Synopsis Håndbok BM (9788211032768)

Bokmål

Bokmål

Synopsis Håndbok – – – – –

Går rett på sak Gir en stegvis innføring i sentrale sjangre Er bygd opp rundt skriverammer og eksempeltekster Forklarer fagbegreper ved hjelp av illustrasjoner og figurer Gir praktiske tips under «Ofte stilte spørsmål» bakerst i kapitlene

Felles bok for 8.–10. trinn gir fleksibilitet

synopsis Håndbok

Synopsis er et norskverk for ungdomstrinnet.

Bøkene dekker alle tre årene og er tilpasset fagfornyelsen i 2020.

Synopsis-serien består av

Nina Rasmussen Bjelland Jon Aleksander Bolstad

– Synopsis Håndbok, 8.–10. trinn – Synopsis Lesebok, 8.–10. trinn – Elevressurs på nett med digital begrepsbank, grammatikkverktøy og nedlastbare skriverammer – Lærerverktøy med ferdige undervisningsopplegg Bøkene finnes også som d-bøker.

Synopsis Lesebok finnes dessuten som lydbok.

Victoria Fleischer Magnryd Mari Selboe Øystein Jetne

ISBN 978-82-11-03276-8

,!7II2B1-adchgi!

Nina Rasmussen Bjelland

Jon Aleksander Bolstad

Victoria Fleischer Magnryd Mari Selboe

synopsis Håndbok Norsk 8–10

Øystein Jetne

Nina Rasmussen Bjelland • Jon Aleksander Bolstad • Øystein Jetne • Victoria Fleischer Magnryd • Mari Selboe

SYNOPSIS

Håndbok – norsk 8–10, bokmål

Innhold // 3

Innhold DEL 1 Praktiske veiledninger 1 Hvordan analysere noveller, romaner og andre fortellende tekster. . ...... 10

Eksempel på fortellende tekst: «Blø for drakta» av Arne Svingen. . ....................... 12 Forslag til oppbygning. . ................................................................................. 18 Overskrift................................................................................................

Innledning...............................................................................................

Historisk kontekst................................................................................

Problemstilling – vis hva du skal utforske...................................................

Hoveddel................................................................................................

Handlingsreferat (motiv)........................................................................

Tema og budskap.................................................................................

Oppbygning og virkemidler. . ...................................................................

Avslutning...............................................................................................

Eksempeltekst: «Blø for drakta – en novelle om identitet».................................

Oppgaver....................................................................................................

20 20 20 20 22 22 22 24 30 32 36

2 Hvordan skrive novelle............................................................................ 38 Planlegg novellen din.. .................................................................................. 40 Konflikt. . .................................................................................................

Personer.................................................................................................

Synsvinkel og forteller................................................................................

Miljø......................................................................................................

Oppbygning.............................................................................................

Eksempeltekst: «Eg står her og skal slå opp med ei jente» av Rune Belsvik...........

Ofte stilte spørsmål......................................................................................

Oppgaver....................................................................................................

42 43 43 44 44 46 48 58

3 Hvordan analysere dikt............................................................................ 60 Eksempler på dikt........................................................................................ 62 «Jeg er mørket» av Hans Børli.......................................................................

«Det er den draumen» av Olav H. Hauge.........................................................

«London» (utdrag) av Nordahl Grieg..............................................................

«Oslo forteller» av No. 4. . ............................................................................

Forslag til oppbygging...................................................................................

Overskrift................................................................................................

Innledning...............................................................................................

62 63 64 65 66 68 69

4 // Innhold

Hoveddel................................................................................................

Stemme og motiv.................................................................................

Oppbygning og form.............................................................................

Virkemidler.........................................................................................

Avslutning...............................................................................................

Eksempeltekst: «En sårbar beundring»...........................................................

Oppgaver....................................................................................................

71 71 71 72 77 79 80

4 Hvordan skrive anmeldelse. . .................................................................... 82

Eksempel på anmeldelse: «Super Mario Run» av Marte Hedenstad..................... 84 Før du begynner........................................................................................... 86 Forslag til oppbygning. . ................................................................................. 88 Overskrift................................................................................................

Faktaboks.. ..............................................................................................

Innledning...............................................................................................

Hoveddel................................................................................................

Avslutning...............................................................................................

90 90 92 92 93

Eksempeltekst: «Lars er LOL: Herlig roman om vennskap, annerledeshet og å finne seg selv»............................................................. 94 Ofte stilte spørsmål...................................................................................... 96 Oppgaver.................................................................................................... 98

5 Hva kjennetegner sammensatte tekster?................................................ 100 Virkemidler i sammensatte tekster................................................................. 102 Kontrast. . ................................................................................................

Symboler................................................................................................

Farger.. ...................................................................................................

Blikkfang. . ...............................................................................................

Balanse: symmetri og asymmetri. . ................................................................

Bildeutsnitt.............................................................................................

Perspektiv og synsvinkel.............................................................................

Utfordrende forhold mellom modaliteter.......................................................

Klipphastighet. . ........................................................................................

Oppgaver....................................................................................................

102 104 105 106 108 110 112 114 115 116

6 Hvordan analysere tegneserier................................................................ 118 Forslag til oppbygning. . ................................................................................. 122 Overskrift................................................................................................

Innledning...............................................................................................

Hoveddel................................................................................................

Motiv: Hva ser du?................................................................................

Oppbygning, stil og virkemidler.. ..............................................................

Avslutning...............................................................................................

Eksempeltekst: «Kroppspress på liv og død»....................................................

Oppgaver....................................................................................................

124 124 126 126 126 135 136 138

Innhold // 5

7 Hvordan analysere reklame..................................................................... 140 Forslag til oppbygning. . ................................................................................. 144

Overskrift................................................................................................

Innledning...............................................................................................

Hoveddel................................................................................................

Motiv. . ...............................................................................................

Helhetsinntrykk...................................................................................

Visuelle virkemidler i reklame.................................................................

Retoriske appellformer i reklame.............................................................

Avslutning...............................................................................................

Eksempeltekst: «Nasjonal Samling: Norges redning?».......................................

Oppgaver....................................................................................................

146 146 148 148 149 152 156 159 160 162

8 Hva er argumentasjon og retorikk, og hvordan brukes det?.................... 164 Hvordan er et argument oppbygd?.................................................................. 166 Sterke og svake argumenter.. ....................................................................... 167

Hva er retorikk, og hvordan brukes det?........................................................... 171

Retoriske appellformer.. ............................................................................. 1 71 Hvordan bruke appellformene i muntlige og skriftlige tekster. . ............................ 1 75 Oppgaver.................................................................................................... 1 78

9 Hvordan skrive debattinnlegg.. ................................................................ 180 Eksempel på debattinnlegg: «Mist mobilen» av Hanna Bratlie............................ 1 82 Forslag til oppbygning. . ................................................................................. 1 84 Overskrift................................................................................................

