Saga Grammatikk by Fagbokforlaget

Grammatikk og rettskriving bokmål

Sagaserien gir deg • få komponenter • en ytterligere styrking av grunnleggende ferdigheter • kronologisk litteraturhistorie • ryddige og brukervennlige bøker • fokus på flere teksttyper • mer sakprosa • flere norske og nordiske tekster • enda flere og bedre oppgaver Sagaserien består av • ei grunnbok per trinn • ei fellesspråklig lesebok per trinn som følger strukturen i grunnboka. Leseboka inneholder også oppgaver • grammatikk- og rettskrivingsbok som følger eleven gjennom hele ungdomsskolen • lærerveiledning på nettet og i papirutgave • fyldig nettressurs • digital bok som kan benyttes på interaktive tavler, pc og nettbrett Sagaserien bygger på læreverket Fra saga til CD og er revidert etter justert læreplan i 2013.

www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-11-01581-5

,!7II2B1-abfibf!

per lien SAGA Grammatikk og rettskriving bokmål

– norsk for ungdomstrinnet

per lien

Norsk for ungdomstrinnet

Saga

Copyright © 2013 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2013 ISBN: 978-82-11-01581-5 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Omslagsdesign: Melkeveien designkontor Omslagsfoto: © Arsty/dreamstime.com (v), © Paulus Rusyanto/iStock.com (h, ø), © naphtalina/iStock.com (h, m) Grafisk design: Melkeveien designkontor Illustratør: Birgitte Kolbeinsen Illustrasjon, side 16: Trond Ivar Hansen Foto: side 10: © lindo/yaymicro.com, side 14: © Frodelie/dreamstime.com, side 36: © Espen Bratlie/Samfoto/NTBScanpix, side 41: © Kon-Tiki Museet, side 43: © Natalia Mylova/dreamstime.com, side 49: © WENN.com/ NTBScanpix, side 54: © annamarinenko/dreamstime.com, side 60: © Bulls, side 100: © Krister Sørbø/VG/NTBScanpix. Forlaget har forsøkt å komme i kontakt med samtlige rettighetshavere. Skulle noen ha rettigheter til tekst eller bilde uten å ha vært i forbindelse med oss, ber vi dem ta kontakt. Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Per Lien

Saga Grammatikk og rettskriving bokmĂĽl

Saga Grammatikk oG rettskrivinG

Innhold Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7 Ordklasser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 Substantiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 Konkreter og abstrakter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Konkreter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .13 Abstrakter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .13 Kjønn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .14 Bøyning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .15 Genitiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .17 Determinativ (bestemmerord) . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Mengdeord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Eiendomsord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Pekeord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Adjektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Samsvarsbøyning av adjektiv . . . . . . . . . . . . . . . 27 Gradbøyning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Pronomen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 Personlig pronomen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .31 Resiprokt pronomen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 Refleksivt pronomen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 Spørrepronomen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 Ubestemt pronomen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Verb. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 Tempus og modus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 Tempus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39 Modus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Hjelpeverb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 Svake og sterke verb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45

Parverb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 Uselvstendige verb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 Sammensatte verb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 Partisipp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 Aktiv og passiv. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Adverb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 Preposisjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54 Konjunksjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 Subjunksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 Subjunksjonen som . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 Interjeksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 Setningslære . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 Ytringer, setninger og setningsfragmenter . . 61 Helsetninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63 Leddsetninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 Setningsledd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69 Fraser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .71 Sideordningsfraser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .71 Underordningsfraser. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 Substantivfraser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 Pronomenfraser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 Adjektivfraser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 Adverbfraser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 Preposisjonsfraser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 Setningsleddenes betydning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 Setningsleddenes funksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 Verbal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74

Innhold

Subjekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 Predikativ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 Objekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 Adverbial . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 Setningsanalyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 Tekstbinding. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88 Setningskobling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88 Å føye til ny informasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88 Motsetninger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 Alternativer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 Tidsrelasjoner. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 Årsak og virkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 Referentkobling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 Synonymer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 Antonymer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Ord for over- eller underordning. . . . . . . . . . . . 93 Repetisjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Bruk av erstatningsord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 Substantiv i ubestemt og bestemt form . . . . 95 Å variere innledningen av setninger . . . . . . . . . . 96 Rettskriving . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 Å eller og? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 Da eller når? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 Enkel eller dobbel konsonant? . . . . . . . . . . . . . . . . 106 Stor eller liten forbokstav? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 V eller hv? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110

