Sosial innovasjon by Fagbokforlaget

Boka er både empirisk og forskningsbasert, med bidrag fra Norge og Storbritannia. Redaktørene er professor ved Universitetet i Stavanger, Elisabeth Willumsen, og professor ved Høgskolen i Molde, Atle Ødegård. Redaktørene og flere forfattere er knyttet til Senter for innovasjonsforskning ved Universitetet i Stavanger. Boka retter seg mot alle som har interesse for utvikling av helseog velferdssektoren, og er særlig relevant for forskere samt ledere og øvrige medarbeidere i praksisfeltet.

ISBN 978-82-450-1587-4

,!7II2E5-abfihe!

– fra politikk til tjenesteutvikling

www.fagbokforlaget.no

Sosial innovasjon

«Innovasjon i velferdssektoren dreier seg om samfunnsmessig nyskaping hvor den menneskelige dimensjonen er sentral, og hvor samarbeid mellom ulike aktører er en forutsetning.»

E. WILLUMSEN A. ØDEGÅRD (RED.)

Endring og fornyelse av helseog velferdssektoren ved hjelp av innovasjon er en nasjonal politisk strategi. Hva skjer når denne politiske strategien skal realiseres i praksis? Offentlig sektor har andre rammevilkår enn kommersielle markeder, der innovasjon er et anerkjent redskap for økonomisk verdiskaping.

Sosial innovasjon ELISABE TH WILLUMSEN

AT L E Ø D E G Å R D

(RED.)

– fra politikk til tjenesteutvikling

«Innovasjon som fenomen berører mange fagområder og kontekster. Det er ulik forståelse av hva begrepet innovasjon inneholder, og hvilken betydning det kan ha, og det er derfor viktig å ha et kritisk blikk på hva som er relevant og nyttig i praktisk virksomhet.»

Sosial innovasjon â&#x20AC;&#x201C; fra politikk til tjenesteutvikling

Elisabeth Willumsen og Atle Ødegård (red.)

Sosial innovasjon – fra politikk til tjenesteutvikling

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Forord Tittelen på denne boka, Sosial innovasjon – fra politikk til tjenesteutvikling, er et uttrykk for vår vektlegging av helseog velferdstjenestenes egenart, som gir andre rammevilkår for innovasjon enn et marked for omsetning av varer og tjenester. Vi mener at sosial innovasjon kan være en samlende betegnelse på svært mye av den innovasjonen som kan bli aktuell for helseog velferdssektoren. Men som leserne vil oppdage, anvender forfatterne ulike definisjoner i kapitlene sine. Redaktørene er begge gjennom bistillinger knyttet til Senter for innovasjonsforskning ved Universitetet i Stavanger. Det gjelder også Ragnar Tveterås (senterets leder), Martin Gjelsvik og Rune Dahl Fitjar, samt doktorgradsstipendiat Gry Høiland og på oppdragsbasis Tore Sirnes. Forsker Sarah Hean og doktorgradsstipendiat Vibeke Samsonsen er knyttet til institutt for sosialfag ved Universitetet i Stavanger, med Elisabeth Willumsen som veileder. Doktorgradsstipendiat Siv Sæbjørnsen er knyttet til Høgskolen i Molde, med Atle Ødegård som veileder, og Elisabeth Willumsen og Ingunn T. Ellingsen som biveiledere, Universitetet i Stavanger. Rolf Rønning og Lars Fuglsang (bistilling) er begge knyttet til Høgskolen i Lillehammer, som nylig har påtatt seg oppgaven å tilby kommunene en særlig tilrettelagt utdanning i innovasjon. Dag Magne Berge, Hans Petter Iversen og Tor Johan Ekeland (bistilling) er knyttet til Høgskolen i Molde, mens forskerteamet Watson, Aghtaie og Cameron er engelske samarbeidspartnere ved University of Bristol. Boka er relevant for en vid målgruppe og bør være særlig aktuell for studenter, lærere og forskere innen høyere utdanning. Vi som er knyttet til høyere utdanning, har ansvar for å forberede studentene på en yrkeshverdag i endring, hvor de selv må være åpne for å delta i innovasjonsprosesser og bidra som endringsagenter. Det vil gi utfordringer til høyere utdanning da det krever endring i kompetansen for å fornye praksis. Videre er boka relevant for profesjonsutøvere, faglige og administrative ledere og rådgivere i offentlig og privat virksomhet på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå. Dessuten håper vi at boka vil bidra med kunnskap

