Anne Engan Djupvik og Grete Haaland
Veileder- og instruktørhåndboka
Anne Engan Djupvik og Grete Haaland
Forord
Håndboka er skrevet for ulike aktører i fag- og yrkesopplæringen, men spesielt for veiledere/instruktører i skole og bedrift. Boka er rettet mot hele fag- og yrkesopplæringen fordi det er et betydelig behov for samarbeid mellom partene for å sikre relevans, helhet og sammenheng i opplæringen. Håndboka er for eksempel egnet i veileder- og instruktøropplæringen.
Veileder- og instruktørhåndboka ble utgitt første gang i oktober 2006 og er sist oppdatert i juni 2024, i henhold til gjeldende styringsdokumenter.
Bodø/Asker, juni 2024
Anne Engan Djupvik
Grete Haaland
Innhold
Målet med håndboka 6
Yrkeskompetanse 10
Helhetlig yrkeskompetanse 11
Fagkompetanse på ulikt nivå 14
Digital kompetanse i arbeid og læring 18
Overordnet del av læreplanen – verdier og prinsipper for grunnopplæringen 24
Fagene i vg1 og vg2 34
Samarbeid mellom skole og arbeidsliv 36
Praktisk opplæring i lærebedriften 42
Mottak av ny medarbeider 43
Utvikling av et godt arbeids- og læringsmiljø 44
Forebygging og håndtering av konflikter 47
Veiledning 48
Metoder i veiledning 50
Gangen i veiledningen – veiledningsdokumentet 54
Kommunikasjon 55
Fra læreplan til plan for opplæringen 57
Skolens og bedriftens langtidsplanlegging 61
Avtaler om samarbeid 61
Fra læreplan-/kompetansemål til læringsmål for et konkret arbeid 63
Vurdering, kvalitetsarbeid og dokumentasjon 66
Vurdering 67
Vurdering underveis i opplæringen 68
Kvalitetsarbeid og dokumentasjon 76
Kvalitetssikring av arbeid og læring 78
Vurdering av opplæring og tilrettelegging i skole og bedrift 79
Formelle krav og retningslinjer i opplæringen 86
Lærlinger, kandidater for fagbrev på jobb, lærekandidater og praksisbrevkandidater 92
Sluttvurdering 94
Formell dokumentasjon 95
Eksamen, fag- og svenneprøve og kompetanseprøve 97
Klage på bedømming av fag- og svenneprøve, praksisbrevprøve og kompetanseprøve 104
Nyttige lenker 106
Litteratur 106
Begreper 107
Stikkordregister 110
Om forfatterne 112
Målet med håndboka
Håndboka skal være et arbeidsredskap for alle som jobber med fagopplæring i skole og bedrift, fra første året i skole (vg1) til fag- og svenneprøve og kompetanseprøve. Den skal inspirere til samarbeid mellom skole og bedrift i hele opplæringsløpet og gi praktiske opplysninger om plikter og rettigheter i fagopplæringen.
I tillegg skal den gi en innføring i hvordan en lærer og veileder/ instruktør kan tilpasse opplæringen til hver enkelt elev, lærling, kandidat for fagbrev på jobb, praksisbrevkandidat, eller lærekandidat, og hvordan disse kan veiledes mot målet for utdanningen.
Håndboka gir konkrete eksempler til det daglige læringsarbeidet i skole og bedrift, som kan bearbeides og tilpasses etter behov.
Vi gjør oppmerksom på at vi videre i boka i hovedsak benytter elev/ lærling som fellesbegrep for alle som får sin opplæring i bedrift og begrepet fagopplæring om all yrkesopplæring, også i de fagene som har treårig opplæring i skole.
Målgruppe
• veiledere/instruktører
• ansvarlige ledere
• faglige ledere
• lærlinger
• lærere
• lærere i grunnskolen
• elever
• rådgivere
• lærekandidater
• praksisbrevkandidater
• kandidater for fagbrev på jobb
• fylkeskommunene
• bedrifter og opplæringskontorer
• opplæringsringer
• praksiskandidater
• prøvenemndsmedlemmer
• yrkesopplæringsnemnder
• studenter
Fakta
Fag- og yrkesopplæring brukes om opplæringen innen alle fag som gir formell kompetanse i et yrkesfag, både de som dokumenteres med fagog svennebrev eller kompetansebevis, og de som dokumenteres på annen måte med vitnemål, som for fotterapeuter og eksponeringsdesignere.
