Ferdigpakkede matvarer

Matinformasjonsforskriften har generelle bestemmelser om hvordan du skal merke matvarer. Disse gjelder også for hvordan du presenterer og reklamerer for matvarene.

Når vi kjøper en matvare i butikken, skal emballasjen gi oss informasjon om hvilke ingredienser som finnes i produktet og oversikt over innholdet av enkelte næringsstoffer. Det blir stilt strenge krav til merkingen i matinformasjonsforskriften.

Du som produsent må vite hvilke krav som er gjeldende i denne forskriften. Du finner forskriften ved å søke på «matinformasjonsforskriften» på lovdata.no. Mattilsynet har mer utdypende informasjon på nettsidene sine.

Ved å lese på pakningen skal forbrukeren få god informasjon om hva varen inneholder. Merkingen skal gi tilstrekkelig informasjon, være korrekt og ikke være villedende for kunden. Særlig viktig er det at de som har en eller annen form for allergi eller intoleranse, får informasjon om hvilke allergener varen inneholder. Det er også krav til hvordan man skal utføre, presentere og plassere merkingen. Det er Mattilsynets oppgave å kontrollere at matinformasjonsforskriften blir fulgt.

Mattilsynet har ikke kjennskap til at noen har dødd som følge av manglende merking av mat her i Norge. Men i andre land er det flere eksempler på dødsfall. For eksempel døde en person i Yorkshire av anfylaktisk sjokk etter å ha spist peanøtter. En restauranteier hadde byttet ut mandelmel med en billigere nøttemiks uten å gi informasjon om dette.

Regler for matmerking

1 Benevnelsen på matvaren skal fortelle hva slags produkt det er. Alle varer skal ha et navn eller en benevnelse, og i visse tilfeller en tilleggsbenevnelse. 2 Ingredienslisten skal opplyse om hva matvaren er laget av.

Ingrediensene skal stå i fallende vektrekkefølge. I listen skal den ingrediensen det er mest av, stå først, nest mest som nummer to, og så videre. 3 Tilsetningsstoffer, enzymer og aromaer i matvarer skal oppgis i ingredienslisten. Tilsetningsstoffer skal oppgis med

Enummer og/eller spesifikt navn. Funksjonen til tilsetningsstoffet skal også oppgis, for eksempel «antioksidant». 4 Stoff som kan fremkalle allergi eller intoleranse, skal være fremhevet i ingredienslisten, for eksempel med fet, understreket eller kursiv skrift, slik at de blir mer synlige.

15 regler for matmerking. Kilde: Mattilsynets publikasjon «Matmerking – Kort om merking av matvarer, med sjekkliste» 5 Mengdeopplysninger om ingredienser skal oppgis dersom en ingrediens er fremhevet i merkingen med tekst eller illustrasjoner. Det skal stå hvor mange prosenter av denne ingrediensen eller kategorien av ingredienser det er i produktet. For eksempel hvor mye havre det er i et havrebrød. 6 Nettoinnhold, som er hvor mye av varen pakningen inneholder, skal oppgis i vekt eller volum. 7 Holdbarheten skal oppgis med «Best før ...» eller «Siste forbruksdag ...». Ferske bakervarer, frisk frukt og grønt er eksempler på matvarer som er unntatt fra dette kravet. 8 Vilkår for oppbevaring og bruk må oppgis i merkingen dersom det er nødvendig. 9 Navnet eller forretningsnavnet og adressen til den driftsansvarlige som selger matvarer i sitt navn eller firmanavn, skal stå på emballasjen. 10 I noen tilfeller skal man oppgi opphavsland, for eksempel for honning, frisk frukt og ferskt kjøtt. For poteter og enkelte frukter skal man opplyse om sort. 11 Bruksanvisning dersom det er nødvendig for at matvaren kan brukes på rett måte. 12 Alkoholinnhold skal oppgis når innholdet av alkohol overstiger 1,2 volumprosenter. Alkoholstyrken skal oppgis med symbolet % vol. 13 Næringsdeklarasjonen gir informasjon om næringsstoffene i maten. Salt, eddik og te er eksempler på produkter som er unntatt fra dette kravet. 14 Særlige merkekrav som gjelder for enkelte matvarer. 15 Frivillige næringsmiddelopplysninger som blir gitt, skal oppfylle kravene i regelverket. Eksempler på dette kan være

Brødskala'n, nøkkelhullet eller ernærings og helsepåstander. Merkingen skal være godt synlig og lett leselig. Krav til minste skriftstørrelse er 1,2 mm (xhøyde) på obligatoriske opplysninger. Dersom den største flaten på emballasjen er mindre enn 80 cm2, skal skriftstørrelsen være minst 0,9 mm. Benevnelse, nettoinnhold og eventuelt alkoholinnhold skal stå i det samme synsfeltet. Det samme gjelder for obligatoriske tilleggsopplysninger til benevnelsen, som for eksempel «dypfryst». På rund emballasje er det akseptert at forbrukerne må dreie litt på produktet for å se alle opplysningene.