Stort engasjement på kretsmøter

ROLIG: Medlemmene i Levanger virket fornøyd med Felleskjøpet både lokalt og sentralt under det rolige kretsmøtet.

STAS: Harald A. Lein ble gjort stas på av sine egne etter ti års innsats i Felleskjøpet-styret. Her takkes han for innsatsen av møteleder og tillitsvalgt Hilde Haugan Hynne.

Harald Lein takket av etter ti år i styret

LEVANGER: Hvis taushet kan tolkes som tilfredshet, er medlemmene i Levanger og Frosta godt fornøyd med Felleskjøpet. Kretsmøtet i et av Felleskjøpets mest aktive områder forløp svært rolig.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

VAKTSKIFTE: Hvis årsmøtet følger valgkomiteens innstilling vil Erling Aune (t.v.) komme inn i styret når Harald A. Lein går ut. De to er nesten naboer i landbruksbygda Skogn.

70 -80 medlemmer møtte opp i storsalen på Nord Universitet i Levanger for å få siste nytt fra selskapet. Bøndene i området er selv store bidragsytere til Felleskjøpet, for ifølge butikksjef Egil Hoven er Levanger den nest største avdelingen i hele Felleskjøpet Agri dersom man summerer alt salg av tonnvarer, maskiner og butikk.

Harald ut, Erling inn Nestleder Harald A. Lein, som er fra Skogn og hjemmehørende i kretsen, møtte fra styret. Det ble dermed «en siste kveld med gjengen» på hjemmebane, siden Lein har frasagt seg gjenvalg etter ti år i styret. Årsmøteutsending og møteleder, Hilde Haugan Hynne, takket da også Lein behørig for innsatsen på vegne av kretsen.

– Det har vært en stor ære og glede å være tillitsvalgt og svært interessant å samarbeide med dere i landbrukets viktigste selskap, kvitterte Lein.

Selv om Lein nå gir seg, ligger det an til at kretsen fortsatt vil være representert i styret. Valgkomiteen har innstilt Erling Aune, også han fra Skogn, som nytt styremedlem. Aune var selv på kretsmøtet og understreket overfor Samvirke at han er svært motivert for oppgaven.

STOR: Hilde Haugan Hynne ønsker velkommen til medlemmene i en av Felleskjøpets mest aktive kretser – Levanger og Frosta.

Lein mente Felleskjøpet har gjort mye for landbruket i Trøndelag de siste ti årene.

– Det er mye som har gledet meg. Det er investert flerfoldige hundre millioner kroner de siste åra, sa Lein. Han viste blant annet til store oppgraderinger ved kraftfôrfabrikkene i Trondheim og Steinkjer, Thermoseed-anlegg for såkorn, ny gjødselterminal i Verdal, ny avdeling i Namsos, den store renoveringen som nå pågår ved Steinkjer-avdelingen og Felleskjøpets nye jordfabrikk i Verdal.

– For avdelingen her i Levanger tror jeg imidlertid det vil gå enda noen år før vi får en avklaring, la han til.

Endringer krever omstilling I gjennomgangen fra styret understreket Lein at den underliggende driften er tilfredsstillende. EBITDA (driftsresultatet før finansposter, skatt og av- og nedskrivninger) på 730 millioner kroner er på samme nivå som i 2019. Resultat før skatt er imidlertid påvirket av kostnader etter tørkesommeren 2018, valutaeffekter og andre forhold. Salget av aksjene i Moelven Industrier har også gitt et regnskapsmessig tap, men frigjør nesten 340 millioner kroner.

– Selv om økonomi og resultat gjerne skulle vært bedre, er det god drift og vekst. Vi opplever imidlertid at markeds- og konkurransesituasjonen er mer urolig enn på lenge. Men vi har framtidstro og posisjonerer oss for framtida, sa han.

Hovedbudskapet for årets kretsmøter er at landbruket står oppe i endringer som krever omstilling. Et eksempel på dette er at sju-åtte prosents nedskalering av melkeproduksjonen her i landet, vil redusere kraftfôrforbruket med 50 000 tonn. Dette har igjen medført at styret har vedtatt å legge ned kraftfôrproduksjonen i Florø.

– Vi har i dag 60-65 prosent kapasitetsutnyttelse hvis vi kjører fullt skift ved fabrikkene, sa Lein. Han pekte på at man på sikt heller ikke kan regne med en statisk situasjon for kraftfôrproduksjonen i Trøndelag. Han utfordret salen på hva medlemmene ser som viktigst – lav kraftfôrpris eller fabrikkstruktur. De få svarene som ble gitt, gikk tydelig i retning kraftfôrpris.

Lein la til at melkeproduksjonen er en bærebjelke i landbruket i Trøndelag og at han håper salget av melkekvoter i regionen ikke blir for omfattende.

Ingen bonus Lein orienterte om styrets innstilling om ikke å betale ut medlemsbonus etter 2019.

