Synopsis Håndbok BM (9788211032768)

synopsis Håndbok

Norsk 8–10

Nina Rasmussen Bjelland Jon Aleksander Bolstad Victoria Fleischer Magnryd Mari Selboe Øystein Jetne

KAPITTEL 1

Hvordan analysere noveller, romaner og andre fortellende tekster

Det finnes mange typer fortellende tekster, men felles for de fleste er at de er skjønnlitterære tekster med en handling. Eksempler på fortellende tekster er novelle, roman og eventyr.

Formålet med å analysere en fortellende tekst er å forstå teksten bedre. Det kan vi gjøre ved å beskrive de teknikkene og skrivemåtene som får leseren til å oppfatte teksten på en bestemt måte. Når vi analyserer en fortellende tekst, velger vi først hva ved teksten vi ønsker å utforske. Ut fra dette lager vi en problemstilling. Deretter tar vi for oss de delene av teksten som kan hjelpe oss med å besvare problemstillingen.

Ofte bør du belyse motiv (handlingen) og tema, altså det forfatteren prøver å fortelle oss – det som står mellom linjene. Her er det som regel ingen fasit – det viktigste er at du begrunner tolkningen godt. Dette oppnår du ved å trekke fram konkrete eksempler fra teksten som analyseres, og se nærmere på oppbygning, språk, fortellermåte og virkemidler.

Å

Finn ut hva du ønsker å utforske – lag en problemstilling som danner utgangspunktet for analysen din.

Eksempler på problemstillinger

• Hva er temaet i novellen, og hvordan kommer dette fram?

• Hvordan utvikler hovedpersonen seg gjennom romanen?

• Hvordan tar novellen «Blø for drakta» for seg temaet identitet og det å tørre å være seg selv?

Eksempler på ulike fortellende tekster

Novelle

En relativt kort fortellende tekst med én handlingsgang (motiv), ett tema og få personer. Sier som regel ikke alt rett ut. Leseren må «lese mellom linjene».

Roman

En relativt lang fortellende tekst. En hel bok. Kan foregå over lengre tid og på flere steder, og handle om flere personer. Personene kan utvikle seg gjennom boka.

Eventyr

Fortelling om mennesker, dyr og overnaturlige vesener. Oppgir ikke tid og sted. Har en fast oppbygning og faste formuleringer og ender som regel godt.

Tegneserieroman

En roman med bilder og tekst. En lang fortellende tekst som er utformet som en tegneserie.

analysere fortellende tekster handler om å finne ut hvorfor teksten fungerer slik den gjør.

Novellen begynner in medias res. Det vekker interesse hos leseren. Les mer om innledning på s. 25.

eksempel på fortellende tekst (novelle)

Blø for drakta

Arne Svingen

– Hva faen er det du driver med, Stig?

Vi er like gamle, men han er et hode høyere og bøyer seg over meg. Det regner spyttbobler. Kinnbeina er som harde kuler under huden. Jeg står med ryggen mot garderobeveggen.

– Faen, tenker du ikke, eller?

Øynene hans skinner. Huden krøller seg truende over nesa. Jeg kan høre pusten som siver ut av nesa hans.

– Du gjø'kke sånn, vettø!

Replikker skrevet på en muntlig måte kan gjøre at leseren lever seg mer inn i handlingen. Les mer om språklig stil på s. 28.

Selvsagt gjør jeg ikke det. Ingen gjør sånn. Man trenger ikke engang ha hjerne for å innse at det var idiotisk.

– Jeg burde knust kneskålene og brekt beina dine.

Ingen kommer til å gripe inn om Tobias lager mos av beina mine. Jeg har ingen venner her inne. Ikke i dag. Ikke på lenge.

– Vi blør for drakta, vi, Stig. Hva gjør du?

Jeg skjønner hvorfor han spør. Likevel svarer jeg ikke. Det er mye jeg burde sagt. Jeg tror unnskyld ligger øverst på den lista.

Tobias er keeper. Han har lange armer. Kaster seg raskt. Leser innlegg. Treneren sier at han er et skikkelig svært talent. Men selv de største talenter er avhengige av et forsvar som gjør jobben sin. Det handler om å se opp før man sparker ballen.

– Faens pikk!

Akkurat nå fortjener jeg å være en faens pikk. Kanskje jeg kommer til å være en faens pikk for alltid?

Treneren kommer inn i garderoben. Han drar en hånd gjennom den strie luggen. Tobias setter seg et stykke lenger bort.

– Ok, gutter, vi var jævla uheldige, sukker han. – Men vi har en hel omgang å snu dette på. Og vi skal klare det.

Treneren har en detaljert plan. Jeg klarer ikke å få med meg noe av den. I hodet mitt går det en film. På den ser jeg hvordan tilbakespillet mitt går et helt annet sted enn der Tobias står. Jeg ser overraskelsen i ansiktet hans. Fra tribunen kan jeg høre en kombinasjon av stønn og jubel. Og så ser jeg den forbanna kula som ruller over målstreken – og mot de knuste kneskålene på en faens pikk

Jeg vet ikke hvordan jeg så ut. Om jeg måpte eller tok meg til hodet eller slo meg selv i ansiktet. Det eneste jeg husker var ordene til Tobias: – Nå er du faen meg dø!

Vi ligger bare under 1-0. Vi kan hente inn det her. Vi er et bedre lag enn dem. Alt dette forteller sikkert treneren oss. Men uten meg på laget hadde vi ikke ligget under. Stemningen i garderoben hadde vært god.

Hadde jeg bare hatt et maks uheldig sleivspark. Vært slurvete med en klarering. Men nei da, jeg lot være å sjekke hvor Tobias befant seg, og skjøt ballen pent i mål.

I eget mål.

Pappa har kanskje dratt hjem. Han som roper høyere enn alle andre og snakker fotballteori under middag, dessert og kveldsmat. Akkurat nå husker jeg ingen av rådene hans, men jeg er sikker på at en del av dem handler om tilbakespill til keeper.

Hodet mitt er en ball uten luft.

Treneren er ferdig med å fortelle oss om snuoperasjonen for andre omgang. Den som jeg uansett ikke har fått med meg.

Hadde han byttet meg ut, ville jeg vært glad. Men på benken sitter bare Egil. Og Egil byttes bare inn hvis noen har fått åpent brudd eller vi ligger over med ti–femten mål. – Ok, gutter. Dette skal vi klare. Gå ut og skår noen mål, for helvete!

De andre reiser seg. Tobias tupper til meg i leggen idet han passerer. Jeg får ikke åpent brudd, men det gjør ganske vondt.

Fotballsko klakker mot linoleumen. De andre tyter gjennom døra etter treneren. Jeg vet ikke hva som skal til for at jeg skal klare å reise meg.

Stillheten i garderoben er som en tjukk lue. Langt borte er det høye stemmer. Noen som klapper. Kamprop.

Jeg hater ikke fotball. Det finnes ikke noe morsommere enn å se en bra kamp på tv. Eller stå på tribunen og oppleve et nydelig raid som ender i et perfekt innlegg foran mål. Men jeg tror jeg hater å spille det.

Seint en kveld la pappa armen om nakken min og sa at det bare var én ting i livet han gjerne skulle ha forandret på: At fotballtalentet hans var større. Han var for treig. Hadde ikke overblikket. Rotet bort ballen når han driblet.

Jeg har det talentet. Pappa sa det. Jeg kunne ønske treneren sa det også.

– Hvor faen blir du av?

I døra står Amir. Han som skåret elleve mål tidlig i sesongen, men som har hatt måltørke i flere kamper nå.

Gjennom tankene til Tobias får leseren et innblikk i hva som har skjedd før. Les mer om retrospektiv teknikk på s. 25.

Les mer om sammenligning på s. 29.

Novellen drives fram av den indre konflikten til Stig. Han spiller fotball selv om han egentlig ikke vil det. Leseren forstår at novellen kanskje handler om identitet og det å tørre å være seg selv. Les mer om tema på s. 22–23. Temaet identitet forsterkes når vi skjønner at Stig ønsker å gjøre faren stolt.

Språklige bilder gjør at leseren kan leve seg mer inn i handlingen. Les om metaforer og andre virkemidler på s. 29.

– Jeg kommer.

Leddene mine er festet med strikk. Musklene er våt sement. Jeg har en vaskemaskin i magen.

Når vet man at ting ikke blir verre?

Jeg tar et steg av gangen. Stemmene blir tydeligere. Jeg kommer ut av klubbhuset og ser lagene stå oppstilt. Dommeren har fløyta i munnen. Jeg tror jeg løper, i hvert fall kommer jeg meg ned i forsvaret uten å møte et eneste blikk. Men jeg klarer ikke å overhøre ropet.

– Kom igjen, Stig! Nå tar du dem!

Pappa har ikke gått likevel.

Jeg er sikker på at rockevokalister er misunnelige på den stemmen hans. På tribunen eller foran tv­en, volumet er uansett på maks.

– Stig, nå skjerper du deg, sier en annen stemme. – Nå skal du faen meg blø for drakta.

Jeg snur meg ikke. Tobias vet godt at jeg hører ham.

Det gjelder bare å konsentrere seg om de viktigste tingene. Jeg heter Stig. Jeg spiller i midtforsvaret. Jeg skal hindre motstanderen i å skåre.

Herregud, jeg husker ikke engang hvem motstanderen er.

Dommeren blåser i fløyta, og ballen flyr i en bue ut av midtsirkelen. En langhåret blåtrøye er allerede godt inne på vår banehalvdel og kommer rett mot meg med ballen i beina. Jeg har gjort dette mange ganger. Fulgt ham som en limstift. Taklet i det rette øyeblikket. Men kroppen min er full av slappe strikker og nyblandet sement.

Han runder meg som om jeg er en kjegle av hardplast. Jeg ser ham forsvinne mot målet. I siste øyeblikk slenger jeg ut høyrefoten og hekter ham rett før sekstenmeterstreken.

Gjennom hele novellen kan vi lese beskrivelser av faren til Stig. Bipersonene i novellen gjør at vi forstår hovedpersonen bedre. Les om personskildringer på s. 30.

– Hva faen er det du driver med? roper Tobias. Pappa roper ingenting. Dommeren vifter med det gule kortet.

Hva jeg driver med? Jeg serverer motstanderen en feit målsjanse. Det er det jeg gjør. Selv jeg skjønner at dette ikke kan fortsette.

Vi lager mur og jeg beskytter bjellene med begge hender. Ballen flyr hardt og høyt og er ikke i nærheten av målet.

Tobias legger ballen på femmeteren. Jeg ser bort på tribunen. Der foreldrene står på rekke og rad. Men jeg får ikke øye på pappa. Det kan hende at han kjøper seg en pølse. Er på do. Tar seg en hvil.

Jeg vet at det ikke stemmer. Pappa går hjemover og banner.

