Saga 8 Grunnbok by Fagbokforlaget

grunnbok 8 bokmål

Sagaserien gir deg • få komponenter • en ytterligere styrking av grunnleggende ferdigheter • kronologisk litteraturhistorie • ryddige og brukervennlige bøker • fokus på flere teksttyper • mer sakprosa • flere norske og nordiske tekster • enda flere og bedre oppgaver Sagaserien består av • ei grunnbok per trinn • ei fellesspråklig lesebok per trinn som følger strukturen i grunnboka. Leseboka inneholder også oppgaver • grammatikkog rettskrivingsbok som følger eleven gjennom hele ungdomsskolen • lærerveiledning på nettet og i papirutgave • fyldig nettressurs • digital bok som kan benyttes på interaktive tavler, pc og nettbrett Sagaserien bygger på læreverket Fra saga til CD og er revidert etter justert læreplan i 2013.

www.fagbokforlaget.no

marit jensen • johannes groseth saga grunnbok 8 bokmål

– norsk for ungdomstrinnet

marit jensen • johannes groseth

Norsk for ungdomstrinnet

Saga

Copyright © 2013 by Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2013 ISBN: 978-82-11-01531-0 Grafisk produksjon: John Grieg AS, Bergen Grafisk design: Melkeveien designkontor AS Omslagsdesign: Melkeveien designkontor AS Omslagsfoto: © Arsty/dreamstime.com (v), © Paulus Rusyanto/iStock.com (h, ø), © naphtalina/iStock.com (h, m) Foto og andre illustrasjoner: se side 304. Boka er utviklet etter læreplanverket Kunnskapsløftet 2006 og etter justert fagplan i 2013. Verket bygger på Fra saga til CD av Marit Jensen og Per Lien. Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Marit Jensen og Johannes Groseth

Saga Grunnbok 8 BokmĂĽl

Saga Grunnbok 8

Innhold Del 1

Kapittel 1 - Å lese . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9 Hvorfor er det viktig for deg å kunne lese godt? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 Å lese for å forstå . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Ulike måter å lese på . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Skumlese . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Punktlese . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Nærlese . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 De ulike lesefasene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Hva gjør du før du leser? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Tankekart. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 VØL-skjema. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Mens du leser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Å skrive nøkkelord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Tekstsamtale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Hvordan samarbeide om en faktatekst . . . . . . 25 Leselogg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Å lære nye ord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Etter at du har lest . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Tokolonneskjema . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Å lage sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29 Repetisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 Gode råd for repetisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 Å lese tekster på skjerm . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 Leseverkstedet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 Å lese saktekster . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 Å lese tabeller og diagrammer . . . . . . . . . . . . . . . . 42 Å finne informasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 Å lese skjønnlitteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Å lese bilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 Kapittel 2 - Å skrive . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 Å skrive er å uttrykke seg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54 To former for skriving i skolen . . . . . . . . . . . . . . . . 57 Hvorfor skriver du? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 Fra planlegging til ferdig tekst – skriveprosessen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 Å planlegge skrivingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 Idémyldring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63 VØSL-skjema . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64 Venndiagram . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 Å skrive en tekst. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66

Å skrive førsteutkast. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 Å endre teksten din. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 Gode råd underveis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68 Å låne fra hverandre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69 Fra andreutkast til ferdig tekst . . . . . . . . . . . . . . . . 69 Godt og variert språk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71 Å variere bindeordene i teksten . . . . . . . . . . . . . . . 71 Å variere ord og setninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72 Å variere mellom helsetninger og leddsetninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 Skriv enkelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 Begrens bruken av småord og fyllord . . . . . . . . 73 Å forbedre innhold og oppbygning av teksten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 Skriveråd for saktekster på nett . . . . . . . . . . . . . . 75 Å søke på nettet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 Bruk av kilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 Oppgi kildene du bruker. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 Skriveverkstedet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81 Kapittel 3 - Å ta ordet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86 Å øve på å ta ordet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88 En enkel kommunikasjonsmodell . . . . . . . . . . . . . 91 Forskjellig type kommunikasjon: språklig og ikke-språklig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 Når to snakker sammen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Å trene på å bli en bedre lytter når vi kommuniserer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 Slik lytter du bedre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 Av-og-på-lytting. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 Å slutte å lytte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 Å presentere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Å holde et foredrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Hva er det viktig å tenke på når du skal holde et foredrag? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 Å planlegge et foredrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 Sokrates og retorikken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 Språklige virkemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 Plussord og minusord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 Språklige bilder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .103 Ironi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .103 Retoriske spørsmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .103 Å diskutere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104

Innhold

Å holde styr på diskusjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . .107 Å argumentere. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .107 Talerstolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110 Kapittel 4 - Teksttyper og virkemidler . . . . . . . 117 Skjønnlitterære tekster og saktekster . . . . . . . . . 118 Kjennetegn og virkemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 Fortelling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119 Hva kjennetegner fortellingen? . . . . . . . . . . . . . 120 Det er alltid en forteller . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122 Det er alltid en begynnelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 Det er alltid en hoveddel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .128 Det er alltid en slutt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .128 Fortellemåter og språklige virkemidler . . . . . . . 133 Fortellemåter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Språklige virkemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136 Artikkel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143 Kjennetegn på en artikkel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .144 Hvordan er en artikkel bygd opp? . . . . . . . . . . .144 Internett og demokrati (eksempel på artikkel) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148 Å ordne ideer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 Å skrive en artikkel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .150 Språk, fortellemåter og språklige virkemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 152 Debattartikkel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 152 Leserinnlegg. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153 Nyhetsartikkel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156 Fagartikkel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157 Faktatekst og leksikonartikkel . . . . . . . . . . . . . . . 158 Intervju . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161 Framgangsmåte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 161 Replikk og handlingsreferat . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162 Person- og miljøskildringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 162 Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163 Kapittel 5 - Nynorsk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 Kvifor vi skal lære nynorsk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 Nynorsk – eit språk du kjenner frå før . . . . . . . .166 Ivar Aasen og landsmålet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .168 Bruk dialekten din! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 168 Noregs Mållag og fem mytar om sidemålet . . .170 Nynorsk og bokmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171 Ein god latter forlengjer livet! . . . . . . . . . . . . . . . . 174 Naturskildring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 175 Ordtak og fablar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 177 Nokre ordklassar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179 Substantiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 179

Samansette ord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .182 Hankjønnsord som endar på -nad eller -a. .182 Adjektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .184 Verb. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .184 Pronomen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 191 Å bruke ordlista . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .194 Jamstilte hovudformer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .194 Bruk alfabetet! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .194

Del 2

Kapittel 6 - Norrøn tid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .199 Vikingene kommer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .199 Før du begynner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 201 Handel og håndverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 201 Kristendommen blir kjent . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 203 Borgerkrig og storhetstid (ca. 1100–1320) . . . 204 Eddadiktningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 205 Heltediktene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 205 Norrøn gudetro . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 206 Gudene i Åsgard . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 208 Håvamål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 210 Trymskvede . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 213 Skaldekvad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 216 Egil Skallagrimsson redder hodet . . . . . . . . . . . 216 Islandske ættesagaer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .218 Den tøffe sagahelten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .219 Sagakvinnen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 220 Blodhevn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 221 Skjebne og drøm . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 221 Norske kongesagaer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 221 Olav den helliges saga . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 221 Snorre Sturlason (1178–1241) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 226 Snorre blir drept . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 226 Språkhistorie: Norrøn tid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 226 Hvor gammelt er språket vårt? . . . . . . . . . . . . . 227 Språket før vikingtiden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 228 Urnordisk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 228 Skriftspråket i norrøn tid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 229 Kapittel 7 - Folkediktning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 235 Å fortelle historier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 235 Folkediktningsperioden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 236 Hva er et eventyr? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 238 Folkeeventyr og kunsteventyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . 242 De store eventyrsamlerne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 242 Kjennetegn på eventyr. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 243 Egentlige eventyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 244 Novelleeventyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 244

