Ungdomscoaching utdrag by Fagbokforlaget

Kapittel 1 Hvorfor en bok om ungdomscoaching? Kapittel 2 Hva er ungdomscoaching? Kapittel 3 Ungdom og samfunn Kapittel 4 Hjerneforskning Kapittel 5 Læring i coaching

Kapittel 7 Kjernekompetanser for profesjonell coaching Kapittel 8 En kreativ verktøykasse for konkretisering Kapittel 9 Å bli bevisst sine fallgruver Kapittel 10 Å utvikle egen coachingkompetanse

Forfatterne beskriver hvordan coachingmetodikken kan anvendes på en effektfull måte i dialog med unge mennesker. De presenterer perspektiver på ungdom og dagens samfunn som bidrar til å forstå ungdom som målgruppe for coaching. Noen av spørsmålene som tas opp, er: • Hvordan forstå utvikling av hjernen i ungdomsårene? • Hvilke kjernekompetanser anvendes i ungdomscoaching? • Hvilke kreative verktøy kan man bruke for å konkretisere dialogen? • Hvordan kan man unngå fallgruver i dialogen? Formålet med boken er å presentere coaching som en metode i refleksjonsarbeid med ungdom. Forfatterne ønsker å bidra til at profesjonelle voksne får redskap og verktøy som de kan benytte i sine møter med ungdom, og slik hjelpe dem med å reflektere, oppdage og handle for å skape et bedre liv.

ISBN 978-82-450-2133-2

,!7II2E5-acbddc!

U N G D O M S COAC H I N G

Kapittel 6 Struktur i coaching

Ungdomscoaching er skrevet for alle som arbeider med ungdom i utviklingsprosesser, for eksempel coacher, psykologer, lærere, trenere, helsesøstre, sykepleiere og barnevernspedagoger. Boken henvender seg også til studenter i pedagogisk og helse- og sosialfaglig utdanning.

P E T R A R Ø I S E og M I A B Ö R J E S S O N

Innhold

PETRA RØISE MIA BÖRJESSON

U N G D O M S COAC H I N G PETRA RØISE er utdannet i sosial- og kulturarbeid, har videreutdanning i veiledning og coaching og en master i yrkespedagogikk. Hun er høgskolelektor på Høgskolen i Oslo og Akershus, der hun underviser i temaene coaching, veiledning og ungdomskunnskap. I tillegg er hun en ettertraktet oredragsholder. Fra høsten 2017 begynner hun som doktorgradsstipendiat i karriereveiledning ved Høgskolen i Sørøst-Norge, der hun skal forske på faget utdanningsvalg i ungdomsskolen.

MIA BÖRJESSON er utdannet sosionom og veileder i psykososialt arbeid. Hun er sertifisert coach og har tilleggsutdanning i psykodynamisk psykoterapi, systemisk familieterapi og løsningsfokusert korttidsterapi. Hun har lang erfaring som klinisk sosionom, og som privatpraktiserende. Börjesson holder foredrag og kurs over hele Skandinavia og har skrevet flere bøker om samtalemetodikk og motivasjon.

