7 minute read
for jordhelsa
SPADEN I JORDA: Joel Williams møtte en mild vinter på Hellerud og kunne uten problemer spa opp en klump romeriksleire sammen med fagkoordinator for økologisk landbruk i NLR og arrangementsansvarlig for ØKO 2020, Kjersti Berge.
VARIASJON: Det er viktig med artsmangfold fordi planterøttene har ulike egenskaper. Dette er roten av en fôrreddik.
Advertisement
Allsidig plantedekke medisin for jordhelsa
Et «evig» plantedekke med varierende arter er den beste medisinen for jordhelsa. Planter i god kondisjon med ulike rotegenskaper stimulerer de kjemiske, fysiske og biologiske prosessene som sammen legger grunnlaget for fruktbar og yterik jord.
Tekst: Håvard Simonsen Foto: Camilla Mellemstrand og Håvard Simonsen
Det var hovedbudskapet fra Joel Williams, som hadde tatt turen helt fra Australia for å snakke om jordhelse på den første nasjonale kongressen for økologisk jordbruk, ØKO 2020, på Hellerud utenfor Oslo i januar. Konferansen samlet over 400 bønder, rådgivere, forskere og byråkrater.
Jordas fruktbarhet og yteevne har stor oppmerksomhet både i økologisk og konvensjonelt jordbruk, og ØKO 2020 vartet opp med mange spennende innslag om temaet. Williams innledet det hele med et foredrag om hva jordhelse
faktisk er. Australieren, som driver uavhengig rådgiving og foredragsvirksomhet over hele verden, er en ivrig talsmann for dyrkingssystemer som ivaretar og fremmer jordas fruktbarhet. Han er opptatt av samspillet mellom planter og jord, for å oppnå bedre plantehelse, god jordhelse og karbonlagring.
Nøkkelfaktorene I en samtale med Samvirke forklarer Williams hva han ser som nøkkelfaktorer for å oppnå god jordhelse.
– Det viktige er å ta hensyn til alle prosessene – kjemiske, fysiske og biologiske – som påvirker jordhelsen. Det handler om å tilføre riktige næringsstoffer som optimaliserer plantevekst, minimere jordforstyrrelser ved minst mulig jordarbeiding, og forsøke å fôre mikroorganismene i jorda. Dernest handler det om å holde jorda dekket med planter, spesielt grønne levende planter, så lenge som mulig gjennom året. Dette er nøkkelstrategier som bør brukes. Videre er det snakk om å dyrke et større mangfold av vekster ved for eksempel å bruke underkulturer integrert i hovedkulturen, sier Williams, som understreker at dette ikke behøver å svekke lønnsomheten.
– Planter kan være konkurrerende eller samarbeidsvillige. Du må derfor designe artssammensetning og såmengder for å være sikker på at du får mer synergi mellom rotsystemene. Vi har forsøk som beviser at større mangfold kan gi mer effektive dyrkingssystemer, slik at det kan brukes mindre innsatsfaktorer som gjødsel.
Et første steg – I Norge har vi en veldig kort sesong og har mindre muligheter til å variere vekster som andre steder i verden. Hvordan kan vi kompensere for det? – Fordi høsten kommer så tidlig er det kanskje ikke tid nok til å dyrke dekkvekster etter innhøsting. Derfor kan en strategi med underkulturer sammen med hovedkulturen i vekstsesongen være mer aktuelt. I det minste kan dere gå fra å dyrke en ren monokultur til å dyrke to arter. Det vil være et godt første steg. På konferansen viste jeg et enkelt eksempel med havre og kløver. Kløveren binder nitrogen og de to vekstene har forskjellige rotsystemer.
– Hvor lenge går det før du ser resultater? – Det er et vanlig spørsmål fra bønder og det er mange svar. Det er mange variabler som påvirker resultatet, men det er noen fordeler en kan se raskt. Du kan stikke spaden i jorda og raskt se forbedringer. Jorda lukter kanskje bedre og den vil trolig smuldre litt bedre allerede første sesong. Du vil raskt også kunne oppleve bedre infiltrasjon. Men vi må innrømme at vi snakker om overganger som tar tid, kanskje minst tre år før du virkelig ser endringer.
VIDUNDERLIG SYNERGI: Vi får stadig mer innsikt i samspillet mellom planterøtter og mikroorganismene i jorda. Her N-fikserende røtter.
Vinn-vinn Williams mener jordbruket ikke bare må ses som en årsak til klimaproblemer, men like mye som en løsning.
– Jordbruk kan absolutt støtte økosystemet. Disse strategiene kan bidra positivt til miljø og klima og fremdeles ivareta produksjon og lønnsomhet. Og det koker ned til lønnsomhet fordi det er en økonomisk gevinst ved å ta i bruk disse dyrkingssystemene. Blant annet har engelske studier vist at arealer med endret og stor biodiversitet har gitt
LEVENDE: Et levende plantedekke så lenge som mulig gjennom sesongen bidrar til god jordhelse.
større avlinger på mindre areal. Dette er vinn-vinn for økosystem og økonomi, sier han.