E eller æ? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 O eller å? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 O eller u? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 K eller g? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 Stum d og stum t . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116 Ett eller to ord? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 Orddeling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 J-lyden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 Kj-lyden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121 Sj-lyden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122 Tegnsetting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 Komma (,) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 Punktum (.) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 Spørsmålstegn (?) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 Utropstegn (!). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 130 Anførselstegn («») . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131 Kolon (:) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 Semikolon (;). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 Bindestrek (-) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134 Tankestrek (–) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Skråstrek (/) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Parentes ( ) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136 Apostrof (’) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136 Aksent (´) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136 Avsnitt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136 Blanklinje (mellomrom mellom linjene) . . . . 137 Avsnittsinnrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137

InnlednIng

Innledning I denne boka skal vi se nærmere på norsk grammatikk og rettskriving. Vi skal blant annet ta for oss ordklasser, setningsledd, ulike setningstyper, tekstbinding, tegnsetting og rettskriving. Med utgangspunkt i grammatikken skal vi se hvordan ord og grupper av ord blir bundet sammen til setningsledd, og hvordan setningsleddene fungerer i forhold til hverandre innenfor en setning. Vi skal se på de ulike leddenes betydning og deres innbyrdes plassering. Fra de små enhetene går vi over til de store enhetene, og vi undersøker hvordan ord og setninger blir bundet sammen til større tekstdeler. Til slutt tar vi med noe om rettskriving og tegnsetting. Når vi bruker språket, trenger vi et språk om språket. Grammatikk er et slikt språk. Kunnskaper om for eksempel ordklassene og hvordan helsetninger og leddsetninger kan settes sammen, gjør at vi får flere måter å uttrykke oss på, slik at språket blir rikere og mer variert. Det samme kan kunnskap om setningsledd gjøre. Grammatikken kan altså hjelpe oss til å gjøre tekstene våre bedre. I grammatikken må vi vite noe om ordklasser for å forstå hva setningsledd og setninger er. Derfor starter vi med å gjennomgå ordklassene.

Saga Grammatikk oG rettskrivinG

Ordklasser Vi deler ordene inn i ordklasser. Det er ordenes egenskaper som avgjør hvilken ordklasse de tilhører. I norsk har vi ti ordklasser: Substantiv: hus, eple, Ola, Stavanger Determinativ: en, den, min, noen

Substantiv

Determinativ

Adjektiv

Pronomen

Verb

Adverb

Preposisjoner

Konjunksjoner

Subjunksjoner

Interjeksjoner

Adjektiv: rød, deilig, pen Pronomen: jeg, du, den Verb: sitte, løpe, sykle Adverb: bra, fint, alltid, aldri Preposisjoner: av, med, på Konjunksjoner: og, eller, men, for Subjunksjoner: fordi, at, hvis, dersom Interjeksjoner: au, huff, ja Oppgave 1

Hvilke ordklasser hører disse ordene til? rød – skip – synge – banan – fort – hoppe – hest – grønn – en – vi – spille – og

Substantiv Substantiv er navn på personer, steder, ting eller fenomener: han, hun, Petter, Trondheim, hus, bil, eple, frihet, vennskap Som vi ser av eksemplene, kan substantivene deles inn i fellesnavn og egennavn. Fellesnavn er navn på klasser av personer, steder, ting eller fenomener. Her er noen eksempler: Personer: jente, gutt, mann, kvinne Steder: fjell, elv, by, land Ting: stol, bord, bil, hus Fenomener: tanke, følelse, frihet, vennskap

ordklasser

Fellesbetegnelser for dyr og planter er også fellesnavn: bjørn, elefant, hvitveis. Hvis vi ønsker å navngi et bestemt medlem av slike fellesbetegnelser, bruker vi egennavn. De fleste egennavn er enten personnavn eller stedsnavn. Personnavn: Petter, Kari, Truls, Tove, Andersen, Henriksen Stedsnavn: Bergen, Trondheim, London, Mjøsa, Galdhøpiggen, Glomma Fellesnavn kan bøyes i entall og flertall (en bil – flere biler) og stå i bestemt eller ubestemt form (en bil – bilen, flere biler – bilene). Det som kjennetegner egennavnene, er at de ikke kan bøyes i tall eller bestemt og ubestemt form. Et annet kjennetegn er at egennavnene skrives med stor forbokstav (Olav, Stavanger), mens fellesnavnene skrives med liten forbokstav (gate, hus). Oppgaver 2