Saga Grunnbok 8

Legendeeventyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 246 Undereventyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 246 Eventyr om det dumme trollet . . . . . . . . . . . . . . 247 Dyreeventyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 247 Skjemteeventyr. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 248 Hva er et sagn? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 249 Veiviseren – samisk sagn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 249 Folkeviser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 250 Stev . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 251 Gåter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 251 Ordtak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 252 Regler og vitser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 252 Hva skjer med språket vårt i folkediktningsperioden? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 253 Kapittel 8 - Fra renessanse til opplysningstid 257 Nye tider, ny viten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 257 Renessansen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 258 Norge i oppgangstid – 1500-tallet . . . . . . . . . . 258 De store oppdagelsene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 258 Stor litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 259 Boktrykkerkunsten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 259 Martin Luther og reformasjonen . . . . . . . . . . . 260 En norsk humanist – Absalon

Pedersson Beyer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 260 Eneveldet i Danmark-Norge 1660–1814 . . . .261 Thomas Kingo og salmesang . . . . . . . . . . . . . . . . .261 Dorothe Engelbretsdotter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 263 Leonora i tårnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 263 Petter Dass (1647–1707) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 263 Opplysningstiden 1700–1814 – kunnskap mot tro . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 265 Bruk fornuften! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 265 Folkeopplysning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 265 En spire av nasjonal bevissthet . . . . . . . . . . . . . 265 En norsk folkeopprører . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 266 Dramatikeren Holberg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 266 Norske Selskab. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 268 Johan Herman Wessel (1742–85) . . . . . . . . . . . 269 Språkutviklingen i Norge fra 1500- til 1800-tallet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 271 Språkutviklingen før 1814 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 271 Språkutviklingen etter 1814. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 271 Ivar Aasen – nynorskens far (1813–96) . . . . 272 Knud Knudsen (1812–95) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 273 Nynorsk og bokmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 274 Minigrammatikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 276 Oversikt over teksttyper og virkemidler . . . . . 298

tIl eleven

Til eleven Saga er et norskverk for ungdomstrinnet. På hvert årstrinn er lærestoffet samlet i ei grunnbok og ei lesebok. I tillegg består læreverket av et omfattende nettsted, ei digitalbok og ei grammatikkog rettskrivingsbok for alle trinn. Dette er grunnboka for 8. trinn.

grunnboka består av to deler: I del 1 lærer du mer om de grunnleggende ferdighetene å lese, å skrive og å ta ordet. Her leser du om ulike leseog skriveverktøy som kan helpe deg med å lese og skrive bedre. Vi gjennomgår også teksttypene artikkel, intervju og fortelling. Til slutt er det et eget nynorskkapittel. I del 2 er det en kronologisk litteraturhistorie. Tidsepoken i grunnboka for 8.trinn tar for seg norrøn tid til og med opplysningstiden. Det finnes en tidslinje først og sist i boka som viser dette. Underveis og til slutt i kapitlene er det mange oppgaver du kan velge mellom. Noen oppgaver er ment som repetisjonsoppgaver. Her finner du svaret i boka. Til andre oppgaver finner du ikke svaret direkte, dette er oppgaver du må reflektere over alene eller diskutere sammen med andre. De ulike oppgavene er markert på følgende måte:

Skriv Lag

Slå opp Skaff oversikt Finn/Leit

To og to Diskuter Snakk sammen Ta kontakt med

Tekster vi har fått låne fra andre forfattere

Saga har mange flotte bilder som kan fortelle mer enn det som står i selve lærebokteksten. Det kan være lurt å studere bildene og samtale om dem.

Leseboka består av to deler Grunnboka og leseboka er ment å brukes sammen. Leseboka består av to deler. Her finner du flere

tekster som er knyttet til de to delene i grunnboka. Henvisningene til leseboka er markert slik:

Over til Leseboka I del 1 i finner du både saktekster og skjønnlitterære tekster. Disse tekstene er ment som et tilfang til del 1 i grunnboka. Det er leseoppdrag og skriveoppdrag til saktekstene. Til de skjønnlitterære tekstene er det ikke leseog skriveoppdrag til hver tekst, men noen råd til hvordan tekstene kan leses og arbeides med. I del 2 finner du flere tekster både fra og om de ulike litterære og historiske periodene du har lest om i i grunnboka del 2. Dette er både saktekster og skjønnlitterære tekster. Det er leseog skriveoppdrag til alle disse tekstene. Til læreverket hører det en egen grammatikkog rettskrivingsbok som du kan ha gjennom hele ungdomsskolen. I tillegg er det en minigrammatikk bak i denne boka, med henvisninger til hvor du kan finne mer stoff i grammatikkog rettskrivingsboka. Helt bakerst er det en oversikt over hvilke teksttyper og virkemidler du har lest om i grunnboka. Vi håper at denne læreboka kan inspirere deg til å arbeide med egne leseog skriveferdigheter og at du får mange gode læringsøyeblikk og leseopplevelser! I grunnboka og leseboka kan du lese tekster som blant annet handler om tro, vitenskap, ytringsfrihet, naturødeleggelse og kjærlighet. Marit Jensen

Johannes Groseth

«Å lese er for hjernen det mosjon er for kroppen» Joseph Addison, (1672–1719), engelsk politiker og forfatter

▶ Å lese ulike tekster ▶ Å bruke ulike lesemåter på ulike tekster ▶ Å bli glad i å lese!

kapittel 1

Å lese

Ikke forstyrr av Rebecca Campbell.

Læringsmål

▶ Å lese for å lære

Saga Grunnbok 8

Du finner råd for det meste i bøkene.

Hvorfor er det viktig for deg å kunne lese godt? Hver dag leser du mye selv om du ikke tenker over det, du kommer deg ikke gjennom dagen uten å lese. Det første kan være en tekstmelding som dukker opp på mobilen din. Det ligger en handleliste på kjøkkenbordet, og du må innom butikken på veien hjem fra skolen. På Facebook ligger det to nye meldinger. En lapp på bussholdeplassen informerer om at holdeplassen skal flyttes neste uke, og en reklameplakat forteller om en konsert til helgen. På smarttelefonen leser du de siste sportsnyhetene.

kapittel 1 Å lese

Du leser tekstene du møter rundt deg hele dagen. På skolen leser du tekster i alle fag. Du regner ikke bare i matematikktimen. Oppgavene må leses og forstås. I mat- og helsetimen lager dere ikke bare mat, dere må først lese og forstå oppskriften. Hjemme kan du sette deg i godstolen med boka du begynte på i går. Det er altså mange grunner til at du leser, og det er viktig å kunne lese godt. Gjennom hele skolegangen trener du på å utvikle deg som leser. Leseferdighetene utvikles gjennom hele livet, og du lærer deg stadig nye måter å lese på, det vil si nye lesestrategier. Det stilles flere krav til deg som leser når du går i 8. klasse, enn når du går i 4. klasse. Når du går på barneskolen, skal du lære deg å se sammenhengen mellom den enkelte lyd og bokstav for å forstå innholdet i ord og setninger. Etter hvert bruker du tid på å forstå det du leser, altså selve leseforståelsen. Det er viktig for å kunne mestre samfunnet du lever i. Oppgave 1 Diskuter a Hva liker dere best å lese? Hvorfor? b Hvor mye tid omtrent bruker dere på å lese hver dag? c Hva slags tekster leser dere mest? Lag en liste. d Hvilke tekster møter dere

· · · ·

hjemme? på skolen? i butikken? på bussen, på flyet, på toget?

e Hvorfor er det viktig å kunne lese godt?

Noen ganger leser du for å finne informasjon, for eksempel når du vil finne ut når bussen din går. Andre ganger leser du aviser og tidsskrifter for å lære og få flere kunnskaper og for å holde deg orientert om det som skjer. Du leser også romaner og noveller som handler om andre mennesker, og som lærer deg å forstå flere sider av livet. Det betyr at du har ulike formål med lesingen din. Før du begynner å lese, er det derfor viktig at du tenker over og vet hva som er hensikten med den teksten du har foran deg. Hva skal den brukes til?

Saga Grunnbok 8

Oppgave 2 a Hva vil det si at du har et mål for lesingen? b Hvorfor er det lurt å vite hva du skal lære før du begynner å lese? c Under finner dere noen boktitler. Hva tror dere bøkene handler om? •

Spionen som kom inn fra kulden

•

Slaget ved Stalingrad

•

Frisk med grønnsaker

•

Skitt fiske!

