Gøril Figenschou red., Ann Tone Håkonsen, Lasse Knutsen, Jon-Halvdan Lenning og Anita Lervoll
Trygt og godt barnehagemiljø
Omnimodellen i praksis
Gøril Figenschou red., Ann Tone Håkonsen, Lasse Knutsen, Jon-Halvdan Lenning og Anita Lervoll
Trygt og godt barnehagemiljø
Omnimodellen i praksis
Innhold
Innledning 6
Barn og unge i vekst og utvikling 7
Hva er omni? 8
Bokas innhold 9
Kapittel 1
Lovverket (på 1-2-3) 12
Regelverk og forankring 13
Å jobbe kontinuerlig gjennom helhetlig, langsiktig og systematisk fokus 15
Hva betyr det å ha nulltoleranse? 17
Kapittel 2
Fellesskapets betydning i et trygt og godt barnehagemiljø 18
«Alle må få være med» 19
Fellesskapets betydning 20
Fellesskapet i barnehagen 21
Røde og grønne fellesskap 23
Trygge og gode barnehagefellesskap kommer ikke av seg selv 25
Kapittel 3
Voksnes betydning i livet til barn i vekst og utvikling 26
Voksenroller og ansvar som følger med 27
Hvem bestemmer hvem som er innenfor og utenfor? 28
Barns trivsel – voksnes ansvar 28
Den profesjonelle voksenrollen 29
Barnehagelærerens profesjonelle rolle 30
Den autoritative voksenrollen – balansen mellom å være tydelig og bestemt og å være omsorgsfull og raus 31
Hva sier rammeplanen om voksenrollen knyttet til barns lek i barnehagen? 32
Sosial kompetanse og lekekompetanse hos den profesjonelle voksne 33
Sosial kompetanse 33
Bra for alle, spesielt bra for noen 34
Voksenrollen i frileken 35
Når voksne utøver handlinger eller har en atferd som oppleves som krenkende av barn 35
Kapittel 4
Omnitrappa 38
Målrettet arbeid for et trygt, godt og inkluderende barnehagemiljø 39
Omnitrappa 40
Kapittel 5
Fellesskapskvalitetene 56
Opplevelse av trygghet 58
Opplevelsen av tilhørighet 59
Opplevelsen av forutsigbarhet 60
Opplevelse av mening 60
Opplevelsen av mestring 61
Opplevelse av ønsket mangfold og variasjon 61
Opplevelse av demokratisk deltakelse 62
Subjektiv opplevelse 63
Følelsesspråk og atferdsspråk 64
Kapittel 6
Arbeidsmodell for å fremme, forebygge, stoppe og støtte (FFSS) 66
Om arbeidsmodellen 68
Skape forståelse, strategi og lagarbeid 69
FFSS-modellen steg for steg: 69
Planleggegingsskjemaet med hjelpespørsmål 77
Kapittel 7
Dørstokkreglene i barnehagen 78
Hvordan etablere barnehagens dørstokkregler? 80
Eksempler på dørstokkregler for ansatte i barnehagen kan være: 81
Hvordan etablere barnehagens dørstokkregler for barn? 82
Hvordan etablere barnehagens dørstokkregler for foresatte? 84
Kapittel 8
Analyserommet 86
Hva er analyserommet? 87
Analyser i barnehagen 89
Å jobbe konkret i analyserommet 90
Avslutning 91
Litteraturliste 94
Forfatteromtaler 98
Innledning
1. januar 2021 ble barns rett til et trygt og godt læringsmiljø i barnehagen og de ansattes plikt til å følge med, gripe inn og sette inn tiltak, aktivitetsplikten, gjort gjeldende gjennom kapittel 8 i barnehageloven (Kunnskapsdepartementet, 2005, § 41–43). Denne endringen i lovverket har fått mange barnehager til å jobbe systematisk og godt med implementering av det nye kapitlet, samtidig som flere har etterlyst gode verktøy for å jobbe med å fremme et godt læringsmiljø. I denne boka viser vi hvordan Omnimodellen kan brukes som verktøy i arbeidet med et trygt og godt læringsmiljø i barnehagen.
Barn og unge i vekst og utvikling
Grunntanken i Omnimodellen er at alle mennesker rundt barn og unge har betydning for deres utvikling og trivsel, og at voksne har et særskilt ansvar for sikre barn og unge trygge oppvekstmiljø. Voksne, i betydningen ansatte i barnehager, foreldre og foresatte, naboer og venner, setter store og viktige avtrykk i barns liv. Dette ansvaret må tas på høyeste alvor. Voksne spiller viktige roller i barn og unges liv, roller som varer også i livet etter barnehagen.