Tobias spiller ballen til Henning. En motspiller kommer mot ham, og Henning sentrer til meg. Mottaket er kontrollert. Ballen blir liggende i ro foran føttene mine. Banen er en endeløs åker. Jeg er en fotballstatue. Bak meg roper Tobias et eller annet med faen. Det blåser en vind over banen.

Stig, du kan drible, du. Pappa sa det. Du fikser det som jeg aldri klarte.

Det er ikke alt pappa sier som er sant.

Jeg trekker pusten. Jeg har små lunger.

Man dribler ikke i eget forsvar. Jeg har hørt det mange ganger.

Pappa har sagt det. Treneren har sagt det. Tobias har garantert sagt det. Likevel er det akkurat det jeg gjør. Jeg runder motstanderens angriper, og sniker ballen mellom de to neste. På magisk vis tar jeg en tunnel og oppdager at jeg har passert midtstreken. Eskil og Amir vifter med hendene i været og ber om ballen.

Pappa løy ikke likevel. Jeg ser to spillere komme stormende mot meg, tar en kjapp overstegsfinte, og plutselig er jeg forbi.

I motsetning til Stig er Tobias god i fotball. Dessuten har han tydelige lederegenskaper. Denne kontrasten gjør at leseren kommer tettere innpå Stig og hans forhold til fotball.

Dette er et høydepunkt i novellen. Forfatteren utvider øyeblikket. Korte setninger og høyt tempo forsterker spenningen. Les mer om høydepunkt på s. 24 og utvidet øyeblikk på s. 28.

Bak meg hører jeg noen komme løpende. To bein rutsjer langs gresset, og jeg tar en kjapp vending mot venstre og unngår sklitaklingen.

Nå kommer de fra begge sider. Jeg vender inn mot midten og ser sekstenmeteren nærme seg. Jeg løper så fort at det svir i øynene. Rundt meg ropes det, men jeg oppfatter ikke et ord.

Jeg er ikke sliten. Ballen er som festet til føttene mine.

Keeperen kommer ut og gjør seg stor som en gorilla. Men han legger seg ned i feil øyeblikk. Jeg runder ham lett.

Et åpent mål. Stenger og tverrligger. Et grønt nett. Det er umulig å bomme. Et lett touch på ballen og den triller inn. Jeg stanser.

Løfter foten og sikter den inn på ballen.

Men så snur jeg meg, og ser hullet i rekken av foreldre.

Ja, Stig, for faen, du har driblet deg over hele banen. Du er fantastisk! Du er best! Du er min sønn!

Rundt meg er det i stedet hundre andre brøl. Bak meg kommer en flokk elefanter. Fotballstøvelen min er like ved læret. Men så letter jeg fra bakken. Jeg smeller hodet inn i stanga og kjenner at den smaker metall. Verden gjør kollbøtter, og raketter eksploderer foran ansiktet mitt. Lungene tømmes for luft da hundrevis av kilo trykker meg ned i bakken. Det skrikes noe uforståelig i øret mitt.

Jeg rekker å tenke at gresset lukter deilig før jeg er helt flat.

Jeg åpner øynene og ser rett inn i ansiktet til treneren.

– Hva er stillinga? spør han.

– Hæ?

– Hva er stillinga? gjentar han.

– Hæ?

– Du veit at vi spør om det for å finne ut om du er klar i huet. Hva er stillinga?

– Å. En ... null.

– Du må av banen, Stig.

– Må jeg?

– Ja. Stillinga er 1­1.

– Er den?

Noen kommer med en båre. Over meg ser jeg ansiktet til Tobias. Han tar tak i skuldrene mine.

– Fy faen, Stig. Du blør for drakta, du!

Og når jeg ser nedover brystet og magen, oppdager jeg at drakta har røde flekker.

– Og dritpent mål, legger Tobias til.

Jeg ser blå himmel. Noen klapper. Jeg tror jeg smiler. Ja, jeg tror til og med jeg gliser bredt. Og jeg vet hvorfor.

Jeg skal aldri tilbake hit.

Fra Kampklar – 11 noveller om verdens beste oppfinnelse, Cappelen Damm, 2014

Avslutningen er både åpen og overraskende. Stig bestemmer seg for å slutte med fotball. Leseren må selv tenke seg hvordan faren og lagkameratene til Stig kommer til å reagere. Les mer om avslutning på s. 26.

forslag til oppbygning

Analyse av fortellende tekster

Denne strukturen kan også brukes som disposisjon til en muntlig presentasjon.

1. Overskrift

2. Innledning

4. Hoveddel

5. Avslutning

1 2 3 4

Analyse av novelle, roman eller annen fortellende tekst – forslag til oppbygning

Før du begynner å skrive analysen, bør du ha lest teksten grundig flere ganger slik at du er sikker på at du har forstått den. Nå skal du finne en problemstilling og utforske de relevante delene av teksten.

Det vil alltid være noen punkter som er viktigere enn andre når man skriver en analyse. Du trenger bare å gjennomgå de elementene som er viktige for din tekst og den problemstillingen du har valgt.

Overskrift side 20

1 Gå til den aktuelle siden for å finne mer informasjon om de ulike delene.

Lag din egen tittel basert på det du legger vekt på i hoveddelen og avslutningen.

Innledning side 20–22

Presenter teksten, og en problemstilling som viser leseren hva ved teksten du ønsker å utforske.

Hoveddel side 22–30

Her skal du utforske problemstillingen din. Hoveddelen består gjerne av informasjon om følgende:

– Handlingsreferat

– Tema/budskap

– Oppbygning

– Synsvinkel

– Språklig stil

– Språklige og litterære virkemidler

– Personskildringer

–

Miljøskildringer

Bruk listen over og utforsk punktene som passer til problemstillingen din.

Avslutning side 30–31

Oppsummer hva du har funnet ut i hoveddelen, og knytt det til problemstillingen fra innledningen.

Du finner en eksempeltekst basert på denne strukturen på s. 32.

Tips for å finne en passende overskrift kan du se på s. 68 under diktanalyse.

Overskrift

Velg en overskrift som sier noe om hva du vil framheve som viktig i analysen din. Tittelen kan vise til temaet i teksten du analyserer, eller den kan vise et virkemiddel som er mye brukt. Det kan være naturlig at overskriften gjenspeiler problemstillingen din.

Innledning

Innledningen skal bare inneholde de opplysningene som trengs for at leseren skal kunne forstå hva du ønsker å utforske i analysen din. Det er naturlig å begynne med å presentere tittelen, hva slags tekst du skal analysere, hvor teksten er publisert og hvem forfatteren er. I innledningen er det viktig ikke å skrive for mye. Hvis du for eksempel synes du bør komme med noen opplysninger om forfatteren, må det du forteller, være relevant for teksten du analyserer.

Historisk kontekst

Noen tekster er skrevet i en annen tidsperiode enn vår. Da bør dette komme fram i innledningen. Sett teksten din inn i en historisk kontekst ved å beskrive kort hva som kjennetegner tiden som teksten er skrevet i. Her kan du bruke litteraturhistoriekapittelet på side 289, men det kan også være relevant å trekke inn annen historisk kunnskap, for eksempel fra samfunnsfag.

Problemstilling – vis hva du skal utforske

For at analysen din skal gå i en tydelig retning, er det viktig at du bestemmer deg for en problemstilling. Hva ønsker du å finne ut av? Presenter denne problemstillingen i innledningen, slik at leseren av analysen din blir forberedt på hva som kommer i hoveddelen.

Som regel er analysen din et svar på en oppgave du har fått, der du blir bedt om å peke på noe bestemt ved en vedlagt tekst. Derfor må du lese grundig gjennom hva oppgaven ber deg om. Ofte ligger problemstillingen allerede i oppgavebestillingen. Etter at du har lest oppgavebestillingen nøye, leser du teksten som skal analyseres. Deretter formulerer du en problemstilling ut fra oppgavebestillingen. Hvis oppgaven er mer åpen, lager du en problemstilling ved å spørre deg selv hva du ønsker å vise i analysen din. Dette bør ende i et spørsmål, som da vil danne utgangspunktet for resten av teksten din. Ofte vil problemstillingen din ligge tett opp til ordlyden i oppgavebestillingen.

Lag en problemstilling

1 Les oppgaven du har fått.

2 Les teksten du skal analysere.

3 Spør deg selv: Hva ønsker jeg å finne ut av?

Et eksempel på en oppgave kan være: Skriv en analyse av novellen «Blø for drakta» der du forklarer hva du mener temaet for teksten er. Begrunn tolkningen din ved å vise til konkrete steder i teksten.

Når oppgaven ber deg om å forklare hvordan temaet i en vedlagt tekst kommer fram, må du først finne ut hva du mener temaet i teksten er. Hvis du for eksempel bestemmer deg for at temaet identitet er sentralt, er det dette som danner utgangspunktet for problemstillingen din.

Problemstillingen kan da formuleres på denne måten:

I denne analysen ønsker jeg å vise hvordan novellen «Blø for drakta» tar for seg temaet identitet og det å tørre å være seg selv.

Noen ganger kan oppgaven du har fått, be deg utforske andre aspekter ved teksten som skal analyseres. Du kan for eksempel bli bedt om å vise

▸ hvordan hovedpersonene framstilles

▸ hvordan teksten kritiserer verdier og idealer i samfunnet

▸ hvordan bilde og tekst henger sammen (for eksempel i en grafisk roman)

I denne analysen ønsker jeg å vise hvordan/hva/ hvorfor […]

Se s. 22–23 for tips om hvordan du finner temaet i teksten.

Legg merke til at problemstillingen ikke nødvendigvis trenger å være formulert som et spørsmål med spørsmålstegn. Dette kan også være gode spørsmål å ta utgangspunkt i dersom du får velge problemstilling helt fritt.

Problemstilling knyttet til sjanger

Problemstilling knyttet til forfatterskap

Da bør dette komme fram i innledningen din. I resten av teksten din må du huske på at det du trekker fram ved teksten du analyserer, skal være relevant for denne problemstillingen.

I større fordypningsoppgaver blir du ofte bedt om å velge tekst og problemstilling selv. Kanskje er det også en del av oppgaven at du skal sammenligne flere tekster. Da gjelder det å bruke god tid på å finne tekster som du klarer å si mye om. Eksempler på problemstillinger som sammenligner tekster:

Hva skiller typiske ungdomskrimbøker fra krim beregnet for voksne?

I denne fordypningsoppgaven ønsker å jeg å vise hvordan forfatteren bruker vinter og kulde som symbol i begge romanene.

Hoveddel

I analysens hoveddel skal du svare på problemstillingen fra innledningen. Dette gjør du ved å gå i dybden på tekstens handling, oppbygning, stil og fortellermåte. Her er det ingen fast oppskrift. Det er ikke alltid nødvendig å inkludere alt i oversikten under, og du kan naturligvis slå sammen avsnittene der det passer.