Å lese for å forstå

Strategi kommer fra gresk og dreier seg om planlegging av krigføring. En strateg betyr hærfører, altså en som

På skolen leser du ofte for å lære, søke informasjon, tolke og reflektere. Det kan være tekster i en lærebok eller tekster fra andre kilder. Å lese for å lære krever noe annet enn når du leser for å kose deg. Når du skal lese for å lære, må du ha en plan for hvordan du skal lære. Da gjelder det å ha et sett med verktøy som du kan støtte deg til når du leser. Slike verktøy kaller vi lesestrategier. Strategiene kan hjelpe deg til å forstå bedre det du leser. Du kan for eksempel bruke dem til å sjekke at du har fått med deg det du har lest. I dette kapitlet skal du lære om hvordan du kan bruke strategiene til å lese bedre og forstå ulike typer tekster, både på papir og på skjerm. Lesestrategi er en bevisst planlagt framgangsmåte for lesingen

har planlagt en framgangs-

Å mestre en tekst handler ikke bare om å forstå ordene og innholdet. Det

måte for å nå et mål. Å lese

handler like mye om å kunne bruke opplysningene og det budskapet som

strategisk er derfor å velge

ligger i teksten. Det er viktig å kunne lese mellom linjene, tolke et budskap

en måte som fungerer godt.

og hente ut viktige opplysninger.

kapittel 1 Å lese

Ulike måter å lese på Når du leser, kan du gjøre det på ulike måter, avhengig av hva som er formålet med det du leser. Nedenfor beskrives tre ulike lesemåter:

Skumlese Noen ganger skal du bare skaffe deg et raskt overblikk over hva teksten handler om, og du trenger derfor ikke å lese så nøye. Dette kalles å skumlese. Da ser du på bilder, leser overskrifter og leser begynnelsen på noen avsnitt. Detaljerte forklaringer kan vente.

Punktlese Når du leter etter en bestemt adresse eller en togtid på Internett, punktleser du. Du punktleser altså når du skal finne enkelte opplysninger i en tekst.

Nærlese Når du skal lese for å forstå noe, må du gå i dybden. Da må du lese langsomt og nøye. Det kalles å nærlese. Mens du nærleser, kan du ta notater eller notere nøkkelord og nøkkelsetninger.

Saga Grunnbok 8

Oppgave 3 a Skumles teksten Hvorfor drømmer jeg? b Ta tiden på hvor raskt du greier å lese hele teksten. Du må også få tak i innholdet. c Hvor raskt greide de andre det?

Hvorfor drømmer jeg? Drømmer kan være skremmende, merkelige og fantastiske, men hva er poenget med dem? Flere tiår med forskning har ikke klart å løse drømmenes gåte. Når drømmer jeg?

Hjernen din gjennomgår mange ulike faser når du sover, og veksler blant annet mellom halvsøvn og dyp søvn hvert 90. minutt. Du drømmer stort sett når du halvsover, og når du nesten er våken. I disse periodene beveger øynene dine seg raskt under øyelokkene, som om du følger noe med blikket. Dette kalles REM-søvn (Rapid Eye Movement, eller på norsk rask øyebevegelse). Vekker du noen under REM-søvn, er sjansen 80 prosent for at de kan huske at de drømte. Hvor mye drømmer jeg?

De fleste er ikke klar over hvor mye de drømmer. Det er to årsaker til dette. For det første husker du ikke en drøm så sant du ikke våkner mens du drømmer. Dessuten gir drømmer deg et feil inntrykk av tid. Hvis noen spruter vann i ansiktet ditt for å få deg til å våkne, kan du godt sette deg opp og tro at du har drømt om regn i timevis. Søvnforskere mener vi drømmer rundt fem ganger hver natt og tilbringer én til to timer i drømme. Størsteparten av drømmene dukker opp under REM-søvn, men noen mener at vi også drømmer under dyp søvn. Hva er poenget med drømmer?

Det finnes mange teorier om hvorfor vi drømmer, men faktum er at man ikke vet svaret. Noen eksperter hevder at drømmer trengs for at vi skal huske ting, men det finnes mennesker som aldri drømmer og likevel har utmerket hukommelse. Andre eksperter mener at drømmer lar oss ordne og rydde opp i ulike opplevelser vi har hatt i løpet av dagen. Men ufødte barn REM-sover halvparten av tiden, og de har jo ikke noen opplevelser de må sortere. Og hvis drømmer gjør

kapittel 1 Å lese

noe så hverdagslig som å sortere informasjon, må man jo spørre seg hvorfor de ofte er så rare. Kan jeg bevege meg i drømme?

Når du drømmer, er kroppen din paralysert, og du kan ikke styre den. Det skjer for å hindre at kroppen reagerer på drømmene. Hjernen fortsetter å sende signaler til musklene som om det var dag, men når du sover, sørger ryggmargen for å stoppe dem. Bare øynene, lungene og hjertet mottar signalene, og det er derfor øynene dine beveger seg, og pust og hjerteslag kan bli uregelmessig. Av og til kan du delvis våkne av drømmer og oppdage at du er ute av stand til å røre deg. Det er en skremmende opplevelse. Artikkelen er hentet fra boka Hva er jeg?

Saga Grunnbok 8

Oppgave 4 a Bruk en ordbok og slå opp på ordet rolle. Gjør det samme med ordet demokrati. b Punktles. Hva betyr ordene? c Snakk med en annen i klassen om hva ordene betyr.

Oppgave 5 Punktles togtabellen. Du skal reise fra Oslo S til Gol på lørdag. Du må være framme senest klokka 1500. Hvilket tog må du ta?

41 Oslo S - bergen Tog nr 09.12.2012-08.06.2013

609 RK

61 RK

Periode 25.6 - 8.6 Mandag - Fredag

M-F

1405

601 RK

603 RK

M-F

Lørdag

Søndag

Oslo S Lysaker

0643 0654p

0805 0816p

1201 1212p

Asker Drammen Hokksund

0705p 0720p |

0826p 0840p |

Vikersund Hønefoss Flå

| 817 |

| 932 |

Nesbyen Gol Ål

| 945 1005

1040 1055 1118

1418

1453 1507 1532

Geilo Ustaoset Haugastøl

1029 | 1101

1140 1151 |

1444 | 1508

Finse Hallingskeid myrdal

1132 1146x 1201

1219 | 1244

myrdal Voss

1206 1253

dale Vaksdal Arna bergen

| | 1411a 1423

L S

63 RK

605 R

M-F

16.12 - 12.5 14.12 - 26.

13.1 - 17.3 M-F

607 RK

L S

1501 1512p

1601 1612p

2323 2334p

1223p 1237p 1252p

1522p 1539p 1552xp

1622p 1639p |

2347p 0002p 0017xp

1316 1338 1425x

1613 1637 1730x

| 1742 |

39 105 |

1700

1754 1811 1832

1851 1904 1924

218 231 257

1553 1605 1614

1722 1735 1744

1857 1908 1917

1945 1956 |

320 333 343

1533 1545x 1559

1633 1644x 1658

1806 1821x 1836

1937 1950x 2004

2023 | 2048

409 | 437

1249 1337

1603 1650

1701 1751

1839 1927

2007 2055

2050 2137

438 530

1410 | 1440a 1452

| | 1757a 1805

| | 2029a 2040

| | 2155a 2205

2207 | 2241a 2253

602 0619b 0637a 653

kapittel 1 Å lese

Oppgave 6 a Nærles teksten Facebookaddicted. b Les nøye og les langsomt. c Les gjennom en gang til. d Gjengi innholdet til en annen elev. Hva husket du?

