Emballering

Næringsmiddelindustrien bruker emballasjemateriale til varene sine. Nesten alle varene vi kjøper i butikken, har en form for emballasje som beskytter dem. Lang transportvei er også en grunn til at vi behøver emballasje for å beskytte varen. Emballasje skal beskytte maten mot kjemisk eller mikrobiologisk forurensning, oksygen, temperatur, vanndamp og lys. Emballasjen skal også informere om innholdet og påvirke kunder til å kjøpe produktet.

Det er Matkontaktforskriften (Forskrift om materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler) man må følge når man skal emballere mat.

Emballasjen beskytter maten mot forhold som kan ødelegge den, og gir informasjon om produktet og markedsfører det.

Ikke all emballasje er egnet til å oppbevare mat i. Noen typer emballasje kan skille ut giftige stoffer som kan smitte over på maten, noe som kan utgjøre en helsefare for den som spiser maten.

Det er heller ikke alltid at samme typen matemballasje egner seg til alle typer mat eller til bruk ved alle temperaturer. Noen typer emballasje kan for eksempel skille ut giftstoffer dersom de blir varmet opp til en viss temperatur, noe som for eksempel kan 3-13_Emballasje skje ved tining i mikrobølgeovn. Andre emballasjer er ikke egnet for frysing. Det er viktig at du setter deg inn i hvordan emballasjen skal brukes.

Det er tre alternativer til merking som gjelder alle emballasjeprodukter der bruken ikke går klart frem av seg selv.

Emballasje som blir brukt til mat, skal egne seg for emballering av mat. Du kan bare bruke emballasje som egner seg for oppbevaring av mat. Produktet skal enten være merket med

→ formuleringen for næringsmidler, → en varebenevnelse som forklarer bruksområdet, som for eksempel matboks, brødpose eller bakepapir, → eller med glass/gaffelsymbolet som viser at emballasjen er laget for mat og/eller drikke.

Tomme isbokser, rømmebokser, bærkurver og slike ting er i utgangspunktet ment for engangsbruk og bør ikke brukes til gjenbruk, uten at leverandøren av emballasjen kan dokumentere at den er egnet. Slik dokumentasjon kan du få ved å spørre leverandøren om det, eller du kan finne informasjon om det på nettsiden til leverandøren.

Emballasjen kan benyttes til gjenbruk til det samme produktet som det opprinnelig var fylt med. For eksempel kan et yoghurtbeger gi fra seg stoff om du varmer mat i det, tømmer varm mat i det, eller bruker det i mikrobølgeovn.

Dersom du skal omsette mat som har hatt emballasje eller skal oppbevares eller selges i emballasje, må du også sjekke kvaliteten på emballasjen. Er emballasjen skadet, kan du ikke bruke den flere ganger.

Glass

Glass er gjennomsiktig og har den fordelen at forbrukeren eller kunden kan se produktet som er inni. Det er også et sterkt materiale som ikke blir påvirket av lukten eller fargen på innholdet. Det tåler både vann, gass og syrer. Ulempen med glass er at det er tungt og knuselig.

Dersom produktet kan ta skade av lys, kan du bruke mørke glassflasker eller glass. For eksempel blir ofte olivenolje solgt i fargede glassflasker. Mørke flasker reduserer mengden lys som trenger igjennom, og det kan for eksempel utsette harskningsprosessen.

Hermetikkbokser

Hermetikkbokser har den fordelen at de er helt tette, tåler trykk, støt og slag, og de er lystette. Mat som er oppbevart i hermetikk, har svært lang holdbarhet.

Hermetikkbokser er fri for oksygen når de er uåpnet. Etter at de er åpnet, vil oksygen reagere med metallet, slik at giftige stoffer kan bli overført til maten om den blir oppbevart i boksen. Det er derfor anbefalt å tømme maten over i annen emballasje etter åpning.

Aluminiumsfolie og emballasje av aluminium

Aluminium blir brukt til aluminiumsfolie, til former og kartonger. Plast, papir og papp blir tettere og beskytter mer mot lys og oksygen dersom det blir trukket med et lag aluminium. Juskartonger er et eksempel på kartonger som er kledd med folie på innsiden. Det beskytter jusen og gjør at den holder seg lengre.

Aluminiumsfolien har gode pakkeegenskaper, da den er lett å forme, er lystett, lufttett, aromatett og vanntett. Den leder også varme godt. Bruksområdet for aluminiumsfolie kan være begrenset. Vær nøye med å lese bruksanvisningen!

Papir

Papir som emballasje har den fordelen at det er lett og enkelt å forme og pakke. Papir blir brukt til poser, sekker, og til ulike typer papp og kartong. Bruker du papir som emballasje, er du avhengig av helt tørre omgivelser for at papiret skal holde seg tørt.

Plast

Plast blir som oftest laget av olje eller naturgass. Det finnes mange ulike typer plast, og de kan ha forskjellig tykkelse, og være formbare eller harde. Ulike typer plastmaterialer blir ofte satt sammen for å få en plastemballasje med de rette egenskapene for det bestemte produktet. Du kan kjenne igjen de ulike plasttypene ved å se på merkingen på emballasjen.

Et eksempel er PE (polyeten), som blir mye brukt i laminat som innerfilm til for eksempel brød, kaker og frysevarer. Det har gode sveiseegenskaper, og tåler godt pakkemaskiner der emballasjen blir sveiset igjen. Et annet eksempel er PA (polyamid), som er et seigt og sterkt materiale som tåler høy temperatur. Denne plasttypen blir brukt i en del «boil-in-bag»produkter og poser beregnet for «sous vide».

Bruksområdet for plastfolie kan være begrenset. Vær nøye med å lese bruksanvisningen.

Vakuumpakking

Vakuumpakking og såkalt modifisert atmosfære-pakking (MAP), forklart under, er pakkemetoder som bedrer holdbarheten på mat og som reduserer behovet for konserveringsmidler.

Ved vakuumpakking blir maten lagt i vakuumposer, og en maskin suger ut luft. Som regel blir ikke all luften sugd ut. Porøse matvarer kan bli ødelagt dersom man tar ut alt oksygenet. Maskinen kan stilles inn slik at ønsket mengde luft blir igjen i posen. Når vi reduserer oksygeninnholdet slik at det er cirka 2 % igjen rundt matvaren, reduserer dette forekomsten av bakterier, mugg og sopp, harskning, uttørking osv.

MAP – Modifisert atmosfære-pakking / gasspakking

Modifisert atmosfærepakking er mye brukt til innpakking av matvarer for å forlenge og bedre kvaliteten på maten. Metoden går ut på at man bytter ut luften, og da spesielt oksygenet, med andre gasser som er tilpasset maten man skal pakke inn. Ved å bruke gasspakking kan industrien redusere bruken av konserveringsmidler.

Fordeler med gasspakking er at man unngår klemskader på produktet og unngår sammenklistring av for eksempel pålegg. Dessuten blir holdbarheten bedret og produktet ser mer delikat og fint ut.