Barn i vekst og utvikling lærer og er under opplæring gjennom hele oppveksten. De skal lære å kjenne igjen og håndtere følelser hos seg selv og hos andre. De skal lære om vennskap og fellesskap, om å gi hverandre plass og om ikke å såre hverandre. De skal finne ut av sin plass i verden og hvem de er i møte med andre (Kunnskapsdepartementet, 2017; Haugen, 2013, s. 50). De skal bli kjent med verden og samfunnet litt etter litt og gradvis få mer forståelse og mer ansvar som deltakende samfunnsborgere. Alt dette skal de lære sammen og samtidig. De skal prøve, feile og øve seg på hverandre og alle andre i deres verden. Barn har mye å lære om verden, men gjør som regel det beste de kan med de forutsetningene de har (Haugen, 2013, s. 54)
Barn som opplever utrygghet og usikkerhet knyttet til sin plass i fellesskapet, er svært sårbare. De er i en situasjon som de ikke har forutsetninger for å mestre eller forstå alene. Mennesker lærer om hvem de er i møte med andre mennesker. Gjennom hele oppveksten utvikler barnet selvopplevelse og forståelse av selvverd, selvtillit og plass i verden, gjennom opplevelser og møter med andre (Stern, 2003 i Haugen, 2013, s. 52). Det er ikke vanskelig å tenke seg hvor vondt og alvorlig det er for barn å fylle denne forståelsen med opplevelsen av å bli valgt bort og opplevelsen av å ikke være god nok.
Det er voksne som har ansvar for å skape rammer som fremmer trygge og gode fellesskap som gir rom for alle barn. Barn har ennå ikke
forutsetninger for å ta dette ansvaret alene. Voksne må skape tydelige rammer, strukturer og forventninger som barn og unge kan øve, prøve og feile i. Voksne må være til stede som gode rollemodeller, veiledere og støttespillere som tar barn og deres opplevelser på alvor. Samtidig skal voksne bidra til å sette barns følelser og opplevelser i en større sammenheng som barna ikke ser selv. Voksne skal øve barna i å tåle og håndtere både medgang, motgang og vonde følelser. De må også være tydelige i veiledningen av barn og sette tydelige grenser. Mangler disse rammene, blir det opp til barna og deres beste skjønn å få det til å fungere til beste for alle. Det går ikke alltid like bra, og det er å pålegge barn et ansvar de ikke har forutsetninger for å mestre.
Hva er omni?
Omni betyr altomfattende. Navnet kom fordi forfatterne av denne boka ser at sakene vi jobber med, er nettopp altomfattende. Alt henger sammen, fra barnehage, grunnskole til videregående opplæring, men også sammen med det som skjer senere i livet. Det som skjer i familien, i bygda, i bydelen, i nabolaget, nasjonalt og globalt får betydning for læringsmiljøet til barn og unge i barnehager og skoler.
Starten på arbeidet med Omnimodellen skjedde i samarbeid mellom en skole i Tromsø kommune og Mobbeombudet i Troms og Finnmark. Samarbeidet hadde utspring i en enkeltsak som partene etter hvert opplevde som omfattende og kompleks. Modellen ble først utviklet mot skolen, så idr etten og nå mot barnehagen.
Omnimodellen er et verktøy for å skape felles forståelse og språk knyttet til barn og unges lærings- og oppvekstmiljø. Omnimodellen tar utgangspunkt i systemisk tenking og knytter seg opp mot en forståelse av mobbing som sosiale prosesser på avveier (Søndergaard, 2009). Ved å bruke modellen opplever både ansatte i barnehager og skoler, foreldre, barn og unge at de ser hvordan de selv er med på å påvirke det som skjer rundt dem. Spesielt foreldre og ansatte får en aha-opplevelse. Mange ganger fokuseres det mest på barna og elevene når det jobbes med læringsmiljøet, men med Omnimodellen blir de voksnes ansvar og rolle tydelig belyst.
Omnimodellen er ikke et program, men et verktøy som kan brukes for å analysere lærings- og oppvekstmiljø. Modellen er med på å belyse hvilke
faktorer som har og får betydning når barn og unge opplever det utrygt i barnehage og skole, og hvor det er lurt å jobbe med hva.
Omnimodellen har blitt til gjennom et utviklingsarbeid og er utviklet, evaluert og justert i tett kontakt med praksisfeltet. Modellen baserer seg på eksisterende teori om læringsmiljø og vitenskapsteori og er en ny sammenstilling og forenkling av dette.