Facebookaddicted

Facebook er så avhengighetsskapende at det skaper problemer på skolen. Facebook er et svært populært nettsamfunn, spesielt blant unge. Det er spennende, ettersom man kan snoke i andres personlige informasjon, bilder og interesser, og det er en av grunnene til at jeg og mange andre elsker denne nettsiden. Men Facebook er ganske tidkrevende, ettersom vi må holde oss oppdatert hele tiden! Vi klarer ikke stoppe fingrene fra å taste inn den magiske adressen til drømmeland, når vi er på skolen. Dette må ta en slutt, slik at elevene kan bruke den hellige tiden på datarommet til å gjøre det de skal. De fleste lærere er utrolig naive: En dag satte jeg meg på bakerste rad med utsikt til alle andres

dataskjermer. Det var egentlig litt komisk å se at omtrent alle var inne på Facebook, noe smånervøse med tanke på at læreren kunne oppdage dem. Når læreren begynner å bevege seg i datarommet, krysser elevene febrilsk ut Facebookvinduet. Læreren går tilbake, og alle tar sjansen på å gå inn på Facebook igjen. Det er veldig synd at det er blitt slik, med tanke på at lærere kan få til fantastisk undervisning med dataressurser. Denne muligheten blir ødelagt når elevene ikke klarer å motstå fristelsen til å sjekke fjesboken. Selv om jeg elsker Facebook, vet jeg at jeg kommer ingen vei i livet ved å være på Facebook i timen, men jeg klarer ikke å stoppe av meg selv. Derfor tror jeg en god løsning vil være å blokkere Facebook på skoledataene. Bruk av data i undervisningen er fremtidens lærearena. Flere og flere av oppgavene gis og løses via data. Da er det desto viktigere at fremtidens viktigste læreverktøy er fri for fristelser som Facebook! Det hjelper ikke noe særlig å komme med et «forbud» mot det, for elevene har høyt utviklede ferdigheter når det gjelder å skjule hvilke sider de er inne på i timen. Ikke la elevene ødelegge for fremtiden sin, gjør noe nå! Kilde: Aftenposten Si; D

Saga Grunnbok 8

Oppgave 7 Ta for deg kapittel 6 om norrøn tid og bruk de ulike lesemåtene a Skumles en side i kapitlet og skriv kort hva teksten handler om. b Gå raskt gjennom kapitlet og plukk ut et viktig ord eller et begrep i teksten. Finn ut hvor mange ganger ordet er gjentatt. Punktles! c Plukk ut en avsnitt og les det grundig. Nærles og noter gjerne mens du leser. Gjengi innholdet til en medelev.

Tips når du leser Å lese med BISON-blikk betyr at du ser på og snakker om: b – bilder/illustrasjoner I – ingress/innledning S – slutt/sammendrag/siste avsnitt O – overskrifter N – NB-ord (nøkkelord)

Over til Leseboka I del 1 i Leseboka finner du flere tekster du kan bruke til å øve skumlesing, punktlesing og nærlesing. Her finner du både saktekster og skjønnlitterære tekster. Her er forslag til noen tekster du kan øve på: Info i kosmiske mengder ( fagartikkel), s. 19 Når blir jeg norsk? (leserinnlegg),s. 27 Smeltingen de siste ti årene er dramatisk (nyhetsartikkel), s. 29.

kapittel 1 Å lese

de ulike lesefasene Vi skiller mellom førlesningsfasen, lesefasen og etterlesningsfasen. For å forstå innholdet i alle typer tekster er det nyttig å vite hva du bør gjøre · før du leser · mens du leser · etter at du har lest Her skal du lese mer om hvordan du kan arbeide med de ulike fasene i lesingen.

Du forstår bedre hvis du snakker, tenker og skriver i forbindelse med lesingen.

Hva gjør du før du leser? Før du skal i gang med å lese, er det nyttig at du spør deg selv hvorfor du skal lese den aktuelle teksten. Hva slags tekst er dette, og hva skal den brukes til? Er dette en tekst i en lærebok, er det en kriminalnovelle, eller er det en fagartikkel i et blad? Hva skal jeg lære, eller hva skal jeg oppleve ved å lese denne teksten? Deretter bør du gjøre deg kjent med stoffet ved å skaffe deg en oversikt over hva teksten handler om. Dette er lurt å gjøre uansett om det er hele tekster, som forekommer i en bok, eller deler av teksten du skal lese. Dersom det er et kapittel i en lærebok du skal lese, kikker du på innholdsfortegnelsen for å få en oversikt over hva kapitlet inneholder. Deretter finner du kapitlet og skumleser teksten ved å lese begynnelsen på noen avsnitt, se på overskrifter og se på bilder og tekster til bildene. Er det en innledning til kapitlet? Er det noen ordforklaringer og faktabokser? Oppgave 8 a Dette er noen av overskriftene på kapitlene i en lærebok:

· Kirkerommet ·

Menneskesyn

Skrifter

Bønner og salmer

Seremonier

b Hva slags bok tror du dette er? c Lag en tittel på boka ut fra disse overskriftene.

Mon tro? av Else Hagen, 1989.

Saga Grunnbok 8

Oppgave 9 Skaff deg oversikt over innholdet i denne norskboka a Les forordet. Hva er det lærebokforfatterne sier til elevene? b Les innholdsfortegnelsen. Hvilke emner er det du skal lære om i denne boka? c Se på omslaget. Hva ser du på bildene? d Hvor mange sider er det i boka? e På hvilken side kan du lese om Folkeeventyr? F Hvem har tegnet illustrasjonen på side 245? g Hva er det bilde av på side 101? H Finn et bilde i boka du liker godt. Hva er det ved bildet du liker?

Tankekart Etter at du har skumlest og skaffet deg oversikt, kan det være smart å lage et tankekart som viser en oppsummering av overskrifter i kapitlet. Tankekartet ser ut som ei «sol». Selve sola er navnet på kapitlet, og i solstrålene skrives emnene som blir gjennomgått. Husk at tankekartet er ditt eget, og at du kan utforme det slik du vil. Urnordisk

Runer

Vikingtid

Norrøn språkhistorie

Kristendommen blir kjent

Futhark

Borgerkriger og storhetstid

Snorre Sturlason

Norrøn tid

Norske kongesagaer

Eddadiktning

Islandske ættesagaer

Gudene i Åsgard

kapittel 1 Å lese

Oppgave 10 Skaff deg oversikt over et kapittel a Slå opp i innholdsfortegnelsen i læreboka igjen. b Finn kapitlet om norrøn tid og les hva kapitlet handler om. c Bla litt i kapitlet. Kikk på bilder og illustrasjoner og skumles noen avsnitt. d Les overskriftene. e Lag et tankekart over innholdet i kapitlet.

Når du mener du har fått oversikt over hva teksten handler om, kan det være lurt at du spør deg selv om hva du kan om emnet fra før. Det er lettere å lære når du stiller et slikt spørsmål, og du blir også klar over hva du skal søke informasjon om.

VØL-skjema Et VØL-skjema viser hva du vet om et tema fra før. VØL-skjemaet viser også hva du ønsker å vite mer om innenfor emnet. Du bruker VØL-skjemaet under hele læringsprosessen. I den siste kolonnen skal du skrive hva du har lært etter at dere er ferdig med emnet. VeT fra før

ØNSKeR å lære

Har LÆRT

Her skal du skrive litt om hva du vet om emnet fra før. Dette skriver du FØR du begynner å lese.

Her skriver du litt hva du lurer på, og hva du ønsker å lære mer om. Dette skriver du FØR du begynner å lese.

Her skriver du hva du har lært. Dette skriver du ETTER du har lest hele teksten.

Her ser du et eksempel på et utfylt VØL-skjema: VeT fra før

ØNSKeR å lære

Har LÆRT

Jeg vet at vikingene dro Jeg ønsker å lære mer på vikingtokter. om hvor de dro.

De dro til Russland, Canada og helt til Marokko.

Jeg vet at de hadde fine Jeg ønsker å lære vikingskip. hvordan de bygde skipene sine.

Les om vikingskipet Draken Harald Hårfagre i Leseboka.

Saga Grunnbok 8

Oppgave 11 Hva vet du om temaet fra før? a Snakk sammen to og to og finn ut av hva dere vet om emnet norrøn tid fra før. b Lag hvert deres VØL-skjema. Dere skal kun fylle inn de to første kolonnene. c Husk å ta vare på VØL-skjemaet til dere er ferdig med emnet. Da skal dere skrive inn hva dere har lært.

Hva gjør du før du leser? 1

Tenk over hvorfor du skal lese teksten

Hva slags tekst er dette? Hva er det du skal lære? Hva skal du bruke teksten til? Hva skal du være spesielt oppmerksom på når du leser? 2 Få oversikt over teksten

Overskrifter Avsnittsoverskrifter Margtekster Bilder Faktabokser Ordforklaringer Ord og uttrykk som er markert i teksten 3 er det noe du vet om emnet fra før?