Les tekstutdraget og finn substantivene i teksten. I vinduet Hun står i vinduet. Det er stummende mørkt i rommet. Hun ser ut. Månen henger kald på himmelen. Bader hagen i et strobeaktig blått lys. Ser ut over den samme spøkelsesaktige hagen. Gresset frostbleikt. Buskene henger som piggtråd over gjerdene. Det drypper fra takrenna på uthuset. Hun veit hvordan de dråpene smaker. Beskt. Nesten som blod. Hun står og venter. Hører lyden fra tv‑en der inne. Alle de hverdagslige lydene. Det er en spesiell følelse. Som å snakke et eget språk. Bare hun og han. Ingen andre veit noe. Hun har lova å ikke si noe. Ikke til noen. Hun ser ansiktet sitt så vidt speila i vindusglasset. Bare noen tynne streker. Håret er mørke skyer over hodet. Øya tomme. Som om hun er et spøkelse. (fra novellesamlingen Mot, av Harald Rosenløw Eeg)

Finn seks substantiv blant disse ordene: gynge – rope – tog – løgn – at – fred – inne – kjærlighet – vakker – torsdag – vinter

A: Tenk deg at du er på skolen og ser deg rundt. Hva ser du? Skriv fem substantiv.

Saga Grammatikk oG rettskrivinG

B: Tenk deg at du går i byen. Hva ser du? Skriv fem substantiv. 5

Les teksten Rundtur i Sunnhordland og skriv de fellesnavnene og egennavnene du finner i teksten. Grupper substantivene slik: Fellesnavn

Egennavn

Rundtur i Sunnhordland Dette er en fantastisk rundtur fra Bergen, der du får med deg skjærgård, øyer og fjorder sett fra veien og fra ferjer. Lei deg en bil eller bruk din egen. Opplev det fasinerende øylandskapet i Austevoll, Fitjar, Stord og Bømlo. På vei til Bømlo er det to luftige hengebroer som gir et flott utsyn over fjord og fjell. Bømlo er ei viktig øy i norsk historie. Turen går videre til Etne og Åkrafjorden – med bratte fjell og den majestetiske Langfoss. Fra Åkrafjorden går turen forbi de berømte tvillingfossene Låtefoss. Folgefonna er Norges tredje største isbre, og fra Sundal er det en kort tur opp til Bondhusbreen (1,2 km). Furebergfossen ligger ved Maurangerfjorden og er et flott syn. Tettstedet Rosendal ligger ved Hardangerfjorden – kalt «Dronningen av de norske fjordene». Rosendal er omkranset av vakre fjell, og her er det flotte muligheter for vandring, sykling og andre aktiviteter. Videre tilbake til Bergen går turen over Tysnes, som ligger der Hardangerfjorden møter havet. (fra visitnorway.no: Rundtur i Sunnhordland – Pakket og klart! – justert og oversatt til bokmål)

ordklasser

Vi sier at substantiv er en åpen ordklasse, for vi lager stadig nye slike ord. Vi kan for eksempel sette sammen flere ord til ett, slik at det blir et sammensatt substantiv: skoletime, leksehjelp, friminutt, lærerværelset, ryggsekk En annen måte å lage et sammensatt substantiv på er å lage en avledning av et ord ved å legge en ny endelse til ordet: venn + lig = vennlig vennlig + het = vennlighet (Les mer om sammensatte ord i rettskrivingsdelen på side 117.) Merk! En del av de nye substantivene som dukker opp i det norske språket, har vi lånt fra engelsk eller andre fremmedspråk. Oppgaver 6

Se på eksemplene på sammensatte substantiv ovenfor (skoletime, leksehjelp, friminutt, lærerværelset, ryggsekk). Del opp sammensetningene i enkeltord og skriv dem.