Ungdomscoaching

Petra RĂ¸ise og Mia BĂśrjesson

Ungdomscoaching

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Forord Bakgrunnen for denne boken er vårt samarbeid gjennom flere år. Det har vært mange samtaler om utviklingen av coaching generelt, om ungdom i dagens samfunn og enkelte ungdommer vi har møtt gjennom tiden, og som har rørt noe ved oss. Vi har funnet et felles ståsted i våre holdninger i arbeid med ungdom, og vi har utfordret hverandre til å tenke nytt. Vår forskjellige yrkesbakgrunn har vært fruktbar i diskusjoner. Vi er ikke alltid enige, og det er akkurat det som har gitt næring i skriveprosessen. Denne boken er skrevet ut fra et ønske om å bidra til profesjonalisering av coachingmetoden og tilpasning av coachingmetoden til ungdom som målgruppe. Vi har begge praktisert ungdomscoaching i mange år og undervist om det. Tiden var inne for å skrive ned hvordan vi praktiserer ungdomscoaching, og hvorfor vi gjør det vi gjør. Å skrive denne boken sammen har gitt oss nye perspektiver på vår egen praksis. Vi håper at den gjør det for leseren også. Vi håper at leseren både opplever boken som bekreftende og at den vekker nye tanker og ideer som videreutvikler egen coachingpraksis. Vi vil takke Fagbokforlaget og redaktør Nikolai Fjeld for tilliten de har vist oss i dette prosjektet. Og vi vil takke alle de fantastiske ungdommene vi har møtt gjennom årene, som har berørt oss med historiene om seg selv og sin utvikling. Dere har motivert oss til å skrive denne boken! Petra Røise og Mia Börjesson, våren 2017

Innhold

Kapittel 1

Hvorfor en bok om ungdomscoaching?.............................................. Bokens formål og målgruppe ............................................................... Bakgrunn......................................................................................... Oppbygging og struktur .....................................................................

11 11 12 13

Kapittel 2

Hva er ungdomscoaching? ............................................................... En definisjon..................................................................................... Hvordan definere ungdom? ................................................................. Coaching eller coachende tilnærming .................................................... Coachingens grenseland .....................................................................

15 15 16 17 20

Kapittel 3

Ungdom og samfunn ....................................................................... Å kunne reflektere over valg ................................................................. Å redusere kompleksitet ...................................................................... Individualisering som kilde til psykisk uhelse? .......................................... Kropp og identitetsutvikling .................................................................

21 22 24 25 26

Kapittel 4

Hjerneforskning .............................................................................. Hjernen under utvikling ...................................................................... Forbindelser til frontallappen modnes .................................................... Den emosjonelle hjernen er overaktiv ..................................................... Manglende risikovurdering og jakten på den gode følelsen ......................... Positive tilbakemeldinger skaper mer hjerneaktivitet ................................. Hva betyr hjerneforskning for coaching? .................................................

31 31 32 34 35 38 38

8 ungdomscoaching Kapittel 5

Læring i coaching ............................................................................ Lære gjennom refleksjon og handling ..................................................... Å oppdage selv ................................................................................. Å lære av å erfare ............................................................................... Styrke et læringsorientert tenkesett ....................................................... Tilbakemelding på innsats ................................................................... Styrke mestringsforventning ................................................................ Tidligere erfaringer .......................................................................... Vikarierende erfaringer ..................................................................... Verbal overbevisning........................................................................ Emosjonelle forhold .........................................................................

41 41 42 45 49 50 51 52 52 53 54

Kapittel 6

Struktur i coaching .......................................................................... Startfasen, flyfasen og landingsfasen ...................................................... To GROW-modellen ........................................................................... Topic: utforske tema for samtalen og konkretisere bestillingen ...................... Goal: belyse ønsker og definere mål ...................................................... Reality: forandringer starter i nåværende situasjon ................................... Options og obstacles: muligheter og hindringer ....................................... W for way- eller willpower og wrap up ................................................... Eksempler på To GROW-spørsmål ........................................................

55 55 56 57 57 58 58 59 60

Kapittel 7

Kjernekompetanser for profesjonell coaching ..................................... Fire kompetanseområder .................................................................... Profesjonalitet, etikk og kontrakt ......................................................... Tillit og nærvær i relasjonen ................................................................ Effektiv kommunikasjon .................................................................... Bevisstgjøring, handling og framgang................................................... En profesjonell holdning og etisk forankring ............................................ Privat, profesjonell eller personlig? ....................................................... Etisk bevissthet............................................................................... Etisk refleksjon ............................................................................... Taushetsløfte .................................................................................