SoSiAl innovAS jon – FrA politikk til tjEnEStEutvikling

som kan være aktuell for pasienter og brukere i helseog velferdssektoren, samt deres pårørende, nettverk og interesseorganisasjoner. Takk til medforfatterne som har bidradd med kunnskap og inspirerende samarbeid. En spesiell takk til forfatterne fra Storbritannia som har tilført boka flernasjonale perspektiver. Tore Sirnes har bearbeidet kapittel 9 språklig og Atle Ødegård kapittel 15. Boka har vært et innovasjonsprosjekt i seg selv ettersom forfattere med ulik bakgrunn og kompetanse har vært villige til å delta i å skape noe nytt og annerledes som bidrag til ny kunnskap innenfor temaet innovasjon i velferdstjenestene. En spesiell honnør gir vi vår medarbeider, tidligere rådmann Tore Sirnes, som har tilført oss verdifulle faglige kunnskaper og perspektiver. Takk til Fagbokforlaget som har fulgt skriveprosessen og gitt gode råd underveis, og særlig Anne Myhrene og Knut Ebeltoft. Vi har også hatt god nytte av innspill fra forlagets «fagfellevurderere». Stavanger og Molde, mai 2015 Elisabeth Willumsen Atle Ødegård Redaktører

Innhold Del I Innovasjon i en velferdskontekst .......................................................................... 15 KapIttel 1 Innovasjon – et konsept i endring ................................................................................ 17 elisabeth Willumsen og atle Ødegård

Bakgrunn .............................................................................................................. 17 Formålet med boka .............................................................................................. 18 Noen problemområder knyttet til innovasjon innen helse og velferd ...........19 Innholdet i boka ................................................................................................... 20 Innovasjonsbegrepet i utvikling......................................................................... 23 KapIttel 2 Innovasjon innen helse og velferd – sosial innovasjon ................................................ 25 elisabeth Willumsen, tore Sirnes og atle Ødegård

Innledning ............................................................................................................ 25 Innovasjon som fenomen .................................................................................... 25 Innovasjonsprosessen ........................................................................................... 27 Sosial innovasjon .................................................................................................. 28 Ny kontekst – nye mål?....................................................................................... 29 Politikk og praksis................................................................................................ 30 Elementer i en nasjonal innovasjonsstrategi ..................................................... 31 Offentlig sektor som kontekst for innovasjon .................................................. 33 Den kommunale konteksten .............................................................................. 34 Lederskap og innovasjon ..................................................................................... 35 Profesjonsutøvere som innovasjonsdrivere ....................................................... 36 Brukerne som innovasjonsdrivere...................................................................... 37 «Bend over, here it comes again!» ...................................................................... 38 Innovasjon i offentlig sektor byr på måleproblemer ........................................ 39 Avslutning ............................................................................................................. 40 Referanser ............................................................................................................. 41

SoSIal InnovaS jon – fra polItIKK tIl tjeneSteutvIKlIng

KapIttel 3 Innovasjon, incentiver og omstilling i offentlig og privat sektor ............................................45 ragnar tveterås

Innledning ............................................................................................................ 45 Innovasjon og produktivitetsvekst ..................................................................... 46 Innovasjoner og produktivitetsvekst............................................................ 47 Innovasjon og omstilling av ressurser.......................................................... 49 Risiko og risikoaversjon................................................................................ 51 Markedet og markedssvikt............................................................................ 53 Innovasjon i offentlig sektor ............................................................................... 54 «Public choice» og prinsipal–agent-forklaringsmodeller........................... 54 Eksterne og interne prosesser ....................................................................... 55 Individer og aktørtyper i offentlige innovasjonsprosesser ........................ 57 Innovasjon og omstilling av ressurser.......................................................... 58 Vridende innovasjoner og kommunestruktur ............................................ 59 Oppsummering og utfordringer ........................................................................ 60 Referanser ............................................................................................................. 61 KapIttel 4 Innovasjon for utvikling i offentlig og privat sektor – prinsipielle forskjeller ............ 63 rune Dahl fitjar

«Same shit, new wrapping?» ............................................................................... 64 Hva er privat, og hva er offentlig? ..................................................................... 66 Innovasjon som drivkraft for utvikling ............................................................. 69 Innovasjon og økonomisk utvikling ........................................................... 70 Hva er politisk utvikling? ............................................................................. 71 Innovasjon og politisk utvikling .................................................................. 73 Kilder til innovasjon i privat og offentlig sektor .............................................. 75 Kunder ............................................................................................................ 76 Medarbeidere.................................................................................................. 79 Partier og politiske kanaler ........................................................................... 80 Konklusjon ........................................................................................................... 81 Om kapitlet........................................................................................................... 82 Referanser ............................................................................................................. 82

InnholD

Del II perspektiver på innovasjon ................................................................................. 85 KapIttel 5 Innovasjon i offentlig sektor – en nødvendig øvelse innen trange rammer? ............... 87 rolf rønning og lars fuglsang

