seg etter hvert at det ble vanskelig for Line å gjennomføre samværsretten. Når hun kom for å hente datteren til samvær, virket det som om Tore hadde påvirket datteren til ikke å ville være sammen med moren sin. Tore lot ikke Line være sammen med datteren alene, og han var ikke villig til å forsøke å påvirke datteren til å bli mer vennlig innstilt overfor mor. Ved skilsmissen to år senere var Lines livssituasjon slik at hun uten problemer kunne ta på seg et eventuelt foreldreansvar og ha datteren boende fast hos seg. Line gikk til søksmål mot Tore og fikk tilkjent foreldreretten og retten til å ha datteren boende fast hos seg. Tore fikk samværsrett. Drøft hva som taler for og hva som taler mot at Line fikk foreldreansvaret og retten til å ha datteren boende fast hos seg. Hva ville du som dommer lagt vekt på i denne situasjonen? 2.1.11 Marte og Petter bodde i Bergen og var gift da de fikk tvillingene Anders og Lars. Fem år senere ble Marte og Petter skilt, og Petter flyttet til Oslo. Det oppsto uenighet mellom dem om foreldreansvar, fast bosted og samvær. Marte hevdet at siden det var Petter som flyttet, ville hun ha foreldreansvaret og barna boende fast hos seg. Petter mente at både foreldreansvaret og det faste bostedet skulle være delt, en uke annenhver gang hos hver. Hvis ikke Marte kunne akseptere det, mente han at Anders kunne bo fast hos moren, og at Lars kunne bo fast hos ham. Dersom det faste bostedet skulle være hos Marte, mente Petter at foreldreansvaret skulle være delt, og at han måtte få «vanlig samværsrett» i henhold til barnelova § 43(2). Gi et begrunnet forslag til løsning av denne barnefordelingssaken. 2.1.12 Lars Holm og Marte Kirkerud hadde et spontant forhold etter en fest våren 2013 som førte til at Marte ni måneder senere fødte en velskapt sønn, Peder. Lars og Marte valgte verken å gifte seg eller bo sammen. Marte fikk derfor foreldreansvaret alene, og Peder bodde fast hos henne. Lars fikk etter avtale med Marte samværsrett med sønnen sin to timer per uke. a) Hvilke bestemmelser i barnelova kommer til anvendelse for å fordele foreldreansvar, bosted og samværsrett i et tilfelle som dette?

KAPITTEL 2

FAMILIERETT

Da Peder var ett år gammel, døde Marte i en bilulykke. Martes bror, Martin Kirkerud, og hans hustru Kari Lie reiste straks sak om foreldreansvaret og forlangte å få overta omsorgen for Peder på de samme vilkårene som Marte hadde hatt. Retten traff deretter en midlertidig avgjørelse i henhold til barnelova § 63(1) om at Martes bror og hans hustru skulle ha foreldreansvaret for Peder. Lars fortsatte å ha samværsrett med to timer per uke. Lars fortsatte å jobbe for å få foreldreansvaret for sønnen sin. Han anket saken til lagmannsretten og fikk medhold, men Peder fikk fortsette å bo midlertidig hos sin avdøde mors bror til saken var rettskraftig avgjort. Til slutt ble saken anket til Høyesterett som skulle ta stilling til barnefordelingen våren 2016. Da var Peder tre år gammel, og han hadde utviklet et nært forhold til morens bror og hans hustru. Han virket harmonisk og lykkelig. b) Drøft og vurder ulike argumenter som kan anføres for og mot at Lars skal få foreldreansvaret alene. Foreslå til slutt en løsning. Oppgaven bygger på RT-1993-626

2.1.4 Barns rett til å bestemme i økonomiske spørsmål Foreldreansvar etter barnelova § 30 innebærer en rett for dine foreldre til å bestemme i «personlege tilhøve». Det betyr at foreldrene har myndighet til å ta avgjørelser på dine vegne om ikke-økonomiske spørsmål. Hvor skal du bo? Hva slags oppdragelse skal du få? Hva slags skole skal du gå på? Hvilket trossamfunn skal du tilhøre? Foreldrene dine bestemmer dette selv om du med alderen får en viss medbestemmelsesrett og selvbestemmelsesrett. Men hvem bestemmer hvis du arver en million kroner? Det er penger som verken foreldrene dine eller du som ungdom under 18 år kan bestemme over. I økonomiske spørsmål gjelder vergemålsloven av 2010. Den bestemmer at du som ungdom under 18 år må ha en verge som handler på dine vegne i økonomiske spørsmål. Du kan ikke inngå avtaler eller disponere over pengene dine uten vergens eller fylkesmannens samtykke. Verge

Foreldre med foreldreansvar er som regel også verger (§ 16). I store og viktige økonomiske spørsmål, for eksempel hvis du skal låne penger i banken, kan ikke engang vergenes samtykke gjøre avtalen bindende. Fylkesmannen må samtykke hvis du skal stifte gjeld (§ 40).

FAMILIERETT

Hvem er verge?

KAPITTEL 2

Vergemålsloven § 16 bestemmer at den eller de som har foreldreansvaret, er dine verger. Hvis foreldreansvaret er delt, er begge foreldrene dine verger. De skal derfor handle i fellesskap med mindre den ene har gitt den andre fullmakt til å handle alene på dine vegne, jf. § 18. Dersom bare en av foreldrene dine har foreldreansvar, er det hans eller hennes samtykke som gjelder.

Vergens oppgaver

Vergene skal etter § 32 handle på dine vegne i økonomiske spørsmål med mindre noe annet er bestemt. Noen av disse andre bestemmelsene skjerper kontrollen med mindreåriges midler, for eksempel §§ 39, 40 og 48, mens andre bestemmelser liberaliserer kontrollen og gir den mindreårige selvbestemmelsesrett før han eller hun er myndig, se for eksempel §§ 10 og 12.

Finansielle eiendeler skal forvaltes av fylkesmannen

Foreldrene dine har som verger på ingen måte adgang til å forvalte hele formuen din hvis du eier store verdier. Det følger av § 48 at penger, bankinnskudd og andre finansielle eiendeler (aksjer mv.) skal forvaltes av fylkesmannen. Bare når bankkontoen eller andre finansielle eiendeler har lav verdi, kan eiendelene i stedet forvaltes av vergen, jf. § 49. Beløpsgrensen er i forskrift til vergemålsloven satt til 2G (G = grunnbeløpet i folketrygden). Grensen er derfor ca. kr 200 000. Beløp utover denne verdien skal overføres til fylkesmannen og forvaltes av ham til du blir myndig.

Fast eiendom og løsøre av stor verdi

Din far og mor skal som verger forvalte dine faste eiendommer og andre fysiske eiendeler, jf. vergemålsloven § 36(1). De har rett og plikt til å gjøre avtaler på dine vegne som sikrer verdiene, men de kan for eksempel ikke

Andungene trenger en mor som verge, og det hele overvåkes og kontrolleres av fru «Fylkesmann».

KAPITTEL 2

FAMILIERETT

selge eiendommer eller gjenstander av stor verdi uten samtykke fra fylkesmannen, jf. § 39 bokstavene a og i. Hvis du for eksempel har arvet en hytte etter en gammel tante, kan din far eller mor ikke selge hytta på dine vegne uten å innhente samtykke fra fylkesmannen. De har derimot plikt og rett til å holde hytta forsikret og til å gjøre avtaler med håndverkere om vedlikeholdsarbeid. Stifte gjeld

Vergene kan ikke stifte gjeld på dine vegne uten å innhente samtykke fra fylkesmannen, jf. § 40. Vergemålsloven § 40 Gjeldsstiftelse mv. Vergen skal ha fylkesmannens samtykke til å stifte gjeld på vegne av den som er under vergemål. Samtykke kreves også ved pantsettelse av vedkommendes eiendeler. Kravet om samtykke gjelder ikke lån til utdanning i statlig låneinstitusjon. Vergen råder over lånemidlene til fordel for den som er under vergemål, med mindre vergen lar den som er under vergemål, selv få råderetten. Første og annet punktum gjelder tilsvarende for stipend som tildeles fra slik institusjon.

Regelen er ikke uten unntak. Vergen kan gi samtykke til studielån i statlig låneinstitusjon. Et sentralt uttrykk i bestemmelsen er «å stifte gjeld». Ifølge forarbeidene kan dette ikke tas helt bokstavelig. Det er for eksempel ikke stiftelse av gjeld å kjøpe en sofa selv om regningen forfaller til betaling fire uker etter leveringen. Det regnes heller ikke som gjeldsstiftelse å kjøpe et mobiltelefonabonnement der betalingen for samtalene skal skje etterskuddsvis. Fylkesmannens samtykke er først og fremst nødvendig når kjøp av varer eller tjenester er finansiert helt eller delvis med låneopptak. Mindreårig

Rettslig handleevne Har du ikke fylt 18 år, er du ifølge § 8 mindreårig, og som mindreårig kan du ikke selv inngå avtaler eller råde over dine midler, jf. § 9. Du er umyndig. Vergemålsloven § 8 Mindreårige Personer som ikke har fylt 18 år, er mindreårige.

FAMILIERETT

KAPITTEL 2

Vergemålsloven § 9 Den mindreåriges rettslige handleevne En mindreårig kan ikke selv foreta rettslige handlinger eller råde over sine midler, med mindre noe annet er særlig bestemt. … rettslige handlinger …

Som mindreårig kan du ikke foreta «rettslige handlinger» uten samtykke fra vergene dine. Rettslige handlinger omfatter ikke bare inngåelse av avtaler om kjøp, salg, gjeld, pant, leie, utleie, utlån, osv. De omfatter også ensidige disposisjoner som gaveløfter og å sette opp et testament. Det er også en rettslig handling å motta krav eller oppsigelser. Hvis en mindreårig bor i en leid leilighet og mottar en oppsigelse fra utleieren, vil den ikke få rettsvirkninger før den er mottatt av vergen.

… råde over sine midler …

Det er også en rettslig handling å reise søksmål mot noen eller inngå rettsforlik. Avgjørelser som skal tas hvis du er saksøker eller blir saksøkt, krever vergens eller fylkesmannens samtykke. Midler kan være finansielle eiendeler, fysiske eiendeler og rettigheter til åndsverk eller liknende, for eksempel retten til å utgi en bok, melodi, sang osv. Salg, utleie eller andre transaksjoner som gjelder disse midlene, vil være rettslige handlinger. Men å bruke dem selv kan være å råde over dem uten samtidig å være en rettslig handling, for eksempel hvis du ønsker å benytte en moped som du eier. Det er nevnt i lovens forarbeider at du kan bruke dine egne fysiske eiendeler som du vil, men hvis bruken har økonomiske konsekvenser, kreves det samtykke fra vergene. Eier du et landsted som du har arvet fra en onkel, må vergene samtykke hvis bruken betyr økonomiske forpliktelser, for eksempel til strøm og oppvarming. Et annet eksempel som er nevnt i lovens forarbeider, er at det kreves samtykke fra vergen for å motta hest eller hund som gave fordi slike gaver fører til økonomiske forpliktelser.

Arbeidsavtaler, § 10

Du kan fritt inngå arbeidsavtaler når du har fylt 15 år, jf. § 10(1). På dette området ble du myndig allerede som 15-åring. Regelen må ses i sammenheng med barnelova § 32 som bestemmer at du som 15-åring selv kan avgjøre spørsmål om valg av utdanning. De to bestemmelsene sier derfor at du fra fylte 15 år kan bestemme selv om du vil jobbe eller gå på skole, eller velge en kombinasjon av skole og jobb. 15-årsgrensen for å inngå arbeidsavtaler går også fram av arbeidsmiljøloven som i § 11-1 har et generelt forbud mot barnearbeid for barn under

KAPITTEL 2

FAMILIERETT

Ungdom mellom 15 og 17 år kan etter vergemålsloven § 10 fritt inngå arbeidsavtaler.

15 år. Barn under denne alderen kan likevel ta seg «lett arbeid» dersom det ikke kommer i strid med skoleplikten. Etter fylte 15 år er det også begrensninger som gjelder omfanget og tiden på døgnet, se arbeidsmiljøloven § 11-2 om arbeidstid og § 11-3 om nattarbeid. Helt fri til å jobbe blir du likevel ikke før du fyller 18 år. Vergene dine kan si opp en arbeidsavtale som du har inngått dersom «hensynet til den mindreårige krever det». Så lenge du er skolepliktig, må arbeidet ikke gå ut over skolegangen, jf. arbeidsmiljøloven § 11-2. Men når skoleplikten opphører og du går på videregående skole, må vergene kunne begrunne oppsigelsen av arbeidsavtalen med at arbeidet er farlig eller belastende for helsen. Selvtjente midler

Vergemålsloven gir deg som mindreårig en begrenset rett til å råde over dine egne penger og andre eiendeler.

FAMILIERETT

KAPITTEL 2

Se også finansavtaleloven: § 25 Kontohaver under vergemål (1) En mindreårig som har fylt 15 år, kan inngå avtale om innskuddskonto for midler han eller hun har rett til å disponere over, jf. vergemålsloven § 12.

Vergemålsloven § 12 Rådighet over midler den mindreårige har tjent eller fått til egen rådighet En mindreårig råder selv over midler som han eller hun har tjent ved eget arbeid eller virksomhet etter fylte 15 år, eller som vergen eller andre har latt den mindreårige få til egen rådighet, samt normal avkastning av slike midler.

Midler tjent ved eget arbeid eller virksomhet

Lønnsinntekter er et godt eksempel på midler tjent ved eget arbeid eller egen virksomhet. Du bestemmer som hovedregel selv over din lønn hvis den er tjent etter at du fylte 15 år.

Rådigheten gir ikke den mindreårige adgang til å foreta disposisjoner som etter kapittel 6 krever samtykke fra fylkesmannen. Dersom hensynet til den mindreårige krever det, kan vergen frata den mindreårige rådigheten over midler som nevnt i første ledd. Er den mindreårige fylt 15 år, kreves det samtykke fra fylkesmannen for å frata den mindreårige rådigheten.

Vilkåret om at pengene skal være «tjent ved eget arbeid eller virksomhet», forutsetter aktivitet av et visst omfang og over en viss tid. Midlene må være «lønn for strevet». Arv, gaver eller gevinster er derfor ikke «tjent ved eget arbeid eller virksomhet». Pengene kan være tjent ved «virksomhet» uten å være lønn for arbeid. De kan for eksempel være tjent ved hobbyvirksomhet. Tjener du penger som skiløper, mynt- eller frimerkesamler etter fylte 15 år, er det også midler som du fritt kan råde over. Midlene omfatter bare de du «har tjent». Du kan ikke råde fritt over midler som du vil tjene på eget arbeid eller virksomhet i framtiden. Det ville være å ta på seg framtidige forpliktelser, og det betyr at du ville ha stiftet gjeld. Låneopptak krever som hovedregel fylkesmannens samtykke, se vergemålsloven § 40. Midler fått til egen rådighet

Paragraf 12(1) sier også at du som mindreårig bestemmer selv over midler som vergen eller andre har latt deg få til egen rådighet. Legg merke til at kravet om fylte 15 år ikke gjelder for dette tilfellet. Far eller mor har for eksempel opprettet en bankkonto i ditt navn og satt inn et passende beløp som du kan disponere fritt. Et annet eksempel kan være en onkel eller tante som gir deg en pengegave. Bestemmelsen skal tolkes strengt. Det kreves derfor klare og konkrete holdepunkter for at giveren virkelig mener at du skal kunne råde fritt

KAPITTEL 2

FAMILIERETT

over pengene. Har bestemoren din satt inn kr 5 000 på en konto som du disponerer, er vilkåret «latt få til egen rådighet» oppfylt. Jo større gaven er, desto klarere bør holdepunktene være. Får du kr 100 000 som arv eller gave, må det gå klart fram av et gavebrev eller testament at du skal kunne bruke pengene som du vil. Hvis ikke kreves det samtykke fra vergen i henhold til § 9. Gevinster fra spill som tipping eller lotto er verken å regne som tjent eller stilt til fri rådighet. Er du under 18 år og vinner kr 100 000 i lotto, skal pengene forvaltes av far eller mor med mindre de stiller dem til din frie rådighet. Vergen kan ta fra deg rådigheten

Vergen kan ta fra deg rådigheten over midler som du har tjent selv eller tidligere fått til egen rådighet. Vilkåret går fram av § 12(3). Har du fylt 15 år, kreves det samtykke fra fylkesmannen for at vergen skal kunne gjøre dette. Søler du bort pengene på tull og tøys, fest og fanteri, kan far eller mor ta fra deg pengene, men de må eventuelt gjøre det før pengene er brukt. Regelen kan ikke brukes til å omgjøre allerede gjennomførte avtaler der betalingen har funnet sted.

Fylkesmannen forvalter de store pengene

Det følger av § 12(2) at bestemmelsen ikke gir deg adgang til å gjøre disposisjoner som krever fylkesmannens samtykke. Det er for eksempel bestemt i vergemålsloven §§ 48 og 49 sammenholdt med forskriftene til loven at fylkesmannen skal forvalte de av dine finansielle eiendeler som er større enn 2G (ca. 200 000 kroner). Har du lønnsinntekter som settes inn på en bankkonto, skal beløp over ca. kr 200 000 overføres til fylkesmannen for å bli passet på av ham.

Legitimasjonsregelen

Har du som ungdom under 18 år kjøpt noe med penger som du hadde i din besittelse, blir avtalen likevel bindende, forutsatt at motparten ikke forsto eller burde forstått at du ikke hadde rett til å disponere over pengene. Vergemålsloven § 14(1) Virkningen av at den mindreårige har handlet ut over sin rett Har en mindreårig disponert med penger som han eller hun har i sin besittelse, kan motparten gjøre avtalen gjeldende mot den mindreårige selv om den mindreårige manglet rett til å råde over pengene. Dette gjelder likevel ikke dersom motparten visste at den mindreårige manglet rett til å råde over pengene, eller motparten ikke var så aktsom som han eller hun burde være etter forholdene.

FAMILIERETT

KAPITTEL 2

Å ha penger i din besittelse betyr at du som mindreårig har kontante penger eller et bankkort uten kredittmulighet mellom hendene. Du blir av tredjepersoner ansett som legitimert til å bruke disse pengene, selv om du i virkeligheten ikke hadde rett til å bruke dem. Regelen er begrunnet med tilliten til penger og den betydningen det har for omsetningen i butikkene. Skulle det vise seg at du ikke hadde rett til å bruke pengene, blir avtalen likevel bindende. Legitimasjonsregelen kan derfor «reparere» en avtale som ellers ville vært ugyldig etter § 12. Selgeren må være i aktsom god tro

Regelen om at avtalen blir bindende, forutsetter at motparten var i «aktsom god tro». En motpart som selger noe til en mindreårig, må være aktsom og gjøre det som er rimelig for å være sikker på at barnet eller ungdommen har rett til å disponere pengene. For ungdom i alderen 15–17 år er det ikke rimelig å forlange nærmere undersøkelser med mindre salgsbeløpet er uvanlig høyt. Kjøper du som 17-åring en seilbåt til kr 100 000, er det rimelig å forlange at selgeren sjekker om du har rett til å disponere pengene. Kjøper du derimot ei jakke til kr 5 000 og betaler med kontanter, bør forretningen uten videre kunne gå ut fra at du har rett til å disponere pengene selv. For yngre barn må kravet om aktsomhet være atskillig strengere. Det er antakelig ikke mistenkelig at en sjuåring skal kjøpe smågodt for 20 kroner, men kommer han eller hun med 1 000 kroner og forlanger godterier for alle pengene, må forretningen ikke gjennomføre salget uten å skaffe seg vergenes uttrykkelige samtykke.

Avtaler kan omgjøres hvis den som får betaling, forstår eller bør forstå at kjøperen ikke har rett til å råde over pengene.

KAPITTEL 2

Når en avtale skal omgjøres

Se skadeserstatningsloven § 1-1

FAMILIERETT

Har du som ungdom under 18 år inngått en avtale som ikke er bindende uten vergenes eller fylkesmannens godkjennelse, blir avtalen ugyldig. Det betyr at den rettslige stillingen mellom deg og avtaleparten skal bringes tilbake til utgangspunktet før avtalen ble inngått. Det hver av partene har betalt eller gitt fra seg, skal tilbakeføres i henhold til vergemålsloven § 15. Vergemålsloven § 15 Partenes plikt til å levere tilbake det som er mottatt Hvis en disposisjon ikke blir gjort bindende for den mindreårige etter § 14 annet ledd, skal hver av partene levere tilbake det de har mottatt. Kan ikke dette skje, skal verdien av det mottatte erstattes. Den mindreårige plikter ikke å erstatte det han eller hun har mottatt, utover det som er kommet ham eller henne til nytte. Har den mindreårige gitt uriktige opplysninger om sin disposisjonsrett og dermed forledet motparten, kan den mindreårige bli pålagt å erstatte tapet i den utstrekning det er rimelig.

Det mottatte skal leveres tilbake. Har du kjøpt en moped og avtalen blir ugyldig, skal mopeden leveres tilbake til selgeren mot at han eller hun tilbakebetaler kjøpesummen. Dersom tingen ikke kan tilbakeleveres i samme stand og mengde som den ble levert, skal «det mottatte erstattes». Har du for eksempel kjøpt en ny sykkel som ble godt brukt i tre måneder før tilbakeleveringen, kan verditapet være betydelig. Du må i slike tilfeller erstatte verditapet. Ansvaret er begrenset til nytteverdien

Den mindreåriges erstatningsansvar er begrenset til «det som er kommet ham eller henne til nytte». Hvis verditapet er større enn nytteverdien, er det bare det siste som skal erstattes. I dommen om Ben Slipers bruktbil (RG-1973-343) måtte Ben Sliper erstatte kr 500 etter å ha brukt den omtvistede bruktbilen på ferietur i en måned. Bilen ble kjøpt for kr 6 000, og retten fastsatte skjønnsmessig nytteverdien til kr 500. I noen tilfeller kan tingen gå tapt på grunn av hendelige uhell eller andre forhold som ikke beror på den mindreårige. Tingen kan bli stjålet eller gå tapt ved en ulykke slik at du som mindreårig ikke har noe av verdi å tilbakelevere. Du har likevel krav på å få kjøpesummen tilbake, eventuelt med fradrag for den nytte du har hatt av tingen fram til den gikk tapt. Har du hatt tingen i meget kort tid, kan nytteverdien bli satt til kr 0.

FAMILIERETT

KAPITTEL 2

RG-1973-343 Ben Slipers bruktbil Ben Sliper var mindreårig da han kjøpte en bruktbil for kr 6 000 av Øystein Hellevik, som var myndig. Kjøpet ble finansiert med penger som Ben Slipers tante stilte til disposisjon. Til tross for at det ikke var avtalt noe om tilbakebetalingstid eller rentesats, godtok retten at pengene ble gitt som et lån. Ben Sliper brukte bilen i to måneder, blant annet på en fire ukers ferietur. Da han som mindreårig ikke hadde førerkort, ble bilen kjørt av hans forlovede. Det viste seg at bilen var i en mer skrøpelig forfatning enn Ben Sliper hadde forventet. Han ville derfor omgjøre kjøpet, og krevde kjøpesummen tilbakebetalt. Kravet ble begrunnet med at han var umyndig da kjøpet fant sted. Motparten hevdet at vergene hadde kjent til kjøpet, og at de stilltiende hadde samtykket til kjøpsavtalen, jf. vergemålsloven av 2010 § 9. Retten konstaterte imidlertid at Ben Sliper hadde stiftet gjeld for å kjøpe bilen, jf. vergemålsloven § 40. Gjeldsstiftelse krever fylkesmannens samtykke, og siden det ikke var gitt, var kjøpet ugyldig. Oppgjøret mellom partene skulle deretter skje i henhold til § 15. Retten beregnet den nytte Ben Sliper hadde hatt av bilen, til kr 500 idet den skjønnsmessig antok det som en rimelig leiepris for tilsvarende bil. Ben Sliper fikk derfor kr 5 500 tilbake mot å gi fra seg bilen.

FTU-2014-767 Hans Kristoffersens bruktbåt Hans Kristoffersen var bare 14 år da han den 4.6.2012 kjøpte en brukt 10 fots motorbåt for 15 000 kroner av Lars Skog (myndig). Foreldrene til Hans var på generelt grunnlag enige om at Hans skulle få kjøpe seg båt, men de var ikke til stede og medvirket ikke på noen måte til avtalen med Lars Skog. Det viste seg at båten tok inn vann. Båten ble etter hvert undersøkt av profesjonelle folk på et båtverksted i april 2013, og det ble konstatert en rekke mangler ved båten som det ville koste ca. kr 10 000 å reparere. Hans Kristoffersen v/vergene (mor og far) reklamerte deretter straks på manglene. De krevde prinsipalt at kjøpsavtalen ble kjent ugyldig på grunn av umyndighet. Subsidiært krevde de kjøpet hevet, og atter subsidiert prisavslag med kr 10 000 for å få reparasjonskostnadene dekket.

KAPITTEL 2

FAMILIERETT

Selgeren, Lars Skog, hevdet at båten var solgt «som den sto», og de påberopte manglene ble derfor avvist. Til anførselen om umyndighet påberopte han seg at foreldrene hadde visst om handelen uten å ha reagert. Forbrukertvistutvalget tok ikke stilling til de subsidiære kravene som forutsatte løsning på grunnlag av kjøpsloven av 1988. Tvisten ble derfor løst på grunnlag av vergemålsloven. Forbrukertvistutvalget la til grunn at Hans Kristoffersen bare var 14 år da avtalen ble inngått. Det ble ikke lagt til grunn at han hadde brukt penger som han kunne disponere fritt over i henhold til vergemålsloven § 12. Vergenes kunnskap om avtalen ble ikke bedømt som samtykke til handelen. Utvalget ga Hans Kristoffersen v/vergene medhold i påstanden om ugyldighet. Oppgjøret mellom partene skulle deretter skje i henhold til vergemålsloven § 15. Utvalgets konklusjon var at selgeren skulle betale tilbake hele kjøpesummen på kr 15 000 mot å få båten tilbake.

FAMILIERETT

KAPITTEL 2

OPPGAVE Oline, 17 år, jobbet hos Løwer Sport i ferien. Før skolestart kjøpte hun sykkel. Den fikk hun til nedsatt pris, kr 4 000. Hun betalte kr 3 000 kontant, som var oppspart lønn. Resten skulle betales i avdrag av lønn hun fikk for lørdagsjobbing utover høsten. Det godtok butikkeieren, Siri Løwer. Hun trodde ikke at foreldrene ville omgjøre kjøpet. På veien hjem syklet Oline ned en bratt bakke der det lå en del glasskår. Fordekket punkterte, og Oline kjørte i grøfta. Sykkelen ble kraftig ramponert. Foreldrene forlangte kjøpet omgjort. De hevdet at Oline hadde inngått en avtale som hun ikke kunne gjøre selv. Det avviste Siri Løwer. Hun nektet å ta sykkelen tilbake, blant annet fordi den var påført betydelige skader. Drøft og løs tvisten som er oppstått.

METODETIPS

LØSNINGSFORSLAG

Lovvalget avklares

Oline er 17 år og mindreårig. Tvisten kan derfor løses på grunnlag av vergemålsloven, jf. §§ 1, 2 og 8.

Kravet til en av partene formuleres som den dommen parten ønsker å oppnå i retten.

Oline har kjøpt sykkelen i en butikk. Kjøpet er derfor et forbrukerkjøp som går inn under forbrukerkjøpsloven. Oppgaven har imidlertid ikke opplysninger som gir grunnlag for å løse tvisten etter denne loven.

Det rettslige grunnlaget for kravet presiseres. I dette tilfellet er grunnlaget vergemålslovens regler om umyndighet.

Oline v/vergene (foreldrene) krever at avtalen blir omgjort. Kravet forutsetter at kjøpsavtalen er ugyldig på grunn av umyndighet. Utgangspunktet er at umyndige personer trenger samtykke fra vergene for å råde over egne penger og binde seg til en avtale, jf. § 9. Fra denne hovedregelen er det gjort unntak for midler som er tjent ved egen virksomhet etter fylte 15 år, og for midler som er stillet til fri rådighet, jf. § 12(1). Kontantbeløpet på kr 3 000 er lønn fra feriejobben. Disse midlene er utvilsomt tjent ved eget arbeid etter at Oline var fylt 15 år.

KAPITTEL 2

FAMILIERETT

Konklusjon om ugyldighetene

Restkjøpesummen på kr 1 000 skal betales av lønn som hun skal tjene i framtiden. Det betyr at hun stifter gjeld. Mindreårige kan ikke stifte gjeld uten samtykke fra fylkesmannen, jf. §§ 9 og 40. Det hjelper ikke at avdragene skal betales med framtidig lønn. Fylkesmannen har ikke samtykket i dette tilfellet, og avtalen er derfor ikke bindende for Oline.

Argumenter fra lovtekster og rettspraksis trekkes inn i drøftelsen.

Det skal etter dette gjennomføres et oppgjør mellom partene i henhold til § 15. Hver av dem skal levere tilbake det de har mottatt, eller erstatte verdien. Oline plikter likevel ikke å erstatte mer enn den nytten hun har hatt av sykkelen. Nytteverdien kan settes til det det koster å leie en tilsvarende sykkel i den perioden hun har disponert den. I RG-1973-343, Ben Slipers bruktbil, måtte en ungdom tåle et fradrag på kr 500 i kjøpesummen fordi bilen var godt brukt på en fire ukers ferietur. I vårt tilfelle har Oline ikke disponert sykkelen på annen måte enn å sykle hjem etter at hun fikk den levert. Oline har derfor ikke hatt vesentlig nytte av den, og hun skal derfor ikke erstatte noe. Konklusjonen blir derfor at forretningen må tilbakebetale kr 3 000 mot å få sykkelvraket tilbake.

Konklusjon om oppgjøret

TEST DEG SELV 1. 2. 3. 4.

Hva er formålet med vergemålsloven? Hvem er som regel verge for personer under 18 år? Hvilke oppgaver har en verge? Hva er hovedregelen om ungdoms rett til å bestemme selv i økonomiske spørsmål? 5. I hvilken grad kan ungdom inngå en arbeidsavtale uten vergenes samtykke? 6. I hvilke tilfeller kan ungdom under 18 år bestemme selv over egne penger? 7. Hva menes med vergemålslovens legitimasjonsregel, og hva går den ut på? 8. Når bestemmer fylkesmannen, når bestemmer vergen og når bestemmer ungdom selv over ungdommens penger? 9. I hvilken grad kan ungdom stifte gjeld? 10. I hvilken grad må ungdom erstatte verditapet på en ting de har kjøpt hvis kjøpsavtalen kjennes ugyldig på grunn av umyndighet?

FAMILIERETT

KAPITTEL 2

ØVINGER 2.1.13 Truls, som er 16 år, kjøper en kano for kr 7 000 av Anne, som er myndig. Truls betaler kr 6 000 kontant med penger som han har tjent i en deltidsjobb. Restbeløpet skal han betale av penger som han skal tjene på deltidsjobben de to neste månedene. Ti dager etter kjøpet blir kanoen stjålet. Truls hevder nå at kjøpet er ugyldig, og han krever at Anne skal betale kontantbeløpet tilbake. Anne avviser det og sier at det er uaktuelt å utbetale beløpet så lenge hun ikke får kanoen tilbake. a) Er kjøpet ugyldig? b) Vi forutsetter at Truls får omgjort avtalen, og at det skal skje et oppgjør. Drøft om Anne må betale Truls kontantbeløpet tilbake uten å få kanoen. 2.1.14 Eva er 17 år. Da hun var 7 år gammel, var hun med i en film. Da fikk hun kr 10 000 i honorar. Pengene ble satt i banken. Eva har lyst på moped. En dag kommer hun i prat med naboen. Han har en gammel moped som Eva kan få kjøpe for kr 2 000. Eva tar ut kr 2 000 fra kontoen hvor filmpengene står. Naboen får pengene, og Eva får mopeden. Straks Evas foreldre får vite om mopedkjøpet, tar de kontakt med naboen og hevder at Eva ikke er bundet av avtalen. De mener at Eva ikke kan bruke pengene på egen hånd siden hun bare var 7 år da hun tjente dem. Naboen er uenig fordi Eva har tjent pengene selv. Dessuten fyller hun 18 år om 4 uker. Drøft om Eva kan inngå avtalen om mopedkjøpet selv. Eksamensoppgave

2.1.15 Tove Vik er 17 år gammel og virker voksen for alderen. Sportsfiske er familiens store hobby. I vår deltok Tove i en fiskekonkurranse. Hun vant to premier, en pokal for flest fisk og kr 1 500 for største fisk.

KAPITTEL 2

FAMILIERETT

Dagen etter gikk Tove til den lokale sportsforretningen og kjøpte seg en ny fiskestang for pengene hun vant. Sportshandleren hadde også deltatt i fiskekonkurransen. Foreldrene til Tove hadde vært borte noen dager. Da de kom hjem, fortalte hun om fiskekonkurransen og viste dem pokalen og stanga som hun hadde kjøpt for premiebeløpet. Hun var stolt av innsatsen. Foreldrene mente at det var et unødvendig kjøp, og forlangte handelen omgjort. Da faren neste dag skulle ta stanga med seg til butikken, viste det seg at lillebroren hadde lekt med den og ødelagt tuppen og fått løsnet snellefestet. Faren tok likevel stanga med. Sportshandleren mente at handelen var bindende for Tove, ikke minst fordi utstyret nærmest var ødelagt. Drøft og løs tvisten. Vis til aktuelle lovregler. 2.1.16 Da Aud Berg fylte 15 år, fikk hun gaver, blant annet kr 5 000 i kontanter. Uka etterpå gikk hun til en elektrisk forretning og kjøpte nye høyttalere til stereoanlegget sitt. Høyttalerne kostet kr 2 500. Stereoanlegget sto i peisestuen. Andre i familien brukte det også. Da Auds foreldre fikk rede på kjøpet, reagerte de kraftig og forlangte at det skulle gjøres om. De gamle høyttalerne var mer enn gode nok, mente de. Faren tok høyttalerne med til forretningen. Der trodde de at Aud var myndig. Eieren av forretningen sa at de ikke var interessert i å ta høyttalerne tilbake, fordi de var brukt og originalemballasjen ødelagt. Hvis forretningen skulle omgjøre handelen, måtte den få kompensasjon fordi varen nå var å anse som en brukt vare. Innehaveren mente det var rimelig å kreve kr 500 for å gå med på å omgjøre handelen. Drøft og løs de rettsspørsmålene oppgaven reiser. 2.1.17 Karin er en mer enn gjennomsnittlig ivrig terrengsyklist. På 17-årsdagen fikk hun en ny terrengsykkel av foreldrene sine. De siste årene har hun drevet med terrengsykling sammen med jevnaldrende. Noen av dem har fått seg mopeder eller lette motorsykler som de bruker til terrengkjøring. Da Karin fikk prøve disse, bestemte hun seg for å kjøpe en motorsykkel.

FAMILIERETT

KAPITTEL 2

De to siste årene har hun spart noen lommepenger, lønn fra små jobber og fødselsdagspenger. Nå hadde hun kr 2 300 i banken. Bjørn, som er 19 år, skulle selge sin motorsykkel for kr 6 000. Karin ba ham om å holde av sykkelen et par dager så hun kunne skaffe penger. Dette gikk Bjørn med på. Først spurte Karin foreldrene sine om penger, men ble blankt avvist. Deretter oppsøkte hun broren Kjell, som er 24 år. Han sa seg villig til å låne henne det hun eventuelt kom til å mangle. Terrengsykkelen solgte hun til brorens venninne, Åse, for kr 2 500. Karin samlet alle pengene hun hadde skaffet, og kjøpte motorsykkelen. Mens hun var i ferd med å kjøre hjem, veltet hun i en sving. Sykkelen fikk hard medfart og ble nærmest et vrak. Da moren til Karin fikk rede på omstendighetene rundt kjøpet, oppsøkte hun Bjørn og forlangte å få pengene tilbake. Bjørn avviste dette. Moren krevde også at Åse måtte levere tilbake terrengsykkelen uten å få pengene igjen, siden Karin hadde brukt dem til å kjøpe en motorsykkel som nå var verdiløs. Drøft og løs de rettsspørsmålene oppgaven reiser. 2.1.18 Jo er en 17 år gammel skoleelev. Hver lørdag arbeider han hos Åmot Sport. Jo ønsket å kjøpe et telt som forretningen solgte. Butikksjefen sa at Jo skulle få teltet til innkjøpspris som var kr 2 000. Jo hadde nå kr 1 000 i oppsparte midler fra lørdagsjobben. En dag spurte naboen om Jo kunne male gjerdet hans mot å få kr 1 000. Med en gang Jo fikk betaling for jobben, kjøpte han teltet for kr 2 000. Da foreldrene fikk høre hva Jo hadde gjort, nektet de å godkjenne kjøpet. De ga straks beskjed til butikksjefen om at forretningen måtte ta teltet tilbake. Sjefen hos Åmot Sport avviste kravet fra foreldrene. Han mente at Jo kunne gjennomføre dette kjøpet uten foreldrenes samtykke fordi Jo betalte med sine egne penger. Butikksjefen sa også at kjøpet var gyldig fordi forretningen ikke hadde noen muligheter til å vite om Jo hadde rett til å disponere over pengene. Drøft og løs de rettsspørsmålene oppgaven reiser.

KAPITTEL 2

FAMILIERETT

2.1.19 Skoleeleven Anne Beck på 17 år er ei ivrig friluftsjente og en dyktig amatørfotograf. Hun likte å gå på kamerajakt i skog og mark, og hun hadde i løpet av noen år skaffet seg et stort bildearkiv. Sist høst ble det utlyst en stor fotokonkurranse i bladet Fjell og Vidde. Det ble satt opp en premie på kr 10 000 for beste dyrebilde ute i naturen. Anne meldte seg til konkurransen med et elgbilde, og stor var hennes glede da hun vant førstepremien. Anne fikk utbetalt pengene og gikk straks til en sportsforretning der hun kjøpte en del klatreutstyr. Hun hadde det siste året funnet stor glede i fjellklatring som sport. Utstyret kostet i alt kr 8 000. I tillegg kjøpte hun en terrengsykkel for kr 5 000. Det ble avtalt at restbeløpet på kr 3 000 skulle betales med penger som hun tjente på en deltidsjobb to ganger i uka. Da foreldrene fikk vite hvordan Anne hadde brukt pengene fra fotokonkurransen, ble de sure. De mente at pengene skulle vært lagt til side og spart. Anne dro så på en kombinert klatreog sykkeltur sammen med noen venner i tre uker. Da hun kom hjem igjen, gikk foreldrene til sportsforretningen for å omgjøre kjøpene. De forlangte alle pengene tilbake, kr 10 000. Det nektet forretningen å gå med på. Det kunne i hvert fall ikke bli aktuelt å betale tilbake hele beløpet når klatreutstyret og sykkelen var godt brukt, sa innehaveren av forretningen. Drøft og løs de rettsspørsmålene oppgaven reiser. 2.1.20 Rita Skogen er 16 år. Hun deltar i en stilkonkurranse på skolen om menneskerettighetenes kår i verden. Hun bruker lang tid på arbeidet og innhenter mye informasjon fra forskjellige instanser, som FNsambandet, Redd Barna og Amnesty International. Gleden er stor da hun blir oppringt av lederen i vurderingskomiteen, som forteller at hun har vunnet førstepremien på kr 5 000. Rita har lenge ønsket seg et fjelltelt som er på tilbud for kr 4 990. Nå ser hun muligheten for å få oppfylt dette ønsket. Foreldrene blir glade da de får høre om førstepremien, men de mener det ikke kan komme på tale å bruke så mye penger på et telt. «De pengene kommer godt med når du skal kjøpe en ny sykkel til neste år», sier faren. Drøft og avgjør om Rita kan kjøpe fjellteltet.

FAMILIERETT

KAPITTEL 2

2.2 Ekteskap og samboerskap Læreplanens kompetansemål: • Du skal kunne bruke rettsreglar i samband med inngåing og oppløysing av ekteskap, og sambuarskap

Perioden etter andre verdenskrig var kjernefamiliens storhetstid. Giftermålshyppigheten var høy, og antall enslige sank. Fra begynnelsen av 1970 sank ekteskapshyppigheten, og antallet enslige doblet seg. Det ble inngått 22 738 ekteskap i Norge i 2015. Av disse ble 300 ekteskap inngått av personer med samme kjønn, hvorav 113 med to menn og 187 med to kvinner. Selv om stadig flere par velger samboerskap som samlivsform, er ekteskap mellom mann og kvinne fortsatt mest vanlig. Sentrale lover om ekteskap og samboerskap • Ekteskapsloven av 1991 • Vergemålsloven av 2010 • Straffeloven av 2005 • Lov om forsvunne personer av 2015

2.2.1 Du gifter deg Ekteskap kan bare inngås av myndige personer som av egen fri vilje svarer ja på spørsmål fra en godkjent vigsler om han eller hun vil gifte seg med den andre. Dette følger av ekteskapsloven §§ 1a og 1b. Ekteskapsvilkårene

Materielle vilkår Kjønn

I tillegg til kravet om fri vilje stiller ekteskapsloven flere krav om hva som skal til for å kunne gifte seg. De viktigste er at ektefellene ikke er nære slektninger, og at de ikke allerede er gift med en annen. Dessuten stilles det formelle krav til framgangsmåten. Ekteskapsloven §§ 1–5a bestemmer de materielle vilkårene for å kunne inngå ekteskap. Kjønn er ikke lenger en hindring for å kunne gifte seg, jf. § 1. Ekteskapsloven ble endret i 2008, og fra 1.1.2009, en historisk dag for lesbiske og homofile personer i Norge, ble ekteskap mellom personer av samme kjønn tillatt. 67

KAPITTEL 5

STRAFFERETT

Illustrasjon 2.12

Selv om ekteskap mellom personer av samme kjønn ble tillatt fra 1.1.2009, blir likevel nesten 99 % av alle ekteskap inngått mellom mann og kvinne. Alder

Se også vergemålsloven §§ 8 og 9. Jf. straffeloven § 262(2): Den som inngår ekteskap med noen som er under 16 år, straffes med fengsel inntil 3 år. Den som var uvitende om at fornærmede var under 16 år, kan likevel straffes hvis han på noe punkt kan klandres for sin uvitenhet.

Hovedregelen er at du må være myndig, det vil si fylt 18 år, for å kunne gifte deg, jf. § 1a. Regelen følger også av vergemålsloven § 9 som bestemmer generelt at du må være myndig for å gjøre rettslige handlinger. Ekteskapsloven § 1 a Ekteskapsalder Den som er under 18 år, kan ikke inngå ekteskap uten samtykke fra dem eller den som har foreldreansvaret, og tillatelse fra fylkesmannen. Fylkesmannen kan ikke gi tillatelse dersom den som søker, er under 16 år.

Fylkesmannen kan gi tillatelse til ekteskap selv om en av partene ikke er myndig, men ikke hvis noen av dem er under 16 år. Det skyldes at straffeloven § 262 gjør det straffbart å gifte seg med mindreårige personer under 16 år. For personer som har fylt 16 år, men ikke 18 år, kreves det samtykke både av dem som har foreldreansvaret (som regel far og mor), og fylkesmannen. Det er ikke kurant å få fylkesmannens samtykke til å gifte seg før myndighetsalderen. Det kreves som regel sterke grunner. Hvis bruden er gravid, blir ekteskap bare nektet hvis sterke grunner taler mot ekteskapet. Det er ingen katastrofe om en gravid 16-åring venter til

FAMILIERETT

KAPITTEL 2

hun blir myndig med å gifte seg, men det er som regel heller ikke mye som taler for å nekte ekteskap hvis de to ungdommene ønsker å gifte seg i en slik situasjon. I noen tilfeller kan religiøs overbevisning brukes som argument for å få tillatelse. Frivillighet

Nære slektninger

Ekteskapsloven § 1b bestemmer at ekteskap skal inngås frivillig og med eget samtykke. Den som gifter seg, må klart og tydelig selv samtykke. Det motsatte av frivillighet er tvang. Ekteskap inngått under tvang kan kjennes ugyldig etter § 16(2). Ekteskap mellom slektninger i rett opp- eller nedgående linje eller mellom søsken er ikke tillatt, jf. § 3. Halvsøsken rammes også av forbudet. Regelen er begrunnet med arvebiologiske og etiske hensyn. Du kan verken gifte deg med din bror eller søster, og heller ikke med din mor eller far. Forbudet gjelder også adoptivbarn. Hvis du er adoptert inn i en familie, kan du ikke gifte deg med en bror eller søster som er biologiske barn til dine adoptivforeldre. Denne regelen kan ikke begrunnes med arvebiologi, bare med at slike ekteskap anses uetiske og støtende.

Tidligere ekteskap

Jf. straffeloven § 262(1): Den som inngår et ekteskap til tross for at han allerede er gift, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år. …

Du kan ikke inngå nytt ekteskap så lenge et tidligere ekteskap består, jf. § 4. Ekteskapsloven § 4 Forbud mot ekteskap når tidligere ekteskap består Ingen kan inngå ekteskap så lenge et tidligere ekteskap eller registrert partnerskap består.

Har du to ektefeller, kalles det for bigami. Det er ikke bare forbudt etter ekteskapsloven § 4, det kan også være straffbart som brudd på straffeloven § 262(1). Straff forutsetter en del vilkår oppfylt, og de vil bli behandlet senere i kapitlet om strafferett. Et praktisk eksempel på dobbeltekteskap er at noen gifter seg i Norge uten å sørge for at et tidligere ekteskap i et annet land blir oppløst. Ekteskap i utlandet blir anerkjent i Norge hvis de er gyldige etter utenlandsk rett, jf. § 18a. Ekteskapet anerkjennes likevel ikke hvis det virker støtende etter norsk rettsoppfatning. Hvis du tidligere ble gift som 14-åring i et annet land og dette var gyldig etter landets lover, blir det likevel ikke anerkjent i Norge som et gyldig ekteskap, fordi ekteskapet virker støtende for oss i Norge.

KAPITTEL 2

FAMILIERETT

OLA, VIL DU... KARI, VIL DU...

SØSKEN? GIFT? NEI

V IG S

DA ERKLÆRER JEG DERE FOR EKTEFOLK!

JA! JA!

NEI

LER

Prøving av ekteskapsvilkårene

Ekteskapsinngåelse

Erklæring av ekteskapet

Ekteskap inngått i strid med §§ 3 eller 4 blir ikke oppløst av seg selv. De må kreves oppløst etter reglene i § 24. Skal du gifte deg på nytt i Norge, må du først sørge for å få det utenlandske ekteskapet oppløst. LB-2011-155014 Pakistansk dobbeltekteskap A giftet seg med B i Moss 25.12.2008. Begge var av pakistansk opprinnelse. B var født i Norge og hadde vokst opp i Moss, mens A hadde vokst opp i Lahore i Pakistan. A var medisinerstudent bosatt i London da ekteskapet ble inngått. A hadde hatt et forhold til den pakistanske kvinnen C i Lahore som han «giftet seg med» i 2007. Ekteskapet ble inngått ved at han overfor vitner erklærte at han tok C til ekte. A flyttet senere til London der han hadde utstedt en skilsmisseerklæring («divorce notice») og sagt seg løst fra ekteskapet med C. Forholdet mellom A og B brøt sammen. B krevde ekteskapet oppløst i henhold til ekteskapsloven § 24, jf. § 4. Tingretten i Moss hadde kommet til at ekteskapet mellom A og C var gyldig siden det var gyldig etter pakistansk rett, jf. ekteskapsloven § 18a. Ekteskapet mellom A og B kunne derfor oppløses etter § 24 uten at partene gikk veien om separasjon og skilsmisse. Brudegullet som B hadde gitt til A, skulle leveres tilbake til B’s familie. A anket saken til Borgarting lagmannsrett. Lagmannsretten kom som tingretten til at ekteskapet mellom A og C var gyldig inngått, men det var også gyldig oppløst etter pakistansk rett med den skilsmisseerklæringen som A hadde utstedt. Konklusjonen ble derfor at det tidligere ekteskapet ikke bestod da A giftet seg med B.

FAMILIERETT

KAPITTEL 2

Et annet eksempel på dobbeltekteskap er når en av ektefellene forsvinner sporløst og den gjenværende ektefellen ønsker å gifte seg på nytt. I slike tilfeller må det tidligere ekteskapet enten bringes lovlig til opphør i henhold til reglene i lov om forsvunne personer eller ved å gå den vanlige veien om separasjon og skilsmisse. Smittefarlig sykdom

Lovlig opphold

Hvis du har en smittefarlig sykdom som kan overføres ved seksuell omgang, for eksempel aids, kan du ikke gifte deg før bruden eller brudgommen er gjort kjent med sykdommen, jf. § 5. Hvis ekteskapet likevel blir inngått, er det gyldig. Utenlandske borgere må ha lovlig opphold for å kunne gifte seg i Norge, jf. § 5a. Lovlig opphold omfatter også oppholdet til personer som er på lovlig turistbesøk i Norge. Det er ikke nødvendig å ha rett til å bo eller arbeide i landet. En asylsøker som har fått avslag, men likevel oppholder seg i landet, regnes for å ha lovlig opphold inntil han eller hun har fått beskjed om å reise ut. Hvis ekteskap inngås i strid med denne regelen, er ekteskapet likevel gyldig.

Formelle vilkår

Framgangsmåten, § 11

Vigslere, § 12

De vilkårene som er bestemt i §§ 1–5a, kalles materielle vilkår. I tillegg må en del formelle vilkår oppfylles, det vil si vilkår som knytter seg til framgangsmåten. Ekteskap skal inngås i henhold til den framgangsmåten som er beskrevet i ekteskapsloven § 11. Brudefolkene må møte for en godkjent vigsler (se § 12). De må være til stede samtidig. Det er derfor ikke mulig å inngå ekteskap ved hjelp av stedfortreder. Brudefolkene må uttrykkelig erklære at de vil gifte seg med hverandre. Stilltiende samtykke er ikke nok. Hvem som helst kan ikke være vigsler. Ekteskapet kan bare bli gyldig hvis vigsleren tilhører en av de fire gruppene som er nevnt i ekteskapsloven § 12. I gruppe a finner vi prestene i Den norske kirke, prester og forstandere i trossamfunn og godkjent seremonileder i livssynssamfunn som for eksempel Human-Etisk Forbund. I gruppene b–d finner vi ulike embetsmenn.

Borgerlig og kirkelig vigsel

Vigsel som gjøres av prester eller forstandere i trossamfunn, kalles for kirkelig vigsel. De andre formene kalles for borgerlig vigsel.

KAPITTEL 2

FAMILIERETT

Ekteskapsloven § 11 stiller ikke krav til på hvilket sted ekteskapet kan inngås. Det kreves bare at partene er til stede samtidig og at hver av dem erklærer at han eller hun vil gifte seg med den andre. Dette har ført til at ekteskap har blitt inngått under fallskjermhopp, på havets bunn, på fjelltopper, i telefonbokser, osv. Paret på bildet fikk ikke med seg vigsleren under vann, så de måtte gifte seg før de hoppet i vannet.

Ugyldig vigsel, § 16

Et ekteskap som er inngått med en ikke godkjent vigsler, er som hovedregel ugyldig, jf. § 16(1). Vi kommer tilbake til slike spørsmål i avsnittet om oppløsning av samliv.

2.2.2 Du etablerer samboerskap Det finnes ikke formregler for etablering av samboerskap. Begrepet omfatter først og fremst dem som velger å leve sammen i et ekteskapsliknende forhold uten formell inngåelse av ekteskap. Det kan stilles nærmere vilkår til samboerskapet for at det skal få rettsvirkninger om forhold som deling av formue ved ekteskapsbrudd, skatteplikt, arverett, rett til sosiale ytelser osv. Vi tar utgangspunkt i arvelovas definisjon fordi den blir brukt i flere sammenhenger enn bare arv.

FAMILIERETT

KAPITTEL 2

Arvelova § 28a har denne definisjonen på samboerskap: Arvelova § 28 a Med sambuarskap i lova her reknar ein at to personar over 18 år, som korkje er gift, registrert partner eller sambuar med andre, lever saman i eit ekteskapsliknande forhold. Eit sambuarskap kan liggje føre jamvel om partane for ei tid bur frå kvarandre på grunn av utdanning, arbeid, sjukdom, opphald på institusjon eller andre liknande omstende. Ein reknar det ikkje som sambuarskap når to personar som etter ekteskapslova § 3 ikkje kan inngå ekteskap, lever saman. Ein sambuar er etter denne lova kvar ein som lever i sambuarskap etter første, jf. andre ledd. To personer

Ikke gift, ikke andre samboerskap

Et samboerskap kan etter arvelova bare bestå av to personer. Det utelukker en del bofellesskap med tre eller flere personer som samboerskap. Samboere kan ikke være gift med andre personer. Hvis A og B er gift, og B flytter ut og slår seg sammen med C, blir det nye forholdet mellom B og C ikke et samboerskap i forhold til arvelova og en rekke andre lover der samboerskap har rettslig betydning. A og B må skille seg for at B skal kunne etablere samboerskap med C. Samboere kan heller ikke ha andre samboerskap. Hvis A og B er samboere, og B flytter for å slå seg sammen med C, må flyttingen innebære et samlivsbrudd mellom A og B før det blir et nytt samboerskap mellom B og C. B kan ikke leve i to samboerskap samtidig.

Ekteskapsliknende forhold

Samboerskap må være ekteskapsliknende for å få arverettslige og en del andre rettslige konsekvenser. Det kreves normalt at samboerne lever sammen på samme folkeregistrerte adresse.

Ikke samboerskap mellom nære slektninger

Det følger av arvelova § 28a(2) at samboerskap som skal ha arverettslige konsekvenser, ikke kan bestå mellom personer som ikke har lov til å gifte seg på grunn av nært slektskap, jf. ekteskapsloven § 3. Det betyr for eksempel at søsken ikke kan få status som samboere.

KAPITTEL 2

FAMILIERETT

TEST DEG SELV 1. I hvilken grad er alder en hindring for å kunne inngå ekteskap? 2. I hvilken grad er slektskap mellom brudefolkene en hindring for å inngå ekteskap? 3. Hvilke formelle vilkår gjelder for å inngå et gyldig ekteskap i Norge? 4. Hvilken status har utenlandske ekteskap i Norge? 5. Hvilke vilkår stilles til et samboerskap hvis det skal være i samsvar med arvelovas definisjon av samboere?

ØVINGER 2.2.1 Hvilke ekteskap er i strid med ekteskapsloven § 3? Begrunn svarene. a) b) c) d) e) f) g) h) i)

Din fraskilte far og din tante på farssiden Din enslige mormor og din enslige farfar Deg og din fetter Din onkel på farssiden og din fetter på morssiden Deg og din fraskilte svigermor Sønnen til din datter og datteren til din sønn Din datter og din fetter Din farfar og din tante på farssiden Din fraskilte medmor og din mors sæddonor

2.2.2 Per og Kari var gift og hadde barna Ola og Lise sammen. Etter noen år døde Per. Et par år senere giftet Kari seg på nytt med Martin. Sammen fikk de datteren Marianne. Da Ola var 22 år gammel og Marianne 17 år, ønsket de å gifte seg med hverandre. Gi et begrunnet svar på om Ola og Marianne kan gifte seg med hverandre. 2.2.3 A var journalist i Syria og ble tatt til fange av IS (organisasjonen Den islamske stat). Det ble sagt av representanter for IS at A var henrettet. Hans gjenlevende ektefelle B levde tre år i sorg, men følte at livet måtte gå videre. En dag møtte hun C og flyttet inn sammen med ham i ny leilighet.

FAMILIERETT

KAPITTEL 2

a) Lever B og C i samboerskap som definert i arvelova? b) Kan B og C gifte seg? 2.2.4 Iqbahl er ei somalisk jente som har flyktet fra et ekteskap i hjemlandet der hun var gift med en 60 år gammel mann, som også var hennes onkel. Mannen hadde i mange år vært voldelig mot henne. Ekteskapet ble inngått for 10 år siden da Iqbahl var 9 år. Iqbahl ønsker nå å gifte seg med etnisk norske Petter Vik, og paret skal bosette seg i Hallingdal. Forklar hvordan Iqbahl og Petter må gå fram for å kunne gifte seg lovlig i Norge. 2.2.5 Arild og Berit er to norske astronauter som blir skutt ut opp til en romstasjon som sirkulerer rundt jorda. Planen var at de skal gifte seg der. Vigsleren, en dommer fra tingretten i Oslo, hadde videomøte med brudefolkene og viet dem fra jorda. Er ekteskapet gyldig?

2.3 Rettsvirkninger under samlivet Læreplanens kompetansemål: • Du skal kunne bruke hovudreglane om råderett, underhaldsplikt og ansvar for gjeld i ekteskap, registrert partnarskap1 og sambuarskap

Når du gifter deg, får du og din ektefelle gjensidig plikt til å skaffe hverandre tak over hodet, klær, mat og alt annet som trengs for å dekke familiens fellesbehov og den enkeltes særlige behov. Reglene om gjensidig underholdsplikt er blitt kritisert for å hindre reell likestilling mellom kjønnene. Det hevdes at reglene bidrar til å opprettholde et familiemønster med en utearbeidende mann og en hjemmeværende hustru. Kritikken til tross, reglene om gjensidig underholdsplikt ble opprettholdt da ekteskapsloven av 1991 ble vedtatt for å avløse eldre lover om ekteskap og formuesforhold mellom ektefeller.

Lov om registrert partnerskap er opphevet.

KAPITTEL 2

FAMILIERETT

Ekteskap får også visse konsekvenser for din rett til å råde over egne eiendeler og for ditt ansvar for den andres gjeld. Hovedregelen er likevel at hver av ektefellene har råderett over hver sin eierdel så lenge de er gift. Sentrale lover om rettsvirkninger under samlivet • Ekteskapsloven av 1991 • Sameieloven av 1965 • Dekningsloven av 1984

2.3.1 Ektefellers underholdsplikt Den mest nærliggende rettsvirkningen av et ekteskap er at ektefellene får ansvar for hverandre og for oppfostring av eventuelle barn. Ektefeller har et felles ansvar for det arbeidet og de utgiftene som skal til for å dekke familiens behov. Ekteskapsloven bestemmer at ektefeller har gjensidig underholdsplikt, jf. §§ 38–39. Ekteskapsloven § 38 Ektefellers felles ansvar for underhold av familien Ektefellene har sammen ansvaret for de utgiftene og det arbeidet som kreves for det felles hushold og til dekning av andre felles behov, oppfostringen av barna og hver ektefelles særlige behov. Ektefellene bidrar ved tilskudd av penger, ved virksomhet i hjemmet eller på annen måte. En ektefelle kan i rimelig utstrekning kreve penger av den andre ektefellen til å dekke utgifter som nevnt i første ledd. En ektefelle som ikke oppfyller plikten til å stille nødvendige midler til rådighet for den andre, kan pålegges å betale bestemte beløp. §§ 81 andre ledd, 83, 84, 85 andre ledd, 92 og 93 gjelder tilsvarende så langt de passer. Felles behov

Underholdsplikten er todelt. Den omfatter ansvaret for å dekke familiens felles behov og ansvaret for den andre ektefellens særlige behov. Felles behov omfatter blant annet investeringer i bolig og bil, daglige forbruksutgifter, som for eksempel utgifter til mat og drikke, barnehage, reparasjoner, bensin til bilen og klær til barna.

Særlige behov

Særlige behov for den enkelte ektefelle omfatter blant annet utgifter til klær og sko, transport, lege og tannlege. Du må som ektefelle først bruke egne midler til eget underhold. Bare når de ikke er tilstrekkelige, kan det kreves tilskudd fra den andre. Du kan bare kreve dekning «i rimelig

FAMILIERETT

KAPITTEL 2

Et sentralt spørsmål i familieretten har vært om en hjemmearbeidende hustru kan få medeiendomsrett til bolig og andre eiendeler som er kjøpt med mannens penger. Spørsmålet ble avgjort for ektefeller i den viktige Husmordommen (RT-1975-220). Svaret er – ja. Se også ekteskapsloven § 31(3) der prinsippet fra Husmordommen ble til lov.

utstrekning». Dyre og unødvendige luksusbehov kan som regel ikke kreves dekket av den andre. Men hva som er «rimelig», må tolkes i lys av ektefellens økonomi. Er du gift med en milliardær, kan du kanskje kreve å få dekket flere «særlige behov». Brudd på underholdsplikten kan føre til at en ektefelle må betale pengebidrag.

2.3.2 Samboeres underholdsplikt Samboere har ingen lovbestemt underholdsplikt. De har derfor ikke plikt til å forsørge hverandre uten at de selv har regulert dette gjennom en samboeravtale.

TEST DEG SELV 1. 2. 3. 4. 5. 6.

Hvor finner vi regelen om ektefellenes underholdsplikt? Hva er underholdspliktens innhold? Hva mener vi med «felles hushold»? Hva mener vi med hver «ektefelles særlige behov»? Har samboere plikt til å forsørge hverandre? Hvordan kan samboere få gjensidig underholdsplikt?

KAPITTEL 2

FAMILIERETT

ØVINGER 2.3.1 Ektefellene Per og Turid er nygift. Per jobber i en industribedrift og har vanlig, god lønn. Turid er hjemmeværende husmor uten inntekt. Turid mener at Per har plikt til å dekke de utgiftene hun har for å få oppfylt sine sosiale og kulturelle behov. Gjør rede for hvor langt Pers underholdsplikt rekker, og gi eksempler på utgifter som Per har plikt til å dekke, og utgifter som han ikke har plikt til å dekke. 2.3.2 Vilde og Martin er gift. Vilde, som er sjefingeniør ved et skipsverft, har en meget høy inntekt i forhold til ektefellen. I lengre tid har ektefellene hatt opprivende diskusjoner der Martin hevder at Vilde har plikt til å likedele sin høye inntekt med ham. Martin mener at Vilde har plikt til å betale for hans særlige behov for pene klær og utgifter til dekning av regninger på et treningsstudio siden hans inntekt er betydelig lavere. Vilde er uenig. Drøft og gjør rede for Vildes plikt til å dekke Martins behov.

2.3.3 Eiendomsrett og råderett for ektefeller Ektefeller har som hovedregel fri råderett over egne eiendeler. Det gjelder både eiendeler som ble brakt inn ved begynnelsen av ekteskapet, og eiendeler som er anskaffet senere, se ekteskapsloven § 31. Se RT-1975-220 Husmordommen

Ekteskapsloven § 31 Hovedregelen om ektefellers råderett Ekteskapet medfører ingen begrensninger i en ektefelles rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått eller senere erverver, dersom ikke annet er bestemt. Eiendeler som erverves av begge ektefellene, blir sameie mellom dem. For slike eiendeler gjelder lov av 18. juni 1965 nr. 6 om sameie dersom ikke noe annet er bestemt eller følger av det særlige forholdet mellom ektefeller. Ved vurderingen av hvem som har ervervet eiendeler som har tjent til ektefellenes felles personlige bruk, som felles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmet.

FAMILIERETT

KAPITTEL 2

Det følger av § 31(1) at ekteskapet ikke fører til endringer i eiendomsretten. Det du eide før ekteskapet, eier du også etter at det er inngått. Og du bestemmer selv hva du vil gjøre med det du eier. Å råde fritt over egne ting betyr blant annet at du bestemmer selv om tingene skal selges, gis bort, lånes bort eller pantsettes. Sameie og eneeie

Ekteskapet er et fellesprosjekt mellom to personer, og derfor blir mange ting anskaffet i fellesskap. Særlig gjelder dette kjøp av bolig, innbo, fritidsbolig og bil. Slike ting kan bli sameie mellom ektefellene på tilsvarende måte som en russebil kan være i sameie mellom tre elever, jf. § 31(2). Rettsforhold mellom sameiere er regulert i sameigelova av 18.6.1965. Eneeie er det motsatte av sameie. I vurderingen av om en ting er sameie, skal det etter § 31(3) legges vekt på om kjøpet er gjort mulig ved den ene ektefellens arbeid i hjemmet. Et typisk eksempel er den høytlønnede og utearbeidende mannen som har skaffet pengene til parets felles bolig, og den hjemmearbeidende hustruen som har tatt seg av hjem og barn. I den sentrale dommen RT-1975-220 (Husmordommen) slo Høyesterett fast at en hjemmeværende husmor hadde medeiendomsrett til parets felles bolig til tross for at huset var kjøpt, bygget og finansiert av mannen. RT-1975-220 Husmordommen Ved hjelp av mannens arbeidsinntekt og arbeid i fritiden fikk ektefellene anskaffet enebolig. Hustruen hadde ikke ytet noe vesentlig bidrag til byggingen, men hadde stelt huset og tre små barn og derved muliggjort mannens innsats med oppføringen av bygget. Tre dommere fant at eiendommen måtte anses innbrakt i fellesskap, idet vurderingen av en ektefelles arbeid i hjemmet etter hvert hadde endret seg slik at også dette arbeid måtte komme i betraktning. Om arbeid i hjemmet skulle tillegges avgjørende vekt, ville dog være avhengig av en konkret vurdering.

Sameie eies normalt med lik del for hver sameier, jf. sameigelova § 2. Retten slo derfor fast at de to ektefellene i Husmordommen eide halvparten hver. Husmordommen førte til innføringen av ekteskapsloven § 31(3).

KAPITTEL 2

FAMILIERETT

Felleseie og særeie

Felleseie er et begrep som beskriver den del av ektefellenes samlede formue som skal deles etter bestemte regler i ekteskapsloven, når ekteskapet opphører ved død eller skilsmisse. Begrepet er blant annet brukt i den såkalte likedelingsregelen i ekteskapsloven § 58. Ordet felleseie er svært misvisende fordi det gir inntrykk av at noe eies av ektefellene i fellesskap. Regelen er den motsatte: Hver ektefelle råder og bestemmer over sitt. Det gjelder både eiendeler som han eller hun eier alene, og andeler av eiendeler som er sameie. Ordet felleseie har derfor liten praktisk betydning så lenge et ekteskap består. Særeie omfatter eiendeler som ektefellene har avtalt, eller som en arvelater har bestemt, skal være særeie. Særeie spiller heller ingen rolle mens ekteskapet består, utover det å gi ektefellene informasjon om hva som ikke skal deles likt ved samlivets opphør. Vi kommer tilbake til begrepene felleseie og særeie ved gjennomgangen av delingsreglene. Her er de bare nevnt for fullstendighetens skyld. Vi har etter dette fire kategorier av eierforhold i et ekteskap:

Eksempel på ektefellers eiendomsforhold til en sykkel

Begrenset råderett over felles bolig

Felleseie

Særeie

Eneeie

A eier en sykkel alene. Verdien av sykkelen skal deles likt mellom A og B ved skilsmisse.

A eier en sykkel alene. Sykkelen holdes helt utenfor delingen ved skilsmisse.

Sameie

A eier en sykkel sammen med B. Eierandelene er 50/50. Verdien av sykkelen deles likt mellom A og B ved skilsmisse.

A eier en sykkel sammen med B. Eierandelene er 50/50. Verdien av sykkelen holdes helt utenfor delingen ved skilsmisse. Likevel blir løsningen den samme som ved felleseie: halvparten til hver.

Det er grenser for den retten du har som ektefelle til å råde over egne eiendeler, jf. § 31(1), jf. formuleringen «dersom ikke annet er bestemt». Ekteskapsloven § 32 er ett av unntakene. Ekteskapsloven § 32 Råderetten over felles bolig (utdrag) En ektefelle kan ikke uten skriftlig samtykke fra den andre ektefellen: a. Overdra, pantsette […] eiendom som brukes som felles bolig …

Felles bolig er den boligen der ektefellene bor fast. 80

FAMILIERETT

KAPITTEL 2

Hvis personen på bildet er gift og har kjøpt motorsykkelen til eget bruk med egne penger, er motorsykkelens hennes eneeie. Samtidig er motorsykkelen felleseie! Verdien av sykkelen vil derfor inngå i formue som skal deles likt hvis hun skiller seg, men inntil så skjer, råder hun som eneeier over sykkelen.

Formålet med regelen er blant annet å sikre den andre ektefellen tak over hodet. Eier du flere boliger, kan du råde fritt over de boligene som dere ikke bor fast i. Det gjelder også felles fritidsbolig. Begrenset råderett over felles innbo

En ektefelle har også begrenset rett til å råde over vanlig innbo i felleshjemmet og gjenstander som er bestemt til bruk for barna. Ekteskapsloven § 33 Råderetten over vanlig innbo (utdrag) En ektefelle kan ikke uten samtykke fra den andre ektefellen overdra, leie bort eller pantsette vanlig innbo i det felles hjemmet eller gjenstander som er bestemt til bruk for barna …

Regelen er begrunnet med barnas og den andre ektefellens nødvendige behov for innbo og utstyr som trengs i hverdagen. Det kan av og til være tvil om hva som er vanlig innbo. Vi regner møbler, radio, fjernsyn og husholdningsmaskiner som vanlig innbo, men ikke hobbypregede gjenstander som fotoutstyr, bøker og sportsutstyr. Begrensningen gjelder bare det innboet som befinner seg i felleshjemmet. Eier du en fritidsbolig, kan du råde fritt over innboet.

KAPITTEL 2

FAMILIERETT

OPPGAVE 1 Turid hadde en bankkonto på kr 1 600 000 da hun giftet seg med Ottar. Han hadde bare kr 40 000 på sin bankkonto. Et par måneder etter ekteskapet utviklet Ottar et sterkt ønske om å skaffe seg en Harley-Davidson motorsykkel til kr 350 000. Siden de nå var gift og hadde felleseie, mente han at det var rett og rimelig at motorsykkelen skulle finansieres med penger som sto på Turids konto, men det nektet Turid å gå med på. Ottar svarte at selv om Turid eide pengene på sin egen konto, hadde hun plikt til å bidra med penger slik at han kunne skaffe seg en motorsykkel. Drøft og løs de rettsspørsmål som oppgaven reiser.

METODETIPS

LØSNINGSFORSLAG

Begrunnet lovvalg

Partene er ektefeller. Rettsspørsmålene skal derfor løses på grunnlag av ekteskapsloven av 1991.

Påstand med rettslig begrunnelse

Ottar påstår at Turid er forpliktet til å bidra med penger slik at han kan skaffe seg en motorsykkel til kr 350 000. Han begrunner sin påstand med at Turids penger er felleseie.

Faktum forholdes til tolkning (subsumsjon)

Hver ektefelle råder som hovedregel over egne midler, jf. § 31. Regelen gjelder både midler som ektefellen eide ved ekteskapets begynnelse, og midler som er ervervet senere. Pengene på Turids konto er derfor eid av Turid. Hun råder som hun vil over disse pengene. Ottars anførsel om at pengene er felleseie, er korrekt, men det har ingen betydning for Turids råderett så lenge ekteskapet består. Ottar får derfor ikke medhold på dette grunnlaget.

Konklusjon

Ny rettslig begrunnelse for påstanden

Ottar kan også argumentere med ekteskapsloven § 38 som gir ektefellene gjensidig underholdsplikt, blant annet plikt til å sørge for den andres «særlige behov». Den enkelte ektefelle må bruke egne midler så langt råd er til å dekke sine særlige behov. Først når de ikke er tilstrekkelige, kan det kreves at den andre stiller penger til rådighet. Ottar har tydeligvis et «særlig behov» for motorsykkel. Hvis behovet rammes av § 38, har Turid plikt til å dekke det hvis hennes økonomiske evne tillater det.

FAMILIERETT

KAPITTEL 2

Spørsmålet blir hva ekteskapsloven § 38 mener med «særlige behov», og om Ottars behov for en motorsykkel til kr 350 000 kan innfortolkes i bestemmelsen. Ordlyden taler til Ottars fordel. I forarbeider og teori (Lødrup: Familierett, side 89–90) nevnes eksempler som klær, utgifter til kino og teater, transport, utgifter til lege og tannlege. Selv om underholdsplikten er avhengig av ektefellenes økonomiske evne, antas det at behovet til en viss grad må være nødvendig. En motorsykkel til kr 350 000 representerer en betydelig andel av Turids formue, og behovet kan ikke karakteriseres som nødvendig. Ottars behov for motorsykkel antas ikke å falle inn under Turids underholdsplikt. Ottar får ikke medhold.

Konklusjon

OPPGAVE 2 Ektefellene Else og Lars bor i en leilighet som Lars kjøpte og utstyrte med møbler og diverse utstyr før bryllupet. Lars eier også en hytte på Sjusjøen som han har arvet etter en gammel tante. Lars har fått seg ny hobby som rallykjører. Han ønsker derfor å kjøpe seg en bil som skal brukes til konkurransekjøring. Bilen vil koste kr 1 500 000. For å bidra til å finansiere dette beløpet har Lars lagt ut hytta på Sjusjøen for salg, men Else motsetter seg sterkt salget fordi hytta er av stor betydning for familielivet. Lars har fått tilbud fra Den norske Bank om et lån på kr 1 000 000 mot pant i leiligheten. Else motsetter seg også at Lars låner disse pengene. Drøft og løs de rettsspørsmål som oppgaven reiser.

METODETIPS

LØSNINGSFORSLAG

Begrunnet lovvalg

Else og Lars er ektefeller. Oppgavens rettsspørsmål kan derfor løses på grunnlag av ekteskapsloven.

Påstand, litt indirekte formulert

Først drøftes spørsmålet om Lars kan selge hytta på Sjusjøen uten samtykke fra Else.

Lovtekst, tolker loven

Språklig sett er fritidsbolig også bolig. Det fremgår imidlertid av lovens forarbeider at fritidsbolig ikke er en fast bolig som rammes av § 32. Formålet med regelen er å trygge den andre

KAPITTEL 2

FAMILIERETT

Faktum forholdes til tolkingen (subsumsjon)

Formålsbetraktning

Konklusjon

ektefellens behov for fast bolig, ikke å sikre at han eller hun har et sted å dra på ferie. Konklusjonen er derfor at Lars kan selge hytta uten samtykke fra Else. Neste spørsmål er om Lars kan pantsette leiligheten uten Elses skriftlige samtykke. Pantsettelse av felles bolig krever ektefellens skriftlige samtykke, jf. § 32(1) bokstav a. Regelen er begrunnet med at pantsettelse skaper risiko for at leiligheten kan bli tvangssolgt dersom Lars ikke klarer å betjene pantelånet, og dermed utgjør en fare for at ektefellen ikke har et trygt sted å bo. Lars kan derfor ikke kan pantsette leiligheten uten Elses samtykke.

TEST DEG SELV 1. Hva menes med råderett? 2. Hva er hovedregelen om ektefellers råderett over verdier og eiendeler i et ekteskap? 3. Hvilke sammenhenger er det mellom betegnelsene eneeie, sameie, felleseie og særeie? 4. Hvilke begrensninger gjelder for ektefellers råderett?

ØVINGER 2.3.3 Kjersti og Øyvind er gift. Kjersti hadde kjøpt seg en Mercedes sportsbil, men Øyvind brukte bilen flittig. Han var stadig innblandet i trafikkuhell. En dag kjørte han bilen til totalvrak. Kjersti fikk kr 300 000 på forsikringen og kjøpte en nesten ny Volvo. Kjersti nektet Øyvind å bruke bilen fordi hun mente at han var uegnet som bilfører. Øyvind hevdet at han hadde rett til å bruke bilen siden de var gift. Drøft og løs tvisten.

FAMILIERETT

KAPITTEL 2

2.3.4 Erling og Mette Holm flyttet inn i Mettes leilighet i Bergen sentrum da de giftet seg. De var gjeldfrie og barnløse. En dag fikk Mette et sterkt ønske om å kjøpe seg en seilbåt. For å finansiere kjøpesummen med lån til lavest mulig rente søkte hun om lån i Nordea Bank. Der fikk hun tilbud om et lån på kr 300 000 mot pant i leiligheten. Erling var ikke enig i båtkjøpet. Han hadde aldri likt seg i båt, ikke minst fordi han fort ble sjøsyk, og fordi han ikke kunne svømme. a) Kan Erling nekte Mette å bruke pengene sine til å kjøpe seilbåt? b) Kan Erling nekte Mette å ta opp lån med pant i leiligheten? Svarene skal begrunnes. 2.3.5 Jokke og Asta er et samisk ektepar. De har et lite hus i Kautokeino, men bruker lavvo når de flytter reinen på Finnmarksvidda. Der passer de 1 000 reinsdyr som Jokke eier. Både lavvoen og reinsdyra er brakt inn i ekteskapet av Jokke. En dag bestemmer Jokke seg for å selge lavvoen og reinsdyra og bruke pengene til å starte en restaurant i Kautokeino. Asta protesterer på dette og hevder at han ikke kan selge noe som helst før hun samtykker. Drøft og løs tvisten. 2.3.6 Nils og Nina Kristiansen giftet seg i fjor og flyttet straks inn i en elvebåt som Nils eide og hadde bodd i mens han studerte. Båten lå fortøyd langs en brygge i Kristiansand. Nina stortrivdes i båten, men Nils kom etter hvert til at han var lei av båtlivet og at han heller ville bosette seg i en bobil. Han ønsket derfor å selge båten for å finansiere et kjøp av bobil. Drøft og vurder om Nina kan motsette seg salget av båten.

KAPITTEL 2

FAMILIERETT

2.3.4 Gjeldsansvaret for ektefeller Se dekningsloven av 8.6.1984 § 2-2 … har fordringshaverne rett til dekning i ethvert formuesgode som tilhører skyldneren … Se også Husmordommen Ansvarlig for egen gjeld

Hovedregelen er at ektefeller bare har ansvar for egen gjeld, jf. ekteskapsloven § 40. Ekteskapsloven § 40 Hovedregelen om ektefellenes gjeldsansvar En ektefelle kan ikke stifte gjeld med virkning for den andre ektefellen hvis det ikke er særskilt hjemmel for det.

Siden en ektefelle råder fritt over egne eiendeler, er det en naturlig konsekvens at han eller hun bare blir ansvarlig for egen gjeld. Den ene ektefellen kan normalt ikke stifte gjeld med virkning for den andre ektefellen. Gjeldsregelen viser sin praktiske betydning hvis en av ektefellene ikke klarer å betale gjelden sin. Hvis du som ektefelle ikke klarer å betale studiegjelden din, kan Lånekassen som kreditor tvangsinndrive gjelden. Det kan gjøres ved at Lånekassen tar beslag i noe du eier og selger det for å kunne ta dekning i salgssummen. Dette følger av dekningsloven § 2-2 (lov av 8.6.1984). Kreditor kan bare beslaglegge eiendeler som tilhører deg, ikke din ektefelles eiendeler. Det er derfor viktig å avklare hvem av ektefellene som eier hva.

Sameieandel

Regelen om at kreditor bare kan ta beslag i debitorektefellens eiendeler, gjelder også når gjenstander er eid i sameie. Hvis du og din ektefelle eier en bil sammen, kan dine kreditorer bare beslaglegge din eierandel i bilen. Eier du 50 % av bilen, kan kreditorene dine bare ta halvparten av salgssummen.

Solidaransvar for fellesgjeld

Sameiegjenstander kjøpes ofte ved at ektefellene stifter fellesgjeld, det vil si gjeld som de begge er ansvarlige for. Dette er vanlig når ektefellene kjøper en felles bolig og avtaler med banken at begge skal være ansvarlige for gjelden. Ektefellene blir solidarisk ansvarlige for gjelden, det vil si at de begge er ansvarlige for hele beløpet. Banken kan derfor kreve bare den ene for hele beløpet. Hvis du har betalt hele gjelden, kan du kreve tilbake fra den andre ektefellen det som etter avtalen mellom dere skal falle på ham eller henne. Slike krav om tilbakebetaling kalles regresskrav.