63 63 64 65 65 66 67 67 69 70 71

innhold 9 Kontrakten ....................................................................................... Forslag til kontrakt .......................................................................... Tillit og nærhet.................................................................................. Hvordan bygge tillit? ........................................................................ Nærhet ........................................................................................ Tilstedeværelse ................................................................................. Konvivalitet – en etisk tilnærming ......................................................... Aktiv lytting ...................................................................................... Lytting på forskjellige nivåer ............................................................... Verbal og ikke-verbal kommunikasjon ................................................... Speiling........................................................................................ Oppsummering, omformulere og konkludere .......................................... Intuisjon ....................................................................................... Kraftfulle spørsmål ............................................................................. Å spørre etter detaljer ....................................................................... Spørsmål om framtiden .................................................................... Sokratiske spørsmål......................................................................... Hva er det du ikke vil-spørsmål ............................................................ Flere typer coachingspørsmål ............................................................. Direkte kommunikasjon ...................................................................... Å legge til rette for bevissthet ............................................................... Høy og lav bevissthet ....................................................................... Konkretisere handlinger ...................................................................... Mestringsforventning ....................................................................... Fra vegring til handling ..................................................................... Å tenke eller å gjøre? ........................................................................ Å lage avtaler................................................................................. Planlegge og sette mål ........................................................................ Plan B.......................................................................................... Målformulering .............................................................................. Hindringer i arbeid med mål ............................................................... Konkretisering gjennom hovedmål, delmål og minimål............................... Håndtere framgang og ansvar ..............................................................

72 75 76 77 78 79 81 83 83 85 86 86 88 90 92 93 93 94 96 98 99 100 101 101 102 104 104 106 107 108 111 112 113

10 ungdomscoaching Kapittel 8

En kreativ verktøykasse for konkretisering ......................................... Tegning ........................................................................................... Symboler ......................................................................................... Metaforer......................................................................................... Bilder .............................................................................................. Visualisering ..................................................................................... Målbilder ......................................................................................... Tenke, føle, gjøre ............................................................................... Handlingstrappen.............................................................................. Skalering ......................................................................................... Filmen som er ditt liv .......................................................................... Indre samtaler................................................................................... Livshjulet til kartlegging og bevisstgjøring ............................................... Loggskriving.....................................................................................

117 118 119 120 121 122 122 123 126 127 128 129 132 133

Kapittel 9

Å bli bevisst sine fallgruver ............................................................... For mye ord ...................................................................................... For lite struktur.................................................................................. Ufrivillig deltagelse ............................................................................ Forutinntatthet ................................................................................. Coaching etter oppskrift...................................................................... Utålmodighetsfella............................................................................. «Jeg vet ikke»-svar .............................................................................

137 138 138 139 139 139 140 141

Kapittel 10

Å utvikle egen coachingkompetanse.................................................. Loggskriving, også for coachen ............................................................. Å utvikle seg i et fellesskap ................................................................... Oppsummering ................................................................................

143 144 145 146

Litteraturliste ..................................................................................

147

Stikkord..........................................................................................

151

Kapittel 1

Hvorfor en bok om ungdomscoaching?

Bokens formål og målgruppe Formålet med boken er å presentere ungdomscoaching som en metode i dialog med ungdom. Siden ungdomscoaching er et forholdsvis nytt fenomen, ønsker vi å dele våre erfaringer med å bruke dette verktøyet. Vi ønsker også å presentere perspektiver på ungdom og ungdommens utvikling som vi mener er relevante for å forstå ungdom som målgruppe for coaching. Vi har sett at måten vi praktiserer ungdomscoaching på, ikke har blitt beskrevet tidligere. Gjennom våre foredrag, kurs og samtaler med fagfolk har vi blitt utfordret og oppfordret til å samle vår kunnskap og kompetanse på området. Når vi har skrevet denne boken, har vi vært opptatt av at den skal være anvendelig for den enkelte som jobber med ungdom ute i feltet. Vi har skrevet boken for alle yrkesutøvere som er i dialog med ungdom. I mange år har vi jobbet med coaching av ungdom i hver vår praksis og har hatt stor nytte av å diskutere de utfordringene vi møter i ungdomscoaching med hverandre. I denne boken vil vi beskrive hvordan vi praktiserer coaching av ungdom. Noen av de tilnærmingene og prinsippene vi beskriver, er generelle for coaching. For på mange måter er coaching av ungdom som å coache voksne.