Les artikkelen «Skjermene opplyser om alle ting overalt» på neste side. Finn sammensatte substantiv og bøy noen av dem.

Saga Grammatikk oG rettskrivinG

Skjermene opplyser om alle ting overalt I det neste tiåret vil e‑papirkvaliteten øke merkbart. Fleksible skjermer med rask reaksjonstid, skarpe farger og en oppløsning på 300 dpi (dots per inch), mot i dag 160, blir vanlig standard. Ikke minst i skolen vil elektroniske bøker avløse bøkene av papir, og ved hjelp av en spesiell penn kan elevene til og med tilføye egne kommentarer i margen. Elektronisk papir med cirka samme brukervennlige egenskaper som vanlig papir blir et opplagt valg i fremtidens aviser og magasiner. En millimetertynn og fleksibel plastskjerm som kan vise fargebilder og kanskje også video, kan utstyres med trådløs nettforbindelse, slik at avisen oppdaterer seg selv etter hvert som nyhetene tikker inn på desken. Når teknologien faller i pris, vil det begynne å dukke opp e‑papir i stadig flere sammenhenger. Gatelangs vil vi bli møtt av meterlange reklameskilt med diverse budskap, og stort sett alt det vi omgir oss med i hverdagen, vil begynne å kommunisere med oss. Snøbrett vil gjerne varsle om hvilken retning man kjører i, og bankkortet sier nådeløst fra om hvor lite det er igjen på konto. (fra Illustrert Vitenskap nr. 9/2012)

Lag sammensatte substantiv som består av tre ord. Bruk gjerne ordlista for å finne eksempler.

Substantiv er som nevnt en åpen ordklasse. A: Hvorfor tror du vi har behov for å lage nye substantiv? B: Gi eksempler på noen substantiv som du mener er forholdsvis nye i det norske språket.

Konkreter og abstrakter Abstrakt: noe tenkt

Fellesnavnene kan deles inn i konkreter og abstrakter. Konkrete substantiv er

og noe man ikke kan

noe vi oppfatter gjennom sansene: mat, musikk, lukt, trafikkstøy, mobiltelefon,

ta og føle på, som

PC. Abstrakte substantiv kan vi ikke sanse direkte: tid, bevissthet, kjærlighet,

betegner en egen‑ skap, en tilstand eller

arbeid, sorg, glede. Ofte er abstrakte substantiv tanker, forestillinger eller

en handling

begreper. Videre kan vi dele konkrete og abstrakte substantiv inn i disse undergruppene:

ordklasser

Konkreter • de som kan telles: sykkel, jakke, klokke • de som kan deles, men ikke telles (stoffnavn): jern, gull, jord, luft, gass, vann, snø, is • de som består av mange ting, men framstår som ei samlet gruppe (samlingsnavn): folk, familie, gjeng, frukt, grønnsaker

Abstrakter • de som kan deles og telles, og som gjelder tid og rom: sekund, minutt, time, døgn, meter, kilometer, mil • de som kan telles: idé, begrep • de som ikke kan deles og telles: stolthet, klokskap, alderdom, frykt, tvil, lykke Oppgaver 10

Hva betyr ordene konkret og abstrakt? Diskuter gjerne med en annen og skriv ordforklaringer.

Skriv ned alle de stoffnavnene du kommer på. Lag et tankekart der Stoffnavn står i «sola», og alle ordene du har funnet, er plassert i strålene. Hva er spesielt med ordene vi kaller stoffnavn?

Les utdraget fra leksikonartikkelen Operahuset i Oslo. Finn substantivene i teksten og skriv dem. Grupper dem i kolonner slik som nedenfor. Konkreter

Abstrakter

Saga Grammatikk oG rettskrivinG

Operahuset i Oslo Operahuset i Oslo er Den Norske Opera & Balletts hus i Bjørvika innerst i Oslofjorden. Det har fått adresse Kirsten Flagstads plass 1, etter operaens første sjef Kirsten Flagstad. Huset er tegnet av arkitektkontoret Snøhetta AS (arkitekt Tarald Lundevall), som vant arkitektkonkurransen i 2000. Operaen ble høytidelig åpnet 12. april 2008. Bygningen har fått mange priser. (fra Wikipedia)