Innledning...............................................................................................

Hoveddel................................................................................................

Avslutning...............................................................................................

Eksempeltekst: «Hører gorillaer hjemme i zoologisk hage?». . .............................

Ofte stilte spørsmål......................................................................................

Oppgaver....................................................................................................

186 186 187 189 190 192 194

10 Hvordan skrive fagartikkel. . ..................................................................... 196 Eksempeltekst: «Hva betyr helleristningene?» av Marianne Nordahl................... 1 98 Før du begynner........................................................................................... 2 00 Forslag til oppbygning. . ................................................................................. 202 Overskrift................................................................................................

Ingress.. ..................................................................................................

Innledning...............................................................................................

Hoveddel................................................................................................

Avslutning...............................................................................................

Eksempel på fagartikkel: «Videospill bak jernteppet»........................................

Ofte stilte spørsmål......................................................................................

Oppgaver....................................................................................................

204 204 205 206 207 208 210 216

6 // Innhold

11 Hvordan skrive kåseri. . ............................................................................. 218 Eksempel på kåseri: «Til de eldre» av Otto Jespersen. . ........................................

Før du begynner...........................................................................................

Skriv teksten...............................................................................................

Ofte stilte spørsmål......................................................................................

Oppgaver....................................................................................................

220 22 2 223 224 230

12 Hvordan svare på åpne skriveoppgaver................................................... 232 Å finne riktig teksttype eller sjanger................................................................

Tekstressurser.............................................................................................

Eksempeloppgaver.......................................................................................

Kom i gang med åpne oppgaver......................................................................

234 36 2 238 239

DEL 2 Dialekter, historie og grammatikk 13 Dialekter og talemål................................................................................ 245 Hvorfor snakker folk forskjellig?..................................................................... 2 45 Geolekt.. ..................................................................................................... 2 47 Målmerker – hvordan plassere en geolekt.......................................................

Oversikt over målmerker............................................................................

Inndeling av geolektene i Norge. . ..................................................................

Hvordan utvikler geolektene seg?.................................................................

Sosiolekt. . ...................................................................................................

Slang. . ....................................................................................................

Påvirkning fra andre språk...........................................................................

Majoritetsspråk og minoritetsspråk................................................................

Samene i Norge........................................................................................

Etnolekt.. ....................................................................................................

Multieetnolekt.. ...........................................................................................

Oppgaver....................................................................................................

248 249 258 260 261 262 263 264 265 266 266 268

14 Språkhistorie............................................................................................ 271 Et fellesnordisk språk (200–700)....................................................................

Norrønt (700–1350)......................................................................................

Norge mister selvstendigheten (1350–1536).....................................................

Dansketida (1536–1814).................................................................................

Nasjonsbygging (1814–1900)..........................................................................

1900-tallet..................................................................................................

Språksituasjonen i dag..................................................................................

Oppgaver....................................................................................................

272 274 276 277 278 283 286 288

Innhold // 7

15 Litteraturhistorie..................................................................................... 291 Norrøn litteratur (1100–1300). . .......................................................................

Renessansen (1300–1600).............................................................................

Barokken (1600–1700)..................................................................................

Opplysningstiden (1700–1800).......................................................................

Romantikken (1810–1850).. ............................................................................

Nasjonalromantikken (1840–1850).................................................................

Realismen (1850–1890).................................................................................

Naturalismen (1870–1890). . ...........................................................................

Begynnende modernisme (1890–1900)...........................................................

Mellomkrigstid (1918–1940)...........................................................................

Etterkrigstid (1945–1980)..............................................................................

1960- og 1970-tallet. . ....................................................................................

1980- og 1990-tallet. . ....................................................................................

Samtidslitteratur (2000–).............................................................................

292 294 294 295 296 300 304 308 312 316 320 321 322 323

16 Grammatikk og skrivetips........................................................................ 325 Ordklasser..................................................................................................

Setningsanalyse. . .........................................................................................

Skrivetips....................................................................................................

Samtalegrammatikk.....................................................................................

Nynorsk......................................................................................................

Oppgaver....................................................................................................

326 334 336 342 344 350

Stikkord. . ....................................................................................................... 355 Bildekredit.................................................................................................... 359

DEL 1 [DEL1START]

PRAKTISKE VEILEDNINGER

KAPITTEL 1

Hvordan analysere noveller, romaner og andre fortellende tekster Det finnes mange typer fortellende tekster, men felles for de fleste er at de er skjønnlitterære tekster med en handling. Eksempler på fortellende tekster er novelle, roman og eventyr.

Formålet med å analysere en fortellende tekst er å forstå teksten bedre. Det kan vi gjøre ved å beskrive de teknikkene og skrivemåtene som får leseren til å oppfatte teksten på en bestemt måte. Når vi analyserer en fortellende tekst, velger vi først hva ved teksten vi ønsker å utforske. Ut fra dette lager vi en problemstilling. Deretter tar vi for oss de delene av teksten som kan hjelpe oss med å besvare problemstillingen.

Ofte bør du belyse motiv (handlingen) og tema, altså det forfatteren prøver å fortelle oss – det som står mellom linjene. Her er det som regel ingen fasit – det viktigste er at du begrunner tolkningen godt. Dette oppnår du ved å trekke fram konkrete eksempler fra teksten som analyseres, og se nærmere på oppbygning, språk, fortellermåte og virkemidler.

Å analysere fortellende tekster handler om å finne ut hvorfor teksten fungerer slik den gjør.

Finn ut hva du ønsker å utforske ­– lag en problem­stilling som danner utgangspunktet for analysen din.

Eksempler på problemstillinger

• Hva er temaet i novellen, og hvordan kommer dette fram?

• Hvordan utvikler hovedpersonen seg gjennom romanen?

• Hvordan tar novellen «Blø for drakta» for seg temaet identitet og det å tørre å være seg selv?

Eksempler på ulike fortellende tekster Novelle En relativt kort fortellende tekst med én handlings­ gang (motiv), ett tema og få ­personer. Sier som regel ikke alt rett ut. Leseren må «lese mellom linjene».

Eventyr Fortelling om mennesker, dyr og overnaturlige vesener.