Innovasjon i offentlig tjenesteyting – en avklaring ......................................... 87 Et teoretisk og tankemessig etterslep ................................................................. 89 Særtrekk ved innovasjon i offentlig sektor ....................................................... 91 Offentlige myndigheter skal følge kjente og aksepterte fordelingsprinsipper ................................................... 91 Måloppnåelse er alltid overordnet kostnadseffektivitet ............................. 91 Offentlige tjenester er ofte mer komplekse og sammensatte enn private ..... 92 Risikotaking må skje innenfor begrensede rammer.................................. 92 Mange offentlige institusjoner er en kombinasjon av forvaltning og markedsaktør .................................................................................................. 93 Offentlige tjenester og offentlig ressurstildeling er underlagt demokratisk styring ....................................................................................... 93 Hva gir offentlig verdi? ....................................................................................... 93 Avslutning ............................................................................................................. 98 Referanser ............................................................................................................. 98 KapIttel 6 Innovasjon og styring – logikker som knirker?.......................................................... 101 tor-johan ekeland

Opptrappingsplanen for psykisk helse som innovasjon ................................. 102 Idealer og realiteter ............................................................................................ 103 Innovasjon i dag – feilgrep i morgen? ............................................................. 104 Nyliberal styring ................................................................................................ 105 Styringslogikk .................................................................................................... 106 Tilsynslogikk ...................................................................................................... 107 Evidenslogikken ................................................................................................. 108 Profesjonslogikken ............................................................................................. 109 En systemteoretisk modell ................................................................................ 110 Grenseoverskridelser.......................................................................................... 112 Avslutning ........................................................................................................... 114 Referanser ........................................................................................................... 114

SoSIal InnovaS jon – fra polItIKK tIl tjeneSteutvIKlIng

KapIttel 7 Innovasjon – et begrep i drift ..................................................................................... 117 Dag Magne Berge

Innledning .......................................................................................................... 117 Innovasjonskonkurransen – fra Schumpeter til neoschumpeterianisme ..... 119 Politisk-økonomiske forutsetninger for det moderne innovasjonsfokuset – den schumpeterianske arbeidslinjestaten ..................................................... 122 Innovasjon i offentlig sektor – litt begrepshistorie ........................................ 124 Innovasjonsbegrepet i samfunnsvitenskapelig forskning på offentlig sektor – noen eksempler og problemer ........................................................... 127 Avslutning ............................................................................................................130 Referanser ............................................................................................................132 KapIttel 8 hverdagsinnovasjon – et kompleksitetsteoretisk perspektiv ..................................... 135 hans petter Iversen og atle Ødegård

Innledning ...........................................................................................................135 Innovasjon på dagsordenen ................................................................................136 Innovasjon i offentlig sektor – hva kan det være?...........................................138 Kompleksitetsteori ..............................................................................................139 Innovasjon og menneskemodell ....................................................................... 140 Innovasjon og det relasjonelle hverdagsperspektivet ..................................... 142 Innovasjon, likhet og forskjellighet ................................................................. 145 Fremtidens velferdssamfunn – refleksjonens betydning for innovative prosesser ....147 Referanser ............................................................................................................150 KapIttel 9 Samarbeid, samproduksjon og sosial innovasjon ....................................................... 153 Sarah hean

Innledning ...........................................................................................................153 Definisjon av sosial innovasjon..........................................................................153 Et forskningsprosjekt ................................................................................... 154 Identifikasjon av nye/udekkede/mangelfullt dekkede sosiale behov .... 154 Utvikling av nye løsninger som respons på sosiale behov .......................155 Evaluering ......................................................................................................156 Oppskalering av sosiale innovasjoner .........................................................156 Integrerte koder og nye kunnskapsområder ................................................... 157 Tilrettelegging og hindringer for et nytt kunnskapsterreng .........................158 Transformasjonslæring ................................................................................ 161

InnholD

Samarbeid på systemnivå ............................................................................ 162 Konklusjon ......................................................................................................... 166 Referanser ........................................................................................................... 167

Del III Innovasjon og tjenesteutvikling ........................................................................ 171 KapIttel 10 Kommunen som innovasjonsarena .............................................................................. 173 tore Sirnes

Innledning .......................................................................................................... 173 Politisk ambisjon: en nyskapende offentlig sektor ......................................... 173 Et makroøkonomisk perspektiv på kommunene ........................................... 175 Fra nasjonal politikk til kommunal praksis .................................................... 175 Innovative kommuner? ..................................................................................... 177 Innovasjon i Time kommune ........................................................................... 179 Et statsvitenskapelig perspektiv på kommunene ............................................ 180 Kommunestyret som politisk organ .......................................................... 181 Kommunen er samfunnsutvikler, myndighetsutøver og forvalter ........ 182 Kommunen produserer tjenester................................................................ 182 Barrierer og insentiver for innovasjon i kommunene ................................... 183 Veien videre ........................................................................................................ 183 Kommunenes styringsevne......................................................................... 184 Forholdet mellom politikk og administrasjon .......................................... 185 Kommunenes kompetanse .......................................................................... 186 Gjennomføringsevne ................................................................................... 186 Innovasjonsstrategi....................................................................................... 187 Forankring hos ledere og medarbeidere ................................................... 188 Seleksjon ....................................................................................................... 188 Eksterne ressurser......................................................................................... 189 Kommunesamarbeid om innovasjon? ........................................................190 Sammendrag ........................................................................................................191 Referanser ............................................................................................................191 KapIttel 11 offentlige lederes holdninger som potensial for innovasjon ..................................... 193 Martin gjelsvik