Handlingsreferat (motiv)

I eksempelteksten på s. 32 finner du et handlingsreferat fra novellen «Blø for drakta».

Fortell hva teksten handler om. Handlingen kaller vi tekstens motiv. Husk at et handlingsreferat skal være kort og fritt for tolkninger. Tenk deg at en annen person spør deg hva en bok handler om. Da svarer du med noen få setninger for at den som spør, skal få et innblikk i handlingen. Ofte holder det at handlingsreferatet er på 5–7 linjer, men samtidig må du passe på å få med hele handlingsgangen, også slutten. Ikke vær redd for å røpe innholdet i teksten.

Tema og budskap

Temaet er det novellen egentlig handler om. For å finne ut hva temaet i en tekst kan være, må du lese teksten grundig og reflektere over handlingen. Her handler det om å lese mellom linjene. En fortellende tekst kan ofte ha flere forskjellige temaer. Det er likevel lurt å bestemme seg for én tolkning, og legge dette til grunn for resten av analysen din.

Hvordan analysere noveller, romaner og andre fortellende tekster

En fortellende tekst kan ha flere temaer

• Aksept

Mor

En gutt som har en veldig tykk mor, og som prøver å bytte henne ut med en annen.

• Å være annerledes

• Skam

De tre bukkene Bruse

Tre geitebukker som skal gå til setra, men må overvinne trollet for å komme dit.

Les teksten på side 326

i Synopsis Lesebok

Karens jul

Karen, som er en ung, fattig og ugift mor som prøver å finne et sted å være i jula.

Les teksten på side 105

i Synopsis Lesebok.

• Skjebne

• Likegyldighet

• Solidaritet

• Urettferdighet

• Mot

• Styrke

• Kampen mellom det gode og det onde

Her ser du hvordan en tekst kan tolkes forskjellig. Hvordan du tolker temaet i teksten, er opp til deg. I analysen din bør du konsentrere deg om ett tema.

Noen ganger inneholder fortellende tekster også et budskap eller en moral. I «Blø for drakta» kan for eksempel budskapet være at du skal være tro mot deg selv og ikke la andre bestemme hva du skal gjøre. Eventyr har ofte en tydelig moral. I eventyret om Rødhette er moralen at barn må høre på det foreldrene sier, ellers kan det gå veldig galt, og de må heller ikke la seg lure av alle de møter.

«Blø for drakta», s. 12–17.

Les novellen «Karen»

på s. 99 i Synopsis Lesebok

Oppbygning og virkemidler

Her kan du vise hvordan novellen er bygd opp, hvilke virkemidler forfatteren bruker, og hvilken effekt dette har på teksten.

Hvordan handlingen utvikler seg Spenningskurven viser hvordan en tekst bygger seg opp og hvor høydepunktet er. Ofte er det også et vendepunkt i novellen, et sted der handlingen går en annen vei. Vendepunktet faller ofte sammen med høydepunktet, men ikke alltid.

I «Blø for drakta» er vendepunktet og høydepunktet på samme sted, når Stig skårer. I novellen «Karen» er de derimot atskilt.

Spenningskurve i novellen «Karen»

Høydepunkt Postføreren kommer

Vendepunkt Karen får vite sannheten om postføreren

Handlingen bygger seg opp

Innledning

Presentasjon av Krarup kro og Karen

Hoveddel En dag på kroen

Avslutning Karen har forsvunnet

I novellen «Karen» er høydepunktet når postføreren, som Karen har et forhold til, kommer til kroa, mens vendepunktet er når hun overhører en samtale mellom noen gjester om at han er gift. Det kan være nyttig å tegne opp spenningskurven for deg selv, men det er ikke nødvendig å ha med tegningen i selve analysen.

Rekkefølgen i handlingsgangen

En fortelling kan organiseres på ulike måter. Det vanligste er å fortelle handlingsgangen fra begynnelse til slutt, men forfatteren kan like gjerne velge å bytte om på rekkefølgen i handlingsgangen. Her er noen eksempler på hvordan handlingsgangen kan organiseres:

Fire måter å fortelle på

Sirkelkomposisjon

Historien begynner og slutter på samme tid og sted. Da ser gjerne hovedpersonen tilbake på noe som har skjedd.

Eksempel

Innledning: Hun ligger på senga. Hun har fremdeles striper etter tårer nedover kinnene. Hun skjønner ikke hvordan dette kunne skje. Hvorfor forsto hun ikke at alt bare hadde vært en bløff? Det hadde jo begynt så lovende.

Avslutning: Hun ligger på senga. Stripene etter tårene har blitt tørre og hvite. Hvis hun vasker ansiktet, vil de bli borte, men livet vil aldri bli det samme igjen.

Kronologisk framstilling

Handlingen blir fortalt i den rekkefølgen det skjer, fra begynnelse til slutt.

Dette er vanlig i de fleste eventyr, sagn og enkle fortellinger. Du finner det for eksempel i «Laurekadsj og tsjudene» på side 28 i Synopsis Lesebok

Retrospektiv teknikk

Leseren får et tilbakeblikk på noe som har hendt før, og som er viktig for konflikten. Ofte korte tilbakeblikk, for eksempel gjennom tanker eller replikker som gjør at leseren forstår mer og mer.

I «Blø for drakta» er det benyttet retrospektiv teknikk når Stig tenker tilbake på noe som har skjedd før, for eksempel det faren har sagt tidligere. Dette har betydning for de valgene han tar til slutt i novellen, og det forstår leseren.

Parallellhandling

To eller flere handlinger ved siden av hverandre. Handlingene bygges ofte opp mot et felles høydepunkt og vendepunkt.

Novellen «Karen» på side 99 i Synopsis Lesebok har parallellhandling. Ved siden av fortellingen om Karen er det også en fortelling om haren og reven.

Fortellende tekster innledes på ulike måter, og dette varierer ofte fra sjanger til sjanger. Noen ganger presenteres og beskrives personene eller stedet der handlingen foregår. Andre ganger henvender fortelleren seg direkte til leseren: «Nå skal jeg fortelle deg en historie: (…)» eller «Har du noen ganger følt at (…)?»

Den vanligste innledningen i noveller er å begynne midt i handlingen: in medias res. Fortellingen kan starte med en replikk eller midt i et handlingsforløp. «Blø for drakta» begynner in medias res, med en replikk: «Hva faen er det du driver med, Stig?» og setter leseren rett inn i handlingen.

Innledningen i fortellende tekster

Les mer om in medias res under spørsmål 1 på s. 48.

Les mer om avslutning av novelle på s. 53.

En avslutning kan være åpen eller lukket. I en lukket slutt oppklares alt og leseren sitter igjen uten spørsmål. I en åpen slutt er ikke alt oppklart, og leseren sitter igjen med noen spørsmål om hvordan det går videre. En åpen slutt er ofte overraskende. Det slutter ikke helt slik leseren hadde trodd. En novelle har ofte åpen slutt. Et eventyr har nesten alltid lukket slutt.

I «Blø for drakta» er slutten både overraskende og åpen. Selv om hovedpersonen endelig oppnår det alle ønsker av han, velger han å slutte med fotball. Leserne får heller ikke vite hvordan faren og de andre reagerer. Det må vi gjette oss til.

Synsvinkel og forteller

Ofte er det relevant å gjøre rede for synsvinkel og forteller, og beskrive hvilken effekt det har i teksten.

Fortelleren er den som forteller historien. Husk at forfatter og forteller ikke er den samme. I «Blø for drakta» er Stig fortelleren, mens forfatteren er Arne Svingen.

Synsvinkelen er det stedet eller den personen du opplever fortellingen ut fra. Synsvinkelen kan ligge fast hos én person hele tiden, eller det kan være flere som har synsvinkelen i løpet av fortellingen. I «Blø for drakta» er det Stig som har synsvinkelen. Han forteller historien, og vi opplever den gjennom han.

AFørsteperson: Indre synsvinkel

Historien fortelles gjennom en «jeg-forteller»

Eksempel

«I hodet mitt går det en film. På den ser jeg hvordan tilbakespillet mitt går et helt annet sted enn der Tobias står. Jeg ser overraskelsen i ansiktet hans.»

Fra «Blø for drakta», s. 12

Teksten får et nært og personlig preg. Hovedpersonens tanker og følelser kommer tydelig fram, og leseren kan leve seg inn i og forstå hovedpersonen.

Avslutningen i fortellende tekster

Tredjeperson: Indre synsvinkel B

Historien fortelles av en ytre forteller, men vi får innblikk i hovedpersonens tanker.

I likhet med fortellertype A får teksten et nært og personlig preg fordi man blir kjent med hovedpersonens tanker og følelser. Samtidig skaper det litt mer avstand mellom leseren og hovedpersonen.

C

Eksempel

«Så spurter han til gymsalen. Trekker pusten og går inn. Kjenner det brenne i ansiktet. Hjertet er så langt oppe i halsen at han ikke klarer å svelge.»

Fra «Gitte er en f . . . », Synopsis Lesebok, s. 195

Tredjeperson: Allvitende forteller

Synsvinkelen veksler mellom flere av personene i fortellingen. Tanker og følelser hos flere av personene kommer fram.

Når flere personers tanker og følelser kommer fram, blir det lettere for leseren å forstå andre personer enn hovedpersonen og hvilke relasjoner det er mellom de ulike personene.

Tredjeperson: Flue på veggen D

Fortelleren står utenfor historien og betrakter bare det som kan sees. Vi får vite hva personene gjør og sier, men ikke hva de tenker eller føler.

Teksten får et mer objektivt preg, og leseren må selv reflektere over hva personene i teksten føler og tenker.

Leseren opplever større avstand til personene i handlingen.

Eksempel

«'Å, blir det ikke verre, får jeg vel holde ut', tenkte Askeladden. [Askeladden har synsvinkelen] [...] Men så vakker en ridder syntes kongsdatteren hun aldri hadde sett før, og mens han red, satt hun og tenkte 'Gid han bare kom opp'. [Prinsessen har synsvinkelen.]»

Fra «Prinsessen på glassberget», Synopsis Lesebok, s. 10

Eksempel

«Engang kom en flokk tsjuder til Enare. De dro til gården hvor Laurekadsj bodde, drepte alle der og sa til ham: 'Hvis du er tro til å vise oss vei fra sted til sted, skal du få beholde livet.' Laurekadsh svarte: 'Jeg har vært veiviser for tsjuder før, og ønsker nettopp å treffe slike folk. Jeg kjenner mange store bygder og rike gårder.'»

Fra «Laurekadsj og tsjudene», Synopsis Lesebok, s. 28

Språk og fortellermåte

Forfatteren velger språk og fortellermåte for å skape et særpreg i teksten sin. Dette henger ofte sammen med forteller og synsvinkel. Utforsk derfor gjerne den språklige stilen i forlengelse av forteller og synvinkel.

