Systematikk og innlevelse 5. utgave by Fagbokforlaget

Thagaard fremhever mangfoldet i kvalitative tilnærminger og beskriver hvordan vi utvikler og analyserer data fra observasjon og intervju, og hvordan vi analyserer verbale og audiovisuelle uttrykksformer. Hun vektlegger også hvilke utfordringer man som forsker kan møte i løpet av feltarbeidet, og hvilke strategier man kan benytte seg av for å imøtegå disse. I denne femte utgaven har nye medier og bruk av internett fått større plass. I tillegg har forfatteren videreutviklet presentasjonen av ulike fremgangsmåter for å analysere kvalitative data, og hvordan man oppnår en hensiktsmessig tilnærming til ulike forskningsprosjekter. Eksemplene er hentet fra norske og internasjonale studier, og boken er gjennomgående oppdatert med hensyn til ny litteratur på feltet.

Systematikk og innlevelse

Tove Thagaard er professor emerita ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo. Hun har i en årrekke hatt hovedansvaret for undervisningen i kvalitativ metode for hovedfagsog masterstudenter ved samme institutt.

Hovedformålet med boken er å gi en forståelse av de kvalitative metodenes egenart og vitenskapsteoretiske grunnlag. Forfatteren behandler også de etiske dilemmaene som den kvalitative forskeren står overfor i løpet av forskningsprosessen. I boken står et interaksjonistisk perspektiv sentralt: Hvordan har forskerens deltakelse i forskningsprosessen betydning for utviklingen av data?

Tove Thagaard

Systematikk og innlevelse gir en samlet innføring i den kvalitative forskningsprosessen. Tove Thagaard tar for seg alle fasene i arbeidet, fra utforming av problemstilling og utvikling av data, til analyse og teoretisk refleksjon. Boken bygger på Thagaards undervisning i kvalitative metoder gjennom mange år, og den er velegnet for studenter i metode på høgskole- og universitetsnivå.

5. utgave

ISBN 978-82-450-2398-5

,!7II2E5-acdjif!

Tove Thagaard

Systematikk og innlevelse EN INNFØRING I KVALITATIVE METODER

5. utgave

Tove Thagaard

Systematikk og innlevelse En innfĂ¸ring iÂ kvalitative metoder 5. utgave

Copyright © 2018 Vigmostad & Bjørke AS All rights reserved ISBN: 978-82-450-2398-5 1. utgave 1998 2. utgave 2003 3. utgave 2009 4. utgave 2013 5. utgave / 1. opplag 2018 Omslagsdesign ved forlaget Forsidefoto: Joel Carillet / iStockphoto Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Sats og ombrekking: Bøk Oslo AS

Spørsmål om boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 E-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet av åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller etter avtale med Kopinor.

Forord

Siden Systematikk og innlevelse – en innføring i kvalitativ metode ble publisert første gang, har konteksten for kvalitativ forskning gjennomgått omfattende endringer. Jeg vil spesielt trekke frem hvordan utviklingen i de senere år er preget av nye perspektiver og nye tilnærminger innenfor kvalitativ forskning. I denne siste utgaven er problemstillinger, perspektiver og metoder gjennomgående oppdatert i samsvar med utviklingen på fagområdet både nasjonalt og internasjonalt. Jeg drøfter internasjonale lærebøker i teksten og henviser til bøkene som forslag til videre lesning. Boken bygger på undervisningen jeg har hatt i kvalitative metoder ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo. Gjennom forelesninger og seminarer over flere år har jeg blitt klar over de utfordringene som knytter seg til «å tenke kvalitativt». Boken gir retningslinjer for forsk ning, og presenterer mange eksempler fra kvalitative studier. Eksemplene gir leseren anledning til å lære av hvordan andre har utført sine prosjekter og hvilke utfordringer de har håndtert. Boken legger vekt på hvordan vi utfører forskning i praksis og hvilke etiske dilemmaer vi må ta stilling til underveis i forskningsprosessen. Jeg har omarbeidet og videreutviklet mange av kapitlene i denne utgaven: I diskusjonen av det vitenskapsteoretiske grunnlaget for kvalitativ forsk ning, står det interaksjonistiske perspektivet sentralt. Dette perspektivet reiser spørsmålet om hvordan forskerens tilstedeværelse har betydning for utviklingen av data. Jeg belyser dette spørsmålet gjennom flere av kapitlene i boken. I kapitlene om forskerens arbeid i felten som observatør og/eller intervjuer, utdyper jeg de utfordringer vi kan møte, og hvilke strategier vi kan anvende for å imøtegå disse utfordringene. I kapitlet om fremgangsmåter i studier av foreliggende data, utdyper jeg presentasjonen av dokumentanalyse og tekst analyse. Og jeg viderefører analyser av livshistorier, fortellinger og visuelle uttrykksformer. I kapitlene om fremgangsmåter for å analysere data fra ob-

servasjon og intervjuer, utdyper jeg hvordan de begrepene vi anvender bidrar til å fremheve meningsinnholdet i dataene og styrke forbindelsen mellom teori og data. De spørsmålene vi stiller til data mens vi er i gang med analysen, gir innspill til videre analyser og nye innsikter. Betydningen av internett i forskningen har fått mer oppmerksomhet i denne utgaven. Jeg diskuterer hvordan vi kan bruke internett i intervjuing, og hvilke etiske dilemmaer intervjuing på nettet innebærer. Internett er også en sentral arena for forskning. Vi studerer nettsteders sosiokulturelle særpreg, kommunikasjonsmønster og hvordan personer presenterer seg selv på ulike nettsteder. Takk til alle som har gitt meg inspirasjon og ideer til å revidere boken. Jeg vil spesielt takke mine kolleger ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi for mange interessante samtaler som har gitt meg gode ideer til de temaene som er innarbeidet i denne utgaven. En hjertelig takk til redaktør Kristin Eliassen i Fagbokforlaget, som har oppmuntret meg til arbeidet med den nye utgaven av boken. Hun har vært til uvurderlig hjelp og støtte med de mange praktiske oppgavene som måtte løses underveis. Oslo, juni 2018 Tove Thagaard

Systematikk og innlevelse

Innhold

Kapittel 1 De kvalitative metodenes egenart.................................... 11 1.1 1.2 1.3

1.4

1.5 1.6

Karakteristiske trekk ved kvalitative metoder ........................ 1.1.1 Forholdet mellom systematikk og innlevelse.. ................ Kvalitative og kvantitative metoder. . .................................... Utviklingstrekk i litteratur om kvalitativ metode..................... 1.3.1 Formalisering av kvalitative analyser.......................... 1.3.2 Fortolkende tilnærminger........................................ 1.3.3 Studier av visuelle og digitale uttrykksformer .. .............. 1.3.4 Betydningen av en etisk forskerpraksis........................ Forskningsetiske retningslinjer.......................................... 1.4.1 Etiske retningslinjer for studier som innebærer behandling av personopplysninger............................. 1.4.2 Informert samtykke................................................ 1.4.3 Konfidensialitet..................................................... 1.4.4 Konsekvenser av å delta i forskningsprosjekter............... Den kvalitative forskningsprosessen.................................... Oversikt over boken.........................................................

