Råvarer fra naturen

Gresshoppe er et spiselig insekt og er ikke uvanlig å spise i Thailand og andre sørøstasiatiske land.

Biller og andre insekter

Insekter inneholder mye proteiner i tillegg til vitaminer og mineraler. Produksjon av insekter fører til minimalt med CO2-utslipp sammenlignet med andre proteinkilder som kjøtt og fisk. Spinat blir sett på som en viktig kilde til jern og har god balanse mellom mange av de ulike fettsyrene vi mennesker har behov for.

Insekter inneholder mer jern enn spinat. Det kommer stadig ulike typer insektmel på markedet. Det finnes mel som er laget av sirisser og melormer, men det er også mulig å spise andre typer larver, biller, edderkopper og gresshopper. Dette er det mulig å bestille og kjøpe i ulike nettbutikker. Se hva du finner tilgjengelig på nettet. Det er bærekraftig, men er det like fristende? Tror du det vil bli naturlig for deg å spise insekter eller produkter av dette i fremtiden? Det er helt unaturlig for enkelte, men du som er ung er kanskje mer åpen for å prøve noe nytt?

Umami er den femte smaken, i tillegg til søtt, salt, surt og bittert. Eksempler på råvarer som har mye umami, er kantareller, portobellosopp og solmodne tomater. Nasjonalt råd for ernæring anbefaler å bruke tørket tang- og taretilskudd med varsomhet der innholdet av jod ikke er oppgitt, eller der innholdet er svært høyt. Det samlede daglige inntaket av jod for voksne bør ikke overskride 600 µg/dag.

Sukkertaren vokser langs hele kysten i Norge.

Tang og tare

Tang og tare hører ikke hjemme i alle kosthold. Men med tanke på bærekraft bør vi kanskje spise mer av det. Det er sunt og smaktsrikt, særlig på umami. Dessuten er det ingen tang- eller tare-arter som er giftige. 6 gram tørket tang inneholder like mye jod som 600 gram grønnsaker eller seks frukter, og det skal derfor brukes som næringstilskudd og smaksforsterker og ikke som erstatning for hovedråvarer i kostholdet vårt.

De vanligste tang-artene brukt i mat, er blæretang, sagtang, sauetang, spiraltang, skulpetang og knapptang. Tare er store brunalger, og de vanligste er sukkertare, fingertare og stortare.

Tang og tare tar opp tungmetaller på lik linje med annen fisk og sjømat. For å vite om det er trygt å høste tang og tare der du er, kan det være lurt å sjekke miljøstatus på miljodirektoratet.no.

Tang og tare kan høstes fra sen vinter og ut våren, fra mars til ut mai. Da er temperaturen i vannet kald og vekstforholdene er gode. Når du høster tang, må du skjære med kniv eller klippe med saks på en måte slik at tangen kan vokse ut igjen. Du må også tenke på at du behøver en plass som er egnet til å tørke tangen.

Når du har høstet, er det viktig at du skyller godt med rent vann, da tang og tare er bolig for mange levende vesener som lever i vannet. Etter skylling skal algene tørkes. Dersom du skal kutte dem opp i mindre biter, er dette enklest å gjøre når de er våte. Mindre tangsorter og oppkuttet tang kan man tørke på en eller form for rist. De lange tarealgene kan henges opp.

Furikake er en japansk krydderblanding som blir brukt til å strø på ris, grønnsaker og fiskeretter som en smaksforsterker med masse umami.

FNs fjortende bærekraftsmål sier at vi skal verne og bruke havet og de marine ressursene på en måte som fremmer bærekraftig utvikling. Tørketiden vil variere fra alge til alge, luftfuktighet og luftsirkulasjon, men de bør tørkes i løpet av 24 timer. Du kan for eksempel lage tangsalt, krydderblandinger, furikake eller syltet tang. Det er et hav av muligheter.

I et miljøperspektiv kan tang og tare brukes

→ i mer miljøvennlig emballasje som erstatning for plast. → som bærekraftig konsistensgiver i mat i stedet for for eksempel animalsk fett og animalsk gelatin. → som en fornybar ressurs som vokser mange ganger raskere enn planter på land → til bærekraftig villsanking som må gjøres med saks eller kniv slik at festene får stå igjen og vokse ut på nytt. → til CO2-fangst → som gjødsel av plantejord i landbruket. → som næringsstoffer i mat og fôr

Spiselige urter og blomster

Det er mulig å dyrke mye selv, et godt eksempel på dette er urter. Enkelte bransjer og bedrifter ønsker å bruke friske urter. Ved å ha en blomsterkasse ute eller en potte inne kan man sørge for at man er selvhjulpen med produksjon av de urtene man behøver. Urter finnes i både frisk, tørket og bearbeidet form, og det vil variere fra bransje til bransje hvem som bruker hva.

I matindustrien bruker man gjerne tørkede urter, da man har bruk for store mengder, mens en restaurant vil kanskje ha dem friske. Urtene er velduftende og aromatiske og er med på å sette smak på maten vår. Det er en uskrevet regel når det gjelder bruk av urter: «Bruk masse!» Urter gjør nemlig god mat enda bedre.

Vi kan også dekorere en rett slik at den ser helt fantastisk ut, og kanskje får du vann i munnen bare ved synet av tallerkenen med mat. I Norge har vi mange ulike urter, for eksempel: basilikum, koriander, timian, salvie, løpstikke, sitronmelisse, mynte, rosmarin, persille, oregano, estragon, gressløk og så videre.

Men det finnes også andre spiselige vekster man kan høste inn eller produsere selv. I skogen vokser det både bær og sopp, og det kan være økonomisk og lærerikt å høste dette selv. Det finnes også utrolig mange flotte blomster som kan brukes som pynt til en salat, på en dessert, i en drink eller som pynt på en kake.

Vi har tilgang på masse friske urter vi kan bruke i mat i Norge.

Når det gjelder blomster, er det viktig at vi vet hvordan de er dyrket frem. Dersom du tar en tur ut i skogen, finner du gjerne flere sorter som kan brukes. Dersom du går til nærmeste blomsterbutikk eller hagesenter, må du få bekreftet at det ikke er brukt kunstgjødsel eller sprøytemiddel på blomstene. Det har også blitt vanlig å merke det som er spiselige blomster.

I matlaging kan du fint bruke lavendel, stemor, fioler, nelliker, ringblomster, blomkarse, enkelte roser, dagliljer, tulipaner, syriner, kornblomster og flere. Disse finnes i ulike farger og størrelser og er en fryd for øyet når de blir brukt sammen med mat.

I mange oppskrifter som inneholder frukt kan dette erstattes med viltvoksende bær. Saft kan vi lage av mange viltvoksende blomster: Hylleblomster, syrin og geitrams er noen av dem som gir en svært god og fruktig smak. På våren kan du plukke granskudd, de helt lysegrønne nye skuddene på grantreet. Disse smaker litt syrlig og kan minne litt om rosmarin blandet med sitron. Husk å skylle og vaske godt i kaldt vann det du plukker!

Dersom du går ut i skogen for å høste ville vekster, er det en regel at du ikke skal plukke og spise dersom du er usikker på om det du plukker er spiselig. Å spise giftig sopp kan være dødelig. Oppsøk soppkontrollen i nærområdet ditt, og be dem ta en titt før du spiser soppen. Det er heller ikke så dumt å ta et kurs om du ønsker å lære mer om hva naturen har å by på.

Blåbærkake pyntet med blå fioler.

Det finnes nisjebedrifter som spesialiserer seg på spiselige blomster. Er dette fremtiden eller en raskt forbigående trend?