Andre typer merking

Det finnes flere merkeordninger enn merking av næringsinnhold eller allergener. Jungelen av ulike typer produkter har gitt et behov for enkelt å kunne kommunisere hva som er innholdet i produktet, hvor mye det er av innholdet eller hvor sunt det er å spise sammenlignet med andre produkter. Slike merkeordninger kan hjelpe forbrukeren til å velge for eksempel sunnere eller mer miljøvennlig.

Hvor matvaren kommer fra er også noe mange forbrukere er interessert i, og både myndighetene, bøndene og kommersielle aktører ønsker at særlig norsk mat og norske råvarer skal løftes frem. Det kan gjøre vilkårene for bønder, fiskere og andre råvareprodusenter i landet vårt bedre, samtidig som utsalgssteder og turistnæringen kan få tilby unike produkter som vi kan være stolte av.

Brødskala'n

Hvor grovt et brød er, kan være vanskelig å vurdere ut fra utseendet. Merkeordningen Brødskala'n er utviklet for at du skal kunne vite hvor grove ulike brødvarer er. Helsemyndighetene i Norge har utarbeidet kostholdsråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer. Ett av disse rådene er: «Spis grove kornprodukter hver dag».

Brødskala'n er utviklet i samarbeid med Helsedirektoratet, Mattilsynet og Forbrukerrådet. Den er en frivillig merkeordning for bakeribransjen, og Baker- og Konditorbransjens Landsforening er merkeeier. Merkingen viser hvor mange prosent hele korn, sammalt mel og kli det er i brødet i forhold til total melmengde. Merkeordningen inkluderer ikke innhold av frø, nøtter eller andre ingredienser som kan virke inn på fiberinnholdet i brødet. Hvor grovt brødet er, kommer an på hvor mye sammalt mel, hele korn og kli det er i brødet.

→ Fint brød 0–25,9 % sammalt mel eller hele korn → Halvgrovt brød: 26–50,9 % sammalt mel eller hele korn → Grovt brød: 51–75,9 % sammalt mel eller hele korn → Ekstra grovt brød: 76–100 % sammalt mel eller hele korn

98 %

I tillegg til å se hvilken grovhetskategori brødet tilhører, kan du se den helt presise grovhetsgraden oppgitt i prosent.

Matvarer som har fått nøkkelhull på emballasjen, har høyere innhold av fiber og lavere innhold av fett, salt og sukker enn andre matvarer de kan sammenlignes med.

63 % 32 % 2 %

Nøkkelhullordningen

Nøkkelhullordningen skal hjelpe forbrukeren å ta sunnere valg. Matvarer merket med nøkkelhullet inneholder mer fiber og fullkorn og mindre fett og mettet fett, sukker og salt, sammenlignet med andre matvarer av samme typen.

Nøkkelhull er en offentlig frivillig merkeordning for sunnere matvarer. Det er satt krav til minimumsinnhold av fiber og maksimumsinnhold av fett, salt og sukker, slik at for eksempel godteri aldri kan få nøkkelhull, selv om kanskje en type potetgull inneholder mindre fett enn en annen. I tillegg er det satt krav til minimumsinnhold av sammalt mel (fullkorn), grønnsaker, frukt og bær i noen matvaregrupper.

Merkeordningen gjelder først og fremst ferdigpakkede matvarer. Nøkkelhullmerket blir da satt på emballasjen. Næringsmidler som ikke er ferdigpakket, men som likevel kan merkes med nøkkelhull, er blant annet brød og knekkebrød. Nøkkelhullet kan da settes på skilt, plakater eller lignende i nærheten av der produktet er plassert i utsalget.

Ferdigpakkede matvarer med nøkkelhull skal ha næringsdeklarasjon på emballasjen, slik at forbrukeren skal kunne lese mer om hva matvaren inneholder. For matvarer som ikke er ferdigpakket skal virksomheten kunne opplyse om hva som gjør at de har kommet frem til at de kan merke med nøkkelhullet.

For at et produkt skal kunne få dette merket, må minimum 75 % av råvarene være norske, produktet må være norskprodusert, og gårdsbruket der råvaren kommer ifra, må følge en standard for hensyn til dyr, mennesker og miljø.

Nyt Norge

Målet med merkeordningen Nyt Norge er å vise at produktet er av norsk opphav. Dette skal gjøre det lettere for folk å velge norske matprodukter i butikken. Det er tre krav som må oppfylles for at en matvare skal kunne merkes med Nyt Norge.