11 14 15 17 17 19 20 20 20 21 22 24 26 27 29

Kapittel 2 Det vitenskapsteoretiske grunnlaget for kvalitative metoder......................................................... 33 2.1 Symbolsk interaksjonisme, etnometodologi og fenomenologi. . .... 2.1.1 Symbolsk interaksjonisme........................................ 2.1.2 Etnometodologi. . ................................................... 2.1.3 Fenomenologi....................................................... 2.2 Hermeneutikk og kritisk teori.. ........................................... 2.2.1 Hermeneutikk. . ..................................................... 2.2.2 Kritisk teori..........................................................

34 34 35 36 37 37 39

2.3 Postmodernisme, sosialkonstruktivisme og feministisk teori...... 40 2.3.1 Postmodernisme og sosialkonstruktivisme................... 40 2.3.2 Feministisk teori. . .................................................. 42

Kapittel 3 Problemstilling og undersøkelsesopplegg. . .................... 45 3.1 Problemstilling og forskningsdesign.................................... 3.1.1 Utforming av problemstillingen................................. 3.1.2 Faglig begrunnelse for problemstillingen.. .................... 3.1.3 Samfunnsmessig begrunnelse for problemstillingen....... 3.1.4 Utforming av forskningsdesign.................................. 3.1.5 Valg av metode...................................................... 3.2 Utvalg i kvalitative studier.. ............................................... 3.2.1 Strategisk utvelging................................................ 3.2.2 Rekruttering av deltakere......................................... 3.2.3 Typiske eller spesielle utvalg?. . .................................. 3.2.4 Utvalgets størrelse. . ................................................ 3.2.5 Adgang til felten.................................................... 3.3 Etiske dilemmaer. . ..........................................................

46 46 47 49 49 53 54 54 56 58 59 59 60

Kapittel 4 Observasjon og deltakelse i felten................................... 63 4.1 Etablering i felten........................................................... 4.1.1 Adgang til felten.................................................... 4.1.2 Presentasjon i miljøet.............................................. 4.1.3 Strategiske kontakter . . ............................................ 4.2 Forskeren som observatør og deltaker................................... 4.2.1 Retningslinjer for feltarbeidet. . .................................. 4.2.2 Deltakende observasjon........................................... 4.2.3 Feltroller som er tilpasset forskerens kompetanse........... 4.2.4 Å utforme en feltrolle som aksepteres av deltakerne i felten.................................................. 4.2.5 Å observere uten å delta........................................... 4.2.6 Utfordringer under feltarbeidet. . ................................ 4.3 Åpen eller skjult observasjon?. . ........................................... 4.3.1 Kan skjult observasjon forsvares?............................... 4.4 Observasjon i egen eller en fremmed kultur?.......................... 4.4.1 Studier i fremmede kulturer. . .................................... 4.4.2 Studier i egen kultur...............................................

Systematikk og innlevelse

65 65 65 67 68 69 70 71 71 73 74 75 77 78 79 80

4.5 Relasjoner i felten.. .......................................................... 4.5.1 Forskerens posisjon . . .............................................. 4.5.2 Betydningen av forskerens nærvær............................. 4.6 Fra deltakelse i felten til utforming av feltnotater..................... 4.7 Etiske dilemmaer. . ..........................................................

81 81 82 84 85

Kapittel 5 Intervju og relasjoner i felten......................................... 89 5.1 Kvalitative intervjuer....................................................... 90 5.1.1 Ulike typer av intervju. . ........................................... 90 5.1.2 Teoretisk posisjon og intervjupraksis........................... 93 5.1.3 Forskerens kvalifikasjoner........................................ 94 5.2 Forberedelser til intervjuet................................................ 94 5.2.1 Utforming av intervjuguiden. . ................................... 95 5.2.2 Hvordan formulerer vi gode spørsmål?. . ....................... 97 5.2.3 Bruk av foto i intervjusituasjonen............................... 98 5.3 Et dramaturgisk perspektiv på intervju................................. 99 5.3.1 Regi over intervjusituasjonen.................................... 99 5.3.2 Intervjuguidens dramaturgi.. .................................... 100 5.3.3 Utfordringer i intervjusituasjonen.............................. 102 5.4 Betydningen av intervjuerens posisjon................................. 104 5.4.1 Betydning av intervjuerens kjønn............................... 106 5.4.2 Forteller intervjupersonene det de tror forskeren vil høre?. 108 5.5 Vurderinger av intervjuets kvalitet...................................... 109 5.6 Intervju på internett........................................................ 110 5.7 Fra intervjusamtale til tekst............................................... 111 5.8 Etiske dilemmaer. . .......................................................... 113

Kapittel 6 Analyser av dokumenter, verbale og visuelle uttrykksformer............................................................... 117 6.1 Dokumentanalyse........................................................... 118 6.2 Diskursanalyse.............................................................. 120 6.2.1 Eksempel på diskursanalyse..................................... 123 6.2.2 Analyser av diskurser om kjærlighet. . .......................... 124 6.3 Ulike perspektiver på fortellingsanalyser.. ............................. 126 6.4 Fortellinger og livshistorier preges av samfunnsmessige forhold. . .. 128 6.4.1 Hvordan utfører vi fortellingsanalyser?........................ 130 6.4.2 En kvinnelig forskers fortelling om sin forskerkarriere..... 131

Innhold

6.5 6.6 6.7

6.8 6.9

6.4.3 Analyse av karrierefortellingen.................................. Analyse av historier som informasjon om organisasjoner........... 6.5.1 Metaforer gir uttrykk for kulturelle mønstre.................. Visuelle metoder i samfunnsforskningen.............................. Analyse av visuelle uttrykksformer...................................... 6.7.1 Film – en helhetlig visuell uttrykksform....................... 6.7.2 TV – et mangfold av kortvarige programmer. . ................ 6.7.3 Retorikk i debatter på TV.. ........................................ 6.7.4 Såpeserien – en TV-tilpasset underholdningsform.......... Internett – en visuell og tekstlig kommunikasjonsform............. Etiske utfordringer ved analyser av diskurser, fortellinger, visuelle metoder og visuelle uttrykksformer...........................

132 135 137 139 141 142 143 144 145 145 147

Kapittel 7 Analytiske tilnærminger.. ................................................ 151 Kontekstanalyse 7.1 Å lese analytisk.............................................................. 7.2 Koding og kategorisering.................................................. 7.2.1 Koder betegner meningsinnholdet i teksten.................. 7.2.2 Klassifisering i kategorier......................................... 7.3 Analyse og koding i praksis.. .............................................. 7.4 Analyse av premisser for innflytelse..................................... 7.5 En komparativ analyse av premisser for innflytelse.................. 7.6 Etiske dilemmaer ved kontekstanalyse.................................

152 153 153 154 155 159 161 167

Kapittel 8 Analytiske tilnærminger.. ................................................ 171 Temaanalyser 8.1 8.2 8.3 8.4 8.5

Betydningen av begreper i kvalitativ analyse.......................... Spørsmål til data gir retningslinjer for analysen...................... Kombinasjoner av analytiske tilnærminger............................ Bruk av dataprogrammer i kvalitative analyser....................... Etiske dilemmaer knyttet til temaanalyser ............................