Representasjonsregelen, § 41

Ekteskapsloven § 40 krever «særskilt hjemmel» for at en ektefelle skal kunne stifte gjeld på den andres vegne. Et slikt grunnlag kan være en fullmakt, for eksempel ved at du gir ektefellen din fullmakt til å signere en låneavtale som forplikter begge.

FAMILIERETT

KAPITTEL 2

Ekteskapsloven § 41 er et annet eksempel på «særskilt hjemmel» for medansvar. Ekteskapsloven § 41 Rett til i visse tilfeller å inngå avtaler på begge ektefellenes ansvar En ektefelle kan under samlivet med ansvar for begge ektefellene inngå vanlige avtaler om det daglige husholdet og oppfostringen av barna og vanlige avtaler for å dekke den enkelte ektefellens nødvendige behov. Dette gjelder også leie av felles bolig. Slike avtaler anses å være inngått med ansvar for begge ektefellene hvis ikke noe annet går fram av forholdene. Hvis den andre parten forsto eller burde ha forstått at avtalen gikk ut over det ektefellen hadde rett til etter første ledd, blir bare denne ektefellen forpliktet.

Regelen kalles for representasjonsregelen. Den gir hver av ektefellene en gjensidig og begrenset rett til å inngå avtaler med ansvar for begge. Regelen henger naturlig sammen med regelen om underholdsplikten i § 38. Daglig hushold og oppfostring av barna

Som ektefelle kan du med ansvar for begge inngå vanlige avtaler om daglig hushold og oppfostring av eventuelle barn. Typiske eksempler kan være bestilling av ved til oppvarming, innkjøp av møbler, kjøleskap, komfyr osv. Vanlige avtaler omfatter også utgifter til elektriker, rørlegger og snekker til nødvendige reparasjoner og vedlikehold. Spesielle og uvanlig kostbare avtaler forplikter ikke den andre ektefellen. Hvis du for eksempel kjøper en brukt bil til kr 200 000, vil du, og ikke din ektefelle, bli forpliktet til å betale kjøpesummen. Kjøp av bil er ikke en «vanlig avtale og daglig hushold».

Nødvendige behov

Som ektefelle kan du også med ansvar for begge inngå vanlige avtaler for å dekke dine nødvendige behov. Typiske eksempler er utgifter til klær, briller, lege og tannlege. Ordet nødvendig innebærer en begrensning i kvalitet og mengde. Vanlige utgifter til legebehandling går inn under bestemmelsen, men dyr kosmetisk kirurgi, som for eksempel utgifter til en ansiktsløftning, ligger nok utenfor.

Ektepakt

Ektefeller kan gi hverandre gaver. Hvis gaven har verdi utover det vanlige, for eksempel hvis A overfører sin eierandel av parets felles bolig til den andre, må det opprettes ektepakt, jf. §§ 54 og 55. Det vil si at disposisjonen dokumenteres skriftlig med to vitner. Hvis disposisjonen også skal bli gyldig i forholdet til ektefellenes kreditorer, må den også tinglyses, jf. § 55. 87

KAPITTEL 2

FAMILIERETT

JDLOV-1996 av 30.10. TV-lisensvurderingen Justisdepartementet ble i 1996 bedt om å avgi en generell uttalelse om hvorvidt bestilling av TV medførte plikt for begge ektefeller til å betale lisens til NRK. Departementet mente at begge ektefeller blir forpliktet i henhold til ekteskapsloven § 41, og viste til at utgiften var en del av det daglige husholdet.

RG-1979-861 Tannlegedommen Den ene ektefellen betalte ikke tannlegeregningen sin, og tannlegen tok utlegg (pant) i ektefellenes felles bolig. Den andre ektefellen påklaget utleggsforretningen idet han hevdet at utlegg ikke kunne tas i huset, som han eide. Klagen førte ikke fram, idet namsretten fant at tannlegebehandling falt inn under ektefellens representasjonsrett i ekteskapsloven § 41.

UFR-1932-593 Den danske hattedommen Ektefellen hadde kjøpt 27 hatter og 4 luer fra samme selger. Den andre ektefellen ville ikke betale regningen, og fikk medhold. Retten la til grunn at selgeren burde forstått at ektefellen gikk utenfor sin rett til å bestille varer for den andres regning, jf. § 41(2).

RT-1999-901 Eiendomsdommen A og B hadde i 1980 skaffet seg en bolig sammen under ekteskapet. Det var ikke avtalt generelt særeie, og boligen var opprinnelig felleseie og sameie med lik eierdel på hver. I 1982 ble det opprettet og tinglyst en ektepakt der A overdro sin ideelle halvdel av boligen og innboet til B som særeie. A opparbeidet seg etter hvert en betydelig skattegjeld, og staten v/kemneren tok pant i A’s halvdel av boligen. A hevdet at ektepakten måtte respekteres. B eide hele boligen, og da kunne ikke skattemyndighetene ta pant i den for å inndrive A’s særgjeld. Eiendommen var utenfor rekkevidden til A’s kreditorer.

FAMILIERETT

Fra sameie mellom A og B til B’s eneeie. Selv om to ektefeller opprinnelig eide halvparten av boligen hver, kan en av dem overføre sin halvdel til den andre som gave. Ektefelle A kan overføre sin ideelle eierdel til B. Gavetransaksjoner gjøres med ektepakt, jf. §§ 54 og 55. Transaksjonen kan omstøtes etter § 51 hvis A får negativ formue (blir insolvent) etter overføringen, jf. ekteskapsloven § 51. Eiendomsdommen (RT-1999-901) viser at når en slik transaksjon er gjort og ikke kan omstøtes, er eiendommen utenfor rekkevidden til A’s særkreditorer. Hvis begge ektefellene hefter for gjelden, for eksempel hvis et lån er tatt opp i fellesskap eller hvis ansvaret følger av representasjonsregelen i § 41, kan kreditorene ta hele boligen for å dekke gjelden.

KAPITTEL 2

EKTEPAKT Vi, ektefellene Kari og Per Ås, har bestemt at Pers halvdel av vår felles bolig skal overføres som gave til Kari, slik at boligen blir hennes eneeie. Oslo, 30.09.2016

Vitner:

TEST DEG SELV 1. Hva er hovedregelen om ektefellers gjeldsansvar? 2. Kan ektefeller gjøre avtaler som påfører begge ektefellene ansvar for gjeld? 3. Kan gaver fra den ene ektefellen til den andre få konsekvenser for ektefellenes gjeldsansvar? 4. Hva kan være formålet med gaver mellom ektefeller? 5. Hvilke formkrav stilles til gavetransaksjoner mellom ektefeller?

ØVINGER 2.3.7 Ane og Britt er gift. De bor i en leilighet i Holmen Terrasse. På leiekontrakten står Ane som leietaker. Drøft og løs spørsmålet om begge har ansvar for å betale husleien.

KAPITTEL 2

FAMILIERETT

2.3.8 Eivind og Tone er ektefeller. Gjenstandene nedenfor er kjøpt på kreditt. For hvilke eiendeler blir begge ektefellene ansvarlige for å betale kjøpesummen? a) mat b) barnevogn c) leie av bolig d) TV e) aksjer f) 27 hatter og 115 luer over en periode på to år 2.3.9 Da Else og Lars giftet seg, hadde Else et bankinnskudd på kr 100 000. To år etter måtte Lars dekke et tap på kr 120 000 i en aksjespekulasjon. Han mente at sparepengene til Else, som nå hadde vokst til kr 150 000, kunne brukes til å dekke tapet. Men det gikk Else ikke med på. Drøft og løs tvisten. Vis til aktuelle lovregler. 2.3.10 Ektefellene Ola og Kari giftet seg i året 2000. De første årene bodde de i en leid bolig, men i 2005 kjøpte de et hus til kr 2 000 000. Ola tjente kr 300 000 i året, mens Kari tjente 100 000 kroner i en deltidsjobb. Kari tok seg mest av de små barna siden hun ikke var i full jobb. Ola betalte hver måned ¾ av avdrag og rente på boliglånet, men i eierdokumentene sto likevel Kari oppført som eneste eier av boligen. I 2010 opprettet ektefellene en gyldig ektepakt som sa at ektefellene hadde fullstendig særeie, jf. ekteskapsloven § 42(1). Det ble ikke nevnt noe om boligen i ektepakten. Ola opparbeidet seg etter hvert en skattegjeld på kr 1 000 000. For å inndrive restskatten tok skattemyndighetene i 2015 pant i Olas ideelle halvpart av boligen. Kari motsatte seg dette og hevdet at staten på ingen måte hadde rett til å røre boligen som sto oppført i hennes navn, for å inndrive Olas skattegjeld. Drøft og løs spørsmålet om skattemyndighetene kan kreve boligen solgt for å få dekket skattegjelden til Ola. Spørsmålet løses på grunnlag av ekteskapsloven og dekningsloven § 2-2. 2.3.11 En kald dag midt i januar falt det ½ meter snø i Lillevik. Der bodde ekteparet Erik Gran og Arne Bjerk. Erik drev en lønnsom forretning og tjente mye penger, mens Arne vare hjemmearbeidende husfar uten egen inntekt. Sammen hadde de to adopterte barn.

FAMILIERETT

KAPITTEL 2

Erik var på forretningsreise i utlandet, og Arne var hjemme da snøen falt. Arne, som i flere år var plaget av smerter i ryggen og derfor hadde vansker med å måke snø, gikk straks til en byggevareforretning og kjøpte en snøfreser til kr 10 000. Den ble kjøpt på kreditt, og beløpet skulle betales om en måned. Da regningen kom, nektet Erik å betale den, og Arne hadde ikke penger. Erik, som mente at snøfreseren var unødvendig, ba Arne om å levere den tilbake til forretningen, men det nektet byggevareforretningen å akseptere. Den truet med rettslig inkasso dersom regningen ikke ble betalt. Drøft og løs spørsmålet om Erik og Arne er ansvarlig for å betale regningen. 2.3.12 Ola og Kari er gift. De bor i en enebolig som er verdt kr 3 500 000, og som er kjøpt i fellesskap. Ola er med i styret i et pyramidespillselskap. Han vet at dette er risikabelt. Selskapet går konkurs, og Ola får et krav på kr 3 000 000 fra dem selskapet skylder penger. Familiens felles bolig er gjeldfri. Ola har vært i inntektsgivende arbeid og har betalt utgiftene til felles hushold og til underhold av familien. Kari har vært hjemmearbeidende husmor og tatt seg av hus og tre barn. Drøft om kreditorene til Ola kan kreve boligen solgt og ta dekning i salgssummen.

2.3.5 Eiendomsrett, råderett og gjeldsansvar for samboere Samboeres råderett er uten begrensninger

Samboere er økonomisk uavhengig av hverandre. De eier og råder over egne ting, og det er ingen begrensninger i råderetten over felles bolig og innbo. I motsetning til en ektefelle som må ha skriftlig samtykke for å selge eller pantsette egen bolig (ekteskapsloven § 32), kan en samboer fritt selge egen bolig og eget innbo uten samtykke fra den andre samboeren. Begrensninger må eventuelt skrives inn i en samboeravtale. Råderetten over eiendeler kan være begrenset av reglene om sameie. Hvis samboerne A og B eier en bolig sammen med lik del på hver, kan ingen av dem på egen hånd selge eller pantsette hele eiendommen.

KAPITTEL 2

Samboeres gjeldsansvar

FAMILIERETT

Samboere er i likhet med ektefeller bare ansvarlig for egen gjeld. Hvis du eier halvparten av boligen, kan dine kreditorer bare ta beslag i din halvdel av salgssummen hvis boligen må selges. Det finnes ingen generell representasjonsregel for samboere som svarer til ekteskapsloven § 41. Avtaler som binder begge samboerne, må bygge på en eller annen form for fullmakt. Samboerne kan for eksempel ta på seg et felles gjeldsansvar ved å signere en samlivsavtale.

SAMLIVSAVTALE Kaja Andersen med personnummer 130471 34275 og Kato Holm med personnummer 260469 34547, som lever sammen i Villaveien 23A, Storevik, har i dag inngått denne samlivsavtalen: 1. Hver av samboerne eier alene det han eller hun har brakt inn ved samlivets begynnelse og det som han eller hun seinere erverver ved arv, gave eller på annen vederlagsfri måte. 2. Hver samboer råder fritt over egne eiendeler, men ved salg eller pantsettelse av felles bolig kreves det skriftlig samtykke fra den andre. 3. Samboerne eier sammen en ideell halvdel av de eiendeler som blir kjøpt til felles bruk med mindre annet ikke er skriftlig avtalt for den enkelte eiendel. 4. Samboerne har kjøpt boligen Villaveien 23A sammen, og partenes ideelle eiendeler er i samsvar med partenes pengebidrag til kjøpesummen: • Kaja Andersen har betalt • Kato Holm har betalt • Kjøpesum

kr kr kr

900 000 (60%) 600 000 (40%) 1 500 000 (100%)

a) Pantelånet på boligen er fellesgjeld med de samme andeler som eierforholdet. b) Annen fellesgjeld må være stiftet av begge parter i fellesskap. 5. En samboer kan ikke stifte gjeld med virkning for den andre med mindre det foreligger fullmakt eller forpliktelsen knytter seg til en vanlig avtale om det daglige husholdet, oppfostringen av barna eller til en vanlig avtale for å dekke den enkelte samboers nødvendige behov. Storevik, 10. august 2017

Kaia Andersen

Eksempel på samlivsavtale mellom samboere.

Kato Holm

FAMILIERETT

KAPITTEL 2

TEST DEG SELV 1. Hva er forskjellen i råderett over egne eiendeler for ektefeller og samboere? 2. Hvordan kan reglene om sameie føre til begrensninger i samboeres råderett over egne eiendeler? 3. Kan en samboer stifte gjeld med ansvar for begge?

ØVINGER 2.3.13 Steinar og Veronica har flyttet sammen som samboere. En dag bestilte Steinar en dyr 70 tommers TV som kostet kr 35 000, men han hadde ikke penger til å betale regningen når den kom en måned etter leveringen. Leverandøren hevdet at både Steinar og Veronica var solidarisk ansvarlige for å betale regningen. Drøft og vurder om begge samboerne er ansvarlige for regningen.

2.4 Oppløsning av samliv Læreplanens kompetansemål: • Du skal kunne bruke rettsreglar i samband med inngåing og oppløysing av ekteskap og sambuarskap.

Antall skilsmisser og separasjoner har vært ganske stabilt siden 2007, men er noe på vei ned. I 2015 ble det inngått 22 738 ekteskap i Norge, og det var 9 306 skilsmisser og 10 507 separasjoner. Tallene for likekjønnede ekteskap var 90 separasjoner og 68 skilsmisser. Ekteskap oppløses normalt etter reglene om separasjon og skilsmisse, men det kan også opphøre på annen måte. Det kan bli ugyldig fordi det ikke er inngått i samsvar med vigselsreglene, og det kan bli oppløst hvis det er inngått mellom for nære slektninger, eller når en av ektefellene var gift fra før. For samboere gjelder ingen formelle regler om adgangen til å oppløse samlivet. Samboere slutter bare å leve sammen som samboere, for eksempel ved å flytte fra hverandre.

KAPITTEL 2

FAMILIERETT

Sentrale lover om oppløsning av samliv • Ekteskapsloven av 1965 • Sameieloven av 1965

2.4.1 Oppløsning av ekteskap Noen ekteskap kan bli ugyldige. Blant disse blir noen ansett som ikke inngått, mens andre må oppløses. De fleste ekteskap er gyldige, og de må eventuelt oppløses etter de reglene som gjelder for samlivsbrudd. Ugyldige ekteskap Ekteskap kan kjennes ugyldig etter ekteskapsloven § 16. Ugyldig vigsel

Ekteskapet er ikke inngått hvis kravene i § 11, jf. § 12, ikke er oppfylt. Når et ekteskap ikke er inngått, vil de rettsreglene som ellers følger av en ekteskapsinngåelse, ikke begynne å virke. Det er for eksempel ikke etablert noe formuesforhold med felleseie og eventuelt særeie. Hvis det er barn i forholdet, gjelder heller ikke barnelovas farskapsregel eller regler om foreldreansvar for gifte foreldre. Eksempler på slike «ekteskap» er at brudefolkene ble vigslet av en person som loven ikke anerkjenner som vigsler, jf. § 12. Ekteskapet er også ugyldig hvis brudefolkene ikke var til stede samtidig, eller ikke erklærte at de ønsket å gifte seg med hverandre. Ekteskapet er heller ikke inngått hvis det ikke er hentet inn attest om at ekteskapsvilkårene er prøvd, se § 10.

Tvangsekteskap

Et ekteskap kan også bli ugyldig hvis det er inngått under «rettsstridig tvang», jf. § 16(2) tredje setning. Tvangsekteskap blir likevel ikke automatisk ugyldige. Det må reises søksmål for å få en rettslig avgjørelse om ugyldigheten. Den som vil ut av et tvangsekteskap, vil alltid ha muligheten for å gå den normale veien om separasjon og skilsmisse. Det kommer vi snart tilbake til. I enkelte miljøer kan det virke stigmatiserende å bli stemplet som skilt. Ved å få ekteskapet kjent ugyldig kan en ektefelle unngå en slik merkelapp. Tvangsekteskap er også et ekteskap med de rettsvirkningene som gjelder. Eventuelle barn anses født av gifte foreldre. «Pater est-regelen» gjelder. Det er etablert felleseie og eventuelt særeie som skal deles etter ekteskapslovens regler.

STRAFFERETT

KAPITTEL 5

Tvangsekteskap forutsetter «rettsstridig tvang». Forslag og anbefalinger kan være lovlige, men hvis det trues med utstøtelse fra familien, arveløshet osv., er tvangen rettsstridig.

Forutsetningen om at partene skal si seg villige til å gifte seg med hverandre, holder ikke stikk hvis det viser seg at en av partene har en annen identitet. Hvis A under vielsen sier til C at hun vil gifte seg med ham, og det senere viser seg at C i virkeligheten var B, anses A for ikke å ha gitt ekteskapsløfte til B. Skilsmisse Hvis du eller din ektefelle ønsker å oppløse ekteskapet uten at det foreligger grunner som gjør det ugyldig, har dere i henhold til ekteskapsloven § 19 fire mulige veier å gå. Ekteskapsloven § 19 Oppløsning av ekteskap Et ekteskap kan oppløses ved skilsmisse etter forutgående separasjon i medhold av § 21 eller uten forutgående separasjon i medhold av §§ 22 og 23. Et ekteskap kan videre oppløses i medhold av § 24.

KAPITTEL 2

FAMILIERETT

1. Du kan kreve skilsmisse etter § 21 etter å ha vært separert i medhold av § 20 i ett år. Dette er den vanligste framgangsmåten. 2. Du kan kreve skilsmisse etter § 22 etter uformelt samlivsbrudd i to år. Dette er også en svært vanlig framgangsmåte. 3. Du kan kreve direkte skilsmisse etter § 23 hvis du har vært utsatt for overgrep i form av drapsforsøk eller alvorlig mishandling fra den andre ektefellen. 4. Du kan kreve direkte skilsmisse etter § 24 hvis ekteskapet er inngått i strid med § 3, for eksempel hvis det viser seg at du og din ektefelle er søsken, eller hvis ekteskapet er inngått i strid med § 4 (bigami). … etter ett års separasjon

Du kan kreve skilsmisse etter ett år med formell separasjon, jf. § 21. Separasjon er betegnelsen på et vedtak fra fylkesmannen om at ektefellene har brutt det ekteskapelige samlivet og at de lever atskilt. Formelt sett er vedtaket en tillatelse (bevilling) som du kan kreve, jf. § 20. Et av vilkårene er blant annet at det må gjennomføres mekling hvis ektefellene har barn under 16 år, jf. § 26. Det kreves ikke enighet mellom ektefellene. Separasjonsbevilling skal gis selv om bare en av dem krever det. Separasjonen blir uten rettsvirkning hvis dere fortsetter eller gjenopptar samlivet. Det betyr at retten til å kreve skilsmisse etter ett års separasjon bortfaller. En annen viktig rettsvirkning er at ektefellene får tilbake arveretten etter hverandre. Den bortfalt på separasjonstidspunktet, men gjenopprettes hvis samlivet starter på nytt, jf. arvelova av 1972 § 8.

… etter to års samlivsbrudd

Du kan kreve skilsmisse etter to år med uformelt samlivsbrudd. Samlivsbrudd er betegnelsen på at ektefellene flytter fra hverandre for å bryte samlivet uten å ha fått formell separasjon. Bruddet har ingen virkning for arveretten fordi arvelova § 8 bestemmer at det bare er formell separasjon som får arverettslige konsekvenser.

… etter overgrep mv.

… etter ekteskap i strid med §§ 3 eller 4

Etter ekteskapsloven § 23 kan du kreve direkte skilsmisse hvis du har blitt utsatt for drapsforsøk eller andre alvorlige overgrep, eller hvis den andre ektefellen har opptrådt på en truende måte, egnet til å framkalle frykt for slike overgrep. I slike tilfeller er det ikke rimelig å forlange at ektefellene skal gå gjennom en separasjonsperiode. Ekteskap som inngås i strid med §§ 3 eller 4, kan oppløses i henhold til § 24.

FAMILIERETT

KAPITTEL 2

Det forekommer at søsken gifter seg med hverandre. I praksis har dette skjedd i tilfeller der søsknene ikke visste om sitt slektskap da de giftet seg. Slike ekteskap er ulovlige etter § 3. Når søskenforholdet oppdages, kan hver av ektefellene reise sak for å få ekteskapet oppløst. Hvis det ikke gjøres, er fylkesmannen forpliktet til å reise sak for å få ekteskapet oppløst, jf. § 24(2). Ekteskap inngått i strid med § 4 kalles for bigami. Det mest praktiske spørsmålet oppstår når problemet er om et ekteskap inngått i utlandet skal anerkjennes etter norsk rett selv om norske vigselsregler ikke er fulgt. Hovedregelen i norsk rett er at ekteskap i utlandet anerkjennes som gyldige hvis de er gyldig inngått i vielseslandet, jf. § 18a. Hvis en utenlandsk statsborger som oppholder seg lovlig i Norge, ble lovlig gift i et annet land da hun var 16 år, kan hun ikke gifte seg på nytt i Norge før det første ekteskapet er lovlig oppløst. Nedre Romerike tingrett - 2014-06-13 Tvangsekteskap A var en 24 år gammel kvinne som var født og oppvokst i Norge. Hun hadde foreldre som opprinnelig var fra Pakistan. Etter fullført videregående skole bodde hun hos sine foreldre og sin yngre bror i Oslo. I 2013 giftet hun seg med B og flyttet inn til ham sammen med hans foreldre som også opprinnelig kom fra Pakistan. Ekteskapet kom i stand ved enighet mellom foreldrene i de to familiene, og motivet var at ekteskapet skulle forsone en 15 år gammel konflikt mellom familiene. A ble ikke hørt før beslutningen ble truffet. Når hun fikk rede på hva foreldrene hadde bestemt, ga hun klart uttrykk for at hun ikke ønsket å inngå ekteskapet. Hun fikk da ordre om å gjennomføre ekteskapet. Hvis ikke ville hun bli utstøtt fra familien. Tre uker etter inngåelsen valgte A å bryte samlivet med ektemannen og hans familie. I stedet for å kreve separasjon og etterfølgende skilsmisse valgte A å reise sak mot B med påstand om at ekteskapet var ugyldig, jf. ekteskapsloven § 16. Begrunnelsen var at ekteskapet var inngått under tvang, jf. § 1b. Retten mente det var utøvd rettsstridig tvang (§ 16(2) og (3)) og ga A medhold. Ekteskapet ble erklært ugyldig. A så seg tjent med et ugyldig ekteskap i stedet for å gå veien om separasjon og skilsmisse. I hennes miljø kunne merkelappen «fraskilt» virke stigmatiserende.

KAPITTEL 2

FAMILIERETT

2.4.2 Oppløsning av samboerskap Samboerskap oppløses normalt ved at samboerne bryter samlivet og flytter fra hverandre. Det kreves ikke noen form for offentlig samtykke.

2.4.3 Forsvunne personer Det forekommer at en samboer eller ektefelle bare forsvinner. Årsaken kan være et skipsforlis, flyulykke eller annen katastrofe der den forsvunne ikke har latt seg identifisere. Forsvinningen kan også skyldes at samboeren eller ektefellen har valgt å reise til et ukjent sted, for eksempel til et annet land, for å starte et nytt liv der. Lov om forsvunne personar

Forsvinning skaper rettslige problemstillinger knyttet til ekteskapets eller samboerskapets oppløsning. Den gjenværende ektefellen ønsker kanskje å gifte seg på nytt, og da må vilkårene for å inngå nytt ekteskap være oppfylt. Rettsspørsmålene kan langt på vei løses på grunnlag av lov om forsvunne personar av 12.5.2015. Hvis en person er forsvunnet under slike omstendigheter at det er grunn til å tro at han eller hun er død, kan tingretten etter begjæring fra ektefellen treffe beslutning om at vedkommende skal anses som død. En

Hvis ektemaken sannsynligvis har omkommet, for eksempel i en tsunami, må du skaffe deg en rettslig beslutning om at han eller hun antas å være død før du kan gifte deg på nytt. Etter tsunamikatastrofen i Thailand i 2004 ble det avdekket et behov for en ny lov om forsvunne personer. Loven kom i 2015.

FAMILIERETT

KAPITTEL 2

slik beslutning kan i de sikre tilfellene treffes straks, men ved tvil må man vente i ett eller fem år, jf. §§ 8 og 9 i lov om forsvunne personar. Hvis tingretten har avgjort at den forsvunne ektemaken er å anse som død, blir ekteskapet automatisk oppløst hvis du som gjenværende ektefelle gifter deg på nytt. Du behøver ikke gå veien om separasjon og skilsmisse for å unngå å bli bigamist. Skulle den «avdøde» en dag dukke opp i live, er ekteskapet fortsatt gyldig hvis du ikke har giftet deg på nytt. Reglene om dette står i § 17. Har ektefellen din forsvunnet uten holdepunkter for at han eller hun er død, må du skaffe deg skilsmisse på vanlig måte for å kunne gifte deg på nytt. Hvis ikke kan du bli straffet for bigami, jf. straffeloven § 262.

TEST DEG SELV 1. Hvordan oppløses et «ekteskap» som er inngått ved hjelp av en ikke godkjent vigsler? 2. Hvordan må du gå fram for å få et tvangsekteskap kjent ugyldig? 3. Hvilke materielle vilkår stiller loven for å gjøre et ekteskap ugyldig på grunn av tvang? 4. På hvilke fire grunnlag kan et ekteskap oppløses ved skilsmisse? 5. Hva må gjøres for å kunne bli gift på nytt hvis en ektefelle er forsvunnet?

ØVINGER 2.4.1 Petra Ås er jordmor, og svært opptatt av at folk gifter seg med hverandre. Petra var også en formuende dame etter å ha arvet masse penger fra sin bestefar. En dag bestemte hun seg for å reise rundt omkring i Norge for å overtale ugifte par til å gifte seg. Petra betalte kr 30 000 til alle som giftet seg, med henne som «vigsler». Ola og Kari benyttet seg av tilbudet. De erklærte overfor Petra at de ønsket å gifte seg med hverandre. Petra viet dem, erklærte dem for å være rette ektefolk og ga dem kr 30 000. To år senere kjølnet forholdet mellom Ola og Kari. Hva må paret eventuelt gjøre for å oppløse samlivet?

KAPITTEL 2

FAMILIERETT

2.4.2 Jens og Harald giftet seg 1. januar 2012, men allerede på nyttårsaften 2013 brøt de samlivet. Jens flyttet på hybel. Våren 2015 tok de kontakt med hverandre og bestemte seg for å dra sammen på ferie i tre uker. I denne perioden bodde de sammen på hotell i Italia. Etter ferien kom de likevel fram til at de ville leve livet hver for seg, og Jens fortsatte å bli boende på hybel. Paret søkte fylkesmannen om skilsmisse i januar 2016. Har paret krav på skilsmissebevilling? 2.4.3 Assad er en 22 år gammel iraker som har bodd i Norge siden han var 12 år gammel. Han har oppholds- og arbeidstillatelse, men er ikke norsk statsborger. Assad bodde sammen med sin far og mor som kom til Norge som flyktninger i 2005. Ethel er en 18 år gammel jente som har bodd i Irak fram til nå. Hun er Assads kusine, det vil si at Assads og Ethels fedre var brødre. Assad fikk vite allerede som 14-åring at hans far og mor hadde pekt ut Ethel som hans framtidige hustru. Det ble avtalt mellom foreldrene til Assad og Ethel at ungdommene skulle gifte seg. Det ble derfor inngått ekteskap i Bagdad i juli 2014. Vielsen ble foretatt med stedfortreder der en tidligere venn av Assad stilte som fullmektig for brudgommen. Ethel hadde på sin side sendt et bilde av seg selv uten slør til Assad slik at han skulle vite hvem han giftet seg med. Byfogden i Bagdad utstedte deretter ekteskapsattest fordi ekteskapet var i samsvar med islamske regler og irakisk lov. a) Kan ekteskapet i Bagdad anses som gyldig inngått etter norsk rett? Ethel kom til Norge i 2016 etter regler om familiegjenforening. Assad hadde i mellomtiden fått seg norsk kjæreste. Han ville ikke møte Ethel og hevdet at ekteskapet mellom dem var ugyldig. b) Hvilke vilkår må være oppfylt for at Assad skal få en dom for at ekteskapet mellom ham og Ethel er ugyldig?

100

FAMILIERETT

KAPITTEL 2

2.5 Deling av formuen ved samlivsbrudd Læreplanens kompetansemål: • Du skal kunne bruke reglene om fordeling av verdier og ting i boet i forbindelse med oppløsning av ekteskap og samboerskap …

Et av de viktigste og mest praktiske spørsmålene i familieretten er hvordan den samlede formuen skal deles når ektefeller eller samboere går fra hverandre. For samboere er spørsmålet nokså enkelt, men for ektefeller kan det oppstå kompliserte juridiske spørsmål. Hovedregelen for ektefeller er at verdien av den samlede formuen skal deles likt etter at det er gjort fradrag for all gjeld. Denne «likedelingsregelen» er bare et utgangspunkt. Den må suppleres med en rekke regler som gir ektefellene rett til å holde deler av formuen utenfor delingen. Sentrale lover om oppløsning av samliv • Ekteskapsloven av 1991 • Arvelova av 1972 • Sameieloven av 1965 • Husstandsfellesskapsloven av 1991

101

KAPITTEL 2

FAMILIERETT

2.5.1 Deling ved opphør av ekteskap Bruttoformuen

Hver ektefelle har sin bruttoformue. Den består av alt ektefellen eier. Noe kan være eid av ektefellen alene (eneeie), mens andre eiendeler kan være eid i fellesskap (sameie). Ektefellenes samlede bruttoformue består derfor av to deler som slett ikke behøver å være like. Dette følger av ekteskapsloven § 31.

Nettoformuen

Fra hver ektefelles bruttoformue gjør vi fradrag for gjeld og kommer fram til nettoformuen. Hva som kan godkjennes som gjeldsfradrag, går fram av ekteskapsloven § 58. Du kan som hovedregel gjøre fradrag for all særgjeld, det vil si gjeld som bare er din, og din andel av fellesgjelden.

Felleseie og særeie

Lovens hovedregel er at all formue er felleseie. Denne betegnelsen er kritisert som svært misvisende fordi den gir inntrykk av at felleseie er det samme som sameie, men det er det absolutt ikke. Felleseie består både av eneeie og sameie. Felleseie er bare betegnelsen på den formue som skal deles ved separasjon, skilsmisse mv. i henhold til § 58 flg. Betegnelsen har ingen betydning for eiendomsforhold mens ekteskapet består. Det står ikke klart og tydelig i loven at felleseie er hovedregelen, men det følger forutsetningsvis av en tolking av §§ 42 og 48. Etter § 42 må ektefellene gjøre avtale om at det de eier eller senere vil bli eiere av, helt eller delvis skal holdes utenfor en deling ved separasjon, skilsmisse mv. Særeie er betegnelsen på den delen av bruttoformuen som etter avtale (§ 42) eller bestemmelse i testament (§ 48) skal holdes helt utenfor delingen.

Hva skal deles?

Særeie skal holdes helt utenfor delingen, jf. §§ 42 og 48. Felleseie skal deles etter reglene i § 58 eller § 59.

Skjæringsregelen, § 60

Formue som ektefellene har skaffet seg etter at de ba om separasjon, eller etter at samlivet ble brutt, skal holdes utenfor delingen. Regelen omtales som skjæringsregelen. Ekteskapsloven § 60 Skjæringstidspunktet for erverv, avkastning og gjeld som omfattes av oppgjøret. (utdrag) Det som skal deles, er den formuen hver ektefelle hadde a) da begjæring om separasjon eller skilsmisse kom inn til fylkesmannen eller stevning med krav om separasjon eller skilsmisse kom inn til retten, eller da samlivet ble brutt dersom dette skjedde først, …

102

FAMILIERETT

KAPITTEL 2

Hvis samlivet ble brutt før ektefellene ber fylkesmannen om separasjon eller skilsmisse, skal samlivsbruddet legges til grunn som skjæringstidspunkt. Eiendeler som er kjøpt, gevinster som er vunnet, arv eller gave som er mottatt etter skjæringstidspunktet, er delingen uvedkommende. Hvis ektefellene er enige om tidspunktet for samlivsbruddet, vil dette bli lagt til grunn uten overprøving av fylkesmannen. Ved uenighet må samlivsbruddet komme til uttrykk på en eller annen måte, for eksempel ved at en av ektefellene flytter ut av boligen. Hvis samlivet ikke er brutt, vil skjæringstidspunktet normalt bli satt til den dagen begjæring om separasjon kom inn til fylkesmannen. Det som skal deles, er den formuen ektefellene hadde på skjæringstidspunktet. Regelen sikter ikke bare til hvilke eiendeler som skal med i oppgjøret, men også til verdien. Det er eiendelenes verdi på skjæringstidspunktet som skal deles. Særskilte unntak fra delingen, § 61

Eiendeler som tjener til personlig bruk, som klær, smykker, sko, sportsutstyr, invalidebil osv., kan holdes utenfor delingen når det ikke er urimelig, jf. § 61 punkt a. Regelen skal tolkes innskrenkende, slik at den bare omfatter eiendeler som bare kan brukes av den ene. Et flygel kan for eksempel ikke holdes utenfor etter denne regelen, fordi det i prinsippet kan brukes av begge. Eiendeler som ikke kan overdras, og eiendeler som er av personlig karakter, kan også holdes utenfor delingen, jf. § 61 punkt c. Pokaldommen illustrerer problemstillingen. RT-1940-379 Pokaldommen Strømstad var en skiløper som hadde vunnet mange konkurranser. I premieskapet hadde han 110 sølvpokaler med inskripsjon. Resten av premiene var ulike bruksgjenstander av sølv, for eksempel skjeer, gafler, øser og liknende. Da Strømstad og hans ektefelle skulle skilles, forlangte han at alle premiene skulle holdes utenfor delingen. Premienes verdi var taksert til kr 1 525. For øvrig besto fellesformuen av verdier for bare kr 156. Premiene var derfor den vesentlige delen av boet. Hvis verdiene skulle deles likt, måtte de selges for å kunne utbetale halvparten av boets verdi til den fraskilte hustruen. Høyesterett brukte den dagjeldende loven om ektefellers formuesforhold § 11 (svarer til ekteskapsloven § 61), og avgjorde at pokalene med inskripsjon kunne skjevdeles, men ikke de andre bruksgjenstandene.

103

KAPITTEL 2

FAMILIERETT

Gullmedaljer kan ha stor verdi. Likevel kan de holdes utenfor et delingsoppgjør mellom ektefellene etter § 61.

TEST DEG SELV 1. Hvilke fire kategorier av eiendeler kan ektefeller ha? 2. Hva menes med skjæringsregelen i § 60? 3. Hvilke eiendeler kan holdes utenfor delingen etter § 61?

Likedelingsregelen, § 58

Likedeling Felleseiet skal som hovedregel deles likt etter fradrag for gjeld, se ekteskapsloven § 58(1). Hovedregelen er at verdien av eiendeler som er felleseie, skal deles likt. Ektefellenes bolig er ofte den eiendelen som har størst verdi. Spørsmålet om deling av verdien må ikke forveksles med spørsmålet om hvem som får rett til å overta boligen (naturalutlegg). Hvis verdien av boligen deles likt, risikerer en ektefelle å måtte betale hvis han eller hun totalt sett har fått eiendeler som i verdi er mer enn vedkommende har krav på.

104

FAMILIERETT

KAPITTEL 2

Ekteskapsloven § 58 Likedeling og gjeldsfradrag Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld, kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene. En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter § 59, kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har. En ektefelle som har særeie, eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie: a) Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b. b) Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen. c) For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del.

Likedelingen er begrunnet med at eiendeler som er anskaffet med ektefellenes felles innsats, bør deles likt. Et ekteskap er et fellesprosjekt, derfor er likedeling et naturlig utgangspunkt. Eksempel Ektefellene Gerda og Paul skal skilles. Den samlede bruttoformuen består av bolig, hytte, innbo, bankinnskudd og bil for til sammen kr 4 000 000. Av denne formuen eier Gerda verdier for kr 3 000 000 mens Paul eier verdier for kr 1 000 000. Paul har studiegjeld på kr 500 000. Det foreligger ikke avtale eller testamentsbestemmelse om særeie. Delingen i henhold til § 58(1) blir som vist i tabellen på neste side.

105

KAPITTEL 2

FAMILIERETT

Bruttoformue

Gerd

Paul

SUM

3 000 000

1 000 000

4 000 000

–

500 000

3 000 000

500 000

3 500 000

– Gjeld, § 58(1) = Nettoformue, bidrag til likedeling Sum nettoformue/2 Ektefellene får

1 750 000 1 750 000

2 250 000

4 000 000

Under ekteskapet eier og råder Gerda og Paul over hver sin del av den samlede bruttoformuen. Gerda eier tre ganger så mye som Paul. Nettoformuene legges sammen til kr 3 500 000 og deles på to. Det blir kr 1 750 000 på hver. Resultatet blir derfor at Paul får kr 500 000 til å dekke gjeld og kr 1 750 000 fra likedelingsmidlene, i alt kr 2 250 000. Gerd hadde ikke gjeld og får derfor bare halvparten av nettoformuen.

OPPGAVE Frode og Karina giftet seg i studietiden. Ingen eiendeler av betydning ble brakt inn i ekteskapet, men etter fem års studier og senere etter flere år med gode inntekter hadde de følgende formuesposter da delingen skulle skje: Felles bolig og innbo

3 000 000

Karina vant i lotto og kjøpte hytte på fjellet

2 500 000

Frodes bankinnskudd Frodes tippegevinst, satt på egen konto Karinas bankinnskudd

106

90 000 200 000 60 000

Gjeld på felles bolig

1 800 000

Karinas studiegjeld

600 000

FAMILIERETT

KAPITTEL 2

Ektefellene brøt samlivet midt i juli 2015. Siden Frode ikke hadde noe sted å bo, flyttet han ned i kjellerstuen og sov der. En uke senere var han heldig og vant kr 200 000 på tipping. Han satte gevinsten inn på bankkontoen sin og flyttet ut samme dag etter å ha leid seg en hybel. Den samlede formuen skal nå deles. Sett opp et begrunnet forslag til deling av ektefellenes formue.

LØSNINGSFORSLAG Deling av fellesformuen kan skje når ektefellene er i en situasjon som nevnt i ekteskapsloven § 57, jf. § 56. Frode og Karina kan ved ektepakt avtale at deling skal skje, jf. § 57(1) bokstav b. Uten slik avtale må de skaffe seg bevilling til separasjon, jf. § 57(1) bokstav a. Det er ikke tilstrekkelig at samlivet er brutt, for å gå i gang med delingen. Under forutsetning av at ektefellene har avtalt (med ektepakt) deling, eller under forutsetning av at de har skaffet seg separasjonsbevilling, kan de dele formue som er felleseie. For å kunne beregne den formuen som skal deles, må det avgjøres om Frodes tippegevinst skal holdes utenfor delingen. Spørsmålet må avgjøres på grunnlag av § 60, den såkalte skjæringsregelen. Det framgår av § 60 at det i dette tilfellet er den formuen som ektefellene hadde da ekteskapet ble brutt, som skal deles. Vi må derfor ta stilling til når samlivet mellom Frode og Karina skal regnes som brutt. Oppgaven opplyser at Frode og Karina brøt samlivet da Frode flyttet ned i kjellerstuen. Fra det tidspunktet levde de ikke lenger sammen som ektefeller. Karina kan hevde at samlivsbruddet må regnes fra det tidspunkt Frode flyttet ut av huset. Ved uenighet om tidspunktet for samlivsbruddet kan Frode få problemer med å bevise at samlivet ble brutt før han flyttet ut av huset, men siden oppgaven opplyser dette som et faktum, må vi legge det til grunn. Tippegevinsten kom etter samlivsbruddet og skal derfor holdes utenfor delingen. Eiendeler som oppgaven sier er i sameie, antas å være eid med lik del på hver, jf. sameieloven § 2. Det samme gjelder fellesgjelden. Vi kan etter dette sette opp denne beregningen av oppgjøret:

107

KAPITTEL 2

FAMILIERETT

Frode

Karina

SUM

1 500 000

3 000 000

Karinas hytte på fjellet

2 500 000

Karinas bankinnskudd

60 000

1 590 000

4 060 000

5 560 000

900 000

1 800 000

600 000

2 560 000

3 250 000

Felles bolig og innbo

Frodes bankinnskudd Bruttoformue, rådighetsdeler under ekteskapet – Fradrag for fellesgjeld, §58(1)

90 000

– Fradrag for Karinas studiegjeld Nettoformue, bidrag til likedeling

690 000

Likedeling, nettoformue/2 Ektefellene får i alt

1 625 000 2 525 000

3 125 000

5 650 000

Frode kan ta ut kr 900 000 til dekning av sin gjeld og kr 1 625 000 fra felleseiet. Frode får derfor i alt kr 2 525 000. Tippegevinsten på kr 200 000 kommer i tillegg. Karina kan ta ut kr 1 500 000 til dekning av gjeld og kr 1 625 000 fra felleseiet. Hun får derfor i alt kr 3 125 000.

TEST DEG SELV 1. Hva slags formue skal likedeles? 2. Hvilke konsekvenser har fellesgjeld for likedelingen? 3. Hvilke konsekvenser har særgjeld, for eksempel studiegjeld, for likedelingen?

ØVINGER 2.5.1 Tora og Anders skal dele sin samlede formue (felleseie) på kr 2 400 000 etter å ha fått separasjonsbevilling. Toras formue utgjør 20 % av den samlede formuen. Begge ektefellene er gjeldfrie. Sett opp et forslag til deling av formuen basert på ekteskapsloven § 58, og gjør rede for hvem som «taper» og hvem som «tjener» på skilsmissen.

108

FAMILIERETT

KAPITTEL 2

2.5.2 Andrine og Einar, som har felleseie, har fått separasjonsbevilling fra fylkesmannen. Formuene deres skal deles. I boet er det verdier for kr 800 000. Einar eier eiendeler for kr 300 000, og han har en gjeld på kr 250 000. Andrine har et studielån på kr 150 000. a) Sett opp et forslag til deling av verdiene etter likedelingsregelen. b) Sett også opp et delingsforslag basert på at Einar har en gjeld på kr 350 000 i stedet for kr 250 000. 2.5.3 Håkon og Kaja giftet seg mens de studerte. Håkon er fysioterapeut og Kaja bioingeniør. De har begge lang reise til arbeidet. Håkon har derfor kjøpt seg en motorsykkel som er verdt kr 120 000, og Kaja har kjøpt seg en bil som er verdt kr 160 000. Ektefellene bor i en bolig med innbo som er taksert til kr 1 600 000. Den kjøpte de sammen og finansierte med gjeld som de begge er ansvarlige for. Restgjelden er kr 600 000. Håkon var en av landets beste skiløpere, og han har 10 gullmedaljer fra VM og olympiske leker. Gullverdien er kr 200 000. For øvrig har Håkon og Kaja henholdsvis kr 100 000 og kr 120 000 i banken. Håkon og Kaja brøt samlivet for en uke siden. De forventer å få separasjonsbevilling om noen få dager. I dag fikk Kaja beskjed fra Norsk Tipping om at hun hadde vunnet kr 230 000. Sett opp et forslag til deling av parets formue. 2.5.4 Aina og Iver giftet seg mens de studerte. Ektefellene er barnløse og har nå valgt å skille lag etter ti års ekteskap. Verken Iver eller Aina hadde verdier da de giftet seg. Aina er sykepleier ved hjemmesykepleien i Bergen kommune. Iver er lektor i en videregående skole. Aina har behov for bil i tjenesten, og har en bil som er verdt kr 195 000. Iver har en bil som er verdt kr 250 000 og ei hytte til kr 265 000. Iver har også en havseiler som er verdt kr 250 000. Han har et bankinnskudd på kr 80 000 og studiegjeld på kr 290 000. Aina har et bankinnskudd på kr 40 000 og studiegjeld på kr 145 000. Sammen har de kjøpt felles bolig som er taksert til kr 800 000. Innboet, som er taksert til kr 300 000, har de kjøpt sammen. Felles boliggjeld er kr 360 000. Vis hvordan ektefellenes samlede verdier kan fordeles etter ekteskapsloven § 58. 109

KAPITTEL 2

FAMILIERETT

2.5.5 Arne og Berit har levd i et turbulent ekteskap i fem år. Etter en krangel den 15.8.2015 begynte Arne å sove på sofaen i stua, mens Berit fortsatte å sove i dobbeltsengen på soverommet. De fortsatte å spise frokost og middag sammen, men snakket svært lite med hverandre under måltidene. Den 15.9. sendte de begjæring om separasjon til fylkesmannen. Arne og Berit har derfor formue å dele. Ektefellene har ikke avtalt særeie, og de har heller ikke mottatt arv eller gave mens de var gift. De leide bolig, og det samlede felleseiet var bare kr 100 000 per 15.9.2015. Paret hadde ikke gjeld. Arne hadde brukt mye av tiden de siste tre årene til å sy sin egen bunad. Den var verdt kr 25 000 hvis den skulle blitt solgt i markedet. Den 14.9.2015 vant Arne kr 10 000 i tipping. Drøft og vurder hvordan formuen kan deles i henhold til ekteskapslovens regler.

Skjevdelingsregelen, § 59

Skjevdeling Argumentene for likedeling har ikke samme vekt når midlene ikke er brakt inn ved felles innsats. Regelen om skjevdeling står i § ekteskapsloven 59. Ekteskapsloven § 59 Skjevdeling Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv eller gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen. Vil retten til å utta midler etter første ledd føre til et åpenbart urimelig resultat, kan den helt eller delvis falle bort. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien. Dersom sterke grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å holde utenfor delingen hele eller deler av verdien av felleseie som ikke omfattes av første ledd.

Skjevdeling må kreves

110

Skjevdeling må kreves. Retten til å holde verdier utenfor delingen kommer ikke automatisk.

FAMILIERETT

Midler ved ekteskapets begynnelse

Du kan kreve skjevdeling for verdien av de eiendelene du «hadde da ekteskapet ble inngått». Hvis du eide en leilighet da du giftet deg, kan du vise til § 59(1) og kreve at verdien av leiligheten blir holdt utenfor delingen ved en eventuell skilsmisse.

Arv og gaver

Du kan også kreve skjevdeling for verdien av «arv eller gaver fra andre enn ektefellen». Hvis du under ekteskapet arver en fritidseiendom, kan du kreve verdien holdt utenfor delingen. Det samme gjelder gaver fra andre enn ektefellen. Hvis du ønsker å gi ektefellen din en gave som han eller hun kan holde utenfor delingen ved en eventuell skilsmisse, må du gi gaven som særeie, jf. § 48.

Klart kan føres tilbake til …

KAPITTEL 2

Argumentene for likedeling har ikke samme vekt hvis midlene ikke er brakt inn ved felles innsats. Derfor kan midler som ble brakt inn ved ekteskapets begynnelse og midler mottatt ved arv eller gave, kunne kreves holdt utenfor delingen. Det innebærer at bruttoformuen ikke blir likedelt. Betegnelsen for slik deling er «skjevdeling».

Det er også mulig å kreve skjevdelt midler som «klart kan føres tilbake til» skjevdelingsmidler. Du eide for eksempel ei hytte da du giftet deg. Hvis du selger hytta og bruker pengene til innskudd i en leilighet, kan du kreve at verdien av innskuddet blir holdt utenfor delingen. Innskuddet kan klart føres tilbake til hytta. RT-2015-710 Ombytningsdommen A hadde en leilighet verdt ca. kr 400 000 da han giftet seg med B. Leiligheten ga utleieinntekter på ca. kr 130 000 fram til A solgte eiendommen og satte pengene inn på en aksjehandelskonto. Det ble også satt inn lånte midler på aksjehandelskontoen. Pengene ble i en periode på flere år brukt til investeringer i aksjer. Det ble også tatt ut penger fra kontoen for å finansiere to biler og en fritidsbåt. Ved skilsmissen krevde A skjevdeling for verdien av aksjehandelskontoen, bilene og båten, jf. § 59(1). Kravet ble begrunnet med at verdien av aksjene, bilene og båten klart kunne føres tilbake til leiligheten. Høyesterett mente derimot at verdien av leiligheten hadde mistet sin identitet. Verdiene som ble krevd skjevdelt, var sammenblandet og ombyttet med andre midler i en slik grad at de ikke lenger kunne «klart føres tilbake til» leiligheten. Skjevdelingskravet ble derfor avvist.

111

KAPITTEL 2

FAMILIERETT

RT-2008-769 Dommen om gjeldsnedbetaling A hadde mottatt gave/arv fra sine foreldre på ca. kr 400 000. Beløpet ble brukt til å nedbetale gjeld på parets felles bolig. Nedbetalingen økte eiendommens nettoverdi (verdi minus gjeld). Høyesterett mente dette var en verdi som A hadde tilført ektefellenes samlede formue og som derfor kunne holdes utenfor delingen etter § 59(1). Avkastning og verdistigning

Avkastning og verdistigning på skjevdelingsmidler må vurderes i forhold til kravet om at midlene «klart kan føres tilbake til» den opprinnelige formuen. Hvis avkastningen eller verdistigningen skyldes felles innsats fra ektefellene, kan den ikke kreves skjevdelt. Verdistigning på en leilighet som du brakte inn i ekteskapet fra begynnelsen, må også vurderes i forhold til kravet «klart kan føres tilbake til». Hvis du for eksempel har en belånt leilighet som var verdt kr 1 000 000 da den ble brakt inn sammen med et lån på kr 600 000, har du i virkeligheten bare brakt inn verdier for kr 400 000, det vil si 40 % av leilighetens bruttoverdi. Høyesterett har i flere dommer uttalt at du da bare får skjevdeling for en forholdsmessig del av en eventuell verdistigning. Hvis leiligheten stiger i verdi til kr 1 500 000, kan du bare kreve skjevdeling for 40 % av verdistigningen, det vil si kr 200 000. Det samlede skjevdelingskravet blir derfor kr 600 000. RT-2002-1596 Verdistigningsdommen A og B giftet seg 24.10.1991. De flyttet inn i B’s bolig. Det var enighet om at boligens verdi i 1991 var kr 1 900 000 og at pantegjelden på boligen var kr 1 000 000. Innbrakt verdi, kr 900 000, var derfor bare ca. 47 % av boligens bruttoverdi. Salgsverdien ved samlivsbruddet i 1999 ble satt til ca. kr 2 900 000. Eiendommens verdistigning i de åtte årene som ekteskapet varte, var derfor ca. kr 1 000 000. A fikk skjevdele 47 % av salgsverdien i 1999, det vil si ca. kr 1 363 000. På den måten fikk A skjevdele den nettoverdien han brakte inn i ekteskapet i 1991, pluss en forholdsmessig del av verdistigningen.

Begrunnelsen for at du bare får skjevdele en forholdsmessig del av en lånefinansiert eiendel, er at verdistigning som følge av nedbetaling av gjeld ofte skyldes felles innsats i ekteskapet, uavhengig av hvem som betaler renter og avdrag.

112

FAMILIERETT

Åpenbart urimelig resultat, § 59(2)

KAPITTEL 2

Skjevdelingskravet kan reduseres etter § 59(2). Fører skjevdelingsregelen til et «åpenbart urimelig resultat», kan retten til skjevdeling helt eller delvis falle bort, jf. § 59(2). I en slik vurdering blir det blant annet lagt vekt på ekteskapets varighet, ektefellenes felles innsats for familien, og om den andre ektefellen bidrar urimelig mye til likedelingen med egne midler eller ved egen arbeidsinnsats. Det blir også lagt vekt på hvor lenge siden en eiendel ble brakt inn i ekteskapet. RT-1999-177 Urimelighetsdommen A hadde brakt en leilighet inn i ekteskapet ved dets begynnelse, og det var enighet om at den innbrakte verdien kunne settes til kr 400 000. Hvis A fikk skjevdele, vil en samlede nettoverdien på kr 700 000 bli fordelt med kr 525 000 til A og kr 125 000 til B. Sistnevnte viste til § 59(2) og hevdet at skjevdelingen ville føre til et åpenbart urimelig resultat, særlig sett i lys av at ekteskapet hadde vart i 10 år. Høyesterett var ikke enig. Paragraf 59(2) skal praktiseres som en snever unntaksregel. Ti års ekteskap er ikke lang nok varighet for å konstatere åpenbar urimelighet. Heller ikke den skjeve fordelingen kunne få en slik karakteristikk.

Dommen understreker at det skal mye til for å bruke § 59(2). Rettspraksis kan tyde på at resultatet kunne blitt et annet hvis ekteskapet hadde vart i 15 år eller mer. Skjevdelingskravet kunne også blitt helt eller delvis avvist hvis full skjevdeling hadde gitt et enda skjevere resultat, eller hvis B hadde fått en vanskelig livssituasjon. Sterke grunner, § 59(3)

Det kan også være mulig å kreve skjevdeling av felleseie som ikke omfattes av første ledd, for eksempel midler som er anskaffet på annen måte enn ved arv eller gave, etter at ekteskapet ble inngått. Loven krever «sterke grunner». Forarbeider og rettspraksis er klar på at dette er en snever unntaksregel, og at det skal mye til for å få skjevdele slike midler. Eksempler på sterke grunner for skjevdeling etter § 59(3) kan være at ekteskapet har vart i kort tid, og at ektefellene ikke hadde barn sammen. Det finnes derfor lite av verdier som kan sies å være skapt i fellesskap og således begrunne likedeling. Et annet eksempel kan være at en av partene har betydelige særeiemidler, og for å bøte på skjevheten bør den andre få skjevdele verdier som han eller hun ellers ikke kunne krevd skjevdelt.

Særeie, §§ 42 og 48

Du kan avtale med ektefellen din at alt eller deler av det dere eier, skal være særeie, jf. § 42. Slike avtaler må gjøres ved ektepakt, det vil si at

113

KAPITTEL 2

FAMILIERETT

avtalen settes opp i samsvar med kravene i ekteskapsloven § 54. Ektepakten må tinglyses hvis den skal få virkning for ektefellenes kreditorer, det vil si de som har lånt penger til en ektefelle, som for eksempel en bank. Mellom ektefellene er avtalen gyldig uten tinglysing, jf. § 54(3). Tinglysing betyr at avtalen blir registrert i et offentlig register og således gjort offentlig. Slik kan alle kreditorer skaffe seg opplysninger om hvem av ektefellene som eier hva, og hva de kan ta beslag i hvis noen av dem ikke betaler gjelden sin. Særeie kan også bestemmes av giver eller arvelater, jf. § 48. For arv må særeie være bestemt i testament. Særeie har samme rettsvirkning som skjevdeling, og skal holdes helt utenfor delingen. Regelen om skjevdeling (§ 59) fyller mye av det samme formålet som reglene om særeie. Eierektefellen har også krav på all avkastning og verdistigning på særeiemidlene. Gjeldsfradrag ved særeie og skjevdeling

Når ektefellene krever verdier holdt utenfor delingen for å kunne dekke egen gjeld og samtidig har særeiemidler eller skjevdelingsmidler som også kan bli holdt utenfor, blir reglene om gjeldsfradrag nokså kompliserte. Reglene om dette står i § 58(3). Prinsippet i disse reglene er at du ikke får fradrag for gjeld som er stiftet ved innkjøp eller påkostning på eiendeler som blir holdt utenfor delingen.

§ 58(3) bokstav a

Etter § 58(3) bokstav a får du fullt fradrag for gjeld som er stiftet i forbindelse med kjøp eller påkostning på felleseieeiendel som bidrar til likedelingen. Har du kjøpt en bil for kr 400 000 og samtidig tatt opp et lån på kr 300 000, kan du holde verdier som dekker gjelden, utenfor delingen. Det gjelder selv om bilen har sunket i verdi og er blitt mindre verdt enn gjelden.

§ 58(3) bokstav b

Etter § 58(3) bokstav b kan du ikke kreve fradrag for gjeld som er stiftet i forbindelse med kjøp eller påkostning på en eiendel som holdes utenfor delingen etter reglene om særeie eller skjevdeling. Har du med deg en belånt leilighet for kr 1 000 000 inn i ekteskapet, og gjelden på leiligheten er kr 800 000, får du ikke fradrag for gjelden hvis leiligheten blir holdt utenfor delingen etter § 59.

§ 58(3) bokstav c

Etter § 58(3) bokstav c kan du kreve forholdsmessig fradrag i din rådighetsdel for annen gjeld enn den som er stiftet ved kjøp eller påkostning på særeiemidler eller skjevdelingsmidler.

114

FAMILIERETT

KAPITTEL 2

Eksempel Ektefelle A har en rådighetsdel verdt kr 3 000 000 før fradrag for skjevdelingsmidler (eller særeie). Hvis A kan skjevdele en leilighet til kr 1 800 000, holder han 60 % av sin rådighetsdel utenfor delingen. A har studielån på kr 500 000. Forholdsmessig fradrag etter § 58(3) bokstav c innebærer at A får: A

Bruttoformue, rådighetsdeler under ekteskapet

3 000 000

– Fradrag for leilighet, særeie etter skjevdeling

1 800 000

Andel som holdes utenfor deling Fradrag for A’s studiegjeld på kr 500 000 Nettoformue, bidrag til likedeling

60 % 200 000 1 000 000

I begge disse to oppgavene med løsningsforslag krever partene midler holdt utenfor delingen. I oppgave 1 forutsettes ektefellene å være gjeldfrie, og løsningen blir ganske enkel. I oppgave 2 forutsettes partene å ha både fellesgjeld og særgjeld. Det gjør løsningen nokså komplisert.

OPPGAVE 1 (UTEN GJELD) Vibeke og Åse giftet seg etter studietiden og flyttet inn i en leilighet som Vibeke fikk i gave fra sine foreldre. Leiligheten var verdt kr 1 000 000. Fem år senere ble de enige om å skille lag. De flyttet fra hverandre den 1. august 2016. Noen dager senere fikk de bevilling til separasjon, jf. ekteskapsloven § 20. Det var ikke avtalt noe om særeie. Vibeke eide i alt verdier for kr 2 500 000, herunder leiligheten som hadde steget betydelig i verdi. Fram til samlivsbruddet i 2016 hadde leilighetens verdi steget til kr 2 000 000. Åse eide verdier for kr 1 000 000. Det meste av dette var kunst som hun hadde kjøpt for egne penger under ekteskapet. Kunsten var verdt kr 800 000. Sett opp et begrunnet forslag til deling av formuen.

115

KAPITTEL 2

FAMILIERETT

LØSNINGSFORSLAG Bruttoverdien på skjæringstidspunktet (§ 60) av rådighetsdelene forutsettes å være som vist i tabellen nedenfor: Vibeke

Leiligheten til Vibeke, jf. § 60

Åse

2 000 000

Åses kunst

SUM

2 000 000 800 000

800 000

500 000

200 000

700 000

Bruttoformue (rådighetsdeler under ekteskapet)

2 500 000

1 000 000

3 500 000

– Fradrag for skjevdeling, § 59(1)

2 000 000

Andre eiendeler

Nettoformue som bidrar til likedeling

500 000

2 000 000 1 000 000

Nettoformue/2 Ektefellene får

1 500 000 750 000

2 750 000

750 000

3 500 000

Det er ikke tvil om at Vibeke kan kreve leilighetens verdi på ekteskapstidspunktet, kr 1 000 000, skjevdelt etter § 59(1). Spørsmålet blir om hun også kan kreve skjevdeling for hele verdistigningen opp til kr 2 000 000. Siden leiligheten ble brakt inn i ekteskapet uten gjeld, kan hele verdistigningen klart føres tilbake til leilighetens verdi for fem år siden. Det foreligger ingen opplysninger om at verdistigningen kan skyldes noen form for felles innsats fra ektefellene. Vibeke får derfor skjevdeling for kr 2 000 000. Neste spørsmål er om Åse kan holde kunsten for kr 800 000 utenfor delingen. Kunsten ble anskaffet under ekteskapet med midler som var tjent under ekteskapet. Åse kan derfor ikke få skjevdeling etter § 59(1). Det foreligger heller ikke sterke grunner som kan gi grunnlag for skjevdeling etter § 59(3). Det er heller ikke grunnlag for å holde kunsten utenfor etter § 61. Kunsten er ikke eiendeler til personlig bruk (§ 60(1) bokstav a), og det foreligger ikke opplysninger om at den er av «personlig karakter» (§ 60(1) bokstav c). Verdien av kunsten går derfor inn i likedelingsgrunnlaget. Beregningene i tabellen viser at Vibeke får kr 2 000 000 i skjevdelingsmidler og kr 750 000 i likedelingsmidler, i alt kr 2 750 000. Åse får bare likedelingsmidler, kr 750 000.

116

FAMILIERETT

KAPITTEL 2

OPPGAVE 2 (MED GJELD) Astrid og Peder giftet seg for tre år siden. Paret skaffet seg en felles bolig med innbo, og flyttet inn i Vektergata 24 i Lillevik. Boligen ble finansiert med et felles lån. Noen år før de giftet seg, hadde Astrid arvet ei hytte fra sin enslige mor. Hytta var den gangen verdt kr 500 000, og den var belånt med kr 200 000 i pantegjeld. Astrid og Peder brøt samlivet den 1.10.2016 og fikk bevilling til separasjon fra fylkesmannen den 24.12.2016. Astrid, som hadde en godt betalt jobb, fikk utbetalt en bonus fra sin arbeidsgiver den 15.12.2016. Beløpet på kr 300 000 ble satt inn på en sparekonto i Astrids navn. Den samlede formuen skal deles. Felles bolig og innbo var taksert til kr 2 400 000. Restgjelden utgjorde kr 800 000. Verdien av Astrids hytte hadde steget til kr 1 200 000. Det må også tas hensyn til at Astrid hadde studiegjeld på kr 600 000, mens Peder hadde studiegjeld på kr 100 000. Paret hadde ikke formuesposter av betydning utover dem som er nevnt i oppgaven. Sett opp et begrunnet forslag til deling av eiendelene.

LØSNINGSFORSLAG Astrid

Peder

Sum

Felles bolig og innbo

1 200 000

2 400 000

Astrids hytte

1 200 000

Bruttoformue med i delingsoppgjøret

2 400 000

1 200 000

3 600 000

– Fradrag for skjevdeling, § 59(1)

720 000

– Fradrag for fellesgjeld, § 58(3) bokstav a

400 000

800 000

– Fradrag for særgjeld, § 58(3) bokstav c

420 000

100 000

520 000

Nettoformue, bidrag til likedeling

860 000

700 000

1 560 000

Nettoformue/2 Partene får i alt

780 000 2 320 000

1 280 000

3 600 000

Delingsforslaget framgår av tabellen.

117

KAPITTEL 2

FAMILIERETT

Bruttoformuene er de formuespostene som befant seg i boet da samlivet ble brutt 1.10.2016. Astrids bonus (kr 300 000) fra arbeidsgiveren, som ble mottatt etter at samlivet ble brutt, skal derfor holdes helt utenfor oppgjøret, jf. skjæringsregelen i § 60. Jeg drøfter først spørsmålet om Astrid kan kreve skjevdeling av hytta. Hytta ble brakt inn ved ekteskapets begynnelse. Den var verdt kr 500 000 og var lånefinansiert med kr 200 000. Hun brakte derfor bare 60 % av hyttas verdi (kr 300 000) inn i ekteskapet. Hun kan derfor bare kreve skjevdeling for kr 300 000 pluss 60 % av hyttas verdistigning. Skjevdelingskravet må derfor avgrenses til kr 720 000, jf. RT-2002-1596 Verdistigningsdommen. Restgjelden på hytta antas nedbetalt. Neste spørsmål gjelder fradraget for fellesgjelden. Begge gis fradrag for halvparten, jf. § 58(3) bokstav a. Tredje spørsmål gjelder fradraget for Astrids studiegjeld. Skjevdelingen på kr 720 000 innebærer at Astrid holder 30 % av sin bruttoformue utenfor delingen. Hun kan derfor bare få fradrag for en forholdsmessig del, del vi si 70 % av studielånet på kr 600 000. Fradraget avgrenses derfor til kr 420 000, jf. § 58(3) bokstav c. Nettoformuene deles likt, jf. § 58(1). Det blir kr 780 000 til hver. Det endelige resultatet blir at Astrid får kr 720 000 i skjevdelingsmidler, kr 820 000 til å dekke gjeld og kr 780 000 fra likedelingsmidlene. Det er i alt kr 2 320 000. Peder får kr 500 000 til å dekke gjeld og kr 780 000 fra likedelingsmidlene. Han får i alt kr 1 280 000.

Naturalutlegg Så langt har vi sett hvordan ektefellene kan fordele verdiene. Nå skal vi se på hvordan de kan fordele eiendelene. Krav om å få overta bestemte eiendeler kaller vi krav om naturalutlegg. Det kan være spørsmål om hvem som skal ha boligen, bondegården, hytta på fjellet eller seilbåten. Naturalutlegg, § 66

118

Retten til naturalutlegg kan ha stor betydning. Det kan for eksempel være eiendeler som skaper inntekter i framtiden, slik som en bondegård, en bygård, et verksted eller en annen bedrift. Hovedregelen om naturalutlegg står i ekteskapsloven § 66.

STRAFFERETT

KAPITTEL 5

Det kan være av stor betydning for en ektefelle å få naturalutlegg i et bilverksted etter en skilsmisse. Bedriften vil gi jobb og inntekter i framtiden. Forutsetningen for å kunne kreve verkstedet utlagt på sin lodd er at ektefellen eide verkstedet alene eller for en vesentlig del i sameie med den andre ektefellen, jf. § 66. Hvis verkstedets verdi er større enn de verdiene ektefellen har krav på, må han eller hun betale det overskytende til den andre, jf. § 70. Hvis ingen av ektefellene har et vesentlig eierskap til verkstedet, kan en tvist om overtakelsen ende med at verkstedet selges i markedet til høystbydende, og da er det selvsagt ingenting i veien for at ektefellene kan legge inn bud i konkurranse med andre interesserte.

Ekteskapsloven § 66 Rett til å få beholde egne eiendeler Når ektefellene skal dele formuen etter kapittel 12, har hver av dem rett til å beholde eiendeler eller rettigheter som han eller hun fullt ut eller for en vesentlig del eier, dersom det ikke vil være åpenbart urimelig etter forholdene.

En ektefelle kan kreve å beholde eiendeler som han eller hun eier «fullt ut» eller for en «vesentlig del». I juridisk teori blir det hevdet at grensen for et vesentlig eierskap går ved ca. 75 %. Eier du 90 % og ektefellen 10 % av en bestemt eiendel, er du den vesentlige eieren og kan kreve å få beholde eiendelen. Dersom ektefellene er sameiere med en jevnere eierandel, har ingen av dem rett til å få eiendelen ut. Retten til naturalutlegg gjelder selv om eiendelens verdi er større enn de samlede verdier som ektefellen har krav på ved delingen. I så fall må ektefellen betale forskjellen til den andre ektefellen, jf. § 70(1).

119

KAPITTEL 2

FAMILIERETT

OPPGAVE Kari og Per har felleseie uten gjeld når de får bevilling til separasjon og skal dele formuen. Ingen av dem brakte verdier inn ved begynnelsen av ekteskapet. I løpet av de årene de var gift, bygget Per opp og drev et bilverksted. Han sto for finansieringen og driften. Kari tok seg mest av hjem og barn i denne tiden. Per krever å få overta verkstedet som er verdsatt til kr 3 000 000. Alle andre eiendeler er felleseie og sameie. Sett opp et begrunnet forslag til deling av verdiene og eiendelene

LØSNINGSFORSLAG Det første spørsmålet er om Per kan kreve skjevdeling for verdien av verkstedet. Siden verkstedet ble bygget opp under ekteskapet, er det ikke grunnlag for skjevdeling etter § 59(1). Et skjevdelingskrav må derfor bygge på § 59(3). Da kreves det «sterke grunner» for skjevdeling. Oppgaven har ikke opplyst annet i Pers favør enn at det var han som bygget opp verkstedet. Utover dette er det ikke «sterke» argumenter som taler for skjevdeling. Tvert imot. Opplysningen om Karis arbeid med hjem og barn tyder på at hennes innsats gjorde det mulig for Per å bygge opp virksomheten sin. Per kan derfor ikke få medhold i et krav om skjevdeling. Verdiene skal deles i henhold til tabellen nedenfor. Hver ektefelle får krav på verdier for kr 2 000 000. Kari

Verkstedet

Per

SUM

3 000 000

Andre eiendeler

500 000

1 000 000

Bruttoformue (rådighetsdeler under ekteskapet)

500 000

3 500 000

4 000 000

500 000

3 500 000

4 000 000

– Fradrag for skjevdeling, § 59(1) Nettoformue som bidrar til likedeling Nettoformue/2

2 000 000

Neste spørsmål er om Per kan beholde verkstedet. Etter § 66 kan en ektefelle kreve å få beholde en eiendel som han eier. Det antas ikke å være omstridt at Per eier verkstedet alene. Han får derfor medhold i et krav om å beholde verkstedet. Siden han bare har krav på verdier for kr 2 000 000 og verkstedet er taksert til kr 3 000 000, må Per betale det overskytende, kr 1 000 000, til Kari for å kunne beholde verkstedet. 120

FAMILIERETT

Naturalutlegg av felles bolig og innbo

KAPITTEL 2

En ektefelle kan få rett til å overta boligen med innbo selv om han eller hun ikke eide den under ekteskapet, når det er særlige grunner. I en slik vurdering skal det legges vekt på barnas behov. Hvis den ektefellen som skal ha barna boende fast hos seg, ikke har noe sted å bo, er det rimelig at denne ektefellen får overta boligen, jf. § 67.

TEST DEG SELV 1. Hva er den viktigste begrunnelsen for regelen om skjevdeling av ektefellenes felleseie? 2. Hvilke verdier kan skjevdeles etter ekteskapsloven § 59(1)? 3. Hvilke verdier kan skjevdeles hvis slik deling innrømmes etter ekteskapsloven § 59(3)? 4. Hvilke konsekvenser får skjevdeling for retten til gjeldsfradrag? 5. Hva er forskjellen på et verdikrav og et krav på å få beholde en bestemt eiendel? 6. Hvilke vilkår må oppfylles for at en ektefelle får beholde en bestemt eiendel etter ekteskapsloven § 66? 7. Hvilke vilkår må oppfylles for å kunne holde på sin lodd i bolig og innbo uavhengig av eierforholdet?

ØVINGER 2.5.6 Anne og Else giftet seg for sju år siden. De bor nå i en leilighet som ble kjøpt for kr 1 000 000 da de giftet seg. Boligen ble finansiert 50 % med Annes penger og 50 % med et lån som begge var ansvarlige for. Leiligheten er nå verdt kr 2 000 000, og gjelden på leiligheten er nedbetalt av Anne siden det var hun som hadde tjent de store pengene som banksjef. I tillegg til leiligheten besto formuen av eiendeler for kr 400 000. Det var ikke opprettet særeie mellom ektefellene. Ektefellene har fått separasjonsbevilling, og de skal dele formuen. Anne krever skjevdeling av leilighetens verdi, kr 2 000 000. a) Drøft og avgjør skjevdelingskravet. Anne krever også å få beholde leiligheten. b) Drøft og avgjør om Anne har rett til å beholde leiligheten.

121

KAPITTEL 2

FAMILIERETT

2.5.7 Da Camilla og Roger giftet seg, hadde Camilla med seg en kano til kr 20 000 og en campingvogn til kr 70 000, mens Roger hadde med seg en bil til kr 60 000. Etter at de giftet seg, kjøpte Camilla seg en sportsbil til kr 180 000. Hun har et bankinnskudd på kr 40 000. Roger arvet en fiskeskøyte til kr 1 130 000 fra en gammel tante i Tromsø. Han har et bankinnskudd på kr 80 000. Camilla og Roger har i fellesskap skaffet seg en bolig med innbo som er verdt kr 720 000. Begge er ansvarlige for gjelden på boligen med kr 420 000. Camilla har et lån på sportsbilen på kr 85 000, og Roger har et lån på kr 30 000 i forbindelse med påkostninger på fiskeskøyta. Ektefellene har fått separasjonsbevilling, og den samlede formuen skal deles. Sett opp et begrunnet forslag til deling av formuen. 2.5.8 Aslak og Asta er gift og har en bondegård med disse eiendelene: Bygningene med utstyr og innbo er taksert til kr 2 000 000. Traktoren er verdt kr 250 000. Besetningen er på 200 kuer som koster kr 8 000 per stykk, og 20 griser til kr 3 000 per stykk. Paret fikk for en måned siden bevilling av fylkesmannen til separasjon. Formuen skal deles. Bygningene med fast utstyr og innbo var brakt inn av Aslak da de giftet seg for fem år siden, mens traktoren ble anskaffet senere. For ett år siden arvet Asta kuene og grisene da hennes foreldre døde. Fram til da hadde de bare dyrket korn. Asta hadde kr 1 500 000 på en bankkonto. Hele summen stammet fra en lottogevinst som hun vant for en uke siden. Aslak hadde bare kr 30 000 i banken. Paret var gjeldfrie. a) Sett opp et forslag til deling av verdiene. Aslak ønsker å beholde bygningene med utstyr og traktoren, mens Asta ønsker å beholde kuene og grisene. b) Drøft og vurder nødvendige vilkår for at partene kan få beholde de eiendelene de ønsker.

122

FAMILIERETT

KAPITTEL 2

2.5.9 Jens og Mathilde giftet seg i august 2006 uten å ha med seg formue av betydning. De hadde imidlertid godt betalte jobber som piloter i flyselskapet Nordmannen. De var derfor i stand til å kjøpe seg en leilighet med innbo for kr 2 400 000 som de flyttet inn i. Kjøpesummen ble finansiert med gjeld som 10 år senere var helt nedbetalt. Begge hadde betalt renter og avdrag. På parets 10-års bryllupsdag i august 2016 ga Jens en diamantring til Mathilde. Ringen kostet kr 150 000. To måneder senere arvet Mathilde en fritidseiendom fra sine besteforeldre. De hadde bestemt i testament at eiendommen skulle være Mathildes særeie, jf. ekteskapsloven § 48. Eiendommen var verdt kr 1 200 000. I 2017 fikk paret separasjonsbevilling. Foruten leiligheten, som nå var verdt kr 3 000 000, diamantringen og fritidseiendommen, hadde paret andre eiendeler for kr 450 000. Begge hadde studiegjeld på kr 500 000 hver. Sett opp et forslag til deling av parets formue.

2.5.2 Deling ved opphør av samboerskap Samboere beholder de verdiene og de eiendelene som hver av dem eide under samlivet. Formuen deles på samme måte som for ektefeller med fullt særeie. Sameieloven

Samboere eier som regel en del eiendeler sammen (sameie). Har du for eksempel kjøpt leilighet, bil eller hytte sammen med samboeren din, skal hver sameiegjenstand deles i henhold til sameieloven av 1965. Verdien av hver enkelt eiendel skal deles etter hvor stor andel hver av dere eier. Det antas at dere eier halvparten hver hvis det ikke er holdepunkter i avtale eller annet grunnlag for en annen fordeling, se sameieloven § 2. Hvis det er klart at du bidro med dobbelt så mye til kjøpesummen som samboeren din, kan finansieringen være et grunnlag for at du eier ⅔ og samboeren din bare ⅓. Har dere som samboere anskaffet en hytte sammen og eiendommen er verdt kr 2 000 000, deles verdien enten ved salg eller ved at den av dere som ønsker å beholde hytta, løser ut den andre ved å betale ham eller henne kr 1 000 000.

123

KAPITTEL 2

Husstandsfellesskapsloven

FAMILIERETT

Har du bodd sammen med en annen i minst to år og dere har hatt eller har barn sammen, gjelder husstandsfellesskapsloven av 4. juli 1991 for dere, se § 1. Lovens § 3 lyder slik: Husstandsfellesskapsloven § 3 Dersom husstandsfellesskapet oppløses på annen måte enn ved død, kan én av partene, når sterke grunner taler for det, få følgende rettigheter til deres felles hjem: 1. rett til å tre inn i husleiekontrakt … 2. …… 3. rett til å overta boligeiendom … 4. rett til å overta […] vanlig innbo

Din eventuelle rett til å overta boligeiendom og innbo må ikke misforstås. Bestemmelsen er en regel om naturalutlegg, ikke en rett til verdier. Hvis lovens vilkår om «sterke grunner» er oppfylt og du krever bolig med vanlig innbo utlagt til deg, må du du betale til din samboer differansen mellom eiendelenes verdi og de verdiene du har krav på. Regelen fungerer på tilsvarende måte som ekteskapsloven § 66. Har du krav på

SAMBOERAVTALE 1. All formue som samboerne hadde ved samboerskapets begynnelse, eller senere er mottatt som arv eller gave fra andre enn samboeren, er vedkommende samboers eneeie som kan beholdes udelt etter et eventuelt samlivsbrudd. Det samme gjelder verdier som klart kan føres tilbake til slik formue. 2. Finansformue oppspart under samlivet, som bankinnskudd, aksjer, obligasjoner og fondsandeler, er den enkeltes eneeie. 3. Andre eiendeler som er anskaffet under samboerskapet skal anses å være i sameie mellom partene med lik del på hver, med mindre det er skriftlig avtalt for den enkelte eiendel at den er eneeie. Lillevik den 1.8.2016

Peder Ås

124

Marte Kirkerud

Utgangspunktet er at samboere har formuesforhold som om de er ektefeller med fullt særeie. De må sette opp en samboeravtale hvis de ønsker å oppnå «felleseie». Etter punkt 3 i denne kontrakten vil alle fysiske eiendeler som samboerne har skaffet seg under samlivet, bli behandlet som «felleseie» ved et samlivsbrudd.

FAMILIERETT

KAPITTEL 2

verdier til kr 2 000 000 i oppgjøret, og eiendommen med vanlig innbo er verdt kr 2 500 000, må du betale kr 500 000 til din ekssamboer. Samboere som ønsker å ordne sine formuesforhold som om de levde i ekteskap, kan sette opp en samboeravtale. Der kan de for eksempel sette inn disse bestemmelsene.