På spørsmål om modellen har effekt, kan vi svare at vi ser at den treffer både i barnehage, skole og idrettsmiljø. Forfatterne av denne boka har hatt innlegg på konferanser, personal- og foreldremøter, samt workshops knyttet til Omnimodellen. Vi får klare tilbakemeldinger på at modellen er et verktøy det er behov for. Barn, elever, foreldre, lærere, ansatte og trenere får et felles språk for å snakke om hva som skjer i en gruppe. Dermed kan de jobbe mer målrettet med å forbedre det som er med på å gjøre gruppa utrygg.
Et annet svar er at modellen knytter seg til en annen vitenskapsteoretisk retning enn det studier som måler effekt, gjør. Målinger av effekt skjer gjerne innenfor naturvitenskapen og forskningsprosjekter med en kvantitativ tilnærming, altså målbare prosjekter. Omnimodellen plasserer seg innenfor samfunnsvitenskapelig tenking og må vurderes ut fra en kvalitativ tilnærming. Vi har ikke hatt tid til å vente på at modellen og verktøyene skulle ha blitt ferdig forsket på før de kunne brukes. Gjennom utviklingsprosjektet har det likevel vært mange stopp og evalueringer for å kvalitetssikre veien videre.
Modellen er ikke et program med faste, standardiserte oppgaver. Den er et verktøy til refleksjon som ivaretar stedlige og kulturelle forskjeller.
Bokas innhold
I denne boka vil du kunne lese om Omnimodellen og verktøyene som er knyttet til den. Verktøyene er:
· Omnitrappa – hovedmodellen som er med på å lage rammer for forståelsen av sosiale prosesser og hvem og hva som får betydning.
· FFSS – fremme, forebygge, stoppe, støtte – handlingsmodellen som skal bidra til å sikre gode og gjennomtenkte handlinger til barnets beste.
· Fellesskapskvalitetene – fellesskap løftes ofte fram som utelukkende positivt, noe som ikke alltid stemmer. Gjennom bruk av verktøyet Fellesskapskvalitetene kan ansatte analysere hvilke typer fellesskap de har i sin barnehage.
Vi har valgt å dele boka i to deler. Del 1 handler om forståelsen som ligger til grunn for det vi kaller Omnitankegangen. Del 2 er knyttet til handlinger og hvordan modellen kan brukes i praksis.
Vi starter del 1 med kapittel 1 «Lovverket (på 1-2-3)». Her gir vi en kort oversikt over lovverket som innrammer barnehagehverdagen, spesielt knyttet til psykososialt læringsmiljø og barnets beste. Hvordan kan barnehagen ivareta aktivitetsplikten gitt i barnehageloven?
I kapittel 2 skriver vi om fellesskapets betydning i barnehagen. Her blir ulike sider ved å være en del av fellesskapet beskrevet. Vi viser at fellesskap kan være trygge og gode, men også utrygge.
Kapittel 3 handler om voksnes betydning i livet til barn i vekst og utvikling. I Omnimodellen vektlegges voksnes hovedansvar for at barn skal oppleve et trygt og godt læringsmiljø i barnehagen. I dette kapitlet kan du lese mer om voksenroller og ansvaret som følger med ulike typer voksenroller. Alle voksne har sammen et oppdrageransvar for og forpliktelse til å bidra med å skape trygge og gode oppvekstmiljø. Gjennom Omnimodellen ser vi nærmere på ulike voksenroller og hvordan voksne kan bruke sin påvirkning til det beste for alle barn.
Disse kapitlene danner til sammen grunnlagsforståelsen. Deretter går vi over til del 2, og her kommer Omnimodellen og verktøyene.
I kapittel 4 presenteres Omnitrappa, som fungerer som en bro mellom forståelse og handling. Omnitrappa er en trappemodell på syv steg som forklarer hvordan et barnehagemiljø kan utvikle seg fra å være trygt og godt til å gå i uønsket retning. Den beskriver kjennetegn på en uønsket utvikling og noen kjente risikofaktorer som kan bidra til en utvikling oppover i trappa.
I kapittel 5 viser vi hvordan modellen Fellesskapskvalitetene kan hjelpe oss til å analysere og forstå konsekvenser av grunnleggende behov som ikke blir oppfylt. Modellen er bygd opp som en skala som går fra rød til grønn side. Målet med modellen er å skape et verktøy til refleksjon og forståelse av barns atferds- og følelsesuttrykk når grunnleggende behov ikke er oppfylt.