Kjønn På bokmål har vi

På norsk har vi tre kjønn: hankjønn (m), hunkjønn (f ) og intetkjønn (n). Det

to systemer vi kan

kalles et trekjønnssystem. Når vi lærer hva et substantiv er, og hvordan det

velge mellom: tre‑

kan brukes i setninger, lærer vi samtidig hvilket kjønn det er. Noen ganger er

kjønnssystem eller tokjønnssystem. I

det samsvar mellom naturlig kjønn og grammatisk kjønn: Far er hankjønn og

tokjønnssystemet

mor er hunkjønn, gutt er hankjønn og jente er hunkjønn. Men som oftest er

har vi bare felleskjønn og intetkjønn, det vil

det ikke samsvar, og vi må lære hvilket kjønn substantivet har, i hvert enkelt

si at vi ikke bruker

tilfelle. Det er en av grunnene til at mange som skal lære norsk, og som har et

hunkjønn.

annet morsmål, gjerne sliter med å lære kjønnene på norske substantiv. Ofte har

Eksempel: I stedet for å bruke bøyningen ei lita hytte – hytta, kan vi bruke en liten hytte – hytten. Når vi bruker tokjønnssystemet konsekvent i skriftlig bokmål, virker det

substantivene et annet kjønn på deres eget morsmål. Et kjennetegn for substantiv (fellesnavn) er at vi kan sette en, ei eller et foran ordet: en hest – hesten ei/en bok – boka/boken et hus – huset

litt alderdommelig. I

Disse småordene kalles ubestemte artikler, og de tilhører ordklassen

nynorsk brukes alltid

determinativ. Determinativene er ord som bestemmer og avgrenser

trekjønnssystemet.

substantivene. (Du kan lese mer om determinativ på side 18.)

ordklasser

Bøyning Vi kan bøye substantivene i entall og flertall, ubestemt og bestemt form, slik som her: ENTALL

FLERTALL

ubestemt form

bestemt form

ubestemt form

bestemt form

en stol

stolen

stoler

stolene

ei/en klokke

klokka/klokken

klokker

klokkene

et hus

huset

hus

husene

Du kan selv velge hvilken ending hunkjønnsordene skal ha i bestemt form entall, -a eller -en: boka/boken, klokka/klokken. Det samme gjelder for intetkjønnsord i bestemt form flertall: fjella/fjellene, husa/husene. Det er vanligere å bruke hunkjønnsbøying i konkrete og hverdagslige ord (sol, tann, jakke, dør, hytte) enn i abstrakte og høytidelige ord (kjærlighet, frihet, lykke, prinsesse, kåring, kirke). Eksempler: Sola sto høyt på himmelen og skinte på hytta. Det viktigste i livet er kjærligheten og friheten. Unntak: Substantiv som ender på -el eller -er, blir ofte dratt sammen i flertall: en nøkkel – nøkkelen – nøkler – nøklene en åker – åkeren – åkrer/åkere – åkrene/åkerne Noen fremmedord får en spesiell bøyning: et faktum – faktumet – fakta – faktaene et studium – studiet – studier – studiene Noen substantiv skifter vokal i flertall: en bonde – bonden – bønder – bøndene en/ei natt – natten/natta – netter – nettene Slå opp i ordlista hvis du er usikker på hvordan ord skal skrives, eller hvordan de skal bøyes. Det er bare fellesnavnene som kan bøyes i entall og flertall, ikke egennavnene. Substantiv som er stoffnavn (luft, vann, jord, is, jern, sølv osv.) og mange abstrakte substantiv (vennskap, frykt osv.) kan heller ikke tallbøyes.

Saga Grammatikk oG rettskrivinG

Oppgaver 13

Slå opp i ei ordliste. A: Finn tre hankjønnsord, tre hunkjønnsord og tre intetkjønnsord. Skriv dem ned. B: Skriv hva slags kjønn ordene har, og hvordan de bøyes i entall og flertall, ubestemthet og bestemthet. C: Slå opp disse ordene: bok, seng, hytte, lue, vogn. Hva er spesielt? D: Slå opp ordene sykkel og finger. Hva er spesielt? E: Slå opp ordene bok, hånd og rot. Hva er spesielt?