Oppgir ikke tid og sted. Har en fast oppbygning og faste formuleringer og ender som regel godt.

Roman En relativt lang fortellende tekst. En hel bok. Kan foregå over lengre tid og på flere steder, og handle om flere personer. ­Personene kan utvikle seg gjennom boka.

Tegneserieroman En roman med bilder og tekst. En lang fortellende tekst som er utformet som en tegneserie.

12 // SYNOPSIS

eksempel på fortellende tekst (novelle)

Blø for drakta Arne Svingen Novellen begynner in medias res. Det vekker interesse hos leseren. Les mer om ­innledning på s. 25.

Replikker skrevet på en muntlig måte kan gjøre at leseren lever seg mer inn i handlingen. Les mer om språklig stil på s. 28.

– Hva faen er det du driver med, Stig?

Vi er like gamle, men han er et hode høyere og bøyer seg over meg. Det regner spyttbobler. Kinnbeina er som harde kuler under huden. Jeg står med ryggen mot garderobeveggen.

– Faen, tenker du ikke, eller? Øynene hans skinner. Huden krøller seg truende over nesa. Jeg kan høre pusten som siver ut av nesa hans.

– Du gjø'kke sånn, vettø!

Selvsagt gjør jeg ikke det. Ingen gjør sånn. Man trenger ikke engang ha hjerne for å innse at det var idiotisk.

– Jeg burde knust kneskålene og brekt beina dine.

Ingen kommer til å gripe inn om Tobias lager mos av beina mine. Jeg har ingen venner her inne. Ikke i dag. Ikke på lenge.

– Vi blør for drakta, vi, Stig. Hva gjør du?

Jeg skjønner hvorfor han spør. Likevel svarer jeg ikke. Det er mye jeg burde sagt. Jeg tror unnskyld ligger øverst på den lista.

Tobias er keeper. Han har lange armer. Kaster seg raskt. Leser innlegg. Treneren sier at han er et skikkelig svært talent. Men selv de største talenter er avhengige av et forsvar som gjør jobben sin.

Det handler om å se opp før man sparker ballen.

– Faens pikk!

Akkurat nå fortjener jeg å være en faens pikk. Kanskje jeg kom­ mer til å være en faens pikk for alltid?

Treneren kommer inn i garderoben. Han drar en hånd gjennom den strie luggen. Tobias setter seg et stykke lenger bort.

– Ok, gutter, vi var jævla uheldige, sukker han. – Men vi har en hel omgang å snu dette på. Og vi skal klare det.

Treneren har en detaljert plan. Jeg klarer ikke å få med meg noe av den. I hodet mitt går det en film. På den ser jeg hvordan tilbake­ spillet mitt går et helt annet sted enn der Tobias står. Jeg ser over­ raskelsen i ansiktet hans. Fra tribunen kan jeg høre en kombina­ sjon av stønn og jubel. Og så ser jeg den forbanna kula som ruller over målstreken – og mot de knuste kneskålene på en faens pikk.

Jeg vet ikke hvordan jeg så ut. Om jeg måpte eller tok meg til hodet eller slo meg selv i ansiktet. Det eneste jeg husker var ordene til Tobias: – Nå er du faen meg dø!

Hvordan analysere noveller, romaner og andre fortellende tekster // 13

Vi ligger bare under 1-0. Vi kan hente inn det her. Vi er et bedre lag enn dem. Alt dette forteller sikkert treneren oss. Men uten meg på laget hadde vi ikke ligget under. Stemningen i garderoben hadde vært god.

Hadde jeg bare hatt et maks uheldig sleivspark. Vært slurvete med en klarering. Men nei da, jeg lot være å sjekke hvor Tobias befant seg, og skjøt ballen pent i mål.

I eget mål.

Pappa har kanskje dratt hjem. Han som roper høyere enn alle andre og snakker fotballteori under middag, dessert og kvelds­ mat. Akkurat nå husker jeg ingen av rådene hans, men jeg er sik­ ker på at en del av dem handler om tilbakespill til keeper.

Hodet mitt er en ball uten luft.

Treneren er ferdig med å fortelle oss om snuoperasjonen for andre omgang. Den som jeg uansett ikke har fått med meg.

Hadde han byttet meg ut, ville jeg vært glad. Men på benken sitter bare Egil. Og Egil byttes bare inn hvis noen har fått åpent brudd eller vi ligger over med ti–femten mål.

– Ok, gutter. Dette skal vi klare. Gå ut og skår noen mål, for helvete!

De andre reiser seg. Tobias tupper til meg i leggen idet han pas­ serer. Jeg får ikke åpent brudd, men det gjør ganske vondt.

Fotballsko klakker mot linoleumen. De andre tyter gjennom døra etter treneren. Jeg vet ikke hva som skal til for at jeg skal klare å reise meg.

Stillheten i garderoben er som en tjukk lue. Langt borte er det høye stemmer. Noen som klapper. Kamprop.

Jeg hater ikke fotball. Det finnes ikke noe morsommere enn å se en bra kamp på tv. Eller stå på tribunen og oppleve et nydelig raid som ender i et perfekt innlegg foran mål. Men jeg tror jeg hater å spille det.

Seint en kveld la pappa armen om nakken min og sa at det bare var én ting i livet han gjerne skulle ha forandret på: At fotball­ talentet hans var større. Han var for treig. Hadde ikke overblikket.

Rotet bort ballen når han driblet.

Jeg har det talentet. Pappa sa det. Jeg kunne ønske treneren sa det også.

– Hvor faen blir du av?

I døra står Amir. Han som skåret elleve mål tidlig i sesongen, men som har hatt måltørke i flere kamper nå.

Gjennom tankene til Tobias får leseren et innblikk i hva som har skjedd før. Les mer om retrospektiv teknikk på s. 25.

Les mer om sammenligning på s. 29.

Novellen drives fram av den indre konflikten til Stig. Han spiller fotball selv om han egentlig ikke vil det. Leseren forstår at novellen kanskje handler om identitet og det å tørre å være seg selv. Les mer om tema på s. 22–23.

Temaet identitet forsterkes når vi skjønner at Stig ønsker å gjøre faren stolt.

"H

14 // SYNOPSIS

Språklige bilder gjør at leseren kan leve seg mer inn i handlingen.

Les om metaforer og andre virkemidler på s. 29.

Gjennom hele novellen kan vi lese beskrivelser av faren til Stig. Bipersonene i novellen gjør at vi forstår hoved­personen bedre. Les om person­ skildringer på s. 30.