Fakta
Elev/lærling benyttes i hovedsak som fellesbegrep og inkluderer lærekandidater, kandidater for fagbrev på jobb og praksisbrevkandidater.
Håndboka tar for seg fag- og yrkesopplæring på ungdomstrinnet og i videregående opplæring.
På ungdomstrinnet har elevene fagene Utdanningsvalg og Arbeidslivsfag, der det er aktuelt å fordype seg i et yrkesfag. Fagene kan knytte grunnskoleopplæring og videregående opplæring sammen og bidra til at elever får prøvd ut interesser, evner og anlegg, samt øke forståelsen for arbeidslivets krav til kunnskap og kompetanse. Elever som ønsker det kan da få mulighet for å arbeide praktisk og prøve ut sine interesser for yrkesfaglig opplæring. Arbeidet kan knyttes til yrker i de ti yrkesfaglige utdanningsprogrammene i videregående opplæring, men tilpasses ungdomstrinnets nivå.
I tillegg har elevene faget Praktisk håndverksfag som er et valgfag på ungdomstrinnet. Det skal gi elevene praktisk erfaring med ett eller flere håndverk og bidra til at de opplever mestring i eget skapende arbeid. Elevene kan prøve ut ulike sider av håndverksfag og bli bedre kjent med hva ulike yrker innebærer. Det kan gjøre dem bedre rustet når de skal velge utdanningsprogram på videregående skole.
Fakta
Ordet «bedrift» brukes gjennomgående både for private og offentlige virksomheter, frittstående bedrifter og bedrifter tilsluttet opplæringskontor.
Skolene har samtidig anledning til å bruke inntil 25 prosent av opplæringstiden til lokal tilpasning, hvor bedriftsopplæring også kan være aktuelt for å styrke rekruttering og utdanning til lokalt arbeidsliv.
Mer informasjon om de ulike opplæringsløpene finnes på vilbli.no.
Studieforberedende Hovedløp Yrkesfag Hovedløp
*Kandidat for fagbrev på jobb
**Praksisbrevkandidat
***Lærekandidat
Vg1 i skole
Vg2 i skole
Vg3 i skole Høyere utdanning
Påbygging til generell studiekompetanse
Vg1 i skole
Vg2 i skole
Minimum 1 års praksis i lærefaget før lærekontrakt inngås
Opplæringskontrakt i bedrift: 2 år Praksisbrevprøve
Vg1 i skole
Vg2 i skole
Opplæring i bedrift Fag-/svenneprøve
Vg3 i skole**** Eksamen
Opplæring/veiledet praksis i bedrift: Minimum 1 år (totalt 4 år med fradrag av godkjent realkompetanse) Fag/svennebrev
Opplæringskontrakt i bedrift: 2 år Fag-/svennebrev
Opplæringskontrakt i bedrift Kompetanseprøve
Påbygging til generell studiekompetanse
Fagskole
* Kandidat for fagbrev på jobb, må ha minimum ett års arbeidserfaring i lærefaget før kontrakt kan inngås, og minimum ett års opplæring i bedrift med veiledning før de får avlegge fag-/svenneprøve. Samlet krav til praksistid og opplæring er i de fleste lærefag 4 år. Tiden for veiledet praksis i bedrift varierer da kandidatenes realkompetanse er ulik.
** Praksisbrevkandidatene har toårig opplæringskontrakt i bedrift + yrkesrettet opplæring i norsk, matematikk og samfunnsfag i skole. Praksisbrevkandidatene kan etter avlagt praksisbrevprøve inngå lærekontrakt (ordinær) eller gå ut i arbeidslivet.
*** Lærekandidatene kan, dersom læreforutsetningene har endret seg, få endret status til lærling. De må da gjennomføre og bestå alle fellesfag, og tverrfaglig eksamen i programfagene.
**** Elever som tar vg3 i skole, kan ta påbygging til generell studiekompetanse 4. år.
Figur 1 Struktur og oppbygging av videregående opplæring
vilbli.no
Yrkeskompetanse
Samfunnet og arbeidslivet er i hurtig endring. Det krever en annen kompetanse blant fagarbeidere og en omstillingsevne i skoler og bedrifter. Det blir mer og mer sentralt at man er i stand til å lære og videreutvikle egen praksis, og til å se eget læringsbehov når faget utvikler seg og det kommer endringer i arbeidsoppgavene på arbeidsplassen.