I kapittel 6 kan du lese om FFSS (fremme-forebygge-stoppe-støtte). Dette verktøyet kan brukes for å finne, planlegge, gjennomføre og kvalitetssikre konkrete handlinger og aktiviteter som må til for å skape et barnehagemiljø som bidrar til helse, trivsel, lek og læring. FFSS skal bidra til å gjøre lover og regler om til praktiske og konkrete handlinger. Modellen skal gjøre det enklere for ansatte å jobbe målrettet for fremme trygge og gode fellesskap,
forebygge og stoppe mobbing og krenkelser og gi støtte til sårbare eller utsatte barn.
I kapittel 7 skriver vi om dørstokkreglene – om hvilke regler gjelder når man kommer inn i ulike rom og ulike situasjoner. Reglene skal være enkle regler eller retningslinjer som gjelder ved inngangen (dørstokken) til barnehagen. Reglene utformes for å skape et trygt og positivt miljø for både barn og ansatte. Hensikten med dørstokkreglene er å skape en trygg og forutsigbar overgang for barna fra hjemmet til barnehagen, samtidig som det gir personalet og foreldrene en mulighet til å utveksle viktig informasjon. Det kan igjen bidra til et godt samarbeid mellom barnehagen og foreldrene for å støtte barns utvikling og trivsel. Dette kapitlet er videre oppdelt i hvordan barnehagens dørstokkregler kan etableres for ansatte, for barna og for foreldrene.
Avslutningsvis i kapittel 8 viser vi hvordan analyserommet kan brukes for å jobbe systematisk med observasjonene som er knyttet til ulike aktiviteter eller situasjoner i barnehagen.
Underveis vil forfatterne presentere ulike utfordringer fra barnehagehverdagen og gi eksempler på hvordan Omnimodellen og verktøyene kan brukes i arbeidet for å løse disse utfordringene.
Vi anbefaler å starte med å lese del 1 for en best mulig forståelse, før du går løs på selve modellen og verktøyene. Det er for å sikre at den systemiske og helhetlige Omnitankegangen blir med i bruken av verktøyene.
God lesing!
Lovverket (på 1-2-3)
Regelverk og forankring
Det er «lett» å gjengi teori og lovverk. Det er lett å skrive og fortelle hva barnehager skal og bør gjøre. Utfordringen er å skape felles forståelse og felles praksis. Dette arbeidet må gjøres i den enkelte barnehage, slik at alle ansatte er med på å bearbeide, tolke, reflektere og forstå. Deretter kommer arbeidet med å gjøre det om til faktiske handlinger, rutiner og praksis som gir alle barn en opplevelse av å ha et trygt og godt barnehagemiljø.
Alle barnehager skal bygge på verdigrunnlaget som er fastsatt i barnehageloven og internasjonale konvensjoner som Norge har sluttet seg til, spesielt barnekonvensjonen. Norge har gjort barnekonvensjonen til norsk lov. Det er to artikler som er sentrale – Artikkel 3 og Artikkel 12 (Barnekonvensjonen).
Artikkel 3 i barnekonvensjonen retter oppmerksomheten mot barnets beste som et overordnet prinsipp for all barnehagevirksomhet. Dette prinsippet krever at voksne tar beslutninger og handler med barnets beste som grunnleggende hensyn. Det er en rettighet, et viktig hensyn og en saksbehandlingsregel som alltid må vurderes. Barnets oppfatning spiller en sentral rolle i denne vurderingen.
Artikkel 12 i barnekonvensjonen gir barn rett til å uttrykke sine meninger. Alle barn har rett til å bli hørt og tatt på alvor, uavhengig av alder eller forutsetninger. Det må alltid vurderes om barnet er tilstrekkelig hørt, enten direkte eller gjennom objektive personer, foreldre osv. Barnet har ingen plikt til å uttale seg, men barnehagen skal legge til rette for barnas medvirkning, oppmuntre til at de gir uttrykk for sine synspunkter, og gi dem jevnlige muligheter for aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Ansatte i barnehagen må arbeide helhetlig, langsiktig og systematisk for å sikre at barn opplever et trygt og godt miljø.
I tillegg til de nevnte artiklene i barnekonvensjonen gir kapittel 8 i barnehageloven (Kunnskapsdepartementet, 2005) alle barnehagebarn en individuell rett til å ha det trygt og godt i sin barnehage, jf. § 42 om plikten til å sikre at barnehagebarna har et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø – aktivitetsplikten. Det forventes at barnehagene arbeider kontinuerlig og systematisk for å sikre at denne retten blir oppfylt.