– Det er ikke noe trivelig budskap til medlemmene, men det er enighet i styret om å legge hele resultatet til egenkapitalen for å sikre utviklingen av selskapet, sa han.

Det er i styrets innstilling satt av 6,1 millioner kroner til avkastning på den individuelle egenkapitalen som medlemmene har stående i Felleskjøpet, som ifølge Lein tilsvarer markedsrente. Hverken resultatet eller bonus ble kommentert fra salen.

Verdens beste på klimasmart landbruk – Jeg har gått fra å være en klimaskeptiker til å bli «glad i» klimaendringer, avslørte Lein, etter å ha gått gjennom Felleskjøpets strategi og tiltak for å sette bonden og selskapet i best mulig stand til å møte klimautfordringene.

– Vi bør bli verdens beste på klimasmart landbruk i Norge. Det kan vi klare! Jeg synes norsk landbruk bør være enda mer offensive og fortelle at vi er løsningen! Vi må si det oftere, begrunne det og få forbrukerne med oss, sa Lein, som understreket at uttalelsen sto for hans egen regning.

Gjenvalg Hilde Haugan Hynne fra Levanger og Bjørnar Støre fra Ytterøy ble gjenvalgt for to nye år som årsmøteutsendinger fra kretsen. Johan Arnt Hernes fra Frosta var ikke på valg, og fortsetter ett år til.

50 prosent markedsandel for John Deere

– Vi skulle hatt samme markedsandel i resten av landet, ble det kommentert da tallene for traktorsalget ved Levanger-avdelingen ble presentert på kretsmøtet. I avdelingens markedsområde har John Deere en markedsandel på rundt 50 prosent. De tillitsvalgte fikk mye ros for arbeidet, ikke minst på maskinsiden.

90 prosent på nett

Kornbøndene i Levanger, Skogn og Verdal bestiller mer enn 90 prosent av kornleveringene sine på nett. Det er best i landet. Felleskjøpet har en markedsandel på godt over 70 prosent i det trønderske kornmarkedet.

Hyggelig i Halden

HALDEN: – Det er kamp i styret om å få komme til Halden, avslørte styremedlem Arne Elias Østerås, og fikk applaus fra over 120 frammøtte fra krets 111 Halden og Aremark. De ga også ros til egen butikk og verksted.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

ØSTERÅS: – Vi har et stort importpress, og vi må få fram fordelene med norsk. Vi må vise forbrukerne miljøgevinsten med å bytte ut ris med byggryn, sa Arne Elias Østerås på kretsmøtet i Halden, hvor det ble servert gryterett med potet og salat før møtet.

Kretsens årsmøteutsendinger Ole-Morten Furuseth (ikke på valg) og Asta Solberg (gjenvalgt senere på kvelden) ønsket velkommen til middag og kretsmøte på Fredriksten Hotell 25. februar. 125 av 425 medlemmer i kretsen hadde meldt seg på kretsmøtet, og disse ble møtt av tillitsvalgte og ansatte fra både den lokale avdelingen og fra hovedkontoret. – Sang skaper samhold og glede, som presten sier, åpnet Asta Solberg etter Balladen om Fredrik Åkare och den söta fröken Cecilia Lind og Fattig Bonddräng. Ole-Morten fortalte om møtene de lokale tillitsvalgte har med avdelingen, regionen, styret og årsmøtet i Felleskjøpet Agri.

– På kretsmøtet i fjor ble det stilt spørsmål om imek og kraftfôr på kretsmøtet i Halden. De spørsmålene tok vi med oss videre til årsmøtet. Det er ikke lang vei fra dere til toppen. Vi kan påvirke aktiviteter lokalt og hvordan Felleskjøpet skal styres, sier Ole-Morten Furuseth.

Et landbruk i endring – Eiermøtet er limet i Felleskjøpet. Opp med handa med en gang du har noe på hjertet. Takhøyden er stor, sier Arne Elias Østerås (40). Svineprodusenten på Stange med fem års fartstid i styret i Felleskjøpet Agri og Bondelaget varmer opp publikum med en kort film med bilder fra natur, landbruk, glade fjes og FK-farger.

– Vår forretningside er å styrke bondens økonomi på kort og lang sikt. Det var ekstremt krevende i 2018, fortsatt krevende i 2019, og vi trenger en kontinuerlig strategi- og forbedringsprosess for å klare oss i sterk konkurranse fra hele verden.

Østerås, som er siviløkonom, forklarer årets regnskap så kort og enkelt han kan, med skille mellom hva som er drift og

hva som er ekstraordinært, som salget av aksjene i Moelven til skogeiere med forkjøpsrett.