Les og finn substantivene i teksten «Jorden rundt i lettvektsfly for miljøets skyld». Skriv dem med riktig kjønn. Jorden rundt i lettvektsfly for miljøets skyld Den slovenske biologen og miljøforkjemperen Matevž Lenarčič lettet i januar på en tre måneders jordomreise, som brakte ham til 50 land under den 100 000 km lange turen. Hensikten var å skape økt oppmerksomhet rundt særlig luftforurensning. Underveis samlet han prøver av drivhusgasser og tok bilder av jorden fra luften i det bare 290 kilo tunge flyet. Målet var også å slå et par verdensrekorder i soloflyging rundt jorden – letteste fly og laveste drivstofforbruk. (fra Illustrert Vitenskap nr. 9‑2012)

Se på bildet ved siden av og finn substantiver i hankjønn, hunkjønn og intetkjønn. Bøy ordene og plasser dem i et skjema.

A: Arbeid sammen med en annen i klassen. Skriv hver deres tekst og bruk substantiv. B: Bytt tekstene med hverandre og sett strek under substantivene. C: Til slutt kan dere lese opp noen av substantivene dere har funnet, og spørre hverandre hvilket kjønn de har.

ordklasser

Genitiv Genitiv er eieformen av substantivet og kjennetegnes ved endingen -s: kongens slott, Knausgårds siste roman, landets statsminister, kveldens fjernsynsprogram, bussens sjåfør, ved presidentens tiltredelse. Som vi ser, står et substantiv i genitiv i tilknytning til et annet substantiv og uttrykker tilhørighet. Genitiv kan også angi størrelse eller utstrekning: tre meters bølger, fem dagers reise, tre ukers sommerferie. Eieforhold kan også uttrykkes på andre måter: • ved å sette ordene sammen: kongsslottet, bondekona, bussjåføren • ved å lage et preposisjonsuttrykk: slottet til kongen, kona til bonden, statsministeren i landet • ved å omskrive til leddsetning: da presidenten tiltrådte Merk! Ved egennavn: Stines sykkel (ikke Stine’s sykkel), FNs medlemsland, Hans’ bøker Oppgaver 17

Finn de substantivene i teksten som står i genitiv, og skriv dem ned. En morgen da jeg våknet, så jeg en fem meters bølge skylle innover land. Jeg ble livredd. Jeg hadde nettopp startet sommerferien og ante fred og ingen fare. Havets bevegelser og vindens styrke tydet på at noe kom til å skje. Jeg hadde tidligere spurt stedets beboere om bølgene kunne bli så store som en flodbølge, men hadde fått benektende svar. Nå kom den rullende innover.

Prøv om du kan omskrive noen av substantivene i genitiv ved å lage et sammensatt ord eller et preposisjonsuttrykk.

Skriv videre på fortellingen og bruk genitiv der det passer i teksten.

Saga Grammatikk oG rettskrivinG

Determinativ (bestemmerord) Som tidligere nevnt, er substantiv navn på personer, steder, ting eller fenomener. For å avgrense det disse substantivene viser til, kan vi bruke determinativ. Vi kaller dem også bestemmerord. Bestemmerordene kan • angi mengden substantivet viser til (alle oppgavene) • vise antallet det vises til (tre jenter) • angi hvem som eier det substantivet viser til (fotballen hans). • framheve noe i en situasjon (den sykkelen ønsker jeg meg) • Kvantorer er det samme som mengdeord. • Possessiv er det samme som

Vi skiller mellom tre hovedtyper av determinativ: • mengdeord • eiendomsord • pekeord

eiendomsord. • Demonstrativ er det samme som

Mengdeord

pekeord.