Helhetlig yrkeskompetanse
Yrkeskompetanse er det en fagarbeider må kunne for å utøve et yrke i samsvar med samfunnets, arbeidslivets og kundens eller brukerens krav til og behov for fagarbeid. En fagarbeider skal kunne levere faglig arbeid til den kvaliteten og i den bredden som markedet og yrket krever. En rørlegger må for eksempel kunne gjøre det en kunde forventer, og det i tråd med gjeldende standarder og retningslinjer og bedriftens forventninger. Det samme gjelder for frisører, elektrikere og andre fagarbeidere.
Fagarbeideren skal ivareta
• kundenes/brukernes behov for gode produkter og tjenester
• samfunnets behov for en samfunnsøkonomisk og bærekraftig eller samfunnstjenlig virksomhet og produksjon
• bedriftens/virksomhetens behov for økonomisk lønnsomhet
• egne behov for meningsfullt og interessant arbeid med innflytelse over egen arbeidshverdag og ansvar i tråd med egen kompetanse
Kompetanse beskrives på følgende måte:
«Kompetanse er å kunne tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning.»
(Kunnskapsdepartementet 2015–2016, s. 28)
Fakta
Læreplanverket danner fundamentet og rammen for opplæringen i skole og bedrift og består av en overordnet del, fag- og timefordelingen og læreplaner i fagene. Dette er forskrifter og skal styre innholdet i opplæringen.
«Å mestre utfordringer» kan bety å håndtere eller finne løsninger på utfordringer i eget yrke og i hverdagslivet i et vidt perspektiv (Illeris 2000; Ryan & Deci 2017). «I kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner» kan t olkes til å handle om læringskompetanse og evnen til å bruke det man har lært i eget yrke og i livet ellers, i nye sammenhenger, for eksempel til å utvikle nye produkter/tjenester og til å ta i bruk nye teknikker og materialer.
«Forståelse og evne til kritisk tenkning» handler i yrkesfag om å kunne begrunne valg i yrket, reflektere rundt og vurdere kvaliteten på en tjeneste eller et produkt i et bærekraftig samfunnsperspektiv, argumentere for og imot alternative løsninger og kunne videreutvikle egen praksis. Det er helhetlig kompetanse og ikke løsrevet kunnskap eller enkeltferdigheter som er målet for opplæringen. Kompetanse omfatter nødvendige kunnskaper, ferdigheter og holdninger som skal bidra til en bærekraftig utvikling av yrkesoppgaver og yrkeskompetanse.
Helhetlig yrkeskompetanse kan deles inn i yrkesspesifikk fagkompetanse og personlig fagkompetanse, som er integrert i en helhetlig yrkeskompetanse. Yrkesspesifikk fagkompetanse er kompetanse som kreves i et spesifikt yrke, som fagarbeideren må ha. Det vil si kunnskapen, ferdighetene og den faglige forståelsen hun må inneha for å kunne utføre et bestemt yrke (omsorgsoppgaver, håndverksmessige, tekniske, digitale, sosiale og pedagogiske oppgaver) på en faglig tilfredsstillende måte.
Personlig fagkompetanse, som ofte etterspørres i stillingsannonser, kalles også for nøkkelkompetanse . Dette er kompetanse som på ulik måte er viktig i alle yrker, relatert til for eksempel kommunikasjon, ledelse og samarbeidsevne, selvstendighet, fleksibilitet, kreativitet, nøyaktighet, gjennomføringsevne, orden og yrkesstolthet, samt evne til å lære av og videreutvikle eget arbeid. Innholdet i og omfanget av nøkkelkompetansen varierer mellom yrker og mellom ulike faglige arbeider i samme yrke.
Et yrke innbefatter ulike faglige arbeider. Noen tar kort tid, mens andre er mer omfattende. Disse yrkesoppgavene som i hovedsak kan være tekniske, sosiale eller administrative, krever ulik kompetanse. Oppgavene krever også ulik grad av personlig og yrkesspesifikk fagkompetanse.
Personlig fagkompetanse (nøkkelkompetanse) inngår i ulik mengde i de forskjellige arbeidsoppgavene i yrket.