▸ enkelt språk: Tekster med korte, enkle setninger kan ofte få et «barnslig» preg. Dette kan brukes som et humoristisk virkemiddel.

▸ muntlig stil: For at leseren skal leve seg mer inn teksten, velger forfattere ofte å la hele eller deler av teksten være skrevet med en muntlig stil, for eksempel med slang, banneord og dialekt.

I «Blø for drakta» kan vi for eksempel lese «– Faen, tenker du ikke, eller? – Du gjø’kke sånn, vettø!». Det gjør at leseren kommer tettere innpå det tøffe fotballmiljøet i novellen.

▸ replikker, tankereferat og skildringer: Tekster med mange replikker er ofte mer actionfylte. Da er det ofte også færre skildringer. Noen tekster har mye tankereferat, særlig hvis det er indre synsvinkel. Ved å få innblikk i en persons tanker og følelser blir man bedre kjent med personen.

▸ fortid eller nåtid (presens eller preteritum): Nåtid gir ofte mer nærhet til teksten. «Blø for drakta» er et godt eksempel på det. Forfatteren kan også forsterke spenningen på bestemte steder i teksten ved å plutselig veksle fra preteritum til presens. Dette kalles dramatisk presens Les mer om dette på side 52.

▸ utvidet øyeblikk: Steder i teksten der handlingen stopper opp og forfatteren har skrevet mye om noe som bare varer et lite øyeblikk, kalles utvidede øyeblikk. Kanskje er setningene kortere, det er mer skildring og det er mer tankereferat. Ofte blir denne teknikken brukt akkurat der høydepunktet er. I «Blø for drakta» er øyeblikket utvidet akkurat rett før Stig skårer mål.

Språklige og litterære virkemidler

Det kan ofte være relevant for problemstillingen din å trekke fram eksempler på språklige og litterære virkemidler. Før du skriver analysen din, bør du prøve å finne virkemidlene i teksten du analyserer. Noter dem ned sammen med noen stikkord om hva de betyr, og hva de gjør med teksten.

Les mer om språklige og litterære virkemidler på s. 49–50.

Virkemidler i fortellende tekster

Bruk av ulike virkemidler bidrar til å gi leseren bilder i hodet. Dette forsterker opplevelsen av teksten og temaet.

Sammenligning

En setning der man sammenligner to ting ved hjelp av ordet som. Hun var som et fyrverkeri.

Symbol

En gjenstand, farge eller hendelse som går igjen gjennom hele teksten, og som egentlig står for noe annet. En fugl kan for eksempel være et symbol på frihet.

Metafor

Et ord eller uttrykk som er et bilde på noe annet. Jeg har en vaskemaskin i magen kan for eksempel bety at man er engstelig.

Ironi

Det som skrives er, det motsatte av det som er ment. Kan gjøre teksten humoristisk. For en gledelig overraskelse! Enda flere lekser!

Gjentagelse

Blø for drakta

Ord, setninger og motiv som blir gjentatt flere ganger. I «Blø for drakta» blir tittelen gjentatt flere ganger gjennom hele novellen.

Blø for drakta

Blø for drakta

Besjeling

En metafor der dyr, planter eller ting får menneskelige egenskaper. Vinduene stirret blindt på meg.

Kontrast

Noe som står i motsetning til noe annet, for eksempel to personer som er forskjellige.

Skildringer

Personskildringer

Forfatteren kan skildre både personenes utseende og hvordan personene er, altså både de ytre og de indre egenskapene. Få fram hvordan forholdet mellom personene er, og om noen personer står som en kontrast til andre. Som regel har teksten en tydelig hovedperson og noen bipersoner som enten står som en kontrast til eller som en utfylling av hovedpersonen. Ofte gjennomgår noen av personene en utvikling.

«Blø for drakta» er skrevet i førsteperson og inneholder mye tankereferat som gjør at vi blir kjent med hovedpersonen. Da må du i analysen vise hvordan alt dette sier noe om Stig som person. Husk at du bare skal skrive om de personene som har betydning for motiv og tema. Du må selvfølgelig ta for deg hovedpersonen(e), og så må du vurdere hvilke av bipersonene som er viktige for teksten.

Miljøskildringer

Et miljø kan være et fysisk sted (for eksempel en fotballbane) eller et psykisk miljø (for eksempel et ungdomsmiljø eller et religiøst miljø). Miljøet henger ofte tett sammen med motivet, og kan være med å løfte fram tematikken i teksten.

Avslutning

Avslutningen er et svar på problemstillingen i innledningen. Når du skriver avslutningen, bør du derfor alltid lese gjennom innledningen en gang til for å være sikker på at det er en sammenheng mellom innledning, hoveddel og avslutning. Avslutningen bør ikke være på mer enn ett sammenhengende avsnitt, og det skal ikke komme fram noen ny informasjon her, men understrek gjerne det du mener er svaret på problemstillingen. I en litterær analyse er det ikke vanlig å komme med sin egen vurdering av teksten.

Les mer om personskildringer på s. 43.

Les mer om miljø på s. 44.

Kampen mellom det gode og det onde er et typisk tema for eventyr. På hvilken måte kommer dette fram i eventyret om de tre bukkene Bruse?

Gjennom kontrastene i teksten ser vi altså at trollet symboliserer det onde og den eldste bukken Bruse det gode. Til slutt seirer det gode gjennom motet og styrken til den eldste bukken Bruse. Teksten er derfor et godt eksempel på hvordan eventyr ofte dreier seg om kampen mellom det gode og det onde.

Eksempel på en analyseoppgave Avslutningen i besvarelsen til oppgaven over kan se slik ut.

Overskriften viser temaet i teksten som analyseres. Etter å ha presentert novellen bør du forklare hva problemstillingen din er. Dette viser leseren hva du har tenkt å utforske i analysen din. Les mer om problemstilling på s. 20–21.

Hoveddelen bør begynne med et kort handlingsreferat. Ikke vær redd for å røpe teksten.

Her trekkes problemstillingen fra innledningen fram igjen. Dette er en en nærmere beskrivelse av temaet i novellen. Les mer om tema på s. 22–23.

eksempel på novelleanalyse

Blø for drakta – en novelle om identitet

«Blø for drakta» er en novelle av Arne Svingen, hentet fra novellesamlingen Kampklar – 11 noveller om verdens beste oppfinnelse, utgitt i 2014. Dette er en novellesamling for ungdom der elleve ulike forfattere har bidratt med noveller om fotball. I denne analysen ønsker jeg å vise hvordan novellen «Blø for drakta» tar for seg temaet identitet og det å tørre å være seg selv.

Midt i pausen i en fotballkamp møter vi den unge fotballspilleren Stig. Etter å ha skåret selvmål , mangler han motivasjon for å spille videre, men har ikke noe annet valg. Han klarer å drible ballen fram til motstanderens mål og utligner. Samtidig kolliderer han i stanga slik at han begynner å blø. Når han endelig har kommet seg, reagerer han med glede – ikke egentlig for å ha skåret, men for å endelig ha innsett at han ikke ønsker å spille fotball.

Motivet er altså en fotballkamp, men temaet er mye mer enn fotball. Novellen handler blant annet om å føle seg presset til å gjøre noe en ikke liker, og om forholdet mellom far og sønn, men først og fremst handler den om å tørre å være seg selv. Vi finner ut at Stig spiller fotball mot sin vilje, mest for farens skyld. Dette kommer delvis fram underveis i novellen, men helt tydelig i avslutningen der det står at Stig gliser bredt og tenker: «Jeg skal aldri tilbake hit.»

Beskrivelsen av oppbygning peker tilbake på tolkningen av temaet identitet. Dette skaper sammenheng mellom problemstillingen i innledningen og resten av teksten.

Novellen starter in medias res, med en replikk. Åpningsreplikken er «Hva faen er det du driver med?» og setter leseren inn i handlingen med en gang. Handlingen går kronologisk fra pausen og ut kampen, men forfatteren benytter seg også av retrospektiv teknikk. Gjennom replikker og tankereferat i pausen forstår vi raskt hva som har skjedd i første omgang. Gjennom tankene til Stig får vi også innblikk i forholdet til faren og hvorfor han spiller fotball. Vi forstår også at han egentlig ikke liker å spille fotball, men at han gjør det fordi faren ønsker det. Novellen når sitt høydepunkt når Stig skårer og blir skadet. Dette kan også ses på som et vendepunkt, siden kampen snur da. Vi kan også si at det er et vendepunkt når Stig skjønner at han kan drible og går fra å spille dårlig til å spille bra. Det egentlige vendepunktet mener jeg likevel er helt til slutt, der Stig har forstått at han aldri skal tilbake på fotballbanen. Denne slutten

er både overraskende og åpen. Den er overraskende fordi leseren forventer at Stig er glad og lettet for å ha skåret mål, men så viser det seg at lettelsen først og fremst kommer av at han har bestemt seg for aldri å spille fotball igjen. Den er åpen fordi vi ikke vet om han klarer å følge avgjørelsen, eller om faren vil presse han til å fortsette.

Novellen er skrevet i førsteperson, og det er Stig som har synvinkelen. På den måten blir vi kjent med tankene og følelsene til Stig, og vi forstår den indre konflikten hans. Det er gjennom tankene hans at temaet kommer fram, og leseren forstår den indre konflikten hans og hvordan han har det.

Språket i novellen er enkelt og muntlig. Setningene er korte, og det er mye bruk av replikk. I replikkene er det brukt et språk som passer i et ungdomsmiljø og et fotballmiljø, med blant annet mye banning. Et eksempel er åpningsreplikken som er gjengitt tidligere i denne analysen. Treneren sier blant annet: «Ok, gutter. Dette skal vi klare. Gå ut og skår noen mål, for helvete!» Alle som har vært innom et fotballmiljø vil kjenne igjen den måten å snakke på. Dette gjør at leseren kjenner seg igjen og tror på fortellingen.

Samtidig er det mye tankereferat og skildring i novellen. Som nevnt er det gjennom tankene til Stig den indre konflikten og prosjektet hans kommer fram. I skildringene og beskrivelsene bruker forfatteren mange språklige virkemidler som metaforer og sammenligninger. Når stemningen i garderoben blir skildret, står det: «Stillheten er som en tjukk lue». Sammenligningen får på en god måte fram at stemningen er dårlig og trykket. Et eksempel på en metafor er: «Leddene mine er festet med strikk. Musklene er våt sement. Jeg har en vaskemaskin i magen.» Dette er bare noen eksempler på alle metaforene og sammenligningene som bidrar til å gjøre teksten levende og får fram følelser og stemninger.