12 ungdomscoaching Det bygger på det samme humanistiske menneskesynet og anvender de samme lytte- og spørreferdighetene og den samme strukturen i dialogen. Det som skiller denne boken fra andre bøker om coaching, er at vi her beskriver det som er spesifikt for coaching av ungdom. Det er nemlig spesielle hensyn vi må ta når vi tilpasser coachingmetoden til ungdom som målgruppe. Derfor vil vi også dele våre tanker om hvordan en kan forstå dagens ungdomsgenerasjon. Og vi vil belyse etiske utfordringer i coaching av ungdom.

Bakgrunn På hvert vårt hold jobbet vi lenge som praktiserende ungdomscoachere, holdt foredrag og kurs for ungdom og yrkesutøvere uten å kjenne hverandre. Etter foredrag kunne deltagere komme bort til Petra og si: «Kjenner du Mia Börjesson? Ikke? Jøss, det burde du, dere er så like i deres engasjement for ungdom.» Mia hadde på sin side også fått tips om Petra, folk bemerket at vi var så like. Vi møttes første gang på en kafé på Youngstorget i Oslo i 2011. Dette første møtet viste seg å bli starten på et spennende samarbeid. En kaffekopp var ikke nok til å rekke å diskutere alt vi var opptatt av når det kom til dialog med ungdom. Og vi kjente det andre hadde fortalte oss, at når det gjelder vårt engasjement for ungdom, så er vi ganske like. En kaffekopp førte til noe som utviklet seg til et nært, gjensidig og åpent samarbeid. Men med årene har vi også oppdaget at vi ikke er så like på alle punkter. Vi har forskjellig faglig ståsted. Mia har sin bakgrunn fra psykoterapien og Petra fra sosial- og kulturarbeid. Vi har valgt forskjellige veier inn i coachinglandskapet. Petra har tatt videreutdanning på Høgskolen i Oslo og Akershus, Mia har sertifisert seg gjennom International Coaching Federation (ICF). Vår forskjellighet har vært utgangspunkt for mange interessante diskusjoner. I 2013 skrev Petra sin mastergrad i yrkespedagogikk med tittelen «Profesjonell kompetanse i ungdomscoaching». Vi hadde allerede lenge diskutert behovet for profesjonalitet i dialog med ungdom. Vi ønsket å bidra til at yrkesutøvere skulle få nye perspektiver på sin måte å kommunisere med ungdom på, og verktøy til å fremme utvikling, læring og handling gjennom disse samtalene. Vi bestemte oss for å invitere til seminarer med samme overskrift: «Profesjonell

Kapittel 1: hvorfor en boK om ungdomscoaching? 13 kompetanse i ungdomscoaching». Dette seminaret har vi både gjennomført i egen regi og som oppdrag for virksomheter. Innholdet har utviklet seg i takt med tilbakemeldinger fra deltagere, og det er dette seminaret som er bakgrunn for denne boken.