Forskjellige arbeidsoppgaver av forskjellig størrelse i yrket
Personlig fagkompetanse inngår i ulik mengde i de forskjellige arbeidsoppgavene i yrket
Yrkesspesifikk faglig kompetanse og personlig fagkompetanse (nøkkelkompetanse) i ulikt omfang inngår i flere arbeidsoppgavene i yrket.
Haaland & Nilsen (2023)
Yrkeskompetanse innbefatter å kunne planlegge, begrunne, gjennomføre, reflektere rundt og kritisk vurdere kvaliteten på det faglige arbeidet, dokumentere arbeidet på en hensiktsmessig måte og lære av og videreutvikle eget arbeid.
Videreutviklet etter Sund, G.H. (2006)
Fagarbeidere skal fungere i et arbeidsmarked som preges av internasjonalisering i sterkere grad enn tidligere, og vi samarbeider med mennesker fra ulike kanter av verden. Det stiller økte krav til å kunne fremmede språk, samtidig som vi må utvikle forståelse for andre kulturer og vise respekt for andres verdier og levesett.
Utviklingen innen IKT har forandret arbeidet i nesten alle yrker. Eksempler er mekaniske yrker og yrker i helse- og oppvekstsektoren, som i større grad har blitt digitalisert på en måte som gjør at fagkompetansen i yrkene har endret seg. Det å være bilmekaniker i dag og for 30 år siden er to forskjellige yrker.
Fagkompetanse på ulikt nivå
Elever, lærlinger og fagarbeidere kan ha kompetanse på ulikt nivå. Deler av yrkeskompetansen er knyttet til konkrete yrkesoppgaver (punkt 1 i figur), mens andre deler av yrkeskompetansen er knyttet mer til yrket som helhet (punkt 2–5 i figur).
Yrkeskompetanse på ulike nivåer kan illustreres på følgende måte:
Analyse av egen kompetanse i samfunnsutviklingsperspektiv
Fagarbeid i samfunnsperspektiv
Læring på yrkesnivå
Reproduksjon Åpne oppdrag
Arbeidsoppgaver og kompetansenivåer i et yrke
Haaland & Nilsen (2023)
Figuren er basert på de nasjonale føringene for yrkesopplæringen og kravene til mange fagarbeidere i et raskt skiftende arbeidsliv (Haaland & Nilsen 2023; Bruvik 2020). I de fleste yrker er det nødvendig med kompetanse innenfor alle de fem nivåene. Reproduksjon kan utgjøre hoveddelen av yrkesoppgaver i mange yrker, og innholdet i de fem områdene i modellen varierer fra yrke til yrke og mellom ulike oppgaver innenfor ett og samme yrke. Kompetansemål i læreplanene angir kompetanse på ulike nivåer som eleven skal utvik le i opplæringen. Kompetanse på lavt nivå beskrives gjerne med verb som gjengi, montere, reprodusere eller utføre. På et høyere nivå skal elevene eller lærlingene kunne gjøre yrkesoppgaver med litt høyere vanskelighetsgrad og finne løsninger i mer åpne og sammensatte oppdrag, begrunne arbeidet, forklare arbeidsprosessen og bruke det de har lært, i ulike sammenhenger. Kompetanse på høyt nivå kan beskrives med at eleven/lærlingen skal kunne gjøre avansert faglig arbeid på fagarbeidernivå, vurdere alternative løsninger, drøfte og vurdere kvaliteten på eget arbeid og egen læring. Etter hvert skal
Håndboka er oppdatert i tråd med fagfornyelsen og den overordnede del og læreplaner i fagene (2024). Den gir en innføring i hvordan en lærer og veileder/instruktør kan tilpasse opplæringen til hver enkelt elev og lærling, og hvordan disse kan veiledes mot målet for utdanningen.
Håndboka gir konkrete eksempler til det daglige læringsarbeidet i skole og bedrift, som kan bearbeides og tilpasses etter behov. Den gir også praktiske opplysninger om plikter og rettigheter i fagopplæringen.
Håndboka skal være et arbeidsredskap for alle som jobber med fagopplæring i skole og bedrift, fra vg1 til fag- og svenneprøve og kompetanseprøve.
Den inneholder
•yrkeskompetanse etter fagfornyelsen
•læringsarbeid i praksis
•vurdering, kvalitetsarbeid og dokumentasjon
ISBN 978-82-450-5244-2