Det at novellen er skrevet i presens, gjør også at teksten føles «nærmere» og mer levende. Leseren er der når det skjer. I det siste avsnittet før høydepunktet brukes fortellerteknikken utvidet øyeblikk, samtidig som tempoet skrus opp ved at det bare brukes helsetninger, ikke leddsetninger. Da føler vi som lesere at vi nesten er til stede.

Ved å bruke fagbegreper som indre konflikt kan vi forklare bedre hvordan fortellermåte og synsvinkel forsterker temaet. Les om konflikt på s. 42.

Les mer om virkemidler på s. 29.

Les mer om presens og utvidet øyeblikk på s. 28.

Her velger tekstforfatteren å ta for seg bipersonene først. Grunnen til det er at det allerede har blitt fortalt en del om hovedpersonen. Bipersonene er satt opp som en kontrast til hovedpersonen, så da forstår vi også hovedpersonen, Stig, og valgene hans bedre. Les mer om personskildringer og bipersoner på s. 30.

Selv om Stig har synsvinkelen og er hovedpersonen, er også noen av bipersonene betydningsfulle. Den første vi blir kjent med, er keeperen Tobias. Han er på mange måter Stigs motsetning og den som kritiserer Stig. Han blir skildret på denne måten i begynnelsen av novellen: «Vi er like gamle, men han er et hode høyere og bøyer seg over meg. Det regner spyttbobler. Kinnbeina er som harde kuler under huden.» Her kommer kontrasten mellom Stig og Tobias godt fram. Samtidig understreker metaforen og sammenligningen egenskapene hans. Et annet sted sier Stig at treneren sier at Tobias har et skikkelig svært talent. Det er også Tobias som bruker uttrykket «blø for drakta». Tobias er en som elsker fotball over alt annet og er villig til å ofre alt for laget. Han mener at de andre spillerne også må ha den innstillingen.

En enda viktigere person er faren. Det kommer tydelig fram at faren har store forventninger til sønnen sin, og at han er hovedårsaken til at Stig spiller fotball. Det kommer blant annet fram ved at Stig stadig tenker på faren sin og hva han har sagt. Det virker som om han spiller for faren og er under et stort forventnings press, og at faren ikke lar sønnen sin bestemme selv. Blant annet forteller Stig dette: «Seint en kveld la pappa armen om nakken min og sa at det bare var én ting i livet han gjerne skulle ha forandret på: At fotballtalentet hans var større.» Han vil altså at Stig skal oppfylle de drømmene han selv ikke fikk oppfylt. Stig vet at faren følger med. Han hører ropene hans, og det kan virke som at han spiller dårlig på grunn av det. For det er når han oppdager at faren har gått, at han begynner å drible og spille bra. Samtidig er det jo faren som har sagt at han er god til å drible og har gitt han selvtillit til å gjøre det.

Når du stiller spørsmål i en analysetekst, viser du at det kan være flere svar, og du inviterer leseren med i analysen. Teksten blir undrende og reflekterende.

Vi blir altså kjent med Stig både gjennom det han tenker og gjør og gjennom Tobias og faren. Vi skjønner at Stig – i motsetning til Tobias – ikke elsker fotball og ikke er villig til å blø for drakta. Det kommer tydelig fram i dette avsnittet: «Jeg hater ikke fotball (…) Men jeg tror jeg hater å spille det.» Det er også tydelig at Stig ikke tør å ta et oppgjør med faren. Kanskje kan vi si at han er feig? Eller kanskje faren bare er for dominerende? Det kan virke som at Stig er en helt vanlig gutt som har noen fotballtalenter, men som bare spiller fordi andre forventer det, og kanskje er redd for å ta

igjen og si hva han mener. Det er først da han klarer å vise hva han er god for, at han klarer det. Da har han kanskje mindre å tape? Da har han oppfylt forventningene til faren, og det blir kanskje lettere å stå imot han.

Tittelen «Blø for drakta» betyr jo at man skal ofre alt for laget sitt. Det er også en replikk fra Tobias som går igjen tre steder i novellen, men på forskjellige måter. Tittelen har et ironisk preg – Stig vil jo ikke blø for drakta, men likevel gjør han det. Samtidig kan det også være et symbol for noe annet: å ofre seg for noe man tror på. Man kan si at Stig ofrer seg på slutten av kampen for å kunne slippe å spille fotball, til tross for farens ønske.

Denne novellen handler om fotball og en fotballkamp, men egentlig handler den om mye mer enn det. Den handler om identitet. Når andre bestemmer hvem du skal være, kan du ikke være tro mot deg selv og din egen identitet. Dette er nok noe mange kan kjenne seg igjen i.

Tittelen på en novelle er aldri tilfeldig. Her blir det vist hvordan tittelen er et virkemiddel som sier noe om temaet. Les om virkemidler på s. 29.

Avslutningen er kort, men oppsummerer samtidig det viktigste og tar opp ordet identitet fra innledningen. Innledning og avslutning henger sammen. Det er også et godt grep å løfte temaet opp og gjøre det til noe som gjelder alle. Les mer om avslutning på s. 30 og 31.

analyse av novelle, roman eller annen fortellende tekst

Oppgaver

BLI KJENT MED KAPITTELET

1. Hva er felles for fortellende tekster?

2. Hvorfor kan det være nyttig å analysere slike tekster?

3. Skriv et handlingsreferat fra teksten «Eg står her og skal slå opp med ei jente» på side 46–47.

4. Hvorfor kan det være lurt å presentere en problemstilling i begynnelsen av en analyse?

5. Forklar følgende begreper:

a. tema

b. budskap

c. høydepunkt

d. retrospektiv teknikk

e. sirkelkomposisjon

f. besjeling

g. utvidet øyeblikk

6. Bruk figuren på side 24 og tegn spenningskurven til en film eller en annen tekst du kjenner.

7. Se på tegningene av de ulike fortellertypene på side 26–27. Beskriv hva du ser, og forklar hvorfor tegningene er forskjellige.

8. Les innledningen til kapittel 4 om anmeldelse. Hva er forskjellen på en romananalyse (bokanalyse) og en bokanmeldelse?

UNDERSØK NÆRMERE

9. En mulig tolkning av temaet i «Blø for drakta» (s. 12) er identitet. Hva kan være begrunnelsen for en slik tolkning?

10. Tenk på en film eller en annen tekst du kjenner godt:

a. Forklar hva du mener temaet er.

b. Skriv en innledning til en analyse av teksten som du har valgt. På side 20 kan du lese om hva som bør være med i en innledning.

c. Skriv et handlingsreferat.

d. Gi en kort beskrivelse av personene i teksten.

Hvordan skrive novelle

Når du skriver noveller, kan du bruke fantasien din til å ta opp temaer som engasjerer deg. En novelle er en kort, oppdiktet fortelling med få personer, én handling og konflikt og ett høydepunkt. Ofte foregår handlingen på ett sted over et kort tidsrom.

En novelle krever at leseren må tenke og reflektere selv. I stedet for å skrive rett ut hva som skjer og hva personene tenker og føler, blir det kanskje bare antydet, og leseren må selv tolke og reflektere over innholdet, lese mellom linjene.

Novellesjangeren er en kreativ sjanger, og det er vanskelig å gi en konkret oppskrift. Likevel kan vi forbedre novellene vi skriver, ved å sette oss inn i virkemidler som er typiske for sjangeren.

Når du skriver noveller, kan du bruke fantasien din til å ta opp temaer som engasjerer deg. Det finnes ikke en konkret oppskrift på en novelle, men det kan være lurt å planlegge teksten din.

Kjennetegn på en novelle

En relativt kort, fortellende tekst

Innledningen er rett på sak – «in medias res»

Tydelig spenningskurve med ett høydepunkt og ett vendepunkt

Foregår ofte på ett sted og over et kort tidsrom

Én handling

Sier ikke alt rett ut –leseren må tolke og lese mellom linjene

Få personer

Åpen slutt

Planlegg novellen din

1. Konflikt

2. Personer

3. Synsvinkel og forteller

4. Miljø

5. Oppbygning

Før du setter i gang med å skrive, kan det være lurt å legge en plan for hva novellen din skal handle om. Hva er konflikten? Hvilke personer er med? Skal det være førstepersons- eller tredjepersonsforteller? Ofte kan det også være nyttig å notere noen virkemidler du ønsker å bruke. Har du en plan på forhånd, vil selve skrivingen som regel gå lettere. Du kan bruke et planleggingsskjema som ser slik ut:

Konflikt side 42

Bestem deg for hva novellen skal handle om, og hva konflikten er.

1 Gå til den aktuelle siden for å finne mer informasjon om de ulike delene.

Personer side 43

Planlegg hvilke personer som skal være med i novellen, og hvilke egenskaper de har.

Synsvinkel og forteller side 43

Finn den fortellertypen som passer best til novellen din.

Miljø side 44

Planlegg når og hvor handlingen skal foregå. Finn et miljø som passer til handlingen.

Oppbygning side 44

Lag en skisse som viser handlingsrekkefølge, spenningskurve, høydepunkt og vendepunkt.

Du finner eksempel på et ferdig utfylt planleggingskjema og tilhørende novelle på s. 45–47.

Konflikt

For at novellen skal bli spennende å lese, bør du finne en konflikt (eller et prosjekt) som hovedpersonene skal prøve å løse. En konflikt kan for eksempel være en motsetning mellom to eller flere personer, en uventet hendelse eller at noen blir stilt overfor et vanskelig valg. Det er viktig at konflikten kommer tydelig fram i novellen. Konflikten kan være ytre eller indre. En ytre konflikt kan for eksempel handle om noen som har gått seg vill og prøver å finne veien hjem, eller at noen er uvenner og prøver å motarbeide hverandre. En indre konflikt dreier seg mest om tanker og følelser hos hovedpersonen selv. Eksempler på indre konflikter kan være at en person er forelsket og ikke tør å vise det eller sliter med angst.

Ytre konflikt

Når det er en konflikt mellom to eller flere parter, bruker vi begrepet ytre konflikt.

I «Karens jul» av Amalie Skram er det en konflikt mellom Karen og samfunnet, som ikke aksepterer slike som henne. Karen mister jobben og må bo i et skur på havna. Les teksten på side 105 i Synopsis Lesebok

Indre konflikt

Indre konflikt dreier seg mest om tanker og følelser hos hovedpersonen selv.

I «Blø for drakta» av Arne Svingen har Stig en indre konflikt. Han vil gjerne slutte med fotball, men ønsker ikke å skuffe dem rundt seg. Les teksten på side 32.

Ofte er konflikten både indre og ytre. Hvis novellen din for eksempel skal handle om en som blir mobbet, vil det være en ytre konflikt mellom personene og en indre konflikt inni personene, både hos den som blir mobbet, og hos dem eller den som mobber.