Noter ned det du vet. Lag tankekart. Lag VØL-skjema. Tekstsamtale. 4 Lesemåte

Skumles for å få oversikt over teksten.

kapittel 1 Å lese

Mens du leser Nå har du lest noe om hva det kan være lurt å gjøre før du begynner å lese en tekst. Nå skal du få vite mer om hva du kan gjøre mens du (nær-)leser en tekst.

Å skrive nøkkelord Underveis i lesingen kan det være nyttig å stoppe opp og stille noen spørsmål til det du har lest. Er det noen ord og begreper du ikke forstår? For å kunne lage nøkkelord er du nødt til å vite hva som er det viktigste i en tekst. Det kan også være lurt å lese ett og ett avsnitt om gangen og skrive nøkkelord. Nøkkelord er ord som er viktige for å forstå innholdet i teksten. Nøkkelordene dine kan du bruke til å skrive nøkkelsetninger mens du leser. Slike nøkkelsetninger kan du også formulere som spørsmål til teksten. Nedenfor ser du eksempel på en kort faktatekst om vikingene. Nøkkelordene er streket under.

Vikinger ødelegger kristne klostre av Tom Lovell.

ferdene. Vikingene fra Norge, Sverige og Danmark plyndret, handlet og slo seg ned i andre land. De dro blant annet til de britiske øyene, til Island og Grønland, og enkelte kom seg helt til Amerika, eller Vinland, som de kalte det den gang. Kilde:http://nysgjerrigper.no/temaer

Saga Grunnbok 8

Oppgave 12 Øve på nøkkelord a Les faktateksten Svømmer man raskere i sirup. b Skriv nøkkelord til teksten. c Gjenfortell innholdet med utgangspunkt i nøkkelordene

Svømmer man raskere i sirup? Newton og Huygens diskuterte om man svømmer raskere i sirup enn i vann. Er det spørsmålet noen gang blitt avklart? Det stemmer at Isaac Newton mente at jo seigere en væske er, desto tregere vil et legeme bevege seg gjennom det. Christian Huygens holdt derimot fast på at det gikk like raskt. Høsten 2003 testet professor Edward Cussler ved University of Minnesota saken i praksis. I et basseng fylte han en klebrig, sirupsaktig substans som var dobbelt så tyktflytende som vann, og lot 16 elite- og mosjonssvømmere prøve seg. Uansett svømmestil var tidsavviket ikke større enn fire prosent, og det slo ut i begge retninger. Med andre ord fikk Huygens rett. Forklaringen er at selv om sirup yter svømmeren større motstand, gir den ham også større kraft for hvert svømmetak, og disse to effektene utligner hverandre. Kilde: Illustrert Vitenskap 4/2005

Tekstsamtale Å sette ord på det du leser, enten høyt for deg selv eller sammen med andre, er en effektiv måte å lære det du leser på. På skolen er det ofte læreren din som organiserer og gjennomfører samtaler med elevene. Det er viktig at også du som elev trener på å gjennomføre en tekstsamtale. Tekstsamtaler kan gjennomføres med to og to eller i en gruppe. Samtalen kan for eksempel oppsummere innholdet i en tekst. Det kan være saktekster og skjønnlitterære tekster. Hva synes dere var interessant med teksten, var det noe dere ikke helt forsto? Dere kan også avklare ord og vanskelige begreper. Det kan være lurt å samtale om teksten både før, underveis og etter at dere har lest.

kapittel 1 Å lese

Hvordan samarbeide om en faktatekst · Snakk sammen med en annen før du begynner å lese. Hva kan dere · · · · · ·

om emnet fra før? Les deretter teksten for deg selv og gjengi innholdet til den andre. Snakk sammen om det som er vanskelig og det dere ikke forstår. Skumles teksten og finn nøkkelord. Finn ut hva som er viktig og mindre viktig. Lag spørsmål til teksten. Les teksten en gang til og se om dere da kommer fram til nye nøkkelord.

Leselogg Du kan skrive en leselogg etter hvert som du leser i en bok. Hver gang du har lest, kan du skrive ned tankene dine. Du kan også skrive et sammendrag av innholdet. Her er noen forslag til hva du kan skrive om: · Dette la jeg merke til i teksten. · Noen meninger om det jeg har lest. · Dette synes jeg var godt skrevet. · Dette likte jeg ikke. · Dette forsto jeg ikke. · Dette lurer jeg på. Oppgave 13 Diskuter a Hvordan kan dere bruke tekstsamtalen slik at dere kan lære på en bedre måte? b Hva har dere lært til nå om å lese på en mer effektiv måte?

Å lære nye ord Noen ganger kan det være vanskelig å forstå nye ord og begreper i læreboka eller i andre tekster. For mange vanskelige ord kan gjøre at du ikke forstår hva teksten handler om. Da kan det være lurt å definere disse ordene, det vil si å finne ut hva de betyr. Det kan du gjøre ved å lage et ordkart der du forklarer ordet ved å bruke det på forskjellige måter.

Saga Grunnbok 8

Synonym: Skaperevne, oppfinnsomhet

Egen definisjon: evne til å skape noe

KREATIVITET

Setning: Jeg må bruke all min kreativitet når jeg skal løse oppgaven.

Vi velger ordet «kreativitet». Ordkartet kan se ut slik som du ser her. Ordkartet består av fire deler. Disse kan vi oppsummere slik: · en egen definisjon av ordet · ett eller flere synonymer · en tegning som beskriver ordet · en setning der ordet blir brukt Det kan være lurt å stille noen spørsmål før du går i gang med å finne ut hva et nytt ord betyr: · Hva tror du ordet betyr? Ligner det på andre ord du kan? Har du sett eller hørt ordet tidligere? · I hvilke sammenhenger mener du ordet oftest opptrer? I hvilke fag eller på hvilke fagområder? · Hvordan er ordet bygd opp? Består det av flere deler? I så fall hvilke? Hvordan kan denne kunnskapen hjelpe deg til å forstå ordet? Det er alltid lurt å slå opp ordet i en ordbok. Da er det lettere å lage ordkart.

kapittel 1 Å lese

Oppgave 14 a Du skal lage et ordkart hvor du forklarer ordet demokrati. Se på eksemplet ovenfor med ordet kreativitet. Bruk ordbok til å slå opp ordet. b Hvorfor kan det være lurt å lage ordkart?

Oppgave 15 Stopp underveis a Slå opp på side 199 i kapittel 6 Norrøn tid. Nærles teksten fram til overskriften Norrøn gudetro på side 206. b Skriv ned ord du ikke forstår. c Bruk ordliste til å finne ut hva ordene betyr. d Les teksten sakte en gang til. e Noter nøkkelord fra teksten. F Skriv et kort sammendrag av teksten. Bruk nøkkelordene dine. g Gjenfortell sammendraget til en annen elev.

u lese

ns d u me

is jør d derve ? Hva g n u p leser pp op

1 Sto r du det du n om? å te ldet Forst ndler teks lige ord? tell innho r e a o k Hva h oen vans e og gjenf l tn a t e d m r E sa tekst nen. Ha en n til en an te i teks e emåt 2 Les . es hånd Nærl ant i d. y l b er. med ge or tning . 3 Les nder vikti nøkkelse ke forstår u g k i o k r u e d ka t. or dd Str økkel sta nye or d et tanke n v i r li Sk me p i ord oldet Slå op mmer innh u Opps

Saga Grunnbok 8

Over til Leseboka Nå har du lært litt om hva det er lurt å gjøre før du leser og mens du leser. I del 1 i Leseboka finner du flere tekster du kan bruke til å øve på å skrive nøkkelord, ta notater, skrive leselogg og ha en tekstsamtale. Du finner både saktekster og skjønnlitterære tekster. Her er forslag til ei sakstekst du kan øve på: Ordensmann (intervju), s 21. Oppgave 16 Skriv en leselogg fra en av disse tekstene. Bruk gjerne forslagene på side 25 til hjelp.