Barnehagen skal arbeide helhetlig og systematisk for å fremme et trygt og godt barnehagemiljø. Dette miljøet fungerer som en forebyggende faktor mot mobbing og krenkelser. Selv om det ikke er det primære målet, er det en essensiell del av det forebyggende arbeidet. Det viktigste er å utvikle og opprettholde et sikkert og positivt barnehagemiljø som fremmer helse, trivsel, lek og læring. Å skape og opprettholde slike forhold bør innlemmes som en naturlig del av det daglige pedagogiske arbeidet i barnehagen. Barns lek, læring og utvikling er sentralt i barnehagens samfunnsoppdrag.
Kapittel 8 i barnehageloven omhandler blant annet beskrivelse for å håndtere og forebygge mobbing. Det er ikke utelukkende en «mobbelov» som kun tar for seg situasjoner der mobbing og krenkelser allerede har skjedd. Den retter seg hovedsakelig mot barnehagens plikt til å sørge for grunnleggende trygge rammer for de sentrale oppgavene i barnehagen, å fremme barns helse, trivsel, lek og læring. Å arbeide helhetlig, langsiktig og systematisk er nøkkelen for å oppnå dette.
I barnehageloven finner vi også § 43 – om skjerpet aktivitetsplikt. Dersom en som arbeider i barnehagen, får mistanke om eller kjennskap til at en annen som arbeider i barnehagen, krenker et barn med for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering eller trakassering, skal vedkommende straks melde fra til barnehagens styrer. Styreren skal melde fra til barnehageeieren.
Dersom en som arbeider i barnehagen, får mistanke om eller kjennskap til at styreren i barnehagen krenker et barn med for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering eller trakassering, skal vedkommende melde fra til barnehageeieren direkte.
Undersøkelser og tiltak etter § 42 tredje og fjerde ledd skal iverksettes straks.
Å jobbe kontinuerlig gjennom helhetlig, langsiktig og systematisk fokus
Grunnstammen i arbeidet for å sikre retten til å ha det trygt og godt er å jobbe langsiktig og systematisk for å fremme et trygt og godt barnehageeller skolemiljø (Utdanningsdirektoratet, 2017). Vi vil videre skrive om hva dette betyr og innebærer for barnehager.
Hva betyr det å jobbe kontinuerlig?
Kontinuerlig betyr alltid, uavbrutt eller hele tiden. Å jobbe kontinuerlig betyr å se på arbeidet med barnehagemiljøet som en del av alt som gjøres alltid av de ansatte i barnehagen. Det er ikke noe som kommer ved siden av. Å arbeide helhetlig, langsiktig og systematisk for å fremme et trygt og godt barnehagemiljø må betraktes som en grunnleggende og ordinær del av den pedagogiske praksisen. Dette prinsippet bør gjennomsyre all planlegging og alle aktiviteter i barnehagen.
Hvordan skal barnehagen jobbe helhetlig?
Å jobbe helhetlig innebærer å erkjenne sammenhengen mellom alle aspekter av barnehagevirksomheten. Dette betyr å betrakte barnehagemiljøet som en helhet og forstå det i en større sammenheng. Det krever tett samarbeid blant personalet gjennom evalueringer, refleksjonsmøter og lignende. Helhetlig arbeid involverer også aktiv deltakelse fra foreldregruppa, for eksempel gjennom foreldremøter der oppmerksomheten rettes mot barnehagemiljøet.
Det innebærer å løfte perspektivet fra individuelle barn til å se hvert barn som en del av en gruppe og et læringsmiljø.
Helhetlig arbeid innebærer å forstå sammenhengen og helheten i arbeidet med å fremme et trygt og godt barnehagemiljø, forebygge mobbing og krenkelser og håndtere situasjoner når de oppstår. Arbeidet med barnehagemiljøet må ses som en viktig del av den daglige, kontinuerlige og ordinære pedagogiske praksisen i barnehagen. Det er en forståelse av at å opprettholde et positivt og trygt barnehagemiljø ikke er en isolert oppgave, men en integrert del av den daglige pedagogiske innsatsen.
Hva betyr det å jobbe langsiktig?
Å arbeide langsiktig innebærer å ha klart definerte mål for utviklingen av barnehagemiljøet. Det betyr å ha en plan – en strategi som guider arbeidet over tid. Langsiktig arbeid innebærer ledelse, prioritering og kontinuerlig oppfølging. Det handler om å arbeide målrettet og systematisk mot de faste målene, evaluere fremgangen kontinuerlig og gjøre nødvendige justeringer for å sikre at målene blir nådd.
Hva betyr det å jobbe systematisk?