Oppbygging og struktur I denne boken belyses coaching som dialogmetode og ungdom som en målgruppe for coaching. Kapittel 2 gir en kort fremstilling av coaching. Vi drøfter også forskjellen mellom coaching og en coachende tilnærming. I kapittel 3 presenterer vi temaet ungdom og samfunn, både fra et samfunnsog individperspektiv. Først beskriver vi ungdomstiden som en livsfase i vårt samfunn. Ungdom vokser opp i en tid preget av individualisering og selvrealisering. De presenteres for mange valgmuligheter tilknyttet sin livssituasjon, det kan gjelde fritidsaktiviteter, venner, utdannings- og yrkesvalg. I kapitlet belyses kontekster som omhandler ungdommens kompleksitetsreduksjon og identitetsutvikling, som utgangspunkt for å kunne reflektere over egne valg. Selvbilde og identitetsutvikling påvirkes av hvordan den enkelte forholder seg til generelle idealer knyttet til kropp, som presenteres etterpå. Kapittel 4 gir en kort fremstilling av hva vi vet om hjernens utvikling i ungdomsårene. For å legge til rette for refleksjonsprosesser trengs innsikt i ungdommens mentale og emosjonelle forutsetninger for å kunne reflektere og handle i sitt eget liv. Disse forutsetningene belyses gjennom forskning om ungdommens hjerneutvikling. I kapittel 5 presenterer vi forskjellige teoretiske røtter til begrepene læring og mestring i coaching. Læring gjennom refleksjon og handling drøftes ut ifra den brasilianske pedagogen Paulo Freires frigjøringspedagogikk. Prinsipper i erfaringslæring presenteres ved den pedagogiske teoretikeren David Kolbs læringssirkel. Læring gjennom oppdagelse forklares ut ifra den norske pedagogen Nils Magnar Grendstads tankegods om at en bare kan lære gjennom egne oppdagelser. Med utgangspunkt i den amerikanske psykologiprofessoren Carol Dwecks

14 ungdomscoaching forskning om potensial og motstandsdyktighet, belyser vi hvordan ungdom kan utvikle et mer læringsorientert tenkesett gjennom å få gode tilbakemeldinger på sin innsats for læring. Det vi er opptatt av i coachingen, er på å styrke ungdommens evne til å gjøre konkrete handlinger for å komme seg videre i sitt liv. Å oppleve mestring i disse handlingene skaper mer motivasjon og styrke til å fortsette. I dette kapitlet viser vi til den kanadiske psykologen Albert Bandura og hans teori om mestringsforventning. Kapittel 6 handler om strukturen i coachingsamtalen. Vi ser hver coachingsamtale som en flytur, med en startfase, en flyfase og en landingsfase. Og vi beskriver To GROW-modellen. Gjennom bruk av denne modellen kan en coach legge til rette for utforsking av et tema, tydeliggjøring av ønsker for framtiden og konkretisering av mål. Kapittel 7 gir en presentasjon av elleve kjernekompetanser som til samme danner en forutsetning for profesjonell coaching. Vi har latt oss inspirere av en inndeling av holdninger og ferdigheter som International Coach Federation (ICF) har utviklet, og tilpasset det til ungdom som målgruppe. Kjernekompetansene er delt inn i fire områder:

• • • •

Profesjonalitet, etikk og kontrakt Tillit og nærvær i relasjonen Effektiv kommunikasjon Bevisstgjøring, handling og framgang

I kapittel 8 presenterer vi verktøy og øvelser som strukturerer og konkretiserer i coachingdialogen. Vi kommer med eksempler på kreative verktøy, og vi presenterer hvordan de kan anvendes i coachingdialogen for å fremme den unges evne til å reflektere. I kapittel 9 presenteres fallgruver som en coach kan oppleve i dialog med ungdom. En profesjonell coach anstrenger seg for å kontinuerlig reflektere over sin egen praksis og utvikle sin kompetanse. Avslutningsvis, i kapittel 10, gir vi forslag til hvordan en kan jobbe med å utvikle sin egen coachingkompetanse.

Kapittel 2

Hva er ungdomscoaching?

Ungdomscoaching er en metode for utviklingsfremmende samtaler som tar utgangspunkt i et humanistisk menneskesyn. Det handler om et optimistisk syn på ungdom og baserer seg på en overbevisning om at alle ungdommer kan og vil utvikle seg, og at denne utviklingen skjer gjennom en dialog der det legges til rette for ungdommens egne oppdagelser, læring og utvikling, og konkrete handlinger.