Innledning ...........................................................................................................193 Innovasjon i offentlig sektor ............................................................................. 194

SoSIal InnovaS jon – fra polItIKK tIl tjeneSteutvIKlIng

Produktivitet i offentlig sektor ......................................................................... 197 Behovet for innovasjon i offentlig sektor .........................................................199 Innovasjon i offentlig sektor – lederes holdninger......................................... 200 Likhet ............................................................................................................ 201 Tillit............................................................................................................... 203 Distanse til makten ...................................................................................... 205 Inkludering ................................................................................................... 207 Åpenhet ......................................................................................................... 208 Konklusjon ......................................................................................................... 209 Referanser ........................................................................................................... 211 KapIttel 12 Innovasjon for mer integrerte tjenester: samarbeid på tvers i arbeidsinkludering .... 213 gry høiland og elisabeth Willumsen

Introduksjon ........................................................................................................213 Offentlig kontekst for innovasjonssamarbeid ................................................. 216 Velferdstjenestenes kontekst og kontekstens betydning for innovasjon og samarbeid ................................................................................................. 216 Arbeidsinkludering og samarbeid på tvers................................................ 218 Innovasjonsteoretiske analyseverktøy for innovasjon i arbeidsinkludering ... 220 Innovasjonsbegrepet .................................................................................... 220 Innovasjonsprosessen ................................................................................... 221 Innovasjonsgrader og innovasjonstyper .................................................... 222 Innovasjonsdrivere ....................................................................................... 222 Arbeidsinkludering og innovasjonsdrivere i innovasjonsprosessen ............. 223 Toppstyrte innovasjonsprosesser ................................................................ 224 Praksisnære innovasjonsprosesser ............................................................... 225 Brukerdrevne innovasjonsprosesser ........................................................... 227 Samarbeid på tvers i samarbeidsdrevet innovasjon .................................. 227 Avslutning ........................................................................................................... 229 Referanser ........................................................................................................... 230 KapIttel 13 Komparasjon som innovasjonsstrategi ....................................................................... 233 vibeke Samsonsen og elisabeth Willumsen

Sosial innovasjon og innovasjonskompetanse................................................. 234 Det komparative perspektivet........................................................................... 236 Et komparativt forskningsprosjekt ................................................................... 238 Er det innovasjonspotensial i en komparativ tilnærming? ............................ 239

InnholD

Komparasjon som berikende komponent i innovasjonskompetanse ........... 239 Komparasjon som bidrag til refleksjon i lærende organisasjoner ................. 241 Innovasjon og implementering ........................................................................ 242 Implementering og kontekst............................................................................. 244 Avslutning ........................................................................................................... 246 Referanser ........................................................................................................... 246 KapIttel 14 Q-metode – et praktisk redskap ved innovasjon i kommunene ................................... 249 Siv elin nord Sæbjørnsen og Ingunn t. ellingsen

Introduksjon ....................................................................................................... 250 Q-metode ........................................................................................................... 251 Første steg: Identifisere concourse ............................................................. 252 Andre steg: Utvikle utsagn for Q-studien ................................................ 253 Tredje steg: Administrere Q-sortering ..................................................... 254 Fjerde steg: Analysere og tolke .................................................................. 256 En fleksibel metode............................................................................................ 257 Hvordan kan Q-metode brukes til innovasjon i kommunen? ..................... 258 Perspektiver i personalgrupper ................................................................... 258 Perspektiver fra andre grupper og andre nivåer ....................................... 261 Brukerperspektiver og mulighet for sammenligning .............................. 262 Multiple sorteringer med ulike instruksjoner .......................................... 263 Etiske betraktninger .................................................................................... 263 Avslutning ........................................................................................................... 263 For videre lesning om Q-metodologi ............................................................. 264 Referanser ........................................................................................................... 264 KapIttel 15 forankrede tjenester for barn og familier – en modell for innovativt samarbeid innen barne- og familietjenester ................................................................................ 267 Debbie Watson, ailsa Cameron og nadia aghtaie