OPPGAVE Kaja og Ola ble samboere i januar 2002 da Ola flyttet inn i Kajas leilighet som hun noen år før fikk i gave fra sin bestefar. Paret fikk tvillingene Max og Simen i 2004. Behovet for større plass førte til at de kjøpte en større leilighet i barnevennlige omgivelser. For å finansiere den solgte Kaja sin leilighet for kr 1 000 000. Pengene ble brukt som bidrag til finansieringen av den nye leiligheten som kostet kr 3 000 000. Resten av kjøpesummen, kr 2 000 000, ble betalt med et lån som de begge var ansvarlige for. Likevel ble det til at Kaja betalte renter og avdrag på gjelden siden hun hadde en godt betalt jobb som administrerende direktør i et konsulentselskap. Ola tok seg av barn og hjem. Boliggjelden ble nedbetalt over en 10-årsperiode. I januar 2016 bestemte Kaja og Ola seg for å bryte samlivet. Den samlede formuen til samboerparet besto da av den nye leiligheten til kr 3 000 000 og andre, vanlige eiendeler for kr 800 000. Alle fysiske eiendeler unntatt leiligheten ble ansett å være anskaffet ved felles innsats. Det var enighet om å holde penger som sto på bankkontoene, utenfor oppgjøret. Paret hadde ikke gjeld i 2016. Tvillingene var ved samlivsbruddet blitt 12 år gamle. Det var ikke enighet om hvor tvillingene skulle ha fast bosted, men begge ga sterkt uttrykk for at de ville bo hos Ola. Han krevde at barna skulle bo fast hos ham, og at han hadde rett til å overta leiligheten. Kaja var av motsatt oppfatning og sa det var hun som hadde rett til å overta leiligheten. Hun mente også at en av tvillingene kunne få delt fast bosted ved at hver enkelt av dem bodde hos mor en uke mens den andre bodde hos far. a) Drøft og vurder spørsmål om fast bosted. b) Drøft og vurder hvordan eiendeler og verdier skal deles mellom samboerne.

125

KAPITTEL 2

FAMILIERETT

LØSNINGSFORSLAG A) SPØRSMÅLET OM FAST BOSTED Kaja og Ola har foreldreansvar sammen, jf. barnelova § 35(2). Det delte foreldreansvaret fortsetter etter samlivsbruddet. Spørsmålet nå er hvor barna skal bo fast. Tvillingene har gitt «sterkt uttrykk for» at de vil bo fast hos Ola. Når barna har fylt 12 år, skal det legges stor vekt på hva de mener når det skal tas viktige avgjørelser på deres vegne, jf. barnelova § 32(2) tredje setning. I slike saker skal det legges vekt på barnets beste, jf. barnelova § 48. Det antas ikke å være til barnets beste å skille tvillingene. De bør vokse opp på samme faste bosted. Hvis foreldrene ikke er enige om hvor barna skal bo fast, må retten som hovedregel bestemme at de skal bo hos en av dem, jf. barnelova § 36(2). Delt fast bosted kan bare bestemmes mot foreldrenes vilje hvis det foreligger «særlige grunner», og det gjør det ikke i denne saken. Det legges avgjørende vekt på tvillingenes mening og at det er best for dem å bo sammen. Tvillingene skal derfor bo fast hos Ola. B) FORDELING AV VERDIER OG EIENDELER Verdien av formuen skal i utgangspunktet deles som for ektefeller med særeie. Det antas at Kaja eier ⅔ av leiligheten, og at Ola eier ⅓. Ola antas å ha medeiendomsrett for halvparten av den lånefinansierte delen. Selv om Kaja betalte renter og avdrag, ble dette gjort mulig ved felles innsats. Prinsippene fra Husmordommen (RT-1975-220) tilsier at leiligheten er sameie med brøkene ⅔ og ⅓. Andre eiendeler er sameie med brøkene ½–½. Etter dette beregner vi at Kaja har krav på kr 2 400 000, og at Ola har krav på kr 1 400 000. Neste spørsmål er om Ola kan kreve å beholde leiligheten på grunnlag av husstandsfellesskapsloven § 3. Vi kan konstatere at husstandsfellesskapsloven (husfskl.) gjelder siden både vilkåret om to års botid og om felles barn er oppfylt. jf. § 1. Etter husfskl. § 3 kreves det «sterke grunner» for å kunne beholde felles bolig. Det er i lovens forarbeider nevnt at omsorgen for barn kan være en tilstrekkelig sterk grunn. Hvis vi forutsetter at tvillingene skal ha fast

126

FAMILIERETT

KAPITTEL 2

bosted hos Ola, antas vilkåret om sterke grunner å være oppfylt. Ola kan derfor beholde leiligheten. Husstandsfellesskapsloven § 3 er en regel om naturalutlegg. Ola må løse ut Kaja hvis leilighetens verdi er større enn de verdiene han har krav på. Vi legger til grunn en skiftetakst på kr 3 000 000 for leiligheten. Da må Ola betale kr 1 600 000 til Kaja.

TEST DEG SELV 1. Hva skiller et samboerskap fra et ekteskap med hensyn til deling av formue ved samlivsbrudd? 2. Hva bør samboere gjøre hvis de ønsker formuesforhold seg imellom som likner ektefellers formuesforhold? 3. Hva regnes som samboerskap etter husstandsfellesskapsloven av 4. juli 1991? 4. Hvilke vilkår må være oppfylt ved et samlivsbrudd for at en samboer kan få rett til å overta boligeiendom som helt eller delvis tilhører den andre samboeren?

ØVINGER 2.5.10 Andrea og Jan eide ingenting da de ble samboere. De bor i dag i en bolig som de har kjøpt sammen. Andrea skaffet 70 % og Jan skaffet 30 % av kjøpesummen. Andrea har kjøpt en seilbåt til kr 320 000, og Jan har kjøpt en sportsbil til kr 260 000. De har også en del innbo, verdt kr 360 000, som de eier sammen. Innestående på bankkontoene viser at Andrea har kr 290 000 og Jan kr 260 000. De har nå brutt samlivet og skal dele den samlede formuen. Jan ønsker å overta boligen uten at den blir lagt ut på markedet for salg. Taksten på boligen er satt til kr 2 400 000. a) Fordel samboernes verdier. b) Vurder Jans krav om å få overta boligen. c) Fordel verdiene under forutsetning av at Andrea og Jan var ektefeller. Hva blir forskjellig?

127

KAPITTEL 2

FAMILIERETT

2.5.11 Edel hadde en sønn, Karsten, fra et tidligere samliv. Da Henrik ble Edels nye livsledsager i 2012, var Karsten 11 år gammel. Den første tiden leide de en treroms møblert leilighet. Vinteren 2014 flyttet de inn i en selveierleilighet. Edel betalte 25 % av kjøpesummen med sine penger. Henrik betalte resten. Innboet skaffet de sammen. I oktober 2016 ble det slutt mellom Edel og Henrik etter et turbulent liv. Edel og Henrik hadde fått to barn, Ola (2 år) og Kari (4 år), men av grunner som vi her ikke skal gå nærmere inn på, hadde barnevernet fratatt paret retten til omsorg for de to fellesbarna. Ola og Kari ble plassert på barnevernsinstitusjon, men Edel hadde fortsatt foreldreansvar for Karsten som nå hadde fylt 15 år. Edel og Henrik skal dele verdier og eiendeler. Selveierleiligheten er verdt bare kr 1 000 000. Innboet er verdt kr 100 000. De har hver sin bankkonto, men de er tomme. Edel forlanger at hun skal overta leiligheten slik at hun og Karsten får et sted å bo. Drøft og vurder hvordan parets verdier og eiendeler skal deles.

128

Arverett 3

Oversikt og noen sentrale begreper...................................................130 Slektens arverett..................................133 Ektefellens arverett.............................139 Arv etter testament.............................148 Arverett for samboere.........................166 NĂĽr avdĂ¸de ikke har arvinger.............171 Samiske sedvaner.................................173 Skifte.........................................................176

129

KAPITTEL 3

ARVERETT

3 Arverett Fra læreplanen: Hovudområdet arverett handlar om reglane i arvelova, om arv etter lova og etter testament. Det handlar òg om samisk rettsoppfatning på dette området. Retten til uskifte og stillinga til sambuar og registrert partnar ved arveoppgjer høyrer òg med til dette hovudområdet.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at om lag 24 000 nordmenn hvert år mottar 34 milliarder kroner i arv eller gave. Gjennomsnittsarven er litt over 1, 4 millioner kroner per mottaker. Reglene om arv, arveforskudd og gaver regulerer overgangen av formue til nye generasjoner. Du kan arve hvis du er slektning, ektefelle eller samboer etter avdøde, eller hvis avdøde har bestemt i testament at du skal arve. Som ektefelle kan du også benytte deg av reglene om uskifte, det vil si at du på visse vilkår kan overta hele arven og utsette delingen med avdødes slektninger. Hvis avdøde ikke har arvinger og ikke etterlater seg testament, vil staten dele formuen ut til veldedige organisasjoner som arbeider for barn og ungdom. Sentrale lover i dette kapitlet er: • Arvelova av 1972 • Skifteloven av 1930 • Ekteskapsloven av 1991 • Lov om forsvunne personar av 2015

3.1 Oversikt og noen sentrale begreper Arvefallet

Arvefallet er betegnelsen på det tidspunktet arvingenes krav på arv kan gjøres gjeldende. Det skjer normalt i dødsøyeblikket, jf. arvelova § 71. Arvelova § 71 (utdrag) Rett til arv har berre den som lever eller er avla når arvelataren døyr.

«Å leve» eller «å være avla» er en nødvendig betingelse for å kunne arve som slektning. Du er avla fra det øyeblikket din mor ble gravid med deg. Et barn kan derfor få krav på arv allerede før det er født.

130

STRAFFERETT

KAPITTEL 5

Det er som regel ikke vanskelig å slå fast at en person er død. Det forekommer likevel ikke så sjelden at folk forsvinner. Det kan ha skjedd ulykker med fly som styrter, skip som forliser eller naturkatastrofer, for eksempel tsunamibølgen i Øst-Asia i 2004, uten at ofrene er blitt identifisert. Det forekommer også at personer bare forsvinner, kanskje i forbindelse med en forbrytelse, men også av egen fri vilje. I slike tilfeller må du og de andre arvingene skaffe til veie en rettslig avgjørelse for at den forsvunne er å anse som død. Regler om dette står i Lov om forsvunne personar av 12.5.2005. Arvelater

Arvelater er den personen som dør og etterlater seg formue som arvingene skal dele.

Dødsboet

Dødsboet er betegnelsen på den formuen som avdøde etterlater seg. Den består av eiendeler som for eksempel bolig, bil, fordringer (utlån) og bankinnskudd. Mange eiendeler kan være eid i sameie, og da må det avgjøres hvilken sameieandel som tilhørte avdøde. Det er bare avdødes eierandel som skal inn i dødsboet. Hvis den som dør, har en gjenlevende ektefelle, må det avgjøres hvor stor del av ektefellenes felleseie som tilhører dødsboet.

131

KAPITTEL 3

ARVERETT

Dødsboet har en bruttoverdi og en nettoverdi. Bruttoverdien er summen av alle eiendelene. Nettoverdien er bruttoverdien minus avdødes gjeld. Arving

Arvinger er de som har krav på en del av dødsboets nettoverdi. Noen av dem har krav på en brøkdel (lodd) av boet, og de kalles for loddeiere. Arving som er tilgodesett i testament med et bestemt beløp eller eiendel, kalles for legatar. Arvingenes krav i dødsboet oppstår ved arvefallet. Det kan likevel ta lang tid før dødsboet blir endelig fordelt til arvingene. Arvefallet innebærer først at den formuen som tilhørte avdøde i dødsøyeblikket, danner et dødsbo der loddeierne blir medeiere. Dødsboet kan sammenliknes med et aksjeselskap, og loddeierne med aksjonærene i aksjeselskapet. På tilsvarende måte som i en bedrift må noen ta ansvaret for den daglige ledelsen og styre virksomheten. Det er ofte advokater som får jobben med å styre dødsboet mot avvikling. Eiendel for eiendel skal selges eller fordeles etter salgsverdi til en eller flere arvinger, og gjelden etter avdøde skal betales eller overføres til noen som tar på seg gjeldsansvaret. Nettoverdien, det vil si differansen mellom eiendelene og gjelden, skal utbetales til arvingene.

Skifte

Skifte er betegnelsen på den rettslige prosessen som skjer når de enkelte eiendeler i dødsboet blir fordelt til arvingene. Dødsboet opphører å eksistere når delingen er gjennomført. Arvingene får krav på arv på grunnlag av slektskap, ekteskap eller samboerskap, eller testament. Hvis det ikke finnes arvinger, skal staten sørge for at arven gis til veldedige organisasjoner for barn og unge.

TEST DEG SELV 1. 2. 3. 4. 5. 6.

132

Hva menes med arvefall? Hvilke rettslige virkninger har arvefallet? Hva menes med arvelater? Hva menes med dødsboet? Hva menes med arving, loddeier og legatar? Hva mens med skifte?

ARVERETT

KAPITTEL 3

3.2 Slektens arverett Læreplanens kompetansemål: • Du skal kunne bruke hovudreglane om arv etter lova …

Loven deler slektsarvingene inn i tre kategorier rangert etter hvor nært slektskapet til avdøde er. Hver kategori utgjør en arveklasse. Slektningene i nærmeste arveklasse arver alt. En fjernere arveklasse arver når det ikke lenger finnes arvinger i en nærmere klasse.

3.2.1 Arveklassene og arvetavlen Du finner reglene om arv på grunnlag av slektskap i arvelova av 1972 kapittel 1. Hvis arvelateren ikke etterlater seg ektemake, samboer eller testament, skal slektningene dele arven etter arvelova §§ 1–3. Slektsarven blir delt mellom arvingene etter arvetavlen. ARVETAVLEN Mormor og morfar

Farmor og farfar

3. ARVEKLASSE Onkler og tanter

Mor

Far

Onkler og tanter

2. ARVEKLASSE

Fettere og kusiner

Fettere og kusiner Fetteres og kusiners barn arver ikke

Bror, Søster osv.

Arvetavlen viser 1. arveklasse (livsarvinger) 2. arveklasse (foreldre og livsarvinger etter dem) 3. arveklasse (besteforeldre og livsarvinger etter dem)

Bror, Søster

AVDØDE (ARVELATER)

Fetteres og kusiners barn arver ikke

osv.

1. ARVEKLASSE Livsarvinger barn – barnebarn

133

KAPITTEL 3

ARVERETT

3.2.3 Første arveklasse – livsarvingene De nærmeste slektsarvingene er avkommet (livsarvingene) til arvelateren, jf. arvelova § 1. Livsarvingene består av avdødes barn, barnebarn osv. i rett nedstigende linje. Se § 71(1)

Arvelova § 1 Næraste slektsarvingar er avkomet (livsarvingane) til arvelataren. Barna til arvelataren arvar likt dersom ikkje anna går fram av særskilde lovreglar. Er eit barn død, går arvelotten til livsarvingane etter barnet, med lik part på kvar grein. Dersom arvelataren også etterlet seg ektemake, gjeld reglane i kapittel II og III.

Avdøde etterlater seg barn

Barn arver alt, og de arver likt. Det er ingen forskjell på bror og søster, halvbror eller halvsøster. Det spiller heller ingen rolle om barna er født i eller utenfor ekteskap, eller om de er adoptivbarn.

Avdøde etterlater seg barn og barnebarn

Det forekommer at ett eller flere av barna til avdøde også er død eller døde og etterlater seg barn. Arven deles da med lik del på hver gren. Dette kalles representasjonsprinsippet, jf. arvelova § 1(2). Barnebarna representerer det døde barnet overfor avdøde. Begrepet «grenprinsippet» blir også brukt.

Første arveklasse med barn og barnebarn

Arvelater etterlater seg to barn og tre barnebarn Peder etterlater seg kr 900 000 og de to barna Tore og Ina. Sønnen Ola døde i en bilulykke for to år siden. Han etterlater seg barna Katrine, Marit og Sigurd. Arven skal deles slik etter arvelova § 1:

Peder (Arvelater) 900 000

Tore 1/3 300 000

Ina 1/3 300 000

Katrine 1/9 100 000

Ola

Marit 1/9 100 000 Sigurd 1/9 100 000

134

ARVERETT

KAPITTEL 3

3.2.3 Andre arveklasse – foreldre og avkom etter dem Andre arveklasse består av foreldre og deres livsarvinger, jf. arvelova § 2. Foruten far og mor består denne arveklassen av søsken, søskens barn osv. Arvinger i andre arveklasse kan bare arve når det ikke finnes arvinger i første arveklasse. Arvelova § 2 Har arvelataren ikkje livsarving, går arven til foreldra hans. Foreldre arvar likt. Er far eller mor død, går arvelotten til hans eller hennar livsarvingar, med lik part på kvar grein. Er ein av foreldra død, og er det ikkje livsarving etter han, går heile arven til den andre av foreldra eller til hans eller hennar livsarvingar. Døyr arvelataren før fylte 18 år, går likevel halve arven til besteforeldra på den døde fars eller mors side eller til deira livsarvingar i samsvar med § 3, dersom foreldra ikkje var gifte med kvarandre då den første døydde eller det låg føre omstende som nemnt i § 8. Er det heller ingen slike arvingar i live, gjeld reglane i første punktum. Dersom arvelataren også etterlet seg ektemake, gjeld reglane i kapittel II og III. Avdøde etterlater seg foreldre i live Far eller mor er død

Andre arveklasse – foreldre og avkom etter dem

Foreldrene arver likt. Avdødes søsken får ingenting, jf. § 2(1). Hvis far eller mor er død, går arven som den døde skulle hatt, videre til hans eller hennes livsarvinger, med lik part på hver gren, jf. § 2(2). Er det ingen livsarvinger, går alt til den andre forelderen. Er noen av søsknene døde, men etterlater seg livsarvinger, arver de i sin fars eller mors sted. Arvelateren etterlater seg far, bror og søster Kari etterlater seg kr 1 200 000 og ingen livsarvinger. Faren, broren og en søster lever. Arven skal da fordeles slik etter arvelova § 2:

Kari (Arvelater) 1 200 000

Mor ½

Far ½ 600 000

Søster ¼ 300 000

Bror ¼ 300 000

135

KAPITTEL 3

Arvelateren er under 18 år

ARVERETT

Prinsippet om at en nærmere arveklasse må være utdødd før en fjernere arveklasse kan arve, blir fraveket i § 2(3) andre punktum. Var foreldrene dine ikke gift og far eller mor døde uten andre livsarvinger enn deg, skal besteforeldrene eller deres livsarvinger på den dødes side arve halvparten hvis du dør før fylte 18 år. I slike tilfeller deles arven mellom den gjenlevende grenen i andre arveklasse og arvinger på den dødes side i tredje arveklasse. Eksempel som begrunner regelen Anta at du er 12 år og at din mor døde som fraskilt. Hun etterlot kr 1 000 000 som slektsarv til deg. Hvis du skulle dø kort tid etter, ville din formue, som i det vesentlige stammer fra din mor, bli arvet av din far. Realiteten er at din mors formue via din død tilfaller din far som ikke er knyttet til din morsside. Det anses som støtende og lite rimelig, derfor har loven bestemt at arven skal deles mellom gjenlevende forelder og dine besteforeldre eller deres livsarvinger på avdøde forelders side. Faren din og morforeldrene arver derfor kr 500 000 hver etter deg.

3.2.4 Tredje arveklasse – besteforeldre og avkom etter dem Dersom en ugift arvelater dør barnløs og begge foreldrene også er døde uten å ha gjenlevende livsarvinger, går arven til arvelaterens besteforeldre eller etterkommerne deres, jf. arvelova § 3. Arvelova § 3 Har arvelataren ikkje livsarving eller ektemake, og lever ikkje far eller mor, eller livsarving etter far eller mor, går arven til besteforeldra hans eller til livsarvingar etter dei, slik at reglane i § 2 andre ledd gjeld tilsvarande. Fjernare slektningar enn barnebarn til besteforeldre har likevel ikkje arverett etter loven. Er ein av besteforeldra død utan barn eller barnebarn i live, går arvelotten hans til den andre av besteforeldra på same side eller til barn eller barnebarn til denne. Er det ikkje arvingar på den eine sida, går heile arven til arvingane på den andre sida.

Fjernere slektninger enn søskenbarn – fettere og kusiner – arver ikke. Tremenninger eller søskenbarns barn arver derfor ikke.

136

ARVERETT

KAPITTEL 3

Arvelater etterlater seg mormor, tante og fetter Lars dør i en trafikkulykke og etterlater seg kr 1 200 000. Han var enebarn og hadde ikke foreldre i live. Han etterlater seg mormor og hennes barn (tante på morssiden) og en fetter på farssiden. Arven skal da fordeles slik:

Tredje arveklasse – besteforeldre og avkom etter dem

Lars (Arvelater) 1 200 000

Farfar

Farmor Morfar Onkel

Fetter ½ 600 000

Ingen fjerde arveklasse

Mormor ¼ 300 000

Tante 1/4 300 000

Det er ingen fjerde arveklasse. Oldeforeldre og avkom etter dem arver ikke. Hvis avdøde ikke etterlater seg arvinger i de tre arveklassene, og heller ikke ektemake eller samboer med arverett, og ikke testament, skal staten overta arven og fordele den til veldedige organisasjoner for barn og unge, jf. § 46.

TEST DEG SELV 1. 2. 3. 4. 5.

Hva er arvetavlen? Hvem tilhører første arveklasse? Hvem tilhører andre arveklasse? Hvem tilhører tredje arveklasse? Hvilke vilkår må oppfylles før slektsarvinger i andre og tredje arveklasse kan få arv? 6. Hva menes med representasjonsprinsippet (grenprinsippet)? 7. Hvilke slektninger står utenfor arvetavlen? 8. Kan staten arve?

137

KAPITTEL 3

ARVERETT

ØVINGER 3.2.1 En arvelater etterlater seg kr 2 400 000. Hvor mye har den enkelte arving krav på i tilfellene nedenfor? Personer som kunne vært arvinger og ikke er nevnt, forutsettes å være døde. Begrunn svaret ditt og vis til lovregler. a) Arvelateren etterlater seg tre barn. b) Arvelateren har to barn og to barnebarn etter en avdød sønn. c) Arvelateren etterlater seg to barnebarn etter en avdød sønn og fire barnebarn etter en avdød datter. d) Arvelateren etterlater seg en mor og to søsken. e) Arvelateren etterlater seg en bror av sin avdøde far og sin avdøde mors to søsken. f) Arvelateren etterlater seg en fetter på morssiden og tre onkler på farssiden. g) Arvelateren etterlater seg en kusine på morssiden og en halvsøster på farssiden. 3.2.2 Alf dør og etterlater seg kr 1 000 000. Disse arvingene melder seg: På farssiden farmoren Berit. På morssiden morfaren Daniel, onkelen Finn og en avdød tantes tre barn: Ane, Birthe og Celius. Hvordan skal arven deles mellom arvingene? 3.2.3 Marte Brun dør uten livsarvinger, men etterlater seg søsteren Mia og halvbroren Mats. Mats er et barn som faren hadde med en annen kvinne enn Martes mor. Marte etterlater seg kr 500 000. Hvordan skal arven etter Marte deles? 3.2.4 Tor Li Gran (16 år) var enebarn og sønnen til Grete Li og Anders Gran. Grete og Anders var separerte da Tor og hans far ble utsatt for en flyulykke. Flyet tok fyr og Anders døde i flammene. Tor kom seg ut, men døde noen timer senere av skadene. Anders Gran etterlot seg kr 3 000 000. Tor hadde ikke formue av betydning før han døde. Anders Gran hadde en søster, Anita som mente seg arveberettiget etter dødsfallene, men Grete hevdet at hun skulle ha alle pengene. Drøft og avgjør hvem som skal ha de pengene som Anders etterlot seg. 138

ARVERETT

KAPITTEL 3

3.3 Ektefellens arverett Læreplanens kompetansemål: • Du skal kunne bruke hovudreglane om arv etter lova … • Du skal kunne bruke hovudreglane for uskifte

Du har også lovbestemt arverett som ektefelle, men du må dele arven med slektningene. Du har krav på ¼, ½ eller hele dødsboet avhengig av slektningenes nærhet til avdøde på arvetavlen. Jo nærmere avdøde og de andre arvingene er i slekt, desto mindre får du som ektefelle. Ektefellens rett til uskifte er vel så viktig som arveretten. Uskifte betyr å utsette fordelingen av arv. Rettsutviklingen går i retning av å styrke gjenlevende ektefelles arverettslige stilling på bekostning av barna og andre slektningers arverett. Gjenlevende ektefelle og livsarvingene må dele dødsboet. Ektemaken får ¼ – og livsarvingene resten, ¾. Regjeringen arbeider med et lovforslag som blant går ut på å styrke gjenlevende ektefelles arverett slik at han eller hun må dele arven likt med barna. I skrivende stund er det usikkert om og eventuelt når lovforslaget blir vedtatt.

139

KAPITTEL 3

ARVERETT

3.3.1 Ektefellens arverett Ektefellenes samlede formue skal deles etter ekteskapslovens regler når den første dør. Fellesformuen skal deles på samme måte som ved skilsmisse, jf. ekteskapsloven § 77 som sier at ekteskapsloven kapittel 12 – deling ved separasjon og skilsmisse – får «tilsvarende anvendelse». Den delen av felleseiet som gjenlevende ektefelle får etter delingen, er ikke arv! Det er gjenlevende ektefelles rettmessige del av felleseiet. Dødsboet etter en ektefelle

Dødsboet er den avdøde ektefellens del av ekteparets samlede formue. Det vil si avdødes del av felleseiet og eventuelt særeie. Gjenlevende ektefelles arverett i dødsboet i forhold til avdødes slekt går fram av arvelova § 6. Samboeres rett til arv kan du lese om i avsnitt 3.5.

Sml. med samboeres rett til arv og uskifte i §§ 28a–28c

Arvelova § 6 (utdrag) Ektemaken har rett til fjerdeparten av arven når det er livsarvinger etter arvelateren. Minstearven skal likevel tilsvare 4 ganger grunnbeløpet i folketrygda ved dødsfallet. Er dei næraste slektsarvingane til arvelateren foreldra hans eller avkom etter desse, har ektemaken rett til halvparten av arven, likevel minst 6 ganger grunnbeløpet i folketrygda ved dødsfallet. Er det ikkje arvingar som nemnt i første ledd, arvar ektemaken alt. …

¼ eller 4G

Dato og år

Avdøde har livsarvinger Ektefellen har rett til en firedel av arven når det er livsarvinger, jf. arvelova § 6(1) første setning. Han eller hun har likevel rett til en minstearv på inntil fire ganger grunnbeløpet (4G) i folketrygden. G justeres hvert år. Vi avrunder beløpet og setter det til kr 100 000. Minstearven er etter dette kr 400 000. Grunnbeløp (G)

1.5.2018

98 000

1.5.2017

95 200

1.5.2016

92 576

1.5.2015

90 068

1.5.2014

88 370

Kilde t.o.m. 2016: NAV Prognose for 2017 og 2018

140

Hvis dødsboet utgjør kr 500 000, skal ektefellen ha minst 4G, kr 400 000. Livsarvingene får resten, kr 100 000. Hvis dødsboet er vesentlig større, for eksempel kr 2 000 000, slår brøkdelsreglene inn og sørger for at gjenlevende ektefelle får ¼ = kr 500 000. Livsarvingene arver resten, ¾ = kr 1 500 000. Ektefellen arver altså det største beløpet, ¼ eller 4G.

ARVERETT

KAPITTEL 3

Ektefellens rett til minstearv går foran livsarvingenes rettigheter. Det betyr at ektefellen arver alt hvis dødsboet er kr 400 000 eller mindre. ½ eller 6G

Avdøde har ikke livsarvinger, men foreldre og søsken Ektefellen har rett til halvparten av arven hvis det ikke er livsarvinger og nærmeste slekt er foreldrene eller avkom etter dem. Han eller hun har likevel rett til minst 6G, kr 600 000. Hvis dødsboet utgjør kr 800 000, skal ektefellen ha minstearv på kr 6G = kr 600 000. Foreldre og søsken får resten, kr 200 000. Hvis dødsboet er vesentlig større, for eksempel kr 3 000 000, slår brøkdelsreglene inn og sørger for at gjenlevende ektefelle får ½= kr 1 500 000. Slekten i andre arveklasse arver resten, kr 1 500 000. Ektefellen arver altså det største beløpet, ½ eller 6G. Hvis dødsboet er mindre enn kr 600 000 (6G), får gjenlevende ektefelle alt. Arvelater etterlater seg ektefelle og to barn Peder dør og etterlater seg ektefellen Kari og barna Ola og Trine. Fellesformuen til ektefellene er kr 3 600 000. Arven skal deles slik etter arvelova § 6, jf. § 1, se ekteskapsloven § 58 og § 77.

Felleseie: 3 600 000 ½ Peders dødsbo 1 800 000

Trine ½ av ¾ 675 000

Ola ½ av ¾ 675 000

½ Karis del 1 800 000 ekteskapsloven § 77, § 58

¼ Karis Arv 450 000 Arveloven § 6

141

KAPITTEL 3

ARVERETT

Avdøde har ikke livsarvinger, foreldre eller avkom etter dem Er det ikke arvinger som nevnt ovenfor, arver ektefellen alt, jf. arvelova § 6(2). Ektefellens arverett faller bort ved separasjon

En ektefelle mister arveretten når det er gitt bevilling eller dom for separasjon, jf. arvelova § 8. Arveretten er i behold hvis det har skjedd et samlivsbrudd der ektefellene bare har flyttet fra hverandre uten formell separasjon.

TEST DEG SELV 1. Hvordan beregnes dødsboet etter førstavdøde ektefelle? 2. Hvordan beregnes verdien av gjenlevende ektefelles arv hvis førstavdøde hadde livsarvinger? 3. Hvordan beregnes verdien av gjenlevende ektefelles arv hvis førstavdøde ikke hadde livsarvinger, men arvinger i andre arveklasse? 4. Hva arver gjenlevende ektefelle hvis det bare finnes slektninger i tredje arveklasse? 5. Hvilken betydning har samlivsbrudd for gjenlevende ektefelles arverett?

ØVINGER 3.3.1 Hvem arver, og hva har arvingene krav på i tilfellene nedenfor? Vi forutsetter at arvelateren etterlater seg kr 800 000, og at grunnbeløpet i folketrygden (G) er kr 100 000. Arvelateren etterlater seg a) b) c) d) e) f)

ektefelle, to sønner og to døtre ektefelle, tre barn og fire barnebarn etter en avdød datter ektefelle, en mor og en søster ektefelle, en fetter og ektefellen til en avdød sønn fraseparert ektefelle, en sønn og en datter ektefelle som hadde brutt samlivet med ham, to døtre og tre barnebarn etter en avdød sønn

3.3.2 Alma og Frederik er gift. De har to barn, Jonas og Turid. Hvordan skal verdiene i dødsboet deles i tilfellene a, b og c hvis Alma dør?

142

ARVERETT

KAPITTEL 3

Det er ikke grunnlag for skjevdeling, og all formue er felleseie. Grunnbeløpet i folketrygden (G) er kr 100 000. Ektefellenes samlede formue er henholdsvis a) kr 790 000 b) kr 1 000 000

c) kr 3 600 000

3.3.2 Ektefellens rett til å sitte i uskiftet bo Skifte betyr dele eller bytte. Dødsboet skiftes ved at eiendeler og verdier overleveres eller utbetales til nye eiere. Uskifte betyr at eiendelene og verdiene ikke blir fordelt til arvingene (ennå). Fordelingen blir utsatt. Gjenlevende ektefelle har på visse vilkår rett til å ta over hele eller deler av avdødes formue uten å skifte med slektningene, jf. § 9(1). Se ekteskapsloven § 43, jf. §§ 42 og 48

Arvelova § 9 Når den eine ektemaken døyr, har attlevande ektemake rett til å ta over felleseiga uskift med førstavdødes andre arvingar etter loven. Tilsvarende rett har attlevande ektemake med omsyn til særeige dersom det er fastsett i ektepakt ( jf. lov om ekteskap § 43) eller når arvingane gir samtykke. Nyttar ektemaken denne retten, høyrer også hans eiga særeige til uskiftebuet om ikkje anna er fastsett i ektepakt eller i avtale med arvingane, eller særeiga har grunnlag i påbod av givar eller arvelatar …

Retten til uskifte er økonomisk sett minst like viktig for ektefellen som selve arveretten. Regelen er begrunnet med at ektefellens dødsfall ikke skal føre til unødvendige vansker med å klare seg økonomisk. Uskifteretten kan føre til at gjenlevende ektefelle «arver» alt. Gjenlevende ektefelle med uskifterett kan overta hele formuen og disponere over den omtrent som om han eller hun er eier. Uskifteretten gjelder felleseiet Uskifterett til særeie

Uskifteretten gjelder felleseie, jf. § 9(1). Retten gjelder også det felleseiet som avdøde hadde brakt inn ved begynnelsen av ekteskapet eller senere ved arv eller gave. Du har som gjenlevende ektefelle ikke rett til å sitte i uskifte med avdødes særeie. Er det avtalt særeie etter ekteskapsloven § 42, skal dette fordeles til de andre arvingene straks med mindre de samtykker til uskifte.

143

KAPITTEL 3

ARVERETT

Ektefellene kan avtale at særeiet ikke skal gjelde ved den ene ektefellens død, se ekteskapsloven § 42(3). Det betyr at særeiet forvandles til felleseie når ektefellen dør, og dermed gjelder uskifteretten også for denne formuen. Ektefellene kan også avtale at lengstlevende skal kunne sitte i uskifte med førstavdødes særeie, jf. ekteskapsloven § 43. Overfor hvilke arvinger gjelder uskifteretten?

Uskifteretten gjelder overfor førstavdødes «arvinger etter loven». Det vil si arvinger i første og andre arveklasse. Gjenlevende ektefelle er enearving i forhold til slektningene i tredje arveklasse, jf. arvelova § 6(2), og da er det ikke behov for uskifte. Uskifteretten gjelder ikke i forhold til testamentsarvingene.

Felleseie

Uskifterett til felleseie gjelder ubetinget i forhold til felles livsarvinger eller avkom etter dem. Det samme gjelder i forhold til foreldre eller avkom etter dem, jf. arvelova § 9(1).

Særeie

Uskifterett til særeie krever samtykke fra arvingene eller hjemmel i avtale, jf. ekteskapsloven §§ 43 og 42(3). Uskifteretten gjelder ikke i forhold til særkullsbarn, jf. § 10. Sml. med § 9(1) Arvelova § 10 (utdrag) I høve til særskilt livsarving (særkullbarn eller livsarving til særkullbarn) etter avdød ektemake har attlevande ektemake berre rett til uskifte når den særskilde livsarvingen samtykkjer …

Med særskilt livsarving (særkullsbarn) menes barn, barnebarn osv. som den avdøde ektefellen hadde med en annen person enn gjenlevende ektefelle. Slike arvinger har krav på å få arven utbetalt straks hvis de ikke samtykker til uskifte. Ektefellen mister ikke retten til uskifte overfor de andre arvingene selv om en eller flere arvinger kan kreve arven sin utbetalt straks, se arvelova § 12. Råderetten til uskifteboet

144

En gjenlevende ektefelle som sitter i et uskiftet bo, råder som ein eigar over alt som hører til uskifteboet, jf. arvelova § 18.

ARVERETT

KAPITTEL 3

Arvelova § 18 (utdrag) Attlevande ektemake rår i levande live som ein eigar over alt som høyrer til buet, med dei atterhald som særskilt er fastsette.

Gjenlevende ektefelle har praktisk talt full disposisjonsrett over formuen, og kan for eksempel selge huset, kjøpe en mindre leilighet og bruke pengene som blir til overs, til egne formål. Et praktisk eksempel kan være en gjenlevende ektefelle som sitter i uskifte med en verdifull eiendom. Han eller hun kan ta opp et såkalt rammelån med pant i eiendommen. Lånet utbetales med et bestemt beløp hver måned, og når uskifteboet en gang i framtiden skal skiftes mellom arvingene, kan gjelden ha blitt like stor som eiendomsverdien. Det vil i praksis si at gjenlevende brukte alle pengene som arvingene trodde de skulle få. Gaver

Du kan som lengstlevende likevel ikke gi bort fast eiendom eller andre gaver som står i misforhold til midlene i boet, jf. arvelova § 19. Det kan derfor bli et spørsmål hvor stor en gave må være for å stå i misforhold til boet. Rettspraksis er sprikende og uklar om spørsmålet. I RG-1991-675 ga gjenlevende bort en bil som utgjorde 29 % av boets verdi. Gaven ble omstøtt. I andre tilfeller har gaver til en verdi av 20 % av boets verdi blitt godtatt. RG-1991-675 Misforhold til uskifteboets verdi A (72 år) satt i uskiftet bo med særkullsbarn som hadde samtykket. Uskifteboets verdi var kr 206 000. Mannen ga bort en bil til B. Gaven var verdt kr 60 000 (29 % av uskifteboet). Retten mente at gaven sto i misforhold til boets verdi og dømte B til å tilbakeføre bilen til A’s dødsbo.

Når uskifteboet skal skiftes

Delingen av uskifteboet

Med mindre gjenlevende velger å skifte før (§ 24(1)), vil uskifteboet bli skiftet når han eller hun dør. Retten til uskifte faller bort hvis du som gjenlevende ektefelle gifter deg på nytt, jf. arvelova § 23. Uskiftebo som består av felleseie, skal deles likt mellom arvegruppen til førstavdøde og arvegruppen til lengstlevende, jf. arvelova § 26(1).

Den som mottar en bil i gave fra en som sitter i uskifte, risikerer å bli rammet av arvelova § 19. Hvis gaven står i misforhold til formuen i boet, kan gaven bli omstøtt, det vil si at mottakeren må gi den tilbake. Rettspraksis tyder på at misforhold ikke oppstår før gavens verdi nærmer seg 20 % av boets verdi. Det skulle derfor være greit å gi bort en bil til kr 200 000 hvis boets verdi er over én million kroner.

145

KAPITTEL 3

ARVERETT

Hvis uskifteboet for eksempel skal deles mellom to fellesbarn, vil disse tilhøre begge arvegruppene. Resultatet blir at de arver halvparten hver. Betydningen av regelen om to arvegrupper viser seg først når det er andre aktuelle arvinger i tillegg til fellesbarna, for eksempel når en av ektefellene har særkullsbarn. Eksempel på deling etter § 26(1) A dør og B overtar felleseiet på kr 3 600 000 uskiftet med de to fellesbarna C og D. B har dessuten særkullsbarnet E fra et tidligere forhold, som har samtykket til at B kunne få sitte i uskifte. Når B dør, består den første arvegruppen av C og D. De arver kr 900 000 hver fra boets ene halvpart. Den andre arvegruppen består av C, D og E. De arver kr 600 000 hver fra den andre halvparten. Resultatet blir at C og D får i alt kr 1 500 000 hver. E får bare kr 600 000. Verdien av uskifteboet kan øke eller minke

Verdien av uskifteboet kan endre seg i uskifteperioden, til gunst eller ugunst for arvingene. Gjenlevende kan ha brukt opp nesten alle pengene, men han eller hun kan også ha plassert pengene lønnsomt og fornuftig, og fått verdiene til å vokse.

TEST DEG SELV 1. Hva betyr uskifte? 2. I hvilke tilfeller, og på hvilke vilkår, kan gjenlevende ektefelle overta felleseie uskiftet med førstavdødes andre arvinger etter loven? 3. I hvilke tilfeller, og på hvilke vilkår, kan gjenlevende ektefelle overta særeie uskiftet med førstavdødes andre arvinger etter loven? 4. Hvilken rådighet har gjenlevende ektefelle over uskifteboet? 5. Hva slags begivenheter fører til at uskifteboet skal skiftes? 6. Hvilke regler gjelder for deling av et uskiftebo som bare består av felleseie?

ØVINGER 3.3.3 Ekteparet Bodil og Lars eide kr 3 400 000 da Bodil døde. Av dette eide Bodil en eiendom til kr 1 000 000 som særeie. Resten av eiendelene var felleseie. De hadde tre barn, og vi forutsetter at grunnbeløpet i folketrygden er kr 100 000. a) Hvordan skal dødsboet etter Bodil deles hvis det skal skiftes?

146

ARVERETT

KAPITTEL 3

b) Kan Lars sitte i uskifte med hele eller deler av formuen? c) Kan Lars selge alle eiendelene hvis han kan sitte helt eller delvis i uskifte, ta med seg pengene til Spania og bosette seg der? 3.3.4 Frank og Lisa eide kr 1 200 000 da Frank døde. Ekteparet hadde to barn sammen. Frank hadde også en sønn fra et tidligere samboerforhold. Vi forutsetter at grunnbeløpet i folketrygden (G) er kr 100 000. a) Hvordan skal arven deles hvis det skal skiftes? b) Lisa ønsker å sitte i uskifte. I hvilken grad kan hun det? c) Lisa sitter i uskifte og gir kr 100 000 i gave til Kirkens Bymisjon. Har hun lov til det? 3.3.5 Ektefellene Jens og Kari hadde kr 2 400 000 i felleseie da Jens døde. I tillegg hadde Jens før han døde, arvet et landsted på Sørlandet som i henhold til ekteskapsloven § 48 var hans særeie. Landstedet var verdt kr 1 800 000. Kort tid etter at arven ble mottatt, opprettet Jens og Kari en ektepakt der det ble inngått en avtale i henhold til ekteskapsloven § 43. Ektefellene hadde to felles barn, Ola og Katrine. Jens hadde også en datter, Madelene, fra et tidligere forhold, som samtykket i at Kari kunne sitte i uskifte også i forhold til henne. Kari overtar hele boet på kr 4 000 000 uskiftet med de andre arvingene. Grunnbeløpet i folketrygden (G) settes til kr 100 000. a) Hvordan skal uskifteboet deles hvis Kari skal gifte seg på nytt? b) Hvordan skal uskifteboet deles hvis Kari sitter i uskifte til hun dør? 3.3.6 Stian og Trude hadde hvert sitt særkullsbarn da de giftet seg, henholdsvis Martin og Sara. Kort tid etter giftermålet fikk de et barn sammen, Anton. Stian drev en forretning som kunne innebære risiko for tap. Han bestemte seg derfor for å overføre sin halvdel av boligen som gave til Trude, samtidig som hele boligen ved ektepakt ble gjort til Trudes særeie, jf. ekteskapsloven § 42(1). Ektepakten hadde bestemmelse som nevnt i ekteskapsloven § 42(3). En dag døde Stian i en flyulykke. Boligen var på dette tidspunktet verdt kr 3 000 000. For øvrig hadde ektefellene et felleseie som var verdt kr 1 000 000. a) Hvordan skal dødsboet etter Stian deles hvis det skal skiftes straks? b) Kan Trude overta hele eller deler av formuen uskiftet med Stians arvinger? c) Hvordan skal uskifteboet deles hvis Trude sitter i uskifte og dør?

147

KAPITTEL 3

ARVERETT

3.4 Arv etter testament Læreplanens kompetansemål: • Du skal kunne bruke hovudreglane for arv etter lova og etter testament …

Du kan gjøre som du vil med det du eier så lenge du lever. Hvordan eiendelene og verdiene etter deg skal fordeles etter din død, følger av reglene i arvelova. Ønsker du en annen fordeling enn den lovbestemte, må du skrive testament. Det er strenge formkrav til testamenter. De kan av og til fravikes hvis vilkårene for nødtestament foreligger. Det er også lovbestemte grenser for hva et testament kan inneholde. Du kan som testator ikke krenke barnas (livsarvingenes) pliktdel eller hindre at ektefellen din får sin minstearv.

3.4.1 Grensen mellom livsdisposisjoner og dødsdisposisjoner Livsdisposisjoner

Du kan gjør hva du vil med formuen din mens du lever. Du har full frihet til å inngå avtaler om hva som helst, eller gi gaver til hvem du vil. Slike disposisjoner kalles livsdisposisjoner, og for dem stilles det normalt ikke formkrav.

Dødsdisposisjoner

Dødsdisposisjoner er rettslige handlinger som bestemmer hva som skal gjøres med det du etterlater deg når du dør. Slike disposisjoner er ugyldige hvis de ikke tilfredsstiller formkravene i arvelova § 49, eventuelt § 51.

Testament

Den mest typiske dødsdisposisjonen er å skrive testament, jf. § 48. Et testament er et dokument som uttrykker en persons siste vilje om hva som skal skje med formuen når han eller hun dør.

Alfred Nobel skrev et av verdens mest berømte testamenter. Etter å ha tilgodesett den nærmeste familie med passende beløp ble resten av formuen testamentert til et fond som blant annet skulle brukes til å dele ut fredsprisen.

148

ARVERETT

Sml. vergemålsloven §§ 8 og 9

Gaver

KAPITTEL 3

Arvelova § 48 (utdrag) Den som har fylt 18 år kan i testament fastsetje kva som skal gjerast med det han let etter seg når han døyr.

Gaver som skal oppfylles etter døden, er dødsdisposisjoner som krever testament, jf. arvelova § 35. Men vederlag for tjenester eller formue som arvelateren mottok mens han eller hun levde, regnes derimot ikke for arv eller gave selv om vederlaget skal overføres etter arvelaterens død. Disposisjoner som er ledd i en gjensidig avtale mellom to parter, er livsdisposisjoner fordi de hadde virkninger for avdøde mens han eller hun var i live. Dommen i RT-1963-540 illustrerer problemet. RT-1963-540 Pleiedommen En barnløs 95 år gammel dame hadde bestemt at et ektepar skulle få hennes privatbolig mot at de stelte og passet henne fram til hun døde. Hun døde under tre måneder senere. Slektningene mente at disposisjonen var ugyldig fordi den krenket deres rett til arv. De fikk ikke medhold. Transaksjonen ble ansett å være en gyldig livsdisposisjon.

Det finnes en rikholdig rettspraksis som gir arvelateren rett til å kjøpe omsorgstjenester mot krav i dødsboet. Slike disposisjoner kan sammenliknes med kredittkjøp. Du får tjenesten levert mens du lever, og kjøpesummen betales når du dør. Gaver på dødsleiet blir regnet som dødsdisposisjon, selv om gaven er fullbyrdet før døden, jf. § 35 andre punktum. Hovedregelen er at gaver du gir mens du lever, er livsdisposisjoner, men ikke hvis du gir dem på dødsleiet. Så hva menes med dødsleiet? Dødsleiet

To vilkår må være oppfylt for at en person er på dødsleiet. Det må for det første være høy risiko for at vedkommende dør i nærmeste framtid. For det andre må vedkommende være klar over at døden er nær. Rettspraksis tyder på at «nærmeste framtid» bare er noen få måneder unna. Hvis du får en gave fra en person som nettopp har fått beskjed om at han eller hun lider av uhelbredelig kreft, og han eller hun er klar over at døden er svært nær, vil gaven bli omstøtt hvis giveren dør tre måneder senere uten å sette opp testament. Hvis giveren skulle leve i tre–fire år, vil gaven stå seg som livsdisposisjon. Det finnes ingen eksakt tidsgrense, men det hevdes i teorien at grensen er rundt seks måneder.

149

KAPITTEL 3

ARVERETT

TEST DEG SELV 1. Hva menes med «livsdisposisjon»? 2. Hva menes med «dødsdisposisjon»? 3. Hvilken rettslig konsekvens har det å stemple en disposisjon som dødsdisposisjon? 4. I hvilken grad kreves testament for å gi gaver før døden?

ØVINGER 3.4.1 Klara var enke og 81 år da hun overdro boligen sin til sine to yngste barn, Olav (39 år) og Katrine (41 år). Klara flyttet inn i en av kommunens omsorgsboliger, og barna flyttet inn i boligen uten å betale noe for eiendommen. To år senere døde Klara. Hennes eldste barn, Roar (60 år), hadde meget god økonomi, men fant seg likevel ikke i at Olav og Katrine ble forfordelt på denne måten. Roar reiste sak mot søsknene sine med påstand om at eiendomsoverdragelsen var ugyldig fordi det ikke var skrevet testament. Han hevdet blant annet at gaven var gitt på dødsleiet. Enhver person som passerer 80 år, vet at døden er nær forestående. Så gamle mennesker befinner seg derfor alltid på dødsleiet, hevdet han. Drøft og avgjør om Klaras gave skal kjennes ugyldig. 3.4.2 Olav ble skrøpelig til beins da han passerte 90 år. Han fikk derfor i stand en avtale med barnebarnet sitt Kari, og hennes ektefelle Else, som gikk ut på at Kari og ektefellen flyttet inn i huset og sørget for nødvendig omsorg for Olav. Han skrev på et lite ark at Else og Kari skulle få boligen vederlagsfritt når han døde. Fire måneder etter at Kari og Else hadde flyttet inn i boligen, døde Olav plutselig av et hjerneslag. Olav etterlot seg tre barn som nå hevdet at deres arverett også omfattet boligen til Olav. Drøft og avgjør om Kari og Else kan kreve boligen vederlagsfritt utlevert til seg.

150

ARVERETT

KAPITTEL 3

3.4.2 Formkravene til testament Arvelova stiller strenge formkrav til et testament. Etter døden er det ikke mulig å spørre testator om hva han eller hun egentlig mente. Formkravene sikrer derfor at det som står i testamentet, virkelig var avdødes siste vilje. Et gyldig testament må derfor være opprettet i samsvar med reglene i arvelova, jf. §§ 48–54. Hovedregelen står i § 49. Arvelova § 49 Når ikkje anna er fastsett i dette kapitlet, skal testament gjerast skriftleg med to vitner som testator har godtatt og som er til stades saman og veit at dokumentet skal vere testament. Testator skal, medan dei er til stades, skrive under dokumentet eller vedkjenne seg underskrifta. Vitna skal skrive namna sine på dokumentet medan testator er til stades og etter hans ønske. Har vitna gitt testamentet påskrift om at reglane i første ledd er følgde, er dette prov nok, når ikkje særlege tilhøve gir grunn til å tvile på innhaldet i påskrifta. Loven er ikkje til hinder for at fleire personar gjer felles testament. Heller ikkje er loven til hinder for at fleire personar gjer testament til føremon for kvarandre (gjensidig testament). Skriftlig

Et testament skal opprettes skriftlig. Elektronisk lagret testament regnes ikke som skriftlig selv om elektronisk lagring av dokumenter i andre sammenhenger kan anses som skriftlige. Det kan heller ikke settes opp testament med e-post med mindre meldingen er fysisk signert på papirutskrift. Elektronisk signatur blir ikke godtatt.

To vitner

Et testament må ha to vitner. De må være til stede sammen mens testator skriver under eller vedkjenner seg signaturen. Testamentet vil bli ugyldig hvis vitnene blir oppsøkt en etter en av testator for å bekrefte sin underskrift. Vitnene behøver ikke bli informert om dokumentets innhold, men de må vite at det er et testament.

Vitnenes underskrifter

Vitnene skal skrive under på testamentet. Selv om det kreves at vitnene er sammen når testator underskriver eller vedkjenner seg sin underskrift, behøver vitnene ikke være til stede sammen når de påfører sin signatur. Vitneunderskriftene kan innhentes etterpå, én etter én.

151

KAPITTEL 3

ARVERETT

Det bør framgå av dokumentet at det er et testament, for vitnene skal vite hva de skriver under på. Testamentet skal være skriftlig. Testator skal underskrive eller vedkjenne seg underskriften mens vitnene er til stede samtidig. Testamentet bør være datert, men det er ikke tvingende nødvendig, jf. § 50. To vitner skal være til stede sammen og underskrive mens testator er til stede. Vitnene må være over 18 år og ikke være sinnssyke eller psykisk svekket på annen måte, jf. § 52. De må heller ikke være tilgodesett i testamentet, jf. arvelova § 61.

TESTAMENT Min kone, Kari Ås, skal arve alt jeg etterlater meg når jeg dør. Svolvik, 3. juli 2017

Vitner: Svolvik, 3. juli 2017

Nødtestament Flyet blir kapret av terrorister, bomben sprenges og flyet styrter. Kan du som flypassasjer bruke de siste minuttene til å sette opp et gyldig testament? Svaret er ja. Norsk rett anerkjenner nødtestamenter dersom bestemte vilkår er oppfylt, jf. arvelova § 51. Arvelova § 51 Hindrar brå og farleg sjukdom eller anna nødstilfelle nokon frå å gjere skriftleg testament etter § 49, kan han gjere testament muntleg for to vitne som er til stades saman og som han har godtatt. Vitna bør straks setje opp testamentet skriftleg og saman gi påskrift om dei tilhøve som hindra at det vart gjort skriftleg testament. Er det ikkje råd å få tak i testamentsvitne, kan testator gjere testament med eit dokument som han sjølv har skrive og underskrive. Testament etter første og andre ledd er ikkje lenger gyldig når testator i 3 månader etter at testamentet vart gjort, ikkje har vore hindra i å følgje reglane i § 49.

Nødtestament kan bare være gyldig hvis du har fått brå eller farlig sykdom, eller plutselig blitt satt i en farlig nødssituasjon. Brå og farlig sykdom er nok den mest vanlige årsaken til å gjøre nødtestament. Arvelova § 51 åpner for to former for nødtestament: • Muntlig nødtestament med vitner • Skriftlig nødtestament uten vitner 152

ARVERETT

Muntlig nødtestament

KAPITTEL 3

Nødtestament kan gjøres muntlig for to vitner som er til stede sammen, og som testator har godtatt som vitner. Hvis du sitter i det kaprede flyet som styrter mot bakken, og klarer å få kontakt med to venner over mobiltelefonen, kan du be dem være vitner og fortelle dem hvordan formuen din skal fordeles til arvingene. Forutsetningen er at de to vennene er til stede samtidig og at begge hørte stemmen din. Forlatt på et øde skjær kan du sette opp et gyldig nødtestament, men det må være skriftlig fordi du ikke kan skaffe vitner.

RT-1980-1473 Sykdomsdommen A var en eldre kvinne innlagt på sykehus. Hun var barnløs, men hadde åtte søsken. Tre slektninger som selv var meget svake og syke, besøkte henne på sykehuset like før hun skulle gjennomgå en ny og farlig operasjon som viste seg å bli dødelig. A ba de besøkende om å bevitne at hun ønsket at hele formuen etter henne skulle arves av en av søstrene som hun hadde hatt nærmest kontakt med. «Testamentet» ble godtatt som muntlig nødtestament. Skriftlig nødtestament uten vitner

Skriftlig nødtestament kan være gyldig hvis «det ikkje [er] råd å få tak i testamentsvitne». Vilkåret skal tolkes strengt slik at det nærmest må være umulig å skaffe vitner. Hvis du er alene og blir utsatt for en alvorlig ulykke, hjerteanfall eller liknende livstruende situasjon, kan et skriftlig testament bli godtatt uten påskrift fra vitner. Problemstillingen ble satt på spissen i Selvmorddommen: RT-1984-1425 Selvmorddommen Avdøde etterlot seg et skriftlig notat der det sto: «Jeg er for dum til å leve. Mine etterlatenskaper skal deles 30/30/30 mellom A, B og C.» Deretter tok han sitt eget liv. Notatet var ikke signert av vitner. Høyesterett kom til, med 3 mot 2 stemmer, at det ikke hadde vært umulig å skaffe vitner siden selvmordstankene hadde utviklet seg over tid. Testamentet var derfor ugyldig.

153

KAPITTEL 3

ARVERETT

Selvmorddommen kan ikke tas til inntekt for at nødtestament aldri kan godtas i selvmordstilfellene. Det må foretas en skjønnsmessig vurdering av om selvmordstankene har utviklet så raskt til handling at det med rimelighet ikke kan forlanges at avdøde skulle fått tak i vitner. Krav til vitnene Du må som vitne være myndig og tilregnelig, jf. § 52. I tillegg må du ikke være inhabil etter § 61. Sml. forvaltningsloven § 6(1)

Arvelova § 61 Disposisjon i testament til føremon for eit av testamentsvitna er ugyldig. Det same gjeld disposisjon til føremon for ektemaken til eit testamentsvitne, for slektning i rett opp- eller nedstigande linje eller sysken, eller til føremon for ektemaken til ein så nær slektning eller for ein like nær slektning til ektemaken til eit vitne. Adoptivbarn1 vert rekna for barn til adoptanten, og dei naturlege slektskapstilhøva til barnet skal det berre leggjast vekt på dersom vitnet kjende tilhøvet på testasjonstida. Disposisjon i testament til føremon for nokon som vitnet er i teneste hos på testasjonstida, er ugyldig. Som teneste vert og rekna funksjon som styremedlem og liknande i selskap, lag, stifting eller offentleg institusjon. Disposisjonen er likevel gyldig når tilknytinga er fjern og truleg ikkje har hatt noko å seie for innhaldet i testamentet. At nokon er innsett til testamentsfullførar, gjeld jamvel om den innsette eller nokon i hans teneste har vore testamentsvitne.

Som vitne kan du ikke være tilgodesett i testamentet, jf. § 61(1). Det samme gjelder vitnets ektefelle, foreldre, barn og søsken. Etter § 61(2) er du inhabil som vitne hvis du «er i tjeneste hos» den som er tilgodesett i testamentet. En sykepleier kan derfor ikke være vitne i et testament der sykehuset er tilgodesett i testamentet. Du kan heller ikke være vitne hvis du er styremedlem eller liknende i et lag som er tilgodesett, for eksempel hvis du setter din signatur som vitne på et testament til fordel for orienteringsklubben Tyrving og du er styremedlem i klubben. Som vanlig medlem i klubben vil du være habil. Merk deg at det står «er» og ikke «har vært». Du er ikke inhabil som vitne i et testament til fordel for Radiumhospitalet hvis du tidligere har vært ansatt der.

154

ARVERETT

KAPITTEL 3

Testamentet kan også bli ugyldig hvis testator var sinnssyk, i høy grad hemmet i sjelelig utvikling eller så sjelelig svekket at det har hatt betydning for testamentets innhold, jf. § 62. Tvang og svik kan også gjøre et testament ugyldig, jf. § 63. Tilbakekalling og endring av testamentet Testator kan fritt kalle tilbake eller forandre testamentet, jf. arvelova § 55. Det kan gjelde hele testamentet eller deler av det. Finner arvingene to testamenter med forskjellig dato, går det yngste foran det eldste, jf. § 66 nr. 5. Formkravene for testament gjelder også tilbakekalling av testament (§ 57(1)) med mindre det er forhold som gjør det klart at testamentet ikke skal gjelde, for eksempel hvis arvingene finner testamentet krøllet sammen som opptenningspapir ved peisen, jf. § 57(2).

TEST DEG SELV 1. 2. 3. 4. 5.

Hvilke formkrav gjelder for testament? Hva er et nødtestament? Hvilke formkrav gjelder for nødtestamenter? Kan testamenter endres etter at de er skrevet? Hvilke krav stilles til et testamentsvitne?

ØVINGER 3.4.3 Olga er barnløs og 89 år gammel. Hun har derfor skrevet et testament der det blant annet står at «mine tre nevøer skal arve halvparten av min formue. Den andre halvparten skal tilfalle organisasjonen Leger uten grenser». Det var ingen til stede mens hun skrev og signerte dokumentet. Dagen etter oppsøkte Olga to hyggelige naboer, Else og Ola Holm. Olga bekreftet underskriften sin, men siden Ola ikke var hjemme, etterlot hun dokumentet hos naboene slik at begge kunne signere testamentet som vitner når Ola kom hjem senere på kvelden. Dagen etter ble testamentet med Elses og Olas påskrift lagt i Olgas postkasse. Testamentet var ikke datert. Er alle formkrav til testamentet oppfylt?

155

KAPITTEL 3

ARVERETT

3.4.4 Før Anton Rabe skulle reise til Tibet for å bestige Mount Everest, ville han utarbeide testament. Han tok fram sin iPhone, klikket på videofunksjonen og fortalte til kameraet og to sherpaer som vitner, at alt han eide skulle tilfalle hans ektefelle, Anita. Han sendte deretter opptaket som MMS til Anita. Anton døde under forsøket på å bestige fjellet. Hjemme i Norge ble det arvetvist mellom de eneste slektsarvingene, søstrene Berte og Emilie, og Antons gjenlevende ektefelle. Søstrene hevdet at en MMS ikke kunne godtas som gyldig testament. Anita var av motsatt oppfatning og hevdet at testamentet måtte godtas, i hvert fall som nødtestament. Anton og Anita hadde særeie, og dødsboet hadde verdier for kr 1 500 000. Drøft og avgjør hvordan verdiene skal deles. 3.4.5 Roger var barnløs og enkemann da han 85 år gammel ble lagt inn på sykehus med svineinfluensa. En dag fikk han besøk av to jevngamle kamerater fra sjakklubben Gambit, Henrik og Ola. Henrik hadde vært styremedlem i klubben, men nå var både han og Ola vanlige medlemmer, akkurat som Roger. Plutselig fikk Roger pustebesvær og høy puls. Han sa han ville sette opp testament, og fortalte Henrik og Ola at han ville testamentere en tredel av sin formue til sjakklubben. Han ba dem skrive et dokument og skrive under som vitner. Før dokumentet var klart for Rogers signatur, falt han i koma. Han døde dagen etter. Roger etterlot seg kr 3 000 000, og sjakklubben krevde kr 1 000 000. Rogers tre søstre hevdet at sjakklubben ikke hadde krav på noe. Drøft og vurder om sjakklubben skal få medhold.

3.4.3 Livsarvingenes pliktdel Hovedregelen: ⅔

156

Du har som livsarving krav på en lovbestemt minstearv (pliktdelsarv). Sammen med dine brødre og søstre har dere krav på to tredeler av dødsboet, jf. arvelova § 29(1). Arvelateren bestemmer fritt over resten, den frie tredelen, hvis avdøde ikke etterlater seg ektefelle. Ektefellens pliktdelsarv blir nærmere behandlet i avsnitt 3.4.4.

ARVERETT

Sml. §§ 6 og 7

KAPITTEL 3

Arvelova § 29 To tredjepartar av formuen til arvelataren er pliktdelsarv for livsarvingane. Men pliktdelsarven er aldri større enn 1 000 000 kroner til kvart av barna til arvelataren eller til kvart barns linje, likevel såleis at grensa for ein fjernare livsarving er minst 200 000 kroner til kvar einskild. Arvelataren kan ikkje i testament rå over pliktdelsarv med mindre det er særleg heimel for det.

Pliktdelens grenser

Pliktdelen er begrenset oppover til kr 1 000 000 for hvert barn eller hvert barns linje, jf. arvelova § 29(1) andre punktum. For barnebarn eller avkom etter dem er den øvre grensen kr 200 000 per arving. Det betyr at pliktdelsbeløpet er større enn kr 1 000 000 hvis det er mer enn fem barnebarn i samme linje. To eksempler på pliktdelsregelen i § 29 I. Arvelateren etterlater seg kr 6 000 000, sønnen Bjørn og to barnebarn etter den avdøde datteren, Ane. Bjørn har krav på kr 1 000 000 som minstearv. Det samme har Anes gren. Barnebarna har da krav på kr 500 000 hver. Restbeløpet, kr 4 000 000, kan testamenteres bort. II. Arvelateren etterlater seg kr 6 000 000, barna Alf og Mikkel og seks barnebarn etter den avdøde datteren, Ine. Alf og Mikkel skal ha kr 1 000 000 hver som minstearv. Barnebarna skal ha kr 200 000 hver. Minstearven til Ines gren blir da kr 1 200 000. Restbeløpet, kr 3 800 000, kan testamenteres bort.

Formålet med pliktdelsregelen er å sikre de aller nærmeste slektningene (barna) mot å bli helt arveløse. Dette formålet har ikke like stor vekt når avdøde etterlater seg en stor formue, derfor er brøkdelsreglene begrenset oppad til kr 1 000 000 for hvert barn eller hvert barns linje. Ved generasjonsskifter i velstående familier kan det ofte oppstå et behov for å verne økonomisk virksomhet mot skadelig oppsplitting. Ved å begrense pliktdelsarven til et maksimalt beløp kan man hindre at gårdsbruk, industribedrifter og annen virksomhet må selges for å skaffe penger til alle som har krav på arv. Regelen har derfor også en samfunnsøkonomisk begrunnelse.

157

KAPITTEL 3

ARVERETT

Situasjon 1

Arvelater Arv 6 mill.

Livsarvinger

Testament

1 mill. kr til hver

4 mill. kr

Bjørn

Ane (død)

1 mill. kr

Barnebarn 1

Barnebarn 2

500 000 kr

1 mill. kr

Situasjon 2

Arvelater Arv 6 mill.

Livsarvinger

Testament

Min.beløp 1 mill. kr til hver

2,8 mill. kr

Alf

Mikkel

Ine (død)

1 mill. kr

1,2 mill. kr

Barnebarn 1

Bb. 2

Bb. 3

Bb. 4

Bb. 5

Bb. 6

200 000 kr

200’

1,2 mill. kr

158

ARVERETT

Pliktdelen ved testamentering av ting

KAPITTEL 3

Når avdøde har testamentert et større pengebeløp enn det som viste seg å være verdien av den frie tredelen, vil beløpet bli redusert slik at det ikke krenker livsarvingenes pliktdel. Men hva skjer hvis avdøde testamenterer bort en bolig, bil eller andre verdifulle eiendeler og verdien overskrider den frie tredelen? Her slår betydningen av arvelova § 29(2) til. Arvelateren kan ikke rå over pliktdelsarv med mindre det er særskilt hjemmel for det. Rettspraksis har slått betydningen av § 29(2) fast. Regelen innebærer at testamentering av ting som har større verdi enn den frie tredelen, gjør disposisjonen ugyldig. Hvis du testamenterer bort med en bolig som er verdt kr 1 000 000, og den frie tredelen er kr 800 000, blir hele disposisjonen satt til side som ugyldig. Disposisjonen kan ikke repareres ved at du betaler differansen, kr 200 000, til de andre arvingene. RG-1971-425 Pliktdelsdommen A testamenterte leiligheten til en kvinne som han hadde levd sammen med. Leiligheten ble taksert til kr 12 200, og den frie tredelen var beregnet til kr 10 300. Lagmannsretten mente dette var et ikke ubetydelig inngrep i livsarvingens pliktdel, og disposisjonen ble kjent ugyldig.

3.4.4 Ektefellens minstearv Gjenlevende ektefelles rett til minstearv (4G eller 6G) er pliktdelsarv som ikke kan fratas ektefellen med testament. Har avdøde skrevet et testament som sier at barna eller andre skal arve, blir testamentet satt til side i den grad det er i strid med ektefellens minstearv, jf. § 7(2). Prioriteres foran § 29

Arvelova § 7 Ektemakens rettar etter § 6, jfr. kap. III, kan berre avgrensast ved testament som han har fått kunnskap om før arvelatarens død. Vilkåret om at ektemaken må ha fått kunnskap om testamentet, gjeld likevel ikkje, dersom det var umogeleg eller det etter tilhøva ville være urimeleg vanskeleg å varsle han. Ektemaken sin rett til minstearv på 4 eller 6 ganger grunnbeløpet i folketrygda3 kan likevel ikkje avgrensast.

Gjenlevende ektefelles rett til 4G eller 6G går foran alle andre arvinger hvis dødsboet ikke er tilstrekkelig stort.

159

KAPITTEL 3

ARVERETT

Kravet på brøkdeler kan bortfalle

Ektefellens krav på brøkdeler av dødsboet i henhold til § 6 kan bortfalle med testament, jf. § 7(1). Vilkåret er at avdøde etterlot et testament som ektefellen «har fått kunnskap om» før arvelaterens død.

Kunnskapskravet i § 7

Hva betyr «har fått kunnskap om»? Dommen nedenfor er fra Borgarting lagmannsrett. Dommen antas å illustrere hva som skal til for å oppfylle kunnskapskravet i § 7. LB-2014-136243 Kunnskapsdommen Saken gjaldt spørsmål om en ektefelles arverett var blitt begrenset gjennom testament. Hovedproblemstillingen var om testamentet var kommet til ektefellens kunnskap før arvelaterens død, jf. arvelova § 7. Arvelateren døde i januar 2013, etter å ha ligget i koma i noen måneder. Han etterlot seg et testament fra 2010. Arvelater giftet seg i august 2012. Etter at arvelater falt i koma, men før han døde, mottok ektefellen to brev om testamentet. Det første brevet var fra en tidligere kollega og venn av arvelater. Det andre brevet var fra arvelaters foreldre. Ektefellen hevdet at han ikke hadde fått kunnskap om testamentet før arvelaterens død, og at det derfor ikke kunne gjøres gjeldende overfor ham. Lagmannsretten kom i likhet med tingretten til at ektefellen hadde fått tilstrekkelig kunnskap om testamentet til at kunnskapskravet i arvelova § 7 var oppfylt. Lagmannsretten uttalte at kunnskapskravet i arvelova § 7 vil være oppfylt hvis ektefellen er gjort kjent med at det foreligger et testament som griper inn i arveretten etter loven, og at opplysningene framstår som rimelig sikre. Eksempelvis bør det være tilstrekkelig om ektefellen mottar slike opplysninger fra en nær slektning av testator, eller en annen person som står testator nær, med mindre det foreligger konkrete holdepunkter for å betvile opplysningene.

Dommen viser at det ikke stilles krav om at arvelateren har formelt varslet ektefellen. Det er nok med konkrete holdepunkter for at arvelateren eller andre har gjort ektefellen kjent med at det finnes et testament som kan begrense hans eller hennes arverett etter loven. Opplysningene må framtre som rimelig sikre, og det må ikke foreligge holdepunkter som gir grunn til å betvile dem. Rykter om et testament er ikke nok.

160

ARVERETT

KAPITTEL 3

Arvelateren etterlater seg ektefelle, et felles barn og et testament Anne Vik etterlot seg ektefellen Pål og sønnen Jon da hun døde. Dødsboet var på kr 1 800 000. Anne hadde skrevet et formelt gyldig testament der hun testamenterte alt hun eide til Norsk Folkehjelp. Vi forutsetter at grunnbeløpet i folketrygden (G) er kr 100 000, og at ektefellen ikke hadde kunnskap om testamentet. Fordelingen av arven blir da slik:

Norsk Folkehjelp arver resten, 350 000 kroner.

350 000

1 000 000

450 000

Pål arver 1/4 etter arveloven § 6, som utgjør kr 450 000. Hadde han hatt forhåndskunnskap om testamentet, måtte han ha tatt til takke med 4G, som er kr 400 000.

Jon er livsarving og arver 2/3 etter arveloven § 29, jf. § 1. To tredeler er kr 1 200 000, men Jon får bare kr 1 000 000 siden pliktdelsarven per barn er begrenset oppad til dette beløpet.

OPPGAVE Ektefellene Peder og Marte hadde kr 5 400 000 i felleseie da Peder døde. Ektefellene hadde en datter som døde for tre år siden, og hun etterlot seg de to barna Lars og Johan. Peder hadde dessuten datteren Katrine fra et tidligere ekteskap. Det dukket også opp et formelt gyldig testament, som Marte ikke hadde kjennskap til. I testamentet var Katrine tilgodesett med kr 2 000 000. Marte ønsket å sitte i uskifte, men de andre arvingene motsatte seg det. Drøft og avgjør de rettsspørsmålene oppgaven reiser. Forutsett at G er kr 100 000.

161

KAPITTEL 3

ARVERETT

LØSNINGSFORSLAG Arvetvisten mellom gjenlevende ektefelle, Marte, livsarvingene, Lars, Johan og Katrine, og testamentsarvingen Katrine drøftes og løses ut fra reglene i arvelova av 1972 og ekteskapsloven av 1991. Vi beregner først dødsboets verdi. I mangel av holdepunkter for skjevdelingskrav skal felleseiet deles likt etter ekteskapsloven § 58, jf. § 77. Dødsboet utgjør kr 2 700 000. Neste spørsmål er hva har den enkelte arving har krav på hvis det skal skiftes nå. Marte har krav på en firedel av arven eller 4G, jf. arvelova § 6(1). Firedelen utgjør kr 675 000. Marte velger firedelen fordi 4G bare er kr 400 000. Martes rett går foran retten til livsarvingene og testamentsarvingen fordi Marte ikke hadde kjennskap til testamentet, jf. arvelova § 7. Marte er derfor ikke berørt av testamentet. Det gjenstår kr 2 025 000 som livsarvingene og eventuelt testamentsarvingen skal dele. Livsarvingene har i utgangspunktet krav på ⅔ av kr 2 700 000 som er kr 1 800 000. Minstearven er imidlertid begrenset til kr 1 000 000 til hver gren, jf. arvelova § 29(1) andre punktum. Lars og Johan får kr 1 000 000 / 2 = kr 500 000 hver. Etter dette er det kr 1 025 000 til disposisjon for Katrine. Testamentsarven må derfor reduseres med kr 975 000. Resultatet blir: Marte får

675 000

Lars får

500 000

Johan får

500 000

Katrine får

1 025 000

SUM

2 700 000

Neste spørsmål er i hvilken grad Marte kan overta boet uskiftet. Marte har, som gjenlevende ektefelle, rett til å ta over felleseiet uten å skifte med egne livsarvinger, jf. arvelova § 9(1). Retten til å sitte i uskifte med særskilt livsarving er derimot avhengig av samtykke, jf. arvelova § 10 første punktum. Siden Katrine er særskilt livsarving, og hun ikke har gitt samtykke til uskifte, har Marte kun rett til å overta felleseiet uskiftet i forhold til barna, Lars og Johan. Konklusjonen blir at Katrine skal ha kr 1 025 000 utbetalt. Resten av verdiene kan Marte overta uskiftet.

162

ARVERETT

KAPITTEL 3

TEST DEG SELV 1. Hva er hovedregelen i pliktdelsregelen i arvelova § 29? 2. Hvilke begrensninger gjelder for livsarvingenes pliktdeler? 3. Hva skjer med et testament der avdøde har testamentert bort større verdier enn det pliktdelsreglene tillater? 4. Hva skjer med et testament der avdøde har testamentert bort en eller flere ting som i verdi overskrider det pliktdelsreglene tillater? 5. Hvordan deler vi et dødsbo hvis det ikke er nok penger til å dekke ektefellens minstearv, livsarvingenes pliktdel og testamentsarvingenes krav?

ØVINGER 3.4.6 Turid døde og etterlot seg sønnen Laurits og et testament der det sto at alt hun eide, kr 1 200 000, skulle tilfalle Blå Kors. Testamentet var opprettet i lovlige former. Laurits ble forbauset over testamentet og sa at Blå Kors ikke kunne få noe fordi han hadde rett til hele arven. Drøft og løs arvetvisten. 3.4.7 Nikken, som aldri hadde vært gift, etterlot seg barna John og Olivia da han døde. Nikken hadde testamentert kr 5 000 000 til golfklubben Klippen, som hadde betydd mye for ham. Testamentet var opprettet i lovlige former. Barna hevdet at testamentet ikke kunne ta fra dem farsarven. Nikken etterlot seg kr 6 000 000. Drøft og løs arvetvisten. 3.4.8 Gerd omkom i en raftingulykke og etterlot seg ektefellen Fredrik. Ektefellene hadde ingen felles barn. Gerd hadde opprettet et gyldig testament der det sto at alt hun eide skulle tilfalle raftingklubben «Kula». Fredrik var kjent med testamentet. Da Gerd døde, hadde ektefellene et felleseie på 4,4 millioner kroner. Drøft og avgjør arvespørsmålet.

163

KAPITTEL 3

ARVERETT

3.4.9 Ektefellene Alf og Frida har ikke felles barn, men de har hvert sitt barn fra tidligere samboerforhold. Alf har Mona, og Frida har Jo. Ektefellenes samlede formue var kr 5 400 000 da Frida døde. Kort tid etter dødsfallet fant arvingene et tidligere ukjent, men formelt gyldig testament som bestemte at Fridas bror skulle arve kr 300 000. Hvordan skal formuen deles hvis boet skal skiftes nå? 3.4.10 Ole Bråthen døde og etterlot seg ektefellen Åse. De hadde ikke felles barn. Ole hadde hatt en sønn utenfor ekteskapet, som døde like før faren. Sønnen etterlot seg ektefelle og en datter. Ole hadde dessuten en bror og to barn etter en avdød søster. Ektefellene hadde felleseie på 4 millioner kroner. Åse ønsket å sitte i uskifte med arven. Drøft og avgjør arvespørsmålene. 3.4.11 Frode og Sonja hadde vært gift i ti år da Frode døde. Frode hadde barna Vivi og Åge, og Sonja hadde datteren Line fra tidligere ekteskap. Frode og Sonja hadde sønnen Tore sammen. Frode hadde ofte sagt at han ville testamentere så mye som mulig til Line, slik at Sonja ikke skulle ha økonomiske bekymringer for datterens framtid. Frode døde plutselig og uventet før han fikk skrevet testament. Sonja og Frode hadde verdier for kr 3 600 000 da Frode døde. a) Hvordan skal arven fordeles hvis det skal skiftes straks? b) I hvilken grad kan Sonja kreve å sitte i uskifte? c) Kan Frodes uttalelser om å testamentere så mye som mulig til Line godtas som nødtestament? d) Forutsett at Frode skrev et formelt gyldig testament slik han ønsket. Hvor stort beløp kunne Line få som testamentsarving? 3.4.12 Svein var ugift, men hadde fire barn, Ola, Jens, Katrine og Merethe. Han eide blant annet en leilighet som var taksert til kr 1 800 000, og den ville han gi til Merethe. Svein hadde i lang tid sagt at Merethe burde få leiligheten, for hun satt litt trangt i det økonomisk. De andre barna var det ingen fare med.

164

ARVERETT

KAPITTEL 3

I slutten av 2016 fikk Svein beskjed fra sykehuset om at han hadde uhelbredelig kreft, og at han i høyden hadde et par år igjen å leve. Han overførte straks leiligheten til Merethe. To måneder senere, i februar 2017, døde Svein av sykdommen. Han etterlot seg de fire barna og kr 6 000 000. a) Drøft og avgjør om leiligheten er en del av dødsboet. b) Vis hvordan dødsboet til Svein kan deles. Før delingen skulle finne sted, ble det oppdaget et formelt gyldig testament som sa at Kreftforeningen skulle arve kr 4 mill. c) Vis hvilke konsekvenser testamentet får for arveoppgjøret. 3.4.13 Ektefellene Karoline og Rolf har barna Helle, Martin og Siri sammen. Rolf har en sønn, Ola, fra et tidligere samboerforhold. Karoline ser på Ola som sin egen sønn. På en forretningsreise døde Rolf plutselig. Karoline og Rolfs felleseie utgjorde kr 5 000 000. Rolf hadde dessuten særeiemidler for kr 1 700 000. Før delingen skulle avsluttes, dukket et tidligere ukjent testament opp der det sto at Rolf hadde testamentert seilbåten til Ola. Seilbåtens markedsverdi er kr 1 000 000. a) Kunne Rolf testamentere seilbåten til Ola? b) Sett opp forslag til arveoppgjør. 3.4.14 Tante Agathe døde barnløs og ugift. Hun etterlot seg et formelt gyldig testament som sa at halvparten av hennes formue skulle tilfalle veldedige organisasjoner. Den andre halvparten skulle tilfalle de tre barna etter hennes avdøde søster: Jens, Tobias og Karoline. Siden Jens ikke hadde besøkt henne på gamlehjemmet, skulle han bare få to tredeler av det som Tobias og Karoline fikk hver. Agathe hadde også en bror, Snorre, men han var ikke tilgodesett i testamentet. a) Er testamentets innhold lovlig? b) Hvor store brøkdeler av arven får Jens, Tobias og Karoline ? Oppgavens matematiske utfordringer er hentet fra eksamen i matematikk for lærerstudenter, vår 2016.