En definisjon Vi beskriver coaching av ungdom slik: Ungdomscoaching er en dialogform som legger til rette for at ungdom selv kan oppdage hva som er viktig i deres liv, hvordan de vil ha det nå og framover, hvilke endringer de vil gjøre i sitt liv. Gjennom åpne spørsmål og en ikke-vitende holdning skaper coachen rom for ungdommens refleksjon. Samtidig gir coachen støtte når ungdommene skal gjøre konkrete handlinger for å skape bevegelse og utvikling i sitt liv. I ungdomscoaching handler det om å legge til rette for refleksjon over eget liv, sin identitet og sine valg og å utvikle strategier for å håndtere livet sitt videre.

Denne beskrivelsen av ungdomscoaching er sammenfallende med coaching generelt. Denne boken handler i tillegg om det spesifikke ved coaching av ungdom.

16 ungdomscoaching Coaching har likhetstrekk med andre samtalemetoder, som mentoring, veiledning og rådgiving. Vi opplever at begrepene til en viss grad brukes om hverandre i praksisfeltet. Spesifikt for coaching er at den er framtidsrettet, handlingsorientert og bygger på en samarbeidende relasjon (Stelter 2012). Hensikten er å legge til rette for bevisstgjøring, oppdagelser og læring. Det arbeides med bevisstgjøring og forsterkning av gode, konstruktive tanker og følelser. Det jobbes med spørsmål knyttet til ungdommens situasjon nå og veien videre. Coachens rolle er å strukturere, konkretisere, drive prosessen videre og belyse framgang og mestring. Når vi jobber med coaching av ungdom, varer prosessen alt fra to til syv samtaler. Unntaksvis kommer ungdom bare én gang. Det kan være at én samtale var nok for dem til å komme videre med sin prosess. Andre ganger kan det handle om at de oppdaget at coaching ikke var den riktige metoden for dem i deres situasjon. Coachingsamtalene varer som regel en times tid. Noen ungdommer har behov for å komme ukentlig i starten. Og vi har gode erfaringer med å ha to ukers opphold imellom. Coaching er en kortvarig prosess, og det er sjelden noen kommer igjen måned etter måned over lang tid. Men enkelte kommer igjen for mer coaching når det har gått en stund. Dette beskriver vår arbeidsmetode, men hvordan definerer vi målgruppen ungdom?

Hvordan definere ungdom? Ungdomstiden kan ses som en livsfase som har oppstått i nyere, moderne tid. Vi anser at ungdomstiden starter når barn kommer i puberteten. Det skjer som regel mellom tiårs- og fjortenårsalder. Hjernen begynner en ny og omfattende utviklingsfase, og det hersker allmenne forventninger om at ungdom oppfører seg mer selvstendig. Vi anser det også som typisk for ungdomstiden at de fortsatt bor hjemme, men viser mer selvstendighet når det gjelder å ta være på seg selv og ta egne valg i saker som berører dem. Denne overgangsfasen til voksenalder strekker seg gjerne til i begynnelsen av 20-årene. Ungdomstid defineres ikke av alder, men av livssituasjon. I det øyeblikket ungdom er flyttet hjemmefra og

Kapittel 2: hva er ungdomscoaching? 17 forsørger seg selv, anser vi dem som voksne. I denne boken bruker vi begrepet «ungdom» og «unger» om hverandre når vi snakker individer i denne livsfasen. Innenfor coaching kaller man gjerne den som kommer til coaching, for fokusperson. Vi synes det er et fint begrep som forteller noe om hvem som har hovedfokus i coachingprosessen. I denne boken anvender vi også begrepet fokusperson når vi snakker om ungdom som kommer til coaching.