172 174 176 177 179

Kapittel 9 Teori og data.................................................................... 181 9.1 Tolkning og teoriutvikling. . ............................................... 182 9.1.1 Modeller.............................................................. 183 9.2 Teoriutvikling og forskerens forforståelse.............................. 184

Systematikk og innlevelse

9.2.1 Empiribasert teoriutvikling...................................... 9.2.2 Utgangspunkt i tidligere teori. . .................................. 9.2.3 Mellom teori og empiri............................................ 9.3 Reliabilitet og validitet i kvalitativ forskning.......................... 9.3.1 Reliabilitet – vurdering av forskningens pålitelighet........ 9.3.3 Validitet – vurdering av grunnlaget for tolkninger.. ......... 9.3.4 Forskerens tilknytning til miljøet .. ............................. 9.3.5 Betydningen av deltakernes vurderinger...................... 9.3.6 Vurderinger av tolkninger i forhold til resultater fra andre studier........................................................ 9.3.7 Faglige kontroverser om motstridende tolkninger........... 9.4 Forskningsresultatenes overførbarhet.. ................................. 9.4.1 Forskeren argumenterer for overførbarhet.. ................... 9.4.2 Gir gjenkjennelse grunnlag for overførbarhet?.. .............. 9.5 Etiske dilemmaer i forholdet mellom teori og data.. ..................

185 186 186 187 187 189 190 191 191 192 193 194 195 196

Kapittel 10 Presentasjon av kvalitative tekster................................. 199 10.1 Den kvalitative teksten..................................................... 10.1.1 Forholdet mellom teori og empiri i kvalitative tekster. . ..... 10.1.2 Presentasjonsform.. ................................................ 10.2 Etiske sider ved publisering av forskningsresultater................. 10.2.1 Betydningen av å skjule deltakernes identitet................ 10.2.2 Informert samtykke................................................ 10.2.3 Vurdering av konsekvenser for deltakerne.. ...................

200 201 203 204 205 207 208

Litteratur........................................................................ 211 Stikkord........................................................................... 219

Innhold

Kapittel 1

De kvalitative metodenes egenart

1.1

Karakteristiske trekk ved kvalitative metoder

Kvalitative metoder er et felt i utvikling. Feltet preges av entusiasme, spenning og nye muligheter for forskning. Kvalitative metoder studerer livet fra innsiden og retter oppmerksomheten mot hvordan vi lever vårt liv. Feltet preges av nye perspektiver, nye metoder og nye områder for forskning. Utviklingen av kvalitative metoder gjenspeiler endringer i samfunnet. Tradisjonelt har kvalitative metoder blitt forbundet med forskning som innebærer nær kontakt mellom forsker og personer i felten, som ved deltakende observasjon og intervju. Vårt samfunn preges i økende grad av en visuell kultur. Nye metoder gjenspeiler denne utviklingen. Analyser av verbale og visuelle uttrykksformer har blitt mer utbredt innenfor kvalitativ forskning. I de senere år har studier av nettsteder og digital kommunikasjon blitt en viktig kilde for kvalitative analyser. En viktig målsetting med kvalitative tilnærminger er at vi oppnår en forståelse av sosiale fenomener. I studier som er preget av en nær kontakt mellom forskeren og deltakere i felten, som ved deltakende observasjon og intervju, gir metodene et grunnlag for at vi kan utvikle en forståelse av sosiale fenomener på bakgrunn av de kontaktene vi etablerer i løpet av den tiden vi er i felten. Intervjusamtaler bidrar til at vi kan utvikle en forståelse av hvordan personer opplever og reflekterer over sin situasjon. Observasjoner i felten gir innblikk i hvordan personer forholder seg til hverandre. Analyser av verbale uttrykksformer gir oss en forståelse av mønstre som preger måter vi kommuniserer på. Analyser av visuelle og digitale uttrykksformer gir oss en forståelse av trekk som er karakteristiske for vår kultur.

Hvordan begrunner vi valget av kvalitative metoder? Kvalitative tilnærminger gir grunnlag for at vi kan fordype oss i og utføre intensive analyser av de sosiale fenomenene vi studerer. Studier i felten egner seg godt til å studere personlige og sensitive emner, som kan omfatte private forhold i personers liv. Når forskningsspørsmålene betinger et tillitsforhold mellom forsker og personer i felten, kan kvalitative metoder være særlig velegnet. Valg av kvalitative metoder er knyttet til hvor tilgjengelige personer er for forskning. For noen grupper kan en nær kontakt med en forsker være avgjørende for at de er villige til å delta i et forskningsprosjekt. I studier av marginale grupper må vi være forberedt på å bruke lang tid på å etablere kontakter med personer i felten. Dette er en grunn til at forskning på svakerestilte grupper i samfunnet ofte har benyttet kvalitative metoder. Hvor godt vi kjenner til det feltet vi skal studere, har også betydning for hvilken metode vi velger. Kvalitative metoder egner seg godt til studier av temaer som det er lite forskning på fra før, og hvor det derfor stilles særlig store krav til åpenhet og fleksibilitet. Studier av nye kulturelle fenomener er et godt eksempel på dette. En styrke ved kvalitative tilnærminger er at vi kan studere fenomener som det er vanskelig å få tilgang til ved andre metoder, skriver Silverman (2014:18). Vi inndeler kvalitative metoder i fem kategorier. En tilsvarende inndeling finner vi i de fleste lærebøker: • observasjon • intervju • analyse av foreliggende tekster og visuelle uttrykksformer • analyse av audio- og videoopptak • internett Vi skal presentere kategoriene nærmere: Intervju og deltakende observasjon er de to mest brukte metodene innenfor kvalitative tilnærminger. De fleste kvalitative studier i andre disipliner enn antropologi er basert på intervju. Intervjuer gir innsikt i personers opplevelser, synspunkter og selvforståelse. De personene vi intervjuer, kan fortelle om hvordan de opplever sin livssituasjon, og hvordan de forstår sine erfaringer. Deltakende observasjon har en spesielt fremtredende plass innenfor antropologi, og metoden har blitt mer utbredt i sosiologiske studier. Observasjon egner seg godt til å gi innsikt i personers atferd og hvordan personer forholder seg til hverandre. Når vi som forskere deltar sammen med de personene vi studerer, og samtidig ob-

Systematikk og innlevelse

serverer, får vi et godt grunnlag for å forstå den sosiale sammenhengen som personene er en del av. Karakteristisk for både deltakende observasjon og intervju er at vi etablerer en direkte kontakt med personene vi studerer. Den kontakten vi får med personer i felten, gir oss et viktig grunnlag for hvordan vi utvikler data. Samtidig innebærer feltarbeidet utfordringer vi må håndtere underveis i forsk ningsprosessen. Vi diskuterer utfordringer i feltarbeidet i kapitlene om observasjon og intervju. Foreliggende tekster kan representere egne datakilder, og de kan benyttes som supplement til observasjon og intervju. Både offentlige dokumenter som er knyttet til virksomheten i organisasjoner eller institusjoner, og private dokumenter som brev og dagbøker representerer relevante kilder for kvalitative analyser. I studier av visuelle uttrykksformer kombinerer vi ofte analyser av det verbale og det visuelle, som for eksempel studier av filmer, TV-programmer og internett (Markham 2016:230–233). Vi studerer også visuelle uttrykksformer som fotografier og malerier ved hjelp av kvalitative metoder (Rose 2012:1–27). Silverman (2014:274–279) fremhever fordeler ved å analysere opptak av hva han betegner som «naturlig forekommende data». Det vil si opptak av aktiviteter og samtaler som har funnet sted uten at forskeren har tatt initiativ til handlingene (ibid.:274). Denne typen data preges ikke av at det er en forsker til stede, men vi har innflytelse over dataenes utforming når vi overfører opptakene til tekst. Opptak av samtaler gir data som egner seg for konversasjonsanalyser og diskursanalyser (Hepburn & Potter 2007). Internett representerer ulike muligheter for kvalitativ forskning. Vi anvender internett som en forskningsmetode, når vi foretar intervjuer via nettet. Online intervjuing gir tilgang til personer over store geografiske områder. Analyser av ulike nettsteder, gjenspeiler digitaliseringen av vår kultur. Vi studerer det sosiale livet på internett, den internettmedierte sosiale kulturen som uttrykker hvordan personer presenterer seg selv og sitt sosiale liv på etablerte nettsteder (Markham 2018:656–658). Et fellestrekk for de fleste kvalitative tilnærmingene er at de data vi analyserer, kommer til uttrykk i form av en tekst. Teksten kan beskrive personers handlinger, utsagn, intensjoner og perspektiver. Hvilken form teksten har, er avhengig av hvilken metode vi benytter. Når vi har vært ute i felten, kan teksten være i form av notater fra intervjuer eller observasjoner. Tekstene kan også inneholde utskrifter av opptak fra intervjuer. I analyser av dokumenter arbeider vi med tekster. I studier av visuelle uttrykksformer og