165

KAPITTEL 3

ARVERETT

3.5 Arverett for samboere Læreplanens kompetansemål: • Du skal kunne gjere greie for og drøfte den arverettslege stillinga til sambuarar

Samfunnsutviklingen har gått i retning av å likestille samboere og ektefeller på mange rettsområder. Det er likevel langt fra likestilling på familieog arverettens område. Samboere har svært begrenset arverett etter hverandre sammenliknet med ektefeller. Samboere som ønsker å ha samme arverettslige stilling som ektefeller, må skrive testament.

3.5.1 Hva er samboerskap etter arvelova? Samboere som kommer inn under arvelova, må blant annet ikke være gift eller samboer med en annen person. De må være over 18 år og leve i et ekteskapsliknende forhold, se arvelova § 28a. Kravet om ikke å være gift innebærer at samboerskap med arverett ikke kan etableres før en person eventuelt er skilt fra et tidligere ekteskap eller har brutt et tidligere samboerskap. Det er gode grunner for slike vilkår. De sikrer for eksempel at en person ikke kan ha rett til arv og uskifte etter sin tidligere samboer eller ektefelle samtidig med å ha den samme retten i et nåværende forhold.

Peter, vet du at vi ikke har arverett etter hverandre? Burde vi gifte oss?

166

Nei, la oss vente litt med det. Jeg synes heller vi skal sette opp et gjensidig testament!

ARVERETT

Ekteskapsliknende forhold

KAPITTEL 3

Samboerskapet må være et parforhold. Bofellesskap med flere enn to personer blir ikke regnet som samboerskap. Det må være to parter som lever sammen i et ekteskapsliknende forhold. Hva som skal til for å være et «ekteskapsliknende forhold», beror på en helhetsvurdering. Det må være et parforhold med felles husholdning og felles bostedsadresse, og samlivet må ha en viss stabilitet.

3.5.2 Gjenlevende samboers arverett En gjenlevende samboers arverett går fram av arvelova § 28b. Sml. § 6(1) Sml. § 7(1)

Arvelova § 28 b (utdrag) Den som var sambuar med den avdøde ved dødsfallet og har, har hatt eller ventar barn med den avdøde, har rett til arv svarande til 4 gonger grunnbeløpet i folketrygda ved dødsfallet, jamvel om det er livsarvingar etter arvelataren. Same retten til arv utan omsyn til livsarvingar har også den som har vore sambuar med den avdøde i minst dei siste fem åra før dødsfallet, dersom den avdøde har fastsett det i testament. Sambuaren sin rett til arv etter første ledd første punktum kan berre avgrensast ved testament som han eller ho har fått kunnskap om før arvelataren døydde. Vilkåret om at den attlevande sambuaren må ha fått kunnskap om testamentet, gjeld likevel ikkje dersom det var umogeleg eller det etter tilhøva ville vere urimeleg vanskeleg å varsle han eller henne. …

Felles barn

Er det felles barn i et samboerskap, får gjenlevende samboer rett til minst 4G, på tilsvarende måte som minstearven til en gjenlevende ektefelle. Arveretten til en samboer går i likhet med ektefellens minstearv etter § 6 foran livsarvingenes pliktdelsarv. Samboeren får derimot ikke krav på ¼ av arven slik som gjenlevende ektefelle får, hvis ¼ er større enn 4G. Arv utover 4G må derfor sikres med testament.

Uten felles barn

Samboere uten felles barn, som har bodd sammen i minst fem år, har også krav på 4G hvis dette er bestemt i testament. Betydningen av testamentskravet viser seg når det ikke er nok penger til både å oppfylle samboerens krav på 4G og livsarvingers pliktdel. Testamentet fører til at samboerens rett til 4G får prioritet foran livsarvingers rett til ⅔. Merk deg forskjellene mellom reglene for ektefeller i §§ 6 og 7 og reglene for samboere i § 28b. Gjenlevende ektefelles rett til 4G eller 6G er minstearv som han eller hun ikke kan bli fratatt med bestemmelse i testament. Gjenlevende samboer kan derimot bli fratatt retten til 4G

167

KAPITTEL 3

ARVERETT

med testament som han eller hun hadde kunnskap om. Dessuten finnes det ingen regel om at samboere får rett til 6 G eller halvparten av arven, slik § 6(1) bestemmer for ektefeller i de tilfellene der de nærmeste slektsarvingene er avdødes foreldre eller avkom etter dem. Enda større forskjell blir det når de fjerneste slektsarvingene er besteforeldre eller avkom etter dem, se § 6(2). Da arver en gjenlevende ektefelle alt, mens en gjenlevende samboer arver ingenting. Eksempel 1 En avdød samboer etterlater seg kr 300 000, et særkullsbarn og en samboer som han har bodd sammen med i minst fem år. Gjenlevende samboer vil arve alt hvis 4G = kr 400 000, og det er bestemt i avdødes testament. Den gjenlevende samboerens rett til 4G går foran sønnens rett til pliktdelsarv etter arvelova § 29. Er det ikke satt opp testament, vil gjenlevende samboer ikke arve noe.

Eksempel 2 Kari og Per, som har vært samboere i seks år, har ikke felles barn. Kari har en sønn fra et tidligere ekteskap, Knut. Kari dør og etterlater seg kr 500 000. Hvis Kari har bestemt i testament at Per skal arve minst 4G, som er kr 400 000, vil sønnen til Kari arve resten, kr 100 000. På den måten vil Pers rett til 4G gå foran Knuts pliktdel på to tredeler (kr 333 333).

3.5.3 Gjenlevende samboers rett til uskifte Hvis du som gjenlevende samboer har, har hatt eller venter barn med avdøde, har du en begrenset rett til uskifte sammenliknet med en gjenlevende ektefelle, se arvelova § 28c. Arvelova § 28 c Den som var sambuar med den avdøde ved dødsfallet, og som har, har hatt eller ventar barn med den avdøde, har rett til å ta over følgjande eigedelar som den avdøde åtte, uskift med den avdøde sine andre arvingar etter lova a) felles bustad og innbu, b) bil og fritidseigedom med innbu som tente til felles bruk for sambuarane. ………

Retten til uskifte i forhold til felles barn omfatter bare felles bolig, innbo, bil og fritidseiendom med innbo som tjente til samboernes felles bruk. Den omfatter ikke andre eiendeler som kontanter, verdipapirer osv. Rett

168

ARVERETT

KAPITTEL 3

til uskifte med andre eiendeler enn dem som er nevnt i arvelova § 28c, forutsetter testament eller samtykke fra andre arvinger. Hvis avdøde hadde særkullsbarn, gjelder arvelova § 10 tilsvarende. Det betyr at særkullsbarnet må samtykke dersom gjenlevende samboer skal kunne overta arv uskiftet i forhold til henne.

TEST DEG SELV 1. Hva er en samboer etter arvelova? 2. Har gjenlevende samboer noe ubetinget krav på minstearv? 3. Hva er likt, og hva er ulikt mellom arveretten til gjenlevende ektefelle og gjenlevende samboer? 4. I hvilken grad kan gjenlevende samboer ta over arv uskiftet med avdødes arvinger? 5. Hva er likt, og hva er ulikt mellom uskifteretten for gjenlevende samboer og gjenlevende ektefelle?

ØVINGER 3.5.1 Hanne var gift med Siri. En dag møtte Hanne Ola, og de fikk et barn sammen. Da flyttet Hanne fra Siri for å bli samboer med Ola. Kort tid etter døde Hanne og etterlot seg kr 1 200 000. Sett opp et arveoppgjør der disse spørsmålene er vurdert: a) Har Ola arverett etter Hanne? b) Har Siri arverett etter Hanne? c) Har barnet arverett etter Hanne? 3.5.2 Ola og Petter var gift. En dag flyttet Ola sammen med Oskar. Etter at Ola ble separert fra Petter, men før de ble skilt, døde Ola og etterlot seg kr 300 000. a) Har Petter krav på arv? b) Har Oskar krav på arv? c) Har ingen av dem krav på arv?

169

KAPITTEL 3

ARVERETT

3.5.3 Kari og Ola er samboere. De har fått barna Unni (12 år) og Roald (14 år) sammen. Ola dør og etterlater seg en formue på kr 1 200 000. Formuen består av hus med innbo til kr 800 000, bil til kr 250 000 og bankinnskudd på kr 150 000. a) Anta at dødsboet skal skiftes nå. Gi et begrunnet forslag til deling av arven etter Ola. b) Gi et begrunnet forslag til arveoppgjør dersom Kari ønsker å ta over arven uskiftet. 3.5.4 Ellen og Morten hadde vært samboere i 6 år. Fra tidligere samboerskap hadde Ellen en datter, Katinka, og Morten hadde en sønn, Emil. Ellen døde og etterlot seg kr 1 800 000. Formuen besto av bolig til kr 1 000 000, hytte til kr 200 000, båt til kr 100 000, bil til kr 150 000 samt verdipapirer og bankinnskudd. a) Gi et begrunnet forslag til deling av formuen under forutsetning av at det skal skiftes. b) I hvilken grad kan Morten overta formue uskiftet? Begrunn svaret og vis til regler. c) I hvilken grad kunne Morten vært begunstiget med testament? Begrunn svaret og vis til regler.

170

ARVERETT

KAPITTEL 3

3.6 Når avdøde ikke har arvinger Læreplanens kompetansemål: • Du skal kunne bruke hovudreglane om arv etter lova og etter testament … Statens arverett ble opphevet 1. september 2015. Når avdøde ikke har arvinger, skal arven ikke lenger overtas av staten, men midlene skal fordeles til frivillig virksomhet til fordel for barn og unge.

Arvelova § 46 Har avdøde ikkje slektningar, ektemake eller sambuar som arvar han, og har han ikkje gjort testament om arven, skal nettoformuen fordelast til frivillig verksemd til fordel for barn og unge. Kongen kan i forskrift gi nærmare føresegner om ordninga for fordeling av formuen til slik verksemd. I særlege høve kan departementet etter søknad avgjere at formuen heilt eller delvis skal fordelast til slektningar eller andre som har stått avdøde nær. Kongen kan i forskrift gi nærmare føresegner om slik fordeling av formuen. Frivillig virksomhet for barn og unge

Arven skal som hovedregel gå til frivillig virksomhet for barn og unge, jf. § 46.

Det er opplyst i lovens forarbeider at staten hvert år mottar 10–20 millioner kroner i arv fra personer som dør uten arvinger. Arven skal da som hovedregel gå til frivillig virksomhet for barn og unge. Illustrasjonsfoto. 171

KAPITTEL 3

ARVERETT

Det finnes et meget stort antall frivillige organisasjoner som arbeider for barn og unge. Disse organisasjonene får ikke status som «arvinger», for det kunne ført til massevis av søksmål og krangling om hvem som skal få midlene. Lovgiveren har forsøkt å markere dette ved å bruke ordet «avdøde» i stedet for arvelater, samtidig som det ble bestemt i arvelova § 47 at staten (departementet) skal treffe de beslutningene under skiftet som ellers blir tatt av arvingene (loddeierne). Blir det for eksempel nødvendig å selge avdødes eiendom, skal staten ta beslutningen om salg og godkjenne salgssummen. I særlige tilfeller til andre personer

I spesielle tilfeller kan staten bestemme at arven helt eller delvis skal gå til slektninger utenfor arvetavlen eller til andre som har stått avdøde nær. Hvis avdøde for eksempel bodde og fikk daglig omsorg hos en fetter eller kusine, kan staten bestemme at slike personer helt eller delvis skal få arven. Dødsboet etter personer som ikke etterlater seg arvinger, skal fordeles etter de reglene som gjelder for offentlig skifte. Det er derfor domstolene (skifteretten) som tar styringen over en prosess der staten representerer alle de potensielle «arvingene».

TEST DEG SELV 1. Hva skal gjøres med formuen til en avdød person som ikke etterlater seg arvinger eller testament?

ØVINGER 4.6.1 Ola Nøkkelby var 92 år gammel da han døde og etterlot seg verdier for 4 millioner kroner. Ola hadde elsket fotball, og han hadde vært medlem i fan-klubben til Molde Fotballklubb. De siste årene hadde Nina og Kjetil, som var barna til Olas avdøde fetter, stelt og laget mat for ham hver eneste dag. Skriv et juridisk begrunnet forslag til hvordan Olas formue skal deles.

172

ARVERETT

KAPITTEL 3

3.7 Samiske sedvaner Læreplanens kompetansemål: • Du skal kunne gjere greie for samisk rettsoppfatning i familieog arverettslege spørsmål på dette området

Samene nedstammer fra folk som opprinnelig bodde i deler av Norge da andre mennesker slo seg ned i landet. Samene er anerkjent av FN som urfolk og derfor gitt bestemte rettigheter i henhold til ILO-konvensjon nr. 169 av 27. juni 1989 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater. Som urfolk har samene krav på at deres sosiale, kulturelle, religiøse og åndelige verdier blir respektert. Men selv om samene har hatt, og til dels fortsatt har, et annet syn på en del familierettslige og arverettslige spørsmål, er de underlagt norsk lov på dette området. De kan bare omgå regler i ekteskapsloven og arvelova der dette er mulig med avtale eller testament.

3.7.1 Norsk lov gjelder også for samene Ekteskapsloven gjelder for alle som bor i Norge, også for samene. Likevel kan samene ha en annen oppfatning av hvordan enkelte spørsmål om familie og arv bør løses. Familierett

I norsk lovgivning er hovedprinsippet felleseie og likedeling, selv om det er adgang til å kreve skjevdeling. Videre er særeie en ordning som må opprettes spesielt gjennom ektepakt. Samene ser stort sett motsatt på dette. De mener at særeie bør være hovedprinsippet. Det hver ektefelle eide da de giftet seg, og det hver ektefelle skaffer seg senere, bør de også kunne ta med seg ut av ekteskapet ved en eventuell skilsmisse. Det er derfor mer utbredt blant samer enn blant andre nordmenn å opprette ektepakt med bestemmelse om særeie.

Arverett

Den samiske rettsoppfatningen av arveretten avviker nokså mye fra reglene i arvelova. Den såkalte yngstemannsretten er en nokså utbredt rettsoppfatning blant samer. Det vil si at hele arven blir overført til yngstemann seinest når foreldrene dør.

173

KAPITTEL 3

ARVERETT

Denne regelen har sin bakgrunn i at samene anser det som en foreldreplikt å hjelpe de eldste barna med å etablere seg. Foreldrene hjelper dem for eksempel med penger, bolig og en del av reinflokken. Denne hjelpen til de eldste oppfatter samene som arv, selv om foreldrene fortsatt er i live. Ordningen kan sammenliknes med pliktdelsreglene i arvelova. Mens pliktdelsreglene i arvelova bare trer i funksjon når foreldrene dør og har skrevet testament, blir samenes «pliktdelsarv» utbetalt før foreldrene dør, uten at det foreligger noe testament. Yngstemann (gutt eller jente) bør etter samisk rettsoppfatning overta alle foreldrenes eiendeler når foreldrene dør. Det er også vanlig at

174

ARVERETT

KAPITTEL 3

foreldre mens de fortsatt er i live, overdrar alt til yngstebarnet. En slik overdragelse blir da betinget av at yngstebarnet tar på seg plikten til å sørge for de gamle fram til de dør. Et arveoppgjør etter samisk rettsoppfatning forutsetter at arvingene frivillig går med på det. Slik er det i alle arveoppgjør. Dersom ingen protesterer, vil arvelaters vilje skje. Er ikke de samiske arvingene enige, kan hver av dem kreve at arvelovas regler legges til grunn for oppgjøret.

TEST DEG SELV 1. Hva er samisk rettsoppfatning om deling av et skilsmissebo? 2. Hva er samisk rettsoppfatning om barnas arverett? 3. Er samene bundet av den norske arvelova?

ØVINGER 3.7.1 Aili og Mikkel Utsi hadde tre barn: sønnen Hans (40 år), datteren Kaja (35 år) og sønnen Terje (30 år). Hans flyttet og begynte for seg selv f or ti år siden og fikk den gangen med seg verdier for kr 100 000 og en reinflokk på 30 dyr. Datteren Kaja flyttet for fem år siden. Hun fikk med seg kr 120 000 og en reinflokk på 35 dyr. Det ble ikke sagt noe om at disse overføringene skulle ha noen betydning for et senere arveoppgjør. Aili døde for et par år siden, og Mikkel overtok boet uskiftet. I går døde også Mikkel og etterlot seg kr 500 000 og en reinflokk på 150 dyr. Hver rein kan verdsettes til kr 2 000. a) Hvordan skal uskifteboet etter Mikkel deles etter arvelova? b) Hvordan skal uskifteboet deles etter samisk rettsoppfatning?

175

KAPITTEL 3

ARVERETT

3.8 Skifte Læreplanens kompetansemål: • Du skal kunne gjøre rede for forskjellen mellom privat og offentlig skifte …

Avdøde etterlater seg en formue som har fått betegnelsen «dødsbo». Arvingene kan ikke uten videre ta seg til rette og forsyne seg av arven når noen dør. Verdiene må overføres til arvingene i samsvar med skiftelovens regler. Arvingene kan skifte privat ved å bli enige seg imellom hvem som skal ha hva, men det forutsetter blant annet at en eller flere arvinger tar ansvaret for avdødes gjeld. Hvis det ikke skjer, blir det offentlig skifte. Det vil si at tingretten overtar ansvaret for fordelingen.

3.8.1 Arvens overgang til arvingene – skifte Når noen dør, må en rekke spørsmål avklares. Først må det avklares hvilke verdier og eiendeler som faktisk tilhørte avdøde. Hvis avdøde hadde ektefelle, må det for eksempel avklares hvordan ektefellenes formue skal deles i henhold til ekteskapslovens regler. Dødsboet består bare av avdødes andel av felleseiet samt eventuelt særeie. Skifteloven

Skifte

Når dødsboets verdi er beregnet, og når det er slått fast hvem som skal arve hva i samsvar med reglene i arvelova, skal arvemidlene deles ut til arvingene etter reglene i skifteloven av 21. februar 1930. Delingen av et dødsbo blir kalt skifte. Reglene om skifte bestemmer hvordan et dødsbo skal behandles for at verdiene skal bli overført til de rette arvingene og de rette kreditorene. Et dødsbo er et midlertidig sameie mellom arvingene (loddeierne). I denne fasen blir det tatt en rekke beslutninger, for eksempel om boet skal selge eiendeler, om det skal gå til søksmål mot noen som skylder penger til avdøde, om driften av virksomheten som avdøde var involvert i, skal fortsette, osv. Så blir midlene overført til arvingene. Sameiet blir avviklet, og livet går videre.

3.8.2 Interessegruppene i et dødsbo Det er vanlig å dele de personene som skal dele formuen i et dødsbo, inn i tre grupper. Disse er:

176

ARVERETT

KAPITTEL 3

Personene på venteværelset til bostyrerens kontor symbolisere rekkefølgen til kravene i dødsboet. Avdødes gjeld skal dekkes først. Først skal pantegjelden til banken dekkes. Deretter kommer annen gjeld som for eksempel en ubetalt rørleggerregning. Neste krav kommer fra gjenlevende ektefelle og slektsarvingene. Bakerst i køen sitter en som krever arv i henhold til et testament.

• kreditorer som avdøde skylder penger • arvinger som skal arve brøkdeler (loddeiere) • testamentsarvinger som kan arve bestemte beløp eller eiendeler (legatarer) Kreditorene

Gjeld til kreditorene forfaller normalt ikke til betaling som følge av dødsfallet. Kreditorene må finne seg i at en eller flere arvinger overtar gjelden. Men er det ingen som er villige til det, har kreditorene førsteretten til å få penger fra dødsboet.

Loddeierne

Når gjelden er betalt, eller når det er satt til side midler som kan dekke gjelden, er det arvingenes tur. Eventuell ektefelle og andre loddeiere skal først ha sitt.

Legatarene

Legatarene, det vil si testamentsarvinger som er tilgodesett med et bestemt beløp eller eiendel, plasseres bakerst i køen. Er det ikke nok midler til alle, må legatarene vike.

177

KAPITTEL 3

ARVERETT

3.8.3 Hovedformer for skifte Vi skiller mellom privat og offentlig skifte. Privat skifte

Med privat skifte mener vi at arvingene deler boet uten offentlig innblanding. Et slikt skifte forutsetter at alle arvingene er enige om det, og at minst en av de myndige arvingene tar på seg «… ansvaret for de forpliktelser som påhvilte avdøde», jf. skifteloven § 78. «Avdødes forpliktelser» omfatter ikke personlig gjeld som bortfaller ved død i henhold til særskilt lov. Det er for eksempel lovbestemt at studielån bortfaller når du dør. Arvinger som påtar seg avdødes gjeldsansvar, må som hovedregel finne seg i å dekke gjelden, selv om den skulle være større enn arven. Det er en risiko de tar for å kunne skifte privat. Gjeldsansvaret er likevel begrenset til boets bruttoverdi hvis eiendelene ikke er verdt mer enn tre ganger grunnbeløpet i folketrygden (ca. kr 300 000), jf. skifteloven § 78(2). Hvis flere enn én arving har tatt på seg gjeldsansvaret, er ansvaret solidarisk. Det vil si at hver kreditor kan velge hvem han vil få dekning av. Arvinger som betaler, kan kreve penger tilbake fra de andre (regress) slik at fordelingen av den faktiske gjeldsbyrden til slutt stemmer med arvefordelingen.

Skifteattest

De som overtar gjelden, får en skifteattest av skifteretten. Attesten gir disse arvingene legitimasjon til å tre inn i avdødes rettigheter. På den måten får de tilgang til bankkontoer, bankbokser, aksjer, verdipapirer, eiendommer og annen formue. Det er ingen regler om hvordan et privat skifte skal foregå, og det er ingen krav til form eller avslutning. Det blir heller ikke ført offentlig kontroll med at tingene går rett for seg. Men en arving som føler seg forbigått, kan når som helst forlange at skifteretten overtar behandlingen, uten å oppgi grunnen, jf. skifteloven § 84.

Offentlig skifte

178

Lovens utgangspunkt er at dødsboskifte og skifte mellom ektefeller er en privat sak. Offentlig skifte skjer gjennom en offentlig myndighet, dvs. tingretten, jf. skifteloven § 1. Offentlig skifte kan når som helst kreves av en loddeier, jf. skifteloven § 60.

ARVERETT

KAPITTEL 3

Skifteloven § 60 En loddeier kan når som helst kreve et dødsbo skiftet, hvis ikke annet er vedtatt eller er bestemt ved gyldig testament. Samme rett til å kreve skifte som arvingen har den til hvem han måtte ha overdratt sin arvelodd, samt hans konkursbo og kreditorer som har tatt utlegg i hans lodd. Ved foranstående gjøres likevel ingen forandring i reglene om uskifta bo.

Alle arvinger som har krav på en brøkdel av boet, kan kreve offentlig skifte. Det gjelder slektsarvinger, ektefelle som gjør krav på ¼ eller ½ i henhold til arvelova § 6, og eventuelle testamentsarvinger som er tilgodesett med brøkdeler. En idrettsforening som i avdødes testament er tilgodesett med en tredel av arven, kan derfor kreve offentlig skifte, men ikke hvis foreningen bare er tilgodesett med et bestemt beløp, for eksempel kr 50 000. Det skal skiftes offentlig hvis vilkårene for privat skifte ikke er oppfylt, jf. skifteloven § 83. Eksempel på dette er at ingen har overtatt gjeldsansvaret innen en frist på 60 dager.

3.8.4 Gangen i et offentlig skifte Bobestyrer

Når noen dør, skal de nærmeste straks gi melding om dødsfallet til lensmannen eller skifteretten. Blir spørsmålet om privat skifte ikke avklart straks, skal skifteretten snarest mulig registrere boets eiendeler. Boliger kan bli plombert, slik at ingen slipper inn og forsyner seg av eiendelene. Noen må kanskje stenge vannet, slå av varmen, holde huset forsikret og si opp ulike abonnementer. Skifteretten tilsetter en bobestyrer til å gjøre denne jobben.

Preklusivt proklama

Etter at alle eiendelene er registrert, blir de normalt solgt, med mindre arvingene er enige om at noen får naturalutlegg. Samtidig blir det utstedt et preklusivt proklama, jf. skifteloven § 69. Det er en offentlig oppfordring til alle avdødes kreditorer om å melde sine krav innen en bestemt frist (seks uker). De som ikke melder seg, taper kravene sine. På den måten får skifteretten oversikt over avdødes gjeld.

179

KAPITTEL 3

ARVERETT

Skifteloven § 69 Før der skiftes mellem loddeierne, skal avdødes kreditorer innkalles ved proklama, hvis nogen av loddeierne forlanger det. Er gjelden ikke overtatt, skal sådant proklama i alle tilfelle utferdiges. Ellers kan proklama også utstedes efter at der er skiftet.

Når alle spørsmål er avklart, blir bobehandlingen avsluttet med en utlodning. Det er en dom der skifteretten avgjør hvordan dødsboet skal fordeles mellom arvingene. Et offentlig skifte er endelig når dommen ikke kan ankes.

PREKLUSIVT PROKLAMA Olga Hansens dødsbo De som mener å ha penger til gode i Olga Hansens dødsbo, personnummer 010110 12489, Lillevik, må melde sine krav til Lillevik skifterett, Lillevik, ved bobestyrer advokat Lars Holm, innen 6 – seks – uker fra dato. Hvis ikke, er kravene tapt. Lillevik, 14.02.2017 Lillevik skifterett

TEST DEG SELV 1. Hva er et dødsbo? 2. Hva mener vi med begrepet «skifte»? 3. Hvem har interesser i et dødsbo? 4. Hva er privat skifte? 5. Hvilke vilkår må være oppfylt for å foreta et privat skifte? 6. Hvem foretar privat skifte? 7. Hva er en skifteattest, og hvilken betydning har den? 8. Hva er et offentlig skifte, og når er det påbudt? 9. Hvordan foregår et offentlig skifte? 10. Er det privat eller offentlig skifte som er utgangspunktet? 11. Hva er et preklusivt proklama, og hva er hensikten med det?

180

ARVERETT

KAPITTEL 3

ØVINGER 3.8.1 Ektefellene Vidar Gran og Bente Bjørk har en felles sønn, Julius. Fra et tidligere ekteskap har de hvert sitt barn. Vidar har sønnen Viktor, og Bente har datteren Mari. Bente dør. Fellesformuen til ektefellene var kr 3 600 000. En tid etter dødsfallet fant arvingene et gyldig testament som bestemte at avholdsforeningen Hvite Syrén skulle arve kr 100 000. a) Hvordan skal formuen deles hvis boet skal skiftes nå? Vi legger til grunn at Vidar overtar boet uskiftet i den utstrekning loven gir ham rett til det. Vidar dør to år senere og etterlater seg da et uskiftebo på kr 2 400 000. b) Hvordan skal uskifteboet deles mellom de arveberettigede? 3.8.2 Ektefellene Camilla Holmen og Stig Håkonsen hadde vært gift i fem år da Camilla brått ble drept i en trafikkulykke. Både Camilla og Stig hadde et tidligere ekteskap bak seg. Stig hadde særkullsbarna Veronika og Vegard fra sitt første ekteskap. Camilla hadde datteren Rakel og sønnen Ronald fra et tidligere ekteskap. Camilla og Stig har Karina og Stian sammen. Camilla og Stig hadde felleseie, og deres samlede nettoformue utgjorde kr 3 800 000. Folketrygdens grunnbeløp kan settes til kr 100 000. a) Hvem er livsarvinger i dette boet? b) I hvilken grad kan Stig overta boet uskiftet? c) Forutsett at arveoppgjøret skal skje straks, og beregn hvor mye hver enkelt arving kan kreve. d) Forutsett at det under skiftet kommer fram et testament som Stig er kjent med, og som begunstiger skolekorpset i bygda med kr 100 000. Foreta arvefordeling på dette grunnlaget. e) Hvor stort beløp kunne Camilla ha testamentert til Veronika og Vegard når vi forutsetter at de skulle få like stort beløp hver? Hvor mye ville da ha falt på hver av de andre arvingene?

181

KAPITTEL 3

ARVERETT

3.8.3 Peder Ås var gift med Kari Ås. De hadde ingen barn sammen. Da Peder døde, var foruten ektefellen hans også moren og broren i live. Dessuten etterlot han seg en sønn fra et tidligere ekteskap. Peder og Kari Ås hadde felleseie til en verdi av kr 4 200 000. a) Hvordan skal verdiene fordeles? b) Hvor mye kunne Peder Ås ha testamentert til broren hvis han hadde skrevet testament? Eksamensoppgave

3.8.4 Ole Vik døde i september. Han etterlot seg ektefellen Maren og sønnen deres, Petter. Ole og Maren hadde et barn til, Nina, men hun døde for seks år siden. Hun var barnløs da hun døde, men etterlot seg ektefellen, Lars Holm. Da Ole døde, var broren til Ole, Bjarne, fremdeles i live. Maren og Ole Vik hadde hatt felleseie, og nettoformuen i fellesboet var kr 4 000 000 da Ole døde. a) Hvordan skal formuen etter Ole Vik fordeles dersom det skal skiftes når han dør? Etter Ole Viks død fant Maren et testament som var opprettet for to år siden, der Ole hadde bestemt at Lillevik Sjømannsforening skulle ha kr 200 000 når han døde. Han hadde i alle år vært et ivrig medlem av foreningen, og var leder i flere år. Testamentet var bevitnet av to av de gode vennene til Ole. Den ene av dem var sekretær i foreningen da testamentet ble skrevet. Arvingene til Ole nektet derfor å godta testamentet. Dessuten hevdet de at Ole i alle fall ikke kunne ha testamentert bort et så stort beløp som kr 200 000. b) Må arvingene godta testamentet? Maren ønsket ikke å skifte og mente at hun hadde rett til å sitte med boet uskiftet. Petter motsatte seg det. c) Kan Petter nekte Maren å sitte i uskiftet bo? Grunnbeløpet i folketrygden (G) settes til kr 100 000. Eksamensoppgave. Årstall er generalisert og grunnbeløpet i folketrygden er endret.

182

ARVERETT

KAPITTEL 3

3.8.5 Lise og Jørgen Beck hadde vært gift i over 20 år da Jørgen døde. De hadde begge et tidligere ekteskap bak seg. Fra denne tiden hadde Jørgen en datter, Jenny, mens Lise hadde en sønn, Lars. Sammen hadde Lise og Jørgen barna Ola og Kari. Da faren døde, gikk Ola i siste klasse på videregående skole, mens Kari var eneforsørger for barnet sitt, Thomas. Hun var samtidig i full jobb. Thomas var tre år og hadde vært svært mye hos besteforeldrene. Jørgen hadde uttrykt at han gjerne ville testamentere så mye som mulig til Thomas, slik at Kari ikke skulle ha økonomiske bekymringer for sønnens framtid. Det var ikke opprettet testament. Lise og Jørgen hadde hatt felleseie, og den samlede formuen var kr 2 400 000 da Jørgen døde. Gi begrunnede svar på spørsmålene nedenfor. a) Hvor stort beløp kunne Jørgen ha testamentert til Thomas, og hvor mye ville da ha falt på de andre arvingene? b) Kunne Lise ha motsatt seg at boet ble skiftet ved Jørgens død? Eksamensoppgave

3.8.6 Ektefellene Sol og Martin hadde vært gift i fem år da Sol ble drept i en båtulykke. Både Sol og Martin hadde barn fra tidligere ekteskap. Martin hadde datteren Tilde og sønnen Mario. Sol hadde datteren Renate og sønnen Karl. Sol og Martin har datteren Safia og sønnen Harry sammen. Sol og Martin hadde felleseie, og den samlede formuen utgjorde kr 6 000 000 etter at gjelden var trukket fra. a) b) c) d)

Hvem er livsarvinger i dette boet? Kan Martin sitte i uskifte med hele eller deler av dødsboet? Hvor mye skal hver arving ha hvis dødsboet blir skiftet nå? Forutsett at det i skiftet dukker opp et testament som sier at idrettslaget i bygda skal ha kr 500 000. Hvordan skal boet deles hvis • Martin kjente til testamentet før Sol døde? • Martin ikke kjente til testamentet før Sol døde?

e) Hvor stort beløp kunne Sol ha testamentert til Renate og Karl når vi forutsetter at de skulle få like stort beløp hver, og hvor mye ville da ha falt på hver av de andre arvingene? f) Hvilke krav må være oppfylt for at testamentet etter Sol skal være gyldig?

183

KAPITTEL 3

ARVERETT

3.8.7 Anne og Knut var gift. De hadde barna Truls (19) og Charlotte (18) da Anne døde. Dessuten hadde Anne en datter, Katrine (27), fra et tidligere forhold. Ektefellene hadde felleseie som ved Annes død var verdt kr 2 400 000. Av det hadde Anne brakt inn kr 400 000 da de giftet seg. Ekteparet hadde ikke gjeld. a) Vi forutsetter at dødsboet skal skiftes. Hvor stort kan dødsboet bli, og hvordan skal det fordeles? b) Vi forutsetter at Knut ønsker å sitte i uskifte med en så stor del av formuen som loven tillater, uten samtykke fra noen. Kan Knut overta boet uskiftet? c) Knut dør fem år senere etter å ha sittet i uskiftet bo. Da var formuen bare verdt kr 1 000 000 fordi Knut hadde brukt mye penger de siste årene. Vis hvordan uskifteboet skal deles når Knut dør. 3.8.8 Ivar var en forretningsmann som etterlot seg mye penger da han døde. Han etterlot seg også et testament der det sto at sjakkforeningen Kongegambit skulle ha ⅕ av hans formue, og at han ekskone skulle ha kr 500 000. Han etterlot seg ektefelle, fire barn, tre særkullsbarn og to brødre. a) b) c) d) e)

184

Hva skal til for at arvingene kan skifte privat? Kan sjakkforeningen Kongegambit kreve offentlig skifte? Kan særkullsbarna kreve offentlig skifte? Kan de to brødrene kreve offentlig skifte? I hvilken grad kan gjenlevende ektefelle overta boet uskiftet?

Arbeidsrett 4 og likestilling

Diskriminering.........................................186 Arbeidsrett..............................................206

185

KAPITTEL 4

ARBEIDSRETT OG LIKESTILLING

4 Arbeidsrett og likestilling Fra læreplanen: Hovudområdet arbeidsrett og likestilling handlar om rettar og plikter som arbeidstakaren og arbeidsgjevaren har, med vekt på arbeidsmiljølova. Det omfattar òg dei sentrale reglane i samband med tilsetjing og oppseiing, ferielova1, likestillingslova og diskrimineringslova.

Et omfattende regelverk gir dem som bor i Norge, formelt vern mot diskriminering. Det er likevel et stykke å gå før likestilling og ikke-diskriminering er virkelighet for alle. Arbeidslivet er fremdeles svært kjønnsdelt. Kvinner og menn søker forskjellige jobber, og i gjennomsnitt tjener kvinner bare 86 % av det menn gjør. Mange ikke-etnisk norske personer med gode kvalifikasjoner får ikke jobb.

4.1 Diskriminering Læreplanens kompetansemål: • Du skal kunne bruke sentrale reglar i likestillingslova og diskrimineringslova og analysere deira innverknad på samfunnet

Det er særdeles viktig for deg og andre ungdommer at dere ikke blir usaklig forskjellsbehandlet i arbeidslivet. Ingen skal nektes jobb på grunn av kjønn, alder, livssyn, etnisk tilhørighet eller seksuell orientering uten at det er en saklig grunn for det. I 2013 vedtok Stortinget flere lover som styrker vernet mot diskriminering. I stedet for en felles lov mot all diskriminering valgte man å lage flere særlover med regler om diskriminering på flere forskjellige grunnlag. Lovene er imidlertid harmonisert slik at de framstår med lik struktur og et felles begrepsapparat.

186

Ferieloven er tatt ut av læreplanens kompetansemål og er ikke lenger behandlet i denne læreboka.

STRAFFERETT

KAPITTEL 5

Brannmann har fått den kjønnsnøytrale yrkestittelen brannkonstabel, men det er fortsatt svært få kvinnelige brannkonstabler. Det er heller ikke mange ikke-etnisk norske personer som jobber i brannvesenet.

Viktige lover i dette kapitlet: • Likestillingsloven av 2013 • Diskrimineringsloven om etnisitet av 2013 • Diskrimineringsloven om seksuell orientering av 2013 • Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven av 2013 • Arbeidsmiljøloven av 2005 • Diskrimineringsombudsloven av 2005

4.1.1 Sentrale begreper Diskriminering og diskrimineringsgrunnlag

Diskriminering er usaklig forskjellsbehandling som kan knyttes til ett eller flere diskrimineringsgrunnlag. Et diskrimineringsgrunnlag er et personlig kjennetegn ved en person, for eksempel kjønn, hudfarge, etnisk opprinnelse, alder, seksuell orientering, livssyn og fysisk uførhet. Eksempellisten er ikke fullstendig.

187

KAPITTEL 4

ARBEIDSRETT OG LIKESTILLING

Forskjellsbehandling som juridisk begrep omfatter bare handlinger, ikke tanker og meninger. Direkte og indirekte diskriminering

Det skilles mellom direkte og indirekte diskriminering. Direkte diskriminering er forskjellsbehandling som klart og tydelig knyttes til diskrimineringsgrunnlaget: Du får ikke jobben fordi du er kvinne! Du får ikke jobben fordi du ikke har norsk opprinnelse! Du får ikke leie leiligheten fordi du er lesbisk eller homofil! Indirekte diskriminering omfatter handlinger som tilsynelatende er nøytrale, men har en klart diskriminerende virkning. Et typisk eksempel er krav om flytende norskkunnskaper der dette ikke er nødvendig. Slike krav er tilsynelatende nøytrale, men virker diskriminerende for de fleste som ikke er av norsk opprinnelse.

Lovlig og ulovlig forskjellsbehandling Saklighetsvilkåret

Ikke all forskjellsbehandling er diskriminering. Forskjellsbehandlingen kan være lovlig hvis den tilfredsstiller tre vilkår: Den må være saklig, nødvendig og forholdsmessig. Forskjellsbehandlingen må, for å være lovlig, ha et saklig formål. Kjønnskvotering til bestemte stillinger er forskjellsbehandling, men siden formålet er mer likestilling mellom kjønnene, kan den være saklig. Tilsvarende kan krav til syn, hørsel og helse være forskjellsbehandling ved tilsetting til bestemte stillinger, men hensynet til sikkerhet kan gjøre den lovlig.

Nødvendighetsvilkåret

Forskjellsbehandlingen må også være nødvendig. Det innebærer at den er egnet eller hensiktsmessig for å oppnå formålet, og at det ikke finnes andre egnede midler til å oppnå formålet.

Kravet til forholdsmessig inngrep

Lovlig forskjellsbehandling må være forholdsmessig, det vil si at forskjellsbehandlingen ikke må gripe urimelig inn i andre rettigheter. Kjønnskvotering på en arbeidsplass til fordel for kvinner kan ofte være et uforholdsmessig inngrep i menns rett til å få jobb på den samme arbeidsplassen. En særlig oppfordring til kvinner om å søke stillinger kan være et mindre inngripende tiltak, som er forholdsmessig.

Positiv særbehandling

Positiv særbehandling er forskjellsbehandling av personer med bestemte kjennetegn, for å fremme likestilling. Det er for eksempel positiv særbehandling av kvinner hvis disse blir prioritert når faglige kvalifikasjoner ellers er like. Det er også positiv særbehandling hvis utdanningssøkere med minoritetsbakgrunn gis ekstrapoeng ved opptak.

188

ARBEIDSRETT OG LIKESTILLING

Sammensatt diskriminering

KAPITTEL 4

Sammensatt diskriminering er forskjellsbehandling basert på to eller flere diskrimineringsgrunnlag, for eksempel når en person blir diskriminert på grunn av alder, kjønn og etnisk tilhørighet ved tilsetting.

4.1.2 Droneblikk på vernet mot diskriminering En samlet lov mot diskriminering ville ført til at reglene i likestillingsloven fra 1978 om kjønn ville blitt opphevet uten at vi hadde fått en ny lov som bare handlet om kjønnsdiskriminering. Mange mente det ville føre til et tilbakeslag for arbeidet med likestilling mellom kvinner og menn. Stortinget valgte derfor å opprettholde særlovene, men med felles struktur og harmonisert språk. Kjønn

Etnisitet, religion og livssyn mv.

Lov om likestilling mellom kjønn av 21.6.2013 nr. 59 (likestillingsloven) viderefører reglene i likestillingsloven av 1978 (opphevet). Reglene har i en årrekke stått sentralt i likestillingsarbeidet for kvinner. Den nye loven har et generelt forbud mot forskjellsbehandling på grunn av kjønn, samt unntaksregler for lovlig forskjellsbehandling og positiv særbehandling. Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn (diskrimineringsloven om etnisitet) av 21.6.2013 nr. 60 forbyr diskriminering på grunnlag av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn. På disse områdene kan det likevel forekomme lovlig forskjellsbehandling og positiv særbehandling.

189

KAPITTEL 4

Funksjonsevne

ARBEIDSRETT OG LIKESTILLING

Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) av 21.6.2013 nr. 61 gir vern mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Lovens formål er å sikre likeverdig deltakelse i samfunnet for funksjonshemmede personer. Loven skal bidra til å fjerne samfunnsskapte barrierer og hindre at nye hindringer skapes, for eksempel ved å utforme bygninger, arbeidsplasser, hoteller, transportmidler osv. på en måte som gjør dem tilgjengelige for bevegelseshemmede personer. Dette kalles universell utforming.

Seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk

Lov om forbud mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk (diskrimineringsloven om seksuell orientering) av 21.6.2013 nr. 58 skal gi vern mot diskriminering av homofile, lesbiske, bifile og transpersoner. Det er derfor forbudt å diskriminere homofile og lesbiske personer ved tilsettinger, utleie av bolig og liknende. Lovlig forskjellsbehandling må kunne begrunnes saklig.

Diskriminering i arbeidsforhold

Arbeidsmiljøloven kapittel 13 forbyr diskriminering i arbeidsforhold på grunn av alder, politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon, samt diskriminering av midlertidig ansatte eller deltidsansatte. Disse diskrimineringsgrunnlagene gjelder bare i arbeidslivet med mindre de skulle være dekket i andre diskrimineringslover. Forbudene mot diskriminering på andre grunnlag, for eksempel kjønn, etnisitet, funksjonsevne og seksuell orientering, gjelder både i og utenfor arbeidslivet.

Boliglovene

Boliglovene omfatter husleieloven, borettslagsloven, boligbyggelagsloven og eierseksjonsloven. Disse lovene har bestemmelser som forbyr diskriminering på grunn av kjønn, etnisitet, religion, livssyn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, se husleieloven § 1-8. Siden diskrimineringsforbud på disse grunnlagene også følger av de generelle diskrimineringslovene, har diskrimineringsforbudet ved utleie av bolig dobbelt rettslig grunnlag.

Slik blir enkelte toaletter merket på Universitetet i Oslo for å signalisere at de også er tilgjengelige for transpersoner.

190

ARBEIDSRETT OG LIKESTILLING

Håndheving av diskrimineringslovene

KAPITTEL 4

Diskrimineringsombudsloven av 10. juni 2005 har regler om organer som skal føre tilsyn med at diskrimineringslovene blir fulgt. Blir du diskriminert, kan du henvende deg til Likestillings- og diskrimineringsombudet. Saken din kan i enkelte tilfeller bli lagt fram for Likestillingsog diskrimineringsnemnda. Ombudets og nemndas avgjørelser er stort sett av rådgivende art. Diskrimineringslovene har bestemmelser som gir ombudet og nemnda ansvaret for å håndheve og medvirke til gjennomføring av lovene. Disse organene skal likevel ikke håndheve reglene om oppreisning, erstatning og straff, se for eksempel likestillingsloven § 26 og diskrimineringsloven om etnisitet § 23. Hvis du krever erstatning etter å ha blitt diskriminert, må du reise søksmål ved domstolene.

Bevisbyrde

Diskrimineringslovene har bevisbyrderegler, se blant annet arbeidsmiljøloven § 13-8, likestillingsloven § 27 og diskrimineringsloven om etnisitet § 24. Reglene bestemmer såkalt delt bevisbyrde. For det første må den som mener å ha blitt diskriminert, sannsynliggjøre for retten at det «det er grunn til å tro» at diskriminering har funnet sted. Det kan for eksempel være nok å vise til at man har minst like gode formelle kvalifikasjoner som de andre. For det andre må den mistenkte, hvis det er grunn til å tro at diskriminering har funnet sted, selv bevise sin uskyld. Han eller hun må kunne dokumentere at forskjellsbehandlingen var saklig, nødvendig og ikke uforholdsmessig.

Straffeloven § 186

Virkelig likestilling?

Straffeloven § 186 bestemmer bot eller fengsel for diskriminering som skjer i ervervsvirksomhet eller liknende virksomhet, der noen nekter en person å kjøpe varer eller tjenester. Bestemmelsen lister opp fire diskrimineringsgrunnlag: hudfarge og etnisitet, religion og livssyn, homofil orientering og nedsatt funksjonsevne. Virkning av lovene Vi har et omfattende lovverk som verner mot ulike former for diskriminering. Disse lovene gir formell likestilling, men har de ført til reell likestilling? Selv om lovene forbyr diskriminering, er det langt fra sikkert at de fører til likestilling i praksis. Noen lover er effektive midler for å oppnå et bestemt formål. Et eksempel er trafikkreglene. En regel i form av et trafikkskilt med «Parkering forbudt» regnes som effektiv, særlig fordi den ofte følges opp med

191

KAPITTEL 4

ARBEIDSRETT OG LIKESTILLING

kontroll og straff (bot) for dem som bryter forbudet. Lovregler om fartsgrenser og promillekjøring regnes også som nokså effektive. Er diskrimineringslovene effektive midler mot forskjellsbehandling? Det er et omstridt spørsmål. Det er for enkelt å tro at en formell lov skal ordne opp med likestillingen når det kanskje er endring av grunnleggende holdninger hos personer og bedrifter som skal til. Tallenes tale

I hvilken grad vi har likestilling i praksis, kan til en viss grad vises med tall fra Statistisk sentralbyrå. Menn og kvinner har ulik yrkesdeltakelse. Mens 83,1 % av menn i alderen 20–66 år er i jobb, er kvinneandelen 77,6 %. Kvinners månedslønn er 86,1 % av menns månedslønn. Norsk arbeidsliv er svært kjønnsdelt. Bare tre av ti ansatte i offentlig sektor er menn, og mer enn én av tre kvinner jobber deltid. Blant menn er det bare 14 % som jobber deltid. Det blir stadig flere kvinnelige ledere, men bare en firedel av topplederne i Norge er kvinner. Flere kvinner enn menn velger høyere utdanning, men utdanningsvalgene er fortsatt tradisjonelle. Det er flest kvinner innenfor helse, omsorg og undervisning, men få kvinner innenfor naturvitenskapelige områder og håndverksfag.

TEST DEG SELV 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9.

Hva menes med begrepet «diskriminering»? Hva er et diskrimineringsgrunnlag? Hva menes med henholdsvis direkte og indirekte diskriminering? Hva menes med lovlig forskjellsbehandling? Hva menes med positiv særbehandling? Hva menes med sammensatt diskriminering? Hvilke særlover mot diskriminering kjenner du til? Hvilke regler gjelder for håndheving av diskrimineringslovene? Hvem har bevisbyrden for at ulovlig forskjellsbehandling har funnet sted? 10. Hvilke former for diskriminering er brudd på straffeloven § 186? 11. Hva menes med henholdsvis formell og reell likestilling?

192

ARBEIDSRETT OG LIKESTILLING

KAPITTEL 4

4.1.3 Likestillingsloven Formålet med likestillingsloven av 2013 er å fremme likestilling mellom kjønn, men særlig med sikte på å bedre kvinners stilling, se § 1. Lovens virkeområde

Lovens utgangspunkt er at på mange områder i samfunnet er kvinner ikke likestilt med menn, og loven skal tolkes i lys av dette.

Tolkes i lys av §§ 6, 7 og 26

Likestillingsloven § 2 Lovens saklige virkeområde Loven gjelder på alle områder i samfunnet. …

Familieliv og personlige forhold

Selv om likestillingsloven gjelder på alle områder i samfunnet, skal den ikke håndheves av Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestilings- og diskrimineringsnemnda på blant annet familielivets område og i andre rent personlige forhold, se § 26(2). En mann som nekter å delta i familiens husarbeid fordi han er mann og ikke kvinne, bryter loven. Bruddet får likevel ingen praktisk betydning.

Indre forhold i trossamfunn

Lovens hovedregel

Lovens forarbeider gjør det klart at kjønnsdiskriminering innenfor trossamfunn ikke er forbudt i den grad dette kan innfortolkes i saklighetskravet i § 6. Det er derfor nødvendigvis ikke ulovlig at et trossamfunn konsekvent ikke tilsetter kvinner i visse stillinger hvis forskjellsbehandlingen kan begrunnes med trosutøvelsen. Diskriminering på grunn av kjønn er forbudt, jf. § 5.

Den norske kirke (statskirken) tilsetter både kvinner og menn i alle stillinger. Men enkelte trossamfunn finner grunnlag i Bibelen, Koranen eller andre skrifter for at menn og kvinner skal behandles forskjellig på enkelte områder. Hensynet til religionsfriheten, jf. Grunnloven § 16, tilsier at slik forskjellsbehandling kan tillates.

193

KAPITTEL 4

Om ytringer, se § 8

ARBEIDSRETT OG LIKESTILLING

Likestillingsloven § 5 Hovedregel om forbud mot diskriminering Diskriminering på grunn av kjønn er forbudt. Diskriminering på grunn av graviditet og permisjon ved fødsel eller adopsjon regnes som diskriminering på grunn av kjønn. Forbudet gjelder diskriminering på grunn av en persons faktiske, antatte, tidligere eller fremtidige graviditet eller permisjon. Forbudet gjelder også diskriminering på grunn av kjønn til en person som den som diskrimineres har tilknytning til. Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter § 6 eller § 7. Med direkte forskjellsbehandling menes en handling eller unnlatelse som har som formål eller virkning at en person blir behandlet dårligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes kjønn. Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer stilles dårligere enn andre, og at dette skjer på grunn av kjønn.

Forbudet gjelder både direkte og indirekte diskriminering. Eksempler på direkte diskriminering kan være at bare menn på arbeidsplassen blir tilbudt lederkurs, mens indirekte diskriminering kan være at tilbud gis til heltidsansatte. Det siste vil indirekte ramme kvinner fordi de i mye større grad enn menn jobber deltid. Diskrimineringsforbudet rammer bare handlinger. Frimodige og nedsettende ytringer rammes ikke, men kan være i strid med forbudet mot trakassering, se § 8. Lovlig forskjellsbehandling

Se Grl. § 16 og lov om trudomssamfunn

Forskjellsbehandling av kjønn er i noen tilfeller lovlig, men da må vilkårene i § 6 oppfylles. Likestillingsloven § 6 Lovlig forskjellsbehandling Forskjellsbehandling er ikke i strid med forbudet i § 5 når: a) den har et saklig formål, b) den er nødvendig for å oppnå formålet og c) det er et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere.

Forarbeidene sier at det ellers skal svært mye til for å gjøre forskjellsbehandling av kvinner og menn lovlig. Som eksempler nevnes kvinnelige modeller som viser dameklær og mannlige skuespillere i mannsroller.

194

ARBEIDSRETT OG LIKESTILLING

Positiv særbehandling

KAPITTEL 4

Likestillingsloven § 7 åpner for positiv særbehandling av det ene kjønn. Ett vilkår er at særbehandlingen fremmer lovens formål om likestilling mellom kjønn. Likestillingsloven § 7 Positiv særbehandling Positiv særbehandling av det ene kjønn er ikke i strid med forbudet i § 5 dersom: a) særbehandlingen er egnet til å fremme lovens formål, b) det er et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere og c) særbehandlingen opphører når formålet med den er oppnådd. Kongen kan gi forskrift om hvilke former for særbehandling som tillates i medhold av denne loven, herunder bestemmelser om særbehandling av menn i forbindelse med undervisning av og omsorg for barn.

Den mest aktuelle særbehandlingen er kjønnskvotering. Det er blitt praksis å bruke to begreper om kjønnskvotering: moderat kvotering og radikal kvotering. Moderat og radikal kjønnskvotering

Moderat kjønnskvotering betyr at kvinner eller menn går foran det andre kjønnet når kvalifikasjoner eller andre forhold stiller dem likt. Radikal kjønnskvotering betyr at kvinner eller menn går foran det andre kjønnet selv om de prioriterte er dårligere kvalifisert. Kjønnskvotering som lovlig positiv særbehandling er i all hovedsak moderat. Radikal kjønnskvotering krever særskilt lovhjemmel, for eksempel som i likestillingsloven § 13. Denne bestemmelsen gir adgang til radikal kjønnskvotering til offentlige utvalg.

Positiv særbehandling etter § 7

Positiv særbehandling etter § 7 stiller tre vilkår: 1. Særbehandlingen må være egnet til å fremme lovens formål. Kjønnskvotering må derfor fremme likestilling mellom kjønn, særlig for kvinner. 2. Særbehandlingen må være rimelig. Formålet må vurderes mot hvor inngripende forskjellsbehandlingen er mot den eller dem som stilles dårligere. Radikal kjønnskvotering til lederstillinger kan være et særdeles inngripende tiltak som stenger mange kvalifiserte personer utenfor. Ved moderat kvotering er inngrepet atskillig mindre. 3. Særbehandlingen må opphøre når formålet er nådd. 195

KAPITTEL 4

ARBEIDSRETT OG LIKESTILLING

I en forskrift (FOR-1998-07-17) gis det adgang til særbehandling av menn ved tilsetting i stillinger der hovedoppgaven er undervisning eller omsorg for barn, og ved opptak til utdanning til slik stilling. Hensikten er å få flere menn i barnehager, grunnskoler og barnevernsinstitusjoner. Bortsett fra dette eksemplet er det særbehandling av kvinner som er hovedregelen. Typiske eksempler på positiv særbehandling: • Kvoteringsordninger ved opptak til utdanning • Tilleggspoeng for det ene kjønn ved opptak til utdanning • Stillingsannonser med oppfordring til det ene kjønn om å søke • Kampanjer rettet mot det ene kjønn for å få dem til å ta utdanning, søke stillinger mv.

Likestillingsloven § 8 Forbud mot trakassering Trakassering på grunn av kjønn og seksuell trakassering er forbudt. Med trakassering på grunn av kjønn menes handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende. Med seksuell trakassering menes uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den oppmerksomheten rammer. Trakassering

Trakassering på grunn av kjønn, og seksuell trakassering er forbudt. Trakasseringen kan omfatte handlinger som beføling og blotting, men også ytringer i form av blikk eller kommentarer. Loven krever at trakasseringen må være uønsket og plagsom. Det er ikke meningen at bestemmelsen skal ramme uskyldig flørting. Trakassering i form av handlinger, for eksempel beføling av bryster eller skritt, kan også være straffbar etter straffeloven §§ 266 eller 297. De nærmere vilkår for straff er framstilt i kapittel 5 Strafferett.

Presiserende regler for arbeidsforhold

Likestillingsloven gjelder alle samfunnsforhold (§ 2), også i arbeidslivet. Siden likestilling er spesielt viktig i arbeidslivet, har loven supplerende regler på dette området, i lovens kapittel 4. Det følger av § 17 at diskrimineringsforbudene gjelder alle sider ved et arbeidsforhold, for eksempel utlysning av stilling, tilsetting, omplassering, forfremmelse, opplæring, lønns- og arbeidsvilkår samt opphør av arbeidsforhold ved oppsigelse eller avskjed. En del av disse spørsmålene blir nærmere behandlet i avsnitt 4.2.

196

ARBEIDSRETT OG LIKESTILLING

KAPITTEL 4

TEST DEG SELV 1. 2. 3. 4. 5.

I hvilke tilfeller er det lovlig å behandle kvinner og menn ulikt? Hva menes med positiv særbehandling? Hva menes med henholdsvis radikal og moderat kjønnskvotering? Hva menes med trakassering på grunn av kjønn? Hva menes med seksuell trakassering?

ØVINGER 4.1.1 Drøft og avgjør om noen av de handlingene som er beskrevet nedenfor, kan være i strid med regler i likestillingsloven. Vis til aktuelle regler. a) Restauranten Fiola har ulike aldersgrenser for kvinner og menn. Grensene er 21 år for menn og 18 år for kvinner. b) Mirells Klesdesign AS søker etter kvinnelig modell som skal vise fram vårens moter på arrangementer i de største byene i landet. c) Vika videregående skole etablerte en jentegruppe i matematikk og fysikk siden disse fagene var særdeles dominert av gutter. d) Trossamfunnet Hansens Venner tilsetter ikke homofile personer i noen stillinger. 4.1.2 En bedrift opplyser de ansatte om at kvinnelige ansatte kan søke om permisjon for å delta på lederkurs. Gjør rede for hva som skal til for at tiltaket ikke skal være i strid med likestillingsloven. 4.1.3 Katrine ble enke da hun var bare 40 år. For å få et bidrag til de daglige utgiftene ønsker hun å leie ut et rom i huset og en hybelleilighet med egen inngang i kjelleren. Hun vil bare leie ut til kvinner. Er det i strid med likestillingsloven eller husleieloven § 1-8?

4.1.4 Diskrimineringsloven om etnisitet Diskrimineringsloven om etnisitet har som formål å fremme likestilling uavhengig av etnisitet, religion og livssyn, jf. § 1.

197

KAPITTEL 4

ARBEIDSRETT OG LIKESTILLING

Diskrimineringsloven om etnisitet § 2 Lovens saklige virkeområde Loven gjelder på alle områder i samfunnet, med unntak av familieliv og andre rent personlige forhold. Personlige forhold

Loven gjelder alle samfunnsområder unntatt familieliv og andre rent personlige forhold. Forarbeidene sier at «familieliv og andre rent personlige forhold» skal tolkes snevert. Unntaket for familieliv gjelder bare den aller nærmeste familien, ikke forholdet til fjernere slektninger. Hva er et «personlig forhold»? Det omfatter ditt forhold til personer i din nærmeste omgangskrets. Det omfatter også handlinger, avtaler og praksis som verner om ditt indre privatliv. Hvis et forhold først regnes som privat, er det helt utenfor lovens rekkevidde. Et praktisk viktig spørsmål er om utleie av bolig er et personlig forhold som er unntatt fra loven. Etter husleieloven § 1-8, men også etter diskrimineringsloven om etnisitet § 6, jf. § 2, er det forbudt å diskriminere på grunnlag av etnisitet ved utleie av rom. Det regnes som et personlig forhold dersom leieboeren skal dele toalett, kjøkken eller andre fellesfunksjoner med utleieren, mens utleie av en selvstendig leilighet rammes av diskrimineringsforbudet.

Forbudt å diskriminere

Lovens generelle utgangspunkt er forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion eller livssyn.

Se straffeloven § 186

§ 6 Hovedregel om forbud mot diskriminering Diskriminering på grunn av etnisitet, religion eller livssyn er forbudt. Diskriminering på grunn av nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk regnes også som diskriminering på grunn av etnisitet. Forbudet gjelder diskriminering på grunn av faktisk, antatt, tidligere eller fremtidig etnisitet, religion eller livssyn. Forbudet gjelder også diskriminering på grunn av etnisitet, religion eller livssyn til en person som den som diskrimineres har tilknytning til. Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter § 7 eller § 8. Med direkte forskjellsbehandling menes en handling eller unnlatelse som har som formål eller virkning at en person eller et foretak blir behandlet dårligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes etnisitet, religion eller livssyn. Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer stilles dårligere enn andre, og at dette skjer på grunn av etnisitet, religion eller livssyn.

198

ARBEIDSRETT OG LIKESTILLING

KAPITTEL 4

Er du blitt diskriminert på grunnlag av etnisitet, for eksempel fordi du er av syrisk opprinnelse, kan du klage til Likestillings- og diskrimineringsombudet. Ombudet kan bringe saken inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda (LDN). Du kan på den måten få LDN til å slå fast om du er blitt diskriminert. Leiebilavgjørelsen illustrerer hvordan slike saker blir behandlet. LDN-2015-54 Leiebilavgjørelsen Bilutleiefirmaet X hadde ved en rekke anledninger leid ut bil til A, som ikke var etnisk norsk. Da han i oktober 2014 oppsøkte firmaet for å leie bil, ble han nektet. På spørsmål om hvorfor svarte firmaet at politiet hadde bestemt det. A hadde av en eller annen grunn kommet i politiets søkelys, og det hadde blitt gjennomført husransakelser hos ham. A klagde saken inn for LDN og hevdet at han hadde blitt diskriminert av X i strid med diskrimineringsloven om etnisitet § 6. LDN presiserer bevisbyrdereglene i § 24. Det skal legges til grunn at diskriminering har funnet sted hvis (a) det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har skjedd diskriminering, og (b) den ansvarlige ikke sannsynliggjør at diskriminering likevel ikke har funnet sted. LDN så helt vekk fra antydningene om As rolle i en politisak fordi det ikke var lagt fram opplysninger som nemnda kunne vurdere. Nemnda mente det var grunn til å tro at A var diskriminert. Det klarte X ikke å motbevise, og da ble konklusjonen at X hadde diskriminert A i strid med lovens § 6.

Dersom A ønsker oppreisning og erstatning for diskrimineringen, må han reise sivilt søksmål ved domstolene på grunnlag av diskrimineringsloven § 25. Erstatningen kan omfatte det økonomiske tapet han eventuelt har hatt som følge av diskrimineringen, for eksempel merutgifter ved å leie bil et annet sted. A kan også kreve et passende beløp i erstatning for ikke-økonomisk skade (oppreisning). A kan også anmelde diskrimineringen til politiet som et straffbart forhold i henhold til straffeloven § 186. Det er opp til politiet å vurdere om det skal reises straffesak ved domstolene.

199

KAPITTEL 4

ARBEIDSRETT OG LIKESTILLING

LG-2017-164427 Hijabdommen Dommen ble avsagt av Gulating lagmannsrett 6.1.2017. Dommen bygger på dette faktiske grunnlaget: Søndag 4.10.2015 kom B inn i As frisørsalong og spurte hva det kostet å farge håret. A ba B komme seg ut og sa at hun måtte finne seg et annet sted fordi hun ikke tok på sånne som henne. B hadde på seg hodeplagget hijab. A ble satt under tiltale for brudd på straffeloven § 186. Bestemmelsen setter straff for den som i ervervsmessig virksomhet nekter en person en tjeneste på grunn av personens religion. En slik handling vil også være ulovlig etter diskrimineringsloven om etnisitet av 2013 (§ 6). Spørsmålet er om nektelse av å stelle håret til personer som bruker hijab, er å diskriminere på grunnlag av religion. Forsvareren hevdet at det var diskriminering på grunnlag av politiske meninger. Tiltalte hevdet at hun ikke hadde noe mot islam som religion, men at hun var sterkt imot det politiske ståstedet til slike personer. Diskriminering på grunnlag av politisk syn er som hovedregel ikke straffbart fordi dette ikke er nevnt som diskrimineringsgrunnlag i straffeloven § 186. Retten sa den ikke var i tvil om at bruk av hijab objektivt sett var religionsutøvelse. Folk flest oppfatter det slik. Men for å bli straffet må gjerningspersonens egen oppfatning være at hun diskriminerte på grunnlag av

200

ARBEIDSRETT OG LIKESTILLING

KAPITTEL 4

religion og ikke politikk. Tiltalte ble ikke trodd av retten du hun hevdet at diskrimineringen var politisk begrunnet. A ble derfor domfelt for straffbar diskriminering. Straffen ble utmålt til en bot på kr 7 000.

Dommen, og den offentlige debatten knyttet til den, avslører et viktig juridisk poeng. Ikke all diskriminering er forbudt. Det er verken i strid med diskrimineringsloven om etnisitet eller straffeloven § 186 å forskjellsbehandle på grunnlag av politisk syn bare det ikke skjer i et arbeidsforhold. Diskriminering på grunn av politisk syn i forbindelse med tilsetting i en jobb er ulovlig etter arbeidsmiljøloven § 13-1. Lovlig forskjellsbehandling

Forskjellsbehandling på grunn av etnisitet, religion eller livssyn kan være lovlig etter § 7. Vilkårene er som nevnt tidligere at forskjellsbehandlingen har et saklig formål, at den er nødvendig for formålet, og at den er rimelig. Forskjellsbehandling på grunn av etnisitet eller religion har ofte vært knyttet til saker om servering og salg av halal-kjøtt, og forbud mot religiøse symboler og plagg som hijab, niqab og burka. LDO-2014-787 Diskrimineringsombudet kom til at Drammen kommune hadde diskriminert en muslimsk ungdom på et asylmottak ved ikke å servere halal-kjøtt. Praksisen var indirekte forskjellsbehandling i strid med diskrimineringsloven § 6. Kommunen hadde etter ombudets mening ikke klart å dokumentere at forskjellsbehandlingen kunne begrunnes som saklig og nødvendig i henhold til § 7. Hensynet til økonomi og praktiske vansker var ikke tilstrekkelig til å gjøre forskjellsbehandlingen lovlig.

Positiv særbehandling

Diskrimineringsloven § 8 tillater positiv særbehandling på grunn av etnisitet, religion eller livssyn. Vilkårene er at særbehandlingen fremmer lovens formål og at den ikke er urimelig mot dem som stilles dårligere. Mest praktisk er dette i arbeidslivet, for eksempel når enkelte offentlige etater særbehandler personer som ikke er etnisk norske, for å øke rekrutteringen av slike personer, for eksempel til politiet.

Diskriminering i arbeidsforhold

Loven presiserer i § 16 at diskrimineringsforbudene også gjelder i arbeidsforhold. Etnisk og religiøs diskriminering i arbeidsforhold blir nærmere behandlet i avsnitt 4.2.

201

KAPITTEL 4

ARBEIDSRETT OG LIKESTILLING

4.1.5 Diskrimineringsloven om seksuell orientering Diskrimineringsloven om seksuell orientering har som formål å fremme likestilling uavhengig av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, se lovens § 1. Det var ventet at reglene om slik diskriminering skulle bli en del av den generelle diskrimineringsloven om etnisitet mv., men resultatet ble en særlov om seksuell orientering. Vi antar likevel at reglene kan innfortolkes i læreplanens bruk av begrepet «diskrimineringslova». Det følger av § 2 at loven gjelder på samme område som diskrimineringsloven om etnisitet. Loven gjelder derfor ikke familieliv og andre rent personlige forhold. Hovedregelen står i § 5 Se husleieloven § 1-8

§ 5 Hovedregel om forbud mot diskriminering Diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk er forbudt. Forbudet gjelder diskriminering på grunn av faktisk, antatt, tidligere eller fremtidig seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Forbudet gjelder også diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk til en person som den som diskrimineres har tilknytning til. Med diskriminering menes direkte og indirekte forskjellsbehandling som ikke er lovlig etter § 6 eller § 7. Med direkte forskjellsbehandling menes en handling eller unnlatelse som har som formål eller virkning at en person blir behandlet dårligere enn andre i tilsvarende situasjon, og at dette skyldes seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer stilles dårligere enn andre, og at dette skjer på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk.

Diskrimineringsnemndas avgjørelse i Lesbeavgjørelsen om utleie illustrerer problemstillingen.

202

ARBEIDSRETT OG LIKESTILLING

KAPITTEL 4

Millioner av europeere fikk med seg at Conchita Wurst fra Østerrike vant Melodi Grand Prix i 2014. Conchita er en mann med kvinnelig kjønnsuttrykk. Det er forbudt å diskriminere ham for dette med mindre diskrimineringen har en saklig begrunnelse.

LDN-2013-5 Lesbeavgjørelsen Avsagt av diskrimineringsnemnda 9.9.2013 B er gift og har fire barn. Hun ønsket å leie et landlig sted for seg og familien og satte ønsket sitt inn i en annonse på FINN.no. A var gårdbruker og fylkespolitiker i Kristelig Folkeparti. Han svarte på annonsen for å leie ut en bolig som lå rett ved siden av hans egen bolig. Den avtalte visningen ble avlyst da B fortalte at hun var lykkelig gift med en annen kvinne. Saken fikk stor oppmerksomhet i media, med blant annet overskriften: «Lesbisk par diskriminert av KrF-politiker». Nemnda kom til at paret ble diskriminert av A på grunn av sin seksuelle orientering.

4.1.6 Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven har som formål å fremme likestilling uavhengig av funksjonsevne, se § 1. Denne loven gjelder også på alle områder i samfunnet med unntak av familieliv og rent personlige forhold, jf. § 2. Arbeidsliv og fritidsaktiviteter bør være tilgjengelig for alle. Det har også en samfunnsøkonomisk begrunnelse at personer med svekket funksjonsevne kan bidra i arbeidsliv og fritidsaktiviteter.

203

KAPITTEL 4

ARBEIDSRETT OG LIKESTILLING

Universell utforming. Denne trappen er utformet for å være tilgjengelig for alle. Nye bygninger skal utformes på en måte som ikke diskriminerer på grunnlag av funksjonsevne.

Hovedregelen står i § 5. Diskriminering på grunn av funksjonsevne er forbudt, men her som i de andre diskrimineringslovene kan forskjellsbehandling være lovlig hvis den er saklig og nødvendig, se § 6. Det kan for eksempel være saklig å nekte utleie av husrom der en bolig ikke er tilrettelagt for funksjonshemmede. I arbeidslivet vil mange jobber som krever fysisk aktivitet, kunne være utenfor rekkevidde for personer som benytter rullestol.

TEST DEG SELV 1. På hvilke områder gjelder diskrimineringslovene av 2013? 2. Hvilke diskrimineringsgrunnlag er omfattet av diskrimineringslovene? 3. Hva kan være lovlig forskjellsbehandling etter diskrimineringsloven om etnisitet? 4. Hva kan være lovlig forskjellsbehandling etter diskrimineringsloven om seksuell orientering? 5. Hva kan være lovlig forskjellsbehandling etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven?

ØVINGER 4.1.4 Abdullah byr på en bolig og har det høyeste budet. Selgeren solgte likevel til den som hadde det nest høyeste budet. Selgeren hevdet at han sto fritt til å selge til hvem han ville, og han trodde at Abdullah, som stammet fra Afrika, «ikke passet til å bo i villa».

204

ARBEIDSRETT OG LIKESTILLING

KAPITTEL 4

a) Drøft og vurder om selgeren handlet i strid med diskrimineringsloven. b) Hva kan Likestillings- og diskrimineringsombudet og eventuelt Likestillings- og diskrimineringsnemnda gjøre med saken? c) Hva kan Abdullah oppnå ved å reise søksmål mot selgeren? d) Kan selgeren straffes? 4.1.5 Leif og Kari eide en villa, en leilighet og ei hytte på fjellet. De bodde sammen i villaen. For å bedre familieøkonomien bestemte de seg for utleie. De satte derfor inn følgende annonser på FINN.no: Rom i villa leies ut som hybel til mann. (Kari ønsket ikke en ung kvinne i huset.) Leiligheten ble leid ut til et norsk ektepar for kr 7 000 per måned til tross for at et somalisk ektepar i trygge jobber var villige til å betale kr 10 000 per måned. Hytte til leie i påsken. Hytta ble leid ut til et norsk ektepar for kr 10 000 til tross for at en storfamilie fra Pakistan ønsket å leie hytta for kr 15 000. Ta stilling til om likestillingsloven eller diskrimineringsloven gjelder i tilfellene som er beskrevet, og drøft om Leif og Kari kan ha brutt lovene. 4.1.6 Trine jobber som fysioterapeut. En kvinne med ryggplager bestilte time etter å ha blitt henvist til behandling av sin fastlege. Kvinnen som møtte til behandling, var iført niqab, et religiøst hodeplagg som dekket hele hodet unntatt øynene. Trine nektet å behandle kvinnen. Drøft og avgjør om Trine har opptrådt i strid med regler i noen av diskrimineringslovene. Risikerer Trine erstatningsansvar og straffeansvar? 4.1.7 Petter Olsen er blind og avhengig av førerhund. En dag bestilte han rom på et firestjerners hotell. Da han kom til hotellet, ble han avvist. Hotellet tillot ikke at gjestene hadde hund på rommet. Har hotellet brutt diskrimineringsregler?

205

KAPITTEL 4

ARBEIDSRETT OG LIKESTILLING

4.2 Arbeidsrett Læreplanens kompetansemål: • Du skal kunne gjere greie for dei viktigaste rettane og pliktene som arbeidstakaren og arbeidsgjevaren har. • Du skal kunne løyse konfliktar i samband med tilsetjing, oppseiing og avskil. • Du skal kunne bruke sentrale reglar i likestillingslova og diskrimineringslova og analysere deira innverknad på samfunnet.

Arbeidsrett består av regler som regulerer forholdet mellom en arbeidstaker og hans eller hennes arbeidsgiver. Rettsområdet består av en kollektiv og en individuell del. Den kollektive delen gjelder rettsforholdet mellom arbeidstakerorganisasjoner og arbeidsgiverorganisasjoner, for eksempel mellom organisasjoner som LO og NHO. Konflikter mellom organisasjonene styres av arbeidstvistloven. Den individuelle delen gjelder rettsforholdet mellom den enkelte arbeidstaker og hans eller hennes arbeidsgiver. Utgangspunktet for dette rettsforholdet er en individuell arbeidsavtale som har bestemmelser om lønns- og arbeidsforhold. Læreplanen omfatter bare den individuelle delen av arbeidsretten. Den sentrale loven på dette området: • Arbeidsmiljøloven av 2005 (aml.)

4.2.1 Partenes plikter og rettigheter Arbeidsmiljøloven har regler om arbeidsgiverens og arbeidstakerens plikter. Det som er plikt for en av partene, er som regel en rettighet for den andre. Forsvarlig arbeidsmiljø

206

Arbeidsgiverens rett og plikt Arbeidsgiveren har plikt til å sørge for at arbeidsmiljøet er forsvarlig, jf. aml. § 4-1(1). Bedriften er derfor pålagt å gjennomføre et systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS-arbeid), jf. aml. § 3-1.

ARBEIDSRETT OG LIKESTILLING

KAPITTEL 4

Hovedavtaler Diskrimineringslovene

Tariffavtaler

Arbeidsgiverens styringsrett Arbeidsavtalen

Ferieloven Likestillingsloven

Ulike lover og avtaler er med på å bestemme hvordan en arbeidsgiver kan utøve sin styringsrett. Dette viser at styringsretten er sterkt begrenset.

Psykososialt arbeidsmiljø

Loven stiller krav til det psykososiale miljøet på arbeidsplassen, jf. § 4-3. Arbeidsmiljøet skal være forsvarlig. Det er ikke forsvarlig hvis arbeidsgiveren ser gjennom fingrene på trakassering og annen utilbørlig opptreden mellom de ansatte. Konflikter på arbeidsplassen utvikler seg ofte til et stort problem, og det har arbeidsgiveren plikt til å gjøre noe med. Tipsdelingsdommen (RT-2008-856) illustrerer problemet.

Fysisk arbeidsmiljø

Et forsvarlig arbeidsmiljø stiller også fysiske krav til arbeidsplassen, jf. § 4-4. Bygninger, utstyr, inneklima, lysforhold, støy og stråling skal være forsvarlig.

Arbeidsgiverens styringsrett

Arbeidsgiverens styringsrett er hans eller hennes rett til å planlegge og organisere arbeidet. Arbeidsgiveren bestemmer hvem som skal ansettes og hvem som skal sies opp eller permitteres. Det er arbeidsgiverens penger som står på spill, derfor er han eller hun den som må lede, fordele og kontrollere arbeidet. Styringsretten følger av ulovfestede regler. Styringsretten er ikke uten grenser. Den må alltid tolkes i lys av lover, tariffavtaler og individuelle arbeidsavtaler.

207

KAPITTEL 4

ARBEIDSRETT OG LIKESTILLING

RT-2008-856 Tipsdelingsdommen Ledelsen ved Theatercaféen i Oslo ville i kraft av styringsretten endre tipssystemet og påla servitørene å dele tips med kokkene. Tips var et betydelig tilskudd til lønnen, og kunne for enkelte servitører komme opp i kr 150 000 per år. Pålegget om deling ble begrunnet med at det hadde utviklet seg et dårlig psykososialt arbeidsmiljø mellom servitørene, hovmesterne, kokkene og det øvrige kjøkkenpersonalet. Kokkene anførte at kjøkkenpersonalet måtte få belønning for det betydelige bidraget de ga for gjestenes totale opplevelse. Høyesterett la vekt på at servitørenes individuelle arbeidsavtaler ikke inneholdt noe om retten til tips. Det var heller ikke grunnlag i lov eller tariffavtale for at servitørene skulle beholde all tips. Ledelsen hadde styringsrett til å bestemme at tips skulle deles. Arbeidsgiverens lønnsplikt

Arbeidsgiveren har plikt til å utbetale rett lønn, til rett tid og på rett måte, jf. aml. § 14-15. Hvor mye lønn som skal utbetales, følger av tariffavtale eller av den individuelle arbeidsavtalen. Plikten omfatter også utbetaling av lønn ved sykdom, permisjoner osv. i den grad dette følger av lover eller tariffavtale. Arbeidsgiveren kan bare gjøre lovbestemte trekk i lønnen, for eksempel skattetrekk, jf. aml. § 14-15(2) bokstav a. Et praktisk viktig spørsmål er om arbeidsgiveren kan trekke for skade eller tap som arbeidstakeren har påført virksomheten i forbindelse med arbeidet. Slikt trekk er bare lovlig når skaden er begått forsettlig eller grovt uaktsomt, se aml. § 14-15(2) bokstav e.

Arbeidsplikt

Arbeidstakerens rett og plikt Som arbeidstaker har du først og fremst arbeidsplikt i henhold til arbeidsavtalen og rett til lønn for det arbeidet du gjør. Du plikter å utføre arbeidet i normalt tempo, til riktig tid og etter beste evne. Hvilke arbeidsoppgaver du skal utføre, følger av din individuelle arbeidsavtale og en tolkning av den. Du har rett til en skriftlig arbeidsavtale i henhold til aml. §§ 14-5 og 14-6. Er avtalen at du skal være vaktmester på en skole, skal du utføre det arbeidet som vaktmestere vanligvis gjør, men du har ikke plikt til å ta vikartimer for syke lærere. Arbeidsplikten følger også av en rekke lover og regler. Du har for eksempel plikt til å bidra til at HMS-tiltak blir gjennomført, se aml. §§ 2-3 og 2-4.

208

ARBEIDSRETT OG LIKESTILLING

KAPITTEL 4

Arbeidsplikten er ikke så omfattende at du kan pålegges urimelig mye å gjøre. Det ville være i strid med arbeidsgiverens plikt til å sørge for et forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø, og i strid med reglene om lovlig arbeidstid.

Brudd på arbeidsplikten kan medføre oppsigelse eller avskjed. Det kommer vi snart tilbake til. Arbeidstid

Arbeidstiden er den tiden du står til disposisjon for arbeidsgiveren. De ytre rammene for arbeidstiden er regulert i aml. kapittel 10. Loven skiller mellom alminnelig arbeidstid og overtid.

Alminnelig arbeidstid

Alminnelig arbeidstid skal som hovedregel ikke være lengre enn ni timer i døgnet og førti timer i uken, jf. aml. § 10-4(1). Det kan avtales kortere tid i tariffavtale eller i individuell arbeidsavtale.