Personer

Du bør danne deg et bilde av hvilke personer som skal være med i novellen. Bestem deg for en hovedperson og noter hvordan personen er, og hvilke egenskaper han eller hun skal ha.

Bipersoner kan både være venner som hjelper hovedpersonen til å løse konflikten, og fiender som motarbeider han/henne. De må ha egenskaper som passer til rollen. Noen bipersoner spiller en større rolle enn andre og er viktige for konflikten, og da må egenskapene komme tydelig fram.

Biperson 1

Sønnen som sjelden kommer på besøk. Stresset.

Hovedperson

En ulykkelig, gammel dame som snart skal dø.

Synsvinkel og forteller

Slik kan det skrives i planleggingsskjemaet:

Biperson 2

Legen, som ønsker å konfrontere sønnen. Omsorgsfull.

Noe av det første du bør gjøre når du skriver en novelle, er å bestemme deg for hvilken synsvinkel og forteller som passer best for din tekst.

På side 26–27 kan du se en oversikt over fire fortellertyper.

I en novelle er det som regel (men ikke alltid) indre synsvinkel, det vil si at synsvinkelen ligger fast hos én av personene. Det kan være både førstepersons- (type A) og tredjepersonsforteller (type B).

Les om parallellhandling på s. 25.

Husk at når du har bestemt deg for synvinkel og forteller, bør du holde fast på det valget gjennom hele novellen, med mindre du bytter synsvinkel bevisst, for eksempel ved parallellhandling.

Miljø

Miljøet forteller noe både om tid, sted og personer. En novelle kan for eksempel skildre et ungdomsmiljø, en familie, en annen tid eller en helt annen kultur enn den norske.

Bestem deg for hvor handlingen skal foregå. Stedet er en ramme for handlingen og angir en stemning.

Novellen handler om en person som har flyskrekk:

Novellen handler om en gutt som føler han blir tvunget til å spille fotball:

Slik kan du beskrive miljøet i planleggingsskjemaet.

En overfylt flykabin med mye turbulens. Kabinansatte som går langs midtgangen og passer på at passasjerene har spent fast sikkerhetsbeltet. Mye støy, barn som gråter.

Oppbygning

Les mer om oppbygning av fortellende tekster på s. 24.

En fotballbane og to lag som spiller. Foreldre som publikum. Publikum roper og skriker. Guttene er ca. 14–15 år gamle.

Oppbygningen bør få fram konflikten på best mulig måte og bidra til å holde spenningen oppe. Det er viktig at ikke alt blir fortalt rett ut, men at noe kanskje bare blir antydet og gjør leseren nysgjerrig på fortsettelsen.

Du kan velge å bygge opp fortellingen din på ulike måter. Du trenger ikke alltid å fortelle om hendelsene i den rekkefølgen de faktisk skjer. Kanskje gir det en ekstra effekt å begynne med slutten eller å hoppe fram og tilbake i tid. Noen noveller har også en parallellhandling. Det vil si at den har to handlinger som går parallelt og møtes mot slutten.

Måten du organiserer hendelsene på, påvirker spenningskurven i novellen, hvordan handlingen bygger seg opp mot et høydepunkt. Ofte ligger også vendepunktet i novellen på samme sted som høydepunktet, men ikke alltid. Vendepunktet er der handlingen tar en ny og ofte overraskende retning, og her vil gjerne konflikten endres eller bli løst. Ofte ligger vendepunktet nesten mot slutten av novellen.

Eksempel på ferdig utfylt planleggingsskjema

Her ser du hvordan et ferdig utfylt planleggingsskjema kan se ut. Skjemaet tar utgangspunkt i «Eg står her og skal slå opp med ei jente» av Rune Belsvik. Du kan lese den endelige novellen på neste side.

1 2 3 4 5

Svein

Later som at han har høy selvtillit, men er egentlig usikker på seg selv.

Lise (kjæresten)

Typisk «kul og tøff» jente. Røyker. Har hatt en tøff oppvekst med en voldelig far. Svein framstiller henne som svak, men hun er egentlig den sterke.

Det er kveld og solnedgang. Svein og Lise har avtalt at de skal møtes og gå på festen til Harald. Svein synes det er kaldt.

Høydepunkt og vendepunkt: Til slutt er det Lise som slår opp.

Spenningen bygger seg opp ved at Lise kommer nærmere og nærmere. Svein tenker tilbake og virker usikker på det han skal gjøre.

Svein skal slå opp med Lise. Han ser henne komme gående.

Svein står igjen og tenker at det er kaldt.

1. Konflikt og utvikling

Svein (hovedpersonen) skal slå opp med kjæresten sin (Lise), og planlegger hva han skal si. Til slutt er det faktisk Lise som slår opp med Svein.

2. Personer

3. Synsvinkel og forteller Førsteperson, jeg-forteller

4. Miljø

5. Oppbygning

Overskriften vekker nysgjerrighet hos leseren ved å gi et frampek til noe som skal skje. Les mer om frampek under spørsmål 7 på s. 54.

Novellen begynner in medias res. Les mer om hvordan du kan starte en novelle, på s. 48. Novellen er skrevet i førsteperson med indre synsvinkel (fortellertype A). Dette gir teksten et nært og personlig preg. Les mer på s. 26–27.

Hovedpersonen tenker tilbake på noe som har skjedd. Les mer om dette under retrospektiv teknikk på s. 54.

Den språklige stilen i novellen er preget av korte setninger. Dette kan være med på å skape spenning og forventning til det vi vet er i ferd med å skje.

Forfatteren gjentar ordet avslørt for å understreke hovedpersonens oppfatning av jenta.

Hovedpersonen prøver å gi et inntrykk av at han er tøff, men tankene hans antyder at han kanskje egentlig er nervøs. Et slikt grep er med på å gi personene i novellen dybde. Les mer om personer i noveller på s. 43.

eksempel på novelle

Eg står her og skal slå opp med ei jente

Rune Belsvik

Ho som kjem gåande der borte skal eg slå opp med. Eg skal seie til henne at eg ikkje kan vere sammen med henne lenger. Spør ho kvifor, skal eg svare: «Da e ikkje nåken andre, Lise. Da e ikkje da. Alt e så fint mellom oss, men eg trenge bare å vera åleina litt.»

Og når eg svarar det, lyg eg. For eg er rett og slett ikkje interessert i henne meir. Eg er lei henne. Berre måten ho går på. Dei klumsete stega på dei nålespisse stilettskorne. Eg vert kvalm av det.

Det der raude silkesjalet ho har kring halsen. Blafrar liksom tilfeldig i vinden. Ein liten dirrande løyndom for dei som ikkje har sett det annleis. Eg har sett det sjalet liggje dødt og stille sammen med trusa hennar. Eg har kjend lukta av halsen. Lukta etter henne på do. Ho pissar visst berre. Det er aldri drittlukt etter henne. Berre ei søtleg, tam lukt etter kroppen. Det kjennest som eg har avslørt alt ved henne.

Då eg møtte henne, like etter konfirmasjonen, trudde eg ho var den rette. Noko ved henne fekk meg til å gløyme alle dei andre jentene. Til dømes når ho røykte. Når ho blåste røyken ut, var det ein slik tankefull stemning over ansiktet hennar. Som ho hadde mange spennande bilder gøymt i hjernen. Medan dei andre jentene satt og skravla, kunne ho liksom vere oppslukt av dette. Og så var ho fin. Noko mjukt, godt ved heile henne. Eg tenkte kor fint det måtte vere å halde henne heilt tett innåt meg, og høyre stemma hennar seie noko av det som måtte vere bak det tankefulle uttrykket. Den gongen trudde eg tilmed sminken og leppestiften var ein naturleg del av denne.

Men no er alt avslørt. Ho er avslørt og oppbrukt. Og dei siste dagane har ho vore som ein kjetting kring foten min. Ho står rett og slett i vegen for meg.

Det er det òg: Eg er ganske tøff sjølv. Men er det nokon vits i å sjå fin ut når det berre er for henne.

Ho kjem jo alltid likevel. Sjølvsagt tør ingen av dei andre jentene prøve seg på meg heller no når eg er sammen med henne. Ein går glipp av så mykje på den måten. Det er liksom ingen vits i noko meir. Så i dag slår eg altså opp med henne.

Der borte kjem ho. Som alt er berre sol og glede. Skulle tru ho har tenkt forholdet vårt skal vare evig. Liksom ho fortel heile verda at ho eig meg. Det er mest som eg hatar henne no. Kvart steg ho går.

Kvar rørsle med dei spisse hoftene. Eg hatar den trange dongeribuksa som lyg så innihelsikken om det som er under. Sjå kor sjølvsikker ho verkar. Urørt av alt kring seg.

Eg hadde litt problem med å komme sammen med henne. Ho var eigentleg forelska i kameraten min. Men eg har då lært eit par triks. Dette med å vere tålmodig til dømes. Ikkje mase for mykje. Berre vere på plass med dei rette orda til rett tid. Litt sjenert var eg forresten. Det er heilt sprøtt å tenkje på det no. At eg var sjenert overfor henne.

Det første sjokket fekk eg då eg skulle kysse henne. Stramme, harde lepper hadde ho. Skulle tru det var strengar i dei. Stålstrengar. Men eg greidde å mjuke henne opp. Ho er ikkje så verst no. Faktisk svært flink. Dét er litt for jævlig. Å tenkje på at ho snart skal komme til å kysse ein annan. For no er ho nett som ein softis.

Brått er eg litt trist. Faen. Ho ser så trygg ut der ho kjem gåande. Så liten og uskuldig. Trur alt godt om alle. Og så skal eg … Ho er jo heilt forsvarlaus no – der ho kjem gåande for å halde ein avtale. Eg veit liksom alt om henne. Det om trusa og sjalet og greier. At far hennar har slått henne så ho har merke på kroppen etter det enno. Faen – det kjennest som eg skal slå ihjel eit uskuldig menneske.

Skal eg verkeleg slå opp med henne? No kjennest det heilt sprøtt. Heilt for jævlig. Eg har vondt i magen. Eg skjelv. Kva er det eg driv på med? Ho kjem jo berre alminneleg gåande der borte for at me skal gå sammen ut på den festen til Harald. Og så har eg tenkt å … Sjå, der kjem ho. Med sola rett i ansiktet. I venstre jakkelomma har ho antakeleg ein tjuepakning Marlboro og ein pakke blå Sorbits. Ho har på seg dei raude sokkane. Kring halsen har ho eit sølvkors. Eit lite, blankt sølvkors. Og alt dette skal eg … Det er nett som ho ristar i gråt alt no.

Men kva er det? Ansiktet hennar. Det er så kaldt. Kva er det med henne? Ho har nye øyredobbar. Men ho er så fjern. Kva pokker. Eg er jo dritredd.

– De e slutt, seier ho.

Ho seier det frå eit land langt borte.