Innledning .......................................................................................................... 267 Barnesentre ......................................................................................................... 268 Oppnå engasjement i familiene ........................................................................ 269 Integrering, samarbeid og problemer .............................................................. 271 Nettverk, sosial kapital og forankring i lokalsamfunnet ............................... 272 Metoder............................................................................................................... 273 Datapresentasjon og diskusjon.......................................................................... 274 Helsepersonell .............................................................................................. 274

SoSIal InnovaS jon â&#x20AC;&#x201C; fra polItIKK tIl tjeneSteutvIKlIng

Sosialarbeidere .............................................................................................. 278 Samarbeid med andre institusjoner............................................................ 279 Forankrede tjenester â&#x20AC;&#x201C; muligheter for innovasjon og samarbeid? ............... 280 Konklusjon ......................................................................................................... 283 Referanser ........................................................................................................... 284 forfatterpresentasjoner............................................................................................. 289 Stikkord ...................................................................................................................... 293

Del I Innovasjon i en velferdskontekst Kapittel 1. Kapittel 2. Kapittel 3. Kapittel 4.

Elisabeth Willumsen og Atle Ødegård: Innovasjon – et konsept i endring Elisabeth Willumsen, Tore Sirnes og Atle Ødegård: Innovasjon innen helse og velferd – sosial innovasjon Ragnar Tveterås: Innovasjon, incentiver og omstilling i offentlig og privat sektor Rune Dahl Fitjar: Innovasjon for utvikling i offentlig og privat sektor – prinsipielle forskjeller

KapIttel 1

Innovasjon – et konsept i endring elisabeth Willumsen og atle Ødegård

Noen vil hevde at innovasjon er et honnørord. Plutselig snakker alle om innovasjon og betydningen av å være innovativ. Det er vel få som vil reise seg i en forsamling og i fullt alvor hevde at de ikke ser noen mening i innovasjon, og at det beste er å bevare alt slik som det nå engang er. Men selv om innovasjon synes å bli populært, kan det være uklart hva begrepet innebærer, noe som kan illustreres av denne situasjonen som utspilte seg da en av oss var på Gardermoen og møtte en tidligere kollega: «Innovasjon er vel et begrep som er på vei ut?» sa hun, litt spørrende. Kanskje visste hun at vi holdt på med en bok om nettopp innovasjon. Uansett var det noe forstyrrende med det spørsmålet, så jeg spurte i en lett anstrengt tone: «Hva tenker du på?» Hun fortsatte: «Innovasjon er jo et oppkonstruert begrep som egentlig ikke har noe innhold. Alle snakker om det, et skikkelig honnørord. Jeg er ganske sikker på at det er et moteord som kommer til å forsvinne ganske snart.» Jeg sa at jeg var helt uenig, tvert imot opplevde jeg at innovasjon var på full fart inn, ikke minst i kommunene …

Bakgrunn Episoden over illustrerer at det å introdusere nye begreper og konsepter, kan være utfordrende, og det oppstår mange spørsmål. Vil begrepet innovasjon bli noe mer enn et moteord? Hvilken betydning kan det få i offentlig sektor? Vil det seile inn og ut igjen og bli erstattet av andre begreper? Hvordan skal vi egentlig forstå innovasjon? Er innovasjon en ny «medisin» som myndighetene nå har bestemt at vi skal begynne å ta? Vår oppfatning er at innovasjon er et begrep som vi kommer til å høre mye om i årene som kommer. Dette har sammenheng blant annet med at

SoSIal InnovaS jon – fra polItIKK tIl tjeneSteutvIKlIng

antallet brukere som har behov for offentlige tjenester, vokser, og at ressursene (økonomiske og menneskelige) ikke vil kunne øke i samme takt. Det vil da oppstå en situasjon som krever nytenkning for at man skal kunne løse de utfordringene som oppstår. Innovasjon som fenomen berører mange fagområder og kontekster. Det er ulik forståelse av hva begrepet innovasjon inneholder, og hvilken betydning det kan ha, og det er derfor viktig å ha et kritisk blikk på hva som er relevant og nyttig i praktisk virksomhet. Innovasjonsbegrepet har vært definert på mange måter, noe flere av forfatterne i denne boka synliggjør. I Store norske leksikon finner vi en generell og vid definisjon av innovasjon: «(…) å bringe fram endringer i måten økonomiske goder eller andre verdier blir produsert på» (https://snl.no/innovasjon). Innovasjon har i hovedsak vært et begrep innenfor private og offentlige bedrifter som produserer varer og tjenester. Regjeringens strategi for styrket innovasjonsinnsats fra 2009 – fornyet i 2013 – og helseog omsorgsmeldingene Samhandlingsreformen og Morgendagens omsorg (Omsorgsmeldingen) utfordrer hele offentlig sektor og særlig helseog velferdstjenestene i kommunene til å ta i bruk innovasjon som del av en politisk strategi for fornyelse. Det krever beskrivelser av hva innovasjon er eller kan være i praksis, fordi innovasjon vil ha forskjellige implikasjoner i ulike kontekster – for eksempel utvikling av tjenestetilbudet i kommunene. I og med at vårt fokus er på innovasjon mellom personer og tjenester, har vi valgt å legge vekt på sosial innovasjon og EUs definisjon: Social innovation is about new ideas that work to address pressing unmet needs. We simply describe it as innovations that are both social in their ends and in their means. Social innovations are new ideas (products, services and models) that simultaneously meet social needs (more effectively than alternatives) and create new social relationships or collaborations (Murray et al., 2010).