Overtid

Lojalitetsplikt

Overtidsarbeid er arbeid som gjøres utover alminnelig arbeidstid, jf. aml. § 10-6. Overtid skal ikke brukes som en fast ordning, bare når det foreligger et «særlig og tidsavgrenset behov», for eksempel når en lege må ta et ekstra skift på grunn av sykefravær, eller når en forretning må rydde kjelleren i forbindelse med flomskade. Det er likevel fastsatt grenser for hvor mye overtid du kan ha i løpet av bestemte perioder, se aml. § 10-6(4)–(9). Du kan normalt ikke nekte å jobbe overtid innenfor lovens rammer, men du kan bli fritatt på grunnlag av helsemessige eller vektige sosiale grunner, se § 10-6(10). For barn og ungdom kan reglene i aml. kapittel 11 være til hinder for å pålegge dem overtid. Som arbeidstaker har du lojalitetsplikt overfor arbeidsgiveren. Du har plikt til å ivareta bedriftens interesser. Kritikkverdige forhold bør tas opp med ledelsen, men i noen tilfeller er det nødvendig å varsle utad om kritikkverdige forhold. I slike tilfeller er du som varsler, beskyttet av aml. §§ 2-4 og 2-5.

209

KAPITTEL 4

ARBEIDSRETT OG LIKESTILLING

Mange bedrifter holder opplysninger om produksjonen strengt hemmelig. Et kjent eksempel er innholdet i Coca-Cola. Det vil være et alvorlig brudd på lojalitetsplikten hvis en ansatt røper noe om dette. Taushetsplikt

Du har også som arbeidstaker taushetsplikt om forhold som det er naturlig at bedriften holder skjult. Det ville være illojalt å fortelle andre virksomheter om tekniske innretninger, produksjonsmetoder og driftsog forretningsforhold dersom dette er av betydning for bedriftens konkurransesituasjon.

TEST DEG SELV 1. 2. 3. 4. 5. 6.

Hvilke plikter har arbeidsgiveren med hensyn til arbeidsmiljøet? Hva menes med arbeidsgivers styringsrett? Hva menes med arbeidsgivers lønnsplikt? Hva menes med arbeidstakers arbeidsplikt? Hva menes med alminnelig arbeidstid? Hva er overtid, og i hvilken grad er en arbeidstaker pliktig til å jobbe overtid? 7. Hva menes med arbeidstakerens lojalitetsplikt? 8. I hvilken grad har en arbeidstaker varslingsrett om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen?

210

ARBEIDSRETT OG LIKESTILLING

KAPITTEL 4

4.2.2 Utlysing av stilling, tilsetting mv. En tilsettingsprosess starter som regel med utlysing av stillingen, enten internt i bedriften eller i media. Hvis du søker stillingen, kan du bli innkalt til intervju. Arbeidsgiveren vil eventuelt tilsette deg i stillingen basert på opplysningene i jobbsøknaden, intervjuet og innhenting av andre opplysninger om deg. I hele denne prosessen gjelder diskrimineringslovene og aml. Utlysing av stilling

Det følger av aml. § 13-1 at likestillingsloven, diskrimineringsloven om etnisitet, diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og diskrimineringsloven om seksuell orientering gjelder i arbeidsforhold. I tillegg bestemmes det at diskriminering på grunn av politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon eller alder er forbudt. Arbeidsmiljøloven § 13-1 Forbud mot diskriminering (1) Direkte og indirekte diskriminering på grunn av politisk syn, medlemskap i arbeidstakerorganisasjon eller alder er forbudt. (2) Trakassering og instruks om å diskriminere personer av grunner nevnt i første ledd anses som diskriminering. (3) Bestemmelsene i dette kapittel gjelder tilsvarende ved diskriminering av arbeidstaker som arbeider deltid eller er midlertidig ansatt. (4) Ved diskriminering på grunn av kjønn gjelder likestillingsloven. (5) Ved diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn gjelder diskrimineringsloven om etnisitet. (6) Ved diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne gjelder diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. (7) Ved diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk gjelder diskrimineringsloven om seksuell orientering.

Dette regelverket får konsekvenser for formuleringer og lovlig innhold i stillingsannonser. Annonsen må ikke inneholde opplysninger som er i strid med reglene om diskrimineringsvern. Det er derfor forbudt å lyse en stilling ledig bare for menn når den også bør kunne søkes av kvinner. Det vil også være forbudt å stille unødvendige krav til språk eller andre kvalifikasjoner hvis dette virker indirekte diskriminerende. Unntak fra diskrimineringsforbudet

Forskjellsbehandling som har et saklig formål, kan være lovlig etter aml. § 13-3.

211

KAPITTEL 4

ARBEIDSRETT OG LIKESTILLING

En stillingsannonse med et slikt oppslag fikk Likestillings- og diskrimineringsombudet til å se rødt. I Likestillings- og diskrimineringsnemndas sak LDN-2012-1623 ble annonsen erklært for lovstridig. Det er i strid med diskrimineringsforbudet i likestillingsloven § 5, jf. § 17, å lyse ut stillinger som gir inntrykk av at arbeidsgiveren forventer eller foretrekker det ene kjønn, når det ikke foreligger grunner som gjør dette lovlig etter likestillingsloven § 6.

Aldersdiskriminering i strid med aml. § 13-1 er ikke uvanlig. Et finansforetak søkte i april 2015 etter personer som skulle utføre analyse av selskaper:

FINANSANALYTIKER Ønsket alder 27 – 32 år

Likestillings- og diskrimineringsombudet ble gjort oppmerksom på saken. Arbeidsgiveren ble kontaktet av ombudet, og alderskravet ble fjernet. Mange saker løser seg raskt når annonsøren får vite at ombudet karakteriserer annonsen som ulovlig. Kjønnsdiskriminering og aldersdiskriminering i stillingsannonser er et utbredt problem. Andre former for diskriminering i stillingsannonser synes det å være lite av. Tilsetting

212

Utlysning av stilling er én ting, tilsetting noe annet. En arbeidsgiver kan i utgangspunktet tilsette hvem han vil i den utlyste stillingen, men handlingsfriheten er likevel begrenset av diskrimineringslovene. Ingen kan tvinge arbeidsgiveren til å tilsette bestemte personer, men har det

ARBEIDSRETT OG LIKESTILLING

KAPITTEL 4

Tilsettingsprosessen starter med jobbsøknad og eventuelt jobbintervju.

foregått diskriminering på de grunnlagene som er forbudt, kan arbeidsgiveren saksøkes med krav om erstatning og oppreisning. Innkalling til intervju

Diskrimineringslovene gjelder når arbeidsgiveren velger hvem av søkerne som skal innkalles til intervju. Disse sakene fra Likestillingsog diskrimineringsnemnda illustrerer problemet: LDN-2015-35 Glassmesteravgjørelsen Bedriften B lyste ledig en stilling som fagarbeider i glassfaget. A, som var 52 år gammel og ikke etnisk norsk, søkte på stillingen. A var usedvanlig godt kvalifisert. Han hadde fagbrev som glassmester/blyglassmester og over 20 års erfaring. Han hadde også drevet egen virksomhet i faget. Dessuten hadde han fagbrev i elektromekanikk og lang erfaring med mekaniske og elektriske service- og monteringsoppdrag. A ble ikke innkalt til intervju. Saken ble til slutt behandlet av Likestillings- og diskrimineringsnemnda. B valgte å ikke uttale seg om saken, verken til ombudet eller nemnda. I henhold til bevisbyrderegelen i diskrimineringsloven om etnisitet § 24 og aml. § 13-8 hadde A sannsynliggjort at diskriminering på grunn av alder og etnisitet hadde funnet sted. Arbeidsgiveren har da bevisbyrden for at ulovlig diskriminering likevel ikke har skjedd. Siden B valgte å ikke uttale seg i saken, konkluderte nemnda med at B hadde diskriminert A på grunn av alder og etnisitet/nasjonal opprinnelse i strid med forbudene i aml. § 13-1 og diskrimineringsloven om etnisitet § 6.

213

KAPITTEL 4

ARBEIDSRETT OG LIKESTILLING

LDN-2015-48 Hørselsavgjørelsen Bedriften A lyste ledig en stilling som blant annet omfattet arbeid i butikk, samt ansvar for reklamasjoner og garantisaker mot produsenten. B søkte stillingen og ble innkalt til intervju. I en e-post fra A etter intervjuet fikk hun beskjed om at hun hadde gått videre til andre intervjurunde. A sjekket referansene og fikk opplyst at B hadde nedsatt hørsel, noe som B verken hadde opplyst om i søknaden eller i det første intervjuet. B ble ikke innkalt til andre intervjurunde. Begrunnelsen var at nedsatt hørsel ville skape for store utfordringer i kontakten med kunder. LDN kom til at B ble forskjellsbehandlet på grunn av nedsatt funksjonsevne, jf. diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 5 og aml. § 13-1. Spørsmålet var om forskjellsbehandlingen likevel var lovlig etter diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 6 og aml. § 13-3. Begge lovene krever at forskjellsbehandlingen er saklig, nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende overfor B. LDN mente det var saklig å legge vekt på søkerens nedsatte evne til å kommunisere i en stilling hvor kundekontakt er sentralt. Firmaet hadde ikke vurdert om forskjellsbehandlingen var nødvendig når tilrettelegging ikke var nærmere vurdert, jf. § 26. Konklusjonen ble derfor at A hadde diskriminert i strid med § 5.

Lovlig forskjellsbehandling forutsetter som kjent at tre vilkår er oppfylt: Lovlig forskjellsbehandling

Forskjellsbehandlingen må ha et saklig formål, den må være nødvendig og rimelig. I glassmestersaken var ingen av vilkårene oppfylt. Arbeidsgiveren dokumenterte ingen gode grunner for diskrimineringen. I hørselssaken mente nemnda at det var saklig å legge vekt på at søkeren hadde nedsatt hørsel fordi dette kunne gi redusert evne til å kommunisere med kundene. Nemnda mente imidlertid at nødvendighetsvilkåret ikke var oppfylt. Sakene illustrerer også Likestillings- og diskrimineringsnemndas maktesløshet. Klagerne har bare oppnådd å få vite nemndas oppfatning av saken. Hvis de ønsker erstatning og oppreisning, må saken bringes til domstolene der den vil få en fullstendig ny behandling. Domstolene er ikke bundet av LDNs syn på saken.

214

ARBEIDSRETT OG LIKESTILLING

Gjennomføring av intervju

KAPITTEL 4

Hovedregelen er forbud mot diskriminering på grunnlag av alder, politisk syn, kjønn, etnisitet osv., men er det lov å spørre om noe av dette under jobbintervjuet? For å motvirke diskriminering er det i henhold til aml. § 13-4 forbudt å be om enkelte opplysninger i utlysningen eller på «annen måte». Det siste omfatter blant annet jobbintervjuet. Arbeidsmiljøloven § 13-4 Innhenting av opplysninger ved ansettelse (1) Arbeidsgiver må ikke i utlysing etter nye arbeidstakere eller på annen måte be om at søkerne skal gi opplysninger om hvordan de stiller seg til politiske spørsmål eller om de er medlemmer av arbeidstakerorganisasjoner. Arbeidsgiver må heller ikke iverksette tiltak for å innhente slike opplysninger på annen måte. (2) Forbudet i første ledd gjelder ikke dersom innhenting av opplysninger om hvordan søkerne stiller seg til politiske spørsmål eller om de er medlemmer av arbeidstakerorganisasjon er begrunnet i stillingens karakter eller det inngår i formålet for vedkommende virksomhet å fremme bestemte politiske syn og arbeidstakerens stilling vil være av betydning for gjennomføringen av formålet. Dersom slike opplysninger vil bli krevet, må dette angis i utlysingen av stillingen. (3) Arbeidsgiver kan heller ikke innhente opplysninger som angitt i likestillingsloven § 18, diskrimineringsloven om etnisitet § 17 og diskrimineringsloven om seksuell orientering § 16.

Tenk deg at du er på jobbintervju og at du blant annet blir stilt disse spørsmålene: • • • • • • •

Hvor gammel er du? Har du barn? Har du planer om å få flere barn? Er du muslim? Er du lesbisk? Røyker du? Går du Birkebeineren?

Selv om alder kan være et diskrimineringsgrunnlag, er det ikke forbudt å stille spørsmål om alder. Diskrimineringsloven om etnisitet § 17 forbyr bare spørsmål om religiøse og kulturelle spørsmål.

215

KAPITTEL 4

ARBEIDSRETT OG LIKESTILLING

Det er ikke forbudt å spørre om du har barn, selv om slike opplysninger om en ung, kvinnelig søker er egnet til å påvirke arbeidsgiverens beslutning. Det er derimot forbudt å spørre om du planlegger å få barn i framtiden. Det er også forbudt å spørre om du er gravid, jf. likestillingsloven § 18. Det er forbudt å spørre om din oppfatning av religiøse spørsmål, jf. diskrimineringsloven om etnisitet § 17. Det er derfor ulovlig å spørre om du er muslim, kristen, humanetiker eller hedning. Det er forbudt å spørre om din seksuelle orientering, jf. diskrimineringsloven om seksuell orientering § 16. Det er derfor ikke tillatt å spørre om du er lesbisk, homofil eller heterofil. Det er ikke forbudt å spørre om du røyker eller deltar i Birkebeineren. Ingen av diskrimineringslovene forbyr forskjellsbehandling på grunnlag av helse og holdning til idrett, forutsatt at det ikke dreier seg om forskjellsbehandling på grunn av funksjonsevne. Former for tilsetting

Arbeidsmiljøloven opererer med følgende former for tilsettinger: • Fast tilsetting • Fast tilsetting med prøvetid • Midlertidig tilsetting Fast tilsetting er hovedregelen, det følger av aml. § 14-9(1). Som fast ansatt har du et betydelig vern mot usaklig oppsigelse. Fast tilsetting med prøvetid gir deg og arbeidsgiveren en periode på inntil seks måneder for å finne ut om du passer til jobben. Personer ansatt på prøve har et betydelig vern mot usaklig oppsigelse i prøveperioden, selv om vernet ikke er like sterkt som for andre fast tilsatte. Vi kommer snart tilbake til vilkårene for å kunne si opp eller avskjedige personer i faste stillinger. Midlertidig tilsetting er tilsetting i midlertidige jobber. Slik ansettelse må, for å være lovlig, fylle ett av vilkårene i aml. § 14-9(1):

216

ARBEIDSRETT OG LIKESTILLING

KAPITTEL 4

Arbeidsmiljøloven § 14-9 Midlertidig ansettelse (utdrag) (1) Arbeidstaker skal ansettes fast. Avtale om midlertidig ansettelse kan likevel inngås: a) når arbeidet er av midlertidig karakter, b) for arbeid i stedet for en annen eller andre (vikariat), c) for praksisarbeid, d) med deltaker i arbeidsmarkedstiltak i regi av eller i samarbeid med arbeids- og velferdsetaten, e) med idrettsutøvere, idrettstrenere, dommere og andre ledere innen den organiserte idretten eller f) for en periode på inntil tolv måneder. Slike avtaler kan omfatte inntil 15 prosent av arbeidstakerne i virksomheten, avrundet oppover, likevel slik at det kan inngås avtale med minst én arbeidstaker. Arbeidsgiver skal minst en gang per år drøfte bruken av midlertidig ansettelse etter bestemmelsene i dette ledd med de tillitsvalgte, blant annet grunnlaget for og omfanget av slike ansettelser, samt konsekvenser for arbeidsmiljøet. …

(5) Midlertidige arbeidsavtaler opphører ved det avtalte tidsrommets utløp, eller når det bestemte arbeidet er avsluttet, med mindre noe annet er skriftlig avtalt eller fastsatt i tariffavtale. I avtaleperioden gjelder lovens regler om opphør av arbeidsforhold.

Midlertidige arbeidsavtaler er i henhold til § 14-9(1) bokstav a–e lovlige når arbeidet er av midlertidig karakter, eller tilsettingen av andre grunner er ment å være midlertidig. Tilsetting i vikariater, praksisarbeid som lærling eller jobb som fotballspiller er eksempler der det er behov for midlertidige arbeidsavtaler. Midlertidige arbeidsavtaler opphører ved periodens utløp. Det er derfor ikke nødvendig med særskilt oppsigelse med de krav som kreves for gyldige oppsigelser. Tolvmånedersregelen

Det er også lovlig med midlertidig tilsetting i en periode på inntil tolv måneder, jf. § 14-9(1) bokstav f. Dette er en generell regel der arbeidsgiveren ikke behøver å dokumentere behovet for midlertidighet. Bestem-

217

KAPITTEL 4

ARBEIDSRETT OG LIKESTILLING

melsen kom inn i loven fra 1. juli 2015. Hensikten var å gjøre det mer fristende for arbeidsgiverne å opprette jobber, og var av den grunn ment som et tiltak mot arbeidsløshet, særlig blant unge arbeidssøkere. Bestemmelsen er meget omstridt. Blant annet av den grunn ble det bestemt begrensninger i hvor stor del av arbeidsstokken som en arbeidsgiver kan ha på midlertidig ansettelse. Krav på skriftlig arbeidsavtale

Du har krav på skriftlig arbeidsavtale, jf. § 14-5. Krav til arbeidsavtalens innhold er satt inn i § 14-6. Arbeidsavtalen nedenfor tilfredsstiller minimumskravene til innhold. Sjekk i lovsamlingen om det stemmer! § 14-6 (1) b

§ 14-6 (1) a

LILLEVIK KYLLINGFARM AS Org.nr.9687101A4 1407 Lillevik Til Lise Holm Lillevik

ARBEIDSAVTALE § 14-6 (1) c § 14-6 (1) d

Lillevik Kyllingsfarm AS, Lillevik, tilsetter deg som kjønnssorterer i full stilling med tiltredelse 01.09.2017.

§ 14-6 (1) h

Den gjensidige oppsigelsesfristen er to kalendermåneder.

§ 14-6 (1) i

Lønnen er fastsatt til kr 20 000 per måned. Overtid blir lønnet med 50 % tillegg.

§ 14-6 (1) j

Normal arbeidstid er fra mandag til fredag kl. 0800 til kl. 1530. Arbeidstid ut over det er overtid.

§ 14-6 (1) k

Spisetid inngår i arbeidstiden. Utover dette er det 5 minutters hvilepause for hver time.

§ 14-6 (1) g

Ferie og feriepenger blir beregnet etter ferielovens regler. Lillevik, 24.08.2017

For Lillevik Kyllingsfarm AS Peder Ås Personalsjef

Lise Holm

En arbeidsavtale skal skrives ut i to eksemplarer, ett til hver av partene. Arbeidstakeren skal ha originalen.

218

ARBEIDSRETT OG LIKESTILLING

KAPITTEL 4

TEST DEG SELV 1. I hvilken grad kan en stilling lyses ledig bare for menn? 2. I hvilken grad kan en stilling lyses ledig for personer over eller under en bestemt alder? 3. Hva kan være ulovlig diskriminering når arbeidsgiveren innkaller søkere til jobbintervju? 4. Hva er tillatt, og hva er forbudt når arbeidsgiveren stiller spørsmål under et jobbintervju? 5. Hvilke tilsettingsformer opererer arbeidsmiljøloven med? 6. I hvilken grad kan arbeidssøkere tilsettes i midlertidige stillinger? 7. Hvilke krav stiller arbeidsmiljøloven til en arbeidsavtale?

ØVINGER 4.2.1 Du har søkt en stilling som ekspeditør i en klesforretning og blir innkalt til jobbintervju. Under intervjuet får du blant annet disse spørsmålene: 1. Hvor gammel er du? 2. Er du norsk statsborger? 3. Er du gift, eller lever du i samboerskap? 4. Hvor stort fravær hadde du ved siste terminoppgjør i skolen? 5. Røyker du? 6. Har du eller har du hatt noen form for kjønnssykdom? 7. Er du hiv-smittet? 8. Hvilket politisk parti stemmer du på? 9. Hva vil du svare hvis fagforeningen ønsker at du blir medlem? 10. Er dine foreldre norske? 11. Har du noen gang røkt hasj? 12. Har du noen gang fått psykiatrisk behandling? 13. Har du noen gang vært innlagt på psykiatrisk sykehus? 14. Har du noen gang vært innlagt på sykehus? 15. Jogger du, eller mosjonerer du på annen måte jevnlig? 16. Er du gravid? 17. Tror du på Gud? Vurder hvert spørsmål og avgjør om det er lovlig eller ulovlig. Avgjørelsene din skal begrunnes.

219

KAPITTEL 4

ARBEIDSRETT OG LIKESTILLING

4.2.2 Denne stillingsannonsen sto på FINN.no i september 2016:

ER DU RETT MANN FOR OSS? NORDIC CRANE NORD AS søker kranbilsjåfør

Er annonsen lovlig? Drøft spørsmålet med henblikk på hovedregel og unntaksregler. 4.2.3

Den norske Kirke

NIDAROSDOMENS GUTTEKOR Søker ny leder av guttekoret Søkeren må ha lang erfaring i korledelse og god sangstemme. Søkeren må være medlem av Den norske Kirke (Statskirken). Mannlige søkere under 45 år vil bli foretrukket. (Annonsen er konstruert, men basert på en virkelig utlysning)

Vurder hva som kan være ulovlig i denne annonsen. 4.2.4 Kautokeino kommune lyste ledig en stilling som prosjektleder. Oppgavene var ulike former for prosjektledelse og byggeledelse for kommunens bygninger og tekniske innretninger. Prosjektlederen skulle være leder av en intern gruppe hvor alle var sivilingeniører. Det ble i søknaden stilt krav til «god samisk muntlig og skriftlig framstillingsevne». A og B søkte stillingen. A var 62 år gammel med lang erfaring i prosjektledelse. Han var vesentlig bedre faglig kvalifisert enn den 38 år gamle B. Begge var sivilingeniører, men A kunne verken snakke eller skrive samisk. B behersket samisk flytende, skriftlig og muntlig.

220

ARBEIDSRETT OG LIKESTILLING

KAPITTEL 4

Kommunen er en av ti kommuner som ifølge sameloven hører til det samiske forvaltningsområdet. De ti kommunene er forpliktet til å tilrettelegge for at innbyggerne kan kommunisere med kommunen på både norsk og samisk. B fikk stillingen. A reiste søksmål mot kommunen med krav om erstatning og oppreisning på grunn av diskriminering. Han mente seg diskriminert på grunnlag av etnisitet og alder. Drøft om A ble diskriminert ved tilsettingen, og om forskjellsbehandlingen kan være lovlig sett i lys av saklighetsvilkåret, nødvendighetsvilkåret og kravet til forholdsmessighet. Saken bygger på en dom i Indre Finnmark tingrett (Sis-Finnmárkku diggegoddi) av 1.3.2016.

4.2.5 Du har søkt en stilling som regnskapsmedarbeider i et transportfirma. Bedriften har blant annet skrevet i utlysningen at personer med førerkort for lastebil vil bli foretrukket. Du har ikke slikt førerkort, blant annet fordi du har svekket syn. Er kravet til førerkort ulovlig diskriminering? Begrunn svaret. 4.2.6 Finn stillingsannonser på FINN.no eller andre steder som kan være i strid med en eller flere lover mot diskriminering. Begrunn dine funn.

4.2.3 Oppsigelse På film og TV ser du ofte at noen «får sparken» fra jobben og må fratre øyeblikkelig. Slikt er ikke vanlig i norsk næringsliv. Er du først tilsatt i en jobb, er du beskyttet mot usaklig oppsigelse. Arbeidsmiljøloven har et omfattende regelverk med krav til drøftelse, oppsigelsesfrister, formregler og krav til saklige grunner for oppsigelsen. Hva er en oppsigelse?

Oppsigelse av et arbeidsforhold betyr at en av partene hever arbeidsavtalen med fratredelse etter en avtalt eller lovbestemt oppsigelsesfrist. Som arbeidstaker kan du si opp avtalen uten begrunnelse, men arbeidsgiveren må ha saklig grunn. Hva som er saklig grunn, går fram av loven. Det kommer vi snart tilbake til.

221

KAPITTEL 4

ARBEIDSRETT OG LIKESTILLING

En arbeidsgiver som «sparker» en av de tilsatte på denne måten, gjør seg skyldig i kroppskrenkelse som kan straffes etter straffeloven § 271. Han gjør seg også skyldig i brudd på en rekke bestemmelser i arbeidsmiljøloven som stiller krav til oppsigelsens form, avgivelse og innhold.

Endringsoppsigelse

Hvis arbeidsgiveren endrer stillingens oppgaver så mye at stillingen mister sitt «grunnpreg», er det i virkeligheten en oppsigelse av den opprinnelige stillingen. Det kalles endringsoppsigelse. Du kan som arbeidstaker bli beordret til et annet arbeidssted, du kan få andre arbeidsoppgaver, mindre myndighet og lavere lønn. Spørsmålet om det foreligger endringsoppsigelse må vurderes mot arbeidsgiverens styringsrett og formuleringene i arbeidsavtalen. Er du tilsatt som lærer for å undervise i matematikk, kan det være en endringsoppsigelse å bli beordret til å undervise i fysikk. Det er ikke endringsoppsigelse hvis arbeidsavtalen sier at du skal undervise i realfag. Hvis det først konstateres at det foreligger en endringsoppsigelse, gjelder alle de reglene som ellers gjelder for vanlig oppsigelse, se RT-2003-1702 Flykapteindommen, s. 226

Forhåndsdrøfting

Oppsigelsesfrister

Arbeidsmiljøloven § 15-1 stiller krav til forhåndsdrøfting før arbeidsgiveren sier deg opp. En oppsigelse blir ikke ugyldig hvis forhåndsdrøftelse ikke er gjennomført, men det vil tale sterkt i arbeidsgiverens disfavør at han ikke har fulgt «spillereglene» hvis du går til søksmål for å bestride at oppsigelsen er lovlig. Manglende forhåndsdrøftelse kan for eksempel tyde på at arbeidsgiveren ikke har anstrengt seg for å finne annet passende arbeid til den som skal sies opp, og det kan få retten til å stemple oppsigelsen som usaklig. Det kommer vi snart tilbake til. Oppsigelsesfristene står i aml. § 15-3. Hovedregelen er en gjensidig frist på en måned. Fristen øker med antall år som tilsatt og med alderen. Tabellen på neste side viser fristene i § 15-3.

222

ARBEIDSRETT OG LIKESTILLING

År som tilsatt

Alder

Under 5

Under 50

Over 5, under 10

Under 50

Over 10

Under 50

Over 10

Over 50, under 55

Over 10

Over 55, under 60

Over 10

Over 60

KAPITTEL 4

Oppsigelsesfrist, måneder

Merk at fristen skal regnes fra den første dagen i måneden etter at oppsigelsen fant sted, jf. § 15-3(4). Blir du sagt opp den første dagen i en måned, blir fristen i praksis en måned lengre enn det som er vist i tabellen. Formkrav

Formkravene til en oppsigelse går fram av aml. § 15-4. Den skal være skriftlig, og fra arbeidsgivers side skal den leveres til arbeidstakeren personlig eller sendes i rekommandert brev. I tillegg skal oppsigelsen fra arbeidsgiver ha et lovbestemt innhold. Arbeidsmiljøloven § 15-4 Formkrav ved oppsigelse (1) Oppsigelse skal skje skriftlig. (2) Oppsigelse fra arbeidsgivers side skal1 leveres til arbeidstaker personlig eller sendes i rekommandert brev til arbeidstakers oppgitte adresse. Oppsigelsen skal anses for å ha funnet sted når den er kommet fram til arbeidstaker. Oppsigelsen skal inneholde opplysninger om a) arbeidstakers rett til å kreve forhandling og reise søksmål, b) retten til å fortsette i stillingen etter bestemmelsene i §§ 17-3, 17-4 og 15-11, c) de frister som gjelder for å kreve forhandling, reise søksmål og for å fortsette i stillingen, og d) hvem som er arbeidsgiver og rett saksøkt i en eventuell tvist. Er oppsigelsen begrunnet i virksomhetens forhold, skal den også inneholde opplysninger om fortrinnsrett etter § 14-2. (3) Dersom arbeidstaker krever det, skal arbeidsgiver oppgi de omstendigheter som påberopes som grunn for oppsigelsen. Arbeidstaker kan kreve å få opplysningene skriftlig.

223

KAPITTEL 4

ARBEIDSRETT OG LIKESTILLING

Oppsigelsen nedenfor er i samsvar med kravene i aml. § 15-4. Sjekk detaljene i oppsigelsen mot de lovbestemte kravene i arbeidsmiljøloven.

§ 15-4 (2) Arbeidsgiveres oppsigelse skal overleveres personlig eller sendes i rekommandert brev. § 15-4 (1) Oppsigelsen skal være skriftlig.

§ 15-4 (2) Lovbestemt innhold med opplysninger om rettigheter osv.

Rekommandert brev Til Peder Ås 2001 Lillevik

OPPSIGELSE Du blir med dette sagt opp fra din stilling som sjåfør i Stordrift Fabrikker AS i Lillevik på grunn av driftsinnskrekninger. Siste arbeidsdag flir fredag 29. juni 2017. Hvis du mener at oppsigelsen ikke er lovlig, har du rett til å kreve forhandlinger med arbeidsgiveren. Du må i så fall underrette Stordrift Fabrikker AS skriftlig om det innen to uker fra du mottok denne oppsigelsen. Til din orientering legger vi ved en kopi av arbeidsmiljøloven kapittel 15, 16 og 17 som en del av oppsigelsen. Vi vil særlig be deg studere § 15-4, § 15-7, § 15-11 og kapittel 17. Hvis forhandlingene ikke løser tvisten, eller hvis forhandlinger ikke er holdt, kan du reise søksmål mot arbeidsgiveren, men det må gjøres innen åtte uker fra forhandlingene blir avsluttet eller fra oppsigelsen fant sted. Hvis du bare krever erstatning og ikke gjeninnsettelse i stillingen, er søksmålsfristen seks måneder fra forhandlingenes avslutning. Dersom du reiser søksmål, har du likevel rett til å fortsette i stillingen til det foreligger en rettskraftig dom i arbeidsgiverens favør. Forutsetningen er at søksmålet blir reist innen fristen på åtte uker og innen oppsigelsesfristen. Den samme rett til å fortsette i stillingen gjelder om du underretter arbeidsgiveren skriftlig innen fristen på åtte uker om at søksmål blir reist. Rett saksøkt ved eventuelt søksmål er Stordrift Fabrikker AS ved styreleder Marte Kirkerud. Med hilsen Stordrift Fabrikker AS Lillevik 15.05.2017

Styreleder Kopi: Arbeidsmiljøloven kap. 15, 16, 17

224

ARBEIDSRETT OG LIKESTILLING

KAPITTEL 4

Vernet mot usaklig oppsigelse Det generelle vernet mot usaklig oppsigelse står i en av arbeidsmiljølovens mest kjente regler, § 15-7. Arbeidsmiljøloven § 15-7 Vern mot usaklig oppsigelse (utdrag) (1) Arbeidstaker kan ikke sies opp uten at det er saklig begrunnet i virksomhetens, arbeidsgivers eller arbeidstakers forhold. (2) Skyldes oppsigelsen driftsinnskrenkning eller rasjonaliseringstiltak, er den ikke saklig begrunnet dersom arbeidsgiver har et annet passende arbeid i virksomheten å tilby arbeidstaker. Ved avgjørelse av om en oppsigelse har saklig grunn i driftsinnskrenkning eller rasjonaliseringstiltak, skal det foretas en avveining mellom virksomhetens behov og de ulemper oppsigelsen påfører den enkelte arbeidstaker.

Første ledd i bestemmelsen nevner tre kategorier av saklige oppsigelsesgrunner: Arbeidstakerens, arbeidsgiverens eller virksomhetens forhold. Arbeidstakerens forhold

Som arbeidstaker har du inngått en arbeidsavtale som gir deg rettigheter, men også plikter. Forsømmer du dine plikter etter avtalen, kan du i prinsippet bli sagt opp. Oppsigelse er likevel ikke så enkelt for arbeidsgiveren som det høres ut. Påståtte pliktbrudd må vurderes mot den tilrettelegging og opplæring du har fått. I mange tilfeller kan det ikke konstateres pliktbrudd før du har fått varsler om å skjerpe deg og anledning til å gjøre jobben bedre. Noen typetilfeller fra rettspraksis illustrerer hva som skal til for å bli sagt opp på grunn av arbeidstakerens forhold. Tyveri, underslag En arbeidstaker som stjeler fra arbeidsgiveren, kan sies opp uten varsel og uten å gis mulighet til å forbedre seg. Disse eksemplene fra rettspraksis taler et tydelig språk: NAD-1981-135 Økonomiske misligheter A hadde på firmaets regning fylt bensin, betalt reparasjoner og kjøpt varer til privat bruk. Avskjed.

225

KAPITTEL 4

ARBEIDSRETT OG LIKESTILLING

RG-1991-811 A hadde ikke slått inn tre mottatte beløp på kassa. Avskjed.

Tyveri kan likevel være så bagatellmessig at oppsigelse eller avskjed er en urimelig streng reaksjon. Det var Høyesteretts oppfatning i denne saken om kluter og gummihansker: RT-1999-184 Støvklutdommen A hadde tatt med seg noen støvkluter og gummihansker fra jobben. Det var for bagatellmessig. A beholdt jobben.

Brudd på lojalitetsplikt Avsløring av bedriftshemmeligheter er lojalitetsbrudd som gir grunn til oppsigelse. Er det kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, må du ta dette opp med ledelsen. Det følger av aml. § 2-4 at du har rett til å varsle om kritikkverdige forhold, men framgangsmåten må være forsvarlig, se § 2-4(2). Det kan være illojalt å varsle til media uten først å ta saken opp internt. Det er også lojalitetsbrudd å ikke følge pålagte arbeidsrutiner, for eksempel sikkerhetsinstrukser. RT-2003-1702 Flykapteindommen En flykaptein begikk ofte brudd på sikkerhetsinstruksen. Han ble oppsagt fordi selskapet ikke kunne være trygg på at han etterlevde fastsatte krav til sikkerheten. Oppsigelsen var en endringsoppsigelse der kapteinen ble degradert til styrmann. Han kunne ikke lenger ha kommando over flygninger, det ble fjernet striper fra uniformen, og lønnen ble vesentlig redusert.

Fravær Å stadig komme for sent på jobben kan føre til oppsigelse, men det kreves varsling og oppfølging over tid slik at arbeidstakeren får klar forståelse av konsekvensene hvis forholdet fortsetter. Fravær på grunn av soning av fengselsstraff kan gi grunnlag for oppsigelse.

226

ARBEIDSRETT OG LIKESTILLING

KAPITTEL 4

RT-1992-1482 Soningsdommen A ble lovlig oppsagt fordi han sonet en to måneders straffedom. Retten uttalte at «det er arbeidstakerens og ikke arbeidsgiverens risiko at han på grunn av eget straffbart forhold ikke blir i stand til å oppfylle pliktene etter arbeidsavtalen».

De samme betraktninger gjelder for arbeidstaker som ikke kan utføre jobben fordi han eller hun mister bevilling, lisens eller førerkort. Advokaten på bedriftens juridiske kontor mister for eksempel advokatbevillingen, eller flygeren eller yrkessjåføren får inndratt sitt førerkort på grunn av promillekjøring. Fravær på grunn av sykdom eller ulykke gir ikke grunnlag for oppsigelse de første tolv månedene, jf. aml. § 15-8. Du er også vernet mot oppsigelse ved svangerskap og i en lovbestemt permisjonsperiode etter fødselen, jf. § 15-9. Oppsigelsesvernet gjelder også når fraværet skyldes militærtjeneste, se § 15-10. Svikt i arbeidsprestasjon En misfornøyd arbeidsgiver kan ikke si deg opp for å finne en annen som kan gjøre jobben bedre. Han må godta at arbeidsresultatet er under gjennomsnittet, bare du gjør så godt du kan. Likevel er det en grense for hva arbeidsgiveren må akseptere. I rettspraksis og teori er det blitt krevd at «arbeidsprestasjonen må ligge markert under hva man normalt kunne regne med» før svikten kan føre til oppsigelse. Formuleringer som «markert dugelighetssvikt» er også brukt. Svikten må ikke skyldes mangel på opplæring eller dårlige maskiner. Disse dommene regnes for sentrale og viktige for å illustrere hvor grensen går: RG-1956-281 Fargerdommen Bedriften mente at den mistet kunder på grunn av dårlig kvalitet på fargerens arbeid (farging av skinn). Han fikk beskjed om at han ville bli oppsagt, men kunne fortsette inntil bedriften klarte å skaffe en bedre farger. Høyesterett mente det ville føre til uholdbare tilstander i arbeidslivet hvis de kunne si opp folk hver gang det var mulig å skaffe noen som gjorde jobben bedre. Å gi arbeidsgiveren medhold ville gjøre oppsigelsesvernet illusorisk.

227

KAPITTEL 4

ARBEIDSRETT OG LIKESTILLING

NAD-1988-1240 Manilladommen A pusset rundstokker som skulle brukes i møbler. A hadde ikke det nødvendige håndlaget og de nødvendige evnene som skulle til. Kvaliteten på arbeidet lå markert under hva bedriften kunne forvente. Stokkene han pusset, måtte som regel kasseres eller rettes av andre arbeidstakere i senere produksjonsledd. Oppsigelsen var lovlig.

Oppsigelse i eventuell prøvetid Er du fast tilsatt på prøve, er du vernet mot oppsigelse i prøveperioden etter § 15-6. Prøvetid kan avtales for en periode på inntil seks måneder, se § 15-6(3). Oppsigelse i prøvetiden kan bare skje saklig på tre grunnlag, jf. § 15-6(1): tilpasning til arbeidet, faglig dyktighet og pålitelighet. Dette oppsigelsesvernet regnes ikke for å være like sterkt som etter § 15-7. I prøvetiden kan du bli oppsagt hvis du ikke i tide lærer deg de oppgavene som hører til jobben, til tross for opplæring som har gitt deg reell mulighet til å oppnå de ferdighetene som trengs. Arbeidsgiveren må kunne dokumentere at du er fulgt opp og har fått tilbakemeldinger, og at du er varslet om fare for at prøvetiden ikke blir bestått. Oppsigelse før prøveperioden utløper

Oppsigelse i prøveperioden må skje før prøveperioden utløper! Arbeidsgiveren kan ikke ta evalueringen etterpå. Da er det for sent. Ved utløpt prøvetid uten oppsigelse blir arbeidsforholdet automatisk fast med vanlig oppsigelsesvern etter § 15-7. Oppsigelse av midlertidig tilsatte For personer i midlertidige stillinger opphører arbeidsavtalen ved utløpet av avtaleperioden. Et typisk eksempel på midlertidig tilsetting er tilsetting av profesjonelle fotballspillere og trenere. Er du tilsatt i midlertidig stilling som fotballspiller i Vålerenga Fotballklubb for en periode på to år, opphører arbeidsforholdet når perioden utløper. Da er det ikke behov for oppsigelse. Arbeidsmiljølovens regler om opphør av arbeidsforhold gjelder likevel i avtaleperioden. Hvis du misligholder arbeidsavtalen ved at du ikke møter på trening, går på pub, fester, drikker øl og går opp i vekt, kan du bli oppsagt etter aml. § 15-7.

228

ARBEIDSRETT OG LIKESTILLING

KAPITTEL 4

Spilleren kan antakelig sies opp på grunn av arbeidstakers forhold, jf. aml. § 15-7(1), hvis vektøkningen skyldes mangelfull trening og livsstil i strid med tilsettingsavtalen. Han kan neppe sies opp fordi han ikke skårer mål. Arbeidsgiverens eller virksomhetens forhold

Oppsigelsen kan skyldes forhold på arbeidsgiversiden. Mest praktisk er nedbemanning som følge av driftsinnskrenkning eller rasjonaliseringstiltak, jf. § 15-7(2).

Nedbemanning

Arbeidsgiveren kan avvikle stillinger hvis det kan gjøre driften mer rasjonell. Bestemmelsen stiller likevel strenge krav til sakligheten.

Annet passende arbeid

Arbeidsgiverens behov og arbeidstakerens ulempe

For det første er ikke oppsigelsen saklig hvis det finnes annet passende arbeid i bedriften som kan tilbys. Det må letes etter en stilling som er mest mulig lik den som forsvinner. Lykkes ikke det, må arbeidsgiver tilby det som er mulig. For det andre er oppsigelsen heller ikke saklig hvis det ikke er gjort en avveining mellom bedriftens behov og ulempene for den enkelte arbeidstaker. Dommen i RT-1966-393 Yven Papirfabrik er et sentralt prejudikat i arbeidsretten og ga grunnlaget for aml. § 15-7(2). Rettspraksis illustrerer hvordan bestemmelsen kan anvendes:

229

KAPITTEL 4

ARBEIDSRETT OG LIKESTILLING

RT-1966-393 Yven Papirfabrik A var en betrodd funksjonær som var 48 år gammel og hadde vært i bedriftens tjeneste i 28 år. Eierne måtte etter Høyesteretts mening ha en sterk forpliktelse til å forsøke å unngå oppsigelse ved å gi ham en annen stilling eller andre arbeidsoppgaver. Hadde bedriften forsøkt dette, ville A sannsynligvis godtatt lavere lønn og en mindre betrodd stilling. Høyesterett kom til at oppsigelsen ikke var saklig begrunnet i bedriftens forhold. Dommen understreker at bedriften må anstrenge seg det den kan for å finne annet passende arbeid, selv om dette kan føre til lavere lønn, status eller et annet sted å arbeide. Det er først når forsøkene ikke lykkes, til tross for betydelig anstrengelse, at oppsigelsen kan bli saklig.

RT-1986-879 Fire kvinner En bedrift fikk medhold i sak om oppsigelse av fire kvinnelige arbeidstakere. Ansiennitetsprinsippet var fraveket ved at en kvinne med noe mindre ansiennitet fikk beholde jobben fordi hun var eneforsørger for mindreårige barn. Det var saklig å ta sosiale hensyn.

RT-2011-609 Flygerdommen Saken gjaldt gyldigheten av oppsigelse av ti eldre flygere, og om det skjedde ulovlig aldersdiskriminering ved utvelgelsen av dem som ble oppsagt. Aldersdiskrimineringen hadde et saklig formål, og var ikke uforholdsmessig inngripende overfor dem som ble oppsagt, jf. arbeidsmiljøloven § 13-3(2). Pilotene som ble rammet, var omfattet av en meget gunstig pensjonsordning. Yngre piloter med lavere ansiennitet ville fått en usikker økonomisk framtid i et svakt arbeidsmarked. Det var derfor saklig å ta sosiale hensyn på bekostning av alder og ansiennitet.

Dommene viser at ansiennitet (antall år som tilsatt) bare er ett utgangspunkt når det skal avgjøres hvem som får beholde jobben ved nedbemanninger. Bedriftens behov og sosiale hensyn i relasjon til andre ansatte skal også vektlegges. Det kan derfor være saklig å beholde yngre personer med spesiell kompetanse i stedet for å beholde de gamle. Rett til å kreve forhandlinger

230

Hvis du blir sagt opp fra jobben din, har du etter aml. § 17-3 rett til å kreve forhandlinger hvis du mener at oppsigelsen er ulovlig. Kravet om

ARBEIDSRETT OG LIKESTILLING

KAPITTEL 4

forhandlinger må settes fram innen to uker etter at du mottok oppsigelsen på lovbestemt måte. Under forhandlingene kan du legge fram argumenter som kan føre til at arbeidsgiveren trekker oppsigelsen. Forhandlinger skal sluttføres innen to uker, jf. § 17-3(5) med mindre det er enighet om å fortsette. Rett til å stå i stillingen ved søksmål

Du har rett til å stå i stillingen så lenge forhandlingene pågår. Velger du å reise søksmål for å bestride lovligheten, kan du også fortsette i stillingen, jf. § 15–11. Arbeidsmiljøloven § 15-11 Retten til å fortsette i stillingen (utdrag) (1) Ved tvist om et arbeidsforhold lovlig er brakt til opphør etter reglene i § 15-7 kan arbeidstaker fortsette i stillingen så lenge forhandlinger pågår etter § 17-3. (2) Dersom søksmål reises innen de frister som følger av § 17-4, kan arbeidstaker fortsette i stillingen. Etter krav fra arbeidsgiver kan retten likevel bestemme at arbeidstaker skal fratre under sakens behandling dersom retten finner det urimelig at arbeidsforholdet opprettholdes under sakens behandling. Dette gjelder også ved hel eller delvis nedleggelse av virksomheten. Retten fastsetter samtidig fristen for arbeidstakers fratreden. (3) Retten til å fortsette i stillingen gjelder ikke ved tvist om avskjed, oppsigelse i prøvetiden, for innleid arbeidstaker eller midlertidig ansatt. Etter krav fra arbeidstaker kan retten likevel bestemme at arbeidsforholdet skal fortsette inntil saken er rettskraftig avgjort, dersom søksmål reises innen fristene i § 17-4.

Retten til å stå i stillingen mens en tvist om oppsigelse pågår i domstolene, regnes som et særdeles sterkt virkemiddel for deg som arbeidstaker. Hvis du reiser søksmål innen de lovbestemte fristene, må arbeidsgiveren gi deg lønn og arbeidsoppgaver helt til saken er rettskraftig avgjort. Det kan ta lang tid. Mange slike saker ankes fra tingretten til lagmannsretten, og noen saker havner i Høyesterett. Det kan derfor ta to–tre år å avgjøre en tvist om oppsigelse. Retten til å stå i stillingen gjelder ikke hvis du blir oppsagt i en eventuell prøvetid eller ved midlertidig ansettelse, jf. aml. § 15-11(3).

231

KAPITTEL 4

ARBEIDSRETT OG LIKESTILLING

TEST DEG SELV 1. Hva menes med oppsigelse av en arbeidsavtale? 2. Hva er en endringsoppsigelse? 3. Hvorfor krever loven drøfting med arbeidsgiver før det tas beslutning om oppsigelse? 4. Hvilke frister gjelder for oppsigelse? 5. Hvilke formkrav gjelder ved oppsigelse? 6. Hva kan være saklig grunn for oppsigelse på grunn av forhold hos arbeidstakeren? 7. Hva kan være saklig grunn for oppsigelse på grunn av forhold hos arbeidsgiveren? 8. I hvilken grad er en person tilsatt på prøve vernet mot oppsigelse? 9. Kan midlertidig tilsatte bli oppsagt i tilsettingsperioden? 10. Kan en oppsagt arbeidstaker kreve forhandlinger for å drøfte om oppsigelsen er lovlig? 11. I hvilken grad kan en oppsagt person fortsette i stillingen inntil det er avgjort om oppsigelsen er lovlig?

ØVINGER 4.2.7 Åse ble tilsatt 1. august 2017 som kassebetjent i en forretning. Hun ble kort tid etter lei av jobben og ønsket seg nye utfordringer. Den 30. november samme år gikk hun til sjefen og sa opp jobben. Hun bekreftet oppsigelsen skriftlig dagen etter i en e-post. a) Hvor lang oppsigelsestid har Åse? b) Hvilken dag er Åses siste arbeidsdag? 4.2.8 Kari og Otto ble tilsatt som ekspeditører i en forretning som solgte herreklær, den 15.8.2016 med prøvetid i seks måneder. Forretningen var en av mange i en kjede som het Dresskaren AS. Nøyaktig sju måneder etter tilsettingen ble deres innsats vurdert på grunnlag av statistikk for hele kjeden. Kari hadde solgt for 75 % og Otto hadde solgt for 33 % av gjennomsnittlig salg for kjedens ekspeditører. Ledelsen sendte derfor oppsigelse til begge to. Oppsigelsen ble begrunnet med at prøvetiden ikke var bestått.

232

ARBEIDSRETT OG LIKESTILLING

KAPITTEL 4

a) Hvor lang oppsigelsestid har Kari og Otto, og når er eventuelt deres siste arbeidsdag? b) Hvordan må oppsigelsen være avgitt, og hva må den inneholde for å tilfredsstille formkravene? c) Hvilket rettslig grunnlag kan ledelsen anføre for oppsigelsen? d) Hva kan Kari og Otto gjøre hvis de mener at oppsigelsen ikke er lovlig? 4.2.9 Egil (52 år) var flykaptein i Ryanair AS der han hadde vært tilsatt siden 1.1.2010. En dag tok han med seg seks flasker brennevin og en kasse med rødvin uten å deklarere varene i tollen. Smuglingen ble oppdaget, og kapteinen ble sagt opp 1.8.2016 på grunn av smuglingen. a) Hva er det rettslige grunnlaget for oppsigelsen? b) Hvor lang er oppsigelsestiden, og hvilken dato er siste arbeidsdag? c) Bør han få fortsette i stillingen hvis han angriper oppsigelsen med søksmål? 4.2.10 Line Sæter (50 år) har vært tilsatt i en bedrift i 12 år. Bedriften må innskrenke driften på grunn av svikt i salget. Line får muntlig beskjed om oppsigelse 15. mars 2017 og at hun må fratre stillingen 15. april 2017. Tre andre ansatte, som alle er menn i alderen 30–40 år og med ansiennitet fra 3 til 8 år, får beholde stillingene sine. a) Tilfredsstiller oppsigelsen lovens krav til form, avgivelse og innhold? b) Vurder om oppsigelsen er saklig. 4.2.11 Arne var trener i fotballklubben Odin. Han ble midlertidig tilsatt 1.7.2015 for en periode på to år. Det ble ikke avtalt noe om oppsigelse i avtaleperioden. Lagets resultater lot vente på seg, og klubbens eiere sa opp treneren allerede 15.5.2016. a) b) c) d)

Er det lovlig å tilsette en fotballtrener i midlertidig stilling for to år? Er det lov å si ham opp før toårsperioden har utløpt? Hvilke krav stilles til lovlig oppsigelse i avtaleperioden? Hvilke rettigheter har treneren når oppsigelsen mottas?

4.2.12 Grete Hansen ble tilsatt som tømrer i entreprenørfirmaet Planbygg AS. Grete bodde i Enebakk der firmaet hadde sitt hovedkontor. Grete ga som

233

KAPITTEL 4

ARBEIDSRETT OG LIKESTILLING

småbarnsmor uttrykk for at hun ikke ønsket å pendle mer enn tre mil mellom hjem og arbeidssted. Det ble ikke formulert skriftlig i arbeidsavtalen, men personalsjefen, Ole Dal, ga uttrykk for at et slikt ønske burde la seg etterkomme. Bedriften fikk senere et stort byggeoppdrag i Drammen, og Grete ble beordret dit. Prosjektet i Drammen ville gi Grete oppgaver i en tremånedersperiode. Avstanden fra Enebakk til Drammen er ca. 60 kilometer. a) Innebærer beordringen at Grete ble sagt opp fra sin opprinnelige jobb? b) Hvilke krav stilles til form, avgivelse og innhold hvis beordringen i virkeligheten var en oppsigelse? c) Er oppsigelsen saklig? Basert på dom i Arbeidsretten, ARD-1980-42

4.2.4 Avskjed Grovt pliktbrudd

Sml. § 15-7

Avskjed betyr at arbeidsgiveren forlanger at arbeidsforholdet skal opphøre straks på grunn av grovt pliktbrudd, jf. aml. § 15-14. Arbeidstakeren «får sparken» og må fratre øyeblikkelig. Arbeidsmiljøloven har et omfattende regelverk med krav til drøftelse, formregler og krav til saklige grunner, men reglene om oppsigelsesfrister og retten til å fortsette i stillingen ved søksmål gjelder ikke hvis du får avskjed. Arbeidsmiljøloven § 15-14 Avskjed (1) Arbeidsgiver kan avskjedige en arbeidstaker med påbud om øyeblikkelig fratreden dersom denne har gjort seg skyldig i grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen. (2) Ved avskjed gjelder bestemmelsene i §§ 15-1 og 15-4 tilsvarende. (3) Dersom avskjeden er urettmessig, skal retten kjenne den ugyldig etter påstand fra arbeidstaker. I særlige tilfeller kan retten likevel, etter påstand fra arbeidsgiver, bestemme at arbeidsforholdet skal opphøre dersom den etter avveining av partenes interesser finner at det vil være åpenbart urimelig at arbeidsforholdet fortsetter. Retten kan også bestemme at arbeidsforholdet skal opphøre når den finner at vilkårene for saklig oppsigelse er til stede. (4) Arbeidstaker kan kreve erstatning dersom avskjeden er urettmessig. Erstatningen fastsettes i samsvar med § 15-12 andre ledd.

234

ARBEIDSRETT OG LIKESTILLING

KAPITTEL 4

Avskjed på den måten som denne illustrasjonen viser, er ikke lovlig. Den må være skriftlig, overleveres personlig eller sendes i rekommandert brev, og den må ha et lovbestemt innhold om dine rettigheter som avskjediget. Du har krav på en avskjed som fyller formkravene i § 15-4. Hvis du ønsker å gå til søksmål for å bestride avskjedens lovlighet, har du ikke rett til å fortsette i stillingen inntil tvisten er løst.

Det kreves grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen. Ved oppsigelse er pliktbrudd ett av grunnlagene. Ved avskjed er også pliktbrudd grunnlaget, men det må være grovt. Arbeidsmiljøloven § 15-1 gjelder «tilsvarende» ved avskjed, jf. § 15-14(2). Loven krever derfor at arbeidstakeren og arbeidsgiveren så langt det er mulig, skal drøfte spørsmålet om avskjed. Manglende drøfting gjør ikke avskjeden ugyldig isolert sett, men på samme måte som ved oppsigelse vil det tale i arbeidsgiverens disfavør ikke å ha fulgt denne viktige spilleregelen hvis arbeidstakeren reiser søksmål for å bestride grunnlaget for avskjeden. Manglende forhåndsdrøftelse kan gi inntrykk av at arbeidsgiveren ikke har vært grundig nok i sin vurdering av grunnlaget for avskjeden. Formkrav

Arbeidsmiljøloven § 15-4 gjelder også «tilsvarende» ved avskjed, jf. § 15-14(2). Avskjeden skal være skriftlig, og fra arbeidsgivers side skal den leveres til arbeidstakeren personlig eller sendes i rekommandert brev. Avskjedsbrevet skal blant annet inneholde opplysninger om rett til å kreve forhandlinger og reise søksmål.

235

KAPITTEL 4

ARBEIDSRETT OG LIKESTILLING

OPPLEVELSESREISER AS Til Peder Ås

30. september 2016

Melding om avskjed Det vises til drøftingsmøte 20. september der du ble varslet om at ledelsen vurderer å avskjedige deg fra stillingen i Opplevelsesreiser AS. Ledelsen fikk i drøftingsmøtet høre dine innsigelser, men har likevel besluttet å gi deg avskjed med øyeblikkelig fratreden. Siste arbeidsdag er 30. september 2016. Grunnlaget for avskjeden er at du ved en rekke anledninger har solgt flybilletter og beholdt kundenes kontantbetalinger. Arbeidsgiver betegner forholdet som underslag av minst kr 700 000. Dersom du vil bestride avskjedens lovlighet har du rett til å kreve forhandlinger og reise søksmål. Forhandlinger må kreves innen to uker fra du mottok denne avskjeden. jf. AML § 17-3(2). Hvis du vil reise søksmål, er fristen 8 – åtte – uker fra eventuelle forhandlingers avslutning. Hvis forhandlinger ikke kreves, regnes søksmålsfristen fra du mottok denne avskjeden. Hvis du bare vil kreve erstatning og ikke stillingen tilbake, er søksmålsfristen seks måneder.

Eksempel på gyldig avskjed basert på en virkelig hendelse som er beskrevet i RT-2014-1161 Underslagsdommen. Paragrafene 15-1 og 15-4 gjelder tilsvarende for avskjed så langt de passer, jf. § 15-14(2). Denne avskjeden er skriftlig, jf. § 15-4(1). Den antas å være overlevert til Peder Ås personlig, jf. § 15-4(2). Den har også lovbestemt innhold om retten til forhandlinger og retten til å reise søksmål.

Rett saksøkt er Opplevelsesreiser AS, Eventyrgata 10, 1499 Lillevik ved styrets leder, Arne Toppen. Du må fratre stillingen øyeblikkelig, selv om du krever forhandlinger og/eller reiser søksmål. Med hilsen Opplevelsesreiser AS

Daglig leder

Grovt pliktbrudd

Grovt pliktbrudd betyr at du som arbeidstaker må ha forsømt deg så grovt at det er urimelig med oppsigelsestid. Arbeidsgiveren har et godt begrunnet behov for å bli kvitt arbeidstakeren øyeblikkelig. Vi skal se på en del typetilfeller. Tyveri, underslag mv. Straffbare handlinger mot arbeidsgiveren eller arbeidskollegaer kan gi grunnlag for avskjed. Typiske eksempler er tyveri og underslag, men også seksualforbrytelser og voldshandlinger. Gir du sjefen blått øye på julebordet, er det antakelig grunnlag for avskjed.

236

ARBEIDSRETT OG LIKESTILLING

KAPITTEL 4

RT-2014-1161 Underslagsdommen Arbeidstakeren ble avskjediget for å ha solgt flybilletter og underslått pengene, kr 790 058. Han nektet for underslaget, men retten mente at det var mer sannsynlig enn usannsynlig at arbeidstakeren hadde gjort det han ble anklaget for. I en eventuell straffesak kunne han blitt frikjent fordi det da måtte bevises «utover enhver rimelig tvil» at han hadde begått underslaget.

Det foreligger en rekke dommer som har slått fast at avskjed er saklig når det er begått tyveri eller underslag. Likevel må det vurderes om forholdet er for bagatellmessig til å gi avskjed, slik som i de to neste dommene: RT-1999-184 Støvklutdommen Arbeidstakeren (A) arbeidet med renhold og i noen grad stell av pasienter på et sykehjem. Det hadde blitt begått tyverier på hjemmet, blant annet fra velferdskassen og en pasient. Det var en viss mistanke om at A var gjerningspersonen, men det forelå ingen bevis. En dag ble det oppdaget at A tok med seg noen støvkluter og gummihansker hjem. Ledelsen karakteriserte forholdet som naskeri og avskjediget A på dette grunnlaget. Høyesterett mente at forholdet ikke kunne karakteriseres som grovt pliktbrudd, og avskjeden ble erklært ugyldig. Oppsigelse ble også vurdert, men det var det heller ikke grunnlag for. A fikk erstatning for de 35 månedene fram til han fikk jobben tilbake.

RT-1955-403 Brennevinspakken på Ål stasjon Knut Grønna var tilsatt som jernbanefunksjonær i NSB på Ål stasjon. En pakke med brennevin, som var ankommet til Gunvor Hansen den 3. april 1949, ble urettmessig utkvittert og beholdt av Knut Grønna. For dette fikk han avskjed fem dager senere, den 8. april 1949. Saken havnet fem år senere i Høyesterett som mente pliktbruddet ikke var grovt nok for avskjed.

Dommen er gammel. Kanskje ville Høyesterett vært strengere i dag? Illojalitet Illojale handlinger på andre måter enn ved tyveri og underslag kan også gi grunnlag for avskjed. Hvis du for eksempel går i gang med forbere-

237

KAPITTEL 4

ARBEIDSRETT OG LIKESTILLING

delser til å starte konkurrerende virksomhet, må arbeidsgiveren kunne beskytte sin virksomhet ved å fjerne deg øyeblikkelig fra stillingen. RT-1993-300 Illojalitetsdommen A var ansatt som daglig leder i bedriften X. A hadde forhandlinger med den konkurrerende bedriften Z om at A personlig skulle kjøpe Z. A informerte ikke styret i X om sine forhandlinger. Forholdet ble kjent, og A fikk avskjed.

Ordrenekt Ordrenekt uten rimelig grunn kan føre til avskjed. Hvis du som ansatt snekker blir beordret til et nytt arbeidssted, kan du ikke nekte uten å risikere avskjed. Det er også ordrenekt å ikke delta på pålagte møter, kurs og liknende. Det samme gjelder nektelse av pålagt, lovlig overtid. Ved ordrenekt legges det vekt på at ordren har vært klar og tydelig, og at arbeidstakeren har fått uttrykkelig beskjed om konsekvensene av å nekte. I mange tilfeller kreves det varslinger om at tidligere tilfeller av ordrenekt ikke må gjenta seg. RT-1992-787 Røykeforbudsdommen En sveiser respekterte ikke røykeforbudet som var bestemt av hensyn til brann- og eksplosjonsfare. Advarsler var gitt. Avskjed.

NAD-1988-1163 Lossing av fisk En sjåfør hadde fraktet fisk med lastebil til Danmark. Oppdragsgiveren ba sjåføren hjelpe til med lossingen, men han nektet og la seg til å sove. Arbeidsgiveren ble underrettet. Han beordret sjåføren om å hjelpe til, og advarte om at nektelse ville resultere i avskjed. Sjåføren nektet fortsatt, og fikk avskjed.

Rus, alkoholmisbruk mv. Du kan få avskjed hvis du er påvirket av alkohol eller annet rusmiddel på jobben. Mange bedrifter deltar i et såkalt AKAN-opplegg (Arbeidslivets kompetansesenter for alkohol- og narkomaniproblematikk). Praksis er at personer med alkoholproblemer skal gis flere sjanser. Det må gis advarsler, og avskjed er som regel ikke saklig før tiltak viser seg ikke å

238

ARBEIDSRETT OG LIKESTILLING

KAPITTEL 4

fungere. Behovet for å bli kvitt arbeidstakeren må likevel vurderes mot virksomhetens art. RT-1999-163 Brannmanndommen En brannmann fikk avskjed etter å ha møtt beruset på jobben med 1,00 promille. Retten la vekt på at tilfellet hadde føyd seg inn i en lang rekke av slike tilfeller, og at deltakelse i et AKAN-opplegg ikke syntes å fungere. Høyesterett uttalte at «det er viktig at tjenestemenn i brannvesenet er edrue i arbeidstiden».

Når alkoholpåvirkningen er en sikkerhetsrisiko, for eksempel hvis du er bussjåfør, pilot, brannmann, lege eller politi, skal det ikke mye til for at avskjed er saklig.

OPPGAVE Jon-Kristian er 14 år og går med aviser om ettermiddagen. En dag Jon-Kristian er ute og sykler med avisene, kommer han til en lang, bratt utforbakke. Det er ingen hus i nærheten, så han sykler så fort han kan utfor bakken. Det har vært kraftig regnvær tidligere på dagen, så i bunnen av bakken er det glatt. Sykkelen velter, og avisene blir kastet ut av sykkelveskene. Flesteparten av avisene blir våte og tilgriset. Det er flere kilometer tilbake til utleveringsstedet for aviser, så han bare fortsetter på runden sin. Neste dag ringer mange av abonnentene og klager over at gårsdagens avis var så tilgriset at de ikke kunne lese den. Da Jon-Kristian kommer neste dag for å hente aviser, dukker sjefen for avisbudene opp og sier at han bare kan gå igjen, fordi hans tid som avisbud er over. Avisen er avhengig av fornøyde kunder, og det er derfor utilgivelig at han opptrådte slik han gjorde i går, sier budsjefen. Jon-Kristian protesterer og mener at dette ikke kan være lovlig. Drøft og løs de rettsspørsmålene oppgaven reiser. Eksamensoppgave fra før 2008

239

KAPITTEL 4

ARBEIDSRETT OG LIKESTILLING

LØSNINGSFORSLAG Budsjefen har gitt Jon-Kristian avskjed. Spørsmålet er om avskjeden er gyldig. Avskjeden tilfredsstiller ikke lovens formkrav, jf. aml. § 15-14(2) som sier at formkravene ved oppsigelse (§§ 15-1 og 15-4) gjelder tilsvarende for avskjed. Avskjeden er ikke drøftet i henhold til § 15-1. Manglende drøftelse gjør den isolert sett ikke ugyldig, men det taler i arbeidsgiverens disfavør ved eventuelt søksmål at drøftelse ikke har funnet sted. Avskjeden er ikke skriftlig, jf. § 15-4(1), og det foreligger derfor ikke noe dokument som er overlevert personlig eller sendt rekommandert, jf. § 15-4(2). Jon-Kristian har heller ikke blitt opplyst om sin rett til å kreve forhandlinger og reise søksmål, samt de fristene som gjelder for dette. Formfeilene fører til at avskjeden må anses som ikke avgitt. Det innebærer at arbeidsforholdet fortsetter inntil Jon-Kristian mottar en formelt riktig avskjed. Hvis arbeidsgiveren retter formfeilene og gir Jon-Kristian en formelt riktig avskjed, oppstår spørsmålet om avskjeden er tilstrekkelig saklig begrunnet, jf. § 15-14(1). Det kreves at Jon-Kristian har gjort seg skyldig i «grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen». Jon-Kristians forhold kan ikke karakteriseres som grovt pliktbrudd. Slike karakteristikker kan være passende ved grove, forsettlige brudd på arbeidsavtalen. Jon-Kristian var antakelig uaktsom da avisene ble skadet, men forholdet likner mye på et hendelig uhell. Advarsler om oppsigelse hvis han ikke blir mer forsiktig i framtiden, hadde vært mer enn nok som reaksjon fra arbeidsgiveren i første omgang. Rettspraksis er også tydelig på at bagateller ikke gir grunnlag for oppsigelse eller avskjed, se for eksempel RT-1999-184 (Støvklutdommen) der tyveri av kluter og gummihansker ikke ga grunnlag for avskjed. Vår sak er mindre alvorlig. Vi kan derfor konkludere med at avskjeden av Jon-Kristian er ugyldig.

240

ARBEIDSRETT OG LIKESTILLING

KAPITTEL 4

TEST DEG SELV 1. 2. 3. 4.

Hva er en avskjed? Hva skiller en avskjed fra en oppsigelse? Hvilke formkrav stilles til en avskjed? Hvilke rettigheter har en person som får avskjed?

ØVINGER 4.2.13 Petter, Stine og Tone jobber som sykepleiere på universitetssykehuset B-hus. En dag gjorde de dette: Petter tilegnet seg kr 2 000 fra lommeboken til en pasient som var lagt i narkose. Stine hadde ikke tillatelse til å hente medisiner fra medisinskapet. Likevel tilegnet hun seg en del morfintabletter som hun brukte til å ruse seg. Tone møtte på jobben rett fra fest. Hun var beruset med promille på 1,5. Hun ble stanset av en lege før hun rakk å sette en sprøyte på en pasient. Dagen etter at forholdene ble oppdaget og rapportert til ledelsen, mottok sykepleierne et brev der det sto: «Du er avskjediget fra stillingen din med øyeblikkelig virkning.» Brevet, som var signert av direktøren for sykehuset, ble overlevert personlig til sykepleierne. a) Er avskjeden i samsvar med lovbestemte formkrav? Hva er det eventuelt som mangler? b) Drøft aktuelle innsigelser som hver av arbeidstakerne kan fremme mot avskjeden. Pek på hva som taler for, og hva som taler mot avskjed. Benytt rettspraksis hvis det kan underbygge argumentasjonen. 4.2.14 Lektor Anders Hoaas underviste i historie ved Lillevik videregående skole. Han hevdet blant annet at jødeforfølgelsene var oppdiktet, og at gasskamrene ikke hadde eksistert under den andre verdenskrig. Klasse 3E

241

KAPITTEL 4

ARBEIDSRETT OG LIKESTILLING

klaget på undervisningen, og lektoren ble av rektor pålagt å holde personlige synspunkter om jødene utenfor undervisningen. Lektoren var også aktiv i nazi-miljøer utenfor skolen. Lektoren nektet å endre undervisningen. Han hevdet at han underviste innenfor læreplanens rammer, og at ytringsfriheten ga ham lov til å kommentere den offisielle krigshistorien med egne synspunkter. a) Hvordan vil du som arbeidsgiver gå fram for å bli kvitt lektoren? b) Er det grunnlag for avskjed? Oppgaven bygger på RT-1982-1729 Hoaas-saken

4.2.15 Stine Karlsen arbeidet som rengjøringsassistent i RENT AS. Hun hadde vært tilsatt i bedriften i tre år og hadde utført arbeidet sitt tilfredsstillende. I august 2017 var det stort sykefravær i bedriften. Derfor ble det nødvendig med utstrakt bruk av overtid, også for Stine. Overtidsbruken fortsatte utover i september og oktober ettersom en del av de syke var blitt langtidssykemeldt. I slutten av oktober nektet Stine Karlsen å utføre mer overtidsarbeid. Hun begrunnet det med at hun hadde to mindreårige barn som hun ønsket å tilbringe mest mulig av fritiden sin sammen med. Hun viste også til at hun som alenemor hadde store problemer med å skaffe barnevakt i forbindelse med all overtidsjobbingen. En uke etter overtidsnektelsen mottok Stine Karlsen en formelt korrekt oppsigelse. Som oppsigelsesgrunn ble overtidsnektelsen anført. Stine Karlsen ble svært harm over dette. Hun mente at dette ikke var noen lovlig oppsigelsesgrunn. Drøft om oppsigelsen er lovlig. Eldre eksamensoppgave

4.2.16 Geir Mo er 51 år og ansatt som sjåfør i et transportfirma. På vei hjem fra ferie ble han tatt av politiet i en fartskontroll. Førerkortet ble beslaglagt på stedet og fratatt Geir for en periode på ett år. Arbeidsgiveren ble informert, og Geir fikk avskjed. a) Er det grunnlag for avskjed? b) Er det grunnlag for oppsigelse?

242

Strafferett 5

Alminnelig strafferett .........................244 Spesiell strafferett...............................278 Kriminologi...............................................320

243

KAPITTEL 5

STRAFFERETT

5 Strafferett Læreplanens hovudområde: Hovudområdet strafferett handlar om allmenne reglar i straffelova, vilkår for straff og spesielle reglar om tjuveri, underslag, nasking1, kroppskrenking og drap. I tillegg handlar hovudområdet om vegtrafikklova. Reaksjonssystemet og kriminologi høyrer òg med i dette hovudområdet.

En kvinne dreper sin sovende samboer med øks. Er hun blitt en morder? Det er ikke tvil om at gjerningsbeskrivelsen likner på drap. Likevel er det ikke sikkert at hun skal straffes. Straff krever mer enn at handlingen likner drap. Bestemte vilkår for straff må være oppfylt. De kalles de fire straffevilkårene. Strafferetten deles i en alminnelig og en spesiell del. Alminnelig strafferett består av regler som er felles for alle forbrytelser. Spesiell strafferett består av reglene for de enkelte forbrytelser, for eksempel reglene om drap, kroppsskade, tyveri og underslag. Kriminologi er læren om årsaker til og virkninger av kriminalitet. Faget er strengt tatt ikke et juridisk fag, men mer beslektet med sosiologi. Sentrale lover i dette kapitlet: • Straffeloven av 2005 • Vegtrafikkloven av 1965

5.1 Alminnelig strafferett Læreplanens kompetansemål: • Du skal kunne gjere greie for reaksjonssystemet og grunnleggjande reglar om lovheimel som følgjer av norsk rett og Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) • Du skal kunne bruke reglane om allmenne vilkår for straff, medrekna reglane om forsøk og medverknad

244

Begrepet nasking er opphevet og videreført som mindre tyveri eller mindre underslag.

STRAFFERETT

KAPITTEL 5

Fengsel er en form for straff. Det finnes også andre former for straff.

Den alminnelige strafferetten behandler blant annet hva slags straffereaksjoner vi har, og hvilke vilkår som generelt sett må være oppfylt for å dømme deg til straff.

5.1.1 Reaksjonssystemet Hva er straff?

Hvis du begår en straffbar handling, kan staten reagere med straff eller andre strafferettslige reaksjoner. Men hva er egentlig straff? Og hva er en strafferettslig reaksjon som ikke er straff? Straff som offentlig inngrep mot en privatperson skiller seg fra andre inngrep som staten kan gjøre. Det er stor forskjell på straff og påbud om å betale erstatning, skatter og avgifter. Det er vanlig å definere straff slik: Straff er et onde som staten påfører en lovbryter i den hensikt at det skal være et onde.

Definisjonen innebærer at bare staten kan straffe.

245

KAPITTEL 5

Straffens hensikt

Straffens begrunnelse

STRAFFERETT

Hensikten skiller straffen fra andre reaksjoner. Straffens hensikt er å påføre lovbryteren et onde. Et offentlig pålegg om å betale skatt eller betale en avgift kan også føles som et onde, men slike avgjørelser har andre formål. En dom som sier at du skal betale erstatning, har økonomisk gjenoppretting som formål, ikke å påføre et onde eller en smerte. Begrunnelsen for å påføre en lovbryter et onde er todelt. Straffen skal for det første avskrekke lovbryteren fra å gjøre nye forbrytelser. Dette er straffens individualpreventive formål. For det andre skal straffen avskrekke andre fra å gjøre slike forbrytelser. Det er straffens allmennpreventive formål. Straffeloven § 29 har en liste over hva straffeloven betegner som straff: Straffeloven § 29 Straffene Straffene er a) fengsel, jf. kapittel 6 b) forvaring, jf. kapittel 7 c) samfunnsstraff, jf. kapittel 8 d) ungdomsstraff, jf. kapittel 8 a e) bot, jf. kapittel 9, og f) rettighetstap, jf. kapittel 10. Når det ved fastsetting av straff er aktuelt å ilegge flere strafferettslige reaksjoner, jf. første ledd og § 30, skal den samlede reaksjonen stå i et rimelig forhold til lovbruddet.

Fengsel

Fengselsstraffen er den mest kjente straffarten. Den omfatter frihetsberøvelse i en nærmere bestemt tid. Minstestraffen er 14 dager, se § 31. Det kan gis utsettelse med fullbyrdingen av en fengselsstraff (betinget fengsel). Det skjer ofte med unge lovbrytere som er under 18 år, se § 33. Det individualpreventive formålet med betinget fengsel er åpenbart. Hvis du som domfelt ikke begår nye straffbare forhold i en prøvetid, slipper du å sone straffen. Hvis du bryter vilkårene for betinget fengsel og begår en ny straffbar handling i prøvetiden, kan du få en ny samlet dom for det gamle og det nye forholdet. Den dommen kan også gjøres helt eller delvis betinget. Mange lovbrytere, særlig de yngste, kan ha mange betingede dommer bak seg før de til slutt må sone ubetinget fengsel.

246

STRAFFERETT

Forvaring

KAPITTEL 5

Forvaring er en straff som blir benyttet for alvorlige voldsforbrytelser, seksualforbrytelser, frihetsberøvelse eller ildspåsettelse, se § 40. Formålet med forvaring er å beskytte samfunnet mot forbrytelser som er en fare for liv, helse og frihet. Selv om en forvaring i utgangspunktet må være tidsbegrenset, kan retten avgjøre forlengelser på inntil 5 år av gangen. En lovbryter som er dømt til forvaring, kan i prinsippet bli forvart i kriminalomsorgen resten av sitt liv. Dette er det nærmeste vi kommer livstidsdom i Norge. Retten kan bestemme en minstetid for forvaringen, jf. § 43(2). Etter at minstetiden er sonet, kan domfelte be om prøveløslatelse etter § 44. Sak om prøveløslatelse må fremmes for tingretten som må vurdere om gjerningspersonen fortsatt kan være en fare for samfunnet. Denne saken illustrerer hvordan systemet med forvaring fungerer: LB-2015-109584 Serievoldtekt Dom fra Borgarting lagmannsrett av 16.12.2015 A hadde gjennomført grove voldtekter. I et av tilfellene hadde han presset jenta ned mot sengen til tross for at hun klorte, gråt, skrek og gjorde sterk motstand. A hadde slått med en stokk, truet med kniv, og presset ei pute over ansiktet hennes slik at hun fikk pustebesvær. For å redde livet sluttet hun å gjøre motstand. Han presset penis inn i munnen og i skjeden, og gjennomførte vaginalt samleie med sædavgang. For dette og andre forhold ble A dømt til forvaring i 7 år og 6 måneder, jf. straffeloven §§ 291–293. Soningen startet i 2009, og forvaringstiden skulle utløpe i august 2016. Minstetiden ble satt til 5 år. Da minstetiden utløp i april 2014, begjærte A seg prøveløslatt. Påtalemyndigheten var ikke enig i at han skulle bli prøveløslatt, og nedla i stedet påstand om at forvaringstiden skulle forlenges med 2 år. Tingretten ga ikke samtykke til prøveløslatelse, men tok heller ikke politiets begjæring om forlenget forvaring til følge. Begge parter anket til lagmannsretten som også avviste begjæringen om prøveløslatelse, og tok til følge politiets begjæring om 2 års utvidelse av forvaringsperioden. A fikk ny dom for å sitte forvart til august 2018. Innen det tidspunktet kan politiet begjære ytterligere forlengelse av forvaringen.

247

KAPITTEL 5

STRAFFERETT

Samfunnsstraff

Samfunnsstraff er en straff som blir benyttet i stedet for fengselsstraff ved mindre alvorlige forbrytelser. Slik straff kan gå ut på å pålegge lovbryteren samfunnsnyttig innsats. Samfunnsstraff er bare aktuelt for forbrytelser som ellers bare ville gitt fengsel i mindre enn ett år, jf. § 48 flg.

Ungdomsstraff

Ungdomsstraff er en ny form for straff som ble tatt i bruk fra 1. juli 2014. I motsetning til samfunnsstraff er ungdomsstraff ment for ungdom som har fylt 15 men ikke 18 år når de har begått gjentatte eller alvorlige forbrytelser, se strl. § 52a. Straffeloven § 52 a Vilkår for å idømme ungdomsstraff Ungdomsstraff med ungdomsstormøte og ungdomsplan etter konfliktrådsloven kapittel IV kan idømmes i stedet for fengselsstraff når a) lovbryteren var under 18 år på handlingstidspunktet, b) lovbryteren har begått gjentatt eller alvorlig kriminalitet, c) lovbryteren samtykker og har bosted i Norge, og d) hensynet til straffens formål ikke med tyngde taler mot en reaksjon i frihet.

Du kan som ungdom under 18 år få ungdomsstraff i stedet for fengsel. Ungdomsstraff er derfor en form for soning i frihet. Det er ikke vanskelig å se det individualpreventive formålet med denne straffen. Dom for ungdomsstraff skal ha en gjennomføringstid på minst 6 måneder, men kan fastsettes opp til 3 år, jf. § 52b. Selve straffen gjennomføres med en form for samtaleterapi i møter mellom domfelte, offeret og andre som er berørt. Møtene kalles ungdomsstormøte. Det blir satt opp en ungdomsplan med vilkår for hvordan domfelte skal leve livet videre uten kriminalitet. Det kan for eksempel settes som en del av vilkårene at domfelte må holde seg unna rus og alkohol, gjennomføre utdanning, osv. Hvis vilkårene blir brutt, risikerer domfelte å måtte sone hele eller deler av den fengselsstraffen som ungdomsstraffen skulle erstatte. Ungdomsstraff forutsetter «samtykke» fra gjerningspersonen. Det er også et vilkår at det er begått gjentatte eller alvorlige forbrytelser, men de må ikke være så alvorlige at det virker mot straffens formål at gjerningspersonen får sone i frihet. I forarbeidene nevnes det at ung-

248

STRAFFERETT

KAPITTEL 5

Ungdomsstraff betyr at domfelte har møter med offeret og andre berørte instanser og personer. Det legges en plan med vilkår for hvordan han eller hun kan leve livet videre uten kriminalitet. Hvis vilkårene blir brutt i soningsperioden (6 måneder til 3 år), risikerer domfelte å måtte sone fengselsstraff.

domsstraff ikke passer for alvorlige seksuallovbrudd. Nyere rettspraksis kan kaste litt lys over hvor grensen går mellom ungdomsstraff og fengsel. HR-2016-1364A Gruppevoldtekt av gutt på 14 år Høyesterettsdom fra 23.6.2016 To 16 år gamle gutter hadde begått grove seksuelle overgrep mot en sårbar, 14 år gammel gutt. Forholdet kvalifiserte for fire års fengsel. Tingretten dømte de to 16-åringene til ungdomsstraff, men saken ble anket til lagmannsretten og videre til Høyesterett. Resultatet ble at de to 16-åringene måtte sone fengselsstraff. Høyesterett mente at det virket støtende at så alvorlige forbrytelser bare skulle føre til ungdomsstraff med soning i frihet, jf. straffeloven § 52a bokstav d.