1 De kvalitative metodenes egenart

opptak basert på audiovisuelle hjelpemidler kombinerer vi ofte analyser av det verbale og det visuelle.

1.1.1

Forholdet mellom systematikk og innlevelse

Bokens tittel, Systematikk og innlevelse, refererer til to sentrale sider ved kvalitativ forskning. Innlevelse er viktig for at vi kan utvikle en forståelse av sosiale fenomener. Når vi setter oss inn i den sosiale situasjonen som de personene vi studerer er en del av, kan vi utvikle forståelse for hvordan personene lever sitt liv. Det er viktig at vi er åpne og mottakelige for inntrykk som kan gi innsikt i sosiale situasjoner. Den intuitivt pregede innlevelsen kan både bidra til at vi utvikler gode kontakter i felten, og gi oss ideer til hvordan vi kan forstå det vi ser og hører under arbeidet i felten. Systematikk handler om fremgangsmåter i forskningsprosessen. En systematisk tilnærming er basert på at vi har et reflektert forhold til viktige beslutninger i løpet av prosessen. Det vil si at vi baserer de valgene vi foretar i løpet av forskningsprosessen, på grundige og omfattende vurderinger. Når vi fremhever betydningen av systematikk som viktig i forskningsprosessen, retter vi oppmerksomheten mot at vi reflekterer over hvilke avgjørelser som er strategiske for at vi kan utvikle en helhetlig forståelse av de sosiale fenomenene vi studerer. Det er viktig at vi gjør rede for de fremgangsmåtene vi anvender, og hvordan vi vurderer sammenhenger mellom teoretisk utgangspunkt, problemstilling og opplegg for utvikling og analyse av data. De begrunnelser vi gir for de beslutningene vi foretar i løpet av prosjektet, gir et grunnlag for at utenforstående kan vurdere kvaliteten av forskningsarbeidet. Systematikk har sin motpol i spontanitet. Den forståelsen vi utvikler i løpet av arbeidet, kan komme plutselig og uventet, «som lyn fra klar himmel». Kreativiteten følger sin egen prosess. Vi kan vurdere utviklingen av en teoretisk forståelse som et «svart-boks-fenomen»: Det vi si at vi kan identifisere hva som kommer inn, og hva som kommer ut, men vi kan ikke fullt ut gjøre rede for hva som skjer mellom disse punktene. Den kvalitative forskningsprosessen kjennetegnes både ved systematikk og spontanitet. Innlevelse i de sosiale fenomenene vi studerer, gir oss et grunnlag for å utvikle forståelse for disse. Begrepet innlevelse har i særlig grad referanse til studier som er preget av at vi har nær kontakt med de personene vi studerer, som når vi observerer og/eller intervjuer. Studier av foreliggende tekster og visuelle uttrykksformer er i større grad preget av distanse. Kvalitativ forsk ning har et mer distansert preg når vi anvender kilder som er produsert før

Systematikk og innlevelse

forskningsprosjektet starter. I forhold til denne typen studier har innlevelse referanse til at vi utvikler en forståelse av de sosiale fenomener vi studerer. Hvordan relaterer forholdet mellom systematikk og innlevelse seg til ulike tilnærminger til kvalitativ metode? Kvalitative forskningsopplegg spenner over et vidt felt. Den ene ytterligheten er eksplorerende studier. Prosjektet tar utgangspunkt i en problemstilling som vi utvikler videre og presiserer i løpet av prosjektet. Vi kan også utvikle metodene i løpet av prosjektet. Et formål med eksplorerende studier er at vi utforsker et felt som det er lite kunnskap om fra før. Antropologiske studier av fremmede kulturer er et eksempel på denne tilnærmingen. En målsetting med denne type studier er at vi utvikler en analytisk basert forståelse av sosiale fenomener. Forskningsopplegget innenfor eksplorerende studier preges av fleksibilitet. Den andre ytterligheten representerer et mer strukturert opplegg. Vi arbeider ut fra en relativt presist definert problemstilling, og problemstillingen definerer metodiske fremgangsmåter og retningslinjer for hvordan vi analyserer data. Formålet med et forskningsprosjekt kan være å utvikle ny kunnskap, nyansere etablert kunnskap, videreutvikle en etablert teori eller utforme nye teoretiske perspektiver. Begrepene systematikk og innlevelse er særlig godt egnet til å fange opp ulike sider ved den kvalitative forskningsprosessen. Denne boken vektlegger at kvalitativ forskning både kan knyttes til systematiske beslutningsprosesser og til intuisjon og refleksjon. Tittelen Systematikk og innlevelse gjenspeiler dette. Innlevelse gir et grunnlag for at vi kan utvikle forståelse av de fenomener vi studerer, og vi kan utvikle teoretiske perspektiver. En systematisk tilnærming er basert på at vi reflekterer over de beslutningene vi kommer frem til underveis, og at vi begrunner de vurderingene som ligger til grunn for de konklusjonene vi kommer frem til.

1.2

Kvalitative og kvantitative metoder

Hva består forskjellen mellom kvalitative og kvantitative metoder i? Karakteristisk for kvalitativ forskning er at vi søker en forståelse av sosiale fenomener, enten ved en nær kontakt med deltakere i felten ved intervju eller observasjon, eller ved analyser av tekster og visuelle uttrykksformer. Denzin & Lincoln (2018:1–2) fremhever at begrepet kvalitativ innebærer å fremheve prosesser og mening som ikke kan måles i kvantitet eller frekvens. Repstad (2007:16) hevder at ordet kvalitativ viser til kvalitetene, det vil si til egen skapene eller karaktertrekkene ved de sosiale fenomener vi studerer. Ifølge