→ Matvaren skal inneholde norske råvarer. For sammensatte matvarer (inneholder mer enn en ingrediens) er det tillatt med inntil 25 % ikke-norske ingredienser, men kjøtt, egg og melk skal alltid være 100 % norsk. → Matvaren er produsert eller videreforedlet i Norge. → Råvarene kommer fra gårdsbruk der hensynet til dyr, mennesker og miljø er ivaretatt etter bestemte standarder.

Eksempler på ulike ernærings- og helsepåstander Ernærings- og helsepåstander er opplysninger som vi kan bruke når vi skal merke og markedsføre mat vi lager. Hva som er lov til å skrive er veldig strengt, og det er utarbeidet en egen forskrift for dette som alle som omsetter mat i Norge må følge: Forskrift om ernærings og helsepåstander om næringsmidler.

En ernæringspåstand forteller om innholdet av energi, næringsstoffer eller andre stoffer i et næringsmiddel. Et eksempel på en ernæringspåstand kan være «lavt sukkerinnhold» eller «redusert innhold av fett». Eksempel på en forbudt ernærings påstand kan være bruk av ernæringspåstanden « fettfri» i markeds føringen av en leskedrikk, fordi det ikke er vanlig at slike drikker inneholder fett.

En helsepåstand sier om maten vi lager, eller et stoff i maten, har en ekstra helsemessig effekt på kroppen. Et eksempel på en helsepåstand kan være «Kalsium bidrar til å vedlikeholde normale knokler».

Eksempler på forbudte helsepåstander kan være såkalte slankepåstander som er forbudt å bruke. Dette er påstander som kan vise til hvor raskt eller hvor mye man kan gå ned i vekt. Et annet eksempel er påstand om at produktet reduserer eller fjerner betennelser som for eksempel leddgikt, eller at det kan fjerne diabetes type 2. Produktet kan ikke merkes med at det har egenskaper som kan forebygge, behandle eller lege sykdom hos mennesker.

Det er svært strenge krav til hvordan man kan markedsføre helsekostprodukter, og det er ikke lov til å love helsefremmende effekt dersom denne ikke er dokumentert. Legg merke til at det ikke står at produktet hjelper mot mageproblemer, men at det kan hjelpe mot mageproblemer.

I 2020 gjennomførte Mattilsynet en undersøkelse av 50 helsekostprodukter fra 45 ulike virksomheter, alle ble kjøpt på nettet. Det ble funnet brudd på reglene på alle produktene! Det dreide seg om produkter som skulle ha effekt på hjerne og hukommelse, bein, knokler eller ledd og mage og fordøying. 90 % av produktene ble markedsført med medisinske påstander, noe som ikke er tillatt ifølge matmerkingsforskriften.

Mattilsynet slo fast at virksomhetene spiller på typiske helseplager de vet finnes i befolkningen, og at de slik utnytter sårbare grupper. De kaller markedsføringen aggressiv og kynisk, og sier at kompetansenivået i bransjen er varierende.

ERNÆRINGSPÅSTAND

HELSEPÅSTAND

Ernæringspåstander sier noe om hva et produkt inneholder eller ikke, helsepåstander sier noe om hva produktet kan gjøre eller ikke gjøre med helsa di. Inneholder

Inneholder i økt eller redusert mengde

Inneholder ikke

Funksjonspåstand

a) Hva et næringsstoff eller et annet stoff har å si for kroppens vekst, utvikling og funksjoner

b) Psykologiske eller adferdsmessige funksjoner

c) Slanking, vektkontroll, nedsatt sultfølelse, økt metthetsfølelse eller reduksjon av energiinnholdet i kostholdet

Reduksjon i risikofaktor for sykdom

Barns utvikling og helse Kilde til vitamin A

Lavt sukkerinnhold

Kostfiberrik

Redusert innhold av fett

Økt innhold av protein

Sukkerfri

Fri for mettet fett

Kalsium bidrar til å holde oppe normale knokler

Rugfiber bidrar til normal tarmfunksjon

Magnesium bidrar til normal psykologisk funksjon

Glukomannan bidrar til vekttap i forbindelse med inntak av energibegrenset kost

Betaglukan fra havre har vist seg å senke/redusere blodkolesterolet. Høyt blodkolesterol er en risikofaktor i utviklingen av koronar hjertesykdom

Essensielle fettsyrer er nødvendig for den normale veksten og utviklingen til barnet