– Da går ikkje lenger. Eg har visst da heila tio, Svein. Du har nok skjønt da du òg.

Der står ho. Og er eit heilt menneske for seg sjølv. Kald. Kald. Ein stor løyndom eg ikkje skal få gisse på meir. Det er kaldt. Faen så kaldt det er her.

Etter hvert kommer den indre konflikten fram. Svein tenker på at det er trist å måtte slå opp. Samtidig ønsker han å være tøff og gjøre det som må til. I gode noveller bør det være en tydelig konflikt eller prosjekt. Dette er lurt å planlegge før du begynner å skrive din egen novelle. Les mer om dette på s. 42.

Novellens klare høydepunkt er også et vendepunkt i historien. Til leserens overraskelse er det Lise som ender opp med å slå opp, og Svein står skuffet igjen. Ikke bare er slutten overraskende; den er også åpen – leseren får ikke helt vite hvordan det går med Svein. Les mer om hvordan du kan avslutte en novelle, på s. 53.

med en replikk

Ofte stilte spørsmål

Selv om du har lagt en plan for hva novellen din skal handle om, vil du noen ganger stå fast når du skal skrive. I denne delen vil du få hjelp til å løse typiske problemer man står overfor når man skriver en novelle.

Noveller begynner som regel rett på sak. Vi kaller dette in medias res, fra latin ‘midt i handlingen’. Ved å begynne novellen in medias res vekker man leserens nysgjerrighet med en gang.

Her er noen eksempler på hvordan du kan starte en novelle:

«For sen nå igjen?» Læreren stirret stygt på henne idet hun kom inn i klasserommet.

med en beskrivelse av noe som skjer

med en tanke

Døra til klasserommet åpnet seg forsiktig, og læreren så opp. Jenny gikk nølende inn.

Hvordan skulle hun våge å gå inn i klasserommet? Hun visste at læreren ville bli sint.

med en skildring av miljøet

Gangen lå der stille og tom. Ingen elever gikk på de slitte gulvene. Ingen surr av stemmer kunne høres, bare ekkoet av skrittene til Jenny der hun løp mot klasserommet.

2. Hvordan skaper jeg variasjon i novellen?

Bruk forskjellige fortellermåter!

Noen viktige fortellermåter er replikker, tankereferat, handlingsreferat og skildringer. For å skape variasjon i teksten kan du veksle mellom disse fortellermåtene. Se an hva som passer til din tekst. Noen ganger kan det være lurt å konsentrere seg om bare noen fortellermåter.

replikker

tankereferat

Samtaler eller dialoger skaper ofte liv i fortellingen, og leseren kommer tett på handlingen.

Ved å gjengi tankene til hovedpersonen, kommer den indre konflikten tydeligere fram. Tankene kan enten gjengis som en slags indre replikker («Hva skal jeg gjøre nå?» tenkte jeg) eller som indirekte referat (Jeg lurte på hva jeg skulle gjøre)

1. Hvordan skal jeg starte novellen?

Det som skjer blir referert eller gjenfortalt. Ofte kan det bli for mye handlingsreferat i en fortelling eller novelle. Da kommer ikke leseren så tett på personene og hendelsene, og spenningen kan forsvinne.

Å skildre er det samme som å beskrive noe. Du kan skildre eller beskrive personer, steder, følelser osv. Skildringer gjør at leseren kommer tettere innpå personene og hendelsene i fortellingen. Bruk gjerne adjektiv (eller adverb) når du skildrer. I stedet for Jenta løp til moren sin kan du for eksempel skrive Den lille, tynne jenta løp det forteste hun kunne til moren sin mens det lyse bustehåret sto som en sky rundt hodet.

Les mer om hvordan du kan skildre, under spørsmål 4.

Han sto rett framfor meg og sperret veien. Det var umulig å rømme. Jeg var trengt opp i et hjørne mellom veggen og døra. Jeg rygget et skritt tilbake. Han tok et skritt fram. Han var så nær at jeg kunne kjenne kaffeånden hans.

«Hva skal jeg gjøre nå?» tenkte jeg. Jeg visste rett og slett ikke hvordan jeg skulle klare å komme meg ut av denne knipa. Jeg bestemte meg til slutt for å prøve å snakke meg ut av situasjonen.

«Hvorfor tror du det er jeg som har gjort det?» spurte jeg.

«Det tror jeg nok du vet.» Han trakk så vidt på smilebåndet, men øynene var svarte. Han så rett på meg. Det føltes som om han så tvers gjennom meg, som om han kunne lese tankene mine. Jeg kjente at jeg skalv, men prøvde ikke å vise det.

«Nei, jeg vet faktisk ikke det», sa jeg og håpet at han ikke merket at stemmen min skalv ørlite. «Du kan ikke bevise noe, og da kan du ikke holde meg her.» Stemmen min var fastere nå. Jeg var egentlig ganske stolt av meg selv. Jeg var jammen en god skuespiller!

Bruk språklige og litterære virkemidler

En tekst med språklige og litterære virkemidler vil ofte føre leseren tettere inn på handlingen i novellen. På side 29 finner du de vanligste virkemidlene. Under og på neste side kan du se hvordan du kan bruke slike virkemidler i din egen tekst.

Språklige bilder

Språklige bilder sammenligner noe med noe annet. Ved å bruke disse virkemidlene skaper du bilder i hodet på leseren, og teksten får mer liv. Du kan også få sagt mye med få ord, noe som er viktig i en novelle. Hvis du klarer å lage originale språklige bilder, løfter det opp teksten.

handlingsreferat skildringer

3. Hvordan får jeg leseren til å leve seg inn i situasjonen?

Språklige bilder

Sammenligning Sammenligning med ordet som

Han var sterk som en bjørn.

Metafor Sammenlikning uten som

Han innså at det ikke var mulig å begynne med blanke ark.

Besjeling

En metafor der dyr, planter eller ting får menneskelige egenskaper

Vinden strøk meg mildt over kinnet.

Kontrast

Kontrast er når noe står i et motsetningsforhold til noe annet. Dette kan gi en forsterkende effekt. Du kan skape kontraster ved å bruke ord med motsatte betydninger: rik–fattig, lykke–sorg, eller vise denne kontrasten i handlingsgangen ved for eksempel å skildre en som er fattig og en som er rik.

Gjentagelse

Hvis ord, setninger eller hendelser blir gjentatt flere ganger, understrekes det at det som gjentas, er viktig. Dette kan også gi en god rytme i teksten. Gjentagelse kan understreke temaet eller konflikten i novellen.

Eksempel:

Han gråt. Han gråt når han la seg, han gråt når han sto opp. Han gråt når han satt og spilte, han gråt når han trente.

Ironi

Når du skriver det motsatte av det du mener, bruker du ironi.

Eksempler: – Nå var jeg jammen vakker, sa hun og så surt inn i speilet. – For en gledelig overraskelse! Enda flere lekser!

Dette virkemiddelet er mer brukt i andre teksttyper, for eksempel kåseri, men det kan også være virkningsfullt og gjøre teksten humoristisk i en novelle. Du kan for eksempel bruke det i replikker. Det er viktig at ironien settes inn i en sammenheng som gjør at leseren skjønner at dette nettopp er ironisk ment.

Vis, ikke fortell!

I stedet for å beskrive personer og stemninger rett ut kan du vise hvordan de er, ut fra hva personene gjør og sier, eller hva vi ser. Spør deg selv: Hvordan ser det ut når en person plutselig blir redd? Hvordan ser en glad person ut? Hvordan ser det ut når det er kaldt og alle fryser?

Alternativer til å skrive «Hun ble veldig redd.»:

Hun kjente at pulsen steg. Blodet banket i årene, og hun begynte å kaldsvette. Hun klarte ikke å røre på seg. Det var som om hun var limt fast i underlaget.

Hun så på han med åpen munn. Øynene hennes var vidt oppsperrede, og så begynte hun å skrike.

Alternativer til å skrive «Hun er glad.»:

Hun kjente at latteren begynte å boble fram, og en varm følelse spredte seg rundt i kroppen.

«Jippi!» ropte hun, mens ansiktet sprakk opp i et stort smil.

Alternativer til å skrive «Det var veldig kaldt den morgenen. Alle på bussholdeplassen frøs.»:

Over natten hadde vanndammene frosset til is. Trærne var dekket av rim, og frostrøyken sto fra munnen til menneskene på bussholdeplassen.

Utvid øyeblikket

Ved viktige punkter i handlingsgangen, som for eksempel novellens høydepunkt, er det ofte vanlig å stoppe opp og skildre hendelsen grundig. Det er vanlig å bruke sanser som syn, lukt, smak og hørsel.

Da kjente jeg at jeg mistet fotfestet. Føttene famlet etter fast underlag, men det var ingenting. Det var bare luft. Jeg kjente den kalde vinden suse om ørene mine, og jeg kunne høre mine egne hjerteslag dundre i brystet. Jeg fikk en besk smak i munnen. Smaken av redsel. Under meg var det en blanding av steiner og grønt gress. «Hvordan kan jeg unngå å treffe steinene?» tenkte jeg. «Dør jeg nå? Jeg vil ikke dø! Jeg har jo så mye uopplevd!» I neste øyeblikk lå jeg med nesa mot det grønne, myke gresset. Stråene kilte i nesa, og det luktet jord. Det sved i håndflatene, men ellers var jeg like hel.

Dette øyeblikket varer egentlig bare noen sekunder, kortere enn det tar å lese det, men leseren lever seg inn i situasjonen. Det gir en helt annen effekt enn å skrive: Da mistet jeg plutselig fotfestet og falt ned fra stupet. Heldigvis traff jeg gresset og ikke steinene, så jeg skadet meg ikke. Jeg fikk bare noen skrubbsår i håndflatene.

Du kan oppnå en enda sterkere effekt hvis du utvider øyeblikket ved å bruke dramatisk presens Når du skifter fra fortid til nåtid, oppnår du at leseren kommer tettere på handlingen.

Han merket at forfølgeren nærmet seg. Han løper fortere. Pulsen stiger. Hjertet banker i brystet.

Valg av språk og stil er ofte med på å gi noveller og andre skjønnlitterære tekster et spesielt særpreg. En ekstrem variant av dette kan være å skrive hele novellen på dialekt:

Det også var lættis episode i dag fordi vi har om norske partiene, og det finnes så jævla mange mongo partier. Vi hadde oppgave å gå til byen og intervjue alle bodene, så Ibra gikk bort til et hvitingparti på Karl Johan og spørret noen spørsmål, og de bare: alle utlendinger må ut, alle utlendinger er terrorister i Afghanistan, og først Ibra prøvde å si tilbake, men til slutt han bæda helt og nesten spytta på skoa til schtøgge poteten (…)

Fra Alle utlendinger har lukka gardiner av Maria Navarro Skaranger

Med en slik stil blir teksten mer personlig. Det blir lettere å leve seg inn i situasjonen og komme nær jeg­fortelleren, i tillegg til at miljøet i novellen kommer tydeligere fram. For en leser som ikke kjenner så godt til denne multietnolektiske stilen, kan nok teksten bli vanskelig å forstå, så tenk nøye gjennom hvem som er leseren av teksten din. En mellomting kan derfor være å bruke slang eller dialekt kun i replikkene. Slik kan du skape en sterkere personskildring.