1 De kvalitative metodenes egenart

Neuman (2000:16) studeres fenomeners utbredelse og antall ved hjelp av kvantitative metoder. Følgelig kan kvantitative studier omfatte store utvalg, mens kvalitative studier kan gi mye kunnskap om få enheter. Kvantitative forskere baserer seg på metoder som innebærer større avstand. De kvalitative og kvantitative tilnærminger innebærer vesentlige ulikheter i hvordan forskningen legges opp, og de data undersøkelser fører til. Grønmo (2016:143–147) legger vekt på at kvantitative undersøkelsesopplegg er preget av et strukturert design som er basert på avstand og selektivitet i relasjon til kildene. Problemstillingene i kvantitative studier er rettet mot statistiske generaliseringer. Resultatene fra kvantitative studier kan karakteriseres ved et avgrenset og enhetlig datasett som gir grunnlag for at tolkningene kan få en presis form. Kvalitative studier kjennetegnes ved at metodeopplegget er preget av fleksibilitet. Vi kan endre utformingen av prosjektene i løpet av undersøkelsesprosessen, og vi kan innarbeide erfaringer og nye utfordringer underveis. Kvalitative studier som er basert på arbeid i felten, er preget av nærhet og sensitivitet i relasjon til kildene. Vi har større avstand til kildene ved analyser av tidligere etablerte data som dokumenter, ulike typer av tekster og visuelle uttrykksformer. Uansett typer av data er kvalitative studier rettet mot at vi utvikler en forståelse av de sosiale fenomenene vi studerer. Kvalitative og kvantitative metoder er basert på en ulik forskningslogikk. Det har konsekvenser for både forskningsprosessen og for hvordan vi vurderer resultatene av forskningen. Kvalitative metoder, som deltakende observasjon og intervju, er basert på et subjekt–subjekt-forhold mellom forsker og de personer vi studerer. Kontakten vi har med deltakere i felten, har betydning for hvordan vi utvikler data. Følgelig er det viktig at vi reflekterer over hvordan deltakernes atferd og måter å snakke om sin livssituasjon på kan være preget av forskerens nærvær. Kvantitative metoder, som strukturert observasjon og spørreskjema, er basert på distanse mellom forskeren og personer som deltar i prosjektet. Fors keren representerer en utenforstående og er en iakttaker av de fenomenene han eller hun studerer. Vi kan likevel ikke derfor se bort fra betydningen av forskerens påvirkning. I studier som anvender spørreskjema, vil de svarene deltakerne gir, være preget av måten spørsmålene stilles på, og hvordan svarkategoriene er utformet. Men i og med at forskeren ikke inngår i en direkte relasjon med personene som deltar i prosjektet, vil ikke forskeren prege forsk ningsprosessen på tilsvarende måte som ved kvalitative studier.

Systematikk og innlevelse

Det er også prinsipielle skillelinjer mellom kvalitative og kvantitative analyser av tekster. Kvalitativ tekstanalyse kjennetegnes ved at forskeren fortolker tekstens meningsinnhold på grunnlag av de virkemidler som anvendes i teksten. Vi benytter også kvalitativ tekstanalyse i studier av auditive og visuelle presentasjoner når formålet med studien er å analysere hvordan de virkemidler som anvendes i presentasjonen, fremhever tekstens meningsinnhold. Kvantitative analyser av tekster innebærer at vi klassifiserer innholdet innenfor forhåndsdefinerte kategorier og beregner antall enheter i hver kategori.

1.3 Utviklingstrekk i litteratur om kvalitativ metode Kvalitative metoder kan føres tilbake til Chicago-skolen, som hadde en sentral plass i amerikansk sosiologi i mellomkrigstiden. Deltakende observasjon ble benyttet i studier av hvordan befolkningsgrupper i Chicago ble preget av bydelen de bodde i. Chicago-skolen har også hatt betydning for fremveksten av symbolsk interaksjonisme, slik den er presentert av blant andre W.I. Thomas og G.H. Mead. Etablering av kvalitative metoder kan også føres tilbake til studier av primitive samfunn, som ble utført av antropologer som Margaret Mead og Bronislaw Malinowski. En utbredt tradisjon innenfor kvalitativ forskning studerer avvikende grupper og grupper som er underordnet innenfor hierarkiske systemer. Forskning på temaer som omhandler marginalisering, har bidratt til å gi en stemme til maktesløse og avvikende grupper. Fordi forskning på problemer knyttet til avmakt har fått størst oppmerksomhet, har det ikke blitt rettet et tilsvarende søkelys på en tradisjon som er rettet mot å «forske oppover». Denne tradisjonen studerer overordnede grupper ut fra temaer knyttet til makt, ledelse og mobilitet. Atkinson, Coffey & Delamont (2003:95–96) er skeptiske til at kvalitative tilnærminger ensidig assosieres med å gi stemme til maktesløse og avvikende grupper. De argumenterer for at kvalitative studier bør basere seg på større bredde og variasjon både med hensyn til forskningstema og når det gjelder den sosiale posisjonen til de personer vi studerer. Kvalitative tilnærminger gir muligheter til å studere sosiale handlinger og sosial organisasjon innenfor et mangfold av sosiale settinger, og bidrar til at vi kan utforske kompleksiteten i sosialt liv.

1.3.1

Formalisering av kvalitative analyser

I den tidlige perioden av kvalitativ forskning var det i liten grad fastlagte retningslinjer for analyser av kvalitative data. I slutten av 1960-årene utvi-

1 De kvalitative metodenes egenart

klet Glaser & Strauss (1967, ny utgave 2008) retningslinjer for hvordan vi kan utvikle teori på grunnlag av en systematisk analyse av data. Glaser & Strauss’ tilnærming betegnes som empiribasert teori eller «grounded theory». Corbin & Strauss (2015) har videreutviklet denne teoretiske tilnærmingen. De presenterer detaljerte retningslinjer for hvordan vi utvikler teori på grunnlag av systematiske analyser av data. Miles & Huberman (1984) har preget utviklingen av kvalitativ analyse ved å utforme retningslinjer for analyser av data. En ny utgave ved Miles et al. (2014:107–120) presenterer de systematiske fremgangsmåtene, og illustrerer gjennom utfyllende eksempler hvordan vi kan analysere data og presentere resultatene i diagrammer og matriser. En innvending mot de retningslinjer Miles & Huberman (ibid.) presenterer, er at fastlagte retningslinjer kan gjenspeile en variabeltenkning som er lite forenlig med fortolkende perspektiver. En formalisert analyse kan gi et inntrykk av at kvalitative data kan inndeles i mer presise kategorier enn de strengt tatt egner seg til. Når vi retter en ensidig oppmerksomhet mot systematisering i analysen, kan vi få et forenklet inntrykk av at systematiske fremgangsmåter i seg selv kan føre til interessante resultater og utvikling av teori. Mason (2018:187) presenterer et alternativt syn, hvor hun legger vekt på at vi bør veksle mellom fremgangsmåter som bidrar til å skape oversikt over dataene, og teoretiske refleksjoner over hvordan vi kan forstå dataene. Silverman (2014:110–112) presenterer en tilsvarende tilnærming. Han advarer mot at vi reduserer analytiske utfordringer til tekniske spørsmål. Han assosierer god analyse med teoretisk refleksjon, og hevder at vi har en forpliktelse til å teoretisere over dataenes meningsinnhold for å sikre kvaliteten av kvalitativ forskning. Utviklingen de siste 20 årene har ført til et mangfold av programvare for kvalitativ analyse. Programvare er et viktig verktøy i analysen, særlig når vi har store datamengder. CAQDAS («Computer Assisted Qualitative Analysis Software») representerer en serie programmer som gir gode muligheter for å klassifisere og analysere data. Det er viktig at vi velger programmer som gir grunnlag for koblinger mellom teori og data. Seale (2013:265–269) illustrerer hvordan vi kan anvende CAQDAS både for å analysere og videreutvikle teoretiske perspektiver. Marshall & Rossman (2016:226) legger vekt på at programvare representerer et viktig hjelpemiddel, men de hevder også at programvare ikke kan erstatte den innsiktsfulle forskers refleksjoner over dataenes meningsinnhold.