Østerås snakker om tøffe tak for ansatte som rammes når man må justere bemanning. Om kraftfôrfabrikken i Florø som styret har valgt å legge ned og om vurderinger om man skal fortsette på Bergneset eller levere kraftfôr med båt fra Steinkjer. Og han snakker om streiken i høst, som man kom gjennom uten at det gikk ut over dyrevelferden. Arne Elias snakker også om det som er bra; Verdens beste husdyr målt i produksjonsresultater, de fremste kraftfôrfolkene i verden, økende markedsandel og nesten ingen reklamasjoner på kraftfôret. – Dere må si fra med en gang om kvaliteten ikke er på topp, for vi har mer å gå på.

Dagens dilemma – Vi har utfordringer i markedet knyttet til færre og større bruk, arge konkurrenter, sterke kjeder og økende netthandel. Hva bør Felleskjøpet Agri gjøre for å komme styrket ut av markedssituasjonen?Dette spørsmålet fikk kretsmøtet.

– Det er viktig at Felleskjøpet fortsatt er en faghandel, slik at det alltid er noen i butikken som kan hjelpe deg som bonde når du står fast. Slik er det heldigvis i Halden, sier Anders Marius Brynhildsen fra Aremark. - Tollvernet er vesentlig, også det mentale. Felleskjøpet må fortelle forbrukerne historiene om hvor maten kommer fra, for å redusere importen av melk og kjøtt, sier Jon Stumberg i Halden.

Investerer for framtidens kornstrøm – Kornavlinga har stort sett vært den samme, men strukturen er endret med færre produsenter, mindre areal og flere kornslag og varianter. I tillegg har vi mange gamle anlegg bygget i den tiden vi bare hadde bygg og havre, forteller Bjørn Stabbetorp, fungerende direktør landbruk i FKA.

– Vi må tenke verdikjede helt fram til forbruker og drive så effektivt som mulig. Så blir det mer igjen til bonden, sier han.

Felleskjøpet Agri og Østfoldkorn eier hver seg halvparten av det nye anlegget i Sannesund, som har kapasitet til 25 000 tonn mathvete. Det gir bedre tilbud lokalt og avlaster også Kambo, som ikke skal ha matkorn. Stavanger Havnesilo, som Felleskjøpet Agri kjøpte i 2014, er nødvendig for å få plass til kornet, men den ligger på feil sted, og den skal selges så snart det er bygget opp alternativ kapasitet.

– Vi satser på å ha tettere kommunikasjon med kornprodusentene for å få til

Fire om fire dilemmaer på kretsmøtet

Kretsmøtet i Halden diskuterte ikke de store dilemmaene, så Samvirke spurte fire eiere om de ville ha: 1. lokale anlegg eller lavere priser i Felleskjøpet 2. god nettbutikk eller lokal butikk 3. like priser eller prisdifferensiering etter volum 4. bonusutbetaling eller investeringer i bondenytte

Elise Amundsen Eng (19), @Grisebonden, som vurderer videre utdanning, stemmer på lokal butikk, like priser og bonus for å holde på kundene.

Kjæresten Martin Mjølnerød (20) satser på en karriere innen landbruk og anlegg. Han vil ha lave priser, lokal butikk og like priser. Men bulkrabatter er ok. Og årets overskudd bør stå i selskapet siden bøndene fikk god hjelp i 2018.

Pål Kolberg produserer økologisk melk og korn ved siden av en konsesjonsbesetning på gris. Han mener at Felleskjøpet må gjøre som TINE og gå etter lavere priser. Han vil ha lokal butikk og like priser for alle medlemmer. Overskuddet bør investeres i kornmottak.

Pensjonist og ildsjel Trygve Simensen fra Halden har leid bort kornjorda, men går fortsatt på kretsmøter. Han synes vi er slemme i spørsmål 1. Lokal butikk er klart. Han skal kjøpe motorsag i morgen. – Vi som er små må finne oss i rasjonelle priser, og bonus skal ikke være en selvfølge hvert år, sier han. en mer effektiv drift, sier direktøren.

– Hvor mye lagerkapasitet skal bygges på gårdene? spør Ola Svendsby. – Tenk marked og flaskehalser. Nå trenger vi mer matkorn og havre. Tenk på om meravlingen med en sein sort er verdt tørkekostnadene. Bør alt bli ferdig samtidig? Bruk eget anlegg når du først har det. Ta med alle elementer i regnestykket hvis du skal bygge, men ikke forvent at merprisen i uke 4 alene skal betale alle kostnader ved de dyrere gårdsanleggene, svarer Stabbetorp.

@Grisebonden på Instagram

Elise Amundsen Eng (19) presenterte sin Instagram-dagbok fra byggeprosessen til foreldrene Gunn og Jon Eng sitt nye grisehus, som Elise selv har vært med på å bygge og ta i bruk i friåret etter videregående.

– En usminket hverdag i grisehuset er det jeg har ønsket å vise, og det er enklere når man ikke trenger å ta hensyn til smittevern, sier Elise, som har over 1 200 følgere fra hele landet.

KJÆRESTER: Elise Amundsen Eng og Martin Mjølnerød.

ØKOBONDE: Pål Kolberg.

PENSJONIST: Trygve Simensen.