Å arbeide systematisk innebærer å etablere klare systemer, strukturer og rutiner som er kjent for alle, blir fulgt av alle, og som alle forstår hvordan de skal gjennomføre. Det betyr å ha veldefinerte systemer som sikrer at barnehagen oppfyller sine forpliktelser i tråd med barnehageloven, samtidig som de ansatte systematisk jobber for å fremme et trygt og positivt barnehagemiljø. Dette innebærer å ha på plass strukturer som sikrer at hvert barn får oppfylt sin rett til å oppleve trygghet og trivsel. De ansatte må observere og vurdere barnas trivsel systematisk i deres barnehagehverdag, slik at de raskt kan gripe inn dersom noen ikke opplever en trygg og god tilværelse.
For å arbeide helhetlig, langsiktig og systematisk er ledelse og teamarbeid nødvendig.
Barnehageloven legger et vedvarende ansvar på barnehagen for å fremme helse, trivsel, lek og læring. Dette er nødvendig for å forebygge brudd på retten til å ha det trygt og godt, som fastsatt i § 41 i loven.
Hva betyr det å ha nulltoleranse?
Alle ansatte i barnehagen skal ha og demonstrere en tydelig nulltoleranseholdning mot all form for mobbing og krenkelser som det refereres til i barnehageloven § 41 (Kunnskapsdepartementet, 2005). Det innebærer en bred forståelse av krenkelser, og det forventes at ansatte har en lav terskel for å identifisere og gripe inn mot ulike former for krenkende atferd, inkludert indirekte former som utestenging og baksnakking (Utdanningsdirektoratet, 2017, 2022).
Å erklære nulltoleranse bør ikke forveksles med evnen til å praktisere reell nulltoleranse. Å innta en holdning som antyder at barnehagen er fri for mobbing, kan hindre oss i å oppdage og håndtere faktiske tilfeller av mobbing og krenkelser. Vi må være åpne for å identifisere og håndtere slike situasjoner, selv om vi fastholder en nulltoleranseholdning. En forutsetning for å oppdage mobbing og krenkelser er at vi anerkjenner og erkjenner at det kan skje. Der det er barn og unge i vekst og utvikling, finnes det potensial for at mobbing og krenkelser oppstår. Det er vanlig at det skjer, og det skjer fra tid til annen. Erkjennelsen av at mobbing og krenkelser kan oppstå, er en forutsetning for å se det. Og når det oppstår, skal vi ha en tydelig holdning til det og håndtere det. Denne tydelige holdningen til nulltoleranse mot mobbing og krenkelser skal vi vise gjennom tydelige forventninger og holdninger. Vi skal vise det gjennom måten vi organiserer dagen og møter barn og unge på, og gjennom å gripe inn når mobbing eller krenkelser oppstår.
Refleksjonsspørsmål
• Hvordan jobber vi helhetlig i vår barnehage?
• Hvordan jobber vi langsiktig i vår barnehage?
• Hvordan jobber vi systematisk i vår barnehage?
• Hvordan skal vi få til en felles håndtering av nulltoleranse?
2 Fellesskapets betydning i et trygt og godt
barnehagemiljø
«Alle må få være med»
Gjennom oppveksten får barn og unge høre hvor viktig det er at alle inkluderes. Fra barnehagen lærer barn frasene «Alle må få være med!» og «Alle må inkluderes!».
Inkludering er en av barnehagens aller viktigste verdier. I barnehagens verdigrunnlag står det: «Å møte individets behov for omsorg, trygghet, tilhørighet og anerkjennelse og sikre at barna får ta del i og medvirke i fellesskapet, er viktige verdier som skal gjenspeiles i barnehagen» (Utdanningsdirektoratet, 2017b).
Hva innebærer det å inkludere alle barn i barnehagen? Hva skal til for at det er plass nok til alle i fellesskapet? Kan man være inkludert og samtidig oppleve utenforskap?
Utenforskap kan være vanskelig å observere for utenforstående. Barn som opplever utenforskap, er ikke alltid helt utenfor fellesskapet. De kan tilsynelatende leke sammen med andre, delta i aktiviteter og være involvert i de daglige aktivitetene i barnegruppa. Opplevelser av utenforskap handler også om relasjoner mellom mennesker og hvordan disse påvirker oss og vår plass i fellesskapet. Å få lov til å delta i en lek sammen med noen andre gir ikke nødvendigvis en opplevelse av likeverdighet eller tilhørighet til dem man leker med. Det kan være en engangshendelse som ikke gir noen løfter om mer lek eller fellesskap. Å oppleve at det i alle forhandlinger om innholdet i leken er «to imot en», kan gi en ganske sterk følelse av å være utenfor, spesielt når det er et gjentakende mønster der du alltid er den ene som ikke blir hørt. Å delta i en bursdag eller andre lignende tilstelninger kan være en ensom opplevelse for enkelte barn. De andre barna kommer kanskje til selskapet med uuttalte avtaler med hverandre om hvem som hører sammen og skal være sammen, og hvem som skal sitte sammen.