Les de to skjønnlitterære tekstene Dysthopia (utdrag), s. 75 og Inn i elden (utdrag), s. 217. Skriv en leselogg fra en av disse litterære tekstene. Bruk gjerne forslagene på side 25 til hjelp.

Etter at du har lest Når du er ferdig med å lese, skal du ofte gjøre noen oppgaver eller bruke innholdet i teksten til å gjenfortelle innholdet. Du kan bli spurt om hva du leste, og bli bedt om å diskutere teksten med andre i klassen. Kanskje du må lage en tegning eller illustrasjon til det du har lest. Før du begynte å lese, hadde du kanskje noen tanker om hva teksten skulle handle om. Når du er ferdig med å lese, kan du se om det stemmer med det du tenkte på forhånd. Fikk du svar på det du ønsket? Var det noe du ikke forsto?

Tokolonneskjema Etter at du har lest, kan du også ordne innholdet i teksten i et tokolonneskjema for å få bedre oversikt over det du har lest. Kolonnene er en annen måte for deg å systematisere informasjonen på slik at du kan få bedre oversikt over innholdet i teksten.

kapittel 1 Å lese

I venstre kolonne kan du notere alle overskriftene i kapitlet, og i høyre kolonne kan du skrive nøkkelordene. Du kan også gjøre det på en annen måte: I venstre kolonne kan du notere de vanskelige ordene, og i høyre kolonne kan du plassere forklaringene. Vanskelige ord

Forklaring

Hedninger

De som ikke trodde på kristendommen Slavene

Trellene

Oppgave 17 a Lag et tokolonneskjema. b Bruk noen av de vanskelige ordene du fant i oppgave 15, og skriv dem i venstre kolonne i skjemaet. I høyre kolonne kan du skrive forklaringene.

Å lage sammendrag Du kan lage et sammendrag av innholdet ved å bruke understrekinger, nøkkelord, nøkkelsetninger og spørsmål du har laget. Da skriver du ned det viktigste av det du har lest, med dine egne ord. Det krever at du leser teksten nøye flere ganger. Arbeid gjerne sammen to og to når dere trener på å lage sammendrag. Sammendraget kan gjøres både skriftlig og muntlig. En metode du kan bruke for å trene på å skrive sammendrag, er å stryke alle ord og setninger du mener er mindre viktige i teksten. Teksten du da sitter igjen med, er sammendraget ditt.

r lest

u ha r at d

e? trodd du laget tte e u d u t d de get jør n om mmendra e t Hva g s k a e

s dlet t ne og 1 Han kkelorde n. e nø Bruk este tekst rt. l u nkeka sen. rt? a før d t æ t l e u i s har d n i kla oldet 2 Hva mmer innh e med noe . n u al Opps ekstsamt l til tekste t å n m e ksten rs Ha e spø fra te er. n k g k e y r Lag laring g utt ord o med fork k nkt i u r e 3b . list ngspu t a d a r g t t o o u n n Lag e tokolonne røve med t sp e p a g k La nns u k n Lag e ene. p begre

Saga Grunnbok 8

Oppgave 18 a Les teksten Viktige mumiefunn. b Snakk sammen om hva teksten handler om. c Lag et kort sammendrag av innholdet.

Viktige mumiefunn Japanske arkeologer har funnet en egyptisk mumie som antakelig er bortimot 3800 år gammel. Den er uberørt og i god stand. Mumien ligger i en trekiste og er en av de eldste mumiene som ikke er blitt plyndret for kostbare gjenstander eller ødelagt i tidens løp. dødsmaske Mumien ble funnet i Dahashur, som er en del av den egyptiske byen Memfis. Den forseglede trekista mumien lå i, var gul med lyseblå hieroglyfer som avslørte at den døde var

Denne godt bevarte egyptiske mumien er 3800 år gammel og ble gravd ut i mai 2005.

en viktig embetsmann. Oppå mumien lå en mumie: lik som er balsamert,

dødsmaske med klare farger i blått og rødt.

behandlet så det ikke råtner.

Hvis det går an å undersøke fargepigmentene i masken og fastslå hvor

Hieroglyfer: tegn for bilde-

gjenstandene ble laget, kan forskere finne ut mye om handelsforholdene på

skrift fra det gamle Egypt.

den tiden da begravelsen fant sted.

Repetisjon For å klare å huske noe over lengre tid, hjelper det å repetere stoffet. Du glemmer automatisk mye av det du hører og leser. Hjernen husker best i tjuefire timer etter at du har lært noe nytt. Senere glemmer du opptil 80 prosent av stoffet! Et tankekart kan gjøre det raskere å repetere, og før en prøve er det lurt å lese grundig på alt du har lært. Det er også lurt å lese sammen med en annen og høre hverandre i stoffet.

kapittel 1 Å lese

Gode råd for repetisjon 1 Det er viktigst å repetere den første tiden etter at du har lært noe nytt. Det er da du glemmer mest. 2 Repeter på nytt etter kort tid. 3 Lag et tankekart med det viktigste stoffet. Bruk tankekartet når du repeterer. 4 Bruk det du skal huske, til å lage en historie i ditt eget hode. Bruk fantasien og vær kreativ. Bruk historien som en huskeliste. 5 Still spørsmål til teksten. Bruk disse når du repeterer. 6 Hør deg selv når du arbeider med stoffet, eller la en annen høre deg. 7 Forklar stoffet for en annen. Det lærer du mye av. 8 Bruk mest tid på det læreren har gjennomgått. 9 Spør hvis det er noe du ikke forstår. Oppgave 19 Etter at du har lest a Finn VØL-skjemaet du fylte ut før du begynte å lese kapitlet om norrøn tid. b Hva visste du fra før av om emnet, og hva ønsker du å lære? c Skriv inn i skjemaet hva du nå har lært om emnet. d Lag en ordliste med dine egen definisjoner og ordforklaringer.

Over til Leseboka Nå har du lest om hva som er nyttig å gjøre etter at du har lest en tekst. I del 1 i Leseboka finner du flere tekster der du kan øve på å lage tokolonneskjema, sammendrag, VØL-skjema og hvordan du kan repetere det du har lest. Her er forslag til en tekst du kan øve på: Smeltingen de ti siste årene er dramatisk (nyhetsartikkel) s. 29.

Saga Grunnbok 8

Å lese tekster på skjerm Typisk for tekster på skjerm er at de er digitale hypertekster. I slike tekster er det pekere til andre tekster. Tekstene er også ofte det vi kaller sammensatte. Det betyr at de kan bestå både av tekst, bilder og musikk- eller videofiler. Sammensatte tekster finnes også på papir. Skrift og bilder har du i læreboka. En avisartikkel har kanskje et bilde og noen referanser til andre artikler. I en bok kan det være fotnoter nederst på siden eller ordforklaringer bak i boka. Men en skjermtekst kan leses på andre måter enn en papirtekst. I en skjermtekst kan pekere gi kortere vei til annet stoff som har med teksten å gjøre. Det kan være pekere til andre tekster, ordforklaringer eller lyd som forklarer et bilde. I tillegg kan pekere gi kort vei til andre tekster som ikke har noe med teksten å gjøre. Det er lett å bli forstyrret av alle mulighetene, spesielt på Internett. Mulighetene i en skjermtekst gjør at teksten ikke har en klar begynnelse og slutt. Det er annerledes med en papirtekst. En bok eller en papiravis holder du i hånda. Du kan kjenne hvor lang teksten er. Teksten har en klarere begynnelse og slutt. Du kan ikke ta så mange

kapittel 1 Å lese

avstikkere. Dette er en av grunnene til at en papirtekst kan egne seg bedre enn en skjermtekst for nærlesing, eller dybdelesing. En annen grunn er at vi leser saktere på skjerm. Dette gjelder både sammensatte skjermtekster og bøker som er lastet ned for å leses på skjerm. Når du går inn på en side på Internett, er det vanligste at du punktleser, eller skanner, teksten. Du ser etter ord som kan fortelle deg om dette er en tekst du kan bruke. Undersøkelser viser at vi først leser fra høyre til venstre helt øverst i teksten, så beveger vi øynene litt lenger ned og gjør det samme der. Til slutt leser vi ofte nedover i venstre del av teksten. Hvis vi ikke finner det vi leter etter, klikker vi oss raskt videre. Finner du noe i teksten som gir en pekepinn om at den kan gi deg informasjon du er ute etter, kan du skumlese teksten for å få tak i hovedinnholdet. Da kan det være en hjelp å se på overskrifter, bilder og uthevede ord. Du kan også lese begynnelsen av noen avsnitt. For å få tak på hele hovedinnholdet er det viktig å ikke falle for fristelsen å klikke på pekere underveis i skumlesingen! Hvis du ser at teksten passer godt til for eksempel en faktatekst du skal skrive, kan det være nødvendig å nærlese teksten for å få en bedre forståelse av innholdet. Du kan fortsette å lese teksten i nettleseren, men da bør du greie å ikke bli forstyrret av alle pekerne. Du kan kopiere den til et tekstbehandlingsverktøy eller ta en utskrift. Du kan nok få best utbytte av nærlesingen fra en utskrift. I kapittel 2 Å skrive kan du lese mer om å finne informasjon og å bruke kilder til tekster du skal skrive. Oppgave 20 Diskuter a Hva er forskjellen på å lese en tekst på papir og på en dataskjerm? b Hvilke utfordringer synes dere det gir å lese på skjerm?