Systematikk og innlevelse

1.3.2

Fortolkende tilnærminger

Kvalitative metoder er rettet mot at vi utvikler en forståelse av de fenomenene vi studerer. Kvalitative tilnærminger kan derfor knyttes til fortolkende teorier som fenomenologi, hermeneutikk og symbolsk interaksjonisme. Den vitenskapsteoretiske fortolkningsrammen danner grunnlaget for den forståelsen vi utvikler i løpet av forskningsprosessen. Fortolkende tilnærminger ble tidlig fremhevet av Geertz (1973), som la vekt på at kvalitative tekster skal inneholde thick descriptions («tykke beskrivelser»). Det vil si at teksten ikke bare skal beskrive, men også inneholde tolkninger av de fenomenene vi analyserer. Når vi fremhever tolkningens plass i den kvalitative teksten, legger vi vekt på hvordan vi tolker data og hvilken betydning vår teoretiske bakgrunn har for våre tolkninger. Det teoretiske grunnlaget i kvalitativ forskning er representert ved fortolkende, teoretiske retninger, som symbolsk interaksjonisme, fenomenologi, hermeneutikk og feministisk teori. Når vi legger vekt på den betydning tolkning har for utvikling av kvalitative data, problematiserer vi også spørsmålet om hvordan vi kan vurdere kvaliteten av forskningen. Vurderinger av forskningens kvalitet er basert på begrepene reliabilitet, validitet og generalisering. Disse begrepene var opprinnelig knyttet til kvantitativ forskning. Innholdet i begrepene reliabilitet og validitet har et annet betydningsinnhold innenfor kvalitative studier. Flere forskere, blant andre Marshall & Rossman (2016:43–50) reiser spørsmålet om de vurderinger vi foretar av forskningens kvalitet, innebærer at vi bør tenke nytt om disse begrepene. De stiller også spørsmålet om det kan være hensiktsmessig at vi benytter andre betegnelser. Diskusjonen om begrepenes innhold har imidlertid ikke ført til at det har nedfelt seg en etablert praksis som anvender alternative begreper for å vurdere spørsmålet om forskningens kvalitet. Refleksjoner over begrepenes innhold løser ikke de utfordringene vi møter når vi skal vurdere kvaliteten av forskningen. Det har derfor blitt en etablert praksis at vi opprettholder begrepene reliabilitet, validitet og overførbarhet (Mason 218:235–243; Miles et al. 2014:311–315). I denne boken anvender vi derfor disse begrepene. Reliabilitet knytter vi til spørsmålet om forskningens pålitelighet, og validitet knytter vi til spørsmålet om forskningens gyldighet. Begrepet overførbarhet knytter vi til vurderinger av spørsmålet om tolkninger som er basert på en enkelt undersøkelse, også kan gjelde i andre sammenhenger.

1 De kvalitative metodenes egenart

1.3.3

Studier av visuelle og digitale uttrykksformer

Visuelle og digitale kommunikasjonsformer har fått en økende utbredelse i samfunnet, og vi ser hvordan disse kommunikasjonsformene gjenspeiler seg i forskningen. Studier av internett som multimedium og kommunikasjonskanal har blitt mer utbredt (Gripsrud 2015:282). Rose (2012:7–10) beskriver hvordan vi kan analysere kunstformer som malerier og fotografier i et samfunnsfaglig perspektiv ved å relatere det kunstneriske uttrykket til den samfunnsmessige sammenheng det er en del av. Analyser av filmer og fjernsynsprogrammer gir perspektiver på visuelle aspekter ved vår kultur. Gripsrud (2015:213–227) utdyper hvordan ulike mediers strukturelle særtrekk preger det budskapet som formidles til seerne. Analyser av internett gir grunnlag for et mangfold av problemstillinger om nettsteders sosiokulturelle særpreg og kommunikasjonsmønster, og hvordan personers livsstil preges av deres online tilstedeværelse (Markham 2018:656–658). Silverman (2014:371–372) beskriver hvordan bruk av video i kombinasjon med lydopptak gir nyanserte data om forholdet mellom verbal og non-verbal kommunikasjon. Han refererer til en studie av kommunikasjon mellom helsepersonell og pasienter. Studien beskriver hvordan en pasient kommuniserte med legen både verbalt og ved å vise på kroppen hvor hun hadde smerter. Video-opptaket utdyper hvordan kommunikasjonen foregikk. Mange miljøer er imidlertid restriktive med å gi tillatelse til bruk av video i forskningsprosjekter, på grunn av de etiske dilemmaer dette kan medføre (Pink 2007:362–366).

1.3.4

Betydningen av en etisk forskerpraksis

Kvalitative metoder preges av en økende bevissthet om etiske retningslinjer, og forventninger om at forskere utviser en etisk praksis i sine forskningsprosjekter. For studier hvor vi har direkte kontakt med de personene vi studerer, er det utarbeidet særskilte etiske retningslinjer som definerer forskerens forhold til deltakerne. Vi presenterer de etiske retningslinjene i dette kapitlet. I slutten av hvert kapittel diskuterer vi de etiske dilemmaer vi må ta stilling til i løpet av forskningsprosessen.

1.4

Forskningsetiske retningslinjer

All vitenskapelig virksomhet krever at forskerne forholder seg til etiske prinsipper som gjelder så vel internt i forskningsmiljøer som i relasjon til omgivelsene. Etiske retningslinjer for forskningsvirksomhet krever at vi utviser redelighet og

Systematikk og innlevelse

nøyaktighet i hvordan vi presenterer forskningsresultatene, og hvordan vi vurderer andre forskeres arbeid. Normer for vitenskapelig redelighet er definert og presisert i en innstilling fra «De nasjonale forskningsetiske komiteer» (NESH 2016). Vi baserer presentasjonen av etiske retningslinjer på denne innstillingen. Det er et grunnleggende prinsipp for vitenskapelig redelighet at vi unngår å plagiere andre forskeres tekster. Plagiat anses som uakseptabelt og som et alvorlig brudd på etiske standarder. NESH (ibid.:28) definerer plagiat slik: «Plagiat i forskningsetisk forstand er å ta noe fra andre og presentere det som sitt eget uten god henvisning til kildene. Den mest åpenbare formen for plagiat er ren avskrift. Plagiat kan imidlertid også ta andre former, for eksempel bruk av ideer, hypoteser, begreper, teorier, tolkninger, design, resultater m.m.» Forskere som bruker andres ideer eller siterer fra publikasjoner eller forskningsmateriale, skal oppgi sine kilder. Utbredelsen av internett og de muligheter internett gir for å laste ned tekster, kan gjøre det enklere å kopiere fra andre. I lys av denne situasjonen er det særlig viktig at vi fremhever det etiske prinsipp om at forskere bør etterstrebe en god henvisningsskikk. NESH (ibid.:27–28) presiserer god henvisningsskikk på følgende måte: «Forskere og studenter er forpliktet til å gi mest mulig nøyaktige henvisninger til den litteratur som brukes, enten det er primær- eller sekundærlitteratur. Henvisningene bør vanligvis referere til bestemte kapitler eller sider, slik at andre kan sjekke sitatene og kontrollere henvisningene. Det forenkler etterprøving av påstander og argumentasjon, inklusive bruk av kilder.» En etisk forsvarlig henvisningsskikk bidrar til å forhindre plagiat, fordi nøyaktige henvisninger øker muligheten for at andre kan kontrollere og etterprøve referanser. Denne boken representerer en internasjonal standard for kildehenvisninger. Der hvor vi henviser til sitater, definisjon av begreper og spesielle poeng i en tekst, oppgir vi forfatter, årstall og sidetall. Der hvor vi refererer til en undersøkelse som helhet, eller generelle poeng som er gjennomgående i en tekst, oppgir vi forfatter og årstall.