– Jeg kommer.

Leddene mine er festet med strikk. Musklene er våt sement.

Jeg har en vaskemaskin i magen.

Når vet man at ting ikke blir verre?

Jeg tar et steg av gangen. Stemmene blir tydeligere. Jeg kom­ mer ut av klubbhuset og ser lagene stå oppstilt. Dommeren har fløyta i munnen. Jeg tror jeg løper, i hvert fall kommer jeg meg ned i forsvaret uten å møte et eneste blikk. Men jeg klarer ikke å overhøre ropet.

– Kom igjen, Stig! Nå tar du dem!

Pappa har ikke gått likevel.

Jeg er sikker på at rockevokalister er misunnelige på den ­stemmen hans. På tribunen eller foran tv-en, volumet er uansett på maks.

– Stig, nå skjerper du deg, sier en annen stemme. – Nå skal du faen meg blø for drakta.

Jeg snur meg ikke. Tobias vet godt at jeg hører ham.

Det gjelder bare å konsentrere seg om de viktigste tingene. Jeg heter Stig. Jeg spiller i midtforsvaret. Jeg skal hindre motstanderen i å skåre.

Herregud, jeg husker ikke engang hvem motstanderen er.

Dommeren blåser i fløyta, og ballen flyr i en bue ut av midt­ sirkelen. En langhåret blåtrøye er allerede godt inne på vår bane­ halvdel og kommer rett mot meg med ballen i beina. Jeg har gjort dette mange ganger. Fulgt ham som en limstift. Taklet i det rette øyeblikket. Men kroppen min er full av slappe strikker og nyblan­ det sement.

Han runder meg som om jeg er en kjegle av hardplast. Jeg ser ham forsvinne mot målet. I siste øyeblikk slenger jeg ut høyrefo­ ten og hekter ham rett før sekstenmeterstreken.

– Hva faen er det du driver med? roper Tobias.

Pappa roper ingenting. Dommeren vifter med det gule kortet.

Hva jeg driver med? Jeg serverer motstanderen en feit mål­ sjanse. Det er det jeg gjør. Selv jeg skjønner at dette ikke kan fortsette.

Vi lager mur og jeg beskytter bjellene med begge hender. Bal­ len flyr hardt og høyt og er ikke i nærheten av målet.

Tobias legger ballen på femmeteren. Jeg ser bort på tribunen.

Der foreldrene står på rekke og rad. Men jeg får ikke øye på pappa.

Det kan hende at han kjøper seg en pølse. Er på do. Tar seg en hvil.

Hvordan analysere noveller, romaner og andre fortellende tekster // 15

Jeg vet at det ikke stemmer. Pappa går hjemover og banner.

Tobias spiller ballen til Henning. En motspiller kommer mot ham, og Henning sentrer til meg. Mottaket er kontrollert. Ballen blir liggende i ro foran føttene mine. Banen er en endeløs åker. Jeg er en fotballstatue. Bak meg roper Tobias et eller annet med faen.

Det blåser en vind over banen.

Stig, du kan drible, du. Pappa sa det. Du fikser det som jeg aldri klarte.

Det er ikke alt pappa sier som er sant.

Jeg trekker pusten. Jeg har små lunger.

Man dribler ikke i eget forsvar. Jeg har hørt det mange ganger.

Pappa har sagt det. Treneren har sagt det. Tobias har garantert sagt det. Likevel er det akkurat det jeg gjør. Jeg runder motstan­ derens angriper, og sniker ballen mellom de to neste. På magisk vis tar jeg en tunnel og oppdager at jeg har passert midtstreken.

Eskil og Amir vifter med hendene i været og ber om ballen.

Pappa løy ikke likevel. Jeg ser to spillere komme stormende mot meg, tar en kjapp overstegsfinte, og plutselig er jeg forbi.

I motsetning til Stig er Tobias god i fotball. Dessuten har han ­tydelige ­lederegenskaper.

Denne kontrasten gjør at leseren kommer ­tettere innpå Stig og hans forhold til fotball.

16 // SYNOPSIS

Dette er et høydepunkt i novellen. Forfatteren utvider øyeblikket.

Korte setninger og høyt tempo forsterker spenningen. Les mer om høydepunkt på s. 24 og utvidet øyeblikk på s. 28.

Bak meg hører jeg noen komme løpende. To bein rutsjer langs gresset, og jeg tar en kjapp vending mot venstre og unngår skli­ taklingen.

Nå kommer de fra begge sider. Jeg vender inn mot midten og ser sekstenmeteren nærme seg. Jeg løper så fort at det svir i øynene. Rundt meg ropes det, men jeg oppfatter ikke et ord.

Jeg er ikke sliten. Ballen er som festet til føttene mine.

Keeperen kommer ut og gjør seg stor som en gorilla. Men han legger seg ned i feil øyeblikk. Jeg runder ham lett.

Et åpent mål. Stenger og tverrligger. Et grønt nett.

Det er umulig å bomme. Et lett touch på ballen og den triller inn.

Jeg stanser.

Løfter foten og sikter den inn på ballen.

Men så snur jeg meg, og ser hullet i rekken av foreldre.

Ja, Stig, for faen, du har driblet deg over hele banen. Du er fantastisk!

Du er best! Du er min sønn!

Rundt meg er det i stedet hundre andre brøl. Bak meg kom­ mer en flokk elefanter. Fotballstøvelen min er like ved læret. Men så letter jeg fra bakken. Jeg smeller hodet inn i stanga og kjenner at den smaker metall. Verden gjør kollbøtter, og raketter eksplo­ derer foran ansiktet mitt. Lungene tømmes for luft da hundrevis av kilo trykker meg ned i bakken. Det skrikes noe uforståelig i øret mitt.

Jeg rekker å tenke at gresset lukter deilig før jeg er helt flat.

Jeg åpner øynene og ser rett inn i ansiktet til treneren.

– Hva er stillinga? spør han.

– Hæ?

– Hva er stillinga? gjentar han.

– Hæ?

– Du veit at vi spør om det for å finne ut om du er klar i huet.

Hva er stillinga?

– Å. En ... null.

– Du må av banen, Stig.

– Må jeg?

– Ja. Stillinga er 1-1.

– Er den?

Noen kommer med en båre. Over meg ser jeg ansiktet til Tobias. Han tar tak i skuldrene mine.

– Fy faen, Stig. Du blør for drakta, du!

Hvordan analysere noveller, romaner og andre fortellende tekster // 17

Og når jeg ser nedover brystet og magen, oppdager jeg at drakta har røde flekker.