Den ubestemte artikkelen en, ei eller et er bestemmerord i entall og bøyes i kjønn: en hest – hesten (m) ei kjerre – kjerra (f ) et bissel – bisselet (n) Den ubestemte artikkelen angir først og fremst at det substantivet viser til, ikke er kjent eller omtalt på forhånd: Det var en gang et troll … En regnfrakk kan være god å ha. Egentlig er den ubestemte artikkelen det samme som tallordet én, éi eller ett. Når vi bruker tallordet, legger vi vekt på antallet, og ordet får trykk når vi uttaler det: én appelsin, éi pære, ett eple (tallord) Ofte plasserer vi et adjektiv mellom den ubestemte artikkelen og substantivet: en moderne avis, ei gammel bok, et nytt tidsskrift

ordklasser

Oppgaver 1

For å teste om et ord er et substantiv eller ikke, kan vi prøve å sette den ubestemte artikkelen foran ordet. Hvis det går an, er ordet et substantiv. Gjør det med ordene nedenfor og skriv substantivene du finner, med riktig ubestemt artikkel (en, ei eller et). handle, pen, leke, morsomt, hus, seng, utvide, frihet, noen, alle, dette, blomst, lukt, se, høre, syn, tre, kjedelig, vakkert, på, til, med, elv, sjø, jente, lese, bord

Bruk fem av substantivene og lag setninger med dem. Plasser gjerne et adjektiv mellom den ubestemte artikkelen og substantivet.

Den bestemte artikkelen er en endelse som blir lagt til substantivet: Bilen hans stoppet og ville ikke gå. Brua var gammel og råtten. Operabygget ble nytt og fint. Den bestemte artikkelen blir også kalt etterhengt artikkel (bilen, brua, operabygget). Den etterhengte bestemte artikkelen viser substantivets kjønn og står noen ganger oppført slik i ordlista:

Tanums store rettskrivingsordbok, Kunnskapsforlaget 2005

Den bestemte artikkelen i entall har altså formen -en i hankjønn, -a i hunkjønn og -et i intetkjønn.

Saga Grammatikk oG rettskrivinG

Oppgaver 3

Slå opp disse ordene i ordlista og skriv dem med riktig bestemt artikkel: skip, mann, datter, vogn, blad, tang, sag, vær, ku, hane

Skriv hva slags kjønn ordene har.

Velg fem av substantivene og lag setninger med dem.

Sett strek under den bestemte artikkelen i ordene.

Når et uttrykk har både bestemt artikkel foran adjektivet og etterhengt artikkel bak substantivet, kaller vi det dobbel bestemmelse. Substantivet blir altså bestemt på to måter: den gamle kona det stygge bordet Dobbel bestemmelse gir språket et muntlig og uformelt preg og er blitt det mest vanlige. Enkel bestemmelse gir et mer høytidelig preg: dette land, det frie ord, disse mennesker. Noen faste uttrykk står uten dobbel bestemmelse: den norske regjering, den røde plass. Merk! Dobbelt bestemmelse av substantiv er vanlig i norsk, svensk, islandsk og færøysk, men ikke i dansk. Når det står et adjektiv foran et substantiv i bestemt form, må adjektivet ha en av artiklene den, det eller de foran seg. Da kaller vi artikkelen adjektivets bestemte artikkel. Kjønn og tall på substantivet avgjør hvilken artikkel vi bruker: den glade hunden, det sure eplet, de snille barna. (Les mer om adjektiv på side 25.) Andre ord som sier noe om mengden av det substantivet viser til, er noen, ingen, all, hver, begge og samtlige. Eksempler: Jeg så noen ungdommer som var i skolegården, men ingen som lo og hadde det gøy. Alle som var der, hadde hver sin mobiltelefon og hvert sitt blad som de leste i.

ordklasser

Som vi ser, står mengdeordene til et substantiv og bestemmer det. De kan også stå alene, men da er substantivet underforstått: Ingen (underforstått personer) sa noe i klasserommet. Oppgaver 7

Lag fem uttrykk med dobbel bestemmelse. Eksempel: den glade gutten

Finn uttrykkene med enkel bestemmelse nedenfor. den flinke jenta, den stolte moren, den lange natt, de sju søstre, det gamle fjøset, den nye kniven, den blodige krig, det siste slag, den berømte sangeren

Skriv setningene nedenfor og sett strek under mengdeordene. Han traff noen kjente i butikken. Alle elever greier ikke å fullføre. De så ingen hus i den tette tåka. Du må velge en annen farge. Hver idrettsutøver må trene iherdig. Samtlige dyr var innenfor gjerdene.