formålet med boka I denne boka belyser vi hvordan man kan forstå begrepet innovasjon, og hvordan man kan ta det i bruk i helseog velferdssektoren. Boka gir ikke en fullstendig oversikt over innovasjonsområdet. Fokuset er på innovasjon i offentlig sektor, særlig knyttet til helseog velferdssektoren. Når vi avgrenser til denne konteksten, holder vi oss innenfor de politikkområdene som stortingsmeldingene Samhandlingsreformen og Morgendagens omsorg

InnovaS jon – et KonSept I enDrIng

handler om. Disse og andre offentlige styringsdokumenter vil bli utdypet i flere av kapitlene i boka. Avgrensningen til offentlig sektor blir imidlertid noe snever, da tjenestene i praksis ofte består av kombinasjoner av bidrag fra offentlig, privat og frivillig sektor. Vi har derfor valgt å inkludere velferdstjenester i vid forstand, og ønsker at boka skal være relevant for ulike typer tjenester som bidrar til folks velferd. Selv om vi inkluderer en rekke tjenester hvor noen ikke nødvendigvis er offentlige, legger vi som premiss at de er regulert innenfor rammen av velferdsstaten vår og de verdier og kjennetegn den representerer, det vil si demokratiske rettigheter som likeverd, rettferdighet, respekt for personlig integritet og selvbestemmelse. Disse verdiene nedfeller seg i politikkutforming og beslutningsprosesser og bidrar til å ivareta de moralske standardene som gagner fellesskapet i samfunnet. Vår antakelse er at deltakere i innovasjonsprosesser må være villige til å jobbe grenseoverskridende for nyskapende velferdstjenester. Det er følgelig behov for innsikt i og forståelse av innovasjon knyttet til ulike kontekster i velferdssamfunnet, herunder kombinasjoner av private og offentlige tjenester, ideelle organisasjoner og frivillige aktører med sine ulike strukturer og relasjoner, interaksjon og samarbeid. Vi legger til grunn at det er i interaksjonen mellom personer, organisasjoner/tjenester og forvaltningsnivå, at det finnes et innovasjonspotensial. En del av kapitlene utdyper nettopp disse grenseflatene.

noen problemområder knyttet til innovasjon innen helse og velferd Helse- og velferdstjenestene har i løpet av de siste tiårene blitt mer fragmentert, og differensieringen i oppgaver mellom virksomhetene har økt. Mer spesialisering, profesjonalisering og desentralisering har vært både ønskelig og nødvendig for tjenestenes utvikling. Men ulempen ved denne utviklingen er at den enkelte profesjon, spesialisttjeneste eller virksomhet i stor grad kan bli henvist til å etablere sitt eget domene, og blir mer opptatt av å definere grensene for sin egen aktivitet enn av samhandling med andre deler av tjenestene. Et innovasjonspotensial som vi ved flere anledninger kommer tilbake til senere i boka, er knyttet til økt behov for samarbeid for å motvirke fragmentering og for å bidra til bedre koordinering av tjenestene. Samarbeid er også nødvendig for å løse komplekse problemstillinger som den enkelte virksomheten ikke er i stand til å håndtere alene. Det kan skje

SoSIal InnovaS jon – fra polItIKK tIl tjeneSteutvIKlIng

horisontalt – mellom organisatoriske enheter på samme hierarkiske nivå, og vertikalt – mellom enheter på ulike hierarkiske nivå. Det finnes også eksempler på samarbeid innen og mellom ulike sektorer (intraorganisatorisk og interorganisatorisk samarbeid). Denne typen samarbeid kan være mer eller mindre formalisert, fra løst sammensatte nettverk til felles finansierte aktiviteter. Uten samarbeid og samordning vil problemer kanskje bli løst et sted i systemet, men de vil kunne gjenoppstå som problemer andre steder i systemet. For eksempel vil raskere utskriving fra sykehusene (spesialisthelsetjenesten) spare sengeplasser, men det endrer bemanningsbehovet og utdanningsbehovet innen kommunal omsorg. Et annet aktuelt innovasjonspotensial omfatter brukerne av tjenestene. Mottakere av velferdstjenester skal ha en aktiv rolle i planlegging og gjennomføring av tjenestene. Det underbygger behovet for å se på brukermedvirkning og hvordan den kan anvendes i et innovasjonsperspektiv. Medborgerskap («citizenship») handler om både rettigheter og plikter knyttet til sosialt og kulturelt fellesskap, hvor retten til aktiv deltakelse og innflytelse i beslutningsprosesser står sentralt. Her kan vi anta at brukerne selv kan bidra til nytenkning og utprøving av fruktbare løsninger som kan bidra til innovasjon.