Oppgave 21 a Finn nettavisa til en av de store avisene i Norge. b Skann 5–10 nyheter. c Skumles innholdet fra to nyheter du synes ser interessante ut etter skanningen. d Velg den mest interessante av nyhetene du har skumlest. e Nærles nyheten på skjerm. F Gjenfortell innholdet i nyheten til en annen elev.

Saga Grunnbok 8

Oppgave 22 Du skal finne informasjon til en temaoppgave på Internett a Velg ett av disse temaene:

· · · · · · ·

Issmelting på Nordpolen Din favorittartist Din favorittidrettsutøver Din favorittforfatter Svarte hull Sjøuhyret i Seljordsvannet Dinosauren på Svalbard

b Finn informasjon om temaet du har valgt. c Skann 5–10 av tekstene du fant. d Skumles de tre mest interessante tekstene. e Velg den mest interessante av tekstene du har skumlest. F Ta utskrift av teksten. g Nærles utskriften av teksten du har valgt. H Skriv et sammendrag av teksten på en halv side. I

Les sammendraget for en annen elev.

kapittel 1 Å lese

Leseverkstedet Å lese saktekster Oppgave 1 a Les artikkelen Ismannen Ötzi spiste mose. b Velg to nøkkelord fra hvert avsnitt. c Bruk nøkkelordene dine til å gjenfortelle innholdet i artikkelen. d Bruk de fire mellomoverskriftene til å gjenfortelle innholdet i artikkelen. e Hvilke lesemåter brukte du?

Ismannen Ötzi spiste mose Innholdet i magesekken gir unik kunnskap om ismumien Forskere ved Glasgow University har undersøkt magesekken til Ötzi, den svært godt bevarte mumien som ble funnet i Ötztaler-alpene på grensen mellom Østerrike og Italia. Funnene gir forskerne unik innsikt om livet til Ismannen, som levde for rundt 5200 år siden – og hva som førte til hans død.

Ismannen Ötzi levde for rundt 5200 år siden.

Saga Grunnbok 8

Seks typer mose I magesekken og tarmene til Ötzi fant forskerne seks forskjellige mosetyper. Fire av disse er viktige for å forstå Ötzis livsstil og hva han gjennomgikk de siste dagene før han døde, skriver James H. Dickinson og hans kolleger i tidsskriftet Vegetation History and Archaeobotany. Ötzi er den første «isbre-mumien» som man har funnet moserester i. Mosetypene forskerne viser til, er Anomodon viticulosus, Hymenostylium recurvirostrum, Neckera complanata og Sphagnum imbricatum. At flere typer mose ble funnet i magesekken og tarmene, forbauser forskerne. Mose er nemlig verken nærende eller smakfullt, og det er få eller ingen historiske nedtegnelser som tilsier at mose var vanlig kost på den tiden – bare ved matmangel er det kjent at mose ble spist. Det er også få nedtegnelser som tyder på at mose ble brukt i medisinsk behandling, ifølge Dickinson. Spiste brød og kjøtt Mosetypene forskerne har funnet, ble typisk brukt til å fylle puter, til å pakke inn ting og til rengjøring, ifølge videnskap.dk. Neckera complanata ble på Ötzis tid brukt til å pakke inn brød og kjøtt, noe forskerne tidligere har slått fast at han spiste de siste dagene han levde. Mosearten Hymenostylium recurvirostrum har sannsynligvis endt i tarmsystemet sammen med vann, mens Sphagnum imbricatum ble brukt til å dekke til sår. Samlet inn mosen Tidligere undersøkelser har vist at Ötzi var alvorlig såret da han døde – blant annet hadde han en pilspiss i høyre skulder og et sår i høyre håndflate. Det ble også funnet blod fra fire ulike individer, noe som tyder på at Ötzi hadde kjempet. Denne typen mose vokser imidlertid ikke i området der Ötzi ble funnet. Det tyder på at han var på vei fra eller til et sted, ifølge forskerne fra Glasgow University. – Hvis han kjente til mosens medisinske egenskaper, kan han ha samlet inn mosen på veien for å stanse blødningen og beskytte såret. Moserestene har størknet i såret og senere fulgt med maten ned i magen, skriver Dickinson og kollegene hans i artikkelen.

kapittel 1 Å lese

Oppgave 2 a Nærles teksten Den første fullstendige tellingen. b Hva handler teksten om? c Hva betyr

· nominativ telling? · reskript? d Søk på nettstedet til Statistisk sentralbyrå og finn ut hvor mange mennesker det bor i Norge etter siste folketelling. e Hvilken lesestrategi brukte du?

den første fullstendige tellingen I reskript av 28. november 1800 ble det bestemt at det skulle holdes folketelling i Norge den 1. februar 1801. Bestemmelsen gjaldt også Danmark og Island. Dette kom som en følge av strømninger i tiden; et lands befolkning ble sett på som en ressurs som skulle kartlegges, og overgangen til et nytt århundre har nok virket inspirerende, også England og Frankrike holdt folketellinger i 1801. Folketellingen av 1801 var den første fullstendige, nominative tellingen i Norge, det vil si den første tellingen hvor hele befolkningen ble registrert med navn. I tillegg ble det registrert hvor de bodde, hvilken husholdning de tilhørte, og hvilken stilling de hadde i denne, deres alder, sivilstand (inkludert hvor mange ganger de hadde vært gift) og deres stand eller yrke. Det var prestene med hjelp av kirketjener og lærer som skulle gjennomføre tellingen i landdistriktene. Fra prekestolen skulle husfedrene innkalles til å møte hos presten den 1. februar og påfølgende søndager med opplysninger om hele husstanden. I byene hadde magistraten ansvaret for tellingen, mens rodemestre skulle foreta den ved å gå fra hus til hus. www.ssb.no

Oppgave 3 a Les utdraget fra teksten Vikingene blir aldri glemt. b Les deretter ett og ett avsnitt. c Stopp opp etter hvert avsnitt, se opp fra teksten og gjenfortell innholdet til deg selv. d Hvilke lesestrategier bruker du?