Mange barn forteller om opplevelser av utenforskap, samtidig som de tilsynelatende er inkludert i lek og aktiviteter. Har vi som ansatte oppfylt målet om inkludering om vi bare passer på at alle får være med? Å passe på at alle får være med, er en viktig start. Men skal vi nå målet om reell inkludering og en reell opplevelse av tilhørighet og deltakelse, trenger vi noen flere begreper.
Vi trenger å rette blikket mot fellesskapet og kvalitetene vi finner i trygge og gode barnehagefellesskap.
Fellesskapets betydning
Å få høre til i fellesskapet er et grunnleggende behov for alle mennesker.
Vi trenger å oppleve å få være en del av et fellesskap, hvor vi har vår plass, og det betyr noe om vi er der eller ikke. Vi søker etter fellesskap og sørger for å holde på vår plass i fellesskapet når vi har det. Om vi av en eller annen grunn opplever at vår plass i fellesskapet er truet, eller frykter for å bli holdt utenfor, trigges en angst i oss som kalles sosial eksklusjonsangst (Roland, 2014; Hansen, 2021). I denne boka bruker vi begrepet frykten for å falle utenfor om dette fenomenet. Når denne angsten eller frykten aktiveres, kan den drive oss til og prøve å sikre oss plassen vår i fellesskapet eller til å søke nye fellesskap vi kan høre til i (Roland, 2014).
De fleste ønsker å delta i fellesskapet og blir drevet og motivert av dette ønsket. Vi er avhengig av anerkjennelse fra fellesskapet. Dette gjør oss
motiverte til å tilpasse oss til fellesskapet gjennom deltakelse i de aktivitetene og ordningene som er etablert der. Vi tilpasser oss de normene og strukturene som gjelder (Goffman, 1971). Når fellesskapet er positivt og godt og innrettet til det beste for alle, er dette en god mekanisme som får oss til å fungere godt sammen som en gruppe. I godt regulerte fellesskap finnes det ofte en positiv indre justis. Positiv indre justis innebærer at fellesskapet gjenkjenner og reagerer negativt på normbrudd som forstyrrer eller truer ordenen i fellesskapet. For eksempel kan fellesskapet reagere negativt dersom noen sniker i dokøen, når noen deler fellesskapets goder urettferdig, eller når noen har en atferd som er krenkende for andre. For at et fellesskap skal kunne fungere og vedlikeholdes over tid, er indre justis helt nødvendig (Goffman, 1971). Dersom man ikke reagerer på brudd på fellesskapets normer, vil normene utfordres, flyttes og på sikt oppheves. Dersom normene og verdiene oppheves, oppheves også limet i fellesskapet. Noen ganger kan mekanismen som gjør oss motiverte til å tilpasse oss fellesskapet, få oss til å delta i aktiviteter og ordninger som er normbrytende eller består av handlinger som egentlig bryter med verdigrunnlaget vårt. Det er fordi motivasjonen for å få tilhøre fellesskapet står så sterkt (Bandura 1986; Søndergaard & Hansen, 2018). Å stå i valget mellom å delta i fellesskapets aktiviteter selv om de er normbrytende, eller å stå utenfor, er et nådeløst valg. Sammenhengen mellom utenforskap og risiko og deltakelse i kriminelle miljøer, rusmiljøer eller andre fellesskap hvor inkluderingskriteriet er enkelt: «bare gjør som vi gjør, så hører du til», er godt kjent.
