Straffeprosess foer eksamen utdrag by Fagbokforlaget

AINA M. ERTZEID er statsadvokat ved Oslo statsad-

vokatembeter. Hun har tidligere arbeidet i Justisdepartementets lovavdeling, Oslo politidistrikt og ØKOKRIM, og har også undervist i flere år i strafferett og straffeprosess ved Det juridiske fakultet i Oslo.

ISBN 978-82-450-2103-5

,!7II2E5-acbadf!

STRAFFEPROSESS FØR EKSAMEN

I boken er det lagt vekt på å skape forståelse av den praktiske virkeligheten som straffeprosessens regler skal virke i. Straffeprosessen består av mange og detaljerte regler. For å kunne anvende reglene, enten det er til eksamen eller i det virkelige rettsliv, er det viktig å forstå hvilke hensyn som begrunner reglene, og hvilke problemstillinger de er ment å løse.

Aina Mee Ertzeid

Boken gir en oversikt over straffeprosessen. Den kan brukes som en innføring for alle som ønsker å lære om hovedtrekkene i faget, eller som en oppsummering og repetisjon av sentrale temaer før eksamen.

Aina Mee Ertzeid

STRAFFEPROSESS FØR EKSAMEN

STRAFFEPROSESS FÃ&#x2DC;R EKSAMEN

Aina Mee Ertzeid

STRAFFEPROSESS FÃ&#x2DC;R EKSAMEN

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 E-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Forord Denne boken gir en oversikt over sentrale temaer i straffeprosess, med vekt på å vise den praktiske virkeligheten som straffeprosessens regler skal fungere i. Boken kan brukes både som en introduksjon til faget og til eksamensrepetisjon. Forhåpentligvis kan boken også være av interesse for dem som jobber med straffeprosess. Det skjer mye på straffeprosessens område for tiden, med blant annet forslag til ny straffeprosesslov i NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov og forslag om endringer i påtalemyndigheten i NOU 2017: 5 En påtalemyndighet for fremtiden – påtaleanalysen. I tillegg kommer det stadig til nye avgjørelser fra Høyesterett og EMD om viktige straffeprosessuelle problemstillinger. Det er skrevet mye godt i oppdaterte lærebøker og andre fremstillinger om nyere utvikling på straffeprosessens område. Denne bokens beskjedne bidrag kan kanskje være å gi praktikeren en rask oversikt over hovedpunktene og hvor temaene er behandlet i andre kilder. Jeg underviste i flere år på kurs i straffeprosess ved Det juridiske fakultetet i Oslo. Senere har jeg holdt manuduksjoner i straffeprosess. Tanken med denne boken var opprinnelig å lage en slags skriftlig manuduksjon. Det er imidlertid stor forskjell på muntlig og skriftlig fremstilling. For flere temaer har skriftligheten medført en grundigere behandling enn det en muntlig fremstilling ville ha gjort. Det kan være både en fordel og en ulempe. Skrivearbeidet har på den annen side gitt mulighet til å utvikle mer sammensatte eksempler og oppgaver, som jeg håper bygger opp under min målsetting om å vise hvordan de straffeprosessuelle reglene virker i praksis. Boken er blitt til på kvelder og i helger ved siden av jobben som statsadvokat ved Oslo statsadvokatembeter. Arbeidet som statsadvokat gir rikelig med inspirasjon til straffeprosessuelle problemstillinger og faglig utvikling. Knut Erik Sæther, Erik Førde og Elling Disen Sucarrat har lest og kommentert manusutkast. Takk for mange gode innspill. Nesodden, 29. januar 2018 Aina Mee Ertzeid

Innhold Kapittel 1

Innledning ............................................................................................ 1.1 Introduksjon – fire straffesaker ............................................................ 1.1.1 Sak 1 – mishandling ..................................................................... 1.1.2 Sak 2 – narkotikainnførsel .............................................................. 1.1.3 Sak 3 – voldtekt på et utested .......................................................... 1.1.4 Sak 4 – narkotikasalg på skole og nakenbilder på mobiltelefon.................. 1.2 Hva er straffeprosess? ....................................................................... 1.3 Straffeprosessens kilder ..................................................................... 1.3.1 Overordnede normer .................................................................... 1.3.2 Straffeprosessuelle grunnprinsipper .................................................. 1.3.3 Straffeprosesslovgivning ............................................................... 1.4 Bokens oppbygning og formål ............................................................

13 13 13 14 15 15 16 19 19 21 22 23

Kapittel 2

Påtalemyndigheten ............................................................................... 2.1 Det offentligrettslige forfølgningsprinsipp ............................................. 2.2 Påtalemyndighetens oppbygning ........................................................ 2.3 Påtalemyndighetens oppgaver ........................................................... 2.4 Påtalemyndigheten og politiet ............................................................ 2.5 Kontrollspørsmål kapittel 2 .................................................................

25 25 26 27 28 30

Kapittel 3

Hvordan starter en straffesak? ................................................................

Kapittel 4

Om etterforskning ................................................................................. 4.1 Hva er etterforskning og iverksetting av etterforskning? ............................ 4.2 Hvordan skal etterforskningen utføres? ................................................. 4.3 Ulike typer etterforskningsskritt........................................................... 4.4 Særlig om avhør .............................................................................. 4.4.1 Generelt om avhør ....................................................................... 4.4.2 Avhør av vitner ........................................................................... 4.4.3 Avhør av fornærmede ...................................................................

33 33 34 36 37 37 38 38

straffeprosess før eksamen

4.4.4 Tilrettelagte avhør ....................................................................... 4.4.5 Avhør av mistenkte ...................................................................... 4.5 Dokumentinnsyn på etterforskningsstadiet ............................................ 4.6 Oppgaver kapittel 4 .......................................................................... 4.6.1 Kontrollspørsmål ......................................................................... 4.6.2 Etterforskningens formål og planlegging av etterforskning ...................... 4.6.3 Sak 1 .......................................................................................

39 41 42 43 43 43 43

Kapittel 5

Inngripende etterforskningsmetoder (tvangsmidler) ................................ 5.1 Innledning...................................................................................... 5.2 Regulering av tvangsmidler ................................................................ 5.3 Skjellig grunn til mistanke .................................................................. 5.4 Forholdsmessighetsprinsippet ............................................................ 5.5 Pågripelse og fengsling ..................................................................... 5.5.1 Generelt om pågripelse og fengsling ................................................. 5.5.2 Frist for fremstilling for fengsling ...................................................... 5.5.3 Pågripelse og fengsling etter straffeprosessloven § 171 ........................... 5.5.3.1 Generelt ........................................................................... 5.5.3.2 Høyere straff enn fengsel i 6 måneder ...................................... 5.5.3.3 Unndragelsesfare ................................................................ 5.5.3.4 Bevisforspillelsesfare ........................................................... 5.5.3.5 Gjentakelsesfare ................................................................. 5.5.3.6 Forholdsmessighetsvurderingen ............................................ 5.5.4 Andre hjemler for pågripelse og fengsling ........................................... 5.5.5 Pågripelses- og fengslingssurrogater................................................. 5.5.6 Restriksjoner .............................................................................. 5.5.7 Oversitting i arrest ....................................................................... 5.6 Kort om noen andre tvangsmidler ........................................................ 5.6.1 Ransaking ................................................................................. 5.6.2 Beslag...................................................................................... 5.6.3 Skjulte tvangsmidler ..................................................................... 5.7 Eksamenstips .................................................................................. 5.8 Oppgaver kapittel 5 .......................................................................... 5.8.1 Kontrollspørsmål ......................................................................... 5.8.2 Sak 2 ....................................................................................... 5.8.2.1 Fengsling .......................................................................... 5.8.2.2 Tilgang til telefon ................................................................ 5.8.2.3 Telefonavlytting .................................................................. 5.8.3 Sak 4 .......................................................................................

45 45 47 48 48 48 48 51 53 53 53 54 56 58 58 59 60 61 62 64 64 65 66 66 67 67 68 68 68 69 69

Innhold

Kapittel 6

Påtaleavgjørelsen .................................................................................. 6.1 Innledning...................................................................................... 6.2 De ulike påtaleavgjørelsene ................................................................ 6.2.1 Tiltale ...................................................................................... 6.2.2 Forelegg ................................................................................... 6.2.3 Tilståelsesdom............................................................................ 6.2.4 Påtaleunnlatelse ......................................................................... 6.2.5 Overføring til konfliktråd ............................................................... 6.2.6 Henleggelse............................................................................... 6.3 Påtalekompetanse............................................................................ 6.3.1 Om lovens regulering av påtalekompetanse ........................................ 6.3.2 Reglene om fordeling av påtalekompetanse ........................................ 6.3.3 Beregning av strafferammen .......................................................... 6.3.4 Virkninger av kompetanseoverskridelser ............................................ 6.3.5 Eksamenstips ............................................................................. 6.4 Klage over påtaleavgjørelser ............................................................... 6.4.1 Hvilke avgjørelser kan påklages? ...................................................... 6.4.2 Hvem kan klage? ......................................................................... 6.4.3 Klagefrist .................................................................................. 6.4.4 Klagebehandlingen...................................................................... 6.4.5 Eksamenstips ............................................................................. 6.5 Oppgaver kapittel 6 .......................................................................... 6.5.1 Kontrollspørsmål ......................................................................... 6.5.2 Sak 1 ....................................................................................... 6.5.3 Sak 2 ....................................................................................... 6.5.4 Sak 3 ....................................................................................... 6.5.5 Sak 4 .......................................................................................

71 71 72 72 75 76 79 80 81 81 81 82 84 86 87 88 88 89 89 90 90 91 91 91 93 93 94

Kapittel 7

Om domstolsbehandlingen .................................................................... 7.1 Hensyn ved domstolsbehandlingen ..................................................... 7.2 Kravet til rettferdig rettergang ............................................................. 7.3 Hovedforhandling i tingretten ............................................................. 7.3.1 Rettens sammensetning ................................................................ 7.3.2 Gangen i en hovedforhandling ........................................................

95 95 96 98 98 99

Kapittel 8

Bevisførsel og bevisavskjæring ............................................................... 103 8.1 8.2

Utgangspunkter om bevisførselen ....................................................... 103 Generelt om bevisavskjæring .............................................................. 105

straffeprosess før eksamen

8.3 Ulovlig og utilbørlig ervervet bevis ....................................................... 8.3.1 Innledning................................................................................. 8.3.2 Ulovlig ervervet bevis .................................................................... 8.3.3 Utilbørlig ervervet bevis ................................................................. 8.4 Manglende orientering om fritak fra forklaringsplikt for vitner .................... 8.5 Vernet mot tvungen selvinkriminering .................................................. 8.5.1 Innledning................................................................................. 8.5.2 Manglende orientering om taushetsretten .......................................... 8.5.2.1 Når skal orientering om taushetsretten gis? .............................. 8.5.2.2 Virkningen av at orienteringsplikten ikke er overholdt ................. 8.5.2.3 Om fordekte avhør .............................................................. 8.5.3 Bruk av opplysninger pliktmessig avgitt i andre saker ............................. 8.5.4 Vektlegging av siktedes taushet/passivitet .......................................... 8.6 Opplesning av tidligere forklaringer ..................................................... 8.6.1 Innledning................................................................................. 8.6.2 Straffeprosessloven §§ 296 og 297 .................................................... 8.6.3 Grunnloven § 95.......................................................................... 8.6.4 EMK artikkel 6 ............................................................................ 8.6.4.1 Forholdet mellom EMK artikkel 6 nr. 1 og nr. 3 bokstav d .............. 8.6.4.2 Hva innebærer retten til krysseksaminasjon? ............................. 8.6.4.3 Eneste eller avgjørende bevis................................................. 8.6.4.4 Utvikling i EMD-praksis ........................................................ 8.6.4.5 Vurderingen av om det er en god grunn til at vitnet ikke møter ...... 8.6.4.6 Om forklaringen utgjør eneste eller avgjørende bevis .................. 8.6.4.7 Vurderingen av kompenserende tiltak...................................... 8.6.5 Fremgangsmåten for å ta stilling til opplesning .................................... 8.7 Oppgaver....................................................................................... 8.7.1 Kontrollspørsmål ......................................................................... 8.7.2 Sak 1 ....................................................................................... 8.7.3 Sak 2 ....................................................................................... 8.7.4 Sak 3 ....................................................................................... 8.7.5 Sak 4 .......................................................................................

107 107 109 111 113 116 116 118 118 119 123 124 125 127 127 128 129 129 129 130 131 132 136 138 138 140 140 140 141 142 142 143

Kapittel 9

Forholdet mellom tiltalebeslutning og dom .............................................. 145 9.1 Innledning...................................................................................... 9.1.1 Problemstillingen ........................................................................ 9.1.2 Hensyn..................................................................................... 9.1.3 Straffeprosessloven § 38 ................................................................ 9.2 Samme faktiske forhold .....................................................................

145 145 146 147 148

Innhold

9.3 Samme rettslige forhold .................................................................... 9.4 Prosessuelle betingelser .................................................................... 9.5 Oppgaver kapittel 9 .......................................................................... 9.5.1 KontrollspĂ¸rsmĂĽl ......................................................................... 9.5.2 Sak 1 ....................................................................................... 9.5.3 Sak 4 .......................................................................................

149 153 154 154 154 155

Kapittel 10

Ekstra oppgaver .................................................................................... 157 10.1.1 Oppgave A............................................................................... 157 10.1.2 Oppgave B .............................................................................. 157 10.1.3 Oppgave C .............................................................................. 159 Kapittel 11

Litteratur- og kildehenvisninger .............................................................. 161 11.1 11.2 11.3 11.4

Lover og forskrifter.......................................................................... Forarbeider m.m. ........................................................................... Rundskriv fra Riksadvokaten ............................................................. Litteratur ......................................................................................

161 162 162 163

Domsregister ........................................................................................ 165 HĂ¸yesterett ............................................................................................ 165 Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) ............................................... 165

Kapittel 1

Innledning

1.1 Introduksjon – fire straffesaker 1.1.1 Sak 1 – mishandling Politiet mottar melding om at far slår mor. Det er Josefine, parets felles datter på 15 år, som ringer. I bakgrunnen høres høylytt krangling og et barn som gråter. Det er Josefines bror, Jonas, på elleve år. Politiet rykker ut. Når patruljen kommer frem, har far forlatt stedet. Mor sitter i sofaen i stuen og gråter. Josefine sitter ved siden av og trøster. Hun holder også i halsbåndet til en liten cocker spaniel. Jonas har låst seg inne på rommet sitt. Mor presenterer seg som Johanne Ås. Mannen heter Peder Ås. De har vært gift i 16 år. Mor holder seg om halsen med den ene hånden og hoster. Når patruljen spør om hun er skadet, viser hun frem røde merker på halsen. En stol har veltet på kjøkkenet, og det er glasskår på gulvet. Mor sier at de satt og spiste middag da Jonas veltet et glass på bordet, og Peder sa at han var en drittunge. Josefine sa til Peder at han ikke skulle si slikt. Peder kastet da glass og tallerkener i gulvet. Mor ropte til ham at han måtte roe seg ned. Da dro han henne opp fra stolen etter håret og holdt henne inntil veggen med et grep rundt halsen. Politiet tar bilder av mor og av leiligheten. Mor undertegner et skjema om at politiet kan innhente taushetsbelagte opplysninger fra blant annet helsevesenet. På spørsmål svarer mor at det ikke er første gang det har skjedd noe slikt som dette. Når Peder blir sint, mister han kontroll. En gang dyttet han henne ut av bilen så hun falt og forstuet håndleddet. En annen gang dyttet han henne mot kjøkkenskapet så hun mistet hun et lite skall av en tann. Hun har vært til lege/tannlege ved de to anledningene, men hun har ikke fortalt dem om hva som skjedde. Peder er også veldig sjalu og kontrollerende. Han sjekker telefonen

straffeprosess før eksamen

hennes og hvem hun har kontakt med på nett. Hun har kuttet ut aktiviteter utenfor hjemmet fordi det blir så mye krangling etterpå. Mor vet ikke hvor Peder er nå. Hun er redd for at han skal komme tilbake til leiligheten senere. Politiet spør om hun har behov for å dra på krisesenter. Mor sier at hun ikke har lyst til å la hunden være igjen hjemme, og at hun ikke har noen som kan passe den. Hun har heller ikke råd til å ha den på kennel. Politiet informerer om adgangen til å ilegge besøksforbud. Mor er usikker på hvordan det vil fungere siden de bor sammen. Det er til og med han som eier leiligheten, som han pleier å minne henne på når de krangler. Politiet sier at de skal få en patrulje til å se etter mannen og at mor kan ringe hvis han skulle komme tilbake. Josefine er til stede i rommet når patruljen snakker med mor. En av politibetjentene tar henne med seg inn på et annet rom for å stille henne spørsmål. Hun gjøres kjent med at hun ikke har plikt til å forklare seg. Josefine sier at mor og far krangler ofte. På spørsmål om vold sier hun at det har hendt, men at hun ikke vil si noe mer om det. Politibetjenten spør om hun selv har blitt utsatt for vold. Josefine rister på hodet. Patruljen informerer mor om at de kommer til å opprette anmeldelse. Mor sier med en gang at hun ikke ønsker at det skal bli noen straffesak ut av det. Hun er redd for at det bare skal bli enda verre. Patruljen sier at det får bli opp til andre å vurdere hva som skal skje videre. Tilbake på Politihuset oppretter de en anmeldelse hvor de nedtegner den informasjonen de fikk under oppdraget.

1.1.2

Sak 2 – narkotikainnførsel

Tollvesenet stanser en utenlandsregistrert bil på en sidevei over grensen. Det er to personer i bilen: sjåføren og en dame. Sjåføren snakker dårlig engelsk. Damen kan ikke engelsk i det hele tatt. Sjåføren presenterer seg som Pieter og sier at han og Paula, hans venninne, er på vei til en konsert i hovedstaden. Han kan ikke svare på spørsmål om hvor konserten skal være eller hva bandet heter. Han sier at en venn av ham som bor i Norge, skal møte dem. Han har ikke nummeret til vennen. Avtalen er at vennen skal ringe dem senere på kvelden. Tollbetjenten spør hvor lenge de skal være i Norge. Pieter sier at de skal være her noen dager. Den eneste synlige bagasjen er en bag i baksetet. Pieter sier at de ikke trenger så mye ettersom de skal bo hos vennen. Tollbetjenten spør hvorfor de kjører denne veien og ikke motorveien. Tollbetjenten må gjenta spørsmålet flere ganger fordi Pieter ikke forstår. Til slutt peker Pieter på en GPS i frontruten

kapIttel 1: InnlednIng 15

og sier at han bare fulgte kjørebeskrivelsen på GPS-en. GPS-en er innstilt på et hotell i en by rett over grensen. På spørsmål om hvem som har lagt inn kjøremålet, sier han at det ble lagt inn av en kamerat i hjemlandet som hadde vært i Norge. Han sier at de ikke skulle til dette hotellet, men at det var der kameraten hadde vært tidligere, og at dette bare skulle hjelpe dem til å komme over grensen. Han regner med at vennen i Norge ville forklare veien videre. Under samtalen ringer telefonen hans flere ganger fra samme telefonnummer. Bilen tas inn for nærmere undersøkelse. Under sitteputen i baksetet blir det funnet flere poser med hvitt pulverstoff som gir utslag på amfetamin på hurtigtest. Tollvesenet kontakter politiet, og Pieter og Paula blir pågrepet.

1.1.3

Sak 3 – voldtekt på et utested

Politiet får melding om at en kvinne er voldtatt på et toalett på et utested. En patrulje rykker ut til stedet. Kvinnen, som heter Marte Kirkerud, sier at gjerningspersonen dro henne inn på et toalettavlukke og holdt henne fast mens han gjennomførte samleie med henne. Hun aner ikke hvem gjerningspersonen er. Hun er usikker på om hun vil klare å kjenne ham igjen. Politiet snakker med andre gjester på utestedet. En av dem sier at hun fant kvinnen gråtende på toalettet, og at kvinnen sa at hun var blitt voldtatt. Politiet kjører Marte til voldtektsmottaket. Hun får beskjed om å ta kontakt dagen etter for å avtale tidspunkt for avhør.

1.1.4 Sak 4 – narkotikasalg på skole og nakenbilder på mobiltelefon Politiet blir kontaktet av rektor på en videregående skole. Rektor forteller at skolen i lengre tid har mistenkt at noen av elevene selger narkotika på skolens områder, i friminuttene, men også etter skoletid. Skolens ledelse arrangerer i samarbeid med politiet et informasjonsmøte for elevene hvor politiet opplyser om skadevirkninger ved bruk av narkotika og hvilke rettslige konsekvenser befatning med narkotika kan få. Etter møtet er det noen som leverer en lapp til politiet der det står at politiet burde se nærmere på Lars Holm. I samråd med skolens ledelse bestemmer politiet at en patrulje skal kjøre innom skolen med ujevne mellomrom, særlig før og etter skoletid, for å observere det som skjer. Dette blir gjennomført over en periode på noen uker. Noen ganger er det en sivil politibil, andre ganger uniformert. Patruljene snakker også med elever i skolegården.

straffeprosess før eksamen

Etter en tid mener politiet at de har grunn til å mistenke Lars Holm for å selge hasj. Holm blir pågrepet, og telefonen hans blir tømt for å se etter opplysninger som kan belyse om Holm selger narkotika. Det er ingen etterforskere som har kapasitet til å gjennomgå innholdet på telefonen med en gang, så Holm blir løslatt etter avhør. Ved senere gjennomgang av materialet fra telefonen finner etterforskerne flere nakenbilder av det som ser ut som mindreårige jenter. På telefonen finnes det også bruddstykker av chat-samtaler med det som kan være mindreårige jenter, der Holm blant annet minner om leksene og skriver at han gleder seg til å se resultatene. Det blir innledet etterforskning mot Holm for besittelse av fremstilling som seksualiserer barn (straffeloven 2005 § 311) og mulig overtredelse av straffeloven 2005 § 305 bokstav b som rammer det å tvinge eller forlede et barn under 16 år til å utvise seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd. *** Gjennom boken skal vi følge disse fire sakene videre.

1.2 Hva er straffeprosess? Faget straffeprosess behandler reglene om oppklaring og avgjørelse av straffesaker. Under studiet kan straffeprosessen oppfattes som detaljrik og teoretisk. Da er det viktig å huske på den virkeligheten som prosessreglene skal styre. I nyhetene rapporteres det nesten daglig om hendelser som blir en del av straffeprosessens virkelighet. Det meldes for eksempel om voldtekt som skal ha skjedd på en konsert, eller om en bussjåfør som har blitt ranet, eller om narkotika som er stoppet på grensen. Slike hendelser vil ofte være grunnlag for oppstart av en straffesak. Andre nyhetsoppslag kan gjelde saker som er under behandling i retten, eller dommer som er avsagt. Noen ganger er prosessen i seg selv et tema, for eksempel uttrykkes det misnøye med at saker blir henlagt på grunn av manglende saksbehandlingskapasitet eller med at saksbehandlingstiden er for lang. De straffeprosessuelle reglene har som formål å avklare om det har skjedd noe straffbart, hvem som er den ansvarlige, om vilkårene for å straffe vedkommende er til stede, og eventuelt fastsette den riktige reaksjon. Straffeprosessen har nær sammenheng med strafferetten. Strafferetten handler om hvilke handlinger som er straffbare, og hvilke betingelser som må være

kapIttel 1: InnlednIng 17

oppfylt for å straffe. Straffeprosessen handler om hvordan straffansvaret realiseres. Uten håndheving ville straffebestemmelser i loven lett bli til tomme trusler. Hovedmålet i straffeprosessen er å oppnå riktige avgjørelser, det vil si at skyldige skal straffes og at uskyldige ikke skal straffes. Samtidig må straffesaksbehandlingen skje på en måte som respekterer grunnleggende verdier, herunder respekt for enkeltindividets integritet. De straffeprosessuelle reglene er i stor grad et resultat av en avveining mellom disse hovedhensynene. Det gjelder for eksempel begrensninger i hvilke metoder som kan anvendes for å avdekke straffbare forhold. Fordi straff er så inngripende overfor den enkelte, finnes det også regler som skal gi ekstra sikkerhet mot at uskyldige blir straffet. Straff og strafforfølgning kan på den annen side være nødvendig for å beskytte enkeltindivider mot overgrep fra andre individer, som også er et samfunnsansvar. Straffeprosessen omhandler på denne måten også verdispørsmål. Det kan være uenighet om hvordan hensynene til effektiv strafforfølgning og beskyttelse av samfunnet og enkeltindivider mot kriminalitet på den ene siden og vernet mot inngrep i enkeltindividets integritet på den andre siden skal balanseres mot hverandre. Diskusjoner om datalagring, tilgang til IP-adresser og bruk av utradisjonelle etterforskningsmetoder er eksempler på dette. For at straffen skal nå sitt formål – som kort kan karakteriseres som atferdsregulering og rettferdighet1 – er det også viktig at prosessen for å ilegge noen straff er utformet og praktiseres slik at den inngir tillit. Prosessen må ha legitimitet. Noen ganger kan samfunnsutviklingen medføre behov for endringer. Dette var blant annet et viktig hensyn bak den såkalte fornærmedereformen i 2008 som innførte styrkede rettigheter for ofre og etterlatte for alvorlige straffbare handlinger.2 1 Se for eksempel Ørnulf Øyen: Straffeprosess, Bergen, Fagbokforlaget 2016 (Øyen 2016a), side 24: «Strafferettspleien skal gjennom allmennprevensjon og individualprevensjon hindre uønsket atferd, og ivareta allmennhetens rettsfølelse.» 2 Se NOU 2006: 10 Fornærmede i straffeprosessen – nytt perspektiv og nye rettigheter. I punkt 8.1 ble det vist til at en måte å behandle straffesakene på som var naturlig for noen tiår siden, nå kunne bli opplevd som krenkende. Videre ble det uttalt: «Styrkes ikke fornærmedes rettigheter, kan rettsvesenet komme i utakt med folks rettsoppfatning. Det fører over tid til at den tillit rettsvesenet er avhengig av svekkes. Også i dette perspektivet er endringer nødvendige. Skal allmennheten og fornærmede ha tillit til rettsvesenet, må fornærmede, i alle fall i de alvorligste sakene, ha slike grunnleggende rettigheter som rett til å bli informert om utviklingen i saken, innsyn i saksdokumentene, varsel om og rett til å være tilstede når saken mot lovbryteren skal behandles og rett til å gi uttrykk for sitt syn og å kunne imøtegå opplysninger (kontradiksjon) både under etterforsking og iretteføring.»

straffeprosess før eksamen

Oppsummert kan det sies at straffeprosessens regler må utformes og praktiseres slik at skyldige straffes og at uskyldige ikke straffes, og på en måte som ivaretar grunnleggende verdier i samfunnet, herunder respekt for enkeltindividets integritet, og som er tillitvekkende og oppfattes som rettferdig. Det er flere måter å uttrykke disse målene eller hensynene på. I Johs. Andenæs: Norsk straffeprosess, samlet og 4. utgave ved Tor-Geir Myhrer, Oslo, Universitetsforlaget 2009 (Andenæs/Myhrer (2009)) side 1–2 omtales det som krav til en god prosessordning at rettergangen skal være betryggende, men også rask og billig. Videre må den være organisert slik at den vekker tillit og respekt hos folk flest og er hensynsfull overfor parter, vitner og andre impliserte. Ørnulf Øyen oppstiller i sin lærebok seks sentrale målsettinger i straffeprosessen.3 Etterforskning og iretteføring skal gjennomføres – «på en slik måte at straffbare handlinger i betydelig grad avdekkes, og at skyldige personer i betydelig grad straffes» – «på en slik måte at det unngås at uskyldige blir straffet eller utsatt for mistanke» – «på en måte som respekterer viktige ideelle verdier for individet og sentrale samfunnsinteresser» – «i størst mulig grad […] kostnadseffektivt» – «i størst mulig grad […] hurtig» – «på en måte som inngir tillit, både hos mistenkte, eventuelle fornærmede, etterlatte og vitner, og i befolkningen generelt» I NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov, punkt 5.5, side 147–148, om sammenfattende krav til en god prosessordning, uttales det: «Det grunnleggende formålet med straffeprosessen er å realisere straffansvar, og i forlengelsen av dette formålet følger et ideal om at de avgjørelsene domstolen treffer, skal være riktige. Straffeprosessen er videre avhengig av legitimitet i befolkningen for å kunne oppfylle sin funksjon, og riktige avgjørelser bidrar til at prosessen virker tillitvekkende for aktørene og allmennheten.»

3 Se Øyen 2016a, side 24–25.

kapIttel 1: InnlednIng 19

Det uttales videre at hensynet til sannhet må veies mot hensynene til andre verdier, for eksempel at ingen uskyldige skal dømmes, at prosessen skal være hensynsfull overfor alle involverte, og at prosessen skal være konsentrert og hurtig.

1.3 Straffeprosessens kilder 1.3.1 Overordnede normer Grunnloven og internasjonale menneskerettighetskonvensjoner inneholder overordnede krav til behandlingen av straffesaker. Disse kravene retter seg både mot den lovgivende, den dømmende og den utøvende makt. Lovgivningen må oppfylle de internasjonale forpliktelsene, og all maktutøvelse må holde seg innenfor de grensene som de overordnede normene oppstiller. Sentrale bestemmelser i Grunnloven er blant annet: – Grunnloven § 93 annet ledd om at ingen må utsettes for tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff – Grunnloven § 94 om frihetsberøvelse – Grunnloven § 95 om rettferdig rettergang – Grunnloven § 96 første ledd om at ingen kan dømmes uten etter lov eller straffes uten etter dom, og § 96 annet ledd om at enhver har rett til å bli ansett som uskyldig inntil skyld er bevist etter loven – Grunnloven § 97 om at ingen lov må gis tilbakevirkende kraft – Grunnloven § 102 om respekt for privatliv, familieliv, hjem og kommunikasjon – Grunnloven § 113 om at myndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov Flere av bestemmelsene ble innført ved revisjonen av Grunnloven i 2014.4

4 Om betydningen av de nye grunnlovsbestemmelsene, se blant annet Jon Petter Rui: «Retten til en rettferdig rettergang i straffesaker anno 2017», i Jussens Venner nr. 3/2017 (Jon Petter Rui 2017), med videre henvisninger, se særlig fotnote 157.

straffeprosess før eksamen

Følgende konvensjoner med utvalgte tilleggsprotokoller gjelder som norsk lov og skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning, jf. menneskerettsloven §§ 2 og 3:5 – – – – –

Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) FN-konvensjonen om økonomiske og sosiale rettigheter (ØSK) FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (SP) FN-konvensjonen om barnets rettigheter (barnekonvensjonen) FN-konvensjonen om avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner (kvinnediskrimineringskonvensjonen)

Konvensjonene inneholder en rekke bestemmelser av betydning for straffeprosessen, blant annet forbud mot tortur og nedverdigende behandling, krav om lovhjemmel for å straffe, bestemmelser om frihetsberøvelse, rettferdig rettergang, beskyttelse mot gjentatt strafforfølgning og vern om privatliv og familieliv. Særlig bestemmelsene i EMK, som håndheves av Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD), har hatt stor praktisk betydning for norsk straffeprosess siden slutten av 1990-tallet. I Rt. 2008 side 1764 ble også uttalelser fra FNs menneskerettskomité tillagt betydelig vekt, noe som førte til en endring i reglene om ankesiling.6 Tradisjonelt har internasjonale forpliktelser særlig hatt betydning som skranker for myndighetenes inngrep, men det er på det rene at statene også kan være forpliktet til å iverksette tiltak for å beskytte innbyggerne mot krenkelser fra andre privatpersoner. Dette omtales gjerne som statenes positive forpliktelser. I Rt. 2013 side 588 avsnitt 41 uttalte Høyesterett: «(41) EMK artikkel 1 pålegger konvensjonstaten å sikre konvensjonens rettigheter for alle innenfor statens jurisdiksjon. Dette innebærer blant annet

5 Lov 21. mai 1999 nr. 30 om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven). For fullstendig tittel på konvensjonene, se lovens § 2. 6 Om tolkingen og anvendelsen av internasjonale forpliktelser på straffeprosessens område generelt, se blant annet Andenæs/Myhrer 2009, side 9–11, Øyen 2016a, side 36–37, Jørgen Aall: Rettsstat og menneskerettigheter, Bergen, Fagbokforlaget, 4. utgave 2015 (Aall 2015) kapittel 2, og Jon Petter Rui 2017. Om betydningen av uttalelser fra FN-organer, se blant annet Arnfinn Bårdsen: «Betydningen i norsk rett av FN-komiteens uttalelser i individuelle klagesaker», Tidsskrift for rettsvitenskap nr. 2/3 2017, side 160–187, og hele Lov og Rett nr. 7/2016 som er et temanummer om FNs menneskerettslige traktatorganer og deres betydning i norsk rett.

kapIttel 1: InnlednIng 21

at staten har en plikt til, etter forholdene, å ta aktive skritt for å hindre at private krenker hverandre – konvensjonen har i denne forstand også horisontal virkning. Jeg viser til H.L.R mot Frankrike (storkammerdom 29. april 1997) avsnitt 40 og Osman mot Storbritannia (storkammerdom 28. oktober 1998) (EMD-1994-23452) avsnitt 115.»

I den konkrete saken fant Høyesterett at staten ikke hadde oppfylt sin plikt etter EMK til å beskytte en kvinne mot forfølgelse fra en mann som over mange år hadde truet, trakassert og forfulgt henne.7

1.3.2

Straffeprosessuelle grunnprinsipper

I teoretiske fremstillinger av straffeprosessen er det ofte fremhevet enkelte grunnprinsipper eller sentrale rettslige utgangspunkter som vår straffeprosess bygger på. Slike oppregninger har først og fremst pedagogisk betydning. De kan blant annet gjøre det lettere å forstå hvilke hensyn som ligger bak konkrete prosessuelle regler, og sammenhengen mellom reglene. Man kan imidlertid ikke løse en prosessuell problemstilling ved bare å vise til et grunnprinsipp, blant annet fordi flere prinsipper eller de hensynene de bygger på, ofte må veies mot hverandre. Det er heller ikke noen omforent oppfatning om hva som skal regnes som et såkalt grunnprinsipp.8 Øyen oppstiller følgende grunnprinsipper eller sentrale rettslige utgangspunkter:9 – – – – –

Domskravet, jf. Grunnloven § 96 første ledd Objektivitetsplikten Kravet om grundig saksopplysning (utredningskravet) Hurtig og effektiv etterforskning og iretteføring Siktedes rett til å føre bevis, argumentere for sitt syn og imøtegå påtalemyndighetens bevisføring og argumentasjon (kontradiksjon) – Offentlighetsprinsippet – Beviskravet

7 For mer om statens positive forpliktelser, se blant annet Gert Johan Kjelby: Påtalerett, Oslo, Cappelen Damm 2017 (Kjelby 2017) kapittel 5.4, side 119–129, og Aall 2015, side 55–62. 8 Se Øyen 2016a, side 28 og fotnote 4. 9 Øyen 2016a, side 27–30.

straffeprosess før eksamen

I NOU 2016: 24 punkt 5.3, side 133–145, er følgende prinsipper omtalt: – – – – – – – – – – –

Strafforfølgingsplikten og opportunitetsprinsippet Anklageprinsippet Offentlighetsprinsippet Bevisumiddelbarhetsprinsippet Muntlighetsprinsippet Kontradiksjonsprinsippet Retten til representasjon og prinsippet om fritt valg av forsvarer og bistandsadvokat Partslikhetsprinsippet Favor defensionis Fornærmedes deltakelse Lekfolks deltakelse

1.3.3

Straffeprosesslovgivning

Behandlingen av straffesaker er nærmere regulert i en egen lov: Lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven).10 Loven regulerer alle fasene i en straffesak, fra anmeldelse og etterforskning til påtaleavgjørelse, eventuell domstolsbehandling, overprøving av avgjørelser og enkelte sider ved fullbyrdelse.11 I tillegg til vanlige straffesaker behandles også følgende saker etter straffeprosesslovens regelverk, jf. § 2: saker om strafferettslige særreaksjoner, dvs. reaksjoner overfor utilregnelige på bakgrunn av en ellers straffbar handling, offentlig sak om inndragning og sak om tap av retten til å føre motorvogn og tap av retten til å drive persontransport mot vederlag (kjøreseddel). Straffeprosessloven utfylles av andre lover, for eksempel av bestemmelser om domstolsbehandlingen i domstolloven12 og bestemmelser om taushetsplikt i politiregisterloven.13 10 Loven trådte i kraft i 01.01.1986. En rekke av lovens bestemmelser er senere revidert og/eller supplert. 11 Det er som hovedregel påtalemyndigheten som treffer beslutning om fullbyrding av dom, eventuelt forelegg, se straffeprosessloven § 455. Gjennomføringen av straffen reguleres derimot ikke av straffeprosessloven, men av lov 18. mai 2001 nr. 21 om gjennomføring av straff (straffegjennomføringsloven). 12 Lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven). 13 Lov 28. mai 2010 nr. 16 om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten (politiregisterloven).

kapIttel 1: InnlednIng 23

Både straffeprosessloven og domstolloven er for tiden under revisjon. Ved kgl.res. 20. juni 2014 ble det oppnevnt et utvalg for å utforme ny straffeprosesslov. Utvalget leverte sin innstilling 3. november 2016: NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov. Utredningen ble sendt på høring i desember 2016. Forslag til ny domstollov og endringer i forskrift om offentlighet i rettspleien ble sendt på høring 15. juni 2016. Straffeprosessloven utfylles også av påtaleinstruksen,14 som dels er en forskrift, dels en intern instruks.15

1.4 Bokens oppbygning og formål Boken gir en oversikt over straffeprosessen. Forhåpentligvis kan den være til hjelp både som en innføring for studenter eller andre som ønsker å lære om hovedtrekkene i straffeprosessen, og som en oppsummering og repetisjon av sentrale temaer før eksamen. Temaene er forsøkt tilpasset læringskravene i prosess og strafferett ved Det juridiske fakultet i Oslo. Boken behandler ikke alle punkter i læringskravene. For å begrense bokens omfang har jeg måttet gjøre et utvalg av temaer og problemstillinger; blant annet behandles ikke reglene om anke eller vernet mot dobbeltforfølgning. Bokens formål tilsier en viss forenklet og oversiktspreget fremstilling, men visse punkter går noe mer i dybden. For hvert tema er det også henvist til hovedlitteraturen og andre kilder for den som ønsker å lese mer. Behandlingen av temaene og oppgavenes problemstillinger er noe mer praktisk rettet enn typiske lærebokfremstillinger. Formålet med denne tilnærmingen er å understreke den praktiske virkeligheten som straffeprosessens regler skal virke i. Straffeprosessen består av mange og detaljerte regler. For å kunne anvende reglene, enten det er til eksamen eller i det virkelige rettsliv, er det viktig å forstå hvilke hensyn som begrunner reglene, og hvilke problemstillinger de er ment å løse.

14 Forskrift 28. juni 1985 nr. 1679 om ordningen av påtalemyndigheten (påtaleinstruksen). 15 Om påtaleinstruksens rettslige karakter, se Øyen 2016a, side 35 med videre henvisninger i Øyens fotnote 14.

AINA M. ERTZEID er statsadvokat ved Oslo statsad-

ISBN 978-82-450-2103-5

,!7II2E5-acbadf!

STRAFFEPROSESS FØR EKSAMEN

Aina Mee Ertzeid

STRAFFEPROSESS FØR EKSAMEN