1.4.1

Etiske retningslinjer for studier som innebærer behandling av personopplysninger

I studier som innebærer en nær kontakt mellom forskeren og de personer forskeren studerer, som ved deltakende observasjon og intervju, får forskeren data som kan knyttes til de personer som deltar i prosjektet. NESH beskriver særskilte etiske forholdsregler som gjelder for studier som innebærer behandling av personopplysninger.

1 De kvalitative metodenes egenart

NESH (2016:12) presiserer betydningen av at «[f]orskeren skal arbeide ut fra en grunnleggende respekt for menneskeverdet. Forskeren skal respektere forskningsdeltakernes autonomi, integritet, frihet og medbestemmelse». Forskningsprosjekter som forutsetter behandling av personopplysninger, faller inn under personopplysningsloven fra 2001. Det vil si at prosjektene er meldepliktige. For forsknings- og studentprosjekter som gjennomføres ved universiteter, høgskoler og andre forskningsinstitusjoner, skal prosjektene meldes til NSD (Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste). Forskeren må søke om tillatelse til prosjektet på et skjema som er laget for dette formål. NSD er personvernombud for disse institusjonene, og vurderer prosjektene i forhold til gjeldende forskningsetiske regler. For prosjekter som ikke tilhører disse institusjonene, må det gis konsesjon, og prosjektet må derfor meldes til Datatilsynet. Forskningsvirksomheten innen realfag og medisin representerer utgangspunktet for de etiske retningslinjene i samfunnsfag og humaniora. Uheldige konsekvenser av forskning er mer iøynefallende innenfor realfagene. Mulige skadevirkninger av samfunnsvitenskapelig forskning kan være vanskeligere å påvise. Men det innebærer ikke at etisk ansvar er mindre viktig innenfor samfunnsfagene. Den nære kontakten som kan oppstå mellom forsker og deltakere i felten, stiller spesielle krav til forskerens etiske ansvar. De etiske retningslinjene for forskning vi presenterer her, anvendes også i internasjonale lærebøker (Marshall & Rossman 2016:43–63; Kvale & Brinkmann 2015:95–112; Silverman 2014:139–159): • informert samtykke • konfidensialitet • konsekvenser av å delta i forskningsprosjekter Det er spesielle etiske utfordringer knyttet til å utføre forskning på internett når de data vi anvender, innebærer opplysninger om personer. Vi presenterer noen av disse utfordringene i kapitlene 5 og 6 hvor vi skriver om fremgangsmåter for forskning på internett.

1.4.2

Informert samtykke

Utgangspunktet for ethvert forskningsprosjekt er prinsippet om at forskeren må ha deltakerens informerte samtykke. Om ansvaret for å informere sier NESH (2016:13) «Forskeren skal gi forskningsdeltakerne tilstrekkelig informasjon om forskningsfeltet, forskningens formål, hvem som har finansiert

Systematikk og innlevelse

prosjektet, hvem som får tilgang til informasjonen, hvordan resultatene er tenkt brukt, og om følgene av å delta i forskningsprosjektet.» Denne informasjonen gir deltakerne et grunnlag for å vurdere om de ønsker å delta i prosjektet og vil gi sitt samtykke. NESH (ibid.:14) presiserer: «Når forskningen omhandler personopplysninger, må forskeren innhente samtykke fra dem som deltar i forskningen eller er gjenstand for forskning. Samtykket må være fritt, informert og uttrykkelig.» Prinsippet om informert samtykke er basert på respekten for individets råderett over eget liv, og at den enkelte har kontroll med opplysninger om seg selv som deles med andre. At samtykket er fritt, betyr at det er avgitt uten ytre press. At det er informert, betyr at deltakere i prosjektet orienteres om hva deltakelse innebærer. Det er imidlertid spesielle utfordringer knyttet til informert samtykke i kvalitativ forskning, fordi det vil alltid være noen begrensninger for hvor mye informasjon vi kan gi om prosjektet. Hvis vi gir for detaljert informasjon, kan deltakernes atferd påvirkes av det. Et relevant eksempel er prosjekter som studerer hvordan lærere forholder seg til jenter og gutter i klassen. Hvis vi er opptatt av om læreren forskjellsbehandler elever på grunnlag av kjønn, kan fyldig informasjon om dette bidra til å påvirke læreren. En konsekvens kan være at lærerne – i situasjoner hvor de blir studert – forholder seg mer likt til jentene og guttene i klassen enn de vanligvis gjør. Følgelig vil den kunnskapen vi får om hvordan læreren vanligvis håndterer klassesituasjonen, bli begrenset. Hensynet til fleksibilitet i kvalitative studier innebærer at vi kan endre opplegget for prosjektet underveis. Følgelig er det begrenset hvor mye informasjon vi kan gi om prosjektet i startfasen. Det samtykket deltakerne gir, vil derfor ikke være basert på fullstendig informasjon om prosjektet. I studier hvor vi er ute i felten, kan personer som ikke var til stede da vi introduserte prosjektet, bli involvert underveis. En konsekvens av dette er at vi observerer personer som er til stede i felten uten at de er klar over at de blir observert. Vi har fått informert samtykke fra de personer som var til stede da prosjektet startet. På den annen side er det også problemer forbundet med å avbryte samhandlingen i felten for å be om informert samtykke fra personer som blir involvert i løpet av feltarbeidet. Det er viktig at vi reflekterer over hva informert samtykke innebærer for de personene vi studerer. Vi vet ikke på forhånd hvilke innsikter dataene vil gi, og hvilke resultater vi kommer frem til. Vi kan derfor ikke gi fullstendig informasjon om hva deltakelse i prosjektet vil innebære. Personene som samtykker i å delta i et prosjekt, vet ikke hvordan forskeren vil analysere og

1 De kvalitative metodenes egenart

tolke dataene. Informert samtykke innebærer en rekke utfordringer som vi må reflektere over gjennom hele forskningsprosessen. De etiske dilemmaene som kravet om informert samtykke innebærer, betyr at vi ikke kan slå oss til ro med at deltakerne har gitt sitt samtykke i startfasen av prosjektet. Vi må være bevisst på vårt etiske ansvar gjennom hele forskningsprosessen. Det er særlig viktig at personer som deltar i prosjektet, gir sitt samtykke til presentasjonen av resultatene , hvis materialet er av en slik art at det miljøet forskeren har studert, kan identifiseres. Det er en utfordring for oss innenfor hvert prosjekt å vurdere hvilke personer vi trenger samtykke fra, og hvor mye informasjon om prosjektet det informerte samtykket skal omfatte.