Fellesskapet i barnehagen
For de aller yngste barna i barnehagen handler behovet for fellesskap om fellesskapet mellom de nærmeste omsorgspersonene og barna. Dette fellesskapet opplever de når de blir tatt imot og tatt vare på av kjente og trygge voksne som gjennom handlinger og uttrykk viser gode følelser og omsorg for dem (Fallmyr, 2020). Etter hvert som barna vokser til, blir det plass til flere i fellesskapet til barnet, og barnet søker flere typer fellesskap. I barnehagen er barna helt i begynnelsen på reisen hvor de skal lære seg å bli en del av et større fellesskap. De skal lære seg å bli kjent med seg selv, hvem de er i forhold til andre, om sin plass i fellesskapet og om å gi hverandre plass og ta hensyn til hverandre. Barnehagebarn har ennå ikke en tydelig forståelse for verdier eller hva som er rett eller galt. De er helt i starten
i å lære om det å være en av flere, ta hensyn til andre og forstå at andre har følelser og behov som er annerledes enn deres egne. Barnehagebarn er ikke i stand til å ta ansvar for at fellesskapet organiseres til det beste for alle. Dersom barn får dette ansvaret alene gjennom forventninger om at de skal fylle sine egne dager med lek og fellesskap i fri organisering og etter frie valg, får det konsekvenser for kvaliteten i fellesskapet i barnehagen. Barn som kan velge fritt, velger ofte som førstevalg barn som de er trygge på og kjenner godt fra før. Det kan føre til at det er de samme barna som blir valgt og valgt bort, og at det oppstår gruppedannelser (Guvå, 2007). En slik organisering vil også skape forskjeller og ulike muligheter i barnegruppa. Utadvendte barn og barn med høyere sosial kompetanse vil få et fortrinn på den sosiale arenaen, på bekostning av de mer stille og forsiktige eller de som strever mer enn andre med å mestre det sosiale samspillet (Guvå, 2007). Dette kan få konsekvenser i form av at noen barn tar positive eller negative lederroller, at noen barn får utdelt mindre fordelaktige sosiale roller, at barn rangerer hverandre etter venneverdi, eller at det oppstår dominerende grupper som påvirker hele barnehagemiljøet negativt.
Å oppleve utenforskap kan føre til vonde og skambelagte følelser av
å ikke være god nok, å være feil eller uønsket eller å ikke være attraktiv nok (Støen, Fandrem & Roland, 2018). Å oppleve å bli holdt utenfor fellesskapet er det motsatte av anerkjennelsen vi trenger. Det er en opplevelse av avvisning.
Røde og grønne fellesskap
For å beskrive fellesskapets betydning i et trygt og godt barnehagemiljø bruker vi i denne boka modellen røde og grønne fellesskap.
Et grønt fellesskap kjennetegnes av:
Trygghet og forutsigbarhet
Tilhørighet
Mening og mestring
Mangfold og variasjon
Demokratisk deltakelse
Positiv indrejustis
Trygge og tilstedeværende autoritative voksne
moViktigste tgiften vi kjennermobbinmot g,krenkelser og
utenforskap.
Et rødt fellesskap kjennetegnes av:
At fellesskapet produserer utenforskap
Frykt for å falle utenfor (sosial eksklusjonsangst)
At det ofte snakkes om «oss og dem»
At man bekrefter egen normalitet ved å peke ut andre som avvikere
Negativ indrejustis og normbrytende atferd
Voksne som opplever avmakt
Øker risikoen for mobbing,krenkelser og utenforskap.
I grønne fellesskap opplever alle barna at behovet for å høre til i fellesskapet er oppfylt. I tillegg oppfyller fellesskapet flere grunnleggende behov: behovet for å oppleve trygghet, tilhørighet, forutsigbarhet, mestring, mening, at det er plass til dem som de er, og at det er demokratisk deltakelse. Gruppa er preget av et fellesskap med positiv indre justis og en godt innarbeidet indre forståelse av forventninger, strukturer og rutiner som leder dem gjennom dagen. I et grønt fellesskap har alle sin naturlige plass i gruppa både i aktiviteter og lek, og det fungerer til det beste for alle barna. Røde fellesskap beskriver en annen side av fellesskap. Fellesskap er det som produserer utenforskap (Hansen, 2021; Eriksen, 2018). Dersom det finnes ett eller flere uformelle og lukkede fellesskap, som holder tett sammen i det store fellesskapet, kan det skape utenforskap for andre. Å stå utenfor lukkede fellesskap i barnehagen kan trigge frykten for ikke å få høre til.
1.januar 2021 ble barns rett til et trygt og godt læringsmiljø i barnehagen og de ansattes plikt til å følge med, gripe inn og sette inn tiltak, aktivitetsplikten, gjort gjeldende gjennom kapittel 8 i barnehageloven.
Denne endringen i lovverket har fått mange barnehager til å jobbe systematisk og godt med implementering av det nye kapitlet, samtidig som flere har etterlyst gode verktøy for å jobbe med å fremme et godt læringsmiljø. I denne boka viser vi hvordan Omnimodellen kan brukes som verktøy i arbeidet med et trygt og godt barnehagemiljø.
ISBN 978-82-450-4931-2