Innholdet i boka Boka inneholder forskningsbaserte, teoribaserte og empirisk baserte bidrag som kan styrke kunnskapen om og anvendelsen av innovasjon i helseog velferdstjenestene. Noen av bidragene har utgangspunkt i forskning og teori om innovasjon, mens andre belyser samfunnsmessige og politiske rammevilkår og drøfter barrierer og muligheter for innovasjon i en helseog velferdskontekst. Boka inneholder flere bidrag fra forskere og stipendiater som er i gang med prosjekter hvor innovasjon står sentralt. Vi har også lagt vekt på å ta inn bidrag som kan ha praktisk anvendbarhet, og vi har ønsket bidrag som fokuserer på spesielle kjennetegn ved helseog velferdssektoren, som verdier, styringsmekanismer, profesjonenes roller og brukermedvirkning. Den første delen av boka (del I, kapittel 1–4) har vi kalt «Innovasjon i en velferdskontekst». I kapittel 1 redegjør redaktørene for formålet med boka. I kapittel 2 presenterer Elisabeth Willumsen, Tore Sirnes og Atle Ødegård ulike sider ved innovasjon, med vekt på sosial innovasjon. Ulike definisjoner og typer refereres, innovasjonsprosessen beskrives, og innovasjon belyses som del av en politisk strategi for fornyelse av helseog velferdstjenestene. Forfatterne drøfter hvilke utfordringer som kan oppstå ved å introdusere

InnovaS jon – et KonSept I enDrIng

innovasjonskonseptet i helseog velferdssektoren, og viser viktigheten av å anvende et kritisk og bevisst blikk. I kapittel 3 presenteres innovasjonskonseptet gjennom økonomisk teori, og Ragnar Tveterås belyser en rekke utfordringer knyttet til innovasjon i offentlig sektor. Han påpeker at det er nødvendig å analysere innovasjonsprosesser (både i privat og offentlig sektor), på både virksomhetsnivå og individnivå. Det skyldes at individenes atferd ikke nødvendigvis faller sammen med organisasjonens behov og målsettinger. Rune Dahl Fitjar legger i kapittel 4 fram noen prinsipielle betraktninger omkring innovasjonens betydning for utvikling i offentlig og privat sektor. Han peker på at vellykkede innovasjoner i offentlig sektor må foregå langs flere dimensjoner. Man må også, framhever Fitjar, være klar over forskjellene mellom privat og offentlig sektor, så man ikke ukritisk overfører modeller fra privat sektor for å fremme innovasjon i offentlig sektor. Del II består av kapittel 5–9 og har fått overskriften «Perspektiver på innovasjon». Rolf Rønning og Lars Fuglsang diskuterer i kapittel 5 det særegne ved offentlig innovasjon og noen utfordringer som oppstår i praksis. De ser på innovasjon i offentlig sektor som en del av interessekampen i samfunnet, som må underkastes samme krav som annen offentlig virksomhet, det vil si at innovasjoner må vurderes ut fra ulike verdisett. Det er nødvendig at offentlige innovatører er bevisst på dette, og finner løsninger som har støtte i demokratiske organer. I kapittel 6 retter Tor-Johan Ekeland et kritisk søkelys på innovasjon som diskurs og knytter det til profesjonsutøvelse innen psykisk helsevern. Han stiller dette spørsmålet: Kan det tenkes at det innovative potensialet i profesjonslogikken blir spist opp av styringslogikken? I kapittel 7 drøfter Dag Magne Berge selve innovasjonsbegrepet og begrepets innmarsj i offentlig sektor. Han belyser hvordan denne forflytningen har tvunget fram en innholdsmessig drift av begrepet, og tar transformasjonen opp til kritisk debatt. Berge drøfter det retoriske spørsmålet: Er innovasjonsbegrepet anvendt på offentlig sektor en innovasjon? I kapittel 8 setter Hans Petter Iversen og Atle Ødegård innovasjon inn i et kompleksitetsteoretisk perspektiv. De legger vekt på at velferdssektoren i stor grad bygger på andre verdier enn privat sektor, og drøfter hvilken betydning det kan få for innovasjonsprosessene. Sarah Hean tar for seg samarbeid, samproduksjon og sosial innovasjon i kapittel 9. Hun presenterer teoretiske perspektiver som er relevante for sosial innovasjon, som en prosess med samproduksjon av kunnskaper mellom tverrfaglige aktører. Hun viser noen av verdiene og kompetansen