Coaching eller coachende tilnærming Vi ser at coachingmetoden er svært anvendelig for yrkesgrupper som arbeider med ungdom i utviklingsprosesser, for eksempel psykologer, lærere, trenere, helsesøstre, sykepleiere og barnevernspedagoger. Deres relasjon til ungdom er etablert gjennom yrkesutøvelsen, og dette danner bakgrunn for agendaen for møtet med ungdom, for eksempel:

• En helsesøster møter en ung jente som synes det er vanskelig å bo en uke hos • • • • •

mor og en uke hos far. En politibetjent i forebyggende arbeid har en samtale med en ungdom som de er bekymret for. Læreren har utviklingssamtaler med elevene han er kontaktlærer for. En ungdomsarbeider snakker på en klubbkveld med noen ungdommer som vil starte et kreativt verksted på klubben. En sykepleier veileder en ungdom som har fått påvist diabetes. En barnevernspedagog har en samtale med en ungdom i fosterhjem om fritidsaktiviteter.

Disse yrkesutøverne driver ikke «ren» coaching, men anvender en «coachende tilnærming» til dialog med ungdom. En coachende tilnærming til dialog med ungdom foregår på arenaer der relasjonene mellom voksne og ungdom ikke er nøytrale. Og i sin yrkesutøvelse har de har et samfunnsmandat å forholde seg til. En lærer styres av læreplanmål, og treneren måles etter resultater. Begge måles i tillegg i forhold til hindring av frafall. De vil ha en egen agenda for sin

18 ungdomscoaching kontakt med disse unge menneskene, og dermed er relasjonen aldri helt nøytral. For eksempel kan en idrettsungdom oppleve det som skremmende å samtale med landslagstreneren. Treneren ses på som en maktperson. Konsekvensen kan være at ungdom blir paralysert av tanken på å snakke med en voksen i en slik maktposisjon. Et annet eksempel er relasjonen mellom lærer og elev, som alltid foregår i en relasjonell kontekst med skolens mandat som bakteppe. Når en lærer ber en elev om å utforme utviklingsmål for det neste året, kan hun gjerne svare «bedre karakterer i alle fag», fordi hun tror det er det læreren ønsker å høre. En lærer kan anstrenge seg for å skape en tillitsfull atmosfære og være tydelig om sin tro på elevens evne til å finne egne svar. Dette relasjonsarbeidet forutsetter en kontinuerlig innsats fra læreren, men relasjonen mellom lærer og elev blir aldri helt fri for et maktforhold. Dette innebærer at når vi snakker om coaching i skolen, på idrettsbanen eller på helsestasjonen, så mener vi at det her anvendes en coachende tilnærming til dialog med ungdom. Vi mener denne boken også er viktig for disse yrkesutøverne, for det er først gjennom å ha lært seg alle de grunnleggende aspektene ved coaching at en kan vite når en coachende tilnærming kan anvendes. Når en ungdomsarbeider møter en ungdom på en klubbkveld og de sitter i sofaen sammen og prater om dagens hendelser, så kan ungdomsarbeiderens kommunikasjon basere seg på coachingens positive grunnsyn og noen sentrale coachingverktøy. Allikevel sier vi at heller ikke ungdomsarbeideren anvender coaching som kommunikasjonsform. «Den coachende væremåten» er ifølge Klyve, Riis og Kristiansen (2005, s. 9) et uttrykk for «i hvilken grad personen utøver sin profesjonelle rolle som leder, sjef, lærer, inspektør, foreldre, mentor – eller som coach». Forfatterne skriver videre at dette innebærer at en person tar i bruk hovedtrekkene ved coaching, men kan «i tillegg hente elementer fra andre veiledningstradisjoner». Denne ungdomsarbeideren kan altså ta i bruk coachingverktøy i sine samtaler med ungdom, i tillegg til andre dialogverktøy. Ifølge Riis og Kristiansen (2008) forutsetter en coachende væremåte kompetanse på relasjonsledelse og dialog. De tar utgangspunkt i anvendelse av coachingprinsipper for å skape en coachende lederstil i skolevesenet. Skoleledere kan, gjennom en coachende væremåte, legge til rette for læring og utvikling i sin