Saga Grammatikk oG rettskrivinG

Eiendomsord Noen ganger har vi behov for å uttrykke hvem som eier noe. Da kan vi bruke eiendomsord. Hun hentet ballen min. Han spilte på gitaren hennes. Våre barn er like snille som deres. Hans jobb er like krevende som hennes. Mine langrennsski er like fine som dine. De fleste eiendomsordene bøyes i samsvar med substantivet de står til: sønnen min, dattera mi, barnet mitt. Eiendomsord bøyes i kjønn og tall: Entall 1. person 2. person 3. person

min din hans, hennes, dets

Flertall 1. person 2. person 3. person

vår deres deres

refleksiv: sin

Eiendomsordet kan stå foran eller bak substantivet. Det vanligste er at eiendomsordet er etterstilt (ballen min). Når eiendomsordet er foranstilt, kan det ofte virke stivt og høytidelig: Han så ikke min ball. Du har glemt din telefon. Den refleksive formen av eiendomsordene er sin: Jenta viste oppgaven sin til læreren. Gutten reiste hjem til foreldrene sine. Også eiendomsordene min, din, sin og vår bøyes i kjønn og tall: Hankjønn min din sin vår

Hunkjønn mi di si vår

Intetkjønn mitt ditt sitt vårt

Flertall mine dine sine våre

ordklasser

Mengdeord, eiendomsord og pekeord kan enten stå substantivisk eller adjektivisk: Eksempler på adjektivisk bruk: Alle naboene kom. Han tok min håndball / håndballen min. Denne filmen er god. Her beskriver bestemmerordene substantivet, slik adjektivene gjør. Eksempler på substantivisk bruk: Alle kom. Min tok han. Denne er god. (Her er substantivene underforstått.) Oppgaver 10

Lag setninger med eiendomsord i 1. person, 2. person og 3. person entall (min, din, hans/hennes/dets og sin). La eiendomsordet være etterstilt: Jeg hentet hunden min.

Skriv setningene om igjen med eiendomsordet foranstilt: Du hentet din hund.

Hva er forskjellen i språkstil?

Ofte krangler småbarn om hvem som eier leker eller ting. Skriv en slik heftig dialog og bruk eiendomsord. Du kan også ta utgangspunkt i en nabokrangel mellom voksne som påstår at «dette er mitt – ikke ditt!».

Pekeord Felles for pekeordene er at de brukes til å framheve eller peke på noe eller noen. De vanligste pekeordene er den, det, de og denne, dette, disse. Andre pekeord er sånn, slik, samme, annen og hvilken. Vi kan ønske å framheve noe enten i den situasjonen vi er i, eller i tekstsammenhengen: Jeg vil gjerne ha denne lakrisen og det tegneseriebladet, sa jenta til moren sin. (å vise til noe eller noen i en situasjon) Vibeke hadde løpt sekstimeteren, og Truls hadde spilt fotballkamp. Begge var trøtte og slitne. Dette ønsket de ikke å gjøre om igjen. (å vise til noe eller noen i en tekstsammenheng)

Saga Grammatikk oG rettskrivinG

Noen av pekeordene bøyes i kjønn og tall: Entall den denne slik sånn

den denne slik sånn

det dette slikt sånt

Flertall de disse slike sånne

Oppgaver 14

Finn pekeordene i disse setningene og skriv dem ned. Den brusen vil jeg ha. Dette stresset orker jeg ikke. Han syntes at disse filmene var dårlige. Det lønner seg å gjøre det på den måten. Slik skal det gjøres. Jeg liker ikke sånne folk.

Tenk deg at du står på et gatehjørne i en by og snakker med en du kjenner. Framhev eller pek på noe som du ønsker at den andre skal bli oppmerksom på. Bruk forskjellige pekeord (den, det, de, denne, dette, disse, slik, sånn osv.). Eksempel: den bussen der kjører fort, slike fotgjengere ser seg ikke for …

Tenk deg at du er omviser på et museum. Skriv manus for hva du vil si til turistene, og bruk mange pekeord. Eksempler: Dette våpenet er laget av … Slike klær hadde de i den tiden …

Grammatikk og rettskriving bokmål

www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-11-01581-5

,!7II2B1-abfibf!

per lien SAGA Grammatikk og rettskriving bokmål

– norsk for ungdomstrinnet

per lien

Norsk for ungdomstrinnet