SoSIal InnovaS jon – fra polItIKK tIl tjeneSteutvIKlIng

som er nødvendig. Konteksten er samproduksjon av kunnskaper mellom psykisk helsevern og rettsvesenet for å forbedre den psykiske helsen blant lovovertredere. Del III har fått tittelen «Innovasjon og tjenesteutvikling». Denne delen inneholder praktiske eksempler på anvendelse av innovasjon, noe som var en av intensjonene med boka. Tore Sirnes belyser i kapittel 10 den kommunale organisasjonen som arena for innovasjon, og redegjør for kommunenes styringssystem. Han omtaler barrierer og incentiver for innovasjon, presenterer et praktisk eksempel fra en kommune og gir konkrete råd om hvordan man kan innrette innovasjonsaktiviteten sin. I kapittel 11 presenterer Martin Gjelsvik offentlige lederes holdninger til innovasjon, basert på en gjennomført studie. Gjelsvik framhever at det er to funn som peker seg ut. Det ene er et ønske om å forbedre tjenestetilbudet gjennom bedre produkter og tjenester, mens det andre er en ambisjon om å drive mer effektivt. I kapittel 12 presenterer Gry Høiland og Elisabeth Willumsen konteksten for samarbeid mellom velferdstjenestene i forhold til arbeidsinkludering. De diskuterer hvordan konteksten kan påvirke innovasjonsprosesser og viser kompleksiteten som det må tas høyde for i innovasjonsprosesser i velferdsstatens sammensatte tjenesteområder. Vibeke Samsonsen og Elisabeth Willumsen utforsker det komparative perspektivets innovative potensial i kapittel 13. De trekker linjene fra forskning til implementering i praksis, og illustrerer framstillingen ved hjelp av en komparativ PhD-studie av barnevernstjenestenes undersøkelsesmetoder i Norge og England. Siv Elin Nord Sæbjørnsen og Ingunn Tollisen Ellingsen presenterer Q-metoden i kapittel 14. De illustrerer og drøfter hvordan denne forskningsmetoden kan være et praktisk redskap for å kartlegge erfaringer og behov fra ulike aktører ved målrettet innovasjonsarbeid i kommunene. Q-metoden er spesielt egnet til å avdekke systematisk menneskers nyanserte, subjektive perspektiver, på et hvilket som helst tema. Metoden har en fleksibilitet som muliggjør kreative tilnærminger, og kan derfor anvendes i organisasjonsutvikling og i terapi. I det siste kapittelet (15) fokuserer Debbie Watson, Ailsa Cameron og Nadia Aghtaie på hvordan offentlige og frivillige barne- og familietjenester kan integreres. De konkluderer med at arbeidet med familier i integrerte barne- og familietjenester ofte møter fysiske, økonomiske, emosjonelle, kulturelle og organisasjonsmessige hindringer. Dette kapittelet illustrerer

InnovaS jon – et KonSept I enDrIng

innovasjonsprosesser i nært samspill med politiske prosesser, organisering av helseog sosialtjenestene og hvordan de er integrert i lokalsamfunnet.

Innovasjonsbegrepet i utvikling Det pågår en stadig utvikling innenfor innovasjonsområdet. Innovasjon som begrep er ganske flytende. Kanskje er det heller ikke et mål å oppnå konsensus eller felles forståelse, ettersom begrepet tilskrives mening og betydning i de sosiale kontekstene det inngår i. Denne boka er et forsøk på å bygge bro mellom innovasjon og helseog velferdssektoren, og den presenterer et utvalg av temaer innenfor dette komplekse området. Vi håper boka kan være et nyttig bidrag til kunnskapsutvikling som det er viktig at andre bygger videre på. Det er å håpe at den kan inspirere til videre forskning, utvikling av perspektiver og anvendelse av strategier og modeller i praksis. Vi gjør oppmerksom på at hver enkelt av forfatterne står ansvarlig for sitt kapittel.

ISBN 978-82-450-1587-4

,!7II2E5-abfihe!

– fra politikk til tjenesteutvikling

www.fagbokforlaget.no

Sosial innovasjon

«Innovasjon i velferdssektoren dreier seg om samfunnsmessig nyskaping hvor den menneskelige dimensjonen er sentral, og hvor samarbeid mellom ulike aktører er en forutsetning.»

E. WILLUMSEN A. ØDEGÅRD (RED.)

Sosial innovasjon ELISABE TH WILLUMSEN

AT L E Ø D E G Å R D

(RED.)

– fra politikk til tjenesteutvikling