Kapittel 2: hva er ungdomscoaching? 19 dialog med ungdom. Gjennom refleksjon kan elever, idrettsutøvere og annen ungdom lære mer om seg selv og sine muligheter. I tillegg kan de bli seg bevisst sine muligheter for å komme seg videre i situasjoner som nå virker vanskelige. Vi mener at de sentrale coachingprinsippene som en coachende tilnærming baserer seg på, kan beskrives som utforskning, igangsetting og utholdenhet (Gjerde 2010). Hensikten med coachende samtaler er å legge til rette for at en ungdom kan utforske sine tanker om situasjonen sin nå, og bli bevisst sine ønsker og motivasjon for endring. En slik samtale kan sette i gang tanker om hvilket valg som passer best, den kan avklare hvilke konkrete handlinger som kan være gode å starte eller fortsette med. Coaching

En coachende tilnærming

Relasjonen coach–fokusperson er nøytral

Relasjonen yrkesutøver–ungdom er ikke nøytral

Ungdommen bestemmer agendaen

Samarbeid om å bestemme agenda

Taushetsløfte

Begrenset taushetsløfte (avhengig av stilling)

Å la fokuspersonen finne egne svar

Å la ungdom finne egne svar

Foregår ofte individuelt, noen ganger i team

Kan anvendes i individuelle samtaler, gruppesamtaler, undervisning

Fokus på gode følelser og ressurser

Systematisk oppfølging av mål

Ikke nødvendigvis systematisk oppfølging

20 ungdomscoaching Når vi skriver om ungdomscoaching som metode, tar vi utgangspunkt i et møte mellom en ungdom og en utenforstående coach, en som ungdommen ikke har noen annen relasjon til. Hvis en ønsker en coachende tilnærming til dialog med ungdom, er det viktig å utvikle etisk bevissthet rundt hvilken rolle en har overfor ungdom, og hvilken makt en har i dialogen med dem.

Coachingens grenseland For at coachingprosessen skal kunne oppleves som nyttig og utviklende, trenger ungdom å ha evnen til å kunne uttrykke seg og sette ord på sine tanker og ønsker. Coaching egner seg ikke for ungdom som trenger terapeutisk behandling, ved for eksempel depresjon eller angstlidelser. Noen ungdommer trenger å bearbeide vonde opplevelser fra fortiden, lever i en krise eller står i akutt sorg. Da trengs det en form for behandling, og ikke coaching. Vi er kritiske til å bruke coaching som eneste metode i dialog med ungdom. I vår praksis legger vi stor vekt på å ha flere metoder og verktøy å kunne anvende i dialogen. Vi skal også være oss bevisste på coachingens begrensninger ved siden av dens muligheter. Refleksjonsspørsmål • Er det relevant for deg å anvende coaching eller en coachende tilnærming? • Hvilke fordeler ser du med å anvende en coachende tilnærming i dialog med ungdom? • Hvilke utfordringer ser du med å anvende en slik tilnærming?

Kapittel 1 Hvorfor en bok om ungdomscoaching? Kapittel 2 Hva er ungdomscoaching? Kapittel 3 Ungdom og samfunn Kapittel 4 Hjerneforskning Kapittel 5 Læring i coaching

Kapittel 7 Kjernekompetanser for profesjonell coaching Kapittel 8 En kreativ verktøykasse for konkretisering Kapittel 9 Å bli bevisst sine fallgruver Kapittel 10 Å utvikle egen coachingkompetanse

ISBN 978-82-450-2133-2

,!7II2E5-acbddc!

U N G D O M S COAC H I N G

Kapittel 6 Struktur i coaching

P E T R A R Ø I S E og M I A B Ö R J E S S O N

Innhold

PETRA RØISE MIA BÖRJESSON