«Ting er så pes her ass. For mye drama», sa hun og ansiktet hennes når hun sa det, det forma seg i en slags grimase, sånn som gutter lager når de poserer som gangstere. Det plagde meg, det også.

4. Hva slags språk og stil skal jeg bruke?

Fra Tante Ulrikkes vei av Zeshan Shakar (Replikkene er på multietnolekt, resten av teksten er på bokmål.)

Les mer om multietnolekt på s. 264–265.

– Da e slutt, seier ho. Ho seier det frå eit land langt borte.

– Da går ikkje lenger. Eg har visst det heila tio, Svein.

Fra «Eg står her og skal slå opp med ei jente» av Rune Belsvik, side 46. (Replikkene er på dialekt, resten av teksten er på nynorsk.)

Slutten bør være overraskende, men også åpen. Det vil si at den skal kunne tolkes på flere måter slik at leseren kan dikte videre. Samtidig skal det ikke være tvil om at dette er slutten på fortellingen. Her er noen eksempler på åpen slutt:

Hun åpnet øynene sakte. Han stod der ennå. Hun skjønte at hun ikke slapp unna.

Jeg hadde tapt, men allikevel føltes det ikke som et tap. Kanskje det heller var en ny begynnelse?

Han rekker fram hånda: «Tusen takk for hjelpen! Uten deg hadde dette aldri gått.» Hun ser på ham: «Ja, da er det vel ikke mer bruk for meg. Jeg får vel dra hjem.» Hun begynner å gå sakte nedover gata. Da roper han etter henne: «Du kan gjerne bli værende!» Hun stopper.

6. Hvilken tid skal jeg skrive novellen i?

Noveller kan skrives i fortid (preteritum) eller nåtid (presens). De to tidene kan gi ulik effekt. Velger du presens, kan leseren oppleve mer nærhet til det som skjer:

Jeg lå og kjente hvordan sola varmet. Det var deilig, og jeg merket at jeg slappet av.

Jeg ligger og kjenner hvordan sola varmer. Det er deilig, og jeg merker at jeg slapper av.

Som en hovedregel er det lurt å holde seg til én tidsform gjennom hele novellen. Du bør sjekke at du har gjort dette på slutten av skriveprosessen. Tips: Har du problemer med å holde deg til én tid, skriv i fortid (preteritum).

Fortid

Nåtid

Noen ganger kan du skifte fra preteritum til presens for å oppnå en effekt. Les om dramatisk presens s. 52.

5. Hvordan skal jeg avslutte novellen?

Retrospektiv teknikk

I noveller er det svært vanlig å bruke retrospektiv teknikk. Det betyr at noe som har skjedd før selve handlingen i novellen, kommer fram gjennom replikker og tankereferater. I «Eg står her og skal slå opp med ei jente» på side 46 tenker for eksempel hovedpersonen tilbake på hvordan han ble sammen med kjæresten sin. På den måten forstår leseren mer og mer etter hvert som hun leser teksten.

Frampek

For å få leseren til å bli nysgjerrig på hvordan novellen fortsetter, kan du bruke frampek. Et frampek er et hint om noe som kommer til å skje senere. Ofte sier frampeket noe om den store konflikten eller spenningstoppen. Det kan være et symbol, replikker, kommentarer eller noe som skjer. Eksempler på frampek:

En kommentar om noe som kommer til å skje. Leseren skjønner at det vil skje noe med én av personene:

Hadde jeg visst at dette var siste gang jeg så ham, ville jeg nok ikke sagt akkurat de ordene.

En replikk som forteller noe om en skjult egenskap som vil komme fram senere:

«Han er nok ikke så snill som du tror», sa hun.

Fuglen symboliserer frihet, så dette gir et hint om at jeg­personen vil bli fri:

En fugl lettet og fløy mot himmelen idet jeg lukket døra bak meg.

Symbol

Mange noveller har et symbol som går igjen gjennom hele teksten eller deler av teksten, og som forteller noe mer om temaet og handlingen. Typiske symboler er farger, dyr eller gjenstander.

På neste side finner du en liste over noen typiske symboler.

7. Hvordan kan jeg skape det lille ekstra?

Fugl

Lam

Ørn Slange

Ugle

Ring

Bur

Rødt

Grønt

Hvitt

Svart

Gult

Kveld, solnedgang

Dag, soloppgang

Natt

Tre

Frihet

Uskyld, renhet

Styrke, frihet

Sluhet, falskhet

Visdom

Evighet, helhet, harmoni, trofasthet

Fangenskap, undertrykkelse

Kjærlighet, fare, død

Håp, natur

Fred

Sorg, død, hat

Falskhet, svik

Melankoli, sorg, tap

Håp

Mystikk, skrekk

Liv, håp

Helst bør du lage dine egne symboler, skreddersydd til din tekst.

Det meste av det du skriver i en novelle, skal ha betydning for temaet. Et godt symbol kan også brukes til å skape en spennende avslutning. Hvis hovedpersonen i novellen din opplever manglende frihet i livet sitt, kan du nesten som en slags tilfeldighet skildre nabohunden som stadig bjeffer fordi den er lenket fast. Kanskje stopper bjeffingen mot slutten av novellen, slik at leseren må tenke selv:

▸ Slapp noen hunden fri? (Det er håp for hovedpersonen.)

▸ Eller ga hunden opp? (Det er ikke håp for hovedpersonen.)

Eksempler på typiske symboler. Bruk gjerne disse i din egen novelle.

Eksempel på et skreddersydd symbol

Les Karens jul på

s. 105 i Synopsis

Lesebok.

Allusjon

Allusjon er å bruke trekk fra andre, kjente tekster i din egen tekst. For at det skal ha en effekt, må det være hentet fra tekster som leseren kjenner til. Du kan hente allusjoner fra andre noveller, romaner og eventyr, men også sangtekster og filmer. Det er også vanlig å hente allusjoner fra religiøse tekster, som for eksempel Bibelen. Novellen «Karens jul» inneholder en allusjon til Bibelen.

Allusjoner i «Karens jul»

Karens Jul

Karen føder et barn ved juletider i et skur.

Barnet dør etter tre dager.

Bibelen

Jesus ble født i en stall. Jesus stod opp etter tre dager.

Noen ganger er allusjoner veldig tydelige:

Dersom hovedpersonene i novellen din heter Per, Pål og Espen, er det naturlig å anta at du bygger på eventyret om Askeladden. Det kan for eksempel være Espen som er helten, mens de to andre brødrene er mindre sympatiske. Hvis Espen ikke oppnår det han ønsker, skaper du en overraskende effekt, teksten bryter med det leseren forventer.

Men det er også vanlig at allusjonene er litt mer skjulte, slik at leseren må lese mellom linjene for å forstå sammenhengen.

Slik kan du bruke allusjoner i din egen novelle

Eksempel på noe som kan skje i din novelle

Hovedpersonen mister en sko.

Betydning

Allusjon til Askepott

▸ Får hovedpersonen «prinsen» sin?

▸ Personen er en annen enn folk tror.

Hovedpersonen hører sangteksten Hey Jude, don't make it bad Take a sad song and make it better bli spilt på kjøpesenteret.

Allusjon til sangen «Hey Jude» av The Beatles

Dette kan symbolisere at det finnes håp i en håpløs situasjon.

Gutt og jente forelsker seg, men de kommer fra hver sin gjeng som ikke kan godta hverandre.

Allusjon til historien om Romeo og Julie Romeo og Julie kunne ikke få hverandre fordi familiene deres var fiender. Det hele ender i tragedie.

novelle Oppgaver

BLI KJENT MED KAPITTELET

1. Hvorfor kan det være lurt legge en plan før man begynner å skrive en novelle?

2. Bruk oversikten på side 39 og begrunn hvorfor «Blø for drakta» (s. 12) er en novelle.

3. Hva er forskjellen på indre og ytre konflikt?

4. Hvilken synsvinkel brukes som oftest i noveller? Hva kjennetegner denne synsvinklene?

5. Forklar følgende begreper:

a. biperson

b. in medias res

c. allusjon

d. frampek

6. Hvilken effekt kan det skape å la deler av en novelle være skrevet på dialekt?

7. Les novellen «Blø for drakta» på side 12. Bruk et planleggingsskjema og vis hvordan planen for denne novellen kunne ha sett ut før forfatteren begynte å skrive.

8. Se på listen over typiske symboler på side 55. Bruk internett og utvid listen med fem nye symboler.

UNDERSØK NÆRMERE

9. Ta utgangspunkt i miljøbeskrivelsen av flykabinen på side 44.

a. Skriv innledningen til en novelle om personen som har flyskrekk. Teksten skal begynne in medias res og inneholde replikker, tankereferat, handlingsreferat og skildringer.

b. Les om teknikken vis, ikke fortell på side 51 og skriv disse setningene slik at de fungerer bedre i en novelle:

– Det var trangt om bord på flyet.

– Han gruet seg til flyet skulle ta av.

– Maten de fikk servert, smakte vondt.

– Den ene flyverten var veldig frekk.

c. Beskriv hovedpersonen og to bipersoner som kan være med i denne novellen. Se punkt 2 i planleggingskjemaet og les mer om dette på side 43.

d. Se for deg at personen sovner om bord på flyet og har et mareritt om at den ene flymotoren plutselig brenner. Bruk utvidet øyeblikk (s. 51) og beskriv øyeblikket personen oppdager den brennende flymotoren.

Synopsis er et norskverk for ungdomstrinnet. Bøkene dekker alle tre årene og er tilpasset fagfornyelsen i 2020.

Synopsis Håndbok

– Går rett på sak

– Gir en stegvis innføring i sentrale sjangre

– Er bygd opp rundt skriverammer og eksempeltekster

– Forklarer fagbegreper ved hjelp av illustrasjoner og gurer

– Gir praktiske tips under «O e stilte spørsmål» bakerst i kapitlene

Felles bok for 8.–10. trinn gir eksibilitet.

Synopsis-serien består av

– Synopsis Håndbok, 8.–10. trinn

– Synopsis Lesebok, 8.–10. trinn

– Elevressurs på nett med digital begrepsbank, grammatikkverktøy og nedlastbare skriverammer

– Lærerverktøy med ferdige undervisningsopplegg

Bøkene nnes også som d-bøker.

Synopsis Lesebok nnes dessuten som lydbok.

ISBN 978-82-11-03276-8