– Og dritpent mål, legger Tobias til.

Jeg ser blå himmel. Noen klapper. Jeg tror jeg smiler. Ja, jeg tror til og med jeg gliser bredt. Og jeg vet hvorfor.

Jeg skal aldri tilbake hit.

Fra Kampklar – 11 noveller om verdens beste oppfinnelse, ­Cappelen Damm, 2014

Avslutningen er både åpen og ­overraskende.

Stig bestemmer seg for å slutte med fotball.

Leseren må selv tenke seg hvordan faren og ­lagkameratene til Stig kommer til å reagere.

Les mer om avslutning på s. 26.

18 // SYNOPSIS

forslag til oppbygning

Analyse av fortellende tekster

Analyse av novelle, roman eller annen fortellende tekst – forslag til oppbygning 1.

1 Overskrift

2.

2 Innledning

4.

3 Hoveddel

5.

4 Avslutning

synopsis Denne strukturen kan ogsĂĽ brukes som disposisjon til en muntlig presentasjon.

Hvordan analysere noveller, romaner og andre fortellende tekster // 19

<fi Før du begynner å skrive analysen, bør du ha lest teksten grundig flere ganger slik at du er sikker på at du har forstått den. Nå skal du finne en problemstilling og utforske de relevante delene av teksten.

Det vil alltid være noen punkter som er viktigere enn andre når man skriver en analyse. Du trenger bare å gjennomgå de ­elementene som er viktige for din tekst og den problem­stillingen du har valgt.

1

Overskrift side 20 Lag din egen tittel basert på det du legger vekt på i hoved­ delen og avslutningen.

Gå til den aktuelle siden for å finne mer informasjon om de ulike delene.

2

Innledning side 20–22 Presenter teksten, og en problemstilling som viser leseren hva ved teksten du ønsker å utforske.

Du finner en eksempel­tekst basert på denne strukturen på s. 32.

3

Hoveddel side 22–30 Her skal du utforske problemstillingen din. Hoveddelen består gjerne av informasjon om følgende: – Handlingsreferat – Tema/budskap – Oppbygning – Synsvinkel – Språklig stil – Språklige og litterære virkemidler – Personskildringer – Miljøskildringer Bruk listen over og utforsk punktene som passer til problem­stillingen din.

4

Avslutning side 30–31 Oppsummer hva du har funnet ut i hoveddelen, og knytt det til problemstillingen fra innledningen.

20 // SYNOPSIS

Tips for å finne en ­passende overskrift kan du se på s. 68 under diktanalyse.

1

Overskrift

2

Innledning

Velg en overskrift som sier noe om hva du vil framheve som viktig i analysen din. Tittelen kan vise til temaet i teksten du analyserer, eller den kan vise et virkemiddel som er mye brukt. Det kan være naturlig at overskriften gjenspeiler problemstillingen din.

Innledningen skal bare inneholde de opplysningene som trengs for at leseren skal kunne forstå hva du ønsker å utforske i analysen din. Det er naturlig å begynne med å presentere tittelen, hva slags tekst du skal analysere, hvor teksten er publisert og hvem forfatteren er. I innledningen er det viktig ikke å skrive for mye. Hvis du for eksempel synes du bør komme med noen opplysninger om forfatteren, må det du forteller, være relevant for teksten du analyserer.

Historisk kontekst Noen tekster er skrevet i en annen tidsperiode enn vår. Da bør dette komme fram i innledningen. Sett teksten din inn i en historisk kontekst ved å beskrive kort hva som kjenne­tegner tiden som teksten er skrevet i. Her kan du bruke litteratur­historiekapittelet på side 289, men det kan også være r­ elevant å trekke inn annen historisk kunnskap, for eksempel fra samfunns­fag.

Problemstilling – vis hva du skal utforske For at analysen din skal gå i en tydelig retning, er det viktig at du bestemmer deg for en problemstilling. Hva ønsker du å finne ut av?

Presenter denne problemstillingen i innledningen, slik at leseren av analysen din blir forberedt på hva som kommer i hoveddelen.

Som regel er analysen din et svar på en oppgave du har fått, der du blir bedt om å peke på noe bestemt ved en vedlagt tekst.

Derfor må du lese grundig gjennom hva oppgaven ber deg om.

Ofte ligger problemstillingen allerede i oppgavebestillingen.

Etter at du har lest oppgavebestillingen nøye, leser du teksten som skal analyseres. Deretter formulerer du en problemstilling ut fra oppgavebestillingen. Hvis oppgaven er mer åpen, lager du en problemstilling ved å spørre deg selv hva du ønsker å vise i analysen din. Dette bør ende i et spørsmål, som da vil danne utgangspunktet for resten av teksten din. Ofte vil problemstillingen din ligge tett opp til ordlyden i oppgavebestillingen.

Hvordan analysere noveller, romaner og andre fortellende tekster // 21

Lag en problemstilling 1

I denne analysen ønsker jeg å vise hvordan/hva/ hvorfor […]

Les oppgaven du har fått.

2 Les teksten du skal analysere.

3 Spør deg selv:

Hva ønsker jeg å finne ut av?

Et eksempel på en oppgave kan være: Skriv en analyse av novellen «Blø for drakta» der du forklarer hva du mener temaet for teksten er. Begrunn tolkningen din ved å vise til konkrete steder i teksten.

Når oppgaven ber deg om å forklare hvordan temaet i en vedlagt tekst kommer fram, må du først finne ut hva du mener temaet i teksten er. Hvis du for eksempel bestemmer deg for at temaet identitet er sentralt, er det dette som danner utgangspunktet for problemstillingen din.

Se s. 22–23 for tips om hvordan du finner temaet i teksten.

Problemstillingen kan da formuleres på denne måten: I denne analysen ønsker jeg å vise hvordan novellen «Blø for drakta» tar for seg temaet identitet og det å tørre å være seg selv.

Noen ganger kan oppgaven du har fått, be deg utforske andre aspekter ved teksten som skal analyseres. Du kan for eksempel bli bedt om å vise ▸ hvordan hovedpersonene framstilles ▸ hvordan teksten kritiserer verdier og idealer i samfunnet ▸ hvordan bilde og tekst henger sammen (for eksempel i en

grafisk roman)

Legg merke til at problem­stillingen ikke nødvendigvis trenger å være formulert som et spørsmål med spørsmålstegn.

Dette kan også være gode spørsmål å ta utgangspunkt i dersom du får velge problemstilling helt fritt.