Williams er derfor ikke redd for at en omlegging vil true behovet for å øke verdens matproduksjon.
– Planter er ikke vegetarianere
Bruk av gen- og DNA-teknologi har bidratt til mye ny kunnskap om samspillet mellom mikroorganismene i jorda.
– Nye studier har vist at planter spiser levende mikroorganismer ved hjelp av røttene. Planter er altså ikke vegetarianere. Fascinerende!, sier Joel Williams.
Williams kalte samspillet mellom mikroorganismer i jorda og planterøtter for «en vidunderlig synergi» som vi får stadig større innsikt i, men som vi fortsatt mangler mye kunnskap om. Han viste blant annet til at planter ikke bare forbruker karbon gjennom fotosyntesen, men også avgir karbon, spesielt fra røttene.
– Dette gjør de hovedsakelig for å fôre det mikrobiologiske miljøet i jorda, som igjen er svært gode til å få tak i mineraler og næringsstoffer som er til nytte for plantene. Planterøtter avgir en lang rekke komponenter som er en form for kommunikasjon med mikroorganismene. I dette samspillet aktiveres og deaktiveres komponenter ut fra hva plantene har behov for i den vekstfasen de er. Kanskje vil plantene «tenke» annerledes når klima blir varmere og for eksempel blomstringen kommer tidligere. Her er det mye å forske på, fastslår Williams.
ENGASJERT: Joel Williams er kjent som en engasjert foredragsholder verden over.
– Det er en stor debatt og mange vil hevde at verdens matforsyning ikke først og fremst er et produksjonsspørsmål, men mer et spørsmål om kvalitet, distribusjon, matsvinn osv. som skyldes sosiale, kulturelle og politiske forhold. Jeg er overbevist om at vi må øke produksjonen, og det er mange eksempler på at dyrkingsteknikkene jeg viser til kan gi økte avlinger. Det er mulig å produsere mer på en lønnsom og økologisk måte, sier han.
Ikke økologisk mot konvensjonelt Williams ønsker ikke å sette økologisk og konvensjonelt jordbruk opp mot hverandre.
– Alle produksjonssystemer vil tjene på større artsvariasjon og skånsom håndtering av jorda. Alle har noe å hente, sier han.
– Jo mer vi bygger en god jordstruktur, jo mer hjelper vi de kjemiske, fysiske og biologiske prosessene. Når det gjelder hvordan plantene kan hjelpe oss til å skape en bedre jordstruktur, er det stor variasjon mellom artenes rotegenskaper. Vi må derfor være mer opptatt av rotutviklingen enn veksten på overflata, og vi må ha mer fokus på levende røtter, sier Williams, som også har en utfordring til planteforedlerne.
– Planteforedling bør ha fokus også på plantenes egenskaper for jordstruktur og jordhelse, ikke bare strå og avling, sier han.
Om brannene i Australia
Joel Williams sier økosystemene og naturen vil bli gjenopprettet etter brannene i Australia i år, men det voldsomme omfanget gjør at det vil ta lang tid.
– Det er forferdelig det som skjer. Men økosystemer kommer seg igjen etter branner, og noen økosystemer er mer tilpasningsdyktige enn andre. Omfanget av brannene er imidlertid veldig bekymringsfullt, og det er ingen tvil om at gjenoppbyggingen vil ta lengre tid enn normalt. I forhold til jordhelse og jordbiologien, er de øverste jordlagene kokt, men litt lenger ned har ikke jordtemperaturen vært like høy, og det vil være mikroorganismer som har overlevd. Vi ser også at det er masse mikroorganismer i lufta, som vil bidra til gjenopprettelsen av økosystemene. Mikroorganismene er litt av noen overlevere, sier Williams.
Lønnsom presisjon
Presisjonsfôring gir gode resultater
Med presis fôring får man friskere dyr, bedre målvekter og lavere fôrforbruk. Kromat Kylling gir deg mulighet for individuelt tilpasset fôring til ditt hus og dine mål – slik at du kan få økt presisjon. Presisjonsfôring gir både god dyrevelferd og god økonomi.
Moddus Start
Vekstregulering hjelper deg å sikre avlingspotensialet.
Moddus Start kan brukes hele sesongen for å styre tilveksten slik at du får stor avling som kan treskes stående.
1 2 3
St. 25- 29, Busking St. 31- 32, Strekning
• Mindre legde
St. 37-49, Flaggblad og skyting
• Sterkere, kortere og tykkere strå i øvre del.
• Mindre aksknekk