249

KAPITTEL 5

STRAFFERETT

Med litt mindre grov handling kan resultatet bli ungdomsstraff, som for eksempel for denne 17 år gamle ungdommen som hadde medvirket til voldtekt: LF-2016-27716 Medvirkning til voldtekt Dom fra Frostating lagmannsrett av 23.6.2016 En mann (18) ble dømt til fengsel i fem år for voldtekt av dame (18) som på grunn av piller og alkohol ikke var i stand til å motsette seg handlingen. En annen mann (17) ble dømt til samfunnsstraff for medvirkning til voldtekten med en soningstid på tre år. Han hadde gitt jenta piller og hasj, drukket alkohol sammen med henne og filmet før, under og etter samleiet. Saken ble anket til Høyesterett, som ikke ville behandle anken.

Ungdom må etter dette regne med å sone fengsel for de groveste seksualforbrytelsene. Ungdomsstraff er bare aktuelt hvis grensen mot de groveste tilfellene ikke blir overskredet. Tilsvarende gjelder for andre forbrytelser. Det er neppe aktuelt med ungdomsstraff for et forsettlig drap (drap begått med vilje), men ved uaktsomt drap eller kroppsskade er ungdomsstraff aktuelt. Bot

Rettighetstap

Andre strafferettslige reaksjoner

Bot er en straff som innebærer betaling av penger til staten, jf. strl. § 53. Bot må ikke forveksles med erstatning. Botens formål er å straffe, mens erstatningens formål er å gi skadelidte økonomisk gjenoppretting. Rettighetstap omfatter først og fremst tap av retten til å ha en bestemt stilling, for eksempel når en lege mister retten til å praktisere, eller når en lærer mister retten til å undervise. Rettighetstap kan også omfatte tap av retten til å drive en bestemt virksomhet, for eksempel som advokat, revisor eller tannlege, se strl. § 56. De straffene som er nevnt i § 29, er hovedstraffer som normalt idømmes alene. Du får for eksempel enten forvaring, fengsel eller bot. Noen av straffene kan idømmes i kombinasjon med hverandre; for eksempel er det ikke uvanlig at fengsel idømmes i kombinasjon med rettighetstap. Straffeloven § 30 lister opp «andre strafferettslige reaksjoner» enn dem som er nevnt i § 29. Disse kan være tilleggsstraffer til en av hovedstraffene, eller reaksjoner som kan brukes når ikke alle vilkårene for straff er oppfylt. Her er noen eksempler:

250

STRAFFERETT

KAPITTEL 5

Overføring til tvungent psykisk helsevern, jf. § 30 bokstav c: En gjerningsperson som ikke kan straffes fordi han eller hun er psykotisk, frikjennes for straff, men kan dømmes til opphold i anstalt som kan behandle psykotiske personer. Inndragning, jf. § 30 bokstav e: Påtalemyndigheten kan i tillegg til en straff beslutte inndragning, for eksempel av penger fordi du har skaffet deg en uberettiget gevinst, eller av bil, våpen eller andre gjenstander som er brukt til en straffbar handling. Påtaleunnlatelse, jf. § 30 bokstav f: Selv om påtalemyndighetene mener at de kan bevise din straffeskyld, kan de av individualpreventive grunner velge å gi deg påtaleunnlatelse, for eksempel på vilkår om at du ikke gjør nye straffbare handlinger i en prøveperiode. Tap av tillatelse, for eksempel førerkort, jf. § 30 bokstav h: Du kan for eksempel bli idømt fengsel kombinert med tap av førerkort i tre år.

TEST DEG SELV 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7.

Hva menes med fengselsstraff? Hva menes med forvaringsstraff? Hva menes med samfunnsstraff? Hva menes med ungdomsstraff? Hva menes med bot? Hva menes med rettighetstap som straff? Hva menes med begrepene «hovedstraffer» og «andre strafferettslige reaksjoner»?

251

KAPITTEL 5

STRAFFERETT

5.1.2 De fire straffevilkårene Dom for straff forutsetter at fire vilkår er oppfylt. 1. Kravet til lovhjemmel Lovbryteren må ha brutt en skreven lov som bestemmer straff for den handlingen han eller hun har gjort. Dette blir kalt vilkåret om lovhjemmel. Uten skreven lov, ingen straff. 2. Ingen straffrihetsgrunn Det må ikke foreligge selvforsvar eller andre straffbefriende forhold som kan gjøre handlingen rettmessig. Dette blir kalt for vilkåret om at det ikke må foreligge straffrihetsgrunner. 3. Tilregnelighet Gjerningspersonen må ha vært tilregnelig i gjerningsøyeblikket. Mindreårige og psykotiske personer kan for eksempel ikke straffes. 4. Kravet til skyld Gjerningspersonen må ha gjort handlingen med den nødvendige skyld, for eksempel med vitende og vilje. Dette er vilkåret om forsett. Straffevilkår nr. 1: Kravet til lovhjemmel Gjerningsperson må ha brutt en lov som bestemmer at lovbruddet skal straffes, se straffeloven § 14. Se Grl. § 96, EMK art. 7 Se RT-1973-433 Passbåtdommen RT-1995-1734 Elvebåtdommen

Legalitetsprinsippet

252

Straffeloven § 14 Krav om lovhjemmel Strafferettslige reaksjoner, jf. §§ 29 og 30, kan bare ilegges med hjemmel i lov.

Bestemmelsen skal tolkes i lys av Grunnloven § 96 der det heter at «ingen kan straffes uten etter lov». Den skal også tolkes i lys av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) artikkel 7 (Ingen straff uten lov). Lovhjemmel for å straffe er nødvendig for at straffen ikke skal være brudd på grunnleggende menneskerettigheter. Kravet om lovhjemmel blir også kalt legalitetsprinsippet. På strafferettens område er dette prinsippet særlig viktig fordi straff er det mest alvorlige inngrepet staten kan gjøre i ditt private liv.

STRAFFERETT

KAPITTEL 5

Å slå fast om lovhjemmel foreligger, forutsetter at straffebestemmelsen kan tolkes slik at det gjerningspersonen faktisk har gjort, passer til lovbestemmelsens gjerningsbeskrivelse. La oss se på straffebestemmelsen for voldtekt som et eksempel. Den lyder slik: Straffeloven § 291 Voldtekt Med fengsel inntil 10 år straffes den som a) skaffer seg seksuell omgang ved vold eller truende atferd, b) har seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen, eller c) ved vold eller truende atferd får noen til å ha seksuell omgang med en annen, eller til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv.

METODETIPS • Finn straffebud (paragraf) aktuell lov

Gjerningsbeskrivelsen i denne bestemmelsen er listet opp i tre alternativer: a, b og c. Tenk deg at A har befølt den sovende kvinnen B i skrittet. Kan A dømmes for voldtekt?

• Velg ord og formuleringer som kan passe

Svaret avhenger av om handlingen passer til et av alternativene i bestemmelsens gjerningsbeskrivelse. Alternativ b ser ut til å passe best. Spørsmålet blir om befølingen er «seksuell omgang» i lovens forstand.

• Presiser kort hvordan lovteksten er å forstå

Straffeloven opererer med tre kategorier av seksuelle overgrep: seksuell omgang, seksuell handling og seksuelt krenkende atferd. Grensene mellom de tre kategoriene framgår av lovens forarbeider, rettspraksis og juridisk teori. Med seksuell omgang menes samleie og samleieliknende forhold, som for eksempel inntrengning i kroppens hulrom (munn, endetarm, vagina) av gjenstander eller kroppsdeler.

• Vurder om den faktiske beskrivelsen av den straffbare handlingen passer til lovens generelle ord og formuleringer (subsumsjon)

Beføling passer derfor ikke til beskrivelsen «seksuell omgang» fordi det ikke skjer noen inntrengning i kroppens hulrom. Beføling av en kvinnes skritt regnes derimot som en «seksuell handling». Det er derfor ikke hjemmel for å straffe A for voldtekt. Han kan derimot straffes for brudd på § 297.

253

KAPITTEL 5

STRAFFERETT

Straffeloven § 297 Seksuell handling uten samtykke Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som foretar seksuell handling med noen som ikke har samtykket i det.

Noen straffebestemmelser er nokså klare i sin gjerningsbeskrivelse, mens andre er vage og uklare. Dette kan reise tolkningsproblemer. I rettspraksis har vi blant annet disse to berømte dommene som illustrerer problemet: RT-1973-433 Passbåtdommen Straffeloven hadde i 1973 bestemmelser om straff for å føre «skip» i beruset tilstand. En beruset person førte en 17 fots passbåt med sterk motor (115 HK) i høy hastighet. Han unngikk så vidt å kjøre i senk en mindre trebåt med et ektepar og deres mindreårige sønn. Den berusede personen hadde også ført båten i et smalt sund og drevet med kappkjøring på en måte som skapte stor fare for andre båter og personer den dagen. Politiet ble tilkalt, og saken endte i domstolene, til slutt i Høyesterett, som kom til at ordet «skip» måtte tolkes utvidende til å gjelde passbåten når bestemmelsen ble tolket i lys av dens formål: sikkerhet til sjøs.

RT-1995-1734 Elvebåtdommen En beruset person hadde ført en elvebåt som hadde en motor på bare 4 HK. Spørsmålet var om skipperen hadde ført «skip i beruset tilstand». Saken ble sammenliknet med passbåtdommen. Høyesterett kom til at elvebåten ikke kunne være skip i straffelovens forstand. Elvebåtens svake motor og lave hastighet utgjorde ikke en så stor fare til sjøs at det var grunnlag for en så utvidende tolking av ordet «skip». Medvirkning

254

En forbrytelse kan være resultatet av samarbeid mellom to eller flere personer med ulike roller. Et innbrudd blir for eksempel gjennomført ved at en person knuser vinduet og klatrer inn mens en annen står utenfor og holder vakt. Et bankran blir gjennomført ved at noen løper inn i banken og truer til seg pengene mens en annen holder fluktbilen klar. På tilsvarende måte kan den som skaffer morderen våpen, bli straffet for medvirkning til drap.

STRAFFERETT

KAPITTEL 5

Den som medvirker til et innbrudd ved å holde vakt, straffes på lik linje med den som fysisk krabber inn og tar tyvegodset.

Straffeloven § 15 Medvirkning Et straffebud rammer også den som medvirker til overtredelsen, når ikke annet er bestemt.

I mange tilfeller trenger vi ikke en egen straffebestemmelse om medvirkning fordi medvirkerens handlinger kan innfortolkes i straffebestemmelsens gjerningsbeskrivelse. Som eksempel kan vi bruke strl. § 271 om kroppskrenkelse. Den som «øver vold mot en annen person», kan bli straffet for kroppskrenkelse. Den som holder offeret fast, har utøvd vold på lik linje med den som faktisk slår. Men er det tvil om medvirkningen kan innfortolkes i gjerningsbeskrivelsen, vil du kunne bruke strl. § 15 og dømme medvirkeren like strengt som den andre. Forsøk

Hvis du som gjerningsperson skyter et skudd mot en annen for å drepe ham, men bommer, kan du ikke straffes for fullbyrdet drap. Du kan derimot straffes for forsøk på drap. Korrekt lovhjemmel for en slik handling er brudd på strl. § 275, jf. § 16. Straffeloven § 16 Forsøk Den som har forsett om å fullbyrde et lovbrudd som kan medføre fengsel i 1 år eller mer, og som foretar noe som leder direkte mot utføringen, straffes for forsøk, når ikke annet er bestemt. Den som frivillig avstår fra å fullbyrde lovbruddet eller avverger at det blir fullbyrdet, straffes likevel ikke for forsøk.

255

KAPITTEL 5

Tre vilkår

STRAFFERETT

Dom for forsøk på en forbrytelse forutsetter at følgende tre vilkår er oppfylt: 1. Gjerningspersonen må ha hatt «forsett om å fullbyrde» lovbruddet. Begrepet «forsett» kommer vi snart nærmere tilbake til. Et eksempel er at gjerningspersonens hensikt var å drepe offeret, men mislyktes. Andre eksempler er en gjerningsperson som har til hensikt å voldta, men mislykkes på grunn av offerets motstand, eller et bankran der raneren hadde til hensikt å ta pengene, men ble overmannet av bankens vakter før han fikk fatt i dem. 2. Straff for forsøk på et lovbrudd idømmes bare for forbrytelser med en nedre strafferamme på ett år eller mer. Det er for eksempel ikke straffbart å forsøke å begå et mindre tyveri som beskrevet i straffeloven § 323. 3. Gjerningspersonen må ha foretatt seg noe som ledd i utføringen. Han eller hun har skutt, men bommet. Brekkjernet er satt i døra, men han eller hun klarte ikke få den opp.

Fra forberedelser til fullbyrding

Straffbart forsøk kan avgrenses mot fullbyrdet forbrytelse på den ene siden og mot straffrie forberedelser på den andre siden. Det er straffrie forberedelser når innbruddstyven lusker rundt og observerer dører, vinduer osv. Men idet han eller hun setter opp en stige for å klatre inn gjennom et vindu i annen etasje, har han foretatt seg noe som gjør forsøket straffbart. Ifølge Høyesterett må grensen mellom straffrie forberedelser og straffbart forsøk vurderes ut fra hvor mye som er gjort, og hvor mye som gjenstår. Etter at tyvegodset er tatt og plassert i den medbrakte sekken, er tyveriet fullbyrdet.

Avbrutt forsøk

Dersom et forsøk på en forbrytelse blir frivillig avbrutt, skal gjerningspersonen ikke straffes. Det må avbrytes før gjerningspersonen blir oppdaget. Straffrihet for avbrutt forsøk forutsetter at handlingen fortsatt er på forsøksstadiet. Når handlingen er fullbyrdet, er avbrutt forsøk ikke lenger mulig. Straffbart forsøk Straffefrie forberedelser

Hva er et straffbart forsøk? 256

Straffbart forsøk avgrenses mot straffefri forberedelse og mot fullbyrdet forbrytelse, jf. § 16.

Fullbyrdet forbrytelse

STRAFFERETT

KAPITTEL 5

Eksempler fra rettspraksis Oslo Tingrett – dom fra 15.1.1985 (sak nr. 719/84) Kloakkgjengdommen «Kloakkgjengen» hadde planlagt å stjele penger og gull fra Norges Bank i Oslo. I ren olsenbandestil forsøkte de å komme inn i lokalene ved å grave tunell gjennom kloakkledningene. De hadde utstyr til graving, ventilasjon, lys osv. Etter en stund ga de opp da bare 10 % av arbeidet var utført. De ble frikjent for forsøk på grovt tyveri fordi forsøket ble avbrutt før de ble oppdaget.

RT-1924-1147 Koffertdommen En person stjal en koffert som han trodde inneholdt sprit. Da det viste seg at det ikke var sprit i kofferten, satte han den tilbake. Han ble likevel straffet for fullbyrdet tyveri. Det var for sent å avbryte når handlingen ikke lenger var på forsøksstadiet. Utjenlige forsøk

I noen tilfeller tror en gjerningsperson at han eller hun gjør en straffbarbar handling, mens det viser seg at gjerningspersonen tok feil og var i faktisk villfarelse om hva han eller hun egentlig gjorde. Gjerningspersonen tror for eksempel at han eller hun smugler en pakke med amfetaminpiller, mens pakken i virkeligheten inneholder ufarlige vitaminpiller. Et annet eksempel er å skyte et fugleskremsel i den tro at det var en nabo som gjerningspersonen ønsket å drepe. Slike handlinger blir som hovedregel straffet som utjenlige forsøk, selv om det ikke var noen som helst mulighet for at gjerningspersonen skulle lykkes. Den forbryterske viljen begrunner straffansvaret. Handlingens art må være egnet til å oppnå formålet. Hvis en gjerningsperson forsøker å drepe noen med trolldomskunst, magi eller liknende, blir dette ikke regnet som en forsøkshandling i straffelovens forstand. Da må gjerningspersonen frifinnes, men bortsett fra slike tilfeller er utjenlige forsøk på en forbrytelse straffbare. RT-1993-916 Koffeindommen En 25 år gammel mann smuglet ufarlige koffeintabletter i den tro det var 300 gram amfetamin. Han ble straffet for forsøk på smugling av amfetamin og måtte sone 300 timer samfunnstjeneste.

257

KAPITTEL 5

STRAFFERETT

RT-2004-598 Hvitvaskingsdommen En person skulle bistå med ulovlig overføring av 17 millioner dollar fra Nigeria til Norge. For dette skulle han få 25 % av beløpet som vederlag for nødvendige tjenester, blant annet ved å opprette en bankkonto som de ulovlige pengene skulle bli overført til. Det viste seg at det ikke fantes penger å overføre. Forsøket på bistand til hvitvasking av penger ble betegnet som et «utjenlig forsøk». Gjerningspersonen ble straffet med ubetinget fengsel i ett og et halvt år.

TEST DEG SELV 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7.

Hva menes i strafferetten med kravet til lovhjemmel? Hvorfor stilles det krav til lovhjemmel for å straffe? Hva menes med medvirkning til en straffbar handling? Hva menes med et straffbart forsøk på en forbrytelse? Hva menes med avbrutt forsøk? Hva menes med straffrie forberedelser? Hva menes med utjenlig forsøk? Er det straffbart?

ØVINGER TIPS Øvingene har en del lovtekster som delvis er hentet fra rettsområder utenfor læreplanen. Det er ikke meningen at du skal sette deg inn i disse rettsområdene. Oppgavenes pedagogiske hensikt er at du skal anvende juridisk metode, tolke den ukjente lovteksten og ta stilling til spørsmålet om lovhjemmel. Andre straffevilkår enn lovhjemmel skal ikke drøftes.

5.1.1 Ole Hansen var gårdbruker. En dag kom en ulvevalp inn på tunet. Ole tok den til seg og lot den vokse opp som gårdshund. Politiet, som ved flere anledninger hadde sett «hunden» gå løs, ga Ole en bot på kr 1000 for å ha

258

STRAFFERETT

KAPITTEL 5

brutt en lov som bestemmer straff for den som bryter påbudet «båndtvang for hund». Er det hjemmel i denne lovteksten for å straffe Ole? 5.1.2 Forurensingsloven §§ 78 og 79 bestemmer straff for den som på nærmere bestemte måter bryter loven. a) Arne setter fyr på sin gamle låve i stedet for å rive den og bygge ny. Det tok et par dager med voldsomme flammer og røykutvikling før den brant ned til grunnen. Forurenser han i strid med loven? Er det hjemmel i forurensningsloven § 78 for å straffe Arne? b) Berit har fem tisper. De blir stadig bedekket slik at hun kan drive oppdrett og salg av valper. Hundene bjeffer mye. Forurenser hun i strid med loven? Er det hjemmel i forurensningsloven § 78 for å straffe Berit? c) Cecilie ville bli kvitt sin gamle campingvogn. Hun kjører den til en parkeringsplass, hekter den av bilen og dytter den utfor en skråning. Er det hjemmel i forurensningsloven § 78 eller § 79 for å straffe Cecilie? 5.1.3 Per, Pål og Espen Askeladd bestemte seg for å drepe Ronny fordi han stadig oppførte seg som et troll. Per skaffet en revolver som han ga til Pål, og en flaske med rottegift som han ga til Espen. Pål la seg i bakhold og ventet på at Ronny skulle komme nedover stien. Plutselig dukket det opp noe som beveget seg, og Pål trakk av. Skuddet traff det han siktet på, som viste seg å være et rådyr. Espen var den neste som skulle prøve seg. I et ubevoktet øyeblikk blandet han rottegift inn i skolematen til Ronny, som ble svært syk og døde etter å ha spist den forgiftede maten. Straff for fullbyrdet drap har hjemmel i strl. § 275. a) Hva kan Per straffes for? b) Hva kan Pål straffes for? c) Hva kan Espen straffes for?

259

KAPITTEL 5

STRAFFERETT

5.1.4 Fredrik ga Grete en pakke som hun skulle ta med seg fra Colombia til Oslo. Begge var klar over at pakken skulle inneholde 10 000 narkotiske amfetamintabletter, men ved en feil fikk Grete en pakke med 10 000 lakrispastiller. a) Gir straffeloven § 231, jf. § 232, alene hjemmel for å straffe Grete for grov narkotikaovertredelse? b) Hvis ikke, hva kan Grete straffes for? c) Hva kan Fredrik straffes for?

Straffevilkår nr. 2: Ingen straffrihetsgrunn Selv om det foreligger lovhjemmel for straff, er det ikke sikkert at du som gjerningsperson får straffeansvar. Det kan foreligge en straffrihetsgrunn som gjør handlingen lovlig. De mest aktuelle straffrihetsgrunnene er • nødrett • nødverge • selvtekt Nødrett

Se skadeserstatningsloven § 1-4

Nødrett er en ellers straffbar handling som er lovlig hvis den redder en persons liv, helse, formue eller annen interesse fra en alvorlig fare, se strl. § 17. Straffeloven § 17 Nødrett En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når a) den blir foretatt for å redde liv, helse, eiendom eller en annen interesse fra en fare for skade som ikke kan avverges på annen rimelig måte, og b) denne skaderisikoen er langt større enn skaderisikoen ved handlingen.

Tre vilkår

Bestemmelsen stiller tre vilkår for å gjøre nødrettshandlingen lovlig. 1. For det første må nødrettshandlingen redde liv, helse, eiendom eller annen interesse fra en fare. Et typisk eksempel er fjellturisten som under en snøstorm bryter seg inn i ei hytte for å redde livet. Innbrudd, som ellers er straffbart, vil i en slik situasjon være lovlig. Turisten må imidlertid erstatte de skadene han gjør, det følger av skadeserstatningsloven § 1-4.

260

STRAFFERETT

KAPITTEL 5

2. For det andre må nødrettshandlingen avverge en fare som ikke kan bli avverget på en annen rimelig måte. Det må ikke foreligge aktuelle handlingsalternativer. I snøstormeksemplet må det ikke være andre rimelige alternativer til innbruddet. Et annet eksempel er promillekjøring for å bringe en skadet person til lege. Hvis kjøringen kunne skjedd med drosje eller med en edru person ved rattet, vil promillekjøringen ikke bli anerkjent som lovlig nødrett. 3. For det tredje må nødrettshandlingens skaderisiko være vesentlig mindre enn skaderisikoen ved å bli utsatt for den truende faren. I snøstormeksemplet skal skadene fra innbruddet vurderes i forhold den livsfare som turisten befant seg i. Det er i dette tilfellet åpenbart at farens skaderisiko var langt større enn innbruddets skaderisiko. I promillekjøringseksemplet må den truende fare for den syke personen vurderes mot risikoen for at kjøringen fører til skade på andre trafikanter. Nødrettssituasjonen blir opphevet når faren er over. Hvis en beruset passasjer tar over kjøringen når føreren får et illebefinnende inne i en trafikkfarlig tunell, er han eller hun i nødrett bare til de er ute av tunellen. Først da kan man parkere trygt i vegkanten og tilkalle ambulanse. Fortsetter du som beruset fører, kan du bli straffet for promillekjøring. RT-1999-471 Stekepannedommen En person ble slått i hodet med en stekepanne. A, som trodde skaden var større enn den var, kjørte den skadde til legevakten til tross for at han var påvirket av alkohol. Politiet oppdaget kjøringen, og A ble tiltalt for promillekjøring som er straffbart etter vegtrafikkloven § 31, jf. § 22. A påsto frifinnelse på grunn av nødrett, men fikk ikke medhold. Lagmannsretten, med Høyesteretts tilslutning, uttalte blant annet at det stilles strenge krav for å anse kjøring i påvirket tilstand som rettmessig på grunn av nødrett. Det er videre uttalt at det blant annet skal legges vekt på hvor langt det måtte kjøres, hvilke muligheter det var for å skaffe en annen sjåfør, og om faren kunne ha vært avverget på annen måte.

RT-1994-1407 Vålerengtunneldommen Mannen var passasjer da hans kone, føreren av bilen, fikk et illebefinnende inne i Vålerengtunnelen. Med promille i kroppen på 1,4 kjørte han ut av tunnelen og hjem der det var hjelp å få. Høyesterett mente at nødrettssituasjonen opphørte da de kom ut av tunnelen. Der burde han stanset og tilkalt hjelp i stedet for å kjøre videre. 261

KAPITTEL 5

STRAFFERETT

Nødverge er lovlig selvforsvar mot et ulovlig angrep på person eller eiendom, jf. straffeloven § 18. Kvinnen på bildet utøver legemskrenkelse, og skal straffes for det. Men har hun en straffrihetsgrunn?

Nødverge

Sml. med § 17 Nødrett Se § 80 bokstav d og e

Nødverge er lovlig selvforsvar mot et ulovlig angrep på person eller eiendom, jf. straffeloven § 18. Straffeloven § 18 Nødverge En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når den a) blir foretatt for å avverge et ulovlig angrep, b) ikke går lenger enn nødvendig, og c) ikke går åpenbart ut over hva som er forsvarlig under hensyn til hvor farlig angrepet er, hva slags interesse som angrepet krenker, og angrepets skyld.

Tre vilkår

Bestemmelsen har tre vilkår i punktene a, b og c. 1. For det første (a) må nødvergehandlingens formål være å «avverge et ulovlig angrep». Du blir for eksempel angrepet fysisk av en slåsskjempe. Da er det lovlig å sette seg til motverge. Angrepet kan også være rettet mot eiendom, for eksempel om du må gripe til vold for å avverge at innbruddstyven stjeler verdisakene dine.

262

STRAFFERETT

KAPITTEL 5

2. For det andre (b) må nødvergehandlingen ikke gå lenger enn «nødvendig». I ekstreme tilfeller kan det være nødvendig å forsvare seg med skytevåpen eller kniv for å redde livet. Nødvendighetsvilkåret innebærer for eksempel at du normalt ikke kan avfyre skudd hvis angrepet kan avverges med skrik, slag eller spark. 3. For det tredje (c) må nødvergehandlingen være «forsvarlig». Et typisk eksempel er nødverge mot epletyver. Det kan hende at avfyring av skudd er nødvendig for å hindre epletyvene å utføre det de har satt seg fore. Likevel vil det ikke være forsvarlig å skyte epletyvene. Angrepet er ikke tilstrekkelig farlig, og den krenkede interessen er ikke sterk nok til at du kan frifinnes for drap hvis du skyter og dreper epletyvene. Du må heller la dem stjele eplene. Ta noen bilder med mobiltelefonen som bevis, og meld tyveriet til politiet. RT-2003-1804 Liket på Roa stasjon C var kjent som en særdeles aggressiv og voldelig pengeinnkrever. En dag oppsøkte han A og B som var knyttet til et MC-miljø, i forbindelse med at A skyldte penger. Møtet startet med at C gikk til angrep på A. Han ga A et knyttneveslag. A falt og slo tinningen mot en radiator, og mens han lå nede ble han sparket. C truet med å rive ut «adamseplet» til A. A og B flyktet opp en trapp og bevæpnet seg med pistol og avsaget hagle. De antok at C også var bevæpnet. A og B drepte deretter C med tre skudd. Liket ble tapet sammen slik at det liknet en mumie, plassert i en varebil og parkert på Roa jernbanestasjon. A og B ble begge dømt for drap, med seks års fengsel for A og tre års fengsel for B. Retten var enig i at drapet hadde skjedd i en nødvergesituasjon ved at A og B forsvarte seg mot et ulovlig angrep, men de hadde gått for langt. Nødvendighetsvilkåret og forsvarlighetsvilkåret var ikke oppfylt.

Minstestraffen for drap er 8 år, jf. straffeloven § 275. Likevel kan straffereaksjonen fastsettes lavere hvis forbrytelsen er begått i en nødrettseller nødvergesituasjon der grensene for straffriheten er overskredet, se straffeloven § 80 bokstav d. I RT-2003-1804 mente retten at gjerningspersonene burde tilkalt assistanse fra politiet da de visste at C var på vei for å besøke dem. Å løse personlige konflikter med drap vil nesten alltid være overskridelse av nødverge.

263

KAPITTEL 5

Selvtekt

STRAFFERETT

Selvtekt er å ta seg til rette for å skaffe seg en rett uten å vente på myndighetenes bistand. Et typisk eksempel er å ta seg inn i den antatte tyvens bolig for å ta tilbake det du mener han eller hun har stjålet. Selvtekt er vanligvis ikke lovlig, men i enkelte situasjoner kan det være tillatt. Det kaller vi «lovlig selvtekt». Hva som kan gjøre selvtekt lovlig, står i § 19. Straffeloven § 19 Selvtekt En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når den som har retten, handler for å gjenopprette en ulovlig endret tilstand, og det ville være urimelig å måtte vente på myndighetenes bistand. Makt mot en person kan bare brukes når rettskrenkelsen er åpenbar, og må ikke gå lenger enn forsvarlig.

Bestemmelsen om selvtekt stiller tre vilkår for å være lovlig. Tre vilkår

1. For det første må den som begår selvtekt, ha retten på sin side. Hvis en nabo river ned et gjerde som han mener er satt opp på hans grunn, må dette vise seg å være tilfellet. 2. For det andre må selvtekten gå ut på å «gjenopprette» en tidligere «ulovlig endret tilstand». Tyven som har tatt sykkelen din, har ulovlig endret et rettsforhold. Han eller hun har endret hvem som har sykkelen i sin besittelse. 3. For det tredje må det være urimelig å vente på myndighetenes bistand. Hvis du påtreffer tyven på gata og ikke kjenner hans bosted, er det urimelig å vente på bistand fra myndighetene. Det er behov for å handle raskt. Hvis du derimot vet hvor tyven bor, er det rimelig å overlate saken til politiet. Selvtekt kan være en forlengelse av nødverge. Tar du sykkeltyven på fersk gjerning, vil det være lovlig nødverge å stanse ham med nokså stor makt. Men hva om du ikke lykkes, slik at tyven stikker av med sykkelen? Hvis du senere treffer på ham syklende på din sykkel, kan du ta fra ham sykkelen. Du kan med loven på din side bruke forsvarlig makt for å ta fra ham sykkelen, se strl. § 19 andre setning. Du kan derimot ikke på egen hånd ta deg inn i tyvens bolig for å se om du kan finne igjen tyvegodset. RT-1989-84 Vannkontrollørdommen er et eksempel på ulovlig selvtekt.

264

STRAFFERETT

KAPITTEL 5

RT-1989-64 Vannkontrollørdommen En gullsmed som var blitt frastjålet varer fra sin forretning, tok varene tilbake fra tyven ved å skaffe seg adgang til hennes hus og der fant et skrin som inneholdt tyvegodset. Sammen med to medhjelpere skaffet han seg adgang til huset ved å foregi at de kom fra vannverket og skulle kontrollere rørene. Framgangsmåten overskred grensene for lovlig selvtekt. Gullsmeden ble dømt for å ha skaffet seg uberettiget adgang til en annens bolig. Straffnedsettelsesgrunner

Hvis du som gjerningsperson har handlet innenfor grensene for nødrett, nødverge eller selvtekt, skal du frikjennes helt, derav navnet straffrihetsgrunn. Handlingen var rettmessig.

Overskridelse av nødverge

Hvis du derimot går over grensene, er handlingen straffbar. Skyter du den ubevæpnede innbruddstyven med hagle og dreper ham, overskrider du grensene for nødverge. Da skal du straffes for drap, men du kan etter rettens skjønn slippe unna med mildere straff enn minstestraffen. Drap har i utgangspunktet en minstestraff på 8 år (§ 275), men ved overskridelse av nødverge kan du kanskje få 2 år, hvis du er heldig. Foreligger det særlige grunner, for eksempel ved langvarig og alvorlig mobbing, kan retten redusere minstestraffen helt til null. Disse reglene står i straffeloven §§ 80 og 81.

«Berettiget harme»

Videre kan du etter § 80 bokstav e få nedsatt straff hvis du blant annet har handlet i «berettiget harme».

TEST DEG SELV 1. 2. 3. 4. 5. 6.

Hva menes med nødrett? Hva menes med nødverge? Hva menes med selvtekt? Hva er likt og forskjellig mellom nødrett og nødverge? Hvilken sammenheng er det mellom nødverge og selvtekt? Hva skiller en straffnedsettelsesgrunn fra en straffrihetsgrunn?

265

KAPITTEL 5

STRAFFERETT

ØVINGER 5.1.5 Berit er på vei hjem fra fest en kald vinternatt klokka 02.00. Hun har lite klær, fryser voldsomt og blir redd for å få forfrysninger på armer og ben. Hun passerer flere bolighus. Til slutt passerer hun en klesforretning. Hun bestemmer seg for å knuse et vindu i forretningens inngangsdør slik at hun får tatt seg inn. Hun tok en stillongs og en varm kåpe, og kom seg hjem. Forholdet ble oppdaget og anmeldt til politiet som satte Berit under tiltale for grovt tyveri. Drøft om det foreligger en straffrihetsgrunn. 5.1.6 Ole eide en meget kostbar, profesjonell landeveissykkel. En kveld hørte han lyder utenfor huset han bodde i. Han åpnet døra for å undersøke hva som var i ferd med å skje, og der så han en tyv som hadde klippet av låsen, satt seg på sykkelen og syklet av sted i full fart. Ole grep ei avsaget hagle som han hadde stående i gangen, siktet og skjøt for å drepe tyven. Han bommet, og tyven forsvant i mørket. En uke senere ser Ole en person som sykler på hans lett gjenkjennelige sykkel. Ole kaster seg over syklisten, tar fra ham sykkelen og sparker ham mens han ligger nede. a) Drøft om Ole kan frifinnes for forsøk på drap fordi han skjøt mot tyven. b) Drøft om Ole kan frifinnes for å ha tatt sykkelen tilbake. c) Drøft om Ole kan frifinnes for å ha sparket syklisten.

Straffevilkår nr. 3: Tilregnelighet Straffeloven krever at en person må ha vært tilregnelig på handlingstidspunktet. Det er den forbryterske viljen som fører til straff, og utilregnelige personer har ikke slik vilje. Bestemmelsen står i straffeloven § 20.

266

STRAFFERETT

KAPITTEL 5

Straffeloven § 20 Tilregnelighet For å kunne straffes må lovbryteren være tilregnelig på handlingstidspunktet. Lovbryteren er ikke tilregnelig dersom han på handlingstidspunktet er a) under 15 år, b) psykotisk, c) psykisk utviklingshemmet i høy grad, eller d) har en sterk bevissthetsforstyrrelse. Bevissthetsforstyrrelse som er en følge av selvforskyldt rus, fritar ikke for straff.

Bestemmelsen lister opp fire kategorier av utilregnelige personer. Fire kategorier

1. Alle personer under 15 år regnes som utilregnelige i straffelovens forstand. Tilregneligheten inntrer på fødselsdagen. 2. Psykotiske personer regnes også som utilregnelige. En psykotisk person har et vesentlig forstyrret forhold til virkeligheten. Han eller hun hører ofte stemmer, kjenner merkelige lukter eller ser syner uten at dette har rot i virkeligheten. Schizofreni og paranoia er eksempler på psykoser. Norsk rett bygger på det såkalte medisinske prinsipp. Det innebærer at det bare er medisinske kjennetegn som avgjør om du skal regnes som psykotisk. Det stilles ikke noe vilkår om årsakssammenheng mellom den psykotiske tilstanden og lovbruddet. 3. Psykisk utviklingshemmede personer regnes som utilregnelige. Svekkelsen må kunne falle inn under kategorien «i høy grad». Dette beskriver sjelsevnene til sterkt tilbakestående personer. I rettspraksis synes grensen å ligge på en intelligenskvotient (IQ) på 55, som tilsvarer intelligensen til en åtteåring. 4. Personer med sterk bevissthetsforstyrrelse på handlingstidspunktet regnes som utilregnelige. Dette er personer som ikke er psykotiske eller har lav IQ, men som av ulike årsaker er midlertidig satt ut av spill på grunn av sykdom, stress, sjokk eller liknende.

Selvforskyldt rus og tilregnelighet

Hvis bevissthetsforstyrrelsen skyldes selvforskyldt rus, fritar den ikke for straff. En person som begår en forbrytelse i selvforskyldt rus, skal bedømmes som om han er edru. Selvforskyldt rus omfatter ikke bare de tilfellene der gjerningspersonen med hensikt drikker seg full eller ruser seg på annen måte. Rusen regnes

267

KAPITTEL 5

STRAFFERETT

også for selvforskyldt hvis du har vært uaktsom, for eksempel hvis du burde forstått at du fikk i deg noe som kunne føre til rus. Regelen er streng mot den som begår straffbare handlinger under rus. Hvis du under en selvforskyldt rus ikke skjønner hva du gjør, kan du likevel dømmes for drap. Loven fingerer at du var deg selv bevisst selv om du i virkeligheten ikke forsto hva du gjorde.

TEST DEG SELV 1. 2. 3. 4. 5. 6.

Hvor gammel må du være for å kunne bli straffet? Hva er en psykose? Hva menes med «det medisinske prinsipp»? Hva menes med «psykisk utviklingshemmet i høy grad»? Hva er en sterk bevissthetsforstyrrelse? Hvilken betydning har rus for spørsmålet om tilregnelighet?

ØVINGER 5.1.7 Petter Ås har ofte vrangforestillinger. Han går jevnlig til psykolog og blir behandlet fordi han hører stemmer. Legen sier at han er psykotisk og at han derfor må ta piller. Medisinene demper symptomene på psykose, men fører ikke til rus. En dag blir han tatt i fartskontroll. Han kjørte i 79 km/t i en 60-sone. På spørsmål fra politiet svarte han at han var fullstendig klar over at han hadde gjort noe galt, og at det var straffbart. Politiet ville gi ham bot, men hans advokat påsto full frifinnelse. Kan Petter straffes? 5.1.8 Anette Bø (19 år) har en IQ på ca. 50. En dag blir hun tatt for tyveri av en bluse i en butikk. Hun blir anmeldt til politiet. Kan hun straffes med bot? 5.1.9 Ronny Holm er på fest sammen med fire andre kamerater. Det blir drukket nokså mye alkohol. Etter hvert som festen fortsetter sent utover kvelden,

268

STRAFFERETT

KAPITTEL 5

synes Ronny at «vennene» minner ham om glefsende, farlige dyr. Han retter derfor sin medbrakte revolver mot «dyrene» og truer dem ned i kjelleren. Han låser døren, kaster nøklene og begir seg hjem. Dagen etter husker han ingenting. To uker senere blir vennene reddet fra kjelleren, forkomne og medtatte, etter at en nabo hadde hørt skrik om hjelp. Politiet oppklarte saken og satte Ronny under tiltale for trusler og grov frihetsberøvelse. Ronny, som ikke husket noe, hevdet at han måtte frikjennes. Kan Ronny bli straffet for sin handling?

Straffevilkår nr. 4: Kravet til skyld Selv om det foreligger lovhjemmel og ingen straffrihetsgrunn, er det ikke sikkert at en tilregnelig gjerningsperson skal straffes. Du må som lovbryter også ha gjort handlingen med den nødvendige skyld. Hovedregelen er at handlingen må være gjort forsettlig. Hovedregelen om forsett

Litt forenklet kan vi si at forsett foreligger hvis du har gjort den straffbare handlingen med vilje, jf. § 21. Straffeloven § 21 Skyldkravet Straffelovgivningen rammer bare forsettlige lovbrudd med mindre annet er bestemt.

Straffeloven § 21 stiller opp en generell hovedregel om at straff forutsetter at lovbruddet må være gjort forsettlig. Som eksempel kan du se på strl. § 232(1) og (2) om grov narkotikaovertredelse. Du risikerer inntil 21 års fengsel hvis du innfører (smugler) en meget betydelig mengde narkotika, for eksempel heroin. Bestemmelsen må tolkes i lys av § 21, det vil si at innførselen må ha vært forsettlig. Du må som gjerningsperson ha forstått at du smuglet heroin og at mengden var meget betydelig. Hvis du trodde det var vitaminpiller, kan du ikke straffes for forsettlig smugling av heroin. Kravet om forsett står ikke i det enkelte straffebud. Hvis det derimot bare kreves uaktsomhet, må dette stå i loven, se for eksempel § 232(3).

269

KAPITTEL 5

Hva er forsett?

STRAFFERETT

Forsett er nærmere definert i straffeloven § 22. Loven skiller mellom tre former for forsett: hensiktsforsett, sannsynlighetsforsett og eventuelt forsett. Straffeloven § 22 Forsett Forsett foreligger når noen begår en handling som dekker gjerningsbeskrivelsen i et straffebud a) med hensikt, b) med bevissthet om at handlingen sikkert eller mest sannsynlig dekker gjerningsbeskrivelsen, eller c) holder det for mulig at handlingen dekker gjerningsbeskrivelsen, og velger å handle selv om det skulle være tilfellet. Forsett foreligger selv om lovbryteren ikke er kjent med at handlingen er ulovlig, jf. § 26.

Hensiktsforsett

Hensiktsforsett foreligger når gjerningspersonen handler for å oppnå et bestemt resultat. Den som skyter for å drepe, har til hensikt å ta livet av offeret. Han eller hun kan bli straffet for forsettlig drap, jf. § 275. Den som setter fyr på huset for at det skal brenne ned til grunnen, kan straffes for forsettlig skadeverk, jf. § 351. Det spiller ingen rolle at resultatet var lite sannsynlig. Det er nok at gjerningspersonens formål var å fullføre den straffbare handlingen slik den er beskrevet i loven.

Sannsynlighetsforsett

Sannsynlighetsforsett foreligger når gjerningspersonen vet at handlingen nesten helt sikkert eller mest sannsynlig dekker gjerningsbeskrivelsen. Mest sannsynlig betyr at utfallet er mer sannsynlig enn usannsynlig, altså mer enn 50 % sannsynlig. Hvis du for eksempel plasserer en bombe i et fly for å drepe passasjeren A, og handlingen fører til at alle i flyet omkommer, har du hensiktsforsett i forhold til A, men sannsynlighetsforsett i forhold til alle de andre. Et annet eksempel er pyromanen som setter fyr på et hotell. Det foreligger hensiktsforsett i forhold til skadeverket (se straffeloven §§ 351 og 352), men det kan være sannsynlighetsforsett i forhold til drapshandlingen (se straffeloven § 275) hvis noen av gjestene dør i flammene.

Eventuelt forsett (dolus eventualis)

270

Eventuelt forsett (dolus eventualis) foreligger når du som lovbryter holder det for «mulig» at handlingen dekker gjerningsbeskrivelsen, men velger å handle selv om det skulle være tilfellet.

STRAFFERETT

Mulig, mindre enn 50 % sannsynlig

KAPITTEL 5

Et nødvendig vilkår for eventuelt forsett er at du som gjerningsperson ser det som mulig at gjerningsbeskrivelsen i straffebudet blir oppfylt. «Mulig» betyr i denne sammenhengen mindre enn 50 % sannsynlig. Du kjøper for eksempel ei gullklokke fra en privatperson og ser det som mulig at klokka er tyvegods. En mann har seksuell omgang med en kvinne og ser det som mulig at hun ikke har fylt 16 år. Du tar med deg en pakke med vitaminpiller gjennom tollen, men ser det som mulig at pakken inneholder narkotika. Du skyter et skremmeskudd i retning av de flyktende tyvene, og ser det som mulig at skuddet treffer.

Positiv innvilgelse

I tillegg til vilkåret om å se det som mulig at handlingen dekker gjerningsbeskrivelsen, kreves det at du som gjerningsperson «velger å handle selv om det skulle være tilfellet». Dette er vilkåret om positiv innvilgelse av handlingens mulige resultat. Du må som gjerningsperson ha tatt et bevisst valg om å utføre den straffbare handlingen selv om det mulige skulle være sant. Det er mulig at du kjøper tyvegods, men selv om det er tyvegods, ville du kjøpt likevel. Det er mulig at pakken med de påståtte vitaminpillene inneholder narkotika, men selv om den inneholder heroin, velger du likevel å smugle. I RT-2004-1769 Sjåførdommen medvirket en kvinne på 50 år til overlevering av en pakke narkotika, men hun ble frikjent fordi alle vilkårene for eventuelt forsett ikke ble bevist. RT-2004-1769 Sjåførdommen En kvinne (50 år) medvirket til narkotikaovertredelse ved å være sjåfør i forbindelse med overlevering av en pakke med 194 gram heroin. Det var ikke tilstrekkelig for domfellelse at hun så det som mulig at pakken inneholdt en betydelig mengde narkotika, og likevel valgte å medvirke. Det kreves også at kvinnen positivt tenkte at selv om det skulle være en betydelig mengde heroin i pakken, ville hun medvirket likevel. Det var tvil om kvinnen hadde tenkt slik. Tvilen kom tiltalte til gode, og Høyesterett opphevet lagmannsrettens domfellelse. Kvinnen ble frifunnet.

Uaktsomhet

En lovbryter skal frikjennes hvis forsettet mangler, men kan straffes hvis handlingen også er straffbar som uaktsom. Et typisk eksempel er grov narkotikaovertredelse, jf. straffeloven §§ 231 og 232. Forsettlig innførsel (smugling) av en meget betydelig mengde narkotika kan gi straff inntil

271

KAPITTEL 5

STRAFFERETT

21 år, men hvis overtredelsen bare var uaktsom, er straffen inntil seks års fengsel. Tilsvarende prinsipp gjelder for en rekke andre forbrytelser. Straffeloven § 23 Uaktsomhet Den som handler i strid med kravet til forsvarlig opptreden på et område, og som ut fra sine personlige forutsetninger kan bebreides, er uaktsom. Uaktsomheten er grov dersom handlingen er svært klanderverdig og det er grunnlag for sterk bebreidelse. To vilkår

Bestemmelsen stiller to vilkår for å konstatere uaktsomhet. 1. Handlingen må være i strid med vanlig forsvarlig opptreden. 2. Gjerningspersonen må kunne «bebreides» ut fra sine «personlige forutsetninger». Det kreves mer av den erfarne, den velutdannede og den kloke, sammenliknet med den uerfarne, den uskolerte og den mindre begavede. Kravet til uaktsomhet skiller seg her fra det tilsvarende kravet i erstatningsretten der de personlige forutsetningene ikke skal tas hensyn til.

Grov uaktsomhet

Straffeloven § 23 opererer med to grader av uaktsomhet: vanlig uaktsomhet der gjerningspersonen er å bebreide, og grov uaktsomhet der handlingen er svært klanderverdig og gjerningspersonen er sterkt å bebreide.

Bevisst uaktsomhet

Uaktsomhet, enten den er vanlig eller grov, kan være bevisst eller ubevisst. Bevisst uaktsomhet foreligger når du tar en kalkulert risiko. Du sender for eksempel et skremmeskudd i retning av de flyktende tyvene. Det er en viss mulighet for at du treffer, men du skyter likevel. Du velger å kjøre i 150 km/t for å rekke en ferge og vet at kjøringen kan være livsfarlig. Denne formen for uaktsomhet kan grense nært opp til forsett.

Ubevisst uaktsomhet

Dersom uaktsomheten er ubevisst, er det tale om uforsiktighet, en mildere form for uaktsomhet enn den bevisste.

Eventuelt forsett og bevisst uaktsomhet

272

Hva er forskjellen på eventuelt forsett og bevisst uaktsomhet? I begge tilfeller ser gjerningspersonen det som mulig at handlingen vil dekke gjerningsbeskrivelsen, for eksempel at noen kan bli drept av handlingen. Ved eventuelt forsett velger du å handle selv om noen skulle bli drept. Ved bevisst uaktsomhet tar du sjansen på at det går bra og håper det beste, men du ville ikke utført handlingen hvis du visste at noen skulle bli drept.

STRAFFERETT

KAPITTEL 5

Grensen mellom eventuelt forsett og bevisst uaktsomhet er ikke alltid så lett å trekke i praksis. Et meget berømt eksempel fra rettspraksis kan illustrere problemet: RT-1972-289 Ekebergdommen A hadde samleie med sin kjæreste i en parkert bil på Ekebergsletta i Oslo, da en mann, B, kikket inn gjennom vinduet. A ble rasende og ville straffe kikkeren. Han bestemte seg for å «snitte» kikkeren med bilen. B befant seg 50–60 meter foran med ryggen til da A akselererte bilen opp til en hastighet på ca. 60 km/t for å kjøre så nærme B som mulig. Formålet var å gi B en «lærepenge» for kikkingen. A kjørte uheldigvis på B bakfra og drepte ham. Retten kom til at kravet til forsett ikke var oppfylt. Han ble derfor frifunnet for en tiltale om forsettlig drap, men ble dømt for uaktsomt drap. Høyesterett antydet at handlingen lå på grensen mellom forsett og bevisst, grov uaktsomhet.

Skulle A i Ekebergdommen blitt dømt for forsettlig drap, måtte det minst konstateres eventuelt forsett. Det vil si at A må ha sett det som «mulig» at kjøringen kunne føre til en påkjørsel som kunne drepe B, og at A ville valgt å kjøre slik han gjorde selv om B skulle bli drept. Det ble ikke bevist i retten at A hadde tenkt slik, og da kunne han bare dømmes for sin uaktsomhet. Faktisk uvitenhet

Det følger av straffeloven § 25 at du som lovbryter skal bedømmes ut fra din egen, personlige oppfatning av den faktiske situasjonen.

273

KAPITTEL 5

STRAFFERETT

Jaktulykker forekommer fra tid til annen, og det dreier seg nesten alltid om uaktsom skyting av en kamerat i jaktlaget. Skytteren blir som regel tiltalt for uaktsomt drap. Illustrasjonsfoto.

Straffeloven § 25 Faktisk uvitenhet Enhver skal bedømmes etter sin oppfatning av den faktiske situasjonen på handlingstidspunktet. Er uvitenheten uaktsom, straffes handlingen når uaktsomt lovbrudd er straffbart. Det ses bort fra uvitenhet som følge av selvforskyldt rus. I slike tilfeller bedømmes lovbryteren som om han hadde vært edru.

Det følger av forsettskravet at du må vite hva du gjør for å kunne straffes. Hvis du tror at du skyter en elg, kan du ikke bli straffet for forsettlig drap selv om det viser seg at du skjøt og drepte en av dine jaktkamerater. Det går fram av straffeloven § 25(1) at du skal bedømmes ut fra din egen oppfatning av den faktiske situasjonen. Du kan imidlertid bli straffet hvis uvitenheten var uaktsom, men bare hvis straffebudet bestemmer straff for uaktsomhet. Skyter du din jaktkamerat under elgjakta, kan du bli straffet for uaktsom forvoldelse av en annens død, jf. straffeloven § 281(2). Hvis gjerningspersonens uvitenhet skyldes selvforskyldt rus, skal han eller hun bedømmes som edru. Loven fingerer forsett ved å late som om du visste. En beruset mann som presser jenta ned for å gjennomføre 274

STRAFFERETT

KAPITTEL 5

seksuell omgang med henne, i den tro at hun er villig, kan likevel straffes for forsettlig voldtekt, jf. strl. § 291. Bedømt som edru ville han forstått at hun motsatte seg handlingen. Rettsuvitenhet

Rettsuvitenhet betyr at du ikke kjenner de rettsreglene som sier at handlingen er straffbar. Slik uvitenhet fritar ikke for straff hvis uvitenheten er uaktsom. Den generelle hovedregelen er at det er uaktsomt ikke å kjenne straffereglene. Såkalt unnskyldelig rettsuvitenhet forekommer sjelden.

TEST DEG SELV 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9.

Hvordan kan begrepet «forsett» forklares med én setning? Hva menes med hensiktsforsett? Hva menes med sannsynlighetsforsett? Hva menes med eventuelt forsett (dolus eventualis)? Hva menes med uaktsomhet? Hva er forskjellen på vanlig og grov uaktsomhet? Hva er bevisst og ubevisst uaktsomhet? Hva er forskjellen på eventuelt forsett og bevisst uaktsomhet? Hvordan får du vite hvilken skyldgrad som loven krever for en straffbar handling?

ØVINGER TIPS Øvingenes pedagogiske formål er å gi grunnlag for å drøfte skyldkravet, men også andre straffevilkår som hjemmel, straffrihetsgrunn og tilregnelighet kan drøftes i den grad det er relevant. 5.1.10 Knut Berg sitter hjemme og drikker en flaske vin. Plutselig skimter han noe under epletrærne i hagen. Han oppfatter situasjonen som om naboens sønn stjeler epler. For å få slutt på dette en gang for alle griper han hagla, sikter og trekker av. «Epletyven» faller død om etter et velrettet skudd gjennom hodet, men det viste seg at det var et rådyr som sto og spiste epler. Drøft om Knut kan dømmes til straff for a) Forsøk på drap på naboens sønn (strl. § 275, jf. § 16). b) Ulovlig felling av vilt.

275

KAPITTEL 5

STRAFFERETT

Naturmangfoldloven § 75 Straff (utdrag) Med bøter eller fengsel inntil ett år straffes den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelsene i eller i medhold av §§ 15 til 18 … 5.1.11 Odd skulle rekke en bilferge og kjørte i 160 km/t. Han kjørte på en person som gikk i veikanten, og skadet ham betydelig. Offerets venstre bein måtte amputeres nedenfor kneet, og det ble satt inn protese. Hadde Odd visst at kjøringen skulle føre til en ulykke, ville han ikke kjørt så fort. Politiet vurderer å tiltale ham for forsettlig kroppsskade (strl. § 273, jf. § 274), men Odds forsvarer hevder at han bare kan bli straffet for overtredelse av straffeloven § 280, jf. § 11. Drøft og avgjør spørsmålet om skyld. 5.1.12 Petter bestemte seg for å hevne seg på sin nabo etter en opprivende krangel om et tre som stengte for utsikten. En kveld, da lysene i naboens hus var slukket, satte Petter fyr på huset. Han håpet og regnet det som mulig at naboen var hjemme. Selv om naboen skulle ligge i sengen sin og sove, ville han satt fyr på huset likevel. Det endte så galt som det kunne, naboen brant inne og døde. a) Er skyldkravet for forsettlig drap oppfylt? b) Hva måtte være annerledes hvis Petter bare kan straffes for uaktsomt drap? 5.1.13 Britt blir med Knut hjem på hybelen. Der ønsket Knut, men ikke Britt, å ha samleie. Knut la seg over Britt, og hun bare stirret på ham og sa ingenting. Samleiet ble gjennomført. Britt anmeldte forholdet som voldtekt til politiet. Britt fortalte til politiet at hun ikke strittet imot fordi hun var stiv av skrekk, mens Knut i avhør fortalte at han trodde Britt var villig. Drøft om det foreligger tilstrekkelig skyld for å straffe for Knut voldtekt, jf. straffeloven §§ 291 og 294. 5.1.14 Stein var lei av livet og ekteskapet med Else. En dag bestemte han seg for å stikke av fra alt. På byens badestrand la han igjen håndkle og klær. Deretter dro han til Thailand for å starte et nytt liv. Stein ble meldt savnet, og da håndkleet og klærne ble funnet, regnet Else med at Stein hadde druknet.

276

STRAFFERETT

KAPITTEL 5

Ett år senere traff Else en ny mann, Roar, og giftet seg med ham. Et par måneder etter dukket Stein opp. Han angret på det han hadde gjort. Han la kortene på bordet og sa han ville leve livet videre sammen med Else. Drøft om det foreligger tilstrekkelig skyld for å straffe Else for bigami (dobbeltekteskap), jf. straffeloven § 262.

Straffeloven § 262 Brudd på ekteskapsloven Den som inngår et ekteskap til tross for at han allerede er gift, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år. 5.1.15 Fargespesialisten AS er en fabrikk som har produsert maling i mange år. Produksjonsprosessen skaper en del avfallsstoffer som blir lagret i tanker. En dag sender teknisk direktør Marte Ås en e-post til daglig leder Lars Holm med kopi til styreformannen Else Kirkerud der han opplyser om at avfallstankene er gamle og rustne. De bør byttes ut før det oppstår en større lekkasje som kan føre til utslipp i elva som renner like ved. Det er allerede nå mulig at mindre lekkasjer forurenser elva, forteller Marte, og at de giftene som slippes ut, kan skape alvorlige helseskader for mennesker som drikker vannet. En ukes tid senere svarer Lars at saken er drøftet med styreformannen, og at de har besluttet å bruke de gamle tankene et par år til. Mindre lekkasjer må tåles en stund til inntil bedriften får råd til å installere nye tanker. En dag flyter død fisk opp til elvas overflate. Samtidig meldes det om syke mennesker som har drukket vann fra elva. Mistanken rettes straks mot utslipp fra malingsfabrikken. Politiet oppsøker fabrikken og beslaglegger blant annet datamaskinene til den øverste ledelsen. Der oppdager de e-postene som lederne har sendt til hverandre. Politiadvokat Jonas Bryhn tar ut tiltale mot Marte Ås, Lars Holm og Else Kirkerud for forsettlig brudd på forurensningsloven § 78, jf. § 7. Han mener at hele ledelsen skal fengsles i fem år. Forsvarerne mener det hele var et hendelig uhell og at hele ledelsen skal frifinnes. Drøft og avgjør spørsmålet om skyldform og skyldgrad.

277

KAPITTEL 5

STRAFFERETT

5.2 Spesiell strafferett Læreplanens kompetansemål: • • • •

Du skal kunne bruke reglane om tjuveri, underslag og nasking1 Du skal kunne bruke reglane om kroppskrenking og drap Du skal kunne drøfte regelen om miljøkriminalitet i § 152b i straffelova Du skal kunne bruke reglane om promillekøyring og dei generelle straffeføresegnene i vegtrafikklova

Den spesielle strafferetten er en framstilling av reglene for de enkelte forbrytelser, i motsetning til den alminnelige strafferetten som er en framstilling av felles regler for alle forbrytelser.

5.2.1 Vinningslovbrudd Vinningslovbruddene omfatter blant annet tyveri, underslag og bedrageri. Et fellestrekk ved vinningslovbruddene er at straff forutsetter at du som lovbryter hadde «forsett om å skaffe deg en uberettiget vinning». Lovhjemmel

Tyveri Straffebestemmelsen for tyveri står i § 321: Straffeloven § 321 Tyveri For tyveri straffes den som tar en gjenstand som tilhører en annen, med forsett om å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved å selge, forbruke eller på annen måte tilegne seg den. Straffen for tyveri er bot eller fengsel inntil 2 år.

Kjernen i gjerningsbeskrivelsen for tyveri er å «ta en gjenstand som tilhører en annen». … gjenstand …

Tyven må ha tatt en «gjenstand». Det er for eksempel ting som klokker, lommebøker og klær. Penger er også gjenstander. Det er derimot ikke rettigheter, for eksempel opphavsretten til ei bok eller en melodi. Tar du ei bok, kan det være tyveri av en gjenstand, men kopierer du boka og utnytter den til egen vinning, kan det være straffbar krenkelse av en annens opphavsrett. Tyveri er det ikke. 1

278

Begrepet nasking brukes ikke lenger i strafferetten. Begrepet er erstattet med mindre tyveri eller mindre underslag.

STRAFFERETT

… tilhører en annen …

KAPITTEL 5

Gjenstanden som tyven tar, må «tilhøre en annen». Den må være eid av noen. Eierløse gjenstander kan ikke stjeles. Finner du en avis på en krakk i parken, er det rimelig å gå ut fra at eieren frivillig har oppgitt sin eiendomsrett. I slike tilfeller kan du lovlig ta avisen. Fisken i vannet eller viltet i skogen er ikke eid av noen. Fisker du fisken, kan du bli straffet for å ha en krenket en annens fiskerett (tjuvfiske), men tyveri er det ikke. Og skyter du en hjort uten tillatelse, kan du bli straffet for å krenke en annens jaktrett, men ikke for tyveri av hjort. Kravet om at gjenstanden må tilhøre «en annen», innebærer at du ikke kan bli straffet for tyveri om du tar noe du selv eier, for eksempel en gressklipper som du har lånt bort til noen. 279

KAPITTEL 5

… tar …

STRAFFERETT

Gjenstanden må være «tatt». Med dette menes at gjenstanden må ha vært i noens besittelse og overført til tyvens besittelse. Med besittelse siktes det til at noen har herredømmet over tingen. Besittelse – eksempler Besittelse er et juridisk begrep. Du har besittelsen over en ting når du har herredømmet over den. Det vil si at du oppbevarer tingen på vanlig og normal måte. Du har herredømmet over bilen din som står i garasjen, men har du lånt eller leid den bort, har du overlatt besittelsen til låneren eller leieren. Bonden har besittelsen over sauene sine som beiter oppe i fjellet. En elev har besittelsen over sykkelen sin selv om den står i skolens sykkelstativ. Gjenglemt tøy i ei kasse på skolens område er antakelig i skolens besittelse, men ligger det i parken, er det hittegods.

Tyveri er etter dette en krenkelse av både eiendomsretten og besittelsen. Besittelsesløse gjenstander

Besittelsesløse gjenstander er ting som ingen lenger har herredømmet over. De kan fortsatt være eid av noen. I så fall er tingene hittegods, det vil si ting som av en eller annen grunn har kommet bort fra eieren sin. Det er straffbart å tilegne seg hittegods, jf. hittegodsloven § 12, men det er ikke tyveri, fordi gjerningspersonen ikke krenker besittelsen. Hvis tingene ikke er eid av noen, for eksempel hvis en tidligere eier har kastet tingen og på den måten sagt fra seg eiendomsretten, er tingen både besittelsesløs og eiendomsløs. Et typisk eksempel er en avis som eieren har etterlatt seg på toget. Fisken i havet og sjøen er ikke eid av noen. Det er heller ikke dyr som lever fritt i skogen. Besittelsesløse og eiendomsløse ting kan i prinsippet «okkuperes» av enhver. Det er ikke tyveri, fordi verken besittelsen eller eiendomsretten blir krenket. Du kan likevel ikke uten videre okkupere fisk eller dyr i naturen fordi du i så fall krenker en annens fiskerett eller jaktrett, eller bryter regler i naturmangfoldloven.

280

STRAFFERETT

… tilegne seg …

KAPITTEL 5

Tyveri forutsetter også at gjerningspersonen «tilegner seg» gjenstanden. Å tilegne seg en ting betyr å ta tingen for å gjøre den til sin egen. Tyven forbruker den til egne formål, gir den bort som gave eller selger den for å beholde eller bruke pengene. Gjerningspersonen tilegner seg ikke tingen hvis han bare bruker den en kort stund og deretter kaster den, for eksempel når han eller hun tar en annen persons sykkel, sykler og slenger den fra seg. Gjerningspersonen kan straffes for ulovlig bruk (§ 343), men ikke for tyveri. Grovt tyveri Tyveriet kan være grovt. Det forutsetter at det i tillegg til gjerningsbeskrivelsen i § 321 må foreligge ett eller flere forhold som nevnt i § 322. Straffeloven § 322 Grovt tyveri Grovt tyveri straffes med bot eller fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om tyveriet er grovt skal det særlig legges vekt på om a) det gjaldt en betydelig verdi, b) gjerningspersonen har tatt seg inn i bolig eller fritidshus, c) det har et profesjonelt preg, eller d) det av andre grunner er av en særlig farlig eller samfunnsskadelig art.

Betydelig verdi

Tyveriet kan være grovt hvis gjenstanden er av «betydelig verdi». Det er ingen absolutt beløpsgrense, men den antas å ligge i nærheten av kr 100 000. Tyveriet kan også være grovt hvis du som tyv har brutt deg inn i bolig eller fritidshus. Det er ikke like alvorlig å bryte seg inn i en bygning som ikke er bolig, for eksempel en skole eller en lagerbygning. Tyveriet kan også være grovt hvis det virker profesjonelt utført eller er særlig samfunnsskadelig.

Ubetydelig verdi

Mindre tyveri Mindre tyveri foreligger når et tyveri er gjort med liten grad av skyld, særlig fordi den stjålne gjenstanden har «ubetydelig verdi». Grensen er i praksis ca. kr 3 000.

281

KAPITTEL 5

STRAFFERETT

Straffeloven § 323 Mindre tyveri Med bot straffes den som gjør seg skyldig i tyveri når straffeskylden er liten fordi det gjelder en ubetydelig verdi og forholdene for øvrig tilsier det.

Forsøk på og medvirkning til tyveri straffes etter de regler som gjelder for dette, jf. §§ 15 og 16. Straffrihetsgrunner

Tilregnelighet

Skyldkravet

Nødrett er den mest vanlige straffrihetsgrunnen for tyveri, jf. § 17. Bryter du deg inn i ei hytte under en snøstorm og stjeler mat, blir du ikke straffet for tyveri. Andre straffrihetsgrunner har liten praktisk betydning. Straff for tyveri forutsetter at tyven var tilregnelig på handlingstidspunktet, jf. § 20. Det skjer ofte at utilregnelige personer stjeler. Skyldkravet for tyveri er forsett, jf. straffeloven §§ 21 og 22. Uaktsomt tyveri er ikke straffbart. Forsettet må dekke den faktiske gjerningsbeskrivelsen, og i tillegg de momentene som eventuelt gjør det til et grovt eller et mindre tyveri. Forsettet må dekke «tar en gjenstand som tilhører en annen». I tillegg må forsettet dekke «om å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved å selge, forbruke eller på annen måte tilegne seg den», jf. § 321. Kravet om «vinning» er oppfylt når du som tyv tar noe av økonomisk verdi. Du behøver ikke selge gjenstanden; det er nok at du tar den i bruk eller beholder den for egne formål. RT-1968-626 Undertøysdommen En person tok dameundertøy fra en tørkesnor og tok det på seg for å oppnå seksuell tilfredsstillelse. Hans forsvarer hevdet i retten at tiltalte ikke hadde vinnings hensikt. Høyesterett sa at det rettsstridig var tatt ting av økonomisk verdi fra eierne uten å betale vederlag. Det var tilstrekkelig til å konstatere vinnings hensikt.

Den vinningen som tyven ønsker å oppnå, må være «uberettiget». Det vil si at du ikke har krav på vinningen. Har du derimot retten på din side og tar noe du har krav på, kan du bli dømt for ulovlig selvtekt (strl. § 19) eller ulovlig å ha satt deg i besittelse av en gjenstand (strl. § 345), men tyveri er det altså ikke.

282

STRAFFERETT

KAPITTEL 5

Eksempel Katrine har kjøpt og forskuddsbetalt en kjole fra en forretning som også driver med netthandel. Det har gått tre måneder uten at kjolen er levert. Katrine oppsøker forretningen i åpningstiden, tar en kjole som den hun har bestilt, og går. Katrine kan ikke bli dømt for tyveri fordi hun hadde et berettiget krav mot forretningen. Men det kan være aktuelt å straffe henne for ulovlig selvtekt, eller for ulovlig å ha satt seg i besittelse av en kjole.

Hvis tiltalen gjelder grovt tyveri, må forsettet også omfatte forhold i § 322 eller andre momenter som avgjør om tyveriet er grovt. Gjerningspersonen må for eksempel ha vært klar over at gjenstanden hadde betydelig verdi, og at han befant seg i en bolig eller i et fritidshus da tingen ble tatt. Hvis du som gjerningsperson trodde tingen bare hadde ubetydelig verdi mens den i virkeligheten var verdt et par hundre tusen kroner, kan du bare straffes for mindre tyveri, jf. § 323. Omvendt, hvis du tar ei klokke som du tror er ei Rolex-klokke av betydelig verdi, og det viser seg å være en billig kopi, kan du straffes for forsøk på grovt tyveri. Underslag Du begår underslag hvis du ulovlig tilegner deg noe du har i din besittelse, men som tilhører en annen. Et typisk eksempel er kassereren som tar penger fra kassa. Tyveri er krenkelse av besittelse og eiendomsrett, mens underslag bare er krenkelse av eiendomsretten. Lovhjemmel

Straffeloven § 324 Underslag For underslag straffes den som med forsett om en uberettiget vinning for seg selv eller andre rettsstridig a) selger, forbruker eller på annen måte tilegner seg en løsøregjenstand eller pengefordring som han besitter, men som tilhører en annen, eller b) forføyer over penger han har innfordret for en annen, eller som på annen måte er betrodd ham. En handling som går inn under §§ 385 eller 386, straffes ikke etter paragrafen her. Straffen for underslag er bot eller fengsel inntil 2 år.

Det er besittelsen som skiller underslaget fra tyveri. Har du besittelsen over noe som andre eier, men velger å beholde det, er det underslag.

283

KAPITTEL 5

STRAFFERETT

Grovt underslag På tilsvarende måte som et tyveri kan være grovt, kan også underslag være grovt. Hva som gjør et underslag grovt, er listet opp i § 325. Straffeloven § 325 Grovt underslag Grovt underslag straffes med fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om underslaget er grovt skal det særlig legges vekt på om a) verdien av det underslåtte er betydelig, b) underslaget har pågått over lengre tid, c) det er begått ved brudd på en særlig tillit som følger med en stilling, et verv eller oppdrag, eller d) det er ført eller utarbeidet uriktige regnskaper eller uriktig regnskapsdokumentasjon.

Et typisk eksempel på grovt underslag er å tilegne seg betydelige verdier ved å forfalske regnskaper over lengre tid. Hva som er «betydelig verdi» kan ikke angis nøyaktig, men rettspraksis tyder på at grensen som regel ligger noe over kr 100 000. Mindre underslag Mindre underslag straffes etter § 326. Straffeloven § 326 Mindre underslag Med bot straffes den som gjør seg skyldig i underslag når straffeskylden er liten fordi det gjaldt en ubetydelig verdi og omstendighetene for øvrig tilsier det.

Grensen for «ubetydelig verdi» er – som for mindre tyveri – rundt kr 3 000. Straffrihetsgrunner

Tilregnelighet Skyldkravet

284

Det kan tenkes situasjoner der gjerningspersonen kan påberope seg nødrett, for eksempel hvis han må midlertidig «låne» av de pengene han besitter, for å skaffe seg mat eller husly når dette ikke kan skaffes på annen måte. Utover dette er det vanskelig å se for seg aktuelle straffrihetsgrunner. Straff forutsetter en tilregnelig gjerningsperson. Skyldkravet er forsett, jf. §§ 21 og 22. I tillegg til at forsettet må dekke den objektive gjerningsbeskrivelsen, må han eller hun også ha forsett om å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning.

STRAFFERETT

KAPITTEL 5

Forsettet må være til stede på handlingstidspunktet. Hvis du ved en forglemmelse tar med deg noe fra en butikk uten å betale for det, er gjerningen ikke straffbar. Men velger du på et senere tidspunkt å beholde tingen uten å betale for den, kan du straffes for underslag, ikke tyveri. Ved grovt underslag må forsettet blant annet omfatte de underslåtte gjenstandenes betydelige verdi. Siden gjerningspersonen har krav på å bli bedømt etter sin egen, subjektive oppfatning av de faktiske forhold (se strl. § 25(1)), kan uvitenhet om verdiene føre til domfellelse for vanlig eller mindre underslag selv om det viste seg at verdiene var betydelige. Den som tilegner seg eiendeler som vedkommende oppbevarer for andre, og selger dem i den tro at de nesten er verdiløse, kan bare straffes for mindre underslag, selv om det viste seg at eiendelene var verdifulle antikviteter.

OPPGAVE Barnefamiliene Ås og Holm er på en ukes hyttetur i Rondane. Hytta ligger langt fra folk, og uten bilvei. De parkerte bilen seks kilometer unna. Allerede etter to dager får de problemer med matforsyningen. Når de åpner matskapet en morgen for å spise frokost, viser det seg at rotter har spist opp brødet og ødelagt melet. Peder Ås (far) og Marte Holm (mor) bestemmer seg for å gå ut og jakte etter mat. De har rifler med seg. De oppfatter situasjonen slik at dersom de ikke klarer å skaffe mat, må ferien avbrytes. Etter en kort stund treffer de på en sau. Peder feller sauen med et velrettet skudd. På vei hjem til hytta oppdager de et rådyr. Nå er det Martes tur til å vise sine jaktferdigheter. Hun skyter rådyret med et perfekt skudd gjennom hjertet. De tar dyrene med seg til hytta og slakter dem. Familiene kunne deretter spise seg mette på rådyr og sau resten av ferien. Jakten ble oppdaget og meldt til politiet. Påtaleansvarlig i politiet reiste tiltale mot Peder og Marte for ulovlig felling og tyveri, jf. straffeloven kapittel 27 og viltloven § 56, jf. § 48. Drøft og avgjør om Peder og Marte kan straffes for ulovlig felling og tyveri av sau og rådyr.

285

KAPITTEL 5

STRAFFERETT

LØSNINGSFORSLAG Spørsmålet om straffansvar drøftes i forhold til hver enkelt gjerningsperson. Spørsmålene løses på grunnlag av straffeloven av 2005 og regler i viltloven av 1981. TILTALEN MOT PEDER ÅS Peder kan blant annet tiltales for tyveri av sau. Gjerningsbeskrivelsen for tyveri (strl. § 321) er å ta en gjenstand som tilhører en annen. Peder Ås tok sauen da han skjøt og brakte den med seg. Selv om sauen ruslet på et beiteområde i Rondane, regnes den for å ha vært i bondens besittelse da den ble skutt. Sauen er også en gjenstand i rettslig forstand, og den tilhørte sauebonden. Det er derfor ikke tvil om at strl. § 321 gir hjemmel for å straffe Peder for tyveri av sau. Peder Ås kan forsøke å påberope seg nødrett, jf. strl. § 17. Frikjennelse på grunn av nødrett vil kreve at Peder forsøkte å redde familiens «liv, helse …» ved å skaffe mat. Det er åpenbart at vilkårene for nødrett ikke er oppfylt. Peder kunne skaffet mat på annen måte, eller avbrutt ferien. Ingen av familiene var i umiddelbar livs- eller helsefare. Peder var tilregnelig, jf. strl. § 20, og han skjøt sauen forsettlig (hensiktsforsett), jf. §§ 21 og 22(1) bokstav a. Han hadde også forsett om uberettiget vinning ved å «forbruke» sauekjøttet. Peder skal etter dette dømmes for tyveri av sau, jf. § 321. TILTALEN MOT MARTE HOLM Marte kan tiltales for ulovlig felling av rådyr samt tyveri av det felte dyret. Etter viltloven § 27 har grunneieren enerett til jakt på eget område. Det er derfor hjemmel for straff i viltloven § 56. Hun kan ikke påberope seg nødrett, jf. de grunner som er drøftet ovenfor. Hun var tilregnelig, og overtredelsen ble gjort forsettlig. Marte skal derfor straffes for ulovlig felling av rådyr. Neste spørsmål er om hun kan straffes for tyveri av rådyret. Tyveri forutsetter blant annet at hun har tatt rådyret fra en annens besittelse, og at rådyret tilhørte en annen. Rådyr som ikke lever i fangenskap, tilhører ingen. De er eiendomsløse så lenge de lever, men i det øyeblikk de er ulovlig felt, blir kommunen eier av rådyret, se viltloven § 48. Marte krenket derfor kommunens eiendomsrett ved å ta rådyret med seg.

286

STRAFFERETT

KAPITTEL 5

Det ulovlig felte rådyret kan regnes for å ha vært i Martes besittelse da hun tok det. I så fall har Marte tilegnet seg en løsøregjenstand som hun besitter, men som tilhører en annen. Det er gjerningsbeskrivelsen for underslag, jf. strl. § 324. Det har støtte i høyesterettspraksis at den som tilegner seg ulovlig felt vilt, begår underslag. Marte kan derfor straffes for krypskytteri og underslag av ulovlig felt rådyr. SPØRSMÅL OM MEDVIRKNING, JF. STRL. § 15 Peder og Marte var sammen på ulovlig jakt. Ser vi det hele som et fellesprosjekt, vil Peder kunne dømmes for medvirkning til Martes lovbrudd, og Marte vil kunne dømmes for medvirkning til Peders lovbrudd.

TEST DEG SELV 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9.

Hva er gjerningsbeskrivelsen for tyveri? Hva gjør et tyveri til grovt tyveri? Hva gjør et tyveri til mindre tyveri? Hva er gjerningsbeskrivelsen for underslag? Hva skiller underslag fra tyveri? Hva gjør et underslag til grovt underslag? Hva gjør et underslag til mindre underslag? Hva kan i praksis være straffrihetsgrunn for tyveri og underslag? Hvilke skyldkrav gjelder for tyveri og underslag?

ØVINGER 5.2.1 Mari og Kari jobber begge som skrankefunksjonærer på postkontoret i Lilleby. Mari trengte penger og tok kr 5 000 fra egen kasse. Litt etter gikk Kari for å spise lunsj. Da tok Mari også kr 5 000 fra Karis kasse. Hva kan Mari straffes for? 5.2.2 Klara lånte en jakke med seg hjem fra forretningen Klær & Sko for å vurdere nærmere om hun skulle kjøpe den. Hun deponerte kr 100. Avtalen var at hun skulle komme tilbake dagen etter og avgjøre om hun ville ha den. En uke etter var jakka fortsatt hos Klara, og hun hadde også brukt den et par dager. Forretningen anmeldte Klara for tyveri av jakka. Da hun ble

287

KAPITTEL 5

STRAFFERETT

kontaktet av politiet, forklarte hun at hun ikke hadde fått tid til å levere den tilbake. Drøft om Klara kan straffes for tyveri. 5.2.3 Peder gikk inn i en sportsforretning for å kjøpe et par ski. Det viste seg at forretningen var utsolgt på den lengden Peder skulle ha. Det ble derfor avtalt at skiene skulle leveres hjem til ham innen en uke, og han betalte 75 % av beløpet i forskudd. Etter to uker var skiene fortsatt ikke levert. Peder besøkte derfor forretningen og etterlyste skiene. Forretningen hadde nå noen par med den lengden Peder skulle ha. Men ekspeditøren forklarte at disse var bortbestilt, og at Peder derfor måtte vente ytterligere en uke. Peder ble forbannet. Han grep et par ski og tok dem med seg hjem for å beholde dem. Resten av kjøpesummen ville han ikke betale, og begrunnet det med bryderiet han var påført. Forretningen anmeldte Peder for tyveri. Drøft om Peder kan straffes. 5.2.4 Elvira Andersen gikk en dag i en klesbutikk for å se på en ny vinterkåpe. Hun fant fram flere kåper hun ville prøve, og la sin egen kåpe over en stol i butikklokalet. Mens hun var i ferd med å prøve en av kåpene, gikk plutselig brannalarmen. Alle kundene måtte øyeblikkelig forlate lokalet og vente utenfor. Etter et par minutter viste det seg at det var falsk alarm, og alle kunne gå inn igjen. Elvira Andersen var blitt svært oppskaket av episoden, og i stedet for å gå inn i butikken forlot hun stedet for å gå hjem. Hun hadde på seg kåpen hun var i ferd med å prøve. Hundre meter nede i gata ble hun innhentet av en av de ansatte i butikken og beskyldt for å ha stjålet kåpen. Drøft og avgjør om Elvira Andersen kan straffes for tyveri. Eksamensoppgave

5.2.5 Pål går i den videregående skolen og er en ivrig turner. En dag etter endt trening går han forbi en kasse hvor en legger klær, sko o.l. som er gjenglemt i garderoben. I fire uker har det ligget en fin allværsjakke der. Den er

288

STRAFFERETT

KAPITTEL 5

nesten ikke brukt og koster kr 3 500 i butikken. Jakka er for liten til ham, men han mener den passer fint til bestemoren hans som heter Gro. Pål faller for fristelsen og tar med seg jakka. To uker senere gir han jakka i fødselsdagsgave til bestemoren sin. Pål sier at han har kjøpt jakka billig av en venn fordi den var blitt for liten til ham. Bestemoren blir glad for gaven. Dagen etter tar Gro på seg jakka og går en tur. Hun blir stanset av en mann som sier at jakka hun går med, tilhører hans sønn. Det kan han se fordi han selv har festet en refleksstripe på kragen. Sønnen hadde fortalt at noen hadde stjålet jakka fra garderoben mens han trente i turnhallen for noen uker siden. Gro forteller hva Pål sa da hun fikk jakka av ham, men mannen hevder likevel at begge to har gjort seg skyldig i tyveri. Drøft og avgjør om Pål og/eller Gro kan straffes for tyveri. 5.2.6 Erling fikk jobb i kommunen som assistent i hjemmesykepleien. Han skulle være med hjelpepleieren Kåre rundt til eldre i kommunen. Første arbeidsuka var Erling med Kåre til en rekke eldre mennesker. Erling ble særlig begeistret for en eldre mann, herr Bufast, som bodde i et kråkeslott av et hus med tårn. Den tredje gangen Erling var med Kåre til Bufast, gikk han opp i tårnet for å se på utsikten. Tårnet besto av to små rom. Det ene rommet var innredet som et kontor. På skrivebordet lå det flere tettskrevne dagbøker, en gammel klokke og en del gamle mynter. Erling syntes dagbøkene så spennende ut. Han bestemte seg for å låne den ene med seg hjem og senere legge den tilbake. Erling så på den gamle klokka. Den var av gull og virket ikke. Kanskje han skulle ta den med til urmakeren og få ham til å reparere den? Lot den seg ikke reparere, kunne han selge den og beholde pengene. I samme stund hørte Erling at Kåre ropte på ham. Erling la dagboka i innerlomma på jakka si, puttet klokka og myntene i bukselomma og gikk ned til Kåre. Tre dager senere ble Erling oppringt av Kåre som fortalte at Bufast hadde ringt til ham. Bufast savnet en dagbok, en gullklokke og noen mynter. Kåre fortalte også at han hadde tatt med seg Bufast til politiet, hvor forholdet ble anmeldt. Kåre sa til Erling at politiet ville snakke med ham. Erling ble fortvilt og tilsto umiddelbart overfor Kåre at det var han som hadde tatt gjenstandene. Erling ber om din rettslige vurdering av handlingene hans. Eksamensoppgave

289

KAPITTEL 5

STRAFFERETT

5.2.2 Voldslovbrudd Straffebestemmelsene om voldslovbrudd har som formål å verne kroppens integritet. Disse forbrytelsene omfatter alt fra nokså bagatellmessige kroppskrenkelser, for eksempel en ørefik, til alvorlige forbrytelser som kroppsskade og planlagt drap. Kroppskrenkelse Kroppskrenkelse er en handling som krenker kroppens integritet uten å skade den vesentlig. Du kan bli straffet for kroppskrenkelse hvis du slår, sparker, skaller, klyper, lugger, tar strupetak, dytter eller rister. Lovhjemmel

Kroppskrenkelse er straffbart i henhold til straffeloven § 271. Straffeloven § 271 Kroppskrenkelse Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som øver vold mot en annen person eller på annen måte krenker ham fysisk …

… øver vold …

Straff for kroppskrenkelse forutsetter som hovedregel at du bruker vold. Høyesterett har en gang sagt (RT-1922-73) at vold er «en hvilken som helst kraftanvendelse, stor eller liten, mot en person, for å overvinne en hindring …». Det er derfor lite som skal til for å bli straffet for kroppskrenkelse. RT-1985-1395 Dyttedommen Det var vold når en offiser dyttet en menig soldat så kraftig at han måtte ta et skritt tilbake for ikke å falle.