1.4.3 Konfidensialitet Et annet grunnprinsipp for en etisk forsvarlig forskningspraksis er kravet om konfidensialitet. NESH (ibid.:16) presiserer: «Forskeren skal som hovedregel behandle innsamlet informasjon om personlige forhold konfidensielt og fortrolig. Personlige opplysninger skal vanligvis være avidentifisert, mens publisering og formidling av forskningsmaterialet vanligvis skal være anonymisert. I bestemte situasjoner må forskningen likevel balansere taushetsplikt og meldeplikt.» Vi må derfor være omhyggelige med å behandle informasjon fra forskningsprosjektet på en slik måte at deltakernes identitet forblir skjult. Prinsippet om konfidensialitet har altså både referanse til at deltakerne anonymiseres i presentasjonen av resultatene, og til at opplysninger om identifiserbare enkeltpersoner lagres på en forsvarlig måte. NESH (ibid.:18) lyder som følger: «Lovverket stiller strenge krav til sikker oppbevaring av lister med navn og andre opplysninger som gjør det mulig å identifisere enkeltpersoner.» Disse retningslinjene bidrar til at deltakerne kan kontrollere om sensitiv informasjon om dem selv skal gjøres tilgjengelig for andre. Kravene til anonymitet er blitt skjerpet i de senere år, og det er utarbeidet retningslinjer for hvordan vi bør anonymisere data. Hensynet til å beskytte deltakernes privatliv innebærer at vi må anvende pseudonymer eller kodenummer når vi transkriberer intervjuer. Deltakeres navn og andre identifiserbare opplysninger bør ikke forekomme på forskerens datamaskin. I tillegg til hensynet til å beskytte deltakerne har konfidensialitet også en forskningsmessig betydning. Lofland et al. (2006:52) legger vekt på at anonymisering av deltakerne i presentasjonen av resultatene bidrar til at leseren retter sin oppmerksomhet mot forståelsen av de sosiale fenomener som analysen presenterer. Når vi ikke knytter navn til utsagn i teksten, eller når

Systematikk og innlevelse

vi anvender pseudonymer, vil både forskeren og den som leser resultatene, få oppmerksomheten rettet mot generelle mønstre i dataene fremfor å forstå teksten som beretninger om spesifikke situasjoner og personer. Vi kan imidlertid oppleve dilemmaer mellom hensynet til deltakernes anonymitet og hensynet til å fremstille resultatene på en måte som oppfyller kravene til pålitelighet og etterprøvbarhet. Metodisk sett er det riktig at vi presenterer deltakerne i overensstemmelse med det inntrykket vi har fått i løpet av prosjektet. Men etisk sett er det viktig å skjule deltakernes identitet. Problemet kan være særlig vanskelig å håndtere når forskningen fokuserer på små og gjennomsiktige miljøer. Dette dilemmaet kan løses slik Fangen (2010:161) beskriver, ved at vi gir kravet til konfidensiell behandling av opplysninger prioritet fremfor kravet om å legge til rette for etterprøvbarhet. Spørsmålet om å ivareta deltakernes anonymitet har spesiell relevans i studier av kriminelle miljøer. Den tilliten deltakerne viser forskeren, er basert på at de kan stole på at forskeren ikke videreformidler sensitiv informasjon til politiet. Jankowski (1991) fremhever at det var avgjørende for kontakten med de halvkriminelle ungdomsgjengene han studerte, at han forholdt seg nøytral til de lovbruddene han fikk kjennskap til. Gjentatte ganger måtte han forsikre deltakerne om at han ville behandle all informasjon konfidensielt. Likevel ble Jankowski av og til skygget på hjemveien av representanter for ungdomsgjengene, slik at de kunne forsikre seg om at han ikke gikk til politiet. I USA kan forskere få utstedt et sertifikat som beskytter dem mot press for å avsløre informantene sine i forbindelse med rettssaker (Kvale & Brinkmann 2015:106). Sertifikatet fritar imidlertid ikke forskeren i enhver situasjon. NESH (2016:21) legger vekt på at det kan oppstå spesielle situasjoner hvor vi kan være forpliktet til å videreformidle informasjon, som for eksempel hvis vi får informasjon om at barn utsettes for overgrep eller omsorgssvikt. Da kan det være aktuelt at vi bryter med prinsippet om konfidensialitet for å beskytte et potensielt offer. De etiske overveielsene blir altså annerledes når vi får informasjon om lovbrudd eller mishandling som vi kan bidra til å avverge hvis vi formidler informasjon. Hensynet til konfidensialitet omfatter også spørsmål om gjenbruk og lagring av informasjon. Gjenbruk av data kan ikke tillates uten at de som deltok i prosjektet i første omgang, godkjenner gjenbruk (NESH 2016:17). Men gjenbruk kan likevel skape problemer for deltakerne når foreliggende data blir tatt opp til ny vurdering. Nye henvendelser til deltakerne kan bidra til at de blir minnet om problemer fra fortiden som de på et tidligere tidspunkt var åpne

1 De kvalitative metodenes egenart

om, men som de i ettertid ønsker å legge bak seg. Dette er også en grunn til at vi bør begrense dataenes lagringstid. For å ivareta hensynet til konfidensialitet bør vi være ekstra varsomme med hvordan vi lagrer data. Vi må vurdere nøye hvor lenge vi synes at det er behov for å lagre opplysninger som gjør det mulig å identifisere enkeltpersoner. NESH (ibid.:18) sier følgende om lagring av personidentifiserende opplysninger: «Dersom det er nødvendig å lagre slike opplysninger, skal de identifiserende opplysningene lagres sikkert og separat fra det øvrige forsk ningsmaterialet. Det materialet som lagres, kan inneholde et referansenummer som knytter seg til listen med personopplysningene. Alt forskningsmateriale skal oppbevares forsvarlig og utilgjengelig for uvedkommende.»

1.4.4

Konsekvenser av å delta i forskningsprosjekter

Et tredje grunnprinsipp for en etisk forsvarlig forskningspraksis er knyttet til de konsekvensene forskningen kan ha for deltakerne. NESH (2016:19) lyder som følger: «Forskeren har ansvar for å unngå at forskningsdeltakerne blir utsatt for alvorlig fysisk skade eller andre alvorlige eller urimelige belastninger som følge av forskningen.» Dette prinsippet har sammenheng med grunnverdier som NESH (ibid.:12) fremhever: «Forskeren skal arbeide ut fra en grunnleggende respekt for menneskeverdet. Forskeren skal respektere deltakernes autonomi, integritet, frihet og medbestemmelse.» Dette er generelle prinsipper, og vi må derfor ta stilling til hva prinsippene vil innebære i praksis. Vi må vurdere hvilke konsekvenser prosjektet kan ha for deltakerne. Forskerens etiske ansvar er basert på at vi beskytter integriteten til deltakerne ved å søke å unngå at forskningen medfører negative konsekvenser for dem. Det er viktig at vi tenker igjennom hvordan vi kan beskytte deltakerne mot uheldige virkninger av å være med i et forskningsprosjekt. Ideelt sett burde det være en gjensidighet mellom hva deltakerne gir av informasjon, og hva de får igjen for å være med på prosjektet. Erfaringer fra intervjuundersøkelser viser at personer vi intervjuer, synes det kan være interessant å bli intervjuet fordi de synes at de får mer innsikt i sin egen situasjon når de forteller om seg selv til en interessert lytter. Personer som blir intervjuet, kan oppleve intervjusituasjonen som en anledning til å reflektere over de temaene som blir tatt opp i samtalen med forskeren. På den annen side er det en skjevhet innebygget mellom forsker og intervjuperson. Det er forskeren som i hovedsak har fordeler av prosjektet. Og intervjuet kan ta opp temaer som er konfliktfylte for intervjupersonene, og som de kan oppleve som problematiske i ettertid.

Systematikk og innlevelse

Tove Thagaard

5. utgave

ISBN 978-82-450-2398-5

,!7II2E5-acdjif!

Tove Thagaard

Systematikk og innlevelse EN INNFØRING I KVALITATIVE METODER

5. utgave