22 // SYNOPSIS

Da bør dette komme fram i innledningen din. I resten av teksten din må du huske på at det du trekker fram ved teksten du analyserer, skal være relevant for denne problemstillingen.

I større fordypningsoppgaver blir du ofte bedt om å velge tekst og problemstilling selv. Kanskje er det også en del av oppgaven at du skal sammenligne flere tekster. Da gjelder det å bruke god tid på å finne tekster som du klarer å si mye om. Eksempler på problemstillinger som sammenligner tekster: Problemstilling ­knyttet til sjanger

Hva skiller typiske ungdomskrimbøker fra krim beregnet for voksne?

Problemstilling ­knyttet til forfatterskap

I denne fordypningsoppgaven ønsker å jeg å vise hvordan forfatteren bruker vinter og kulde som symbol i begge romanene.

3

I eksempelteksten på s. 32 finner du et handlingsreferat fra novellen «Blø for drakta».

Hoveddel

I analysens hoveddel skal du svare på problemstillingen fra innledningen. Dette gjør du ved å gå i dybden på tekstens handling, oppbygning, stil og fortellermåte. Her er det ingen fast oppskrift.

Det er ikke alltid nødvendig å inkludere alt i oversikten under, og du kan naturligvis slå sammen avsnittene der det passer.

Handlingsreferat (motiv) Fortell hva teksten handler om. Handlingen kaller vi tekstens motiv. Husk at et handlingsreferat skal være kort og fritt for ­tolkninger. Tenk deg at en annen person spør deg hva en bok handler om. Da svarer du med noen få setninger for at den som spør, skal få et innblikk i handlingen. Ofte holder det at handlings­referatet er på 5–7 linjer, men samtidig må du passe på å få med hele handlingsgangen, også slutten. Ikke vær redd for å røpe innholdet i teksten.

Tema og budskap Temaet er det novellen egentlig handler om. For å finne ut hva temaet i en tekst kan være, må du lese teksten grundig og reflektere over handlingen. Her handler det om å lese mellom linjene.

En fortellende tekst kan ofte ha flere forskjellige temaer. Det er likevel lurt å bestemme seg for én tolkning, og legge dette til grunn for resten av analysen din.

Hvordan analysere noveller, romaner og andre fortellende tekster // 23

En fortellende tekst kan ha flere temaer Mor

En gutt som har en veldig tykk mor, og som prøver å bytte henne ut med en annen.

• • •

Aksept Å være annerledes Skam

De tre bukkene Bruse

Tre geitebukker som skal gå til setra, men må overvinne trollet for å komme dit.

Les teksten på side 326 i Synopsis Lesebok.

Karens jul

Karen, som er en ung, fattig og ugift mor som prøver å finne et sted å være i jula.

Les teksten på side 105 i Synopsis Lesebok.

• • • • • • •

Mot Styrke Kampen mellom det gode og det onde

Skjebne Likegyldighet Solidaritet Urettferdighet

Her ser du hvordan en tekst kan tolkes forskjellig. Hvordan du tolker temaet i teksten, er opp til deg. I analysen din bør du ­konsentrere deg om ett tema.

Noen ganger inneholder fortellende tekster også et budskap eller en moral. I «Blø for drakta» kan for eksempel budskapet være at du skal være tro mot deg selv og ikke la andre bestemme hva du skal gjøre. Eventyr har ofte en tydelig moral. I eventyret om Rødhette er moralen at barn må høre på det foreldrene sier, ellers kan det gå veldig galt, og de må heller ikke la seg lure av alle de møter.

«Blø for drakta», s. 12–17.

24 // SYNOPSIS

Oppbygning og virkemidler Her kan du vise hvordan novellen er bygd opp, hvilke virkemidler forfatteren bruker, og hvilken effekt dette har på teksten.

Hvordan handlingen utvikler seg Spenningskurven viser hvordan en tekst bygger seg opp og hvor høydepunktet er. Ofte er det også et vendepunkt i novellen, et sted der handlingen går en annen vei. Vendepunktet faller ofte sammen med høydepunktet, men ikke alltid.

I «Blø for drakta» er vendepunktet og høydepunktet på samme sted, når Stig skårer. I novellen «Karen» er de derimot atskilt.

Spenningskurve i novellen «Karen»

Les novellen «­Karen» på s. 99 i ­Synopsis ­Lesebok.

Høydepunkt Postføreren kommer

Vendepunkt Karen får vite sannheten om postføreren

Handlingen bygger seg opp

Innledning Presentasjon av Krarup kro og Karen

Hoveddel En dag på kroen

Avslutning Karen har forsvunnet

I novellen «Karen» er høydepunktet når postføreren, som Karen har et forhold til, kommer til kroa, mens vendepunktet er når hun overhører en samtale mellom noen gjester om at han er gift. Det kan være nyttig å tegne opp spenningskurven for deg selv, men det er ikke nødvendig å ha med tegningen i selve analysen.

Rekkefølgen i handlingsgangen En fortelling kan organiseres på ulike måter. Det vanligste er å fortelle handlingsgangen fra begynnelse til slutt, men forfatteren kan like gjerne velge å bytte om på rekkefølgen i handlingsgangen. Her er noen eksempler på hvordan handlingsgangen kan organiseres:

Hvordan analysere noveller, romaner og andre fortellende tekster // 25

Fire måter å fortelle på

Sirkelkomposisjon

Historien begynner og slutter på samme tid og sted. Da ser gjerne hovedpersonen tilbake på noe som har skjedd.

Retrospektiv teknikk

Leseren får et tilbakeblikk på noe som har hendt før, og som er viktig for konflikten. Ofte korte tilbakeblikk, for eksempel gjennom tanker eller replikker som gjør at leseren forstår mer og mer.

Eksempel

Innledning: Hun ligger på senga. Hun har fremdeles striper etter tårer nedover kinnene. Hun skjønner ikke hvordan dette kunne skje. Hvorfor forsto hun ikke at alt bare hadde vært en bløff? Det hadde jo begynt så lovende.

Avslutning: Hun ligger på senga. Stripene etter tårene har blitt tørre og hvite. Hvis hun vasker ansiktet, vil de bli borte, men livet vil aldri bli det samme igjen.

Kronologisk ­framstilling

Handlingen blir fortalt i den rekke­følgen det skjer, fra begynnelse til slutt.

Dette er vanlig i de fleste eventyr, sagn og enkle fortellinger. Du finner det for eksempel i «Laurekadsj og tsjudene» på side 28 i Synopsis Lesebok.