Saga Grunnbok 8

Vikingene blir aldri glemt Året 793 blir sent glemt i historien. Da kom menn seilende inn fra havet og tok i land på øya Lindisfarne øst for England. Mennene stormet inn i klosteret på øya, drepte munkene som bodde der, og røvet med seg alt de fant av gull og sølv og andre verdisaker. Det var vikingene som var kommet til øya. Slik begynte den 250 år lange vikingtiden, som varte fram til 1050. Vikingene seilte langs alle kystene i Europa og var innom mange land på ferdene. Vikingene fra Norge, Sverige og Danmark plyndret, handlet og slo seg ned i andre land. De dro blant annet til de britiske øyene, til Island og Grønland, og enkelte kom seg helt til Amerika, eller Vinland som de kalte det den gang. Vanlige liv Selv om vikingene både plyndret og røvet, levde de flest menneskene i vikingtiden et helt vanlig liv. De arbeidet som bønder, fiskere og håndverkere. Men noen drømte nok om et mer spennende liv. Kanskje var det derfor så mange la ut på vikingtokt? Historiefortellere Menneskene har alltid vært glad i gode historier. Også vikingene. Vikingkonger og vikinghøvdinger var så glad i å høre historier at de hadde folk som jobbet med å dikte og fortelle historier. Historiene ble kalt kvad, og de som fortalte historiene, var skalder. Historiene handlet ofte om guder og helter og gjerne om vikingkongene. De aller flinkeste skaldene fikk god betaling. Det kunne være et flott sverd, en svær armring i ekte gull eller et helt skip! Skaldene skrev aldri ned kvadene. Men de beste historiene ble fortalt videre, helt til noen fant på å skrive dem ned på 1100- og 1200-tallet. guder Vikingene hadde så mange forskjellige guder at vi kanskje ikke vet om alle. Odin, Tor, Frøy og Frøya var noen av de viktigste. Visste du at mange av ukedagene våre har fått navn etter gudene vikingene trodde på? For eksempel har tirsdag fått navn etter Ty, som var krigsguden til vikingene. Onsdag har fått navn etter Odin, og torsdag etter Tor, som var tordenguden. Terje Stenstad, forskningsformidler fra Nysgjerrigper.no

kapittel 1 Å lese

Oppgave 4 a Les faktateksten Det indre av jorda. b Skriv nøkkelord og del dem med en annen i klassen. c Hva handlet teksten om? d Fortell hverandre hvilken lesemåte dere brukte.

det indre av jorda Kjernen i jorda består av mineraler som inneholder tunge metaller, blant annet jern og nikkel. Den indre delen av kjernen er fast, og den ytre delen er flytende. Kjernen er omgitt av mantelen. Den består av mineraler som inneholder metaller som er lettere enn dem i kjernen, for eksempel silisium og aluminium. Mantelen er i sakte bevegelse. Det er mange strømninger i den. Mantelen blir mer og mer flytende innover mot kjernen fordi temperaturen stiger. Jordskorpa, som er helt ytterst, er svært tynn i forhold til de andre lagene. Jordskorpa er tynnest under havområdene, der er den mellom 5 og 10 km tykk. Ellers er jordskorpa ca. 40 km tykk i gjennomsnitt. Under de store fjellkjedene kan den være opptil 60–70 km tykk. Forskere har funnet ut at jorda er bygd opp på denne måten, ved hjelp av boringer og ved å studere hvordan jordskjelvbølger forplanter seg gjennom jorda. Jordskjelvbølger er vibrasjoner i jorda som brer seg ut fra stedet der et jordskjelv oppstår. Bølgene forplanter seg forskjellig gjennom fast og flytende stoff. Kilde: Skrivesenteret

Oppgave 5 a Les artikkelen Slik blei hava til. b Bruk de tre mellomoverskriftene til å gjenfortelle innholdet til en medelev. c Hvilke lesemåter brukte du? d Lag en liste over sentrale nøkkelord i teksten. e Tenk at du skal gjenfortelle innholdet til en som er 10 år. Hvordan blir innholdet da? Hvilke ord er det viktig at du forklarer? Bruk lista med nøkkelord som utgangspunkt.

Saga Grunnbok 8

Slik blei hava til Har du tenkt på kor alt vatnet på jorda kjem frå? Ein har lenge trudd at jorda i barndommen blei bombardert av isfylte kometar og asteroidar. I møte med jorda blei is til vatn og fylte opp verdshava. No meiner amerikanske forskarar at vatnet ikkje har kome ovanfrå i det heile. Blikket må vendast nedover. Mot det indre av jorda. Det er nettopp der verdshava kan ha blitt fødde. ei glødande eldkule Vi må langt tilbake i tid. For 4,5 milliardar år sidan var jorda framleis ei uferdig, glødande eldkule. I ei suppe av flytande lava sokk tunge metall inn mot midten. Lettare mineral la seg som ei kappe rundt jorda. Denne kappa kallar vi mantelen, og ho inneheldt berre ein prosent vatn. Men det var meir enn nok til å skape enorme verdshav. Mange hundre meter djupe hav. Vatnet pipla fram Mantelen byrja etter kvart å størkne innanfrå. Den einslege prosenten med vatn blanda seg ikkje med minerala, men pipla derimot utover i jordskorpa. Ute i fri luft venta ekstrem varme og eit høgt trykk. Varmen fekk vatnet til å fordampe, og trykket heldt dampen i atmosfæren rundt jorda på plass. I løpet av nokre titals millionar år fall temperaturen. Dampen blei til vatn, og vatnet fylte store og små holrom i den rykande ferske jorda. Verdshava blei sakte, men sikkert til. Trond Rødvik, frilansskribent, Nysgjerrigper nr. 4-11, 9. april 2012

kapittel 1 Å lese

Oppgave 6 Å lese tekst i en lærebok a Se på de tre undertitlene i teksten nedenfor. b Hva tror du teksten handler om? c Bruk ordbok og finn forklaringen på de ordene i teksten du ikke forstår.

Kongen hadde all makt Fram til slutten av 1700-tallet hadde franskmennene vært trofaste mot kongen. Han var eneveldig og hadde all makt i landet. Det gjaldt å gjøre som kongen befalte, for folk trodde at han hadde fått makten av Gud, at han var «konge av Guds nåde». Han sa hvem som skulle betale skatt, og ga selv lover. Folk måtte pent lystre ham. […] Første- og andrestanden hadde spesielle rettigheter Folket var delt i tre stender. Presteskapet utgjorde førstestanden, mens adelen hørte til andrestanden. Disse to stendene hadde spesielle rettigheter. De betalte nesten ikke skatt, selv om de eide det meste av jorda og var rikest. De hadde rett til å jakte på bondens eiendom og til å få de beste stillingene i staten og hæren. Makten i samfunnet var hos dem. Resten av folket hørte i prinsippet til tredjestanden. de fleste var fattige Folk flest var fattige. En skulle ikke tro at samfunnet krevde så mye av dem, men de betalte faktisk flest skatter og avgifter. Bøndene måtte for eksempel betale 80 % av inntekten sin i skatt og avgifter til adelsmenn, kirke og stat. Da var det lite igjen å leve av. Folk fikk ikke noen glede av skattepengene de betalte. Pengene gikk for det meste til kongens luksus og statens forsvar. Den lave inntekten mange hadde, førte til sult og elendighet. Når avlingene om høsten slo feil, døde titusener av sult. Folk kjempet hardt for å skaffe seg arbeid og daglig brød, men måtte betale ulike avgifter til de høyere stendene. Hvis en bonde for eksempel skulle male kornet sitt på adelsmannens mølle, var det svært dyrt. Og hvis han drev sauene sine gjennom ei bygd, måtte han betale støvskatt til en adelsmann fordi sauene virvlet opp støvet på landeveiene. Hvis derimot en adelsmann med jaktfølge trampet ned bondens åker og eng, kunne bonden ikke si noe. I en gammel lov sto det at jakt var en adelsrett.

Folket var delt i tre stender.

Saga Grunnbok 8

Å lese tabeller og diagrammer Oppgave 7 a Studer rutetabellen for Hurtigruten. b Du skal reise fra Geiranger til Trondheim. Når vil du være framme i Trondheim? c Hva er hensikten med de to avsnittene som er plassert under overskriften Hurtigruta – verdens vakreste sjøreise? www.hurtigruten.no Fra Nasjonal prøve 2008 Ruteplan for nordgående hurtigrute Fra

Sommer 15/4–14/9

Vinter 1/1–14/4

Bergen

20:00

22:30

Florø

02:15

04:45

Måløy

04:30

07:30

Opplev Norges storslåtte natur med Hurtigruten. Langs kysten av Norge vil du kunne oppleve trolske fjorder,

Torvik

07:30

10:45

øyer og skjær, uberørt natur, midnattssol, nordlys og

Til

Ålesund

08:45

12:00

stupbratte fjell.

Fra

Ålesund

09:30

Fra

Geiranger

13:30

Fra

Ålesund

18:45

15:00

Molde

22:00

18:30

og tur til Norges nest største isbre, Svartisen,

Kristiansund

01:45

23:00

er bare noen av de fantastiske utfluktene vi tilbyr.

Til

Trondheim