RT-1992-851 Konebæringsdommen En mann ble dømt for kroppskrenkelse etter å ha båret sin fraskilte kone 50–60 meter.

Andre eksempler på vold kan være å kaste snøball på noen, eller hisse en hund til å angripe en annen person. … på annen måte krenker …

290

Du kan krenke noen fysisk på annen måte enn ved å bruke vold. Straffeloven § 271 rammer også ubehagelige handlinger som det ikke er naturlig å kalle for vold. Her er noen eksempler fra rettspraksis på kroppskrenkelser uten vold:

STRAFFERETT

KAPITTEL 5

RT-1976-907 Brystbefølingsdommen En 26 år gammel beruset mann ble dømt for kroppskrenkelse på annen måte enn ved vold da han befølte en kvinne på brystene og i skrittet i en drosjekø.

RT-1969-960 Hårklippdommen Det var kroppskrenkelse å klippe hår og skjegg av en person som på grunn av trusler ikke motsatte seg klippingen fysisk.

RT-1984-22 Gynekologdommen En lege ble dømt for kroppskrenkelse etter å ha utført gynekologisk undersøkelse av en 77 år gammel kvinne uten hennes samtykke.

Andre eksempler kan være spytting, men spyttet må komme i kontakt med kroppen. Hvis klysen bare treffer klærne uten å trenge gjennom til huden, kan det bare bli skadeverk. Tilsvarende gjelder for den som skvetter vann eller søle. Andre eksempler kan være skjenking av alkohol til mindreårige barn eller kyssing mot noens vilje. Medvirkning

Medvirkning til kroppskrenkelse er straffbart. Korrekt hjemmel for straff er da straffeloven § 271, jf. § 15. Hvis du holder offeret mens en annen slår, blir du straffet på lik linje med han eller hun som slo.

Forsøk

Forsøk på kroppskrenkelse er også straffbart. Korrekt hjemmel for forsøksstraff er strl. § 271, jf. § 16. Hvis du langer ut et knyttneveslag mot en person, men bommer, eller spytter mot noen, men bommer, kan du bli dømt for forsøk på kroppskrenkelse.

Grov kroppskrenkelse

Grov kroppskrenkelse er straffbar etter strl. § 271, jf. § 272. Strafferammen øker fra ett til seks år hvis kroppskrenkelsen er grov. Blant de momentene som gjør en kroppskrenkelse grov, er om handlingen er gjort «uten foranledning, mot en forsvarsløs person», eller «har karakter av mishandling». Hvis kroppskrenkelsen er rasistisk motivert, kan den også bli bedømt som grov.

291

KAPITTEL 5

STRAFFERETT

De to bokserne har samtykket til kroppskrenkelser. Ingen av dem kan straffes for de slagene de gir hverandre, jf. straffeloven § 276.

Straffrihetsgrunner

Nødverge er den mest vanlige straffrihetsgrunnen, jf. strl. § 18. Samtykke til legemskrenkelse er straffebefriende, jf. § 276. Typisk eksempel er samtykke til slåsskamp. Straffeloven § 271(2) har to spesialregler om straffrihet ved kroppskrenkelser.

Retorsjon

Provokasjon

Tilregnelighet

292

Angriperen kan fritas for straff etter § 271(2) a hvis hans eller hennes kroppskrenkelse har blitt gjengjeldt med kroppskrenkelse eller kroppsskade. Dette kalles retorsjon. Hvis du får et slag i ansiktet og slår tilbake, kan retten se det slik at angriperen allerede har fått sin straff. Den angrepne kan fritas for straff etter § 271(2) b hvis han eller hun har gjengjeldt med kroppskrenkelse en forutgående kroppskrenkelse, kroppsskade eller særlig provoserende ytring. Dette kalles provokasjon. Hvis du blir spyttet i ansiktet og gjengjelder med en ørefik, kan du bli frikjent for ørefiken. Her – som ellers – må gjerningspersonen ha vært tilregnelig i gjerningsøyeblikket, se strl. § 20.

STRAFFERETT

Skyldkravet

KAPITTEL 5

Straff for kroppskrenkelse forutsetter forsett, jf. strl. §§ 21 og 22. Uaktsom kroppskrenkelse er ikke er straffbart. Det forekommer ikke så rent sjelden at en kroppskrenkelse får følger, for eksempel skade eller død. Gir du en ørefik til noen under en krangel i en liten båt, og handlingen fører til at personen faller over bord og drukner, kan det bli spørsmål om straff for grov kroppskrenkelse fordi døden ble en følge, jf. § 272. Det følger da av straffeloven § 24 at du må ha opptrådt uaktsomt med hensyn til dødsfølgen for å bli straffet for grov kroppskrenkelse. Skyldkravet blir sammensatt: forsett for ørefiken og uaktsomhet i forhold til dødsfølgen. Hvis forsettet hadde dekket dødsfølgen, ville du blitt straffet for drap (§ 275). Men hvis du overhodet ikke var å bebreide for dødsfølgen, kan du bare straffes for brudd på § 271. Kroppsskade Kroppsskade er mer alvorlig enn kroppskrenkelse, men grensen er ikke alltid lett å trekke. Bestemmelsen om kroppsskade står i § 273. Straffeloven § 273 Kroppsskade Med fengsel inntil 6 år straffes den som skader en annens kropp eller helse, gjør en annen fysisk maktesløs eller fremkaller bevisstløshet eller liknende tilstand hos en annen.

Det er straffbart etter § 273 å «skade» en annens kropp eller helse. Grensen mellom kroppskrenkelse og kroppsskade følger ikke en bestemt formel. Den må avgjøres skjønnsmessig, etter skadens art og hvor varig og omfattende den er. Risp, blå merker og sår som forsvinner etter nokså kort tid, blir regnet som kroppskrenkelse. Det er ikke nok at det renner blod. En kroppsskade må være mer varig, for eksempel en avkuttet finger. Kroppsskade er også å gjøre en annen «fysisk maktesløs» eller «bevisstløs». Et typisk eksempel er å slå en person i svime, uten å skade selve kroppen, eller ta strupetak til offeret besvimer. Et annet eksempel er å lure noen til å ta narkotika. Grov kroppsskade

Grov kroppsskade er straffbart etter strl. § 273, jf. § 274. De momentene som gjør en kroppskrenkelse grov, gjør også en kroppsskade grov. Det ser du ved å sammenlikne § 274 og § 272.

293

KAPITTEL 5

STRAFFERETT

En berømt uttalelse fra en professor i jus trakk grensen slik: En vanlig blåveis er kroppskrenkelse, men hvis den har en usedvanlig fargeprakt, er det kroppsskade.

Betydelig skade på kropp og helse

Straffrihetsgrunner

En kvalifisert form for grov kroppsskade er å tilføre noen betydelig skade på kropp eller helse. Hva som kan være betydelig skade, er nærmere definert i § 11. Eksempler er tap av synet på et øye, eller tap av arm eller ben. Nødverge er mest vanlig som straffrihetsgrunn, se § 18. Samtykke til kroppsskade fører til straffrihet, jf. § 276, men bare hvis kroppsskaden ikke er betydelig, se § 11. Det følger av at § 276 bare nevner forbrytelser som nevnt i § 274(1) eller mildere som straffebefriende. Hvis du hogger lillefingeren av hånden til en samtykkende person, skal du frikjennes, men ikke hvis du hogger av hele hånden. Denne regelen er meget omstridt. Retorsjon og provokasjon er ikke straffrihetsgrunner hvis du gjengjelder med kroppsskade. Straffeloven § 273 har ingen bestemmelse som svarer til § 271(2). Hvis angriperen har kappet av deg tommelen, kan du ikke straffritt gjengjelde med å kappe av angriperens øre.

Tilregnelighet

Skyld

Gjerningspersonen skal frikjennes hvis han ikke var tilregnelig i gjerningsøyeblikket, se § 20. Skyldkravet er forsett, jf. §§ 21 og 22. Forsettet må dekke skaden på kropp eller helse. Hvis du slår ut tennene på en fyr, må forsettet dekke både slaget og følgen. Du må ha slått med vitende og vilje, i den hensikt å skade offerets tenner. Hvis du derimot slo for å gi en ørefik, men ikke for å skade tennene, kan du bare straffes for forsettlig kroppskrenkelse selv om tennene falt ut.

294

STRAFFERETT

Uaktsom kroppsskade

KAPITTEL 5

Uaktsom kroppsskade er bare straffbar hvis kroppsskaden er «betydelig». Det følger av straffeloven § 280. Du kan for eksempel straffes for uaktsomt å ha kappet av tommelen til noen, fordi tommelen regnes som «en viktig kroppsdel», jf. § 11. Men kapper du ved uaktsomhet av lillefingeren til en kollega, kan du ikke straffes, fordi lillefingeren antakelig ikke regnes som en viktig kroppsdel. Drap Går vi videre på skalaen for voldsforbrytelsenes alvor, kommer vi til slutt til drap. Å ta livet av noen med vilje blir regnet som den mest alvorlige forbrytelsen av alle, i hvert fall i fredstid. Det blir bare begått ca. 40–50 drap i Norge hvert år. Tallmessig er denne forbrytelsen derfor ikke den viktigste, men på grunn av dens alvor blir det satt inn store ressurser fra samfunnets side for å oppklare de drapene som skjer.

Lovhjemmel

Drapsbestemmelsen står i strl. § 275. Straffeloven § 275 Drap Den som dreper en annen, straffes med fengsel fra 8 inntil 21 år.

Gjerningsbeskrivelsen for drap er enkel. Den som «dreper en annen», kan straffes for drap. «Å drepe» omfatter alle aktive handlinger som fører til noens død, for eksempel ved å slå, stikke, skyte, forgifte eller liknende. «Å drepe» kan også omfatte unnlatelser, det vil si passivitet. Har du omsorgen for en syk og hjelpeløs person, kan du bli dømt for drap hvis du lar vedkommende ligge hjelpeløs og dø. RT-1978-147 Ikke-hjelp-dommen En ung og en eldre mann var ute på sjøen i en motorbåt. Den eldre mannen, som var beruset, gjorde seksuelle tilnærmelser til den yngre mannen. For å forsvare seg mot tilnærmelsene slo den yngre mannen den eldre med flat hånd, med den følge at den eldste mannen falt i vannet. Deretter forlot den yngre mannen stedet og kjørte til land. Den eldste mannen druknet. Høyesterett aksepterte at den yngste hadde forsvart seg i berettiget nødverge da han slo, men han ble dømt for forsettlig drap fordi han hadde unnlatt å trekke offeret opp av vannet.

295

KAPITTEL 5

Straffrihetsgrunner

STRAFFERETT

Nødverge er mest vanlig som straffrihetsgrunn, jf. strl. § 18. I ekstreme tilfeller kan forsettlig drap gjøres i lovlig nødverge. En angriper som er ute etter livet ditt, kan drepes under angrepet. Samtykke til drap blir ikke akseptert som straffebefriende, men det kan gi grunnlag for nedsatt straff, jf. § 276(2). Dette er særlig aktuelt i forbindelse med aktiv dødshjelp. RT-2000-646 Dødshjelpsdommen En 82 år gammel lege satte dødelige sprøyter etter sterke oppfordringer fra en svært syk pasient. Legen ble tiltalt for forsettlig drap. Forsvaret påberopte nødrett fordi legen hadde «reddet» pasienten fra en særlig smertefull død. Høyesterett anerkjente ikke handlingen som nødrett, og legen ble dømt for drap. Straffereaksjonen ble imidlertid så mild at den gamle legen slapp å sone straffen.

Tilregnelighet

Skyldkravet

Utilregnelige gjerningspersoner skal frifinnes, jf. strl. § 20. Se det som er sagt om dette, i avsnitt 5.1. Skyldkravet for drap er forsett, jf. strl. §§ 21 og 22. Forsettet må dekke dødsfølgen. Vi kan illustrere med et eksempel: Hvis A stikker B med kniv, og B dør av stikket, må As forsett omfatte stikket, skaden og døden. Straff for drap krever at A framkalte døden med hensiktsforsett, sannsynlighetsforsett eller eventuelt forsett. Hvis forsettet ikke omfatter døden, blir det aktuelt å redusere tiltalen til kroppsskade eller kroppskrenkelse med døden som en uforsettlig følge.

Uforsettlig følge

Hvis forsettet eksempelvis ikke dekker dødsfølgen, var døden en uforsettlig følge av stikket. A stakk for eksempel med kniv for å skade, men trodde ikke at stikket skulle føre til døden. I slike tilfeller brukes strl. § 273, jf. § 274, jf.§ 24. Straffeloven § 24 Uforsettlig følge En uforsettlig følge inngår i vurderingen av om et lovbrudd er grovt dersom lovbryteren har opptrådt uaktsomt med hensyn til følgen eller unnlatt etter evne å avverge følgen etter å ha blitt oppmerksom på at den kunne inntre.

296

STRAFFERETT

KAPITTEL 5

OPPGAVE Bjørn og Ole er på fisketur i en liten robåt. De begynner å krangle. Det ender med at Bjørn gir Ole en ørefik. Ole, som satt på kanten av båten, ble så forfjamset at han falt over bord og druknet. Bjørn ble tiltalt for drap, jf. § 275. Kan han straffes for drap eller for brudd på en annen straffebestemmelse?

LØSNINGSFORSLAG Den objektive gjerningsbeskrivelsen i straffeloven § 275 er å drepe en annen. Det har Bjørn gjort. Han kan likevel ikke straffes for drap fordi kravet til forsett ikke er oppfylt. Ørefiken ble gitt forsettlig, men dødsfølgen var uforsettlig. Bjørn skal derfor frikjennes for drap. Spørsmålet blir om han kan straffes for grov kroppskrenkelse, jf. strl. §§ 271 og 272. Straffeloven § 272 kan anvendes for kroppskrenkelse med døden til følge. Det kan bare legges vekt på dødsfølgen hvis Bjørn opptrådte uaktsomt med hensyn til følgen, jf. § 24. Siden Ole satt på båtripa da han ble slått, burde Bjørn forstått at Ole kunne falle i vannet, og da burde han også forstått at Ole kunne drukne. Bjørn var derfor uaktsom med hensyn til dødsfølgen. Slaget synes også å ha skjedd uten foranledning, jf. § 272 bokstav a. Det foreligger ikke opplysninger om straffrihetsgrunn eller utilregnelighet. Konklusjonen blir derfor at Bjørn kan straffes for brudd på strl. § 271, jf. §§ 272 og 24 (grov kroppskrenkelse med døden til følge).

297

KAPITTEL 5

STRAFFERETT

1. Stikket Gjerningspersonen stikker kniven med vilje mot offeret. Foreløpig kan han bare straffes for forsøk på kroppskrenkelse. Når kniven treffer, kan han straffes for fullbyrdet kroppskrenkelse, jf. straffeloven § 271.

2. Skaden Gjerningspersonen stikker kniven inn i offerets kropp. Han kan nå straffes for grov kroppsskade, jf. straffeloven § 273, jf. § 274. Det forutsetter at forsettet omfatter skaden.

3. Døden Offeret forblør og dør av skaden. Han kan nå straffes for drap, jf. strl. § 275, hvis forsettet omfatter dødsfølgen.

Uaktsomt drap Dersom kravet til forsett ikke lar seg bevise i retten, blir det aktuelt å vurdere uaktsomhet. «Uaktsom forvoldelse av død» er straffbart etter § 281. Se § 23

to krav

Straffeloven § 281 Uaktsom forvoldelse av død Med fengsel inntil 6 år straffes den som uaktsomt forvolder en annens død.

Uaktsomhetskravet i straffesaker er todelt, jf. § 23. 1. Du må ha handlet i strid med vanlig «forsvarlig opptreden». Det betyr at folk flest ikke ville gjort handlingen. 2. Du må som gjerningsperson være å bebreide som uaktsom ut fra dine «personlige forutsetninger». Du kan bli dømt hvis du er kunnskapsrik, forstandig og klok, og burde visst bedre, men frikjent hvis du er kunnskapsløs, enfoldig og under middels begavet.

298

STRAFFERETT

KAPITTEL 5

OPPGAVE Hans Tastad hadde spillegjeld til Trine Ås på kr 200 000 etter hemmelig pokerspill hjemme hos Trine Ås gjennom flere år. Da Trine ville innkassere gjelden, nektet Hans å betale. Hun kontaktet derfor pengeinnkrever Espen Lie, også kjent som en berømt leiesoldat, til å innkreve gjelden. Som vederlag skulle Espen få 40 % av det innkrevde beløpet siden det ikke kunne bli innkrevd på vanlig måte, ifølge Trine Ås. Espen Lie oppsøkte Hans Tastad i hans luksuriøse hjem. Tastad ble rasende da han forsto hva Espen var ute etter, og truet med å ringe politiet. Espen langet deretter ut et kraftig slag som traff kjeven til Hans. Hans mistet balansen og antakelig også bevisstheten idet han falt bakover. Tastads nakke traff hjørnekanten på et glassbord. Espen hørte et lite knekk i nakken til Tastad, men undersøkte ikke dette nærmere. Han gikk heller i gang med å lete etter verdisaker. Espen Lie fant et armbåndsur som det sto Rolex på. Han trodde klokka var mye verdt, men det viste seg at det bare var en verdiløs kopi. Han tok også med seg et maleri fra veggen, for han visste at Tastad var en aktiv kunstsamler. Senere viste det seg at maleriet var verdt kr 200 000, slik at det dekket gjelden. Idet Espen Lie skulle forlate Tastads bolig med maleriet under armen og armbåndsuret i lomma, ble han pågrepet av politiet. Det viste seg at en nabo hadde oppfattet hva som skjedde, og tilkalt politiet. Statsadvokaten tok ut tiltale mot Espen Lie for I. Forsettlig drap, subsidiært grov kroppsskade II. Grovt tyveri av maleri III. Forsøk på tyveri av Rolex-klokke Espen Lie nektet all straffeskyld. Hans forsvarer hevdet at drapstiltalen åpenbart ikke kunne føre fram, fordi Espen Lie ikke hadde utvist den nødvendige skyld. Bildet var tatt for å inndrive gjeld, og klokka var verdiløs. Lie måtte derfor frikjennes for tyveri, hevdet han. Drøft og vurder tiltalepostene. Oppgaven er basert på eksamensoppgave i strafferett ved UiO

299

KAPITTEL 5

STRAFFERETT

LØSNINGSFORSLAG I. FORSETTLIG DRAP Den objektive gjerningsbeskrivelsen for drap er å drepe en annen, jf. strl. § 275. Det har Espen Lie utvilsomt gjort. Hjemmelsvilkåret er derfor på plass. Det foreligger ingen straffrihetsgrunner, og Espen Lie var tilregnelig. Spørsmålet er om den nødvendige skyld foreligger. Skyldkravet for drap er forsett, jf. §§ 21 og 22, og forsettet må dekke dødsfølgen. Faktum tyder ikke på at Lie hadde til hensikt å ta livet av Tastad. Hensiktsforsett foreligger ikke. Det er heller ikke opplyst om noe som tyder på sannsynlighetsforsett eller eventuelt forsett. Lie blir derfor å frifinne for forsettlig drap. Tiltalen kan bli redusert til grov kroppsskade, jf. § 273, jf. § 274. Forsettet må i så fall omfatte gjerningsbeskrivelsen for dette. Det er opplyst at slaget antakelig gjorde Tastad bevisstløs. Å slå noen i svime rammes av § 273. Når døden ble en uforsettlig følge av slaget, rammes handlingen av § 274. Skal Lie bli straffet for grov kroppsskade med døden til følge, må forsettet dekke besvimelsen. Han må med hensiktsforsett, sannsynlighetsforsett eller eventuelt forsett ha slått Tastad bevisstløs. Besvimelse er et nokså uvanlig utfall av et vanlig knyttneveslag. Slaget mot kjeven ble utført forsettlig, men det er ikke grunn til å si at besvimelsen ble framkalt forsettlig. Espen Lie skal derfor frikjennes for grov kroppsskade. Etter dette kan tiltalen bli ytterligere redusert til grov kroppskrenkelse, jf. §§ 271 og 272. Knyttneveslaget ble utført med forsett. Dom for grov kroppskrenkelse vil avhenge av om Lie var uaktsom med hensyn til dødsfølgen. Lie antas å kunne bebreides for ikke å ha forstått at knyttneveslaget kunne føre til døden. Han kan derfor straffes for grov kroppskrenkelse, jf. § 272. II. GROVT TYVERI AV MALERI Lie tok en gjenstand som tilhørte Tastad. Det er derfor hjemmel for å straffe Lie for brudd på strl. § 321. Tyveriet er grovt fordi det gjaldt en betydelig verdi og fordi Lie tok seg inn i en bolig for å få tak i det, jf. § 322 bokstavene a og b. Det kan også hevdes at tyveriet var grovt fordi det hadde et profesjonelt preg. Espen Lie var jo profesjonell pengeinnkrever, jf. § 322 bokstav c.

300

STRAFFERETT

KAPITTEL 5

Blant straffrihetsgrunnene er det mest aktuelt å argumentere med lovlig selvtekt, jf. § 19. Lie mente tydeligvis at han hadde rett til å ta maleriet for å inndrive gjeld. En nødvendig forutsetning for lovlig selvtekt er at Trine Ås hadde et gyldig og forfalt pengekrav. Tastads forpliktelse var imidlertid spillegjeld. Slik gjeld er han ikke forpliktet til å betale (lov av 22.5.1902 nr. 1 § 12). Men selv om pengekravet hadde vært gyldig, kan det ikke inndrives ved selvtekt. Trine Ås må vente på myndighetenes bistand ved å benytte den framgangsmåten som er bestemt for rettslig inkasso. Vilkårene for lovlig selvtekt foreligger ikke. Nødrett kan heller ikke frita Lie for straffeansvar, jf. § 17. Spørsmålet blir om Lie har utvist den nødvendige skyld. Tyveri krever forsett, jf. §§ 21 og 22. Lie tok maleriet med vilje, og han var klar over at det tilhørte Tastad. Så langt er forsettskravet oppfylt. I tillegg kreves det at Lie hadde forsett om å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning. I dette tilfellet var hans hensikt å skaffe både seg selv og sin oppdragsgiver en vinning, ved at Lie skulle få 40 % og Trine Ås 60 % av beløpet. Vinningen var uberettiget fordi Lie skulle selge maleriet for å få dekket gjeld som hans oppdragsgiver ikke hadde krav på. Konklusjonen blir at Espen Lie kan straffes for grovt tyveri av Tastads maleri. III. FORSØK PÅ TYVERI AV ROLEX-KLOKKE Lie trodde han tok ei verdifull Rolex-klokke, men det viste seg å være en billig kopi. Han kan derfor enten bli tiltalt for fullbyrdet mindre tyveri av et billig armbåndsur (§ 323) eller forsøk på tyveri av Rolex-klokke, jf. § 321, eventuelt § 322 hvis tyveriet ville vært grovt, jf. § 16. Påtalen gjelder det siste. Forsøket er et såkalt «utjenlig forsøk» siden det ikke var sjanse for å lykkes. Utjenlige forsøk er likevel straffbare. Det er slått fast i rettspraksis, blant annet i RT-1993-916 Koffeindommen og RT-2004-598 Hvitvaskingsdommen. Verken selvtekt eller nødrett kan påberopes som straffrihetsgrunn, se det som er sagt om dette ovenfor. Lie var tilregnelig. Han hadde forsett om å ta ei verdifull klokke som tilhørte en annen, og han forsøkte dette med forsett om å skaffe seg og sin oppdragsgiver en uberettiget vinning. Lie kan derfor dømmes i henhold til tiltalen.

301

KAPITTEL 5

STRAFFERETT

TEST DEG SELV 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9.

Hva er gjerningsbeskrivelsen for kroppskrenkelse? Hva kan gjøre en kroppskrenkelse grov? Hva er gjerningsbeskrivelsen for kroppsskade? Hva kan gjøre en kroppsskade grov? Hva menes med betydelig skade? Hva menes med uforsettlig følge? Hva er vilkåret for at en uforsettlig følge skal føre til strengere straff? Hva er gjerningsbeskrivelsen for drap? I hvilken grad kan samtykke være straffrihetsgrunn for et voldslovbrudd? 10. Hvilke andre straffrihetsgrunner kan være aktuelle for voldslovbrudd? 11. Hvilken betydning har kravet til forsett når det for samme handling skal velges mellom dom for kroppskrenkelse, kroppsskade eller drap?

ØVINGER 5.2.7 Ellen var kjent som en råtass av en fotballspiller. Under en kamp ble hun taklet av Randi. Ellen ble rasende og slo til Randi i ansiktet slik at hun fikk et blått øye. Dommeren kom raskt til, tok fram det røde kortet og utviste Ellen. Hun ble rasende over utvisningen og slo til dommeren, som brakk nesen. a) Drøft om Ellen skal straffes for å ha slått Randi. b) Drøft om Ellen skal straffes for å ha slått dommeren. 5.2.8 Petter Holm har en hund som han er veldig glad i, og en nabo, Katrine Ås, som hater hunder. En dag bikkja sto og gjødde, rant det over for Katrine. Hun grep hagla og skjøt hunden med et velrettet skudd. Kan Katrine straffes for drap? Begrunn svaret ditt. 5.2.9 Hansen og Jensen var på fottur over Antarktis. Målet var å gå til Sydpolen, men turen ble mer anstrengende enn de hadde tenkt seg. De slapp opp for mat, og situasjonen ble farlig. En dag brakk Hansen det ene beinet.

302

STRAFFERETT

KAPITTEL 5

Jensen bestemte seg derfor for å forlate Hansen. Jensen gikk videre alene. Jensen overlevde, men Hansen døde. Drøft om Jensen skal straffes for drap. 5.2.10 Erling skulle ha selskap med rakørret og akevitt. Han inviterte flere venner. Under forberedelsene til måltidet merket han at fisken luktet vondt. Han var klar over at bedervet rakfisk kunne føre til meget alvorlig matforgiftning, men trøstet seg med at rakfisk skal lukte litt. Han serverte fisken. Alle gjestene ble syke, og en av dem, Pamela, døde som følge av forgiftningen. Drøft om Erling kan bli straffet for forsettlig eller uaktsomt drap. 5.2.11 Marte var kjæresten til Petter. En dag slo hun opp og ble sammen med Arne. Petter likte det dårlig. Han ringte til vennen Lars og spurte om han kunne hjelpe ham med å drepe Arne. Petter og Lars hadde en felles venninne, Trine. Hun hadde god greie på våpen. Petter og Lars inviterte Trine til påskeselskap der de fortalte om planene sine. Trine hadde med seg pistoler og sa at de kunne få låne dem. Hun viste dem hvordan de skulle brukes. Dagen etter gikk Petter og Lars til en felles bekjent, Roar, som også kjente Arne. De sa i en litt fleipete tone at Arnes dager var talte, og spurte samtidig om han kjente til et bra sted å overfalle Arne. «På stien gjennom skogen, der går han hver dag på vei til skolen», sa Roar. Petter og Lars la seg på hver sin side av stien. Plutselig dukket Arne opp. Lars ble vettskremt da alvoret gikk opp for ham. Han lukket øynene, hevet våpenet og slengte et skudd i luften som gikk høyt over Arne. Sekundet etter skjøt Petter og traff med et dødelig skudd i hodet. Drøft om Petter, Lars, Trine og Roar kan straffes for drap. 5.2.12 Lise Hall drev storkiosk i sentrum av Lavik. De siste fire månedene hadde hun hatt innbrudd hele seks ganger. Politiet hadde ikke klart å finne fram til tyvene i ett eneste av tilfellene. Lise Hall bestemte seg for å skremme tyvene vekk en gang for alle. Hun begynte å overnatte i kiosken, og hun hadde hagla med seg. Hun hadde tenkt å skyte et skremmeskudd hvis noen forsøkte å bryte seg inn.

303

KAPITTEL 5

STRAFFERETT

En natt våknet Lise av at et vindu i kiosken ble knust. Et øyeblikk senere så hun at to menn var i ferd med å klatre inn. Lise tok hagla og løp mot vinduet. Innbruddstyvene, som nå skjønte at de var avslørt, kom seg ned fra vinduskarmen i en fart og la på sprang bort fra kiosken. Lise ville gjerne være sikker på at de ikke kom tilbake, og sendte derfor et skudd etter dem. Ett av skuddene traff den ene tyven. Han døde momentant. Den andre tyven, Joar Vang, kom seg unna uten skader, men ble senere pågrepet av politiet. Drøft og avgjør om a) Lise Hall skal straffes for drap b) Joar Vang skal straffes for forsøk på tyveri 5.2.13 Peder og Johan, begge 18 år, var en vårdag på fjellet for å fiske. De hadde med seg mye god mat og en flaske brennevin. Grunneieren hadde gitt dem lov til å låne en robåt som lå ved et fiskevann. Dette fiskevannet var et av de største og beste i hele området. De rodde midt utpå vannet og fisket, drakk og spiste god mat i flere timer. Johan ble svært beruset og begynte å krangle med Peder. Stemningen ble opphetet, og de kom i slåsskamp. Peder dyttet til Johan, som mistet balansen og datt i vannet. Johan ropte at han ikke klarte å svømme. Peder ga blaffen i det og rodde mot land. Han visste at Johan var en meget god svømmer. Peder ble urolig da han kom på land og oppdaget at han ikke kunne se Johan lenger. Han trodde kanskje at Johan forsøkte å lure ham ved å svømme i land et annet sted. Peder bestemte seg for å gå ned til bygda og vente på Johan der. Johan dukket ikke opp. Om ettermiddagen ble det satt i gang en leteaksjon. Johan ble funnet om kvelden druknet på fire meters dyp. Han hadde antakelig ikke vært i stand til å svømme til land fordi han var beruset og hadde mye klær på seg. Temperaturen i vannet ble dessuten målt til tre–fire grader. a) Hvilke vilkår må være oppfylt for at en person kan straffes? b) Drøft og avgjør om Peder er skyldig i drap. Eksamensoppgave

304

STRAFFERETT

KAPITTEL 5

5.2.14 Peder og Kari Ås, som begge var i trettiårsalderen, drev et lite bilverksted i Storvik. Etter hvert gikk verkstedet dårlig slik at de kom i økonomiske vanskeligheter. Det førte til at Peder bestemte seg for å stjele maleriet «Skrik» fra Nasjonalgalleriet. Inntekten fra salget av maleriet kunne redde driften og arbeidsplassene i mange måneder. Like før stengetid kjørte Kari og Peder til Nasjonalgalleriet. Kari, som var bilføreren, parkerte ved hovedinngangen til Nasjonalgalleriet. Der tok Peder på seg en svart kappe og en djevelmaske som Kari hadde sydd. Han regnet med at hvis han skulle bli oppdaget når han fjernet maleriet, ville vedkommende bli så handlingslammet av sjokk at han likevel ville klare å stikke av med maleriet. Dessuten bevæpnet han seg med en pistol som han stakk ned i bukselinningen innenfor kappen. Kari ble sittende i bilen og vente. Mens Peder holdt på å forkle seg, kikket vaktmesteren Hans Tastad tilfeldigvis ut av vinduet og fikk øye på Peder. Tastad syntes Peders opptreden virket underlig og mistenkelig. Han ringte derfor til politiet og fortalte hva han så. Politiet lovte å sende en betjent straks. Peder gikk opp trappa, inn døra og inn i rommet der «Skrik» hang. Han prøvde å løfte maleriet ned fra kroken, men det var festet slik at han ikke fikk det løs. Plutselig dukket den besøkende lektor Marte Kirkerud opp. Begge ble meget forfjamset. Peder framførte så et uhyggelig skrik mens han holdt i maleriet. Synet av den svartkledde djevelen som skrek så uhyggelig, førte til at Marte segnet om. Hun besvimte av sjokket, og uheldigvis døde hun noen timer senere av hjertesvikt. Peder syntes det tryggeste nå var å stikke av. Han løp nedover trappa. Ved utgangen møtte han politibetjenten og vaktmesteren, som begge grep fatt i ham og rev av ham masken. Peder fikk panikk og trakk lugerpistolen opp av bukselinningen og rettet den mot politibetjenten. Han siktet lavt og trakk av, men vaktmesteren røsket slik i armen hans at han traff politimannen mellom øynene. Han ble drept momentant. Deretter rettet han våpenet mot vaktmesteren og trakk av, men pistolen klikket. Så løp han ut av bygningen, hoppet inn i fluktbilen og kjørte av sted sammen med Kari. Drøft om Peder og Kari kan straffes, og for hva.

305

KAPITTEL 5

STRAFFERETT

5.2.3 Miljøkriminalitet Miljøkriminalitet er straffbare handlinger som skader miljøet omkring oss. Vi skiller mellom forurensninger, skader på fauna og flora og skader på kulturminner. Lovhjemmel

Særlovene

Du finner straffebestemmelser mot miljøkriminalitet i flere lover. Vi skiller mellom reglene i straffeloven og reglene i særlover. De mest alvorlige tilfellene tiltales med hjemmel i straffeloven, for eksempel straffeloven § 240. Mindre alvorlige forhold blir straffet med hjemmel i straffebestemmelser i den særloven der forbrytelsen hører hjemme. Forurensningskriminalitet kan for eksempel bli straffet med hjemmel i forurensningsloven av 13. mars 1981 § 78. Fauna- og florakriminalitet kan bli straffet med hjemmel i viltloven av 29. mai 1981 § 56 eller naturmangfoldloven av 19. juni 2009 § 75, og den som forbryter seg mot kulturminner, kan bli straffet med hjemmel i kulturminneloven av 9. juni 1978 § 27. Skyldkravet for brudd på særlovene er som hovedregel forsett eller uaktsomhet.

Straffeloven

306

Straffeloven § 240 rammer forurensninger, og fauna- og florakriminalitet.

STRAFFERETT

KAPITTEL 5

Straffeloven § 240 Alvorlig miljøkriminalitet Med fengsel inntil 15 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt a) forurenser luft, vann eller grunn slik at livsmiljøet i et område blir betydelig skadet eller trues av slik skade, eller b) lagrer, etterlater eller tømmer avfall eller andre stoffer med nærliggende fare for følge som nevnt i bokstav a. Med fengsel inntil 6 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt a) minsker en naturlig bestand av fredede organismer som nasjonalt eller internasjonalt er truet av utryddelse, eller b) påfører betydelig skade på område som er fredet ved vedtak med hjemmel i naturvernloven kapittel II, viltloven § 7, …

Forurensningskriminalitet Gjerningsbeskrivelsen er blant annet å forurense luft, vann eller grunn slik at livsmiljøet får eller trues av betydelig skade, jf. § 240 (1) bokstav a. Forurensning kan i praksis skje ved å slippe ut fast stoff, væske eller gass. Straffrihetsgrunn

Straffrihetsgrunner kan være aktuelt, for eksempel hvis væske eller gass må slippes ut i en nødssituasjon for å hindre eksplosjon eller brann.

Skyldkravet

Skyldkravet er forsett eller grov uaktsomhet. Ved forurensninger som har ført til at noen har mistet livet, må påtalemyndighetene vurdere om de vanlige bestemmelsene om drap kan være hjemmel. Hvis de kan bevise forsett med hensyn til dødsfølgen, kan straffeloven § 275 få anvendelse og gi inntil 21 års fengsel. Fauna- og florakriminalitet Straffeloven § 240 (2) bokstav a rammer den som minsker en naturlig bestand av fredede organismer som er truet av utryddelse. Måten du som lovbryter minsker en bestand på, kan være alt fra ulovlig jakt og fiske til ulovlig snauhogst eller vegbygging. Bestanden må altså være «naturlig», det vil si at den lever og formerer seg i naturen. Den som forsettlig slipper ut mink fra en minkfarm eller fisk fra et oppdrettsanlegg, blir ikke rammet av regelen, men derimot av strafferegler om skadeverk.

307

KAPITTEL 5

STRAFFERETT

Ulven i Norge er fredet. Det finnes visstnok 60–70 ulver i Norge. I tillegg kommer svenske ulver som av og til er på besøk. Det er brudd på straffeloven § 240 å felle ulv uten tillatelse fra myndighetene.

Bestanden må være «fredet», for eksempel slik vilt er i henhold til naturmangfoldloven. Bestanden må også være truet. Det er derfor ikke miljøkriminalitet å ta livet av rotter og mus, men derimot av bjørn, ulv eller ørn. Bestanden må være «minsket». Enhver reduksjon blir neppe rammet av loven, den må være av en viss størrelse i forhold til den totale bestanden. Å skyte et par ulver kan derfor bli rammet av bestemmelsen, men ikke ulovlig felling av et par rådyr. Straffrihetsgrunn

Nødrett kan være aktuell straffrihetsgrunn, for eksempel hvis du skyter en ulv som er i ferd med å angripe en sau eller ku, eller hvis du må skyte en isbjørn som går til angrep på en person.

Skyldkravet

Skyldkravet er forsett eller grov uaktsomhet. Kulturminnekriminalitet Straffeloven § 242 rammer alvorlig kulturminnekriminalitet. Straffeloven § 242 Kulturminnekriminalitet Med fengsel inntil 6 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt volder betydelig skade på kulturminner eller kulturmiljøer av særlig nasjonal eller internasjonal betydning.

308

STRAFFERETT

KAPITTEL 5

Kulturminner kan være gamle bygninger, stavkirker, skipsvrak, boplasser fra steinalderen, steinheller med runer osv. Handlinger som gjør skade på slikt, er straffbare etter § 242. En forutsetning er at kulturminnet har særlig betydning nasjonalt eller internasjonalt. Skyldkravet er forsett eller grov uaktsomhet. En anleggsentreprenør som oppdager en gravplass fra bronsealderen, kan etter dette bli straffet hardt hvis han fortsetter å grave og derved forsettlig skader gravplassen.

TEST DEG SELV 1. 2. 3. 4. 5.

Hvilke tre kategorier av miljøkriminalitet har vi? Hvilke særlover har hjemmel for å straffe miljøkriminalitet? Hvilke former for miljøkriminalitet kan straffes på grunnlag av strl. § 240? Hva slags miljøkriminalitet kan straffes på grunnlag av strl. § 242? Hva er skyldkravet for straff etter strl. §§ 240 og 242?

ØVINGER 5.2.15 En bedrift bestemmer seg for å kvitte seg med farlig avfall som er oppbevart i flytende form på en tank. Avfallet blir sluppet ut i ei elv. Fisken dør. Dessuten dør to personer som drakk av det forgiftede vannet. Drøft vilkår som må være oppfylt hvis bedriftens leder skal bli straffet for brudd på strl. § 240, § 275 og § 281. 5.2.16 Hans Tastad skjøt tre fredede hauker. Han tok haukene med seg hjem, fikk dem stoppet ut og solgte dem med god fortjeneste. Ulovlig felt vilt tilhører Viltfondet (staten), jf. viltloven § 48. Politiet ønsker ham straffet for dette forholdet, men Tastad hevdet at han ikke kunne straffes fordi han aldri hadde hørt om viltloven, og at han ikke visste at han hadde gjort noe straffbart. Drøft og vurder hva som skal til for å straffe Tastad etter straffeloven: a) § 240 b) § 321 c) § 324

309

KAPITTEL 5

STRAFFERETT

5.2.17 Roger, Tor, Trine og Åse er sauebønder fra Østerdalen. Alle hadde eid sauer som var drept av rovdyr, og alle var enige om at ulven var synderen. Særlig Roger hadde mistet mange sauer. En vinterkveld møttes de fire bøndene på Rogers gård. Der bestemte de seg for «å ta ut ulvene» en gang for alle. Det var eneste måten de kunne redde sauedriften sin, slik de så det. De visste at den norske ulvebestanden besto av ca. 50 dyr. Tor kunne skaffe peile- og GPS-utstyr som kunne brukes for å lokalisere ulvene, men for øvrig ville han ikke ha noe med ulovlig jakt å gjøre. Et par dager senere var det elektroniske utstyret skaffet, og Roger, Trine og Åse dro ut en kald vinterdag for å finne ulvene. De visste at ulvene befant seg innenfor et område som var avgrenset av brøytede skogsveier. Roger satte seg på post i et åpent område med fri sikt minst 500 meter i hver retning. Trine og Åse fant ulvespor. De fulgte etter og samarbeidet ved hjelp av GPS-utstyret for å få ulven ut i det åpne området. Det lyktes de med. Tre ulver passerte det åpne området 400 meter unna Roger. Han siktet og skjøt for å drepe, men bommet. Ulvene kom seg unna. Politiet fikk vite om saken, og det ble tatt ut tiltale mot de fire bøndene for forsøk på brudd på straffeloven § 240(2) bokstav a. Alle bøndene mente de måtte frifinnes. Tor mente at han overhodet ikke kunne straffes fordi han ikke hadde vært med på jakten. Trine og Åse hevdet at heller ikke de kunne straffes fordi ingen av dem hadde skutt. Drøft og avgjør straffansvar for hver av de fire bøndene. Du behøver ikke utmåle straffen. Oppgaven er basert på høyesterettsdommen HR-2016-1857A

5.2.4 Promillekjøring Norske domstoler behandler hvert år svært mange saker om straff for brudd på vegtrafikkloven. Loven blir derfor populært kalt «den andre straffeloven». Sakene dreier seg gjerne om fartsoverskridelser, annen uforsvarlig kjøring, og ikke minst promillekjøring. I vegtrafikkloven står gjerningsbeskrivelsen ett sted og straffetrusselen et annet sted. Gjerningsbeskrivelsen for promillekjøring med motorvogn står i § 22, mens straffetrusselen står i § 31. 310

STRAFFERETT

KAPITTEL 5

Hva er promillekjøring?

Promillekjøring med motorvogn er å føre motorvogn mens du er påvirket av alkohol.

Se straffetrusselen i § 31

Vegtrafikkloven § 22 Ruspåvirkning av motorvognfører (utdrag) Ingen må føre motorvogn når han er påvirket av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel. Har han større alkoholkonsentrasjon i blodet enn 0,2 promille eller en alkoholmengde i kroppen som kan føre til så stor alkoholkonsentrasjon i blodet, eller større alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften enn 0,1 milligram per liter luft, regnes han i alle tilfeller for påvirket av alkohol i henhold til bestemmelsene i loven. … Fører av motorvogn må ikke nyte alkohol eller ta annet berusende eller bedøvende middel i de første seks timene etter at han er ferdig med kjøringen, når han forstår at det kan bli politietterforskning på grunn av kjøringen eller utviser grov uaktsomhet i så måte. …

Motorvogn

Gjerningsbeskrivelsen rammer den som fører motorvogn.

311

KAPITTEL 5

STRAFFERETT

Motorvogn som juridisk begrep er definert i vegtrafikkloven § 2. Ethvert kjøretøy med motor som er bestemt til å kjøre på bakken uten skinner, er motorvogn. Det er som regel klart hva en motorvogn er, for eksempel når du kjører bil eller buss. Likevel kan det dukke opp tvilstilfeller. Hva med selvgående gressklipper, gravemaskin eller nye innretninger som segway (ståhjuling) og elektriske sykler? Departementet kan i tvilstilfeller bestemme om en kjøredoning skal regnes for motorvogn. Elektriske sykler blir ikke regnet som motorvogn hvis muskelkraft er nødvendig for framdriften. Føre motorvogn

Den straffbare handlingen er å «føre motorvogn» når du er påvirket av alkohol. Som regel er det klart at gjerningspersonen har ført motorvognen, men her kan det også oppstå tvilstilfeller. Vi har rettspraksis for at den som triller en bil med avslått motor, blir regnet som fører. Det avgjørende er om bilen kan oppnå så stor fart at den representerer en fare i trafikken på tilsvarende måte som om den ble kjørt på vanlig måte. Også den som sitter ved siden og gir kjøreopplæring, blir regnet som fører i forhold til promillereglene.

Forsøk på å føre motorvogn

Forsøk på å føre motorvogn kan straffes. Det følger motsetningsvis av vegtrafikkloven § 31(1) tredje setning. Hva som er forsøk, framgår av straffeloven § 16. Forsøk kan straffes mildere enn den fullbyrdede forbrytelse, se straffeloven § 80 bokstav b.

Medvirkning til promillekjøring

Påvirket av alkohol

Medvirkning er straffbart etter straffeloven § 15. Hvis du overlater kjøringen av bilen din til en annen som du vet er påvirket av alkohol, kan både du og sjåføren straffes for kjøringen. Det samme gjelder hvis du har skjenket alkohol til en person og er klar over at han eller hun skal kjøre. Du må som medvirker ha spilt en aktiv rolle for promillekjøringen for å bli straffet. En passiv rolle som passasjer er ikke nok. Du blir regnet som påvirket av alkohol hvis alkoholkonsentrasjonen i blodet er høyere enn 0,2 promille. Forbudet mot alkoholpåvirkning gjelder også de første seks timene etter kjøringen, hvis føreren forstår, eller bør forstå, at kjøringen kan føre til politietterforskning, jf. vegtrafikkloven § 22(5). Det bør føreren forstå hvis han eller hun har vært i et trafikkuhell som har ført til personskade, se vtrl. § 12(2). Forbudet mot etterfølgende alkoholinntak gjelder ikke etter at blodprøven er tatt, eller etter at politiet har avgjort at slik prøve ikke skal tas.

312

STRAFFERETT

Straffetrusselen

KAPITTEL 5

Hvis du fører motorvogn i strid med vtrl. § 22, blir du som regel straffet som beskrevet i § 31(2). Vegtrafikkloven § 31 Alminnelige straffebestemmelser Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, straffes med bøter eller med fengsel inntil ett år, dersom forholdet ikke går inn under strengere straffebud. … Forsøk straffes ikke, med unntak for § 22 første ledd … Den som overtrer § 22 første ledd, straffes som regel a) med bot ved alkoholkonsentrasjon i blodet til og med 0,5 promille eller alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften til og med 0,25 milligram per liter luft, eller ved nærmere bestemt konsentrasjon i blodet av annet berusende eller bedøvende middel, b) med bot og betinget eller ubetinget fengsel ved alkoholkonsentrasjon i blodet over 0,5 til og med 1,2 promille eller alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften over 0,25 til og med 0,6 milligram per liter luft, eller ved nærmere bestemt konsentrasjon i blodet av annet berusende eller bedøvende middel, c) med bot og ubetinget fengsel ved alkoholkonsentrasjon i blodet over 1,2 promille eller alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften over 0,6 milligram per liter luft, eller ved nærmere bestemt konsentrasjon i blodet av annet berusende eller bedøvende middel.

Straffrihetsgrunner

Nødrett (straffeloven § 17) er særlig praktisk som straffrihetsgrunn ved promillekjøring. Det finns en rekke dommer, både fellende og frifinnende, om nødrett og promillekjøring. RT-1994-1407 Vålerengtunneldommen En 44 år gammel alkoholpåvirket mann overtok kjøringen inne i Vålerengtunnelen da ektefellen som sjåfør måtte avbryte kjøringen på grunn av et alvorlig astmaanfall. Retten aksepterte kjøringen som nødrett inne i tunnelen, der faren for ulykke ved å bli stående var svært stor. Etter at de kom seg ut av tunnelen, var faren over. Den berusede føreren burde stanset og tilkalt hjelp. Han ble dømt for promillekjøringen som fortsatte til de kom hjem.

313

KAPITTEL 5

STRAFFERETT

RT-1984-1 Rasteplassdommen En 35 år gammel mann ble i herredsretten frifunnet etter vegtrafikkloven § 22 første ledd på grunn av nødrett. Tiltaltes bil, med hans kone som fører, hadde kjørt inn i en fjellvegg, og bilen sto på tvers i veien. Tiltalte, som var alkoholpåvirket, flyttet den først inn til veikanten og senere 70 meter til en rasteplass for å få den vekk fra en farlig plassering. Skyldkravet

Straffeutmålingen

Skyldkravet er forsett eller uaktsomhet. Hvis du i edru tilstand burde skjønt at du var alkoholpåvirket, er det straffbart å kjøre. Straff for «promillekjøring med motorvogn» skal fastsettes i henhold til vegtrafikkloven § 31(2). Bestemmelsen er en detaljert tabell som viser forholdet mellom straff og grad av alkoholpåvirkning. Legg merke til formuleringen «som regel». Det betyr at også andre forhold enn alkoholpåvirkningen kan få betydning for straffeutmålingen. Straffen kan for eksempel bli mildere hvis det forelå en nødssituasjon som ikke var grunn nok for full frifinnelse. Straffen kan bli strengere hvis kjøringen var særlig farlig og uforsvarlig.

Promillekjøring med kjøretøy uten motor

Straff for promillekjøring med kjøretøy uten motor straffes etter vtrl. § 31 første ledd. Straffen blir som regel betydelig mildere enn om kjøringen hadde skjedd med motorvogn. Gjerningsbeskrivelsen står i § 21.

Gjelder bare på veg e.l., se § 1(1)

Vegtrafikkloven § 21 Alminnelige plikter Ingen må føre eller forsøke å føre kjøretøy når han er i en slik tilstand at han ikke kan anses skikket til å kjøre på trygg måte, hva enten dette har sin årsak i at han er påvirket av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel eller i at han er syk, svekket, sliten eller trett, eller skyldes andre omstendigheter.

Bestemmelsen gjør det straffbart å sykle eller bruke andre former for kjøretøy uten motor i beruset tilstand, men bare hvis kjøringen foregår på veg. Det siste følger av § 1(1) andre setning. Ferdsel med rullebrett eller barnevogn er ikke straffbart siden slike framkomstmidler ikke er å regne for kjøretøy. Gjerningsbeskrivelsen «føre eller forsøke å føre» betyr at forsøk på å føre et motorløst kjøretøy er en fullbyrdet forbrytelse.

314

STRAFFERETT

KAPITTEL 5

I en høyesterettsdom av 31.10.2016 (HR-2016-2228A Segwaydommen) avgjorde retten at en segway er et motorkjøretøy etter en samlet vurdering av hvor farlig kjøretøyet er for føreren og andre, samt innretningens egenskaper som tyngde, fart, og bevegelighet. Men straffeutmålingen for promillekjøringen ble vurdert etter vanlige prinsipper for alvor og skyldgrad i stedet for å bruke straffeutmålingstabellen i § 31(2). Andre straffevilkår

Nødrett kan være straffrihetsgrunn på tilsvarende måte som ved føring av motorkjøretøy. Du må være «tilregnelig», og du må ha utvist den nødvendige skyld, som er «forsett eller uaktsomhet».

OPPGAVE Arvid Rask ble tatt i fartskontroll da han kjørte i 80 km/t gjennom en 50-sone. Politibetjenten som stanset ham, ba om å få se førerkortet, men Arvid hadde glemt lommeboken med førerkort i hjemme. Siden Arvid bodde bare 500 meter unna, fikk han lov til å sette fra seg bilen og gå hjem for å hente førerkortet. Da ville han også unngå et gebyr på 500 kroner for ikke å ha hatt med seg førerkortet. Politibetjenten hadde ikke mistanke om at Arvid var påvirket av alkohol. Arvid kom hjem og fant fram førerkortet, men nå tok nervene overhånd. Han fikk angstanfall og tilløp til hyperventilering. For å unngå at dette

315

KAPITTEL 5

STRAFFERETT

skulle utvikle seg, tok han noen stive drinker med vodka. Etter å ha drukket seks «shots» sovnet han på sofaen. Tre timer senere ble han oppsøkt av politiet som hadde reagert på at Arvid ikke kom tilbake som avtalt og viste fram førerkortet. Det var lett for politiet å se at Arvid var påvirket av alkohol. Det ble derfor tatt blodprøve, og den viste en promille på 2,07. Arvid ble tiltalt for promillekjøring i strid med vegtrafikkloven § 31, jf. § 22. Politiet viste til at han hadde overtrådt § 22 femte ledd, men det var Arvid uenig i. Drøft om Arvid kan straffes for brudd på vtrl. § 22. Oppgaven er basert på HR-2016-1836A, dom avsagt 30.8.2016

LØSNINGSFORSLAG Arvid er satt under tiltale for brudd på vegtrafikkloven § 22 femte ledd. Grunnlaget er at han drakk alkohol før det hadde gått seks timer fra han var ferdig med kjøringen. Arvid drakk alkohol forsettlig etter kjøringen. Han var tilregnelig, og det foreligger ingen aktuell straffrihetsgrunn. Han vil kanskje anføre nødrett (strl. § 17) som årsak til drikkingen fordi han prøvde å unngå et ubehagelig anfall av angst og hyperventilering. Dette fører åpenbart ikke til frifinnelse fordi vilkårene i straffeloven § 17 er langt fra oppfylt. Det sentrale spørsmålet blir om det foreligger hjemmel for straff i vtrl. § 31, jf. § 22(5). Vegtrafikkloven § 22(5) første setning setter forbud mot inntak av alkohol de første seks timene etter kjøringen, når føreren forstår eller bør forstå at det kan bli politietterforskning på grunn av kjøringen. Arvid overholdt ikke fristen. Han visste at fartsoverskridelsen og spørsmålet om gyldig førerkort var under politietterforskning. Det var som ledd i denne etterforskningen at han skulle gå hjem og hente førerkortet. Politietterforskningen behøver ikke være knyttet til mistanke om promillekjøring. Det er etter dette ikke tvil om at Arvid brøt regelen om seks timers avhold etter kjøringen. Vegtrafikkloven § 22(5) andre setning bestemmer blant annet at forbudet mot etterfølgende alkoholinntak ikke gjelder hvis «politiet har avgjort at

316

STRAFFERETT

KAPITTEL 5

slik (blod)prøve ikke skal tas». Det er opplyst at politibetjenten ikke hadde mistanke om promillekjøring da han ga Arvid tillatelse til å gå hjem for å hente førerkortet. Det var rimelig av Arvid å oppfatte dette som en stilltiende avgjørelse om at det ikke skulle tas blodprøve. Dette setter 6-timersregelen ut av spill. Konklusjonen blir derfor at Arvid skal frikjennes for tiltalen.

TEST DEG SELV 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7.

Hva menes med kjøretøy? Hva menes med motorvogn? Hva menes med «å føre» en motorvogn? Hva menes med å være «påvirket» av alkohol? Hva kan være straffrihetsgrunner ved promillekjøring av motorvogn? Hvilket krav til skyld stiller loven for å straffe for promillekjøring? Hvilken sammenheng er det mellom straffeutmåling og grad av alkoholrus? 8. I hvilken grad kan du straffes for promillekjøring med kjøretøy som ikke har motor? 9. I hvilken grad kan alkoholinntak etter kjøring være straffbart?

ØVINGER 5.2.18 Drøft i hvilke tilfeller Roger Mo kan straffes for promillekjøring: a) Han setter seg i bilen i svært beruset tilstand (promille på 2,1). For å skaffe strøm til CD-spilleren i bilen vrir han om tenningsnøkkelen. b) Med en promille på 1,2 setter han seg i bilen for å kjøre, men blir hindret før han får vridd om tenningsnøkkelen. c) Med en promille på 0,8 kjører han en alvorlig skadet person til nærmeste sykehus. Det har ikke vært mulig å få tak i ambulanse eller drosje innen rimelig tid. Etter å ha kjørt den skadede til sykehuset kjører han rett hjem. d) Han kommer først til åstedet for en alvorlig trafikkulykke, og kjører en skadet til sykehuset. Deretter kjører han rett hjem og tar seg noen sterke drinker. Det fører til en promille på 1,2.

317

KAPITTEL 5

STRAFFERETT

5.2.19 Laura var skoleelev (16 år) og kjøpte en moped av venninnen Inger. Motoren på mopeden virket ikke, så hun fikk den billig. Etter å ha feiret handelen med noen flasker pils trillet hun mopeden hjem. Det meste av veien var flat, men i den eneste bratte nedoverbakken satte hun seg på mopeden og trillet. I bunnen av bakken kom hun opp i en hastighet på 40 km/t. Der sto politiet og stanset henne i promillekontroll. Blodprøven viste en promille på 0,8. Drøft og løs spørsmålet om Laura kan straffes for promillekjøring, og om hun også kan få andre reaksjoner mot seg. 5.2.20 Asja er forkjølet og kjøper en flaske sterk hostesaft. Etter å ha drukket en del av hostesaften blir hun tatt i promillekontroll med promille på 0,21. Drøft om Asja skal straffes for promillekjøring. 5.2.21 En påskeaften fikk Kari smerter i brystet. Ektemannen Per forsøkte forgjeves å få tak i drosje for å få brakt Kari til legevakten. Til slutt kjørte han selv. Ved ankomsten kjørte han på en parkert bil, og politiet ble tilkalt. Det viste seg at Per hadde en promille på 2,05. Han ble derfor tiltalt for promillekjøring, men mente at han skulle frifinnes. Drøft og løs saken. 5.2.22 Kari hadde vært på fest sammen med venninner fordi hun skulle gifte seg om kort tid. Hun skulle sykle hjem etter å ha drukket mye champagne. Kari hadde en sykkel med en liten elektrisk motor der batteriet ble ladet når sykkelen trillet, men ga et lite tilskudd til skyvekraften når hun tråkket i oppoverbakkene. Det viste seg at sykkelen hadde punktert. Hun måtte derfor lappe slangen i hjulet før hun kunne sykle hjem. Mens hun holdt på med det, ble hun oppdaget av en politipatrulje. Kari ble tiltalt for overtredelse av vegtrafikkloven § 22, jf. § 31, eventuelt § 21, jf. § 31. Drøft om Kari kan straffes for promillekjøring.

318

STRAFFERETT

KAPITTEL 5

5.2.23 Kenneth bor i Lilleby. Nord for byen er det en stor ås, og på toppen av åsen bor Klara. En vinterkveld var Kenneth og noen andre venner og venninner på fest hos Klara. Det ble drukket en god del. Plutselig falt Klara mens hun danset med Kenneth. Det så ut som om hun hadde brukket beinet, noe som senere viste seg å være riktig. Kenneth skjønte at Klara måtte bringes til legevakten, og den befant seg ved foten av åsen, nede i byen. Kenneth og noen andre gjester bar Klara ut og plasserte henne på en spark som skulle brukes til å frakte Klara til legevakten. Kenneth stilte seg på sparken og førte den i full fart nedover på den snødekte veien. Hastigheten kom på det høyeste opp i rundt 40 km i timen. I bunnen av bakken var det promillekontroll. En av politibetjentene fikk øye på sparken, og fikk straks mistanke om at føreren måtte være beruset slik sparken slingret fra side til side. Kenneth ble pågrepet. Hans promille ble målt til 1,6. Politiet bestemte seg for å sette Kenneth under tiltale for promillekjøring med påstand om 30 dager ubetinget fengsel. Drøft og avgjør om Kenneth kan bli straffet for promillekjøring. 5.2.24 Ronny og Roar hadde vært på besøk hos Else og skulle kjøre hjem. Som takk for besøket ga Else dem en pakke med seks bokser øl. Ronny kjørte, og Roar var passasjer. Roar åpnet en ølboks og drakk den opp. «Ronny, vil du også ha litt øl?» spurte Roar. Svaret var ja, og etter å ha kjørt nesten helt hjem hadde de drukket opp de seks ølboksene. Da ble de stanset i promillekontroll. Det viste seg at Ronny hadde en promille på 0,6. Politiet bestemte seg for å tiltale Ronny, Roar og Else for promillekjøring. Drøft og avgjør om de kan straffes for kjøringen.

319

KAPITTEL 5

STRAFFERETT

5.3 Kriminologi Læreplanens kompetansemål: • Du skal kunne drøfte årsaker til og konsekvensar av kriminalitet

Kriminologi er en tverrfaglig vitenskap mellom jus, sosiologi, psykologi og andre vitenskaper der det sentrale spørsmålet er å forklare hvorfor noen begår kriminelle handlinger. De første forklaringsteoriene kan spores tilbake til opplysningstiden på 1700-tallet. Det startet med fokus på lovbryterens personlige kjennetegn. I moderne tid er kriminologene fortsatt opptatt av personlige risikofaktorer for kriminell utvikling, for eksempel hyperaktivitet, søken etter spenning, sviktende omsorg, osv. Men det har også kommet til forklaringer på gruppe- og samfunnsnivå. Teorier fra opplysningstiden (1700-tallet)

Filosofene i opplysningstiden hadde en teori om samfunnspakten. Det var en teori om at samfunnet var dannet på grunnlag av en kontrakt mellom frie borgere som ville ha slutt på en tilværelse med alles kamp mot alle. De var villige til å gi avkall på en del av sin individuelle frihet for å kunne leve i fred og ro, i samsvar med samfunnspakten. Enkelte individer ville ikke innordne seg samfunnspakten. De ble kriminelle hvis de følte at fordelene av et lovbrudd var større enn de onder som forbrytelsen førte med seg. Straffen for lovbrudd måtte

320

STRAFFERETT

KAPITTEL 5

derfor bare være et onde som oppveide det lovbryteren kunne vinne ved lovbruddet, ikke mer. Dette førte til en mer human strafferettspleie. Hevnprinsippet hadde ført til barbariske straffer som lemlestelse og tortur, og det fikk ikke lenger noen logisk plass i teoriene. Ansiktstrekk og kriminell atferd

De første forsøk på å forklare kriminalitetens årsaker på individnivå kan spores tilbake til 1700-tallet. Det var teorier om sammenheng mellom ansiktstrekk og kriminell atferd (fysiognomi). Eksempler kunne være skjeggløshet hos menn, skjeggete kvinner, slue øyne, arrogant nese og store håndtak-ører.

Hjerneskallens form og kriminell atferd

Læren om ansiktstrekk ble utviklet videre av de såkalte frenologene. Frenologi var en lære om at bestemte karaktertrekk hadde sammenheng med bestemte områder i hjernen. Ett område var kilden for aggresjon, et annet område for ødeleggelseslyst, tilegnelseslyst osv. Læren gikk ut på at formen på hjerneskallen korresponderte med de indre områdene. Ettertiden har gitt disse kriminologene rett i at forskjellige områder av hjernen er knyttet til ulike funksjoner, men ikke i at dette har ført til spesielle former på hodeskallen.

Cesare Lombroso (1835–1909) og den fødte forbryter

Cesare Lombroso var en italiensk lege som skrev boken Forbrytermennesket i 1876. Hans påstand var at forbrytere skilte seg ut fra ikke-kriminelle ved forskjellige fysiske kjennetegn. Selv om disse synspunktene var kjent fra opplysningstiden, ble Lombroso likevel regnet som den første egentlige kriminolog.

Lombroso ble overbevist om sin teori da han skar opp en beryktet avdød drapsmann. I en berømt beskrivelse av sine oppdagelser skrev han blant annet: «Ved synet av hjerneskallen var det som jeg plutselig – på samme måte som et nattemørkt landskap blir opplyst av et lyn – så forklaringen på kriminalitet: Et vesen som hadde fått gjenskapt de blodtørstige instinkter man finner hos primitive folkeslag og lavere dyrearter […]. De enorme kjevene, de høye kinnbena, de enkle håndflatelinjene, de ekstremt store øyehulene og de deformerte ørene …»

321

KAPITTEL 5

STRAFFERETT

Den som blir født inn i en slik familie, kan raskt lære å bli kriminell. Forbrytermennesket

Forbrytermennesket kunne gjenkjennes ved tegn på underutvikling av menneskelige egenskaper. Inspirert av Darwins utviklingslære så han forbryterne som individer på et tidligere utviklingstrinn enn vanlige mennesker. De sto apene nærmere. De hadde nedsatt mottakelighet for smerte, var mer impulsive, manglet anger, osv. På sine eldre dager modifiserte Lombroso sine påstander og teorier. I senere utgaver av boka ble forbrytermennesket utvidet til også å være et resultat av miljøet. Han nevnte alkoholforbruk, fattigdom, dårlige oppvekstforhold – og manglende religiøs påvirkning. Når noen mennesker ble født til å være forbrytere, hadde forbedringstanken lite for seg. Individualpreventive tiltak ville ikke virke. Samfunnet måtte beskyttes ved å fjerne forbryterne. Lombroso var tilhenger av lange fengselsstraffer og dødsstraff, men inhumane straffer som for eksempel lemlesting var det ingen begrunnelse for.

Arv eller miljø?

322

Lombroso og hans elever representerte den italienske skolen i kriminologien, de som la stor vekt på arvebiologi. Senere, rundt år 1900, vokste det fram en opposisjon i Frankrike mot Lombrosos synspunkter, den såkalte franske skole. De så kriminalitet som et resultat av sosiale forhold.

STRAFFERETT

KAPITTEL 5

Dette ble underbygd med samfunnsøkonomiske undersøkelser. Det ble for eksempel påvist at tyveri og andre vinningslovbrudd økte i økonomiske krisetider. Når brødprisene økte, steg også antall tyverier av brød. Flerfaktorteorien

Sosial læring av kriminalitet

I jakten på en enkel, generell teori om hvorfor noen blir kriminelle, mistet mange forskere troen på at det var mulig å forklare kriminalitet med enkle formler. Det vokste derfor fram en oppfatning om at kriminalitetens årsaker var mange og kompliserte. Unge mennesker ble ikke kriminelle fordi foreldrene var fattige eller hadde dårlig helse, men hvis flere faktorer spilte inn, for eksempel en alkoholisert og arbeidsløs far, en amoralsk mor, manglende skolegang, overbefolket hjem og dårlig nabolag, da var sjansen stor for en kriminell løpebane. Flerfaktorteorien var basert på det enkelte individ. Ytre påvirkninger som fattigdom, oppløsning av familieforhold, og individets medfødte egenskaper som lav intelligens, psykiske problemer osv. ble nærmest sett på som et virusangrep. Individet ble sykt. Det ble kriminelt. Flerfaktorteorien dominerte kriminologien helt fram til etter den andre verdenskrigen. Etter hvert kom miljøfaktorene mer i fokus. Synspunktene var at gruppetilhørighet utviklet kriminalitet. Kriminalitet var resultatet av sosial læring innenfor en gruppe. Lovbryterne levde opp til omgivelsenes forventninger. Hvis du ble født i en mafiaslekt, ville gruppepresset sannsynligvis føre til at også du ble kriminell.

1970-årenes samfunnsskapte kriminalitet

På 1970-tallet fokuserte mange kriminologer på samfunnets struktur og organisasjon som forklaring til kriminalitet. De fant ikke tilstrekkelige forklaringer på individ- og gruppenivå. Kriminalitet kunne også forklares på samfunnsnivå. Et enkelt bondesamfunn var oversiktlig og stabilt. Alle kjente alle. Dette førte til lite kriminalitet. I bysamfunnet, derimot, ble organiseringen mer løs og uoversiktlig. Der fikk kriminaliteten friere spillerom.

Dagens moderne samfunn

Samfunnsutviklingen, med overgang fra bondesamfunn til industrisamfunn, med fraflytting fra bygda og ny bosetting i byene, førte til mer kriminalitet. En kronologisk framstilling av kriminologiske teorier kan gi inntrykk av at gamle teorier hele tiden er blitt erstattet med nye. Det er ikke riktig. De tidlige teoriene har fortsatt å eksistere, og blitt videreutviklet.

323

KAPITTEL 5

STRAFFERETT

Det er ikke lenger noen som mener at det er sammenheng mellom ansiktstrekk og kriminalitet. Men de delene av 1800-tallets teorier som antok at hjernen hadde ulike områder som hadde betydning for kroppens fysiske og psykiske funksjoner, fortsatte å spille en stor rolle. To rapporter fra Det kriminalitetsforebyggende råd i Norge i 1992 og 1995 lister opp en rekke risikofaktorer for kriminell utvikling hos barn og ungdom. Noen av disse er biologiske forklaringer, for eksempel hyperaktivitet (ADHD), søken etter spenning, aggressivitet og impulsivitet. Andre forklaringer blir knyttet til personligheten, for eksempel svake verbale evner, lærevansker, dårlig familietilknytning, dårlig foreldreomsorg og tilsyn. Det konkluderes med at unge lovbrytere er belastet med flere problemer enn andre, for eksempel tilpasningsvansker på skolen og i arbeidslivet. Det er mulig å gjenkjenne flerfaktorteorien i disse rapportene. Forklaringene på kriminalitet har i de siste årene endret seg fra 1970-årene. Fra å se kriminaliteten som et sosialt problem på samfunnsnivå som skal løses med sosiale tiltak, blir den i stadig større grad på nytt også sett på som et individuelt problem som må løses med kontrolltiltak rettet mot individer og grupper.

TEST DEG SELV 1. Hvilket syn på straff hadde filosofene fra opplysningstiden? 2. Hva gikk Cesare Lombrosos teori om forbrytermennesket ut på? 3. Hvilken forskjell er det på «den italienske skole» og «den franske skole» når kriminalitet skal forklares? 4. Hva går flerfaktorteorien ut på? 5. Hva menes med sosial læring når kriminalitet skal forklares? 6. Hvordan forklares kriminalitet i dagens moderne samfunn?

324

Rettergang 6

Domstolene.............................................326 Sivile saker..............................................329 Straffesaker............................................337 Overnasjonale domstoler....................347

325

KAPITTEL 6

RETTERGANG

6 Rettergang Fra læreplanen: Hovudområdet rettargangsordninga handlar om korleis rettstryggleiken er teken vare på gjennom domstolsordninga og dei viktigaste internasjonale domstolane.

Domstolene behandler sivile saker og straffesaker. Sivile saker gjelder tvister mellom private parter. Rettergangsreglene i tvisteloven av 2005 bestemmer hvordan du som part i en sivil sak må gå fram for å få en domstol til å slå fast om du eller din motpart har rett. Hvis du for eksempel mener å ha rett til halvparten av arven, og de andre arvingene mener at du ikke skal ha noe, må en domstol slå fast hvem som har rett. Straffesaker gjelder spørsmålet om du skal straffes for brudd på loven. Hvis staten mener at du skal settes i fengsel i tre år for bedrageri, må den følge de framgangsmåtene som er bestemt i straffeprosessloven av 1981. Sentrale lover i dette kapitlet: • Domstolloven av 1915 • Straffeprosessloven av 1981 • Tvisteloven av 2005

6.1 Domstolene Læreplanens kompetansemål: • Du skal kunne gjere greie for domstolsordninga, den uavhengige stillinga til domstolane …

Domstolene i Norge har tre nivåer. Tingrettene behandler sakene først. Parter som er misfornøyde med avgjørelsen i tingretten, kan som regel anke saken inn til lagmannsrettene. De som fortsatt er misfornøyde, kan anke saken til Høyesterett. Adgangen til anke er likevel begrenset av en rekke regler. 326

RETTERGANG

KAPITTEL 6

Høyesterett Lagmannsrettene Tingrettene

Oppbygningen av rettsapparatet har en pyramideform. De enkelte saker starter i tingrettene. Ved hjelp av anke kan sakene bli behandlet i lagmannsrettene. Enkelte saker kan ankes videre til Høyesterett. Domstolene – den tredje statsmakt

Maktfordelingsprinsippet ble innført da Grunnloven ble vedtatt i 1814. Statsmakten ble delt mellom en lovgivende, en utøvende og en dømmende makt. Domstolene er den dømmende makten. Stortinget og regjeringen kan ikke bestemme hvordan domstolene skal dømme i den enkelte sak. Domstolene må være uavhengige hvis de skal sørge for rettssikkerhet og likhet for loven.

Domstolene

Domstolloven § 1 viser hvilke domstoler vi har. Domstolloven § 1 De alminnelige domstoler er: 1. Høyesterett 2. lagmannsrettene 3. tingrettene Forliksrådene er meklingsinstitusjoner med begrenset domsmyndighet som angitt i tvisteloven § 6-10.

Tingrettene

Tingrettene har til oppgave å behandle både sivile saker og straffesaker. Hver tingrett har en sjef som kalles sorenskriver. Hver tingrett dekker et geografisk område. Ved utgangen av 2016 var det 65 slike rettskretser, og hver av dem dekker en eller flere kommuner. Unntaket er Oslo som deler sakene i en ordinær tingrett og et byfogdembete.

327

KAPITTEL 6

Meddommere

RETTERGANG

Når partene i en sak samles i et rettsmøte for å få en avgjørelse, deltar som regel også meddommere. Det er privatpersoner som dømmer sammen med en eller flere juridiske dommere. Meddommerne i den enkelte sak velges fra en liste med personer som er valgt av kommunestyrene i rettskretsen. Det stilles ikke krav til meddommernes formelle kvalifikasjoner. Begrunnelsen for at meddommere skal dømme sammen med de juridiske dommerne, er at uavhengige borgeres sunne fornuft skal spille en rolle i rettens avgjørelser (lekmannsprinsippet).

Lagmannsrettene

Landet har seks geografiske områder (lagdømmer) med hver sin lagmannsrett: Borgarting, Eidsivating, Agder, Gulating, Frostating og Hålogaland. Lederen i lagmannsretten kalles førstelagmann. Lagmannsretten er ankedomstol både i sivile saker og i straffesaker. Sammensetningen av lagmannsretten når det er rettsmøte, avhenger av hvilke saker den skal behandle. I den enkelte sak har lagmannsretten tre fagdommere: én lagmann som formann og to lagdommere, jf. domstolloven § 12. I sivile saker skal lagmannsretten ha to eller fire meddommere i tillegg til de tre fagdommerne, jf. tvisteloven § 29-17, se § 9-12. I straffesaker skal lagmannsretten normalt ha fire meddommere i tillegg til de tre fagdommerne, jf. straffeprosessloven § 332. I de alvorligste straffesakene, der det er anket over skyldspørsmålet og straffen kan bli mer enn 6 år, blir de fire meddommerne erstattet av en lagrett ( jury) på ti medlemmer, jf. straffeprosessloven § 352.

Høyesterett

Det følger av Grunnloven § 88 at Høyesterett er landets øverste domstol. Høyesterett har totalt 20 dommere. En av dem er faglig leder med tittelen høyesterettsjustitiarius. Meddommere deltar ikke i Høyesterett. For øvrig har Høyesterett en administrasjon som ledes av en direktør. Høyesteretts oppgave er å behandle saker som blir anket fra lagmannsrettene og tingrettene.

328

RETTERGANG

Høyesteretts ankeutvalg

Den enkelte sak

KAPITTEL 6

Høyesteretts ankeutvalg består av tre høyesterettsdommere, og har flere oppgaver, jf. domstolloven § 4. En av oppgavene er å avgjøre om en ankesak skal slippe gjennom til behandling i Høyesterett. Det gjelder både sivile saker og straffesaker, jf. tvisteloven § 30-1 og straffeprosessloven § 323. Vi kommer snart tilbake til vilkårene for at en sak kan slippe gjennom og bli behandlet. Den enkelte sak blir vanligvis behandlet av fem dommere. Det kalles for «behandling i avdeling». I saker av særlig viktighet blir saken behandlet i storkammer med elleve dommere.

Les mer på I helt særlige tilfeller kan det bestemmes at saken skal avgjøres av www.domstol.no Høyesterett i plenum med alle dommerne.

TEST DEG SELV 1. 2. 3. 4.

Hvilken plass har domstolene i Grunnlovens regler om maktfordeling? Hvordan settes tingretten med dommere i den enkelte sak? Hvordan settes lagmannsretten med dommere i den enkelte sak? Hvordan kan Høyesterett settes med dommere i den enkelte sak?

6.2 Sivile saker Læreplanens kompetansemål: • Du skal kunne gjere greie for gangen i ei sivil sak …

En sivil sak er en tvist om et rettsforhold. Det vil si at to eller flere parter er uenige om hvem som har rett, for eksempel i spørsmål om fordeling av formue etter en skilsmisse, barnefordeling, arv, arbeidsforhold og mye annet. Før du bestemmer deg for å bringe en sak til domstolene, noe som kan bli meget kostbart, finnes det en rekke muligheter for å få saken løst utenfor domstolene.

329

KAPITTEL 6

RETTERGANG

Hovedregelen er at sivile saker starter i forliksrådet. Hensikten er å få partene til å komme til en minnelig ordning for ikke å sette i gang en kostbar og unødvendig prosess i domstolene. Forliksrådet har domsmyndighet hvis saken er enkel, for eksempel hvis partene strides om formuesverdier under kr 125 000, eller hvis saken gjelder inndrivelse av et pengekrav der innklagede åpenbart ikke har holdbare innsigelser.

På bestemte saksområder finnes det nemnder, utvalg og andre klageorganer som – uten omkostninger for deg – kan ta stilling til saken. Praktiske eksempler er Likestillings- og diskrimineringsnemnda og Les mer om Forbrukertvistutvalget. Felles for disse organene er at avgjørelsene er Likestillings- og veiledende og ikke bindende for partene.

Løsning utenfor domstolene

diskrimineringsnemnda www.ldo.no Forbrukertvistutvalget www.forbrukertvistutvalget.no

6.2.1 Forliksrådet Forliksrådet er en meklingsinstitusjon med begrenset domsmyndighet, jf. domstolloven § 1(2). Hver kommune har et forliksråd med tre medlemmer valgt av kommunestyret for fire år. Forliksrådene mekler i sivile saker og dømmer i noen tilfeller. En sivil sak starter som regel med at klageren sender en forliksklage til forliksrådet i den kommunen der innklagede bor. Reglene om når forliksklage er nødvendig, står i tvisteloven §§ 6-2 og 6-3. På dette stadiet i prosessen kaller vi saksøkeren for «klager» og saksøkte for «innklaget».

Unntak

330

Selv om hovedregelen er obligatorisk behandling i forliksrådet før en sak kan bli behandlet av domstolene, finnes det en rekke viktige unntak, jf. tvisteloven § 6-2. Her er noen sentrale eksempler:

RETTERGANG

Peder Ås Lillevik

Forliksklage til Lillevik forliksråd Klager: Peder Ås, Sjøgata 5, Lillevik Innklaget: Morten Holm, Storevik Den 24. mars 2017 brakk Peder Ås, som er elev ved Storevik videregående skole, beinet under en fotballkamp i gymtimen. Bruddet skyldes en usedvanlig rå takling fra Morten Holm. Taklingen framsto nærmest som et angrep. Morten Holm har vedgått at den harde taklingen var en «takk-for-sist-handling», fordi han mente at Peder Ås hadde filmet til seg et straffespark tidligere i kampen. Skaden har påført Peder Ås utgifter til lege, dessuten tapt arbeidsfortjeneste, med kr 10 000.

KAPITTEL 6

En forliksklage inneholder hvem som er innklaget, hva saken gjelder og påstand, det vil si hva klageren ønsker å oppnå. Forliksklage kan også skrives på et ferdig skjema som du kan laste ned fra forliksrådets hjemmeside.

Den innklagede bes innkalt til mekling i saken. Hvis innklagede ikke møter forlanger jeg uteblivelsesdom i forliksrådet, jf. tvisteloven § 66 (3). Jeg nedlegger slik påstand: Morten Holm dømmes til å betale kr 10 000 til Peder Ås med 12 % rente fra 24. mars 2017 til betaling skjer, dessuten saksomkostninger. Denne forliksklagen er sendt i fire eksemplarer. Lillevik, 1. april 2017

Familiesaker

Saker mot stat eller kommune

Familiesaker som ikke gjelder økonomisk oppgjør etter samlivsbrudd, det vil i praksis si barnefordelingssaker, skal ikke behandles i forliksrådet, jf. § 6-2(1) bokstav a. Det anses ikke som betryggende at lekmenn i forliksrådet skal befatte seg med så alvorlige saker. Barnefordelingssaker reises direkte for domstolene. Saker mot stat eller kommune, for eksempel et spørsmål om ugyldig avslag på en søknad om byggetillatelse, kan reises for domstolene uten behandling i forliksrådet, jf. § 6-2(1) bokstav b. Grunnlaget for forlik mellom en privatperson og staten eller en kommune reiser mange kompliserte juridiske spørsmål som forvaltningen selv må vurdere.

331

KAPITTEL 6

Saker avgjort av nemnd

Dom i forliksrådet

RETTERGANG

Saker avgjort av nemnd der loven bestemmer at nemndas vedtak er bindende hvis partene ikke innen en viss frist bringer saken til domstolene, jf. § 6-2(1) bokstav e, reises også ved domstolene uten forutgående behandling i forliksrådet. Et typisk eksempel er vedtak i Forbrukertvistutvalget, se forbrukertvistloven § 11. Begrunnelsen er at behandlingen i Forbrukertvistutvalget erstatter meklingen i forliksrådet. Forliksrådet kan avsi dom etter reglene i tvisteloven § 6-10. Rådet kan avsi dom hvis partene er enige om det. Det kan også avsi dom hvis tvisten gjelder formuesverdier under kr 125 000, selv om bare en av partene ber om det. Det samme gjelder hvis saken gjelder et pengekrav der innklagede åpenbart ikke har holdbare innsigelser. Dom i forliksrådet hindrer ikke at du kan bringe saken inn for domstolene, men det må gjøres innen en måned, se tvisteloven § 6-14. Hvis ikke blir dommen i forliksrådet stående som rettskraftig.

6.2.2 Tingretten Behandlingen kan bli avsluttet i forliksrådet hvis partene kommer til enighet eller forliksrådet avsier dom som ingen av partene bringer til domstolene. Stevning

En sivil sak går ikke automatisk fra forliksrådet til tingretten. Du må som saksøker bringe den dit ved en stevning. Det samme gjelder saker som ikke skal behandles i forliksrådet. Stevningen er en skriftlig begjæring til retten om å få reise søksmål. Partene i saken blir nå betegnet som «saksøker» og «saksøkte». Stevningen skal inneholde de krav som saksøkeren retter mot saksøkte, og de grunnlagene som kravene bygger på. Saksforberedelsen i tingretten starter med at saksøkte får et eksemplar av stevningen. Han eller hun kontakter da som regel en advokat for å få hjelp til å utforme et svar på stevningen. Deretter kan det bli en lang prosess der partenes advokater skriver til hverandre gjennom tingretten for å avklare og utdype argumentene.

Hovedforhandling

332

Når alle vesentlige opplysninger og argumenter i saken er lagt fram, fastsetter tingretten et tidspunkt for hovedforhandlingen. Her møter partene med advokatene sine. I hovedforhandlingen består tingretten av én juridisk dommer, og to ikke-juridiske meddommere hvis en av partene krever det, jf. tvisteloven § 9-12.

RETTERGANG

KAPITTEL 6

Advokat Lise Kirkerud Storevik

Stevning til Storevik tingrett Saksøker: Prosessfullmektig: Saksøkt:

Peder Ås, Sjøgata 5, Lillevik Advokat Lise Kirkerud, Rettsgata 2, Storevik Morten Holm, Storevik

24. mars 2017 brakk Peder Ås, som er elev ved Storevik videregående skole, beinet under en fotballkamp i gymtimen. Bruddet skyldes en usedvanlig rå takling fra Morten Holm. Taklingen var nærmest et angrep. Morten Holm har vedgått at den harde taklingen var en «takk-for-sist-handling», fordi han mente at Peder Ås hadde filmet til seg et straffespark tidligere i kampen. Skaden har påført Peder Ås utgifter til lege, dessuten tapt arbeidsfortjeneste, med kr 10 000. Jeg vedlegger disse bilagene til stevningen: Bilag 1: Forliksklage i henvist stand Bilag 2: Videoopptak av kampen, der taklingen kan sees Bilag 3: Kopi av politirapport med avhør av dommeren Bilag 4: Røntgenbilder og uttale fra behandlende lege Vitner er doktor Anne Hansen og dommeren i kampen, Helge Foss. Jeg ber om at de blir innstevnet til retten. Jeg forbeholder meg retten til ytterligere bevis og anførsler. Saksforberedelsen er stort sett avsluttet fra saksøkerens side, og hovedforhandling kan berammes. Jeg nedlegger denne påstanden: Morten Holm dømmes til å betale kr 10 000 til Peder Ås med 12 % rente fra 24. mars 2017 til betaling skjer, dessuten saksomkostninger. Lillevik, 1. juni 2017

Advokat

En stevning er svært lik en forliksklage. Saksøkeren må angi hvem som er saksøkt, og gjøre rede for det faktiske grunnlaget som saken bygger på. Stevningen bør også vise til de bevis som saksøkeren ønsker å benytte i saken. Bevisene kan vedlegges stevningen. Den avsluttes med en påstand. En stevning kan også skrives på et ferdig skjema som kan lastes ned fra domstolens hjemmeside.

Etter forhandlingene trekker retten seg tilbake for å bestemme dommen. Det tar som regel noen dager. Den som taper saken helt, skal som regel betale sakskostnadene, som kan bli store. Det er derfor stor økonomisk risiko knyttet til å gå til sak mot noen. 333

KAPITTEL 6

RETTERGANG

Tingretten settes normalt med én fagdommer, men den kan ha inntil tre fagdommere hvis saken krever det. Retten kan også settes med meddommere, som regel to, men flere hvis det er mer enn én fagdommer, se tvisteloven § 9-12. Tegningen viser en enkel og vanlig sammensetning med én fagdommer, ingen meddommere, samt partene og deres advokater.

Hver av partene kan godta dommen eller anke den til lagmannsretten. Ankefristen er én måned, jf. tvisteloven § 29-5. Dommen blir ikke rettskraftig – endelig – før ankefristen er ute. Småkravprosess

Småkravprosess er en enkel, hurtig og billig måte å behandle en sak på ved tingretten, jf. tvisteloven kapittel 10. Hovedforhandlingen gjennomføres vanligvis med muntlige forhandlinger i rettslokalet, men den kan også gjennomføres som fjernmøte ved hjelp av telefon og datateknologi. Dommeren og advokatene har ikke plikt til å være kledd i sort kappe. I småkravprosesser forekommer det ofte at en part eller begge parter er selvprosederende, det vil si at de fører saken sin selv uten advokat for å redusere sakskostnadene. Småkravprosess er hovedregelen når partene strides om formuesverdi på under kr 125 000, men ved enighet mellom partene, og hvis retten godtar det, kan også større tvistesummer enn kr 125 000 bli behandlet etter reglene om småkravprosess, jf. tvisteloven § 10-1. Et særdeles viktig argument for småkravprosess er reglene om sakskostnader, jf. tvl. § 10-5. Det kan som hovedregel bare kreves erstatning for sakskostnader inntil 20 % av tvistesummen, likevel minst kr 2 500 og maksimalt kr 25 000.

334

RETTERGANG

KAPITTEL 6

I den enkelte sivile sak settes lagmannsretten med tre fagdommere, jf. domstolloven § 12. I tillegg kan det oppnevnes to meddommere slik at i alt fem dommere kan avgjøre saken, jf. tvisteloven § 29-17.

6.2.3 Anke Anke til lagmannsretten

En dom i tingretten kan ankes til lagmannsretten. I sivile saker som gjelder formuesverdier under kr 125 000, må lagmannsretten samtykke til behandlingen, jf. tvisteloven § 29-13. Hvis du anker en dom som er behandlet i tingretten etter reglene om småkravprosess, gjelder ikke lenger reglene om begrensning av sakskostnader. Taper du i lagmannsretten, kan det bli en kostbar affære.

Anke til Høyesterett

Dommer fra lagmannsretten kan ankes til Høyesterett. Et ankeutvalg på tre dommere avgjør om en anke skal behandles. Ankebehandling i Høyesterett krever samtykke i henhold til tvisteloven § 30-4. Tvisteloven § 30-4 Samtykke til fremme av anke over dommer (1) Anke over dommer kan ikke fremmes uten samtykke. Samtykke skal bare gis når anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende sak, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken avgjort i Høyesterett. (2) Spørsmålet om samtykke avgjøres for hver anke. Samtykke kan begrenses til enkelte krav og til enkelte ankegrunner, herunder til nærmere konkrete påberopte feil i rettsanvendelsen, saksbehandlingen eller det faktiske avgjørelsesgrunnlaget. (3) Avgjørelsen treffes av Høyesteretts ankeutvalg ved beslutning. Nektelse eller begrensning av samtykke krever enstemmighet.

335

KAPITTEL 6

RETTERGANG

Høyesteretts rolle er å kontrollere om de andre domstolene bruker lovene korrekt. Retten vil derfor bare behandle saker som har betydning utenfor selve saken. Det vil si at Høyesterett avklarer uklare spørsmål som kan legges til grunn for framtidige saker av samme art. RT-2000-1811 Finanger I og RT-2005-1365 Finanger II En kveld i november 1995 sitter syv ungdommer og drikker hjemmebrent. En av dem, Veronica Finanger, bestemmer seg for å sitte på når en av dem skal kjøre en tur. Turen ender i et tre, og Veronica blir alvorlig skadet. Sjåføren hadde promille på 1,2, og Veronica hadde promille på 1,7. Ti år og femten rettssaker senere, blant annet to saker der Høyesterett kom sammen i plenum, fikk saksøkeren full erstatning av staten: 3,15 millioner kroner. De to Finanger-dommene ble avgjørende for mange tidligere saker der forulykkede passasjerer til en promillekjører hadde blitt nektet full erstatning. Staten måtte endre bilansvarslova § 7 for å bringe den i samsvar med EU-retten. Lovendringen førte til at staten måtte betale over 50 millioner kroner i erstatning til 487 tidligere trafikkskadde passasjerer. Høyesterett skapte ny rett. Lærebøker måtte skrives om, og Finanger-sakene står nå sentralt i læreplanene for erstatningsrett og EU/EØS-rett på jusstudiet.

TEST DEG SELV 1. Hva er en sivil sak? 2. Hva er et forliksråd, og hvilken oppgave har det? 3. Hvilke sivile saker må, og hvilke saker skal ikke, behandles i forliksrådet før søksmålet kan gå til domstolene? 4. Hvordan kommer et sivilt søksmål til tingretten? 5. Hvordan kan tingretten være sammensatt i et sivilt søksmål? 6. Hvordan kommer et sivilt søksmål til lagmannsretten? 7. Hvordan kan lagmannsretten være sammensatt i et sivilt søksmål? 8. Hva skal til for å få et sivilt søksmål behandlet i Høyesterett? 9. Hvordan kan Høyesterett være sammensatt i den enkelte sak?

336

RETTERGANG

KAPITTEL 6

6.3 Straffesaker Læreplanens kompetansemål: • Du skal kunne gjere greie for […] rolla til Konfliktrådet • Du skal kunne gjere greie for gangen i […] ei straffesak

En straffesak er en sak som staten fører mot privatpersoner som har begått straffbare lovbrudd, for eksempel tyveri, promillekjøring, seksuallovbrudd eller voldslovbrudd. Saken gjelder spørsmålet om den tiltalte er skyldig, om vedkommende i så fall skal straffes, og hvor stor straffen skal være.

6.3.1 Etterforskning Straffesaker starter med politiets etterforskning. Hensikten med den er å få fram tilstrekkelige opplysninger til å avgjøre spørsmålet om tiltale. Arbeidet består i å avhøre mistenkte personer, vitner eller andre som kan bidra til å opplyse saken. I tillegg sikrer politiet tekniske bevis. Det kan være fingeravtrykk, blodrester og annet organisk materiale for DNA-analyse, dokumenter, kopi av harddisker, osv.

6.3.2 Siktelse Etterforskningen kan peke ut en eller flere mistenkte personer. I mange tilfeller er mistanken så sterk at en eller flere mistenkte personer blir siktet, jf. straffeprosessloven § 82. Straffeprosessloven § 82 (utdrag) Den mistenkte får stilling som siktet når påtalemyndigheten har erklært ham for siktet eller når forfølging mot ham er innledet ved retten eller det er besluttet eller foretatt pågripelse, ransaking, beslag eller liknende forholdsregler rettet mot ham.

Status som siktet innebærer blant annet rett til forsvarer. Siktelsen gir et varsel om at du som lovbryter kan bli tiltalt. Det bør gi deg – som siktet – en sterk oppfordring til å ivareta dine interesser og planlegge forsvaret sammen med en advokat. Påtalemyndigheten kan erklære en mistenkt person som siktet, men pågripelse, ransaking, beslag og liknende etterforskningsskritt gir deg også status som siktet. 337

KAPITTEL 6

RETTERGANG

på

En mann er pågrepet og satt i arresten. Hvis påtalemyndigheten av hensyn til etterforskningen ønsker å ha ham i varetekt mer enn tre dager, må mannen framstilles i tingretten innen tre dager med begjæring om varetektsfengsling.

6.3.3 Pågripelse og fengsling Det forekommer ofte at mistenkte personer blir pågrepet og framstilt i tingretten for å få rettens samtykke til varetektsfengsling. Vilkårene for pågripelse og fengsling går fram av straffeprosessloven § 171 og § 183. Pågripelse

Pågripelse innebærer at politiet tar deg i varetekt for å kunne etterforske saken nærmere. Det kan for eksempel være behov for avhør av deg som pågrepet og eventuelle vitner, og for å kunne ransake boligen din og beslaglegge gjenstander som kan være egnet som bevis. Pågripelse skal som hovedregel besluttes av påtalemyndigheten, for eksempel en statsadvokat eller politiadvokat. Pågripelse må ikke forveksles med «innbringelse» etter politiloven § 8. Du kan innbringes til politiet hvis du forstyrrer den offentlige ro og orden. Da er det tilstrekkelig med beslutning fra en underordnet polititjenestemann, men du kan ikke holdes i politiets varetekt mer enn fire timer med mindre innbringelsen gjøres om til en pågripelse. Du kan pågripes hvis du mistenkes for en forbrytelse som kan gi fengsel i seks måneder eller mer. Det gjelder for eksempel alle voldslovbrudd og

338

RETTERGANG

KAPITTEL 6

seksualforbrytelser og de fleste vinningslovbrudd. Du kan ikke pågripes for mindre tyveri eller mindre underslag, fordi slike lovbrudd bare straffes med bot. I tillegg til vilkåret om en øvre strafferamme på seks måneders fengsel kreves det at ett av flere tilleggsvilkår er oppfylt, blant annet at det er fare for at du vil stikke av og unndra deg straffeforfølgning, eller at det er fare for at du ødelegger bevis, for eksempel ved å påvirke eventuelle vitner, brenne dokumenter, ødelegge harddisken på en PC osv. Se straffeprosessloven 171 om vilkårene for pågripelse og politiloven § 8 om vilkårene for innbringelse Fengsling

Straffeprosessloven § 183 (utdrag) Vil påtalemyndigheten beholde den pågrepne, må den snarest mulig og senest den tredje dagen etter pågripelsen fremstille ham for tingretten på det sted der fremstilling mest hensiktsmessig kan skje, med begjæring om fengsling.

Hvis påtalemyndigheten ønsker å beholde en pågrepet person, må de innen tre dager fremstille vedkommende for tingretten og begjære om fengsling.

6.3.4 Tiltale Påtalemyndigheten

Når etterforskningen har kommet tilstrekkelig langt, blir spørsmålet om tiltale avgjort på grunnlag av opplysningene fra etterforskningen. Spørsmålet blir avgjort av påtalemyndigheten. Det er en egen organisasjon med riksadvokaten på toppen, slik:

Riksadvokaten Statsadvokatene Politimestrene og visse andre tjenestemenn i politiet Påtalemyndigheten er en pyramideformet organisasjon med riksadvokaten på toppen. Under ham står statsadvokatene og tjenestemenn i politiet. Jo mer alvorlig forbrytelsen er, desto høyere opp må beslutningen om tiltale tas.

339

KAPITTEL 6

RETTERGANG

6.3.5 Løsning utenfor domstolene Henleggelse

Påtalemyndigheten kan henlegge saken hvis det er mest hensiktsmessig. Årsaken til en henleggelse kan være at påtalemyndigheten mener at handlingen ikke er straffbar, eller at påtalemyndigheten ikke har tid eller penger til å prioritere den nødvendige etterforskningen. Påtalemyndigheten har ikke plikt til å reagere mot forbryteren, men hvis den ønsker, kan den forsøke å avgjøre saken uten å bringe den til domstolene. Det kan gjøres med • forelegg • konfliktråd • påtaleunnlatelse

Forelegg

Det er unødvendig å bringe saken til domstolene hvis den siktede legger kortene på bordet og tilstår uten forbehold. Da kan påtalemyndigheten gi den tiltalte et forelegg. Det er et tilbud om å avgjøre saken med bot. Saken blir avsluttet hvis den siktede aksepterer tilbudet. Bruk av forelegg forutsetter at saken kan avgjøres med bot, jf. straffeprosessloven § 255. Du kan slippe unna med forelegg for tyveri og underslag, jf. straffeloven § 271, men ikke for grov kroppskrenkelse eller kroppsskade, se straffeloven §§ 272 og 272.

Forenklet forelegg

Konfliktråd

Påtalemyndigheten vurderer vanligvis størrelsen på boten ut fra den private økonomien til siktede. I noen straffbare forhold er det åpnet for forenklet forelegg der boten blir satt etter en taksttabell som bare tar hensyn til den ytre gjerningsbeskrivelsen. Forenklet forelegg blir ofte brukt for mindre fartsovertredelser. Påtalemyndigheten kan overføre saken til et konfliktråd. Vilkåret er da at både den fornærmede og den siktede «samtykker», og at «saken egner seg», jf. straffeprosessloven § 71a. Behandling i konfliktråd er særlig aktuelt for mindre vinningsforbrytelser som tyveri, skadeverk, bilbrukstyveri og liknende saker, og egner seg best overfor unge lovbrytere. Sedelighets- og voldsforbrytelser er ikke egnet for slik behandling.

Les mer om Konfliktrådet fungerer slik at fornærmede og siktede møtes ansikt til konfliktrådet på ansikt og kanskje blir enige om hvordan den siktede kan gjøre opp for www.konfliktraadet.no

seg. De kan for eksempel bli enige om at tyven skal utføre arbeid for den fornærmede, reparere skaden eller betale erstatning. I slike tilfeller blir saken ikke registrert i bøte- eller strafferegisteret, men det blir registrert at personen har hatt en sak i konfliktrådet.

340

RETTERGANG

KAPITTEL 6

2 1

3 5 4

1 Rettsvitne/protokollfører 2 Juridisk dommer 3 Forsvarer 4 Tolk 5 Siktet 6 Tilhørere og presse

Tegningen viser den normale sammensetningen av en forenklet tingrett der det skal avsies tilståelsesdom. I dette tilfellet er aktor (politiadvokat) ikke til stede. Det finnes ikke faste regler om aktors tilstedeværelse, derfor kan politiet selv avgjøre om påtalemyndighetens tilstedeværelse er nødvendig. Rettsmøtet blir ikke kalt hovedforhandling, og det er ikke skrevet noen tiltalebeslutning. Rettsmøtet foregår på grunnlag av en siktelse, og lovbryteren blir derfor kalt siktede, ikke tiltalte. Den siktede har krav på strafferabatt fordi han eller hun har tilstått. Påtaleunnlatelse

Påtalemyndigheten kan la være å reise tiltale selv om straffeskyld er bevist, jf. straffeprosessloven § 69. Dette er en strafferettslig reaksjon som du ikke må forveksle med henleggelse av saken etter bevisets stilling eller henleggelse fordi den påståtte forbrytelsen ikke er straffbar. Påtaleunnlatelse blir særlig brukt overfor relativt unge førstegangsforbrytere. Norge har gått langt i å gi påtalemyndigheten frihet til å vurdere om det bør reises tiltale. I andre land er påtalemyndighetene i større grad forpliktet til å bringe straffesaker til domstolene når de mener å ha en skyldig gjerningsmann.

6.3.6 Løsning ved domstolene Tilståelsesdom

Saken kan bli avgjort som tilståelsesdom ved forenklet tingrett eller ved at påtalemyndigheten utferdiger en tiltalebeslutning og bringer saken til ordinær domstolsbehandling. Dommer i tingretten kan ankes til lagmannsretten, og dommer i lagmannsretten kan på visse vilkår ankes til Høyesterett. 341

KAPITTEL 5

Forenklet tingrett

STRAFFERETT

Det er ikke behov for en omfattende behandling i tingretten hvis den tiltalte har tilstått uten forbehold. Da er det adgang til å avgjøre saken med en forenklet behandling, jf. straffeprosessloven § 248. Tingretten avgjør da saken med bare én dommer og ingen meddommere. De aller fleste straffesaker blir avgjort ved forelegg eller tilståelsesdom i en forenklet tingrett. Reglene om forelegg og tilståelsesdom er derfor nokså viktige. En tilståelsesdom i forenklet tingrett forutsetter samtykke og uforbeholden tilståelse fra den siktede. Det må også foreligge andre opplysninger som støtter tilståelsen, for eksempel opplysninger fra et vitne, eller fingeravtrykk på en glassrute. Saker om promillekjøring og saker om kjøring uten førerkort kan også pådømmes i den forenklede tingretten.

Tiltalebeslutning

Hvis påtalemyndigheten ikke ønsker å henlegge saken, og heller ikke kan eller ønsker å avgjøre saken med forelegg, påtaleunnlatelse eller tilståelsesdom, utarbeider den en tiltalebeslutning, som kan se slik ut:

TILTALEBESLUTNING Statsadvokatene i Lilleting Gjør vitterlig: Peder Ås, født 19.10.1975 Rådyrstien 10 1407 Lillevik blir herved satt under tiltale ved Lillevik tingrett til fellelse etter straffeloven § 281 for ved uaktsomhet å ha forvoldt en annens død. Grunnlag Den 22. september 2017 ca. kl. 16.00 i Storskogen i Lillevik skjøt Peder Ås jaktkameraten Lars Holm i hodet slik at Holm døde. Ås utviste uaktsomhet ved å tro at Lars Holm var en elg. Lilleting, 01.12.2017

Merethe Nilsen Statsadvokat Som forsvarer er oppnevnt Kari Li, Lillevik

Tiltalebeslutning i straffesak 342

RETTERGANG

Hovedforhandling for tingretten

KAPITTEL 6

Tingretten blir satt med én fagdommer og to meddommere. I alvorlige straffesaker hvor den siktede risikerer fengsel i mer enn seks år, kan retten bli utvidet til to fagdommere og tre meddommere, jf. straffeprosessloven § 276. Legg merke til at det alltid er flest meddommere. Dette er ment å styrke rettssikkerheten fordi folkets sunne fornuft skal få det endelige og avgjørende ordet.

6.3.7 Gangen i en hovedforhandling ved tingretten Straffeprosessloven kapittel 22

Hovedforhandlingen i en straffesak foregår etter reglene i straffeprosessloven kapittel 22. Selve hovedforhandlingen settes i gang som beskrevet i § 289. Straffeprosessloven § 289 Forhandlingen om selve det forhold tiltalen gjelder, begynner med opplesing av tiltalebeslutningen. Rettens leder spør så tiltalte om han erkjenner seg skyldig, og oppfordrer ham til å følge forhandlingen med oppmerksomhet. Deretter får aktor ordet for å forklare hva som er gjenstand for tiltalen, og kort nevne de bevis som vil bli ført. Forsvareren kan på begjæring få ordet til korte bemerkninger i tilknytning til det som aktor har uttalt.

Tegningen viser en hovedforhandling i tingretten sammensatt som meddomsrett, med én fagdommer og to meddommere. I alvorlige saker der tiltalte risikerer fengsel i mer enn seks år, blir retten forsterket med ytterligere en juridisk dommer og en meddommer. Påtalemyndigheten er representert med en aktor, og lovbryteren/ tiltalte møter med forsvarer.

343

KAPITTEL 6

Retten settes

RETTERGANG

Rettens leder (fagdommeren) erklærer retten for satt. Han eller hun presenterer rettens medlemmer og partene og deres advokater. Tiltalebeslutningen blir lest opp. Rettens leder spør deretter tiltalte om han eller hun erkjenner seg skyldig etter tiltalen.

Innledningsforedrag

Aktor er påtalemyndighetens representant i saken. Han eller hun får ordet og holder et innledningsforedrag. Dette gir retten en kort oversikt over hovedpunktene i saken og politiets bevis. Tiltaltes forsvarer kan komme med bemerkninger, men holder ikke noe eget innledningsforedrag.

Fornærmede forklarer seg

Dersom det finnes en eller flere fornærmede i saken, forklarer disse seg først.

Tiltalte forklarer seg

Deretter forklarer tiltalte seg hvis han eller hun er villig til det. Tiltalte får først spørsmål av dommerne, deretter av aktor og så av forsvarer.

Vitneforklaringer

Deretter forklarer vitnene seg. Aktors vitner avhøres først, deretter forsvarerens vitner. Alle aktørene får stille spørsmål til vitnene.

Andre bevis

Deretter legger aktor og forsvarer fram bevis, som for eksempel dokumenter, bilder, gjenstander, funn fra åstedet etc.

Prosedyrer

Saken nærmer seg slutten. Aktor får ordet og holder sin prosedyre (sluttinnlegg). Etter aktor holder forsvareren sin prosedyre. Prosedyrene er partenes oppsummeringer av saken der det pekes på hva som anses bevist, hvilke regler som skal anvendes, og hvilken straff tiltalte bør få.

Replikk og duplikk

Aktor og forsvarer får deretter ordet én gang hver (replikk og duplikk). Til slutt blir tiltalte spurt om han eller hun har noe å tilføye (det siste ord).

Dommen

Deretter blir saken tatt opp til doms. Dommerne trekker seg tilbake og drøfter saken. Noen dager eller uker senere er dommen klar. Dommen blir forkynt for tiltalte, og saken er avsluttet i tingretten.

6.3.8 Anke til lagmannsretten En dom i tingretten kan ankes til lagmannsretten etter straffeprosessloven § 306. I de alvorligste straffesakene, de som kan føre til fengsel i mer enn seks år, blir lagmannsretten satt med tre juridiske dommere og en lagrett ( jury) på ti medlemmer.

344

RETTERGANG

KAPITTEL 6

3 2

1 Protokollfører 2 Juridisk dommer 3 Juridisk dommer 4 Juridisk dommer 5 Rettsbetjent 6 Lagrett (jury) 7 Tilhørere og presse 8 Vitne 9 Sakkyndige 10 Tiltalte 11 Forsvarer 12 Aktor (påtalemyndighet)

1 6

12 9 11 10 8

Tegningen viser en lagmannsrett med lagrett slik den blir sammensatt i de alvorligste straffesakene der den tiltalte kan få fengsel i mer enn seks år. I andre saker blir retten satt med tre juridiske dommere og fire meddommere. Stortinget har vedtatt at ordningen med en lagrett med ti medlemmer som skal avgjøre skyldspørsmålet, skal avvikles. Den skal erstattes av en meddomsrett med inntil fire juridiske dommere og fem meddommere. Det er usikkert når lovregler om dette blir vedtatt og ordningen satt i kraft. (Januar 2017)

Ellers blir lagmannsretten satt med tre juridiske dommere og fire meddommere, se straffeprosessloven § 352, jf. § 355 og § 332. Stortinget har vedtatt at ordningen med en lagrett med ti medlemmer som skal avgjøre skyldspørsmålet, skal avvikles. Den skal erstattes av en meddomsrett med inntil fire juridiske dommere og fem meddommere. Det er usikkert når lovregler om dette blir vedtatt og ordningen satt i kraft. (Januar 2017) En straffedom i tingretten må ankes innen to uker, jf. straffeprosessloven § 310.

6.3.9 Anke til Høyesterett Høyesteretts ankeutvalg avgjør hvilke straffesaker som kan legges fram for Høyesterett. Bare saker med betydning utover den enkelte sak slipper fram, jf. straffeprosessloven § 323. Det er saker av prinsipiell karakter, eller saker som det av andre grunner er særlig viktig å få prøvd i Høyesterett. 345

KAPITTEL 6

Ikke ankerett om skyld!

Begrunnelser for anken

RETTERGANG

En straffesak kan ikke ankes til Høyesterett på grunn av bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, jf. straffeprosessloven § 306 (2). Var det den tiltalte som virkelig utførte drapshandlingen? Tok et vitne feil av den tiltalte og en annen da hun så drapet bli utført? Slike spørsmål er endelig avgjort i tingretten og lagmannsretten og kan ikke ankes til Høyesterett. Det begrunnes med at faktiske forhold om skyldspørsmålet skal avgjøres i domstoler med lekfolk (lekmannsprinsippet). Når folket har sagt sitt om skyldspørsmålet, både i tingretten og i lagmannsretten, kan ikke Høyesterett endre på det. En anke til Høyesterett kan derfor bare begrunnes med feil lovbruk, feil saksbehandling eller feil straffeutmåling. Høyesterett fastsetter i noen tilfeller ny dom når den tar anken til følge, for eksempel ved å sette straffen ned eller opp. Dommen kan også bli opphevet på grunn av feil saksbehandling. I så fall blir det opp til påtalemyndigheten å reise ny sak ved lagmannsretten.

TEST DEG SELV 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7.

Hva er en straffesak, og hva skiller den fra sivile saker? Hvordan er gangen i en straffesak? Hva er formålet med etterforskningen i en straffesak? Hva er en siktelse? Hvilken betydning for mistenkte har det å bli siktet? Hvilke vilkår må oppfylles for at en mistenkt person kan pågripes? Hvor lenge kan en pågrepet person beholdes i politiets varetekt før retten må avgjøre spørsmålet? 8. Hvem avgjør spørsmålet om tiltale? 9. Hva er et forelegg, og hvem kan gi forelegg? 10. Hvilken oppgave har et konfliktråd? 11. Hva er vilkårene for å avgjøre en straffesak med tilståelsesdom? 12. Hvordan er tingretten sammensatt i straffesaker? 13. Hvordan foregår en hovedforhandling om straff i tingretten? 14. Hva er en anke? 15. Hvordan er lagmannsretten sammensatt under ankebehandlingen av en straffesak? 16. Hvilke regler gjelder for å anke til Høyesterett?

346

RETTERGANG

KAPITTEL 6

6.4 Overnasjonale domstoler Læreplanens kompetansemål: • Du skal kunne gjere greie for reglane om rettferdig rettargang som følgjer av Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) • Du skal kunne gjere greie for dei viktigaste nasjonale og internasjonale domstolane

Overnasjonale domstoler er internasjonale domstoler som kan treffe avgjørelser av betydning for Norge. Norge som stat har gjennom internasjonale avtaler forpliktet seg til å ta hensyn til rettsavgjørelser fra disse domstolene. EMD – Menneskerettsdomstolen

Praksis fra Menneskerettsdomstolen er i virkeligheten ikke så omfattende. Domstolen har siden etableringen i 1959 avsagt 40 dommer (per januar 2016) i saker mot Norge, og i 28 av disse tilfellene har dommene konstatert brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Likevel har dommene i EMD fått stor betydning for norsk lovgivning og rettspraksis. Bildet viser bygningen til Menneskerettsdomstolen i Strasbourg i Frankrike. Den er opprettet for å passe på at Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) blir overholdt. En person som mener å ha fått menneskerettighetene sine krenket av den norske staten, kan klage til domstolen i Strasbourg.

347

KAPITTEL 6

RETTERGANG

Haag-domstolens forløper, «Den faste domstol for mellomfolkelig rettspleie», løste i 1933 en bitter konflikt mellom Norge og Danmark. Etter unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige oppsto en følelsesladet debatt om Grønland egentlig tilhørte Norge. Danmark erklærte i 1921 at hele Grønland tilhørte Danmark til tross for at norske sel- og hvalfangere holdt til på Øst-Grønland. I 1931 ble et område på Øst-Grønland (Myggbukta) okkupert av nordmenn som heiste det norske flagget og kalte området for Eirik Raudes Land. Forsvarsminister Vidkun Quisling ville om nødvendig støtte okkupasjonen med militær makt. Norge og Danmark sa seg til slutt villige til å la domstolen i Haag dømme i saken, og resultatet ble som alle vet: Grønland er dansk territorium. Ankeretten i straffesaker

348

Domstolens betydning for Norge kan illustreres med en sentral endring av norsk straffeprosess som trådte i kraft 1.8.1995. EMK bestemmer at enhver som er kjent skyldig av en domstol i en straffesak, skal kunne få skyldspørsmålet overprøvd av en høyere domstol (EMK artikkel 6 og tilleggsprotokoll nr. 7, artikkel 2). Men slik har det ikke alltid vært i Norge. Vi hadde før 1995 en ordning der de mest alvorlige straffesakene, de som kunne gi fengsel i mer enn seks år, startet i lagmannsretten. Der ble skyldspørsmålet avgjort uten mulighet for å anke skyldspørsmålet videre til Høyesterett. Norge konstaterte på eget initiativ at dette var i strid med EMK artikkel 6 om rettferdig rettergang, og innførte «to-instansreformen». Nå starter alle norske straffesaker i tingretten, med ankemulighet til lagmannsretten. Høyesterett kan fortsatt ikke overprøve bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet.

RETTERGANG

KAPITTEL 6

FN opprettet i 1946 Den internasjonale domstolen, som holder til i Haag i Nederland. Domstolen var en videreutvikling av «Den faste domstol for mellomfolkelig rettspleie». Domstolen er FNs juridiske hovedorgan. Les mer på Domstolen i Haag skal løse rettstvister mellom stater. Enkeltpersoner www.echr.coe.int kan ikke bringe saker inn for denne domstolen. Siden en stat er suveren, kan den ikke tvinges fram for domstolen, men godtar en stat først å medvirke i en rettssak, er den også folkerettslig forpliktet til å etterleve domstolens beslutning.

Den internasjonale domstolen i Haag

Domstolen har siden 1946 løst tre saker hvor Norge har vært innblandet, blant annet konfliktene mellom Norge og Storbritannia i 1951 om fiskerigrensen, og mellom Norge og Danmark i 1993 i tvisten om fiskerisonen mellom Jan Mayen og Grønland. Den internasjonale straffedomstolen, som ble etablert i 2002, er et uavhengig internasjonalt organ. Den ble opprettet for å straffeforfølge enkeltpersoner for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og Les mer på folkemord. Domstolen har sete i Haag i Nederland, men rettssaker kan www.icj-cij.org holdes hvor som helst.

Den internasjonale straffedomstolen

Les mer på Domstolen har 18 internasjonale dommere. Den har sin egen påtalewww.icc-cpi.int myndighet. Påtalemyndigheten disponerer også over en etterforsknings-

avdeling.

Sadi Bugingo ble pågrepet, fengslet og tiltalt i Norge for folkemord. Han ble kjent skyldig i medvirkning til drap på 2 000 tutsier under folkemordet i Rwanda i 1994, og dømt til 21 års fengsel. Norsk påtalemyndighet tok ansvar og straffeforfulgte ham i Norge. Påtalemyndigheten kunne valgt å utlevere ham til Den internasjonale straffedomstolen. Hvis han ikke hadde blitt dømt i Norge og heller ikke utlevert, ville Den internasjonale straffedomstolen utstedt arrestordre og selv straffeforfulgt ham. Domstolene i EU og EØS

Lovgivningen i Den europeiske union (EU) fungerer ved at den sentrale administrasjonen i EU (Europakommisjonen) vedtar direktiver på ulike rettsområder, og medlemslandene blir forpliktet til å vedta lover som samsvarer med direktivene. EU-domstolen er en domstol som passer på at medlemsstatene følger direktivene. På denne måten får EU-landene like lover på en rekke områder, for eksempel om avtaleinngåelse, kjøp av varer og tjenester, kredittavtaler og forsikringsavtaler.

349

KAPITTEL 6

RETTERGANG

Et EU-direktiv har bestemt at idrettsarrangementer av «stor samfunnsmessig interesse» skal sendes gratis på TV. Men hvilke fotballkamper er egentlig av «stor samfunnsmessig interesse»? Den internasjonale fotballorganisasjonen FIFA har rettighetene til VM, og den europeiske organisasjonen UEFA har rettighetene til EM. FIFA og UEFA mente at bare finalen og semifinalene var av stor samfunnsmessig interesse. De ville derfor selge rettighetene til å vise de andre kampene til høystbydende, noe som ville ført til visning kun på betalingskanaler. Men EU-domstolen og EFTA-domstolen ville se gratis fotball og slo fast at alle kampene i VM og EM var av stor samfunnsmessig interesse. FIFA og UEFA måtte derfor selge alle rettighetene til gratiskanalene hvis kampene skulle vises på TV. EØS-avtalen

Norge er tilknyttet EU gjennom den såkalte EØS-avtalen – Det europeiske økonomiske samarbeidsområde. Norge, Island og Liechtenstein hører til EFTA (European Free Trade Association) som er restene av et frihandelsforbund etter at de andre landene i Europa dannet EU. EU og EFTA-landene er parter i EØS-avtalen. De direktivene som forplikter EU-landene til å vedta nasjonale lover, forplikter også Norge. Vi har imidlertid muligheter for å nekte å følge et direktiv, men en nektelse kan ha store negative konsekvenser for Norges økonomiske samkvem med EU. Vi har derfor i praksis godtatt nesten

350

RETTERGANG

KAPITTEL 6

alle EU-direktivene. På den måten fungerer Norge omtrent som et hvilket som helst land i EU. EFTA-domstolen er en domstol som passer på at EØS-avtalen blir overholdt. Hovedkontoret befinner seg i Luxembourg. En av EFTA-domstolens viktigste oppgaver er å gi rådgivende uttalelser om hvorvidt lover i Norge og Island samsvarer med EU-direktivene. To grunnleggende plenumsdommer fra Høyesterett, RT-2000-1811 Finanger I og RT-2005-1365 Finanger II, viser hvordan det rettslige forholdet mellom norske domstoler og EU fungerer. I Finanger I-dommen (se side 336) oppsto spørsmålet om bilansvarslova § 7 var i strid med EU-retten. Etter norsk rett kunne bilens forsikringsselskap nekte erstatning til en skadet passasjer som visste at bilføreren var beruset, men i EU-retten fantes det ingen slik regel. Høyesterett tok pause i rettsforhandlingene for å innhente rådgivende uttalelse fra EFTA-domstolen. Advokatene reiste til EFTA-domstolen i Luxembourg for å prosedere spørsmålet om lovstrid mellom den norske bilansvarslova § 7 og EU-retten. Domstolen kom til at den norske regelen var i strid med EU-retten. Høyesterett frifant deretter forsikringsselskapet Storebrand for ansvar, lovstriden til tross. Norske borgere må kunne forholde seg til norsk rett. Hvis det er motstrid mellom norsk rett og EU-retten, er det en sak for staten å endre loven. Inntil det er gjort, kan ikke norske borgere eller bedrifter få erstatningsansvar når de ikke har brutt norske lovregler. Victoria Finangers kamp for erstatning var ikke tapt. Hun saksøkte staten, og vant. I RT-2005-1365 Finanger II bestemte Høyesterett i plenum at staten hadde pådratt seg erstatningsansvar ved ikke å sørge for at bilansvarslova var i samsvar med motorvognforsikringsdirektivet fra EU. De to Finanger-dommene viser hvordan norske domstoler fungerer sammen med EU-retten. Norske lover gjelder for norske borgere, men staten kan få erstatningsansvar hvis den ikke sørger for at lovene er i samsvar med EU-retten.

351

KAPITTEL 6

RETTERGANG

TEST DEG SELV 1. Hvilke oppgaver har Menneskerettsdomstolen i Strasbourg? 2. Hvilke krav stilles med hjemmel i EMK artikkel 6 til en rettferdig rettergang i en straffesak? 3. Hvilke oppgaver har Den internasjonale domstolen i Haag? 4. Hva slags saker har Den internasjonale domstolen i Haag behandlet med Norge som part? 5. Hvilke oppgaver har Den internasjonale straffedomstolen? 6. Hvilken betydning har EU-retten, EU-domstolen og EFTA-domstolen for praktiseringen av norske lover?

352

Regler i samfunnet 7

Rettsregler og andre regler................354 Samfunnet pĂĽvirker rettsreglene, og rettsreglene pĂĽvirker samfunnet...............................................356 De fĂ¸rste rettsreglene.........................357 Etikk- og moralregler............................361

353

KAPITTEL 7

REGLER I SAMFUNNET

7 Regler i samfunnet Læreplanens kompetansemål: • Du skal kunne gjere greie for og skilje rettsreglar frå andre reglar i samfunnet • Du skal kunne reflektere over dei etiske og historiske sidene ved rettsreglar

Samfunnsforholdene påvirker rettsreglene, og rettsreglene påvirker samfunnet. Rettsregler blir bestemt av samfunnsorganer med makt, for eksempel et parlament, en regjering eller et departement. I enkelte primitive samfunn er det fortsatt stammelederen sammen med «eldsterådet» som bestemmer og gir lover. Det står samfunnsmakt bak rettsreglene. Den som ikke følger loven eller en avgjørelse av en domstol, kan bli tvunget med fysisk makt til å følge loven. Lovbryteren kan blant annet få straff eller erstatningsplikt. Samfunnet har også moralregler og regler for skikk og bruk, som ikke er rettsregler. Brudd på disse er ikke ulovlig, men mange følger dem likevel.

7.1 Rettsregler og andre regler Rettsreglene kjennetegnes ved at de er vedtatt av offentlige organer. Myndighetene kan straffe eller utøve makt for å få folk til å følge lovene og de beslutningene som domstolene treffer med hjemmel i lovene. Hvis du bryter en rettsregel, kan du straffes med bot eller fengsel hvis det er bestemt at lovbruddet kan føre til straff. Selv om noen lovbrudd ikke er straffbare, kan de føre til erstatningsansvar. Hvis du for eksempel blir usaklig oppsagt fra jobben i strid med arbeidsmiljølovens regler, kan domstolene slå fast at du og ikke arbeidsgiveren har rett. Det kan føre til at du får krav på erstatning av arbeidsgiveren. Hvis erstatningen ikke betales frivillig, kan du få myndighetenes bistand til å innkreve pengene. Andre regler i samfunnet, som ikke er rettsregler, kjennetegnes ved at de ikke er vedtatt av noe offentlig organ. Brudd på disse reglene kan ikke påføre deg straff eller erstatningsansvar der myndighetenes makt kan

354

REGLER I SAMFUNNET

KAPITTEL 7

Deltakerne i Birkebeinerrennet må bære sekk som veier minst 3,5 kg, og den må inneholde vindtett jakke og bukse, tørt undertøy, lue og votter. Dessuten skal løperne benytte klassisk stil. Skøyting er forbudt. Disse rennreglene er ikke rettsregler. Bryter du rennreglementet, kan du bli diskvalifisert eller få tillegg i tid, men staten kan på ingen måte påføre deg straff eller erstatningsansvar. Deltakerne har heller ikke lov til å dope seg. Hvis en av dem har brukt astmamedisin i strid med dopingreglementet, kan han eller hun bli diskvalifisert fra rennet og få «straff» i form av utelukkelse fra organisert idrett i en nærmere bestemt periode, men ikke straff i straffelovens forstand. Dopingreglene er ikke rettsregler, bare private normer for dem som frivillig deltar i organisert idrett.

brukes til gjennomføringen. Som eksempel kan vi bruke en regel fra Birkebeinerrennets reglement: Alle deltakere må bære sekk som skal veie minst 3,5 kg under hele rennet. Deltakere som ved målgang ikke har sekk som veier 3,5 kg eller mer, kan diskvalifiseres eller få tillegg i tid. Dette er en regel, men ingen rettsregel. Du risikerer verken straff eller erstatningsansvar ved å bryte den. Selv om du ikke går Birkebeinerrennet, vil du daglig støte på regler som ikke er rettsregler, og du må forholde deg til uskrevne normer for skikk og bruk.

355

KAPITTEL 7

REGLER I SAMFUNNET

Westernfilmer viser ofte et bilde av «Det ville vesten» i USA der hesten spilte en sentral rolle som framkomstmiddel. Uten hesten ville ikke samfunnet fungere godt. Derfor var tyveri av hest en av de mest alvorlige forbrytelser, som kunne bli straffet med døden, i hvert fall hvis vi skal tro westernfilmene. Eksemplet illustrerer hvordan samfunnets behov for å beskytte en viktig ressurs kan føre til strenge strafferegler. Samme argumentasjon brukes for strenge straffer for kameltyver i Nord-Afrika, og den som forurenser drikkevannet i oasen til et stammesamfunn i Sahara.

7.2 Samfunnet påvirker rettsreglene, og rettsreglene påvirker samfunnet Samfunnsforholdene påvirker hvilke lover som vedtas, og lovene kan påvirke samfunnsforholdene. Kampen om knappe ressurser påvirker rettsreglene. Å forurense drikkevannet kan være en mer alvorlig forbrytelse i et ørkensamfunn der vann er en begrenset ressurs, enn tilsvarende forbrytelse er i Norge. Tyveri av hest var en alvorlig forbrytelse på 1800-tallet da hesten spilte en mye større rolle i samfunnet enn den gjør i dag. Dødsstraff for hestetyver var vanlig i «Det ville vesten», skal vi tro westernfilmene. Hjemlige eksempler på at samfunnsforhold påvirker lovene, kan hentes fra ekteskapsloven som nå tillater ekteskap mellom personer av samme kjønn. Samfunnets syn på homofile og lesbiske personer har endret seg vesentlig. Disse holdningsendringene førte til en ekteskapslov som fra 1. januar 2009 likestilte ekteskap mellom personer av samme og motsatt kjønn. Etter at loven begynte å virke, er folks holdninger til homofili påvirket ytterligere. Oppfatningene om mer likestilling på dette området festner seg og bidrar til endringer i andre lover, for eksempel til nye lovregler om adopsjon, arverett, barn og foreldre, likestilling og diskriminering. Samfunnsforhold og lovregler påvirker hverandre i et samspill. 356

REGLER I SAMFUNNET

KAPITTEL 7

Ekteskapsloven, barnelova, adopsjonsloven og bioteknologiloven ble endret i 2008. Reglene trådte i kraft 1. januar 2009. Endrede holdninger til folks seksuelle orientering førte til lovendringene. For lesbiske par med barn måtte begrepet «medmor» i stedet for «far» innføres. Med lovendringene fra 2009 som bakgrunn fortsetter holdningsendringene og baner vei for nye lovendringer, for eksempel for lovene mot diskriminering som ble vedtatt i 2013, herunder diskrimineringsloven om seksuell orientering.

7.3 De første rettsreglene Tenk deg en folkestamme som snakker samme språk. Den har utviklet en stammetradisjon i lys av den stadige kampen for tilværelsen i en utrygg verden. Stammen har slått seg ned i en grend der de lever av åkerdrift, husdyr, jakt og fiske. Stammen består av ætter (slekter), og hver ætt har en leder, som oftest den eldste mannen i ætten. Stammen har en høvding, og han støtter seg til et eldsteråd der ættenes ledere kommer sammen for å ta beslutninger eller gi råd. Det finnes ingen statsmakt. Høvdingen (kongen) har den nødvendige ledelsen av stammens forsvar mot ytre fiender. Med høvdingens posisjon følger retten til å gi militære ordrer og til å bestemme regler som opprettholder tilstrekkelig disiplin, ro og orden innad. Ættesamfunnets rettsregler

Ættesamfunnets rettsregler dreier seg i første rekke om regler som beskytter stammen mot ytre fiender, og som bevarer næringsgrunnlaget. Ættesamfunnene utviklet derfor regler om forræderi, feighet i krig, plikt til militærtjeneste, osv. Et drap som ble begått innenfor en ætt, hadde verken høvdingen eller eldsterådet noe med. Det var en intern sak innenfor ætten å straffe gjerningsmannen. Hvis derimot et drap ble begått mot en person i en annen ætt, var det en trussel mot den indre ro og orden. Det utviklet seg derfor en tradisjon med blodhevn (feider). En ætt kunne gjøre gjengjeld, øye for øye, tann for tann, og liv mot liv. Det 357

KAPITTEL 7

REGLER I SAMFUNNET

I Afghanistan lever fortsatt tradisjonene med et eldsteråd slik det var i ættesamfunnet for flere tusen år siden.

sier seg selv at slike tradisjoner kunne føre til at ætter lå i evig krig med hverandre. Det vokste derfor fram et behov for indre fred i stammen, noe som førte til et skadebotsystem. Hvis en person i ætten A hadde drept en person i ætten B, kunne ætten A unngå hevnaksjoner ved å betale skadebot til ætten B. Mange land i verden, for eksempel Afghanistan, Irak og en del sentralafrikanske land, har fortsatt rettsregler som står kulturen i ættesamfunnet nær. Det kan derfor være vanskelig å forstå de sosiale, økonomiske og politiske problemene i disse landene hvis man ikke vet dette. Bystater og rettsutvikling

358

Vestlig rettsutvikling har mye å takke grekerne for. Sjø, skip og havner forente de greske stammene i et kulturelt og økonomisk fellesskap. Det utviklet seg greske byer som Aten og Sparta. I bystatenes nære og fast organiserte samarbeid mellom innbyggerne fikk ættefellesskapet en stadig mer underordnet rolle. I stedet oppsto storfamilien som sosial primærgruppe. Her ble grunnlaget lagt for at individet og ikke ætten var rettssubjekt, det vil si den som hadde rettigheter og forpliktelser i henhold til lover og regler. Bystatene la grunnlaget for stats- og forfatningsretten, og åpnet veien for regler om familie og arv, erstatningsregler, samt regler om kjøp, salg og kreditt.

REGLER I SAMFUNNET

Romerretten

KAPITTEL 7

Romernes mest berømte bidrag til europeisk rettsutvikling er Lex Aquilia, en lov om skadeserstatning fra 286 f.Kr. Loven er oppkalt etter mannen som framsatte lovforslaget, og vi antar at loven var inspirert av greske regler. Hovedregelen i norsk erstatningsrett om «intet erstatningsansvar uten skyld» stammer fra romerne. Regler som stammer fra prinsippene i Lex Aquilia, lever fortsatt i beste velgående i den norske skadeserstatningsloven av 1969. Romerne utviklet også avanserte regler om lånekontrakter, pantsettelse, kjøp og salg av eiendom og gjenstander. Arverettens regler om arveklasser stammer fra romerretten.

Naturretten

Allerede i det antikke Hellas mente flere filosofer at det fantes regler som gjaldt alle mennesker. Det var for eksempel naturens orden at alle mennesker var født frie og like, og da måtte det være likhet for loven. Retten til livet innebar streng straff for den som berøvet noen livet. På 1600-tallet ble disse tankene vekket til live igjen. Naturrettstenkernes idéer fikk stor betydning for rettsutviklingen. På statsrettens område ble det utviklet tanker om maktfordeling, tanker som ga opphav til vår egen grunnlov der statsmakten blir delt inn i lovgivende, utøvende og dømmende makt. Naturretten la også grunnlaget for utviklingen av lover og konvensjoner om menneskerettigheter. Lovene til keiser Hammurabi (1792–1750 f.Kr.) er blant de første nedskrevne lovene vi kjenner. De ble funnet hugget inn på en to meter høy steinblokk. Hammurabi var keiser i Eufrat/Tigris-området (nåværende Irak). Her vokste det fram en sterk statsmakt. Lovene inneholdt blant annet regler om erstatningsansvar for den som var doven og ikke holdt demningen i stand, slik at den kunne briste, med den følge at vannet oversvømte og skadet naboens kornavling. Samfunnsøkonomiske hensyn og de spesielle forholdene langs de store elvene førte til slike regler.

359

KAPITTEL 7

REGLER I SAMFUNNET

Naturrettstenkerne resonnerte slik: «Det finnes omtrent like mange menn som kvinner, derfor er det monogame ekteskapet mellom en mann og en kvinne det naturlige.» Hva tror du naturrettstenkerne hadde sagt om ekteskap mellom personer av samme kjønn?

På privatrettens område ble det for eksempel tenkt slik om ekteskap: «Det finnes omtrent like mange menn og kvinner, derfor er det monogame ekteskapet mellom en mann og en kvinne det naturlige. Bigami er forbudt.» Et annet eksempel på naturrettslige regler er den norske avtaleloven av 1918. Det er forutsatt i denne loven at det er avtalefrihet. Frie, selvstendige mennesker kan gjøre avtaler om hva de vil. Naturrettstenkerne tok til slutt et oppgjør med moralteologiske regler. Et eksempel på et slikt skille kan hentes fra ekteskapsretten. Mens ekteskapet i middelalderen ble sett på som en hellig handling (sakrament) som derfor var uoppløselig, kom naturrettstenkerne til at ekteskapet var en frivillig, borgerlig avtale mellom to parter som det var mulig å oppløse, for eksempel ved enighet mellom ektefellene eller ensidig ved utroskap, sinnssykdom, kriminalitet eller liknende. Det ble utviklet regler om eiendomsretten til jorda som førte til at jorda ble en vare som kunne kjøpes og selges.

360

REGLER I SAMFUNNET

KAPITTEL 7

Strafferetten ble humanisert. Naturrettstenkerne rettet rasende kritikk mot den torturen som preget strafferetten. Etter hvert beveget strafferetten seg vekk fra prinsippet om hevn og gjengjeldelse. Forbedringstanken slo stadig mer igjennom. Trusselen om straff skulle virke avskrekkende på andre lovbrytere (allmennprevensjon) og på lovbryteren (individualprevensjon). Det var naturrettstenkerne som ga mange land støtet til å oppheve dødsstraffen.

7.4 Etikk- og moralregler I eldre rettssystemer var lovregler og moralregler ofte blandet sammen. Et typisk eksempel er Moselovens 10 bud der ett av dem går ut på at du ikke skal drepe, mens et annet sier at du ikke skal ha andre guder. Naturrettstenkerne tok et oppgjør med religiøse regler. Den guddommelige retten var kirkens anvisninger på hvordan du bør leve for å oppnå evig lykke i et liv etter døden. Naturretten ga regler for hvordan du oppnår et lykkelig liv mens du lever på jorden. Etiske og moralske regler, som ikke er juridiske regler, mangler statsmakt som kan tvinge folk til å følge dem. Se det som er sagt om dette i avsnitt 7.1.

TEST DEG SELV 1. Hva menes med rettsregler, og hva skiller rettsreglene fra andre regler? 2. Hvordan kan samfunnsforhold påvirke lovene, og hvordan kan lovene påvirke samfunnsforhold? 3. Hvilke typer regler ble utviklet i ættesamfunnet? 4. Hva menes med begrepet «rettssubjekt»? Hvem var rettssubjekt i ættesamfunnet? 5. Hvilken betydning fikk bystatsutviklingen for hvem som var rettssubjekt? 6. Hva er naturrett? 7. Hvilken betydning fikk naturretten for regler om statsrett og privatrettslige regler om ekteskap, avtaler mv.?

361

Avgjørelse- og domsregister FTU-2014-767 Hans Kristoffersens bruktbåt 59 HR-2016-1364A Gruppevoldtekt av gutt på 14 år 249 HR-2016-2228A Segwaydommen 315 JDLOV-1996 av 30.10. TV-lisensvurderingen 88 LB-2011-155014 Pakistansk dobbeltekteskap 70 LB-2014-136243 Kunnskapsdommen (dom av 3.7.2015) 160 LB-2015-109584 Serievoldtekt 247 LDN-2013-5 Lesbeavgjørelsen 203 LDN-2015-35 Glassmesteravgjørelsen 213 LDN-2015-48 Hørselsavgjørelsen 214 LDN-2015-54 Leiebilavgjørelsen 199 LG-2017-164427 Hijabdommen 200 LDO-2014-787 201 LF-2016-27716 Medvirkning til voldtekt 250 NAD-1981-135 Økonomiske misligheter 225 NAD-1988-1163 Lossing av fisk 238 NAD Arbeidsretten-1988-1240 Manilladommen 228 Nedre Romerike tingrett -2014-06-13 Tvangsekteskap 97 Oslo Tingrett – dom fra 15.1.1985 (sak nr. 719/84) Kloakkgjengdommen 257 RG-1956-281 Fargerdommen 227 RG-1971-425 Pliktdelsdommen 159 RG-1973-343 Ben Slipers bruktbil 59 RG-1979-861 Tannlegedommen 88 RG-1991-675 Misforhold til uskifteboets verdi 145 RG-1991-811 226 RT-1924-1147 Koffertdommen 257 RT-1940-379 Pokaldommen 103 RT-1955-403 Brennevinspakken på Ål stasjon 237 RT-1961-1350 Tannlegedommen 16 RT-1963-540 Pleiedommen 149 RT-1966-393 Yven Papirfabrik 230 RT-1968-626 Undertøysdommen 282 RT-1969-960 Hårklippdommen 291 RT-1972-289 Ekebergdommen 273 RT-1973-433 Passbåtdommen 19, 254 RT-1975-220 Husmordommen 79 RT-1976-907 Brystbefølingsdommen 291 RT-1978-147 Ikke-hjelp-dommen 295 RT-1980-1473 Sykdomsdommen 153 RT-1982-116 Sabotasjedom I 44 RT-1984-1 Rasteplassdommen 314

362

AVGJØRELSE- OG DOMSREGISTER

RT-1984-22 Gynekologdommen 291 RT-1984-1425 Selvmorddommen 153 RT-1985–1395 Dyttedommen 290 RT-1986-879 Fire kvinner 230 RT-1989-64 Vannkontrollørdommen 265 RT-1990-669 Barnefordeling II 35 RT-1990-669 Barnets ønske I 44 RT-1992-787 Røykeforbudsdommen 238 RT-1992-851 Konebæringsdommen 290 RT-1992-1482 Soningsdommen 227 RT-1993-300 Illojalitetsdommen 238 RT-1993-916 Koffeindommen 257 RT-1993-1260 Innekattdommen 20 RT-1994-1407 Vålerengtunneldommen 261, 313 RT-1995-1734 Elvebåtdommen 19 og 254 RT-1996-420 Miljøskifte – Jehovas vitner 45 RT-1997-797 Sabotasjedom II 45 RT-1997-1341 Hønsehaukdommen 21 RT-1999-163 Brannmanndommen 239 RT-1999-177 Urimelighetsdommen 113 RT-1999-184 Støvklutdommen 226 og 237 RT-1999-471 Stekepannedommen 261 RT-1999-901 Eiendomsdommen 88 RT-2000-646 Dødshjelpsdommen 296 RT-2000-1811 Finanger I 336 RT-2002-1596 Verdistigningsdommen 112 RT-2003-1702 Flykapteindommen 226 RT-2003-1804 Liket på Roa stasjon 263 RT-2004-598 Hvitvaskingsdommen 258 RT-2004-1769 Sjåførdommen 271 RT-2005-981 Avvist farskapssak 30 RT-2005-1365 Finanger II 336 RT-2007-376 Barnefordeling I 35 RT-2007-376 Barnets ønske II 44 RT-2008-769 Dommen om gjeldsnedbetaling 112 RT-2008-856 Tipsdelingsdommen 208 RT-2011-609 10 Flygerdommen 230 RT-2011-1572 Far fra Nigeria-dommen 37 RT-2014-1161 Underslagsdommen 237 RT-2015-710 Ombytningsdommen 111 UFR-1932-593 Den danske hattedommen 88

FTU Forbrukertvistutvalget. Forvaltningsvedtak HR Høyesterettsdom JDLOV Justisdepartementets lovavdeling. Offisiell uttalelse LB Borgarting lagmannsrett LDN Likestillings- og diskrimineringsnemnda LDO Likestillings- og diskrimineringsombudet LF Frostating lagmannsrett LG Gulating lagmannsrett NAD Norsk arbeidsrettslig domssamling RG Rettens gang. Tidsskrift med dommer fra lagmannsrettene og tingrettene RT Norsk Rettstidende – Høyesterettsdommer UFR Dansk ukeskrift for rettsavgjørelser i Danmark

363

Stikkordsregister A abort 36 AKAN 238 aktiv dødshjelp 296 aldersdiskriminering 212 alkoholmisbruk (arbeidsrett) 238 allmennpreventive formål 246 alminnelig strafferett 244 analogisk tolking 20 andre arveklasse 135 anke 335 anke, Høyesterett 345 anke, lagmannsretten 344 ankedomstol 328 ansatt på prøve 216 antitetisk tolking 21 arbeidsavtale, skriftlig 218 arbeidsmiljø 206 arbeidsmiljø, fysisk 207 arbeidsmiljø, psykososialt 207 arbeidsplikt 208 arbeidsprestasjon 227 arbeidsrett 186, 206 arbeidstid 209 arv 130 arvefallet 130 arveklasse 133 arveklasser, romeretten 359 arvelater 131 arvelova 11 arverett, ektefeller 139 arverett, samboere 166 arvetavle 133 arving 132 assistert befruktning 27 avbrutt forsøk 256 avskjed 234

B Barnefordeling I (dom) 35 Barnefordeling II (dom) 35 barnefordelingssak 34 Barnets ønske I (dom) 44 Barnets ønske II (dom) 44 befruktning utenfor kroppen 27 Ben Slipers bruktbil (dom) 59 berettiget harme 265

364

besittelse 280 betydelig skade 294 betydelig verdi 281 bevisst uaktsomhet 272 bevissthetsforstyrrelse 267 bigami 97 blodhevn 358 bobestyrer 179 bot 246, 250 Brannmanndommen 239 Brennevinspakken på Ål stasjon (dom) 237 bruttoformue 102 Brystbefølingsdommen 291

D daglig hushold 87 deling av formue 101 delt fast bosted 41 delt foreldreansvar 40 Den europeiske union 349 den franske skolen 322 Den internasjonale domstolen 349 Den internasjonale straffedomstolen 349 den italienske skolen 322 Det europeiske økonomiske samarbeidsområde 350 Det kriminalitetsforebyggende råd 324 direkte diskriminering 188 diskriminering 187 diskriminering, sammensatt 189 diskrimineringsgrunnlag 187 diskrimineringsombud 191 dolus eventualis 270 domstolene 326 drap 295 duplikk 344 Dyttedommen 290 dødsbo 131, 140 dødsdisposisjoner 148 Dødshjelpsdommen 296 dødsleiet 149

E EFTA-domstolen 351 Eiendomsdommen 88 Ekebergdommen 273 ektepakt 87 ekteskap 67 ekteskap i utlandet 69, 97 ekteskapsliknende forhold 73 ekteskapsvilkårene 67 Elvebåtdommen 19, 254 endringsoppsigelse 222 eneeie 79 etnisitet 189, 197 etterforskning 337 EU 349 eventuelt forsett 270, 272 EØS-avtalen 350

F faktisk uvitenhet 273 Falsk identitet (dom) 95 familierett 24 familiesaker 331 far 27 Fargerdommen 227 farskap 27 farskapsforelegg. 29 fast bosted 41 fauna- og florakriminalitet 306, 307 feil lovbruk 346 feil saksbehandling 346 feil straffeutmåling 346 felles bolig 80 felleseie 80, 102 fellesgjeld 86 fengsel 246 fengselsstraff 246 fengsling 339 Finanger I-dommen 16, 336 Finanger II-dommen 336 finansielle eiendeler 51 Fire kvinner (dom) 230 flerfaktorteorien 323 Flygerdommen 230 Flykapteindommen 222, 226 Forbrukertvistutvalget 332

STIKKORDSREGISTER

forbrytermennesket 322 foreldreansvar 31, 40 forelegg 340 forenklet forelegg 340 forenklet tingrett 342 forhandling (arbeidsrett) 230 forhåndsdrøfting 222, 228 forliksklage 330 forliksråd 327, 330 formkrav, avskjed 235 formkrav, testament 151 formkrav, oppsigelse 223 forsett 269 forsett, fingert 274 forsettlig 269 forskjellsbehandling, lovlig 188 forskrifter 11 forsvunne personer 98 forsøk 255 forurensningskriminalitet 306, 307 forvaltningspraksis 15 forvaring 246, 247 fostringsplikt 32 fravær 226 frenologi 321 funksjonsevne 190 fysiognomi 321 fysiske eiendeler 52 første arveklasse 134 førstelagmann 328

G gaver på dødsleiet 149 gjeldsansvar, ektefeller 86 gjeldsansvar, samboere 92 Gjeldsnedbetaling (Dommen om) 112 gjensidig underholdsplikt 76 gjenstand 278 Glassmesteravgjørelsen 213 grenprinsippet 134 grov kroppsskade 293 grov uaktsomhet 272 grovt pliktbrudd 234 grovt tyveri 281 grovt underslag 284

grunnbeløp (G) 140 Gruppevoldtekt (Dommen om) 249 Gynekologdommen 291

H handelspraksis 15 Hans Kristoffersens bruktbåt (dom) 59 Hattedommen (den danske) 88 henleggelse 340 hensiktsforsett 270 hittegods 280 Hijabdommen 200 HMS-arbeid 206 hovedforhandling 332 Husmordommen 79 husstandsfellesskap 124 Hvitvaskingsdommen 258 Hønsehaukdommen 21 Hørselsavgjørelsen 214 Høyesterett 327, 328 Høyesteretts ankeutvalg 329, 345 høyesterettsdom 14 høyesterettsjustitiarius 328 Hårklippdommen 291

I Ikke-hjelp-dommen 295 illojalitet (arbeidsrett) 237 Illojalitetsdommen 238 indirekte diskriminering 188 individualpreventive formål 246 innbo, vanlig 81 inndragning 251 Innekattdommen 20 innledningsforedrag 344 innskrenket tolking 19 inseminasjon 27 intervju (arbeidsrett) 213

J jobbintervju 213 juridisk dommer 328 juridisk metode 8

K kjønnsidentitet 202 kjønnskvotering 195 kjønnsuttrykk 202 Kloakkgjengdommen 257 Koffeindommen 257 Koffertdommen 257 Konebæringsdommen 290 konfliktråd 340 kriminologi 320 kroppskrenkelse 290 kroppsskade 293 kulturminnekriminalitet 308 Kunnskapsdommen 160 kutyme 15

L lagdømmer 328 lagmannsrett 327 lagmannsrettsdom 14 legalitetsprinsippet 252 legatar 132 legitimasjonsregelen 56 Leiebilavgjørelsen 199 lekmannsprinsippet 328, 346 Lex Aquilia 359 lex posterior 21 lex specialis 21 lex superior 21 likedelingsregelen 104 likestilling 186 likestillingsloven 193 Likestillings- og diskrimineringsombudet 191 Liket på Roa stasjon (dom) 263 livsarving 134 livsdisposisjoner 148 loddeiere 132 lojalitetsplikt (arbeidsrett) 209, 226, 237 Lombroso, Cesare 321 Lossing av fisk (dom) 238 lovforarbeider 12 lovhjemmel (straffevilkår) 252 lovtekster 11 lønnsplikt 208

365

STIKKORDSREGISTER

maktfordelingsprinsippet 327 Manilladommen 228 medbestemmelsesrett 34 meddommer 328 medfar 28 medisinske prinsipp 267 medmor 28 medvirkning 255 Menneskerettsdomstolen 347 metodelære 8 miljøkriminalitet 306 Miljøskifte (dom) 45 mindre underslag 284 mindreårig 53 minstearv 140, 156 minstearv, ektefelle 159 Misforhold til uskifteboets verdi (dom) 145 moderat kjønnskvotering 195 mor 26 moralregler 361 morskap 26 motorvogn 311 muntlig nødtestament 153

Pakistansk dobbeltekteskap (dom) 70 Passbåtdommen 19, 254 pater est-regelen 28, 94 personlige forutsetninger 272 Pleiedommen 149 plenum 329 pliktdel 157 pliktdelsarv 156 Pliktdelsdommen 159 Pokaldommen 103 positiv særbehandling 188 prejudikat 14 preklusivt proklama 179 privat skifte 178 prosedyre 344 positiv innvilgelse 271 promillekjøring 310 provokasjon 292 prøveløslatelse 247 psykisk utviklingshemmede 267 psykotisk person 267 pågripelse 338 påtalemyndigheten 339 påtaleunnlatelse 251, 341 påvirket av alkohol 312

N naturalutlegg 118 naturretten 359 nettoformue 102 Nigeria-dommen 37 nødrett 260 nødtestament 152 nødvendige behov 87 nødvendighetsvilkåret 263 nødverge 262 nødverge, overskridelse 265

O offentlig skifte 178 Ombytningsdommen 111 omsorg 32 oppløsning av ekteskap 94 oppsigelse 221 oppsigelse, formkrav 223 oppsigelse, midlertidig tilsatt 228 oppsigelse, prøvetid 228 oppsigelse, usaklig 225 oppsigelsesfrist 222 ordrenekt 238 overnasjonale domstoler 347 overtid 209

366

R radikal kjønnskvotering 195 Rasteplassdommen 314 reelle hensyn 16 regler i samfunnet 354 regresskrav 86 replikk 344 representasjonsprinsippet 134 representasjonsregelen 87 retorsjon 292 rettergang 326 rettighetstap 246, 250 rettskilde 11 rettskollisjon 21 rettspraksis 14 rettsreglene 354 rettsspørsmål 8 rettsspørsmål, generelle 8 rettsspørsmål, individuelle 9 rettsuvitenhet 275 rett til å stå i stillingen 231 romerretten 359 rus (arbeidsrett) 238 rus, selvforskyldt 267 Røykeforbudsdommen 238

råderett, ektefeller 78 råderett, samboere 91

S Sabotasjedom I 44 Sabotasjedom II 45 sakskostnader 334 samboeravtale 125 samboerskap 72, 166 sameie 79, 86 samfunnspakten 320 samfunnsstraff 246, 248 samiske sedvaner 173 samlivsavtale 92 samlivsbrudd 96 samtykke, kroppsskade 294 samværsrett 42 sannsynlighetsforsett 270 sedvane 15 Segwaydommen 315 seksuell handling 10, 253 seksuell omgang 253 seksuell orientering 190, 202 seksuelt krenkende atferd 253 selvbestemmelsesrett 35 selvforskyldt rus 274 Selvmorddommen 153 selvtjente midler 54 separasjon 96 Serievoldtekt (dom) 247 siktelse 337 siktet 337 sivile saker 326, 329 Sjåførdommen 271 skifte 132, 143, 176 skifteattest 178 skilsmisse 95 skjevdeling 110 skjevdelingsregelen 110 skjæringsregelen 102 skriftlig nødtestament 153 skyldkravet 269 skyld (straffevilkår) 252, 269 skyld, tyveri 282 slektens arverett 133 småkravprosess 334 solidarisk ansvar 86 Soningsdommen 227 spesialregelprinsippet 21 spesiell strafferett 278 Stekepannedommen 261 stevning 332 storfamilie 358

STIKKORDSREGISTER

storkammer 329 straff 245 strafferett 244 strafferettslige reaksjoner 245 straffesaker 326, 337 straffevilkår 252 straffnedsettelsesgrunner 265 straffrihetsgrunner, tyveri 282 straffrihetsgrunn (straffevilkår) 252, 260 styringsrett 207 Støvklutdommen 237 subsumsjon 9 surrogatmor 26 svangerskapsavbrudd 36 Sykdomsdommen 153 sædgiver 28 særbehandling 188 særeie 80, 102 særkullsbarn 144 særskilt livsarving 144

T Tannlegedommen 16, 88 tap av tillatelse 251 taushetsplikt (arbeidsrett) 210 testament 148 testament, formkrav 151 tidsakseprinsippet 21 tilbakekalling og endring av testamentet 155 tilegne seg 281, 282 tilgjengelighet 203 tilhøre en annen 279 tilregnelighet (straffevilkår) 252, 266 tilregnelighet, tyveri 282 tilsetting 212 tilsetting, fast 216 tilsetting, midlertidig 216 tilsetting, prøvetid 216 tilståelsesdom 341 tiltale 339 tiltalebeslutning 342 tingrett 327, 332 tingrettsdom 14 Tipsdelingsdommen 208 tolking av lovtekster 17 tolkingsresultat 17 tolvmånedersregelen (arbeidsrett) 217 trakassering 196

tredje arveklasse 136 trinnhøydeprinsippet 21 tvangsekteskap 34, 94, 97 TV-lisensvurderingen (dom) 88 tvungent psykisk helsevern 251 tyveri 278

ættesamfunnets rettsregler 357

yngstemannsretten 173 Yven Papirfabrik (dom) 229, 230

uaktsomhet 271 uaktsomt drap 297 uberettiget vinning 278, 282 ubevisst uaktsomhet 272 uforsettlig følge 296 ugyldig ekteskap 94 ugyldig vigsel 94 underholdsplikt, ektefeller 76 underholdsplikt, samboere 77 underslag 283 Underslagsdommen 236, 237 Undertøysdommen 282 ungdomsplan 248 ungdomsstormøte 248 ungdomsstraff 246, 248 universell utforming 190, 204 unnskyldelig rettsuvitenhet 275 Urimelighetsdommen 113 uskifte 143 uskifte, gjenlevende samboer 168 uskifterett til felleseie 144 uskifterett til særeie 144 uskiftet bo 143 utjenlige forsøk 257 utlodning 180 utlysing av stilling 211 utvidet tolking 18

V vanlig innbo 81 vanlig samværsrett 43 Verdistigningsdommen 112 verge 50 vigsler 71 Vålerengtunneldommen 261, 313 Vannkontrollørdommen 265 vinningslovbrudd 278 vitne, krav 154 vold 290 voldslovbrudd 290

367

Bilder og illustrasjoner ©Pretty Vision/NTB Scanpix 7 ©Victor Jorgensen 9 ©Africa Studio/Shutterstock/NTB Scanpix 18 ©Maskot/Lina Arvidsson/NTB Scanpix 23 ©Mascot/NTB Scanpix 25 ©Tarjei E Krogh/Samfoto/NTB Scanpix 33 ©Sara Johannessen 40 ©Eivind Andre Pettersen / NRK 51 ©TT Nyhetsbyrån/Marcus Ericsson/ NTB Scanpix 54 ©Stian Lysberg Solum/NTB Scanpix 68 ©Zuma Press/Andrey Nekrasov 72 ©Plainpicture/Wolf. R. 77 ©PeopleImages/Getty Images 81 ©AH86/iStock 95 ©andrej67/ iStock 98 ©Ilja Hendel/Scanpix Norway 101 ©Terje Bendiksby/ NTB Scanpix 104 ©Mascot/NTB Scanpix 119 ©Photographee.eu 129 ©Grafvision/iStock 131 ©Johner/Johner Images 139 ©Topfoto/Personalities/NTB Scanpix 148 ©TT Nyhetsbyrån/Jessica Gow/ NTB Scanpix 148 ©DNY59/iStock 153 ©DOUGBERRY/iStock 171 ©Berit Roald/Scanpix Norway 174 ©FS Stock/Shutterstock 185 ©Kai Jensen/Scanpix Norway 187 ©RioAbajoRio/Shutterstock 190 ©Katja Kircher/Maskot/NTB Scanpix 193 ©Maskot/NTB Scanpix 200 ©EPA/Flindt Mogens/Pool/NTB Scanpix 203 ©Gillrivers/Dreamstime.com 204 ©Tue Flig/Scanpix Denmark 209 ©AFP/Karen Bleier/ NTB Scanpix 210 ©Ilja Hendel/Scanpix Norway 213 ©Johner Images/NTB scanpix 235 ©Nnovatedcaptures/Thinkstock/ GettyImages 243 ©Gorm Kallestad/NTB Scanpix 245 ©Hartmut Schwarzbach/Samfoto/ NTB Scanpix 249 ©Josef Philipp/GettyImages 262 ©Erlend Haarberg/Samfoto/NTB Scanpix 274 ©Science Photo Library/NTB Scanpix 279 ©Heiko Junge/NTB Scanpix 292 ©Snap Decision/GettyImages 294

368

©Sunde, Helge/Samfoto/NTB Scanpix 306 ©Øystein Søbye/Samfoto/NTB Scanpix 308 ©Paul S. Amundsen/Bergens Tidene/ NTB Scanpix 315 ©Mary Evans Picture/Rights Managed/ NTB Scanpix 321 ©Mbbirdy/iStock 322 ©everything possible/Shutterctock 325 ©Gorm Kallestad/NTB Scanpix 338 ©Reuters/Vincent Kessler/NTB Scanpix 347 ©Hemis/NTB Scanpix 348 ©Reuters/Dylan Martinez/NTB Scanpix 350 ©Kallestad, Gorm/NTB Scanpix 353, 360 ©Jon Olav Nesvold/NTB Scanpix 355 ©Chepe Nicoli/Shutterstock 357 ©AP/David Guttenfelder/NTB Scanpix 358 ©Dea G. Dagli Ort/Getty Images 359 Tegninger: Mateusz Pęk 20, 26, 27, 29, 42, 57, 60, 70, 88, 104, 111, 133–135, 137, 141, 145, 166, 177, 189, 212, 222, 229, 273, 298, 330, 334, 335, 356 Svein Mjelve 255, 320, 341, 343, 345