I «Blø for drakta» er det benyttet retrospektiv teknikk når Stig tenker tilbake på noe som har skjedd før, for eksempel det faren har sagt tidligere. Dette har betydning for de valgene han tar til slutt i novellen, og det forstår leseren.

Parallellhandling

To eller flere handlinger ved siden av hverandre. Handlingene bygges ofte opp mot et felles høydepunkt og ­vendepunkt.

Novellen «Karen» på side 99 i Synopsis Lesebok har parallell­ handling. Ved siden av fortellingen om Karen er det også en fortelling om haren og reven.

Fortellende tekster innledes på ulike måter, og dette varierer ofte fra sjanger til sjanger. Noen ganger presenteres og beskrives personene eller stedet der handlingen foregår. Andre ganger henvender fortelleren seg direkte til leseren: «Nå skal jeg fortelle deg en historie: (…)» eller «Har du noen ganger følt at (…)?»

Innledningen i ­fortellende tekster

Den vanligste innledningen i noveller er å begynne midt i handlingen: in medias res. Fortellingen kan starte med en replikk eller midt i et handlingsforløp. «Blø for drakta» begynner in medias res, med en replikk: «Hva faen er det du driver med, Stig?» og setter leseren rett inn i handlingen.

Les mer om in ­medias res under spørsmål 1 på s. 48.

26 // SYNOPSIS

Avslutningen i fortellende tekster

En avslutning kan være åpen eller lukket. I en lukket slutt oppklares alt og leseren sitter igjen uten spørsmål. I en åpen slutt er ikke alt oppklart, og leseren sitter igjen med noen spørsmål om hvordan det går videre. En åpen slutt er ofte overraskende.

Det slutter ikke helt slik leseren hadde trodd. En novelle har ofte åpen slutt. Et eventyr har nesten alltid lukket slutt.

Les mer om avslutning av novelle på s. 53.

I «Blø for drakta» er slutten både overraskende og åpen. Selv om hovedpersonen endelig oppnår det alle ønsker av han, velger han å slutte med fotball. Leserne får heller ikke vite hvordan faren og de andre reagerer. Det må vi gjette oss til.

Synsvinkel og forteller Ofte er det relevant å gjøre rede for synsvinkel og forteller, og beskrive hvilken effekt det har i teksten.

Fortelleren er den som forteller historien. Husk at forfatter og forteller ikke er den samme. I «Blø for drakta» er Stig fortelleren, mens forfatteren er Arne Svingen.

Synsvinkelen er det stedet eller den personen du opplever fortellingen ut fra. Synsvinkelen kan ligge fast hos én person hele tiden, eller det kan være flere som har synsvinkelen i løpet av fortellingen. I «Blø for drakta» er det Stig som har synsvinkelen.

Han forteller historien, og vi opplever den gjennom han.

A

Førsteperson: Indre synsvinkel

Historien fortelles ­gjennom en «jeg-­forteller»

Eksempel «I hodet mitt går det en film.

På den ser jeg hvordan tilbake­ spillet mitt går et helt annet sted enn der Tobias står. Jeg ser overraskelsen i ansiktet hans.»

Fra «Blø for drakta», s. 12

Teksten får et nært og personlig preg. Hovedpersonens tanker og følelser kommer tydelig fram, og leseren kan leve seg inn i og forstå hovedpersonen.

B

Tredjeperson: Indre synsvinkel Historien fortelles av en ytre forteller, men vi får innblikk i hovedpersonens tanker.

I likhet med fortellertype A får teksten et nært og personlig preg fordi man blir kjent med hovedpersonens tanker og følelser.

Samtidig skaper det litt mer avstand mellom leseren og hovedpersonen.

Eksempel «Så spurter han til gymsalen.

Trekker pusten og går inn.

Kjenner det brenne i ansiktet.

Hjertet er så langt oppe i halsen at han ikke klarer å svelge.»

Fra «Gitte er en f . . . », ­Synopsis Lesebok, s. 195

C

Tredjeperson: Allvitende forteller Synsvinkelen veksler mellom flere av ­personene i fortellingen. Tanker og følelser hos flere av personene kommer fram.

Når flere personers tanker og følelser kommer fram, blir det lettere for leseren å forstå andre personer enn hovedpersonen og hvilke relasjoner det er mellom de ulike personene.

Eksempel «'Å, blir det ikke verre, får jeg vel holde ut', tenkte Askeladden. [Askeladden har synsvinkelen] [...] Men så vakker en ridder syntes kongsdatteren hun aldri hadde sett før, og mens han red, satt hun og tenkte 'Gid han bare kom opp'. [Prinsessen har synsvinkelen.]»

Fra «Prinsessen på glassberget», Synopsis Lesebok, s. 10

D

Tredjeperson: Flue på veggen Fortelleren står utenfor historien og betrakter bare det som kan sees. Vi får vite hva personene gjør og sier, men ikke hva de tenker eller føler.

Teksten får et mer objektivt preg, og leseren må selv reflektere over hva personene i teksten føler og tenker.

Leseren opplever større avstand til personene i handlingen.

Eksempel «Engang kom en flokk tsjuder til Enare.

De dro til gården hvor Laurekadsj bodde, drepte alle der og sa til ham: 'Hvis du er tro til å vise oss vei fra sted til sted, skal du få beholde livet.' Laurekadsh svarte: 'Jeg har vært veiviser for tsjuder før, og ønsker nettopp å treffe slike folk. Jeg kjenner mange store bygder og rike gårder.'»

Fra «Laurekadsj og tsjudene», Synopsis Lesebok s. 28

28 // SYNOPSIS

Språk og fortellermåte Forfatteren velger språk og fortellermåte for å skape et særpreg i teksten sin. Dette henger ofte sammen med forteller og synsvinkel. Utforsk derfor gjerne den språklige stilen i forlengelse av forteller og synvinkel. ▸ enkelt språk:

Tekster med korte, enkle setninger kan ofte få et «barnslig» preg. Dette kan brukes som et humoristisk virkemiddel.

▸ muntlig stil:

For at leseren skal leve seg mer inn teksten, velger forfattere ofte å la hele eller deler av teksten være skrevet med en muntlig stil, for eksempel med slang, banneord og dialekt.

I «Blø for drakta» kan vi for eksempel lese «– Faen, tenker du ikke, eller? – Du gjø’kke sånn, vettø!». Det gjør at leseren kommer tettere innpå det tøffe fotballmiljøet i novellen.

▸ replikker, tankereferat og skildringer:

Tekster med mange replikker er ofte mer actionfylte. Da er det ofte også færre skildringer. Noen tekster har mye tanke­referat, særlig hvis det er indre synsvinkel. Ved å få innblikk i en persons tanker og følelser blir man bedre kjent med personen.

▸ fortid eller nåtid (presens eller preteritum):

ns

Nåtid gir ofte mer nærhet til teksten. «Blø for drakta» er et godt eksempel på det. Forfatteren kan også forsterke spenningen på bestemte steder i teksten ved å plutselig veksle fra preteritum til presens. Dette kalles dramatisk presens.

Les mer om dette på side 52.

▸ utvidet øyeblikk:

Les mer om språklige og litterære virkemidler på s. 49–50.

Steder i teksten der handlingen stopper opp og forfatteren har skrevet mye om noe som bare varer et lite øyeblikk, kalles utvidede øyeblikk. Kanskje er setningene kortere, det er mer skildring og det er mer tankereferat. Ofte blir denne teknikken brukt akkurat der høydepunktet er. I «Blø for drakta» er øyeblikket utvidet akkurat rett før Stig skårer mål.

Språklige og litterære virkemidler Det kan ofte være relevant for problemstillingen din å trekke fram eksempler på språklige og litterære virkemidler. Før du skriver analysen din, bør du prøve å finne virkemidlene i teksten du analyserer. Noter dem ned sammen med noen stikkord om hva de betyr, og hva de gjør med teksten.

Hvordan analysere noveller, romaner og andre fortellende tekster // 29

Virkemidler i fortellende tekster Bruk av ulike virkemidler bidrar til å gi leseren bilder i hodet. Dette forsterker opplevelsen av teksten og temaet.

Metafor

Sammenligning

En setning der man sammenligner to ting ved hjelp av ordet som. Hun var som et fyrverkeri.

Et ord eller uttrykk som er et bilde på noe annet. Jeg har en vaskemaskin i magen kan for eksempel bety at man er engstelig.

Ironi

Det som skrives er, det motsatte av det som er ment. Kan gjøre teksten humoristisk. For en gledelig overraskelse! Enda flere lekser!

Symbol

En gjenstand, farge eller hendelse som går igjen gjennom hele teksten, og som egentlig står for noe annet. En fugl kan for eksempel være et symbol på frihet.

Besjeling

Gjentagelse

Blø for drak ta Blø for drak ta Blø for drak ta

Ord, setninger og motiv som blir gjentatt flere ganger. I «Blø for drakta» blir tittelen gjentatt flere ganger gjennom hele novellen.

En metafor der dyr, planter eller ting får menneskelige egenskaper. Vinduene stirret blindt på meg.

Kontrast

Noe som står i motsetning til noe annet, for eksempel to personer som er forskjellige.

30 // SYNOPSIS

Skildringer Personskildringer Forfatteren kan skildre både personenes utseende og hvordan personene er, altså både de ytre og de indre egenskapene. Få fram hvordan forholdet mellom personene er, og om noen personer står som en kontrast til andre. Som regel har teksten en tydelig hovedperson og noen bipersoner som enten står som en kontrast til eller som en utfylling av hovedpersonen. Ofte gjennomgår noen av personene en utvikling.

Les mer om personskildringer på s. 43.

«Blø for drakta» er skrevet i førsteperson og inneholder mye tankereferat som gjør at vi blir kjent med hovedpersonen. Da må du i analysen vise hvordan alt dette sier noe om Stig som person. Husk at du bare skal skrive om de personene som har betydning for motiv og tema. Du må selvfølgelig ta for deg hovedpersonen(e), og så må du vurdere hvilke av bipersonene som er viktige for teksten.

Miljøskildringer Et miljø kan være et fysisk sted (for eksempel en fotballbane) eller et psykisk miljø (for eksempel et ungdomsmiljø eller et religiøst miljø). Miljøet henger ofte tett sammen med motivet, og kan være med å løfte fram tematikken i teksten.

Les mer om miljø på s. 44.

4

Avslutning

Avslutningen er et svar på problemstillingen i innledningen. Når du skriver avslutningen, bør du derfor alltid lese gjennom innledningen en gang til for å være sikker på at det er en sammenheng mellom innledning, hoveddel og avslutning. Avslutningen bør ikke være på mer enn ett sammenhengende avsnitt, og det skal ikke komme fram noen ny informasjon her, men understrek gjerne det du mener er svaret på problemstillingen. I en litterær analyse er det ikke vanlig å komme med sin egen vurdering av teksten.

Hvordan analysere noveller, romaner og andre fortellende tekster // 31

Kampen mellom det gode og det onde er et typisk tema for eventyr. På hvilken måte kommer dette fram i eventyret om de tre ­bukkene Bruse?

Gjennom kontrastene i teksten ser vi altså at trollet sym­ boliserer det onde og den eldste bukken Bruse det gode.

Til slutt seirer det gode gjennom motet og styrken til den eldste bukken Bruse. Teksten er derfor et godt eksempel på hvordan eventyr ofte dreier seg om kampen mellom det gode og det onde.

Eksempel på en ­analyseoppgave

Avslutningen i besvarelsen til oppgaven over kan se slik ut.

Bokmål

Bokmål

Synopsis Håndbok – – – – –

Går rett på sak Gir en stegvis innføring i sentrale sjangre Er bygd opp rundt skriverammer og eksempeltekster Forklarer fagbegreper ved hjelp av illustrasjoner og figurer Gir praktiske tips under «Ofte stilte spørsmål» bakerst i kapitlene

Felles bok for 8.–10. trinn gir fleksibilitet

synopsis Håndbok

Synopsis er et norskverk for ungdomstrinnet.

Bøkene dekker alle tre årene og er tilpasset fagfornyelsen i 2020.

Synopsis-serien består av

Nina Rasmussen Bjelland Jon Aleksander Bolstad

– Synopsis Håndbok, 8.–10. trinn – Synopsis Lesebok, 8.–10. trinn – Elevressurs på nett med digital begrepsbank, grammatikkverktøy og nedlastbare skriverammer – Lærerverktøy med ferdige undervisningsopplegg Bøkene finnes også som d-bøker.

Synopsis Lesebok finnes dessuten som lydbok.

Victoria Fleischer Magnryd Mari Selboe Øystein Jetne

ISBN 978-82-11-03276-8

,!7II2B1-adchgi!

Nina Rasmussen Bjelland

Jon Aleksander Bolstad

Victoria Fleischer Magnryd Mari Selboe

synopsis Håndbok Norsk